RØRFORNYING INSTALLASJONER I LODDEFJORD EN VIKTIG DEL AV VERKTØYKASSA

Transkript

1 REHAB NR INSTALLASJONER I LODDEFJORD RØRFORNYING EN VIKTIG DEL AV VERKTØYKASSA FAG OG FELLESSKAP PÅ HALLINGTREFF EID GÅR FORAN MED GRAVEFRITT LYSE UTSIKTER I EN BØLGEDAL FORNYER SVENSK FJERNVARME

2 LEDER TRYGGE KONTRAKTER OG GOD KVALITETSSIKRING Selskapene i Olimb og Rørfornying Norge arbeider i mange ulike markeder som hver for seg stiller veldig ulike krav til kvalitetssikring og kontrakter. Vi arbeider i utmark, bygater, under hus og hager, innvendig i bygninger og offshore. Hver for seg gir dette oss mange forskjellige utfordringer knyttet til krav om kvalitetssikring. Det er også ulike krav og ønsker om bruk av kontrakts standarder. Noe av dette er lovpålagt og veldig forståelig, mens annet er utfordrende å jobbe med. Vi jobber med alt fra høy kompetanse på både vann og avløp og Norske standard kontrakter. Men man opplever også stikk motsatte situasjoner hvor både faglig kompetanse og kontraktskompetansen er begrenset, spesielt innenfor det private markedet. Det er ikke så vanskelig å forstå at en entreprenør ikke kan forutsi alle grunnforhold og tilstand på rørene før vi skal rehabilitere. Da er det også vanskelig å forutsi arbeidets omfang. Om man kombinerer det med kundens ønske om forutsigbarhet, kan det fort oppstå diskusjoner mellom byggherre og entreprenør. Olimb og Rørfornying Norge etterstreber en så forutsigbar entreprise som mulig. Det kan dog være vanskelig å konkurrere med en mer «spekulativ» entreprise basert på å få signert en kontrakt med forventninger om helt annen sluttregning, om ikke byggherre setter seg tilstrekkelig inn i de ulike tilbud/ anbud som blir levert. Av Roar Haugland COO, Olimb Group For Olimb og Rørfornying Norge er det viktig å gi byggherre best mulig sikkerhet og forutsigbarhet for arbeidene som skal utføres. Dette gjør vi gjennom veldokumentert kvalitetssikring og gode beskrivelser for leveransen. Men det er viktig at byggherre etterspør kvalitetssikring, økonomisk soliditet, sertifisert personell, sentralgodkjenninger, system for kvalitetssikring, faglig dokumentasjon, erfaring, kvaliteten og spesifiseringen i tilbud/anbud, sertifiserte og teknisk godkjente produkter og metoder, for å nevne noe. Om byggherre ikke er bevisst sine egne krav til entreprenørene vil de i første omgang bidra til å undergrave en bransje og i neste omgang sitte igjen med entreprenører som ikke prioriteter annet enn økonomi. Da vil kvaliteten og økonomisk sikkerhet i leveransen bli borte. Det er enkelt for en solid og seriøs entreprenør å opprette et søsterselskap som deltar på byggherren sine premisser, og leverer på de kriteriene som byggherre etterspør, eller rettere sagt ikke etterspør. Hva gjør da byggherre om selskapet ikke lengre eksisterer når reklamasjonene kommer? Det er naivt å tro at det ikke finnes store kvalitative forskjeller også innen NoDig. Og at det finnes mange måter å posisjonere seg på for å sikre seg «raske penger» og lite ansvar. INNHOLD UNDER LUPEN: Innvendig rørfornying Ingen tryllemiddel 3 En del av verktøykassa 4 Lyderhorn Borettslag tar grep 6 En mørk historie i Tromsø 10 Teknisk Godkjenning - et årlig kvalitetsstempel 14 HALLINGTREFF Fag og fellesskap 15 Kreativ NoDig reise 15 Uønskede hendelser 16 PROFILEN Tom A. Karlsen 18 ANLEGG Eid går foran med gravefritt 21 Spesialkonstruert råtass 24 Kraftledninger i rør 25 Rådgiverne møtte opp 26 ARCTIC ENTREPRENEUR Samles VA-Norge til ett rike? 28 Offensiv mot politikere 30 Fjerner fremmedvannet 31 OFFSHORE Rør holdt i 23 år 33 Lyse utsikter i en bølgedal 34 Offshore på egne nettsider 36 NORGE RUNDT Tøffe tider i Rogaland 37 Munkholmen renovert 38 Serviceavdeling i Trondheim 39 MEDARBEIDERE Medalje til brobygger 40 Hverdagsheltene 41 UTLAND Fornyer fjernvarmerør 42 På plass i Nord-Sverige 43 Kontrakter i Nederland 44 INNSPILL Giør Ræt Frygt Ingen 46 AKTUELT SSTT i Malmø 47 REHAB nytt Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge. Nr årgang REDAKSJON: Ansvarlig redaktør: Carl Christian Sibbern Telefon: Redaktør: Odd Borgestrand Telefon: Daglig leder Olimb offshore: Peer-Christian Nordby Telefon: Markedssjef: Val Sibbern Telefon: Driftssjef: Øystein Olimb Telefon: Grafisk produksjon: 07 Moss Trykk: 07 Media - 07.no Opplag: To utgaver pr. år Les på nett: Forsidebildet: Marcelo Rodriguez leder arbeidet med rørfornying av 507 leiligheter i Lyderhorn Borettslag i Loddefjord utenfor Bergen. 2

3 INGEN TRYLLEMIDDEL SOM FIKSER ALLE RØR I dette nummeret av Rehab Nytt har vi satt av 11 sider til temaet innvendig rørfornying. Det gjør vi blant annet fordi forsikringsselskapene i fjor utbetalte nærmere 1,5 milliarder kroner som følge av lekkasjer på innvendig ledningsnett. UNDER LUPEN Bestillerhåndbok for innvendig rørfornying kan lastes gratis ned fra nettsidene til Olimb og Rørfornying Norge. Medlemsbedriftene i Rørfornying Norge og Olimb Rørfornying har rørfornyet om lag boliger hvert år de siste årene. Prosjektingeniør Frode Berntzen i Olimb Rørfornying arbeider med denne problemstillingen daglig, og bekrefter at både vannrør og avløpsrør fra den store byggeperioden på 60- og 70 tallet er spesielt utsatt. -I denne perioden ble det benyttet galvaniserte rør og plastbelagte kobberrør ble i stor utstrekning støpt inn i vegger og gulv. Når disse går lekk blir det store utfordringer både for huseier og forsikringsselskap, mener Berntzen. Antallet vannskader øker betraktelig når rørsystem blir eldre enn 30 år, bekrefter Lars Wiig i KLP Skadeforsikring. De største forsikringsutbetalingene kommer på vannsiden, men det er ikke bare vannledningene som er utsatt. Det gjelder i stor grad også avløpsledningene, mener Berntzen. Avløpsledninger i PVC og ABS-plast fra denne perioden har vist seg ikke å holde tett i det lange løp. Her er det en rekke boliger som er tikkende bomber også på avløpsiden. Ingen snarvei Det finnes ingen snarvei eller tryllemiddel som fikser alle rør. Det krever erfaring, kompetanse og et utvalg av gode metoder og produkter for hver enkelt utfordring. Olimb og Rørfornying Norge har nå utarbeidet en oppdatert utgave av sin bestillerhåndbok i rørfornying. Boka er trykket i eksemplarer og er distribuert til profesjonelle aktører, private huseiere og borettslag. Målsettingen med å gi ut en bestillerhåndbok i rørfornying er å gi potensielle bestillere et bedre grunnlag for å vurdere de ulike metoder, produkter og løsninger, sier produktutvikler hos Olimb, Kjell Aldar. Rørfornying er i dag et reelt alternativ til rørbytte. Det har imidlertid vært vanskelig for bestillere å vite hva rørfornying er og hva det medfører når det gjelder holdbarhet, garantier, kostnader og ubehag for beboere. Olimb dekker alt innen utvendig og innvendig rørfornying og er leverandør av produkter og tjenester til Rørfornying Norge. Rørfornying Norge består av en rekke lokale bedrifter som har de samme kurs, -kompetanse, -kvalitets og miljøkrav for utførelse, og de benytter de samme produkter og metoder. Olimb har lengst erfaring i denne bransjen i Skandinavia. Kompetanseheving -For oss er dette en del av en strategi for kompetanseheving hos oss selv, i det skandinaviske markedet og blant våre bestillere, slår Aldar og Berntzen fast. -Vi ser bestillerhåndboka som et skritt videre i arbeidet med å kvalitetssikre og standardisere denne bransjen. På de neste sidene gir vi deg et innblikk i muligheter, praktiske utfordringer og erfaringer med innvendig rørfornying. REHAB

4 Rørfornying er blitt betydelig mer ansett av rådgivere, rørleggere og entreprenører de siste tre-fire årene. Aktørene har endelig innsett at det ikke er et spørsmål om enten eller, men heller et både og, sier prosjektingeniør Frode Berntzen i Olimb Rørfornying AS. RØRFORNYING EN VIKTIG DEL AV VERKTØYKASSA UNDER LUPEN Rørleggere og entreprenører har sett på metoden rørfornying som en konkurrent til tradisjonell utskifting eller rehabilitering av gamle rør. Nå har rørfornying blitt en del av verktøykassa til aktørene i bransjen. Det mener prosjektingeniør Frode Berntzen i Olimb Rørfornying AS. Når Frode Berntzen blir utfordret på omtale av rørfornying er det ikke nødvendig å putte på penger for å få ham til å starte opp kompetanseoverføringen. Rørfornying er for ham et spennende studium der han alltid lærer noe nytt. -Det handler om kost/nytte, om å bruke de riktige produktene på rett sted og det handler om å løse de bygningsmessige utfordringer på best mulig måte, både økonomisk og faglig. Rørfornying er blitt betydelig mer ansett av rådgivere, rørleggere og entreprenører de siste tre-fire årene. Aktørene har endelig innsett at det ikke er et spørsmål om enten eller, men heller et både og, innleder Berntzen. 4

5 Minimale inngrep I verktøykassa finnes det et verktøy der man i stor grad unngår riving av vegger og pigging av gulv. De fysiske inngrepene blir minimale sammenlignet med full utskiftning. Rørfornying er rørleggerens svar på kikkhullskirurgi, og benyttes når det er komplekse rørføringer, der rør er innstøpt i etasjeskillere eller vegger. Dersom man kommer bort i problemstillinger som asbest er også rørfornying et svært godt alternativ, mener Berntzen. Det er også tilfeller der et borettslag eller en huseier ønsker en begrenset rehabilitering kun knyttet opp mot fornying av avløpsledningene eller bunnledningene og ut til kommunal hovedledning. Spørsmålet mange stiller seg er om rørfornying er fullverdig sammenlignet med bytte av rør? -Rørfornying er ikke like omfattende som bytte av rør. Bytte av rør innebærer ofte en total våtromsrehabilitering, inkludert skifte av vannrør. Noen ganger ser vi at vannrørene kan være solide, tykkveggede kobberrør. Disse vil i mange tilfeller holde i ytterligere ti til tjue år ved skifte av noen kuplinger oppover i etasjene. Da holder det med punktutbedringer, som er et langt rimeligere alternativ enn full utskifting. Det er ofte avløpsnettet som er det svake punktet i en rekke boliger, boligsameier og borettslag, mener Berntzen. Full renovering -Men er det ikke like greit å ta full renovering når man først skal gå i gang med fornying eller utskifting av rørene i et borettslag eller sameie fra 1950 eller 1970? -Det er en rekke eksempler på at det er en riktig avgjørelse å gjennomføre en totalrenovering. Der en bygningsmasse med alle vannog avløpsrør er av en slik beskaffenhet at full utskifting er fornuftig er dette også økonomisk fornuftig. Det betyr imidlertid ikke at rørfornying som metode er fullstendig uaktuelt. Vi har gjennomført prosjekter med fornying av avløpsledninger, men full utskifting av vannrørene. Det er forholdsvis enkelt å bytte ut vannrør. Her snakker vi om trykkvann som ikke krever fall, og dimensjonen på rørene er betydelig mindre enn avløpsrørene. Hulltagningen er i de fleste tilfeller ganske problemfri og det er ikke nødvendig med omfattende søknadsprosess til offentlig myndigheter, forklarer en engasjert rørfornyer til Rehab Nytt. -Noen ganger går vann og avløpsledningene i samme trasè, og da er det fornuftig å skifte ut både vann og avløp. Vi har også samarbeidet med entreprenørselskaper som har bedt Olimb Rørfornying foreta strømperenovering av bunnledningene under kjellergulv og kjøkkenstammer som ofte ligger i asbest- eller eternittkanaler. Sanering av asbest er så kostbart at man da velger rørfornying på den delen av prosjektet. Vedlikeholdsplikt Berntzen mener rørfornying ivaretar et borettslags vedlikeholdsplikt som går på innstøpte bygningsdeler. Det er likevel hver enkelt beboer som er ansvarlig for at et bad eller våtrom holder tett og er i forsvarlig stand. Det er derfor ingen selvfølge at alt må pusses opp selv om et styre ønsker det. Enkelte beboere kan ha gjennomført betydelig oppgradering av sine våtrom, og det føles urettferdig om de skal påføres doble kostnader. Derfor må det være en viss fleksibilitet i forhold til å gjennomføre et omfattende våtromsprosjekt i et borettslag, mener Berntzen. Hvordan kan en legmann vite at han får de beste rådene? -Det er ikke noe enkelt svar på dette. Det handler om økonomi, men også om kundenes agenda. Hvilket behov har de, og hva er godt nok for borettslaget og den enkelte beboer? Dersom badene og våtrom fra 1950-tallet i et borettslag helt klart er i en slik forfatning at totalrenovering er ønskelig, så vil vi anbefale et totalprosjekt med utskifting av rør og oppgradering av våtrommene. Dersom det handler om typisk 70-talls bebyggelse med lange rørføringer, komplekse grenløp og der man må fore ned himlingen for få plass til nye rør, ja da vil jeg sterkt anbefale innvendig fornying av rørene. Dette for blant annet å beholde takhøyden i en bolig. -Det er viktig at vi gir kunden det beste rådet, uavhengig av vår egen interesse. Jeg tror det skaper stor respekt ute hos rådgiverene og i markedet generelt. Noen rådgivere går kun for totalrenovering og nedriving i sine anbefalinger, og denne delen av rådgiverstanden bør vi oppdatere, sier Berntzen. Dialog og teknisk godkjenning -Min agenda er en tett og åpen dialog med rådgiverne. Det er de som påvirker hvordan mange rehabiliteringsprosjekter bør løses. Utviklingen innen vårt fag har gått raskt, og da er det viktig at vi formidler dette til rådgiverne spesielt og markedet generelt. Rørfornying er en liten bransje. Olimb Rørfornying er den største bedriften i markedet og har også lengst erfaring. Vi er nå alene i Norge med Teknisk Godkjenning fra Sintef Byggforsk. Det er et kvalitetsstempel som forplikter for Olimb Rørfornying og partnerne i Rørfornying Norge. Samarbeidspartnere Olimb Rørfornying og kollegene i Rørfornying Norge har de siste årene opparbeidet gode relasjoner til mange av landets rørleggere. Det er ofte de som møter den enkelte kunde gjennom personlig kontakt. -Vi ser imidlertid at det kom et systemskifte blant norske rørleggere på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Da sluttet de å være håndverkere og begynte i stedet som montører. Timekostnadene ble for høye, og dermed ble leverandørene av rørsystemer utfordret til enklere løsninger som rørleggerne kunne benytte seg av. Kvaliteten ble også redusert, og prisen for dette må mange borettslag og sameier betale for i dag, mener Berntzen. Den beste rørkvaliteten er fra epoken Berntzen syns det er skremmende når prosjekter fra tidlig 1990-tall allerede nå må totalrenoveres, mens bygninger fra har røropplegg som kan holde i ytterligere år. Dårlig utført arbeid i forbindelse med sammenkoblinger av plastrør går igjen som et mareritt for mange gårdeiere. -Det viktigste er at vedlikehold ikke utsettes for lenge. Noen rehabiliteringsprosjekter kunne blitt rimeligere dersom man startet før lekkasjene ble for mange. Når forsikringsselskapet kommer med krav om rehabilitering på grunn av gjentatte lekkasjer eller forstoppelser lyser det rødt, og da har ikke styret i et borettslag tatt jobben sin på alvor. Faktisk kan et styremedlem bli stilt økonomisk ansvarlig dersom man åpenbart har oversett at vann og avløp alltid finner sine veier. Da er det viktig å unngå at det kommer på avveie, konkluderer Frode Berntzen. REHAB

6 DE SKAL UTFØRE 4000 INSTALLASJONER UNDER LUPEN Borettslaget Lyderhorn med sine 507 leiligheter fordelt på 14 boligkomplekser ruver godt i Loddefjord vest for Bergen sentrum. Olimb Rørfornying er kommet godt i gang med fornyelse av alle røropplegg i det 45 år gamle borettslaget, og det var på høy tid at arbeidene kom i gang. Prosjektet i Loddefjord er den hittil største borettslags kontrakten Olimb Rørfornying AS har inngått. Rørfornying er den største andelen av borettslagets totale renovering på 53 millioner kroner de neste tre årene. Lyderhorn Borettslag ble etablert i Rørmaterialet i borettslaget består av støpejern som er sterkt preget av tidens tann. 291 av boenhetene er fordelt på tre høyblokker som hver er på 14 etasjer. Borettslaget består i tillegg av fire lavblokker og sju punkthus. I løpet av tre år skal formann Marcelo Rodriguez (t.h.) og operatør Tommy Øvergård innom 507 leiligheter i Lyderhorn borettslag i Loddefjord utenfor Bergen. -Totalt skal det de neste årene gjennomføres 4000 installasjoner fordelt på de 507 leilighetene i borettslaget. Hver eneste boenhet i dette store borettslaget trenger sårt fornyelse av bunnledninger, vertikale stammer og grenrør inn til alle bad og kjøkken, slår formann Marcelo Rodriguez i Olimb Rørfornying fast overfor Rehab Nytt. Lyderhorn borettslag til høyre, med kjøpesenteret i Loddefjord som nærmeste nabo. 6

7 -Etter et halvår i Bergen er vi kommet svært godt i gang. Vi har funnet rytmen og er dermed i et fint driv framover, sier Marcelo, som har med seg operatør Tommy Øvergård på laget. Tilstanden på rørene i de tre høyblokkene betegner Marcelo som kritisk. Derfor var det viktig å komme i gang i disse blokkene først. Her var det grenrør og stammer som når som helst kunne kollapset fullstendig. Derfor må vi også utvise den største forsiktighet når rørene skal renses og klargjøres for innføring av foringer, forklarer han. I de 14 etasjer høye blokkene fornyes to stammer parallelt om gangen. Det betyr at en leilighetsrekke med 14 leiligheter får renovert badene, mens den andre rekka fornyer kjøkkenstammen. På den måten har alle leiligheter tilgang til vann også mens rørfornyingen og påfølgende arbeid fra elektriker, rørlegger og snekker pågår. Ingen beboere må flytte ut, men det er satt opp transportable dusj- og toalettenheter som beboerne må benytte når baderomsstammen utbedres. Solid planlegging Oppgaven er både spennende og interessant, og ingen dager er like, sier operatør Tommy Øvergård. - Vi opplever dagene som lystbetont og blir motivert av de utfordringene vi møter, sier han videre. -Vi har sterk motivasjon fordi vi ser at planleggingen vår stemmer med den virkeligheten vi møter i hverdagen. I et så stort prosjekt må logistikken og produksjonsplanen fungere. Planlegging og god kommunikasjon med samarbeidspartnere, borettslagets byggeleder og den enkelte beboer er uhyre viktig om vi skal komme i mål til den tiden som er bestemt, sier Marcelo. Han styrer dette oppdraget nettopp fordi han er dyktig både på logistikk og rørfornying. -Vi lærer hele tiden noe nytt, og vi finner fram til kreative løsninger som gjør jobben effektiv etter hvert som vi arbeider oss fram. Derfor er dette også morsomt, sier de to. I tillegg til sine egne arbeidsoppgaver må rørfornyerne også ha et våkent øye overfor rørleggere, elektrikere og snekkere som er en del av arbeidskollegiet. Det er Olimb som har ansvaret for framdriftsplanen. -Mitt mål er at dette skal fungere best mulig, og at alle som arbeider på prosjektet skal trives og ha positive opplevelser i sin jobb, sier den sosiale 14 etasjer høye boligblokker fornyes fra topp til bunn, stamme for stamme. Et krevende oppdrag der vi hele tiden finner gode og smarte løsninger, sier formann Marcelo Rodriguez (t.v) og operatør Tommy Øvergård. formannen som er på hils med alle beboere i området. -I tillegg til å være rørfornyere må vi også håndtere menneskene som bor her. Det er jo dem vi egentlig jobber for, og da er det viktig at vi har en god dialog med hver eneste beboer, understreker Marcelo. -Er det noen som har en vanskelig dag så møter vi dem med et smil. Vi har alltid en munter replikk på lur, og nå er de aller fleste beboerne på fornavn med oss. Mange kaller meg svensken, selv om jeg opprinnelig kommer fra Uruguay, sier Marcelo med et smil. Etter fem år i Olimb Rørfornying bor han fortsatt i Sverige og da er svensk hans andre morsmål, selv om han må hanskes med for ham en litt vanskelig dialekt i Loddefjord. Marcelo har bostedsadresse i Västerås i Sverige mens Tommy bor i Rygge i Østfold. De er dager på og dager av. Den turnusen er de godt fornøyd med, og ønsker å bli ved sin post i Loddefjord fram til «mission completed» høsten Da er de blitt kjent med om lag beboere i Loddefjord i Bergen, og foreløpig stortrives de i byen mellom de syv fjell. REHAB

8 EN KREVENDE OG RYDDIG BYGGELEDER UNDER LUPEN I prosjekter av denne størrelse er det viktig at styret i et borettslag engasjerer en profesjonell konsulent og byggeleder til å ivareta borettslagets interesser. Det mener controller i Olimb Group, Roar Haugland, som har et overordnet ansvar for kontrakten med borettslaget i Loddefjord. -Lyderhorn Borettslag har engasjert en erfaren konsulent med solid bakgrunn fra entreprenørbransjen. Arne Mjelstad vil jeg karakterisere som en krevende konsulent, og det er vi svært godt fornøyd med. Mjelstad er en mann vi har god og åpen dialog med, og han har innsikt i en rekke fagområder som gjør ham til en god sparringpartner i prosjektet, sier Haugland til Rehab Nytt. Det vil alltid oppstå situasjoner der man må diskutere seg fram til en god løsning for begge parter. -Med åpen dialog kommer også konstruktive løsninger. Det blir alltid noen endringer i forhold til hva vi hadde forventet, og da må disse endringene komme raskt på bordet og bli løst så raskt som mulig, understreker Haugland. Èn gang i måneden arrangeres det byggemøte. Da samles samtlige håndverksbedrifter i prosjektet for å informere hverandre om økonomi, framdrift, HMS, kvalitetssikring og miljøaspekter. -Det vil alltid dukke opp noen avvik, men vi har truffet rimelig godt med det som er lagt til grunn, sier bergenseren Haugland, som er stolt over sine medarbeidere i Loddefjord. Byggelederen Arne Mjelstad leder byggemøtet når Rehab Nytt kommer på besøk. Rundt bordet sitter representanter fra byggmester, rørlegger, elektriker og rørfornying. Sammen skal de forvalte et budsjett som nå er på 53 millioner kroner. -Det er mye å forholde seg til, og min oppgave er å sørge for at borettslaget får mest mulig igjen for sine investeringer og at arbeidene blir utført på en håndverksmessig god måte, sier Mjelstad. -Jeg opplever at vi har en god dialog med Olimb og med de andre selskapene som er involvert i prosjektet. Personlig mener jeg det er en svakhet at prosjektet ikke har en hovedentreprenør. Da blir det mer å holde oversikt over for meg som byggeleder. Når det er sagt opplever jeg at de ulike aktørene tar ansvar, og spesielt Olimb har god kontroll over framdriften. Det er da også helt nødvendig for å lykkes i dette prosjektet, sier Mjelstad videre. Informasjonsflyten Med 507 boenheter er informasjonen til den enkelte beboer er en stor utfordring, mener Mjelstad. -Uansett hvor mye vi informerer kan informasjonsstrømmen alltid bli bedre. Dette er noe som går igjen i alle prosjekter. Dette er et stort prosjekt og vi skal jobbe tett sammen gjennom tre år. Dersom alle leter etter de gode løsningene håper og tror jeg at dette blir et godt prosjekt for borettslaget og den enkelte beboer her, avslutter Mjelstad. -Lyderhorn Borettslag har engasjert Arne Mjelstad (t.h) som byggeleder. Han er en erfaren konsulent med solid bakgrunn fra entreprenørbransjen. Vaktmester Arild Thorstensen, i bakgrunnen, er også en nøkkelperson i prosjektet. 8

9 Tid for kaffekos hos 81-år gamle Ottar Gjerdevik. Olimbs Tommy Øvergård og rørlegger Fredrik Nordås i Rørkompaniet innrømmer at de må passe vekta. UNDER LUPEN RYKTET GÅR FORAN OSS Formann Marcelo Rodriguez og operatør Tommy Øvergård i Olimb Rørfornying legger stor vekt på dialog og praktisk informasjon til beboere etter hvert som de arbeider seg fram fra etasje til etasje. Det viktigste kontaktpunktet er de såkalte beboermøtene. Et par uker før oppstart informeres beboere som er knyttet opp mot en felles stamme i de 14 etasjers høyblokkene. Det vil si 14 familier fra første til fjortende etasje. -Ryktet om vårt oppdrag går foran oss, og vi møter nysgjerrige og positive beboere, sier Marcelo og Tommy. En av dem er den tidligere tømreren, nå 81-år gamle Ottar Gjerdevik. Han har bodd i femte etasje i høyblokka i Loddefjordveien 24 siden Jeg visste ikke mye om rørfornying før jeg fikk besøk av operatørene fra Olimb. Måten de har utført jobben sin på er helt upåklagelig. Jeg har slitt med dårlige avløpsrør fra kjøkkenet i flere år, og det var på høy tid at vi fikk fornyet dette, sier Gjerdevik. -Olimb har vært ryddig både med forhåndsinformasjon og måten de har opptrådt på inne i min leilighet. Tre uker uten dusj og toalett syns Ottar har gått greit. -Jeg ordnet meg med et midlertidig tørrklosett ute på den innebygde terrassen, og det fungerte helt greit. -Det var ikke så mange som hadde innsyn til 5.etasje, sier han med et smil, og vil spandere høykvalitets sjokolade som kom inn døra i forbindelse med 81-års dagen. -Jeg har lagt på meg 10 kilo siden jeg startet jobben her i borettslaget i september i fjor, innrømmer operatør Tommy. -Det er så mange som vil spandere en kopp kaffe, et wienerbrød, et kakestykke eller en sjokoladebit når vi kommer på besøk. Jeg kan jo ikke si nei, og det har sin pris, gliser Tommy. Han føler seg veldig godt tatt vare på, og kvitterer tilbake til beboerne med solid arbeid, respekt for den enkelte beboer og et smittende humør. Gjerdevik på sin side regner med en viss økning i husleia. Trolig blir det nærmere kroner i måneden for en treroms leilighet. Det vil si en økning i felleskostnadene på drøye 10 prosent. -Men oppgraderingen og rørfornyingen har vært helt nødvendig. Borettslagets styre kunne ikke utsette dette lenger, og jeg har inntrykk av at de aller fleste er fornøyd med den jobben som nå blir utført, sier Gjerdevik. REHAB

10 UNDER LUPEN EN MØRK HISTORIE Mørket har lagt seg selv om klokka bare har passert en regnfull ettermiddag helt i slutten av november. Vi har nettopp landet på Tromsø Lufthavn, Langnes. Oppdraget er å fortelle om Olimbs første store innvendige rørfornyingsprosjekt i byen. Det er en mørk historie, men historien fortelles fordi den er så viktig for så mange. Dette er historien om rørfornying av 160 leiligheter i borettslagene Myrheim I og Håpet III, som ligger på Tromsøya, fire kilometer nord-vest for byens sentrum og i nærheten av flyplassen. De første boligblokkene sto ferdig her i 1969, og består hovedsakelig av lavblokker på tre og fire etasjer, men også noen rekkehus. Myrheim består av 72 leiligheter, mens Håpet består av 60 leiligheter. Plastrør og spenninger Det er en kjent sak at kvaliteten på avløpsrør i boligblokker på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet er av den dårligste kvaliteten som noen gang er benyttet i boliger i Norge. ABS og PVC-plasten gjorde sitt inntog i denne perioden, og sprekkdannelser mellom gren og stamme er blitt et generelt problem. Plastrørene tåler ikke spenninger i bygningene, og dette medfører gjentatte skader. Myrheim og Håpet borettslag havnet i denne kategorien, og etter en rekke vannskader satte borettslagenes forsikringsselskaper ned foten i Dermed startet en prosess med fornying av innvendige rør som mildt sagt kan betegnes som et maratonløp med en uendelig rekke av komplikasjoner. 10

11 Prosjektene i Tromsø er en trist og mørk historie, både for beboerne, styrene i borettslagene og for Olimb som ansvarlig entreprenør. -Derfor er det viktig at denne historien blir fortalt. Først og fremst for å høste lærdom i et marked som hele tiden er under utvikling, sier CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern. -Vi har alle våre mørke rom og kjellere. Håpet og Myrheim havnet dessverre i denne kategorien, men nå åpner vi dørene og forteller om vårt mareritt sammen med styrelederne i de to borettslagene. Så håper vi at det kommer viktig lærdom ut av våre erfaringer, sier Sibbern. Først med innvendig rørfornying Olimb var først ute i Norge med innvendig rørfornying. Det skulle ikke lenger være nødvendig å pigge kjellere og våtromsgulv. Rive vegger var heller ikke nødvendig, og graving i pent opparbeidede hager skulle være en saga blott. Alle innvendige rør, taknedløp og stikkledninger kunne fornyes fra innsiden, og normalt skulle det ta en ukes tid å rørfornye en leilighet. I 2001 etablerte Olimb Rørfornying Norge, og var dermed på plass i Tromsø gjennom sin lokale representant Rørinspeksjon Nord Norge AS. Da Olimb vant anbudet med sin metode og sine produkter for rørfornying var det den lokale representanten som ble satt på den praktiske utføringen i Teknisk Godkjenning for metoden eksisterte ikke da dette prosjektet ble igangsatt. Den kom først i Pilotprosjekt -Håpet og Myrheim-prosjektet var det første store prosjektet i Olimb-regi, og det er ingen grunn til å legge skjul på at vi undervurderte kompleksiteten i dette prosjektet. Dette var i realiteten et pilotprosjekt for en ny metode og flere nye produkter, der jobben skulle utføres av medarbeidere som ikke hadde den nødvendige forutsetningen for å levere et godt resultat. Det ble gjort en rekke feilvurderinger, og logistikken rundt prosjektet er det heller ingen grunn til å skryte av. Det sier Olimbs Peer-Christian Nordby, som har fulgt alle faser av prosjektet i Tromsø på nært hold. -Arbeidene startet opp med fornying av stammer og taknedløp med de velkjente Insituformforingene, og framdriften med disse foringene gikk etter planen. Etter rørinspeksjon og rensing ble grenrørene fornyet med polybelegg. Det var i forbindelse med arbeidene med overgang mellom stammer og avgreninger inn til hver enkelt leilighet at de første utfordringene kom. Det var i forbindelse med disse utfordringene Olimb startet sin utvikling av de senere så kjente hattene, som kom i Etter at disse var grundig testet ble de tatt i bruk nettopp i Tromsø, for å forsterke overgangen mellom stammer og gren, forteller Nordby. -Belegging med polybelegg er et håndverk som krever stor faglig dyktighet, og den kompetansen har ikke en fersk operatør, mener Nordby. Bruk av polybelegg benyttes i dag i svært liten grad av Olimb. Manglende dokumentasjon Det ble tidlig fattet mistanke om svikt i rutinene både på internkontroll og dokumentasjon. Et systematisk arkiv for alle inspeksjonsfilmene manglet. Det skapte forvirring. Hvilke strekk kunne friskmeldes og hvilke måtte utføres på nytt? Første akt endte med at Olimb avviklet samarbeidet med sin partner i Tromsø. Rekken av uregelmessigheter ble for lang. -Vi gjorde feil valg av lokal partner og vår oppfølging av selskapet var mangelfull, sier Nordby uten noen flere forbehold. Oliner System To år etter oppstarten av prosjektet flyttet Olimb operatøransvar over til sitt eget datterselskap, Oliner System, som i 2005 ble etablert nettopp for å satse på innvendig rørfornying. Oliner Systems oppdrag var å rydde opp etter første akt, utbedre feil og mangler og ferdigstille prosjektet på en profesjonell måte. Det ble heller ingen suksess. -Det sviktet i framdrift og kontinuitet blant våre operatører, slår Peer- Christian Nordby fast overfor Rehab Nytt. -Etter hvert som tiden gikk begynte styrene i de to borettslagene å stille spørsmål ved vår kompetanse. Det oppsto en rekke driftsproblemer, - noen som følge av for dårlig utført arbeid fra vår side, men kanskje også fordi enkelte beboere i de to borettslagene ikke var bevisst på hva som havnet i toalett og sluk. Uavhengig konsulentrapport OBOS prosjekt ble engasjert som uavhengig konsulent for å finne en vei ut av problemene. Anmerkningene fra OBOS prosjekt ble fulgt opp og en rekke tiltak ble gjennomført. Olimb tilbød seg også å overta ansvaret for alle rør i borettslagene, men dette ble ikke fulgt opp fra borettslagenes side. Olimb anså seg dermed ferdig med prosjektene i Tromsø, men de to borettslagene var ikke fornøyd og fremmet et krav på ni millioner kroner. Saken ble fremmet for forliksrådet i Tromsø, men avvist på grunn av kravets størrelse. Styrelederne i de to borettslagene er begge jurister, og visste at en slik klage ikke ville bli behandlet av et forliksråd. De oppnådde likevel det de ønsket, nemlig en full gjennomgang av prosjektet av en kompetent takstmann. Rørleggermester og takstmann i firmaet Avako AS, Terje Bøvelstad, påtok seg dette oppdraget og kom med et godt dokumentert oppsett på hva som måtte rettes opp. -Bøvelstad skal ha mye av æren for at vi er kommet i mål og oppnådde et forlik i denne saken, sier Nordby. Etter en ny runde med rørinspeksjon og utbedringsarbeider har Bøvelstad nå anbefalt at anleggene i Tromsø skal friskmeldes. Som en del av forliket har Olimb gitt en utvidet garanti på fem år, fram til Etter den siste runden med utbedringer av røroppleggene er vi glad for at det ikke er registrert en eneste lekkasje fra våre produkter, sier Nordby videre. -Borettslagenes styreledere Ole Vidar Furnes i Håpet og Markus Lie i Myrheim, har vist en tålmodighet som jeg beundrer. Disse sju årene har utvilsomt vært en stor belastning for dem, og til tross for noen tøffe tak er vi enig om at Olimb er et firma som ikke stikker av når utfordringene kommer. Rutiner og internkontroll er på et helt annet nivå i dag enn da vi startet i Tromsø. Teknisk Godkjenning fra SINTEF Byggforsk er på plass, og blir årlig fornyet gjennom eksterne kontroller. Vi har tatt med oss dyrekjøpte erfaringer som er blitt en del av Olimb-skolen nasjonalt og Oliner Academy internasjonalt. Olimb har valgt åpenhet om sine utfordringer med innvendig rørfornying, og har derfor også gitt ut en bestillerhåndbok for å gi bestillere et bedre grunnlag for å vurdere ulike metoder, produkter og løsninger. Denne boka er nå kommet i ny utgave, trykket og distribuert i eksemplarer. På den måten ønsker vi i Olimb å løfte en hel bransje. Vi mener det er et behov for det, avslutter Nordby. REHAB

12 UNDER LUPEN STYRELEDERNE: -HAR BRUKT VANVITTIG MYE TID PÅ DETTE De er juristutdannet og har vært styreledere i hvert sitt borettslag i Tromsø de siste 12 årene. Ole Vidar Furnes i Håpet borettslag og Markus Lie i Myrheim borettslag. Sammen har de gjort erfaringer som de på den ene siden gjerne skulle vært foruten, men som på den andre siden har vært med å bygge en unik kompetanse innen ledelse av et borettslag. Det er viktig med kontinuitet og kompetanse i styreverv i et borettslag, mener de to. Ole Vidar Furnes er prosjektleder/jurist hos byggentreprenøren TotalRenovering AS. Markus Lie er prodekan ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø. -Det er flott at dere kommer for å snakke åpent og ærlig om de utfordringene vi har hatt sammen. Det sier noe om firmaet Olimb, som vi faktisk setter pris på, sier de, mens kveldsmørket blir beksvart og regnet siler ned utenfor en lokal restaurant med god mat. -Denne saken har tatt oss over sju år å ferdigstille. Jobben har vært gjort to ganger, opprettings-arbeider har foregått i mange runder, advokater og takstfolk har vært tungt involvert. Det har vært utallige møter, e-poster, telefonsamtaler og tekstmeldinger. Vi har brukt vanvittig mye tid på dette, sier Ole Vidar Furnes. Gjentatte vannskader Bakgrunnen for renoveringsprosjektet i de to borettslagene var gjentatte vannskader som følge av dårlige avløpsrør. I tillegg måtte også en rekke varmtvannstanker skiftes etter snaue 40 års tjeneste. -Forsikringsselskapet og vi i styret var enig i at skadesaker i året var i overkant. Vi måtte finne gode løsninger på våre utfordringer, sier Furnes. På direkte spørsmål fra Rehab Nytt om de sju årene med rørfornying har vært et sammenhengende mareritt for de to styrelederne kommer svaret: -Vi vil ikke betegne dette som et mareritt, men kan villig innrømme at vi til tider har vært veldig lei. Vi har samtidig kjent på ansvaret over å levere et godt prosjekt til våre beboere. Nå har vi i det minste landet på et resultat som vi har akseptert, men det har vært krevende og det har kostet mye penger og mye slit, sier Furnes og Lie. -Kunne dere spart dere for mye ved å engasjere en profesjonell prosjektleder? -Nei, med utropstegn og to streker under. Vi benyttet en rådgivende VVS ingeniør fra et anerkjent firma i Tromsø. Konsulentselskapet hadde lite å bidra med, for å si det forsiktig, men de var dyktige med fakturering. Olimb var tidlig ute med denne metoden, og vi valgte å gå for denne løsningen, basert på konsulentselskapets anbefaling. Det er alltid en risiko, og bare ett av styremedlemmene våre hadde betenkeligheter og ga uttrykk for det før vi startet rørfornyingen, forteller Lie. Han mener styrene i de to borettslagene gjorde et solid forprosjekt. Beskrivelse og analyse Markus Lie forsøker å gi en kort beskrivelse og analyse. Han mener kommunikasjonen med Olimb har vært grei hele tiden, men internkommunikasjonen med beboerne i borettslaget har vært krevende. -De ble lei av alle besøk fra operatørene som stadig kom og gikk ut og inn av leiligheten uten klare avtaler. Det var rett og slett svak organisering av det daglige arbeidet, og det er en grei beskrivelse når Olimb sier at de undervurderte kompleksiteten i prosjektet. Jeg kan ikke uttale meg om de tekniske løsningene, men jeg registrerte at det håndverksmessige arbeidet ikke var godt nok. Prosjekteringen var for svak og logistikken var haltende. Da blir det problemer, mener Markus Lie. Ole Vidar Furnes stiller seg undrende til at Olimb inngikk partnerskap med Rørinspeksjon Nord Norge AS Her gjorde Olimb et dårlig forarbeid. Dette var et dårlig organisert selskap med mye ufaglært arbeidskraft og en haltende økonomisk styring. Det var flere 12

13 Ole Vidar Furnes og Markus Lie (t.h.) leder hvert sitt borettslag i Tromsø. oppslag om firmaet i lokalavisa, og det burde Olimb ha fanget opp, mener han. Dårlig dokumentasjon -Utfordringen med innvendig rørfornying er at vi ikke ser hva som blir gjort inne i rør. Vi fikk en rekke filmer for etterkontroll, men egentlig visste vi ikke hvilke strekk vi kontrollerte. Det opplevde vi som svært uryddig, og kanskje det mest kritikkverdige, sier Lie. -Vi brukte mye tid og penger på dokumentasjon og godkjenning av de ulike strekkene. Her var OBOSprosjekt, VVS 24 i Tromsø og til slutt rørleggermester Terje Bøvelstad inne med faglige vurderinger. For oss var det frustrerende at de tre fagmiljøene ikke hadde en felles konklusjon. Vi betalte for råd, men oppdaget at det faktisk ikke eksisterte en felles norm for innvendig rørfornying. Vi er i dag glad for at vi fikk rørleggermester Terje Bøvelstad på banen, og at både Olimb og vi har den samme positive oppfatningen av hans kompetanse og vilje til å finne konstruktive løsninger, sier Markus Lie. Tok ansvar -Opplevde dere likevel at Olimb tok ansvar? -Ja, Olimb har aldri forsøkt å skyve fra seg ansvaret. På den annen side burde selskapet hatt en langt tettere oppfølging av sine medarbeidere på prosjektene. Da Rørinspeksjon Nord-Norge måtte pakke sammen var det operatører fra Olimbs datterselskap Oliner System som overtok oppdraget, og også disse medarbeiderne hadde fortjent en tettere oppfølging, mener de to. -Var det riktig og nødvendig å gå til forliksrådet? -Ja, det var både riktig og nødvendig. Vi måtte innom forliksrådet for å få fart på dialogen og komme til en avslutning, og vi angrer ikke på at de tok dette juridiske grepet, sier de to juristene til Rehab Nytt. Dyrekjøpte råd De to styrelederne er blitt rike på erfaringer, og en viktig erfaring er at man alltid skal sette den enkelte beboer i sentrum. Det er for dem denne jobben skulle utføres, og det er de som betaler for gildet. Til andre borettslag som skal gå i gang med renoveringsprosjekter, uansett av hvilken type og omfang er første bud å gå ut med informasjon til beboere om hva de kan forvente seg i anleggsperioden. For styret er det viktig å få en jurist til å gå gjennom kontrakten, selv om det skulle være en standard kontrakt. Innhenting av referanser er også et viktig punkt, mener de to. En styreleder, som også opptrer som prosjektleder, må dessuten følge prosjektet nøye og kontrollere at det er kort avstand mellom de som styrer prosjektet og de som utfører jobben. -Vi har unngått en del problemer ved at vi har gjort noe riktig, understreker Markus Lie. Før vi inngikk kontrakt med Olimb foretok vi en kredittsjekk. Vi så at dette selskapet hadde en lang historie og en solid økonomi. Det var medvirkende til at vi signerte avtalen. Vi forutsatte at vi kunne stole på selskapet også om problemer skulle dukke opp. -Vi kunne ikke gjort så mye mer når det gjaldt kvalitetssikring av selve beslutningen om valg av metode og entreprenør, mener Lie. Han mener det har en pris å være først med nye metoder og produkter. -Når vi skal i gang med nye prosjekter vil vi gå for et gjennomprøvd konsept, sier Markus Lie og Ole Vidar Furnes, med smilet og humøret fortsatt i behold. REHAB

14 ET ÅRLIG KVALITETS- STEMPEL UNDER LUPEN -Olimb Rørfornying sammen med sine partnere i Rørfornying Norge og Oliner System forvalter sin «Teknisk Godkjenning» for innvendig rørfornying fra SINTEF Byggforsk på en utmerket måte. Det er konklusjonen fra senioringeniør Pål Harstad i avdelingen for energi og arkitektur i SINTEF Byggforsk. Han har ansvaret for å gjennomføre den årlige kontrollen med prøving av utvalgte produkter og egenskaper ved et av Olimb Rørfornyings prosjekter. Teknisk Godkjenning blir gitt for ett år om gangen, og selskaper som bruker TG i sin markedsføring må dermed opprettholde kvaliteten på sine produkter og metoder. Hvert år oppsøker SINTEF Byggforsk en byggeplass der Olimb Rørfornying er i produksjon. Dette for å kontrollere at arbeidet som blir utført er i samsvar med sertifiseringen. -På våre kontrollrunder har vi observert produkter og metoder som er helt i tråd med det vi forventet av en godkjent rørfornyingsbedrift, sier senioringeniør Pål Harstad til Rehab Nytt. Kreativ i jobben -Rørfornyerne virker meget skolert. Det er tydelig at internopplæringen fungerer. De er erfarne nok til å løse ulike utfordringer som dukker opp i gamle røropplegg. Hos Olimb, Rørfornying Norge og Oliner System handler det mest om å finne praktiske og gode løsninger på plassen. Dette medfører ofte større utfordringer enn i nybygg, mener Harstad. Harstad opplever at det er et profesjonelt samarbeid mellom Olimb og SINTEF Byggforsk. -Dersom vi avdekker uheldige forhold vil vi ikke nøle med å skrive en avviksmelding, og i verste fall vil vi også trekke tilbake godkjenningen. For Olimb er imidlertid dette på ingen måte et aktuelt tema, understreker Harstad. Nye produkter på beddingen SINTEF Byggforsk er en respektert institusjon som ønsker å ha et ryddig forhold til markedsaktørene, understreker Harstad. Han opplever forholdet til Olimb-aktørene som godt, og gleder seg over at selskapet stadig utvikler nye produkter og metoder som vil føre rørfornying enda et steg videre. Olimb har nå utviklet en borrelås som festes til en strømpeforing før den vætes ut og trekkes inn i et eksisterende rør. Etter hvert som foringen vrenges inn i røret slipper borrelåsen, og rørfornyingen gjennomføres på en svært kontrollert måte. Rørfornying kan dermed gjennomføres selv om eksisterende rør er i svært dårlig forfatning. Med lavere trykk blir belastningen på eksisterende rør også betydelig mindre. Det er blitt betydelig enklere å passere rørbend og operatørene kan arbeide sikrere ved å redusere driftstrykket på selve foringen. -Innen rørfornying må vi forme veien mens vi går, og det gjør vi gjerne sammen med Olimb, sier senioringeniør Pål Harstad. -Alle aktører ønsker å være markedsledende, og selv om vi ikke er direkte med i produktutviklingen så ser vi fram til å kontrollere at nye produkter innfrir kravene til en teknisk godkjenning og gjør prosessen med rørfornying enda bedre, avslutter Harstad. Olimb var det første selskapet i Norge som oppnådde «Teknisk Godkjenning» fra SINTEF Byggforsk innen rørfornying. Senioringeniør Pål Harstad i avdelingen for energi og arkitektur i SINTEF Byggforsk har ansvaret for å gjennomføre den årlige kontrollen for firmaer som har oppnådd «Teknisk Godkjenning» innen innvendig rørfornying. 14

15 FAG OG FELLESSKAP PÅ HALLINGTREFF HALLINGTREFF -Hallingtreff er stedet der vi møter hele spekteret av bransjefolk, og her kan vi diskutere fag og oppleve et unikt fellesskap. Slik oppsummerte Olimb-representantene, salgssjef Svein Rune Myhre og driftssjef Øystein Olimb det 18. Hallingtreff i rekken. Årets treff samlet 151 deltakere, og blant disse var også 15 utstillere var på plass på Bardøla hotell på Geilo. Arrangørene av Hallingtreffet vet å sette pris på utstillerne ved å gi de god plass og samtidig også sette av god tid til utstillingsvandring, Dermed ble det mulig å si mer enn hei og takk for sist. Deltakerne på Hallingtreff er nysgjerrige og ønsker å heve sin kompetanse også innen NoDig, og derfor prioriterer Olimb å være tilstede på nettopp dette treffet år etter år, sier Øystein Olimb. Driftssjef Øystein Olimb (helt t.v) og salgssjef Svein Rune Myhre (i midten) fikk god tid til faglig prat med mange av deltakerne under årets Hallingtreff. REISE I KREATIVE NoDig LØSNINGER FOR OVERVANN Er det mulig å koble kreativitet og NoDig? Sivilingeniør Erling Holm beviste gjennom sitt foredrag under årets Hallingtreff at nettopp kreativitet og NoDig er gode synonymer. NoDig metoder kan være alternativ til de stadig større rør i og gjennom våre byer. NoDig metoder kan benyttes for å unngå framtidige oversvømmelser eller forurensninger som følge av uønsket overvann. Sivilingeniør Erling Holm beviste gjennom sitt foredrag at nettopp kreativitet og NoDig er gode synonymer i bransjen. Her i samtale med daglig leder ved Hallingplast AS, Steinar Tragethon REHAB

16 NoDig utgjør etter Holms oppfatning en positiv verdikjede. Metodene gir mulighet for lokal anvendelse av regnvann, en bedre og mer spennende by, mindre regnvann til avløpsnettet og dermed kan eksisterende rørtverrsnitt holde mål. Ved å øke bruken av NoDig vil fornyelsen av ledningsnettet skje på en miljøvennlig og energiriktig måte, hevdet Holm. Vannets grunnlov Danskene har etablert det de kaller «Vannets grunnlov», der regnvann blir betegnet som en positiv ressurs. Kommunene må benytte mest mulig regnvann så hurtig som mulig. Dette reduserer forurensningen. Hager, parker og parkeringsplasser må utformes på en måte som gjør at vannet kan bli en ressurs. Det handler om en kombinasjon av fordrøyning og infiltrasjon. En av de aller beste måtene er å etablere et såkalt «vannstrøk», det vil si et område som kan absorbere mest mulig vann, og samtidig ha en positiv funksjon for økt livskvalitet i en by eller tettbygd strøk. Det finnes utrolig mange ulike byer, men de byer som legger vekt på grønne lunger har et stort fortrinn. Holm anbefaler arealplanleggere å etablere regnbedd og plener i tilknytning til parkeringsplasser og parker. Veier kan også benyttes som regnveier. En balløkke eller fotballbane kan med fordel senkes cm under omliggende terreng og dermed absorbere store mengder vann. Dersom byplanleggerne utnytter vannet bedre vil oversvømmelser som her ved Sagene i Oslo kunne unngås. Foto: Miljødirektoratet NoDig paletten er allsidig, og det er mulig å være kreativ med flere teknikker i et og samme prosjekt. En kommune kan benytte seg av strømpeforing, utblokking, styrt boring, horisontal boring eller tunnelering for å løse de ulike utfordringene. 3D modellering kan være et godt redskap også innen NoDig, der man ser på høydeforskjeller og hvordan man kan arbeide på lag med topografien. Ved å utnytte topografien kan man benytte styrt boring som en effektiv metode. Man kan også bore seg fram til et volum for forsinkelse for å unngå framtidige oversvømmelser. For å arbeide effektivt med dette er det viktig å gjøre seg kjent med lokale reguleringsbestemmelser. Fra Øvre Eiker kommune ble det rapportert at kommunen ikke lenger bruker innbyggernes kjellere som fordrøyningsbasseng. Utfordringen ble løst gjennom styrt boring. HALLINGTREFF UØNSKEDE HENDELSER NØKKELEN TIL -Vi lever i en bransje der skadene går igjen. Ingenting tåler alt. Det handler om å velge riktig løsning og riktig styrke på et PE-rør. Uønskede hendelser kan ofte være nøkkelen til framgang. Det hevdet sivilingeniør Tom A. Karlsen fra Cowi i sitt foredrag om konsekvenser av dårlig arbeid under årets Hallingtreff. Det handler om optimale løsninger, både for de store overordnede VA-systemene og for de små detaljene, understreket Tom A. Karlsen om konsekvenser av dårlig arbeid. Spektakulært brudd Han tok for seg et brudd på et PE-rør på 1400 mm som et eksempel på uønskede hendelser. Bruddet skjedde ved Norske Skog i Halden i En gammel treledning ble byttet ut med en PE-ledning. Etter åtte års drift kom bruddet. Bruddet oppsto i PE kragen i en flense skjøt med styrerør. Styrerøret har i oppgave å redusere spenningene i hulkilen i PE-kragen og begrense lekkasje mengden ved brudd i PE- kragen eller sveisen. Bruddet kunne fått store konsekvenser for Norske Skog, Dersom fabrikken måtte stenges ned ville det føre til omsetningstap på 6-7 millioner kroner i døgnet. Etter tre dagers intenst arbeid var feilen rettet opp. Det var et innvendig trykk som ga for stor spenning, og som dermed førte til bruddet. VA-faget skal videreutvikles Under dette temaet kom rådgiverveteranen med snart 40 års erfaring med en rekke råd til sine bransjekolleger. Rådgiverne må begynne å gjøre statiske analyser av ledninger for å finne riktig styrkeklasse: Vi må finne bedre flensekoblinger for PE-rør. Vi må få bedre geometrisk utformede PE-krager. Vi må kontrollere utførelsen på anleggsplassen. 16

17 VI HAR SPURT AV FIRE AV DELTAKERNE HVORFOR DE DELTOK PÅ ÅRETS TREFF Forretningssjef Jan Scheel kommer fra det danske rådgiverfirmaet Niras AS. Han holdt foredrag om detektering av fremmedvann. Han ble kjent med Hallingtreff under fjorårets SSTTårsmøte i København. I tillegg til å holde foredrag ønsker han å bygge nettverk og sørge for faglig påfyll fra andre foredragsholdere og deltakere. -Jeg har hørt at Hallingtreff er et treff med fokus på innovasjon, og dette var jeg nysgjerrig på, sier han. Forventningene ble absolutt innfridd, slår han fast. Overingeniør Ellen Stebekk deltok på sitt tredje Hallingtreff. Hun arbeider til daglig ved kommunalteknisk avdeling, team Anlegg i Skedsmo kommune. -Jeg deltar til Hallingtreff først og fremst for å få faglig påfyll. Inkludert i dette er også utveksling av erfaringer med deltakerne fra andre kommuner rundt om i landet. Jeg er alltid nysgjerrig på å høre om nyutvikling innen produksjon og utførelse når det gjelder PE-rør og rørdeler. Hallingtreff er også et viktig sted for nettverksbygging og jeg vil betegne det sosiale samværet på dette treffet som unikt. Her snakker alle med alle, og det setter jeg stor pris på. -Jeg trives godt på Hallingtreff fordi det er et faglig svært godt miljø. Dette er det eneste fagtreffet jeg får anledning til å være med på i år, og da er jeg glad for at det ble nettopp Hallingtreff. Under tidligere treff har jeg fanget opp mange interessante erfaringer og problemstillinger, og slik ble det også i år. Det ble mange nyttige tips og innspill for min daglige jobb. Få også med at det er flott at arrangørene i år la inn fellesreise med tog fra Oslo og Bergen som en del av konferansen, sier Saxhaug. Tone Helland er prosjektleder ved Sørum kommunalteknikk KF. Hun delok på sitt andre Hallingtreff. For fire år siden opplevde jeg et svært hyggelig treff med friske og gode faglige diskusjoner. Denne gang meldte seg meg på før jeg studerte de enkelte programpostene. At årets treff viet temaet fremmedvann stor oppmerksomhet. Fremmedvann er et av våre fokusområder, og jeg fikk faglig oppdatering på dette området, sier Helland. Ingeniør Arne Saxhaug ved kommunal drift i Eidsvoll kommune deltok på sitt fjerde Hallingtreff. Fire deltakere om Hallingtreff. Fra venstre Tone Helleland, Sørum kommunalteknikk KF, Arne Saxhaug ved kommunal drift i Eidsvoll kommune, Ellen Stebekk ved kommunalteknisk avdeling, team Anlegg i Skedsmo kommune og forretningssjef Jan Scheel fra det danske rådgiverfirmaet Niras AS. FRAMGANG? Vi må benytte teleskoprør av syrefast stål for flensekoblinger med store diametere for å redusere montasjespenningene. Karlsen ga også klar melding til entreprenørene om ikke å «tvinge på» store tiltrekkingsmomenter i flensekoblingen. Flensekoblinger er en systemløsning bestående av PE-krage, pakningsløsning, stålflens / styrerør, bolter, sveis og tiltrekningsmoment. Karlsen spurte retorisk hvem som har totalansvaret? Styrerør begrenser lekkasjemengden og reduserer påkjenningen på kragen. Når garantitiden er ute, er alt ansvar på byggherren selv om vi skal ha 100 års levetid, var svaret han selv ga.» Bruddet ved Saugbruks i Halden oppsto i PE kragen i en flenseskjøt med styrerør etter 8 år i drift. Dette er situasjoner som ikke skal oppstå, mener sivilingeniør Tom A. Karlsen. Foto: Cowi. REHAB

18 TOM A. KARLSEN Stilling: Sivilingeniør i VA-teknikk i Cowi AS i Fredrikstad Utdannet: ved NTH i Trondheim Bosatt: Slevik platå i Fredrikstad Alder: 63 år Sivil status: Gift med Unni, og sammen har de sønnen Kjell Arild som er kollega i VA-teknikk i Cowi AS i Fredrikstad. Annet: Flere ganger Norgesmester og Verdensmester i orientering. 18

19 VEIVISEREN Han betegnes som en av de mest kreative i en bransje som jobber med sitt eget selvbilde. Alltid på jakt etter nye og framtidsrettede løsninger for å ta igjen en tapt generasjon innen vannbransjen. Norge trenger en ny gjenreisningsperiode for å få skikk på en vannbransje som har enorme muligheter. Det mener sivilingeniør Tom A. Karlsen i rådgiverselskapet Cowi i Fredrikstad. VA-PROFILEN I VA-bransjen møter kreativitet og fornyelse alltid motstand. Sterke personligheter i offentlig forvaltning bremser utviklingen. Han kan dokumentere at det finnes mye god VA teknologi som ikke blir tatt i bruk fordi bransjen ledes av for mange konservative og sterke personligheter. Kritikken går også inn mot eget fagmiljø blant rådgivende konsulenter. Men la oss gå drøyt femti år tilbake i tid. Naturen som arena 10 år gammel debuterte Tom A som orienteringsløper. Han har egentlig ikke jaktet på medaljer, men heller på et liv i naturen. Likevel inneholder Karlsens medaljeskap pokaler og medaljer i alle valører fra norske mesterskap og verdensmesterskap. Han er fortsatt aktiv løper, og har en rekke gullmedaljer også i veteranmesterskap. -Orienteringen gir meg mental og fysisk styrke. Jeg orker mer både privat og i arbeid når jeg er i god form. Jeg har hatt mange gode samtaler med meg selv og løst mange VA-utfordringer under treningsturene, sier Tom A. Karlsen med et smil. I konkurranser er det imidlertid fullt fokus på kart, kompass, terreng og tid. Da handler det om å komme raskest mulig til mål med så få feil som mulig. Skoleflink matematiker Tom A var skoleflink, og likte matematikk og realfag svært godt på Frydenberg gymnas. Dermed hadde han alle valgmuligheter. Orienteringskamerater lokket ham til orienteringsmiljøet i Trondheim og da ble det byggfagsstudier ved NTH. Bygglinja hadde vann- og avløp som et av sine tilbud. Valget sto mellom geoteknikk og vann. Med sterke relasjoner til natur og vann ble det vann- og avløpsteknikk med sine beregninger og matematiske modelleringer. Hovedoppgaven tok han ved Klæbu kloakkrenseanlegg, med rensing av avløpsvann som tema. Denne oppgaven og gode eksamenskarakterer ga ham umiddelbart fast jobb i Østlandsconsult i hjembyen Fredrikstad, firmaet som i dag er en del av Cowi. Dermed har Karlsen jobbet i samme selskap i hele sin 38 år lange yrkesaktive karriere. Som følge av en rekke prosjekter knyttet opp mot undervannsledninger for å kvitte seg med avløp på dypt vann ble Karlsen kjent med polyetylen-rørenes egenskaper. PE-rørene kom etter hvert opp på land fordi de hadde gode egenskaper blant annet når det gjaldt levetid. Karlsen har i alle år vært en varm tilhenger av PE-rør i vann- og avløpsbransjen. Kreativitet med NoDig Karlsen fattet interesse for gravefrie metoder på midten av 1990-tallet. Han lette mye for å finne relevant fagstoff. Det var kort vei fra Fredrikstad til Råde, der Olimb holdt til. -Dette firmaet kjente jeg. De var jo spydspissen på NoDig i Norge, og jeg var interessert i å tilegne meg lærdom om dette faget. I starten hegnet Olimb om sin kunnskap og kompetanse, og dermed var det ikke så lett å få kunnskap om gravefrie metoder. Det var lite faglitteratur å finne, forteller Karlsen. -NoDig bransjen er et strålende eksempel på at det er kreative krefter som forsøker å ta i bruk ny teknologi, men som har møtt mye motstand helt fram til i dag. Det hadde nok vært smart å involvere rådgiverne i metoder og produkter. Vi ville uansett ikke vært konkurrenter, men kunne bidratt til at NoDig hadde fått en større markedsandel i Norge, mener Karlsen i dag. Noe kontakt var det mellom Østlandsconsults Roar Finsrud og Kristian Olimb, men informasjonen som nådde de øvrige medarbeiderne i selskapet var svært begrenset, mimrer Karlsen. Karlsen jobber gjerne med NoDigprosjekter fordi det i denne nisjen ligger et potensiale med gode tekniske løsninger, miljømessige gevinster og minimale belastninger på tredjeperson. Den økonomiske gevinsten kan også bli stor i mange prosjekter, mener han. -Jeg har vært med på flere konkrete prosjekter der NoDig er kommet betydelig billigere ut enn konvensjonell graving. Det skal være litt spesielle utfordringer for å slå fast at NoDig er førstevalget. NoDig er et godt supplement som bør få betydelig større plass. Utfordringene med NoDig og spesielt styrt boring er grunnforholdene. Jeg tror både entreprenørene og ledningseiere ville tjent på å engasjere geoteknikere og geologer i langt større grad. De fleste entreprenørene ønsker ikke å påta seg ansvar for grunnforholdene. Jeg vil sterkt anbefale bruk av geoteknikere spesielt i forbindelse med styrt boring. Da kan man med langt større sikkerhet slå fast risikoen i et prosjekt. Geoteknikk er svært viktig i all VA-teknikk i framtida, mener Karlsen. Håpløst konservativ bransje? -Når du og flere av dine kolleger gjentar at dere er i en konservativ bransje, - er du ikke da en bidragsyter til å snakke bransjen ned? -Jo, men vi trenger noen overskrifter. REHAB

20 Vi sliter med gamle ledningsmaterialer som må skiftes ut eller fornyes. Vi har et ledningsnett «på overtid», og vi trenger en ny gjenreisningsperiode i dette landet. Jeg har selv vært med å skifte ut trerør i vannledningsnettet i Fredrikstad. Betongrør uten noen form for pakninger var også svært vanlig. Etterslepet er så stort at det vil skje en rekke spektakulære ledningsbrudd de nærmeste årene. Nå må vi ta dagens metoder og rørsystemer et skritt videre. Heldigvis kommer det en ny generasjonen VA-teknikere som har en noe mer spenstig tilnærming til faget, understreker Karlsen. Nye rørsystemer Karlsens krystallkule forteller at rør og rørsystemer blir sterkere, mer fleksibel, tåler langt høyere trykk, vil være selvisolerende, termisk nøytrale, får bedre kjemisk resistens, høyere slitasjemotstand, integrert lekkasjeovervåking og tiden med anboringer vil være over. Rørene vil bli intelligente. Karlsen er overbevist om at det vil handle om vakuumtransport og mer avanserte NoDig løsninger på nyanlegg. Det vil bli utviklet nye systemer for sporing av lekkasjer. Man får vanntette kumsystemer i nye materialer og det blir endret grensesnitt mellom privat og offentlig VA- forsyning. Karlsen mener morgendagens bransjefolk møter store utfordringer. -Vi har ikke lyktes når det gjelder VA-teknikk i Norge. Vi sløser med vann og vi sender avløpet vårt til steder det absolutt ikke skulle havne. Det er for mange uten oppdatert kompetanse som er med å styre utviklingen i feil retning. Derfor er det viktig at vi bedrer bestillerkompetansen blant ledningseiere. Spesielt viktig er kunnskapen og ferdighetene til de som arbeider ute på anlegget. Utførelsen må bli tilnærmet perfekt om våre anlegg skal holde i 100 år, mener Karlsen. Offentlig anskaffelse Karlsen ønsker også å ta et oppgjør med reglene for offentlig anskaffelse. Det er vanskelig å velge kvalitet i det offentlige fordi alt handler om å få det så billig som mulig. -Vi må bli enig om kriteriene for kvalitet på en teknisk løsning. Det er mange som kjøper tjenester og produkter uten å ha faglig bakgrunn. Kommunene har i mange tilfeller mangelfull VA-kompetanse blant egne ansatte. De har penger, men de har ikke prosjektledere, og det er et skrikende behov etter unge ingeniører i norske kommuner. Det er en stor utfordring vi må ta på alvor. Et enda tettere samarbeid mellom kommuner og rådgivere er viktig tidlig i et prosjekt. Det er i den tidlige fasen kreativeten må utvikle seg. Da er det viktig at unge rådgivere også får være med på dette, sier Karlsen videre. -Dersom jeg kunne vært infrastrukturminister for en periode ville jeg satt inn store ressurser på å forenkle byråkratiet. Det kan gå fire-fem år med papirarbeid før man kan stikke spaden i jorda på et større prosjekt. Det er så mange søknader og utredninger som må på plass. Byråkratiet er det største hinder for å kutte ned etterslepet i norsk vann- og avløp. VA burde hatt konsesjon på samme måte som kabelselskapene. De kan bare melde fra og så grave, mens vi som skal gjennomføre den viktigste infrastruktur for landet må gjennom en mølle som tar tid og energi med plan og bygningslov, EØS-regelverk og mye som må på plass i kontorskuffene. Krevende og morsomt Karlsen er overbevist om at morgendagen blir både mer krevende og morsommere for hele verdikjeden. Han forklarer dette med det han betegner som det intelligent ledningssystem. -Rørledningene for vann vil komme i nye typer materialer. Lekkasjene blir elektronisk overvåket Ledningene blir selvregulerende, ved at de utvider seg når trykket øker og avtar når trykket avtar. Dermed kan vannledningene tilpasse seg de kapasitetene som til enhver tid er nødvendig. Dette er ikke fantasi, sier Karlsen med skarphet i blikk og stemme. «Den som går sig vilsen, hittar nya vägar,» er et uttrykk den aktive orienteringsløperen Tom A. Karlsen gjerne tyr til når han holder foredrag i vannbransjen. Det er ikke alltid kart og terreng har stemt overens for orienteringsløperen, men innen sitt fag er det få som vil hevde at Karlsen er helt på jordet. Med fire-fem runder rundt jorda som orienteringsløper og mosjonist har Karlsen hele tiden funnet nye veier i vannbransjens tjeneste. Sivilingeniør i Cowi AS, Tom A. Karlsen, blir berømmet for sine visjoner i en konservativ bransje. Denne vannledningen var i bruk i Fredrikstad kommune da Karlsen startet sin yrkeskarriere i byen for 38 år siden. 20