INNENDØRS PROSTITUSJON I BERGEN /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM:

Transkript

1 No INNENDØRS PROSTITUSJON I BERGEN /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM: KVINNENES BAKGRUNN, SITUASJON OG BEHOV, MARKEDET, EKSISTERENDE TILTAK OG HANDLINGSPLAN

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 INTRODUKSJON 4 KARTLEGGINGENS MÅLSETTING 4 BEGREPSAVKLARINGER OG LOVVERK 5 PROSTITUSJON I MODERNE TID 6 METODE 9 RESULTATER 9 KVINNENE 10 VEIER INN I PROSTITUSJON 11 MARKEDET 13 KVINNENES SITUASJON 15 EKSISTERENDE TILTAK I BERGEN 18 ANALYSE OG ANBEFALINGER 19 ØKONOMI OG UTDANNING 19 INFORMASJON OG RÅD/VEILEDNING 20 KOMPETANSEHEVING 21 HELSE 21 SAMARBEID 22 OPPSUMMERING 23 HANDLINGSPLAN 25 LITTERATURLISTE

3 KARTLEGGINGEN ER UTFØRT AV FØLGENDE MEDARBEIDERE VED UTEKONTAKTEN I BERGEN GISLE ØSTRAAT LINE HANSEN BRITT-KARI HALVORSEN IGOR KALTZAKORTA ASTRID GERDTS LINDA HELLEVIK ELSE KRISTIN UTNE BERG REBEKKA SKAAR I TILLEGG HAR FØLGENDE PERSONER DELTATT PÅ DELER AV KARTLEGGINGEN; SIV HOLMEFJORD, SIGRID SKOGSTRAND, LITA HAVNEVIK, MARIT SAGEN GRUNG, SUNNIVA FOSSO, ANNA IPATOVA, NANTAVADEE C. TORKILDSEN. KARTLEGGINGEN HAR VÆRT LEDET AV ELSE KRISTIN UTNE BERG OG RAPPORTEN ER SKREVET AV REBEKKA SKAAR. EN TAKK TIL JANE MOUNTENEY VED KOMPETANSESENTERET VED STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE SOM HAR VEILEDET KARTLEGGINGSTEAMET UNDER KARTLEGGINGEN OG I SKRIVEPROSESSEN. BERGEN ELSE KRISTIN UTNE BERG LEDER, UTEKONTAKTEN I BERGEN

4 INTRODUKSJON Med bakgrunn i Bergen kommune sin Handlingsplan mot prostitusjon , har Utekontakten påtatt seg oppgaven å kartlegge prostitusjon som foregår på innendørsmarkedet i Bergen. Kartleggingen er bestilt av Byrådsavdeling for Helse og omsorg, ved kommunaldirektør Finn Strand. Kartleggingen har konsentrert seg om kvinnene. I Bergen kommune sin Likestillingsmelding for , står det følgende under Tiltak : Kommunen skal innen utgangen av 2004 ha utarbeidet en lokal handlingsplan mot prostitusjon. Handlingsplanen skal inneholde tiltak for å hindre rekruttering til prostitusjon, samt tiltak for å hjelpe prostituerte ut av prostitusjon. Handlingsplanen må ta opp i seg problematikk omkring gateprostitusjon, bordellvirksomhet (eks. massasjeinstitutt), hallikvirksomhet og trafficking. Bergen kommune var i 2005 den første og eneste kommunen i landet med egen handlingsplan mot prostitusjon. I den lokale handlingsplanen understrekes det at et av hovedformålene er å øke kunnskapen om prostitusjonsmarkedet i Bergen med sikte på å etablere hensiktsmessige tiltak. Videre er det et ønske innad i Bergen kommune om å etablere adekvate tiltak også for dem som selger sex på innemarkedet i Bergen. Dette forutsetter mer kunnskap om dette markedet. På bakgrunn av kompetansen Utekontakten har når det gjelder kartlegging og Utekontaktens kunnskap om prostitusjon opparbeidet gjennom nærmere 15 års arbeid på gatearenaen i Bergen, ble Utekontakten bedt om å utføre kartleggingen. Kartleggingen har imidlertid skjedd i nært samarbeid med ideelle organisasjoner og andre offentlige etater og institusjoner med kunnskap om markedet. 3

5 KARTLEGGINGENS MÅLSETTING Kartleggingens mål har vært å få vite mer om innendørs prostitusjon i Bergen når det gjelder kvinnenes situasjon, markedet og de behov kvinnene har. En viktig del av kartleggingen har vært å komme med forslag til tiltak. Fokus i kartleggingen har vært: Kvinnene: deres bakgrunn, hvor er de fra, alder, nettverk og deres veier inn i prostitusjon Markedet: hva kan vi si om omfanget, hvordan er markedet organisert, arenaer, annonsering og type tjenester som tilbys Kvinnenes behov: i forhold til helsetilstand, rus, vold, kunnskap om rettigheter og hjelpetilbud, og alternativer til prostitusjonen Eksisterende respons: kartlegging av tiltak i Bergen, samarbeid mellom aktuelle etater, hvilke behov presenteres og instansenes fremtidige planer Analyse og tiltak: hvilke behov blir ikke dekket og hvilke tiltak trengs BEGREPSAVKLARINGER OG LOVVERK Rapporten inneholder en del ord og uttrykk som er knyttet til prostitusjonsterminologien. Her følger en kort innføring i disse: Prostitusjon: defineres her som salg av seksuelle tjenester mot kontant betaling. Det er vanlig å skille mellom utendørs- og innendørs prostitusjon. Utendørs prostitusjon: Salg av seksuelle tjenester som foregår på gater/områder. Gaten er arena for kontaktformidling mellom selger og kunde. Innemarkedet: salg av seksuelle tjenester fra eget hjem, fra institutter/studioer eller ved at man oppsøker kunder i deres hjem eller på hotell. Salg og kjøp kan skje fra telefon og via mail, og kan være annonsert på nettsider, magasiner eller i pressen. Bakmenn/hallik/mamasan: benevnelse for en person/virksomhet som fremmer og tjener penger på andres prostitusjon. Den norske straffeloven skiller mellom prostitusjon, hallikvirksomhet og menneskehandel. Prostitusjon er lovlig i Norge. Det er imidlertid forbudt å kjøpe seksuelle tjenester fra barn under 18 år. Det er også forbud mot formidling/hallikvirksomhet en lov som tar sikte på å ramme bakmenn (Straffelovens 202) og menneskehandel (Straffelovens 224). Ved prostitusjon er det den seksuelle tjenesten som er varen og ikke personen. Personen er varen ved menneskehandel, i følge Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Menneskehandel kjennetegnes i følge Palermo-protokollen av tre hovedelementer: Utnyttelse: Menneskehandel innebærer at noen tar sikte på å utnytte andre Tvang/forledelse: Menneskehandel innebærer at en person får kontroll over en annen ved hjelp av ulike former for trusler, vold, tvang, bedrageri, eller misbruk av sårbar stilling Forflytning: Menneskehandel omfatter rekruttering, transport, mottak og husing av personer Menneskehandel kan altså bety å utnytte andre i prostitusjon. Det bør imidlertid understrekes at det tidvis kan være vanskelig å skille mellom disse kategoriene. 4

6 PROSTITUSJON I MODERNE TID Prostitusjonen i Norge i 2006 er komplekst og i stadig endring. Store deler av virksomheten er skjult. Markedet er preget av sosialt stigma og marginalisering, og det offentliges holdninger og reguleringer påvirker hverdagssituasjonen til den enkelte kvinne i bransjen, i følge PION, de prostituertes interesseorganisasjon. Prostitusjonen har hovedsakelig vært et byfenomen og har hatt sin grobunn i områder preget av urbanisering, migrasjon og økonomiske transformasjoner (Norli 2006). I nyere tid har prostitusjonen imidlertid blitt mer differensiert og har spredd seg til mindre urbaniserte strøk også. Ett eksempel på dette kan være ekspanderingen av den mobile prostitusjonen som har skjedd de siste årene både innad i Norge og mellom landegrensene. Pro Sentret, nasjonalt kompetansesenter på prostitusjon, og PION anslår at det totale omfanget av prostitusjon på årsbasis i Norge er rundt 3000 kvinner. Økningen de senere årene har skjedd både i gateprostitusjonen og på innendørsmarkedet (Ibid). Den mest markante endringen på prostitusjonsfeltet i Norge og Bergen de siste 2-3 årene er det stadig økende antallet av utenlandske kvinner i prostitusjonen og en økt organisering av markedet. Norge står i dag overfor nye problemstillinger på dette området, og har de siste årene blitt kjent med fenomenet menneskehandel for prostitusjonsformål. Dette er et tema som står høyt på den politiske dagsorden, og som utfordrer politikere og hjelpeapparat på flere nivåer. Innendørsmarkedet i Bergen i 2006 er mobilt, og det endrer seg raskt. Innendørs prostitusjon er skjult, det skjer på ulike steder, og ulike grupper av kvinner er involvert. Kunnskap om og innsikt i dette miljøet er imidlertid mangelfull, og det er derfor viktig å få mer kjennskap til og konkret informasjon om innendørsmarkedet. 5

7 METODE For i størst mulig grad å kunne besvare kartleggingens målsetting har Utekontakten i Bergen benyttet metoden Hurtig Kartlegging og Handling (HK&H). Metoden er opprinnelig utviklet av Verdens Helseorganisasjon (WHO). I samarbeid med Utekontakten i Bergen har kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene tilpasset denne modellen til norske forhold og utviklet en manual (Mounteney og Leirvåg 2004). HK&H-modellen er en metode som benyttes for å foreta en rask kartlegging av ett eller flere problemområder, for så å gi konkrete forslag til løsning av problemene. Utekontakten har benyttet denne metoden fire ganger tidligere, dette i forbindelse med kartlegging av ulike problemstillinger når det gjelder ungdomsmiljøer i henholdsvis Fana, Åsane, Ytre Arna og Olsvik. FIG. 1 HK&H PROSESSEN I HK&H-modellen trianguleres funn fra ulike metodiske fremgangsmåter. Utekontakten har i kartleggingsprosessen av prostitusjon på innendørsmarkedet i Bergen brukt følgende metoder: innledende og avsluttende konsultasjon, overvåking av ulike medier, observasjoner, intervju av nøkkelinformanter, intervju av kvinner som selger sex på innemarkedet, innhenting av eksisterende informasjon, gjennomgang av litteratur og kartlegging (mapping) av hva ulike etater i Bergen gjør pr. i dag for målgruppen kvinner i innendørs prostitusjon. Innledende og avsluttende konsultasjon Innledende konsultasjon ble avholdt 22. februar Offentlige etater, organisasjoner og personer med førstehånds kunnskap om og kjenneskap til prostitusjon på innemarkedet i Bergen ble invitert. 6

8 Hensikten med møtet var å hente ut mest mulig aktuell informasjon fra deltagerne. Tilbakemeldingene fra innledende konsultasjon dannet grunnlag for fokus og problemstillinger for kartleggingen og fungerte som et utgangspunkt for den videre diskusjonen som fant sted i styringsgruppen. Avsluttende konsultasjon ble avholdt med de samme etatene som ved innledende konsultasjon. På dette møtet fikk de fremmøtte presentert funn fra kartleggingen. Det ble også gitt mulighet til å kommentere og eventuelt korrigere funnene, samt diskutere forslag til handlingsplanen. Mapping av etater Tidlig i kartleggingsprosessen ble alle de instansene som kunne tenkes å ha kjennskap til kvinner som selger seksuelle tjenester på innemarkedet i Bergen, kontaktet. 32 ulike etater ble intervjuet. Alle intervjuene ble gjennomført med semistrukturerte spørreskjema som hjelpemiddel for å systematisere informasjonen. FIG. 2 METODER OG KILDER BRUKT I KARTLEGGINGEN Observasjoner Det har i forbindelse med kartleggingen blitt utført nærmere 40 observasjoner av ikke-deltagende art. Observasjon som metode kan gi kunnskap om sosiale settinger og interaksjonen ved at man uten selv aktivt å delta, kan betrakte bevegelser og handlinger i et avgrenset område. Observasjonene knyttet til denne kartleggingen, har i all hovedsak funnet sted i områdene rundt konkrete adresser hvor foretak som tilbyr seksuelle tjenester i Bergen, holder hus. Intervju med nøkkelinformanter En nøkkelinformant er en person som har ekspertkunnskap i forhold til det feltet som skal belyses. Personen kan ha en sentral posisjon, eller en spesiell innsikt i kjernen av det som skal kartlegges. Disse personene kan i noen tilfeller også fungere som portåpnere i forhold til iverksetting av tiltak. Det er i forbindelse med denne kartleggingen gjennomført 8 utdypende intervjuer med nøkkelinformanter fra blant annet utelivsbransjen, politi, innemarkedet og prostitusjonsforetak. Intervju med kvinner I forkant av intervjuprosessen ble det utarbeidet en intervjuguide. Intervjuguiden ble oversatt til engelsk, russisk og thailandsk. Til sammen 12 kvinner som jobber på innendørsmarkedet i Bergen ble intervjuet. 7

9 Hvert intervju ble honorert. For å komme i kontakt med kvinner i lukkede miljøer innenfor prostitusjonsmarkedet, ble det benyttet to kulturformidlere. Kulturformidlerne behersket flere språk og gjorde språkbarrierene i forhold til enkelte kvinner mindre. Diskusjonsforum På innledende konsultasjon ble det tipset om nettsted som kunne være en interessant kilde for kartleggingen. Kartleggingsteamet opprettet en profil for å få adgang til nettstedet og fulgte med på diskusjonene i dette forumet under kartleggingsprosessen. Media Ulike medier brukes for å annonsere for seksuelle tjenester. Under kartleggingen har magasiner, blader, dagspresse og noen nettsider blitt brukt som kilder. Til sammen utgjør dette ca. 10 ulike annonsesteder. Styringsgruppe Styringsgruppen i denne kartleggingen har bestått av representanter fra Byrådsavdelingen for Helse og omsorg, Politi, Helsevernetaten og Utekontakten. Gruppen har hatt to møter underveis i kartleggingsprosessen hvor kartleggingens endelige målsetting ble definert, samt at kartleggingens tiltaksplan har blitt diskutert. Litteraturgjennomgang Skriftlig materiale fra lokalt, nasjonalt så vel som internasjonalt nivå har blitt hentet inn og analysert for å danne et bredest mulig bakteppe for rapporten. Ca. 30 ulike kilder i form av bøker, artikler, statistikker, kartlegginger, diverse undersøkelser og rapporter og kommunal informasjon er en del av bakgrunnsmaterialet. 8

10 RESULTATER Kvinnene som selger seksuelle tjenester på innendørsmarkedet i Bergen er en sammensatt gruppe. Det er både utenlandske og norske kvinner, unge og eldre. Noen har familie, andre er enslige, noen er nybegynnere på sexmarkedet, mens andre har holdt på i en årrekke. KVINNENE Funn fra denne kartleggingen viser at sexselgende kvinner i Bergen kommer fra Norge, Afrika, østeuropeiske land, asiatiske land, Sør-Amerika og fra land sør i Europa. Av de 12 intervjuede kvinnene fra innendørsmarkedet var fem norske og syv utenlandske, og det er mest informasjon om kvinner fra Norge, Estland, Nigeria, Thailand og Albania. Kvinnene som selger seksuelle tjenester i Bergen er i alderen år. Denne informasjonen er basert på kartleggingens treff med kvinner på innemarkedet, samt erfaringene til både Ta Vare-prosjektet til Kirkens Bymisjon ( ) og PION sin mer kontinuerlige kjennskap til markedet. De utenlandske er i hovedsak de yngste og er i alderen år, mens de norske trekker opp alderssnittet og er i alderen 30+. Her finnes selvsagt overlappinger. Snittalderen til kvinnene på innendørsmarkedet ble på innledende konsultasjon hevdet å være ca 30 år. Gjennomsnittlig debutalder for kvinner i innendørsmarkedet er i siste halvdel av 20-årene i følge Skilbrei (1998). Nasjonale og lokale rapporter om kvinner i prostitusjonsmarkedet forteller om at mange av kvinnene har barn. En del av kvinnene oppgis å være enslige forsørgere og de bor sammen med barna. Samtidig viser funn fra kartleggingen at ikke alle kvinner bor sammen med barna sine. Disse barna bor, i følge informantene, gjerne sammen med annen familie. Kilder opplyser videre at enkelte kvinner på innemarkedet er gift, noen er skilt, noen har kjæreste, andre er enslige. Skilbrei (1998) skriver at mange kvinner som selger seksuelle tjenester på innemarkedet møter store utfordringer når det er snakk om private parforhold. Ambivalensen de føler mellom det å skulle være selvstendige og fortsette med jobben sin, kontra det at en kjæreste egentlig ikke bør godta den type jobb, er stor. Kartleggingen har funnet at noen kvinner som selger seksuelle tjenester har annen jobb ved siden av. For noen er det snakk om strøjobber, for andre er det mer faste jobber, men felles for dem er at de er lavt lønnet. Dette henger nøye sammen med kvinnenes lave utdanningsnivå. Funn fra kartleggingen viser at kvinnene i prostitusjonsmarkedet generelt har lav utdanning. Det vil i hovedsak si at de har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. De utenlandske kvinnene er ofte unge når de forlater hjemlandet sitt. I rapporten Utenlandsk prostitusjon i Oslo (Norli 2006) er de fleste mellom år. Dette kan forklare at de færreste av dem har utdanning utover grunnskole, og at få av dem har vært i jobb i hjemlandet sitt før de dro. Arbeidsmarkedet for utenlandske kvinner uten formell kompetanse er veldig begrenset. Jobbene de tilbys er ofte innenfor de kvinnedominerte yrkene i uformell sektor hvor muligheten for tvang og utnyttelse er stor. Sexindustrien og prostitusjon er en del av dette (Ibid). Mange av kvinnene mangler som nevnt skolegang og erfaring fra arbeidslivet. Dette er viktige arenaer for å knytte kontakter og skape relasjoner med andre mennesker og bygge nettverk. For en god del av disse kvinnene vil det si at de er enten mangler nettverk helt, eller at de har et svært lite nettverk rundt seg. Kilder informerer også om at for mange av de utenlandske kvinnene er kontrasten til hjemlandet stor og situasjonen oppleves belastende. 9

11 Noen av kvinnene jobber sammen med andre kvinner f. eks på massasjeinstitutt eller fra leiligheter. Disse kvinnene har en form for felleskap, men det er også sterke elementer av konkurranse i dette forholdet for å skaffe seg kunder og ha en høyest mulig inntjening. Funn fra kartleggingen viser at en god del kvinner jobber alene og har ikke noen form for yrkesutveksling med andre. Enten de jobber alene eller sammen med andre ønsker langt de fleste å holde virksomheten sin skjult for allmennheten. Dermed blir de også på mange måter isolerte fra det øvrige, norske samfunn. Det at mange av de utenlandske kvinnene ikke behersker det norske eller engelske språket, vanskeliggjør tilknytningen til det norske samfunn ytterligere. VEIER INN I PROSTITUSJON Kvinnene som selger sex på innemarkedet i Bergen er som sagt en sammensatt gruppe med svært ulike historier bak seg. På bakgrunn av funn fra kartleggingen presenteres fire ulike hovedveier inn i prostitusjonen. Økonomiske forhold er den mest fremtredende årsaken til at kvinner starter med å selge seksuelle tjenester. Samtlige informanter nevner vanskelige økonomiske forhold som en viktig årsak til at kvinner havner i en prostitusjonstilværelse, og dette underbygges gjennom litteraturen på området. Økonomiske forhold kan imidlertid nyanseres noe mer, og dette innbefatter fattigdom, vanskelig økonomi med stor gjeldsbyrde og behovet for raske penger. Flere av de utenlandske kvinnene kommer fra land som er fattige. For dem handler økonomiske forhold om å skaffe mat og tak over hodet for seg og sin familie. Noen velger å reise ut av landet og selge seksuelle tjenester for å forsørge og hjelpe familien sin. Mange av dem føler seg likevel fanget av situasjonen og føler at de mister kontrollen over eget liv når de går inn i prostitusjon. Vanskelige økonomiske forhold er også årsaken til at noen norske kvinner begynner å selge seksuelle tjenester på innendørsmarkedet. Norge er et av verdens rikeste land, men ikke alle får del i velstandsutviklingen. Norske kvinner som selger seksuelle tjenester for å livnære seg og evt. sin familie, føler ofte ikke at de har andre alternativer. Det kan blant annet være begrunnet i skilsmisse, stor gjeld og plutselig forsørgeransvar, eller akutt pengenød av ulike andre årsaker. For noen av kvinnene er valget om å prostituere seg tatt på bakgrunn av tilgang til de antatt raske pengene som ligger i denne virksomheten. I denne kategorien finner en både norske og utenlandske kvinner som ønsker seg en større økonomisk handlefrihet og høyere materiell standard, eller som har behov for å spare penger til for eksempel bolig og utdanning. De ser ofte for seg en kort periode med høy inntjening i prostitusjonstilværelsen. På spørsmål om hva som skal til for at de intervjuede kvinnene skal komme seg ut av prostitusjonen, svarer samtlige at en sikker økonomi vil være avgjørende gjennom eksempelvis god utdanning og jobb, evt. å bli forsørget av en mann. Ekteskap med norske menn: Forskning viser at majoriteten av de utenlandske kvinnene som prostituerer seg i Oslo kom til Norge for å gifte seg med en norsk mann (Norli 2006). I Bergen viser funn fra kartleggingen at dette gjelder spesielt for kvinner fra enkelte asiatiske og østeuropeiske land. Disse kvinnene kommer gjerne hit ved hjelp av personlige nettverk. Prosessen,og mulige utfall i forhold til ekteskap i Bergen og Norge, kan deles inn i tre kategorier: A_Kvinnen som kommer til Norge gifter seg med en norsk mann. Ekteskapet brytes og kvinnen ser ingen annen løsning enn å selge seksuelle tjenester for å forsørge seg selv og en eventuell familie. 10

12 B_Kvinnen kommer til Norge, men gifter seg ikke likevel. Prostitusjonstilværelsen velges i mangel av andre måter å livnære seg på. C_Kvinnen som kommer til Norge gifter seg med en norsk mann. Han introduserer henne for prostitusjonsmarkedet. Frivillig rekruttering: Noen av de utenlandske kvinnene blir rekruttert av bekjente eller venninner fra hjemlandet sitt og introdusert til prostitusjonstilværelsen i Bergen, i følge kartleggingens nøkkelinformanter. Ofte har de som rekrutterer kvinner selv erfaring fra prostitusjon. Ved å overbringe positiv informasjon om prostitusjon og ved å fremstille det som relativt normalt blir terskelen for selv å selge sex lavere for de nye kvinnene. For en del av de kvinnene som jobber i studioer har det vært snakk om gradvise forskyvninger. De har gjerne begynt som resepsjonist og fått innblikk i prostitusjonen, pengene og tilbudene. De følte seg uansett som en del av geskjeften, men uten tilgang til de store pengen Steget videre til selv å selge de seksuelle tjenester ble derfor enklere (Skilbrei 1998). Tvang: Noen av kvinnene som opererer på innendørsmarkedet i Bergen gjør det under tvang. Det finnes kvinner som er ofre for menneskehandel og kvinner som blir organisert og styrt av bakmenn, mamasaner og halliker. Denne informasjonen kommer spesielt fra politiet, men også fra folk i miljøet som ikke ønsket å stille opp på intervju, av frykt for gjenkjennelser og represalier. Disse bakmennene organiserer i noen tilfeller både prostitusjonsdebut, reisen til Norge og møtet mellom kvinnene og kundene (Skilbrei og Polyakova 2006). MARKEDET Prostitusjonsmarkedet deles ofte inn i to. Hovedinndeling går mellom den åpenlyse virksomheten som foregår ute på gaten og den skjulte virksomheten som foregår innendørs. Omfang Det å skulle anslå hvor mange som jobber i prostitusjon i Norge til enhver tid er en vanskelig oppgave. Ingen kvinner registrerer seg som prostituert, tvert i mot ønsker de fleste å skjule virksomheten sin for omverdenen. Dette skaper dårlige vilkår for presise tellinger. Det er imidlertid mulig å ta i bruk indikatorer som kan hjelpe oss å danne et bilde av omfanget, selv om det aldri vil bli helt korrekt. Som nevnt innledningsvis anslår Pro Sentret og PION at det totale omfanget av prostitusjon på årsbasis i Norge er rundt 3000 kvinner. De siste tiårene har en operert med at gateprostitusjonen i Norge utgjør 1/3 del av markedet, mens innendørs prostitusjonen utgjør 2/3 deler (PION 2005 og Bergen kommune sin handlingsplan mot prostitusjon ). I Bergen rapporterer etater som jobber med kvinner på utemarkedet om ca. 150 ulike kvinner på utearenaene årlig. Modellen over tilsier dermed at det skal være rundt 350 kvinner på innemarkedet i Bergen på årsbasis. Andre kilder som er brukt under kartleggingen i Bergen, er overvåkning av annonsemarkedet, med til sammen 8 ulike annonsesteder. Politiet i Bergen, Pro Sentret, PION og Utekontakten har i ulike tidsavgrensede perioder telt annonser med tilknytning til Bergen, og fant ca 70 ulike telefonnummer. Det er imidlertid viktig å være klar over disse tallenes upålitelighet. Et telefonnummer kan benyttes av flere kvinner samtidig, men også motsatt: at en kvinne benytter flere telefonnumre. Pro Sentret har også estimert antall kvinner som er reisende i seksuelle tjenester i Norge. De fant at ca 130 kvinner har Bergen som ett av sine stoppesteder. Dette er igjen ingen 100% pålitelig kilde. På bakgrunn av disse noe usikre estimatene, kan en oppsummere med at det jobber mellom 250 og 400 kvinner i innendørs prostitusjon i Bergen. 11

13 Organisering Hvordan er innemarkedet i Bergen organisert? Bakmenn, nettverk og store internasjonale ligaer som driver med multikriminalitet over landegrenser, får mye oppmerksomhet i media. Menneskehandelsproblematikken får stadig mer oppmerksomhet, og flere konkrete tilfeller hvor kvinner er ofre for menneskehandel, avdekkes. Politiet og andre kilder forteller at dette også foregår i Bergen. Dette gjelder imidlertid kun et lite mindretall av kvinnene, i følge funn fra kartleggingen. Det blir derfor viktig å påpeke at langt de fleste kvinnene på innendørsmarkedet i Bergen virker å være selvstendige og organiserer seg selv. Det kan skilles mellom ulike organiseringsnivåer: Kvinner som organiserer seg selv. De kan gjerne jobbe sammen med andre kvinner, men de har kontroll over eget liv og gjør som de vil. Det er krevende å etablere seg på innemarkedet med organisering av virksomheten, annonsering, leie av lokale og diverse praktiske innretninger, så dette er en ressurssterk gruppe. Kvinner som får assistanse. Denne gruppen kvinner befinner seg et sted mellom de selvstendige og de som blir utnyttet. Disse kvinnene mottar assistanse i form av annonsering, opphold, bolig m.m, men har stor grad av selvbestemmesesrett og frihet både økonomisk og fysisk. De betaler for den assistansen de mottar, men ser mer på det som en konsulenttjeneste eller forretningsforbindelse. Forretningsforbindelsen kan ofte være en kvinne som selv har erfaring fra markedet. Kvinner som blir organisert/styrt av et nettverk og er rekruttert inn til prostitusjon gjennom menneskehandel. Kvinnene blir strengt bevoktet og har begrenset mulighet til å ha kontakt med hjelpeapparatet og offentligheten. Dermed er de en vanskelig gruppe å komme i kontakt med. Informanter forteller om trusler fra bakmenn og frykt for egen og familiens liv og helse. Familien befinner seg ofte i opprinnelig hjemland, og kvinnen er således uten mulighet til å sjekke situasjonen. Kartleggingen viser ellers at Bergen jevnlig besøkes for kortere perioder av norske og utenlandske kvinner som har hele eller deler av Norge som arena og kvinnene kan betegnes som reisende i seksuelle tjenester. Pro Sentret har som vi tidligere har sett funnet at ca. 130 kvinner har Bergen som ett av flere stoppesteder. En rute som ser ut til å repeteres av flere er Stavanger Haugesund Bergen. Arena Den mest brukte arenaen til å selge de seksuelle tjenestene på ser ut til å være leiligheter. Det kan være både kvinnen sin og kunden sin leilighet, i følge kartlggingens kilder. Hotell er også et vanlig sted å møtes, og i de fleste tilfellene er avtalene gjort i forkant. Ingen av informantene forteller om kvinner som bruker hotell som rekrutteringsarena. De fleste kvinnene i prostitusjonsbransjen benytter seg av flere arenaer. Funn fra kartleggingen viser at det finnes kvinner som tilbyr seksuelle tjenester både på ute- og innemarkedet. Informanter forteller om en økende overlapping mellom de to arenaene og begrunner det med økt konkurranse. Det er i stor grad de utenlandske kvinnene som jobber både utendørs og innendørs. Nøkkelinformanter forteller at de kvinnene som er i Bergen i korte perioder av gangen, jobber svært mye og er svært fleksible i forhold til arena. Overvåkningen av media, samt observasjoner, har resultert i informasjon om minst 7 konkrete institutter/ studioer i Bergen som, i tillegg til det de reklamerer offentlig for, også tilbyr seksuelle tjenester av ulikt slag. Dette er foretak som er drevet av både norske og utenlandske kvinner og menn. Når det gjelder utesteder i Bergen opplyser flere informanter om enkelte restauranter og barer som skal være populære for å plukke opp kunder. 12

14 Annonsering Mye av annonseringen for seksuelle tjenester i Norge og Bergen foregår på internett via mange og varierte nettsider, samt i dagspresse, magasiner og egne blader. Magasinene og bladene kommer ut med jevne mellomrom og kan kjøpes i spesielle butikker, eller abonneres på. De er i all hovedsak landsomfattende, men har egne spalter for de ulike regionene/byene i Norge. På nettet finnes egne diskusjonsforum som både kunder og kvinner benytter seg av. Et av diskusjonsforumene som ble overvåket under kartleggingsprosessen, virker å fungere som en kanal for meningsutveksling om det å være selger eller kjøper av seksuelle tjenester. Det blir mest brukt av kunder og da for å anmelde kvinnenes utseende, hvordan kvinnene utfører tjenestene og pris/valuta for pengene og lignende. Utveksling av erfaringer angående prevensjon, samt utveksling av adresser til foretak som tilbyr seksuelle tjenester mot vederlag finner også sted. Kvinner benytter seg også av dette nettstedet for å markedsføre seg selv og motta tips om hvordan forbedre tjenestene sine. Det er i stor grad de utenlandske kvinnene som bruker blader og internett til å annonsere for tjenestene sine, i følge informasjon fra kartleggingen. De norske kvinnene har i mange tilfeller bygget seg opp en mer eller mindre fast kundekrets, og nødvendigheten for annonsering er ikke så høy. Type tjeneste Svært mange annonser tilbyr stripp/eskorte og massasje. Funnene fra kartleggingen viser imidlertid at de tjenestene som utføres stort sett er de samme, uavhengig av annonsering. De mest vanlige og etterspurte tjenestene er massasje med intim avslutning, oralsex og samleie. Dersom noe av det nisjepregede skal nevnes, så observeres det relativt hyppig annonser som tilbyr våt sex (urinering). I følge kvinnene som ble intervjuet, samt andre kilder, etterspør menn også analsex, SM-tjenester og sex uten beskyttelse (kondom). KVINNENES SITUASJON Helse Undersøkelser har vist at kvinner på innemarkedet er i prostitusjonen kortere enn de som jobber på gaten. Skadevirkningene av en tilværelse i prostitusjon blir påvirket av hvor lang tid man er i prostitusjonen og at de som holder på lengst også er de mest utslåtte i følge Skilbrei (1998). Her hevdes det også at kvinner som prostituerer seg vil oppleve skadevirkninger av prostitusjonserfaringene etter en tid, enten de selv tror det eller ei. Skilbrei mener videre at de barrierene som sexselgende kvinner bygger opp for å beskytte sine egne følelser, er vanskelig å bryte ned igjen når sexsalget er over. Mange av kvinnene tilstreber å holde prostitusjonsvirksomheten sterkt atskilt fra resten av livet sitt. I følge Skilbrei (Ibid) virker dette å være lettere for de kvinnene som jobber på innendørsmarkedet, enn på gatearenaen. Hun hevder at de som jobber på gaten i større grad lever livet sitt i et avvikermiljø, mens de som jobber innendørs har et skille mellom prostitusjonen og fritiden. Helsetilstanden til innearbeidende kvinner skiller seg vesentlig fra de kvinnene som jobber utelukkende ute. Helsetilstanden til kvinnene på innemarkedet, antas i følge informantene å være generelt sett god. Den seksuelle helsen deres er selvfølgelig spesielt utsatt. Som følge av mange seksualkontakter er risikoen for å bli utsatt for seksuelt overførbare sykdommer høy dersom de ikke beskytter seg. Funn fra kartleggingen tyder på at de bruker beskyttelse. Det er imidlertid rapportert om at enkelte kunder betaler mer for et samleie uten kondom, og det er grunn til å tro at enkelte kvinner gir etter for et slikt ønske. På innledende konsultasjon ble det også hevdet at det nå er kjøpers marked, og at kunder kan presse kvinnene både på pris og på risikofylt seksualatferd. I disse tilfellene blir det viktig for kvinnene å ha kunnskap og argumenter som setter dem bedre i stand til å ivareta sine egne interesser overfor kundene (Utekontakten i Bergen, 3/2002). Tidligere er det nevnt at de utenlandske kvinnene i mange tilfeller er unge, og flere av dem er uten prostitusjonserfaring fra hjemlandet. Det at de mangler kunnskap og opplysninger om prevensjon og egen seksuell helse er da ikke unaturlig. Erfaringer fra prostitusjonstiltak i Bergen viser også at både norske og utenlandske kvinner med lang erfaring fra ulike 13

15 prostitusjonsarenaer ikke alltid har korrekt kunnskap om de ulike prevensjonsmidlene som finnes, og hvordan de skal benyttes. Kvinner som bruker kondom og glidemiddel hyppig, kan pådra seg plager som følge av overømfintlighet og allergier. Kvinner som selger sex har også høyere risiko for kreft i livmorhalsen på grunn av de mange seksualkontaktene. Dersom kvinnene har liten eller sporadisk kontakt med primærhelsetjenesten, og prostitusjonsvirksomheten heller ikke gjøres kjent, vil disse kvinnene bare unntaksvis bli testet for dette (Ibid). Funn fra kartleggingen viser nettopp at svært få kvinner som jobber i prostitusjon forteller fastlegen eller annet helsepersonell at de selger seksuelle tjenester. Blant de kvinnelige informantene i kartleggingen er det kun en som oppgir at hennes lege vet om at hun selger seksuelle tjenester. Andre kilder forteller at mange av de utenlandske kvinnene foretrekker å utføre de nødvendige helsesjekkene når de er i hjemlandet sitt. De kvinnene som derimot må oppsøke lege her i Bergen, skifter lege ofte for å unngå mistanke om prostitusjon. Problemstillinger som er knyttet til det å oppsøke helsevesenet er i stor grad relatert til sosialt stigma og marginalisering. Kvinnene velger å hemmeligholde virksomheten sin for offentlige etater så vel som for venner og familie, på grunn av den sterke samfunnsmessige fordømmingen det innebærer å være åpen om situasjonen. Dette igjen fører til at mange kvinner opplever sosial angst, skam og isolasjon (Pion 2005). Det at kvinnene ofte lever veldig isolerte kan prege et eventuelt samarbeid med hjelpeapparatet i neste runde, i følge en nøkkelinformant. Kvinnen kan ha få referanserammer i livet sitt, og kommunikasjonen med en offentlig instans kan i noen tilfeller bli vanskelig. Behovet for noen å snakke med og behovet for at noen skal vite går igjen hos flere informanter. Rettigheter Under intervjuene ble kvinnene fra innendørsmarkedet spurt om hvilken kunnskap de hadde om rettigheter og ulike hjelpeinstanser. Det viste seg at de norske kvinnene generelt sett kjente litt bedre til systemet enn de utenlandske kvinnene. Så godt som alle visste mye om lovverket rundt kjøp/salg av seksuelle tjenester. Mange visste også en god del om regler når det gjelder bolig og opphold i Norge. Det de visste minst om var trygdesystemet og sosialtjenesten. Ingen av dem hadde for øvrig hørt om ROSA-hjelpen som primært er opprettet for å gi bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Funnene fra kartleggingen stemmer overens med erfaringene til PION som sier at kvinner som jobber på innendørsmarkedet generelt har lite innsikt i egne rettigheter i forhold til for eksempel bistand til rehabilitering, attføring, uføretrygd, gjeldsordninger og pensjonsgivende inntekt i fht. Folketrygdloven (PION 2005). Det at de kvinnene som ønsker å registrere seg som selvstendig næringsdrivende ikke får anledning til det, gjør at de mister muligheten for å oppnå grunnlag og rettigheter i forhold til sykepenger og pensjonspoeng. Kvinnenes manglende rettigheter og anerkjennelse som likeverdige samfunnsmedlemmer rammer den enkelte både med hensyn til disponering av midler tjent ved prostitusjon, og kontakt med offentlig hjelpetilbud og etater (Ibid). Rus og vold Utstrakt bruk av rusmidler er lite utbredt blant kvinnene på innendørsmarkedet i følge funnene fra kartleggingen. Det å være etablert og drive prostitusjonsvirksomhet på innemarkedet er en krevende affære og nokså uforenlig med et omfattende rusmisbruk. I den grad det blir snakket om rusmidler og eventuelle mønstre, så blir innendørsmarkedet sammenlignet med utelivsbransjen. Det har blitt rapportert om bruk av alkohol og enkelte andre illegale rusmidler. Kvinner på innendørsmarkedet blir utsatt for vold fra kunder. Ulike kilder gir tilbakemeldinger om dette. Informantene var imidlertid delt i synet på om innemarkedet kan anses for å være tryggere enn utemarkedet. For de som jobber på institutt/studio med flere tilstede til enhver tid, vil det nok være tryggere enn for dem som opererer alene enten i eget hjem, eller i kunden sitt hjem. I følge PION (2005) er det langt flere kvinner som melder om vold fra nære relasjoner som kjærester eller familie, enn fra kunder. 14

16 Trusler i forhold til å avsløre for omgivelsene hva den enkelte kvinnen holder på med, viser seg å være nokså utbredt. Kvinnene fra denne kartleggingen, samt kvinnene som Ta Vare-prosjektet var i kontakt med, forteller om slike episoder. I slike tilfeller er det også noen kvinner som blir utsatt for økonomisk utpressing. Dette er noe som er svært vanskelig for kvinnene å gjøre noe med. En anmeldelse vil føre til at flere får vite om hemmeligheten. EKSISTERENDE TILTAK I BERGEN 32 etater ble intervjuet og kartlagt i forhold til hvilken kjennskap de har til kvinner som selger seksuelle tjenester på innemarkedet i Bergen, og hvilke tjenester de kan tilby. De ulike etatene kan deles inn følgende grupper: 4 prostitusjonsfokuserte etater 10 helsefokuserte etater 5 frivillige organisasjoner 7 offentlige tiltak 6 andre De fleste av disse etatene er lokalisert til Bergen og jobber med mennesker som bor eller oppholder seg i Bergen, men noen av etatene jobber på et mer nasjonalt nivå. Pro Sentret, Pion, Rosa-hjelpen, Kvinnefronten og UDI er alle landsomfattende instanser. De frivillige organisasjonene er for en stor del finansiert gjennom offentlige (statlige/kommunale) midler og har mandat gjennom driftsavtaler. Mandat/målsetting avgjør hvor de plasseres i tabell under. Etatene ble spurt om de jobber med kvinner som kan tenkes å ha erfaring med salg av seksuelle tjenester på innemarkedet i Bergen, og 22 etater svarer ja på dette spørsmålet. Svært få etater kan tallfeste hvor mange kvinner de har kontakt med, og kun en av etatene har rutine på å spørre alle sine brukere om de har prostitusjonserfaring. Ingen av etatene har tilbud som retter seg spesifikt mot kvinner som selger sex på innemarkedet i Bergen. Imidlertid er det noen som har tilbud til kvinner på utemarkedet og som drifter spesifikke tiltak på dette området. Dette er de prostitusjonsfokuserte etatene, SOS-klinikken og Smittevernkontoret. De resterende etatene har tiltak som er rettet mot andre og mer generelle målgrupper, men en del av disse tiltakene kan også benyttes av og være relevante for kvinnene på innemarkedet. Oversikten som følger viser noen av de tilbudene som etaten selv rapporterer kan være relevante også for kvinnene på innemarkedet. FIG. 3 EN OVERSIKT OVER TILTAK I BERGEN DE PROSTITUSJONSFOKUSERTE ETATENE: Kirkens Bymisjon (Omsorgsbasen) PION Pro Sentret Utekontakten (Prostitusjonsteamet) TILBUD TIL KVINNER PÅ INNENDØRSMARKEDET: Omsorgstilbud, akutt overnatting. Individuell oppfølging. Oppsøkende arbeid og treffsted. Skadereduksjon og helseopplysning, politisk talerør. Råd og veiledning generelt og spesielt i forhold til helse. Tilby kulturformidlere. Helse- og sosialfaglig råd og veiledning. Forebyggende og akutt helsehjelp. Oppsøkende virksomhet og treffsted. Individuell oppfølging. 15

17 De prostitujonsfokuserte etatene har spesialiserte tilbud rettet mot kvinner med prostitusjonserfaring. Tilbudene er tilrettelagt for de kvinnene som selger sex på gaten, uten at kvinner fra innemarkedet dermed er ekskludert. Ved avdekking av andre behov vil det bli henvist til spesialiserte sosial- og helsetjenester. To av instansene har oppgaver på nasjonalt nivå og jobber i mindre grad direkte overfor kvinner i Bergen. DE HELSEFOKUSERTE ETATENE: Helsestasjon for ungdom Helsevernetaten Psykiatritjenesten Smittevernkontoret Haukeland Sykehus, SOS klinikken Studentenes helsetjeneste Støttesenteret mot incest Voldtektsmottaket på Legevakten FRIVILLIGE ORGANISASJONER: TILBUD TIL KVINNER PÅ INNENDØRSMARKEDET: Hjelp til alternativ inntekt, prevensjonsveiledning. Tilrettelegging i forhold til bolig og LAR behandling. Oppfølging, støttesamtaler, Individuell plan, miljøarbeid. Behandling av sykdom og helseplager, henvisninger, veiledning i fht. graviditet og prevensjon, samarbeid rundt utenlandske kvinner som selger sex, tuberkulosetesting. Praktisk testing, rådgivning, informasjon om vaksiner og hjelpeapparatet. Samtaler, ordinært studietilbud. Samtale, temakvelder, kan benytte seg av senteret. Undersøkelser og oppfølging i forhold til voldtekt. TILBUD TIL KVINNER PÅ INNENDØRSMARKEDET: Kirkens SOS Krisesenteret i Bergen Samtale eller skriftlig kontakt. Tilbyr bosted, råd, veiledning og informasjon om rettigheter og hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet. Gir ofre for menneskehandel trygt bosted dersom kvinnen ønsker det. OFFENTLIGE TILTAK: Arna mottakssenter Barnevernvakten Prosjekt bostedsløse Rosa-hjelpen Strax-huset ANDRE: Byrådsavdelingen for Helse og omsorg MOKS Nygård skole Politiet Sosialtjenesten UDI TILBUD TIL KVINNER PÅ INNENDØRSMARKEDET: Koordinere tilbud. Akutt hjelp, kontakte barnevern. Dialog, koordinere rusavvenning, bolig, støtte endring. Er gjennom regjeringens handlingsplan mot menneskehandel gitt ansvar for å koordinere tilbud, skaffe trygge bosteder, formidle lokale krisesentre. Dele ut glidemiddel og kondomer, råd og veiledning, helsetilbud med sykepleier og lege. TILBUD TIL KVINNER PÅ INNENDØRSMARKEDET: Har det administrative og politiske overordnede ansvaret for Bergen kommune sine tilbud. Deltakelse i intorduksjonsprogrammet. Selvstendiggjøring i forhold til økonomisk sikring, bolig, fastlege, helse. Psykososial støtte. Skoletilbud for asylsøkere og flyktninger, unge og voksne, rådgivning, koordinere tilbud, språkopplæring. Dialog, etterforskningsarbeid ifht nettverk/bakmenn. Rettigheter etter lov om sosiale tjenester, økonomisk bistand, rådgivning, støttekontakt, bolig. Behandling av søknad om opphold, bo- og aktivitetstilbud. 16

18 Samarbeid mellom etater 23 etater melder om samarbeid med andre etater når det gjelder kvinner som selger sex på innendørsmarkedet. De landsomfattende organisasjonene melder om godt samarbeid med hverandre, men samarbeider også med diverse lokale etater, spesielt de med prostitusjonsfokus. I Bergen melder de fleste etatene om samarbeid på generelt grunnlag. Det har ved flere anledninger under kartleggingsprosessen kommet frem at samarbeidet rundt kvinner utsatt for menneskehandel ikke fungerer tilfredsstillende. Dette gjelder samarbeid mellom flere instanser på både kommunalt, statlig og frivillig nivå og hvor målsettingen er å trygge kvinner som er utsatt for menneskehandel. Tjenestenes vurdering av udekkede behov Majoriteten av etater mener at det er udekkede behov for denne målgruppen. Flere ønsker mer fokus på problematikken og bedre kunnskap om situasjonen kvinnene befinner seg i. Hvilke symptomer ser vi for eksempel etter dersom vi mistenker at en kvinne er utsatt for menneskehandel? De ønsker også å heve kompetansen til hjelpeapparatet for å være i bedre stand til å hjelpe kvinnene. Hvilke muligheter har kvinnene for å komme seg ut av prostitusjonen? Hvilke rettigheter har kvinnene når det gjelder opphold/ asyl, trygd, helse- og sosiale tjenester? Får kvinnene differensierte arbeidsmarkedstilbud? Flere etater var opptatt av at denne målgruppen ikke får den informasjonen de trenger om de hjelpeinstansene som faktisk finnes. De trakk frem at informasjonen om deres eget tilbud og hjelpeapparatet for øvrig, kan forbedres blant annet ved å bli oversatt til flere språk og distribuert til denne brukergruppen. Det fremheves også at det har vært (for) mye fokus på halliker og bakmenn, og for lite fokus på den dårlige økonomiske situasjonen kvinnene er i. Fremtidige planer/tilbud Flere etater trekker frem at de har planer om å forbedre informasjonsmaterialet sitt, blant annet ved å oversette til flere språk. Kompetanseheving og fokus på tettere samarbeid med andre etater er også nevnt. På nasjonalt nivå er det fokus på menneskehandel og de kvinnene som blir tvangsprostituert. UDI har søkt midler om 10 nye plasser i asylmottak for ofre for menneskehandel. Det jobbes også for å utvide refleksjonsperioden fra 45 dager til 6 måneder, samt gi denne perioden meningsfylt innhold for kvinnene. 17

19 ANALYSE OG ANBEFALINGER Utgangspunktet for denne kartleggingen var kvinner som selger sex på innemarkedet i Bergen. Det viser seg imidlertid at flere kvinner jobber parallelt både utendørs og innendørs. Tradisjonelt sett har det vært et skille mellom disse to arenaene med ulike kjennetegn og behov. Utearenaen i Bergen har frem til det siste året vært preget av norske kvinner med tung rusproblematikk. I dag er bildet annerledes, og utenlandske kvinner uten rusproblematikk står side om side med de norske kvinnene. Før kartleggingen var det vanskelig å uttale seg konkret om behovene som kvinnene på innemarkedet eventuelt måtte ha. På bakgrunn av funn fra kartleggingen er det mulig å lage en tabellarisk over fellestrekk og ulikheter for kvinnene på tvers av marked og nasjonalitet. Med tanke på hvordan tiltakene i handlingsplanen skal iverksettes, er en slik oversikt illustrerende og viser oss riktige koblinger. FIG. 4 OVERSIKT OVER PROBLEMER. NORSKE OG UTENLANDSKE KVINNER PÅ INNE/UTEMARKEDET norske utenlandske INNEMARKEDET Økonomiske problemer Lav utdanning Manglende arbeidserfaring Lite kontakt med hjelpeapparatet Manglende kunnskap om rettigheter Forsørgeransvar Isolert, skjuler virksomhet Fattigdom, gjeld Lav utdanning Manglende arbeidserfaring Ofre for menneskehandel Språkproblemer Lite kontakt med hjelpapparatet Manglende kunnskap om rettigheter. Isolert, skjult virksomhet Samlivsbrudd Forsørgeransvar til familie i hjemland UTEMARKEDET Økonomiske problemer Lav utdanning Manglende arbeidserfaring Dårlig helsetilstand Rusavhengighet Fattigdom, gjeld Lav utdanning Manglende arbeidserfaring Ofre for menneskehandel Språkproblemer Lite kontakt med hjelpapparatet Manglende kunnskap om rettigheter Isolert, skjult virksomhet Forsørgeransvar til familie i hjemland Tabellen over viser at dårlige økonomiske forhold og lav utdanning er faktorer som går igjen blant de ulike kvinnene, uavhengig av nasjonalitet og arena. Det kan dermed være naturlig å tenke at tiltak i forhold til denne problematikken blir rettet til kvinner i prostitusjon generelt. Det som skiller kvinnene fra hverandre når det gjelder hjelpebehov, er rusavhengigheten og den dårlige helsetilstanden til norske kvinner i gateprostitusjon, og menneskehandelsproblematikken som de utenlandske kvinnene, uansett arena, er preget av. Her blir det viktig å differensiere iverksettingen av tiltakene. 18

20 ØKONOMI OG UTDANNING Kartleggingen viser at de fleste kvinnene begynner å selge seksuelle tjenester på grunn av økonomiske problemer. Dette kan variere fra ren fattigdom til ønske om mer økonomisk frihet. Det viser seg også at ganske få kvinner kjenner til hvilke rettigheter de har i form av økonomisk bistand, trygdeytelser og sosialstønad. Kvinnenes manglende utdanning gjør det vanskelig å få en ordinær jobb med en lønn som gjør at de kan forsørge seg selv og eventuelle barn, eller annen familie. Mange kvinner har et ønske om høyere utdanning og tilgang på bedre jobber. Helsefokuset er fremtredende i prostitusjonstiltakene for tiden, og kompetansen på dette området er stor. Med bakgrunn i kartleggingen ser det ut til at det fremover er behov for et sterkere fokus på økonomiske rettigheter, gjeldsrådgivning og alternativer til prostitusjon. Forslag til tiltak For å bedre kvinnenes hverdagskompetanse og gi økt handlingsrom foreslås det å gi kvinner i prostitusjon bedre innsikt i de rettighetene de har, kunnskap om norske samfunnsforhold og veiledning rundt økonomiske forhold. Som et forslag til tiltak er det et ønske å tilby en opplæringspakke hvor en systematisk informere kvinner i prostitusjon om disse tingene. I denne forbindele er det viktig med økt fokus og kompetanse innen prostitusjonstiltakene på disse temaene. Det er også interessant å vurdere et Pilotprosjekt for alternativ inntjening etter modell av Pro-prosjektet som kom som følge av Handlingsplanen mot prostitusjon. Målsettingen med et pilotprojekt er å kvalifisere kvinner til arbeidslivet gjennom utdanning i tett samarbeid med NAV. Oppsummerte tiltak: Økonomisk rådgivning Informasjon/opplæringspakke om rettigheter og norske samfunnsforhold Fokus og kompetanseheving i prostitusjonstiltakene på gjeldsrådgivning, rettigheter og muligheter innenfor arbeid/trygd Vurdere opprettelse av pilotprosjekt for alternativ inntjening INFORMASJON OG RÅD/VEILEDNING Funnene fra kartleggingen viser at kvinnene på innendørsmarkedet i Bergen ikke får tilstrekkelig med informasjon om hvilke rettigheter de har og hvilke tilbud som finnes for dem. Kvinnene har lite kontakt med hjelpeapparatet generelt og for å nå denne gruppen med informasjon må en ta i bruk flere informasjonskanaler. Det er de utenlandske kvinnene som har minst tilgang på nødvendig informasjon. En god del materiale og brosjyrer er ikke oversatt fra norsk til andre språk, mens noen oversettelser er dårlig utført og til tider ubrukelige. Informanter forteller at språket er en barriere for mange av kvinnene. Kvinnene kommer fra mange ulike nasjoner, og språkkunnskapene deres varierer. Opplysninger tyder på at mange av kvinnene skulle ønske de behersket enten det norske eller det engelske språket. Tilbud om språkopplæring vil langt på vei gjøre det lettere for dem å manøvrere i det norske samfunnet på ulike plan, knytte kontakter med andre, bli mer selvstendig og selv finne ut hvilke type tjenester de kan benytte seg av. Forslag til tiltak Flere av de intervjuede etatene var opptatt av at informasjon om rettigheter og tiltak i Bergen skulle gjøres mer kjent for kvinnene på innendørsmarkedet. Kartleggingen viser også at kvinnene på innemarkedet i liten grad er i kontakt med hjelpeapparatet. Et forslag til tiltak er å lage brosjyrer med oversikt over hjelpetiltak og rettigheter på flere språk utenom norsk, først og fremst engelsk, tysk, russisk, thailandsk, estisk og albansk. Oversettelsene må kvalitetsikres og brosjyrene distribueres til legekontor, 19