PROSTITUSJON I KRISTIANSAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSTITUSJON I KRISTIANSAND"

Transkript

1 PROSTITUSJON I KRISTIANSAND KARTLEGGINGSRAPPORT JANUAR

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: DEL I BAKGRUNNSINFORMASJON OG METODE 1.1 Bakgrunn s Kartleggingens målsetninger s Lovverk og begrepsavklaringer s Metode s Nasjonale og lokale tendenser i prostitusjon s.9 DEL II KARTLEGGINGENS FUNN 2.1. Kvinner og menn som prostituerer seg i Kristiansand s Omreisende prostituerte s Prostituerte som bor fast i Kristiansand s Ungdom i Kristiansand med prostitusjonserfaring s Prostitusjon i rusmiljøene s Arenaer for prostitusjon i Kristiansand s Innemarkedet s Utemarkedet s De prostituertes situasjon s Veier inn i prostitusjon s Helse s.23 DEL III FORSLAG TIL TILTAK 3.1. Tiltak s Nasjonalt nivå s Lokalt nivå s Tiltak Litteraturliste Kilder Vedlegg 2

3 DEL I BAKGRUNNSINFORMASJON OG METODE 1.1 Bakgrunn I desember 2004 bestilte Kristiansand bystyre en kartlegging av prostitusjonsmarkedet i Kristiansand. Rapporten ble ferdigstilt og konkluderte med at det ikke fantes synlig gateprostitusjon i byen, og at markedet ellers var uoversiktlig. Det ble også klart at det var lite fokus på prostitusjonsproblematikk i hjelpeapparatet. Kristiansand kommune ble invitert inn i storbynettverket mot prostitusjon og menneskehandel høsten Våren etter arrangerte Kristiansand kommune, Agder Politidistrikt og Fylkesmannen i Vest-Agder storbykonferansen Vi vil være forberedt. Oppfølgingsansvaret for videre arbeid og koordinering ble etter denne lagt til RISK. Konferansen bidro til at man fikk økt fokus på, og mer kunnskap om prostitusjonsmarkedet, og det ble besluttet å foreta en utvidet kartlegging av lokale forhold. Man kan stille seg uforstående til at Kristiansand kommune skal ha fokus på prostitusjon da dette tilsynelatende ikke er et stort problem i byen, men det er flere grunner til at dette er nødvendig. Det er et nasjonalt satsingsområde å styrke innsatsen mot menneskehandel. I tillegg har vi lokalpolitiske vedtak som har til formål å begrense prostitusjon. Viktig bakgrunnsmateriale blir dermed: - Vedtak fra Kristiansand Bystyre Regjeringens handlingsplan Stopp Menneskehandelen Det er et faktum at prostitusjon foregår i Kristiansand, og at omfanget er betydelig større enn tidligere antatt. Kartleggingen viser at et større antall omreisende prostituerte har Kristiansand som fast stoppested. I tillegg har et tjuetall prostituerte fast tilhold i byen. Det er også identifisert ulike former for ungdomsprostitusjon og prostitusjon i byens rusmiljø. Samfunnet skal ha en forebyggende innsats mot prostitusjon, og et godt tilbud til de som vil ut av det. Innsatsen er dermed todelt. På den ene siden anser man prostitusjon som negativt og arbeider for å begrense en slik virksomhet. På den annen side er den prostituerte et menneske 3

4 med krav på adekvat hjelp. De som velger å prostituere seg gjør ofte dette av mangel på alternativer. Man må også ta i betraktning at det blant de prostituerte finnes ofre for menneskehandel. Denne rapporten er ment å skulle være bakgrunnsmateriale, slik at det er mulig å ta valg og sette inn tiltak knyttet opp til prostitusjon og menneskehandel i Kristiansand. Rapporten er ikke en uttømmende beskrivelse av all prostitusjon og prostitusjonslignende aktivitet, men må leses som en oversikt for bruk i det videre arbeidet Kartleggingens målsetninger For å øke kunnskapen om hvordan prostitusjon arter seg i Kristiansand har man i den grad det har vært mulig kartlagt - Prostitusjonens omfang - Hvem prostituerer seg - Bakgrunnen til de prostituerte - Organisering av markedet - Arenaer hvor prostitusjon foregår - De prostituertes behov, i forhold til helse, informasjon om rettigheter, rus, vold og kunnskap om hjelpetilbud - Oversikt over eksisterende tiltak og forslag til tiltak I denne omgang har vi ikke hatt kapasitet til å gå nærmere inn på kundenes rolle i forhold til prostitusjon i Kristiansand. Kundene er den største enkeltgruppen i prostitusjonsvirksomhet, og samtidig de man vet minst om. Når man ønsker å begrense prostitusjon er det derfor maktpåliggende at man også setter fokus på kundene. Informasjons- og holdningsarbeid er viktig i denne sammenhengen, spesielt når man tar i betraktning den tette koblingen mellom prostitusjon og menneskehandel. Pro Senteret har satt fokus på at viljen til å kjøpe sex reduseres når kunnskapen om de prostituertes situasjon økes. Slikt holdningsarbeid er imidlertid først og fremst en nasjonal oppgave. 4

5 1.3. Lovverk og begrepsavklaringer Den Norske Straffeloven skiller mellom prostitusjon, hallikvirksomhet og menneskehandel. Det er ikke lovforbud mot prostitusjon i Norge, men det er forbudt å kjøpe seksuelle tjenester av barn under 18 år. Lovverket tar sikte på å ramme bakmenn med et forbud mot formidling og hallikvirksomhet (Straffelovens 202) og menneskehandel (straffelovens 224). Et nytt lovforslag som innebærer et generelt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester er ute til høring og regjeringen tar sikte på å fremme lovforslaget i Stortinget i løpet av Menneskehandel Menneskehandel er vår tids slavehandel og en alvorlig form for kriminalitet som innebærer grove krenkelser av ofrenes menneskerettigheter. Tusenvis av barn, kvinner og menn blir hvert år ofre for menneskehandel. ( Stopp menneskehandelen ) Dette skjer også i Norge. ROSA prosjektet hadde i 2007, 90 henvendelser fra mulige ofre for menneskehandel som ønsker seg ut av prostitusjon. Menneskehandel øker både nasjonalt og internasjonalt. Det er anslått at dette er den nest største illegale næringen i verden. Bare våpenhandel er mer omfattende. (Stopp Menneskehandelen ). Det som skiller prostitusjon fra menneskehandel er at ved prostitusjon er det den seksuelle tjenesten som er varen, mens ved menneskehandel er det personen. Det er først og fremst i prostitusjon at det er identifisert ofre for menneskehandel i Norge. Palermoprotokollen identifiserer tre hovedelementer som kjennetegner menneskehandel: 1. Utnyttelse Bakmenn utnytter offeret 2. Tvang/ forledelse Bakmenn og/eller kvinner tar kontroll over offeret ved hjelp av trusler, vold, tvang, bedrageri eller misbruk av en person i en sårbar situasjon. 3. Forflytning Omfatter rekruttering i offerets hjemland, transport, ofte falsk identitet og papirer, mottak og husing av offeret. På verdensbasis antar man at det finnes ca. 4 millioner ofre for menneskehandel og at 5 % av sakene blir kjent for politiet. En svært liten andel av disse fører til domfellelse. Profitten fra menneskehandel er anslått til 70 milliarder kroner i året på verdensbasis. Risikoen er lav og fortjenestemulighetene store. Utnytting av mennesker til prostitusjon er bare en av flere former for menneskehandel. Begrepet omfatter også tvangsarbeid, tigging og organhøsting. I 5

6 denne rapporten brukes begrepet menneskehandel utelukkende i forhold til prostitusjon. I Norge har man få saker hvor personer er dømt etter straffelovens 224. Imidlertid etterforsker flere politidistrikter nå slike saker. Prostitusjon I tradisjonell betydning har prostitusjon blitt forstått som kjøp og salg av seksuelle tjenester mot kontant betaling. Den mest brukte definisjonen er: Prostitusjon foreligger når minst to parter kjøper respektivt selger seksuelle tjenester mot (vanligvis) økonomisk vederlag, som gjør forutsetningen for den seksuelle tjenesten. (Jessen 1998, Nordli 2001) I denne rapporten ønsker vi også å fange opp prostitusjonslignende aktiviteter som vi vet foregår både i rusmiljøene og blant risikoutsatt ungdom. Vi forholder oss i denne rapporten derfor også til annet vederlag enn penger. Eksempler på dette kan være gaver, overnatting, kontantkort, beskyttelse m.m. Forutsetningen for at man kan kalle en aktivitet for prostitusjon er altså at det er en selger, en kjøper, en tjeneste og et vederlag (Grytbakk, Borgerstrand 2004) Utendørsprostitusjon / utemarkedet Salg av seksuelle tjenester der kontakten mellom kjøper og selger opprettes utendørs. Det offentlige rom er arena når det knyttes direkte kontakt mellom kjøper og selger. Gateprostitusjon og salg av sex på utesteder vil være i denne kategorien. Innendørsprostitusjon / innemarkedet Salg av seksuelle tjenester fra overnattingssteder, leiligheter og massasjeinstitutter. Formidlingen skjer via telefon, kontaktannonser i blader og aviser og via internett. Denne formen for prostitusjon krever organisering. Både stasjonære og tilreisende er aktører på innemarkedet. 6

7 Eskorte Den prostituerte forflytter seg dit kunden ønsker. Også her annonseres det i blader, aviser og på internett. Bakmenn/ hallik / mammasan Person og/eller virksomhet som fremmer og tjener penger på andres prostitusjon. Det kan være både kvinner og menn som står bak organiseringen. Survival Sex Bytte av seksuelle tjenester mot husly, beskyttelse m.m. Grooming Når overgriper innynder seg hos barn og ungdom for å skape følelsesmessig avhengighet og kontroll med den hensikt å oppnå sex. Dette er særlig aktuelt i tilfeller hvor voksne og barn/ unge møtes på nettet og i ettertid avtaler sex i bytte mot ulike former for vederlag. Gråsoneprostitusjon Når vi i denne rapporten også definerer prostitusjon som bytte av seksuelle tjenester mot andre vedlag enn penger skaper dette en vanskelig grensedragning. I noen tilfeller vil man definere handlingen som prostitusjon, i andre tilfeller er det snakk om seksuelle overgrep eller forhold med en skjev maktfordeling mellom partene. Denne grensedragningen har vært spesielt aktuelt i forhold til den delen av rapporten som omhandler ungdom og rusmiljøene. 1.3.Metode Vi har benyttet en metode kjent som HK & H (hurtig kartlegging og handling). Metoden er utviklet av WHO og tilpasset norske forhold av Bergensklinikkene. HK & H benyttes for å foreta en rask kartlegging av et problemområde for deretter å gi forslag til løsning. Modellen triangulerer funn fra ulike metodiske fremgangsmåter. Vi har benyttet følgende: - Innledende- og avsluttende konsultasjon - Observasjon av ulike medier - Intervju av nøkkelinformanter 7

8 - Intervju av prostituerte - Innsamling av eksisterende informasjon - Gjennomgang av relevant litteratur - Kartlegging (mapping) av eksisterende tiltak nasjonalt og lokalt. Innledende konsultasjon ble holdt den og avsluttende konsultasjon den Kartlegging av tiltak, og intervju med nøkkelinformanter ble gjort i tidsrommet fra april 2007 til desember Observasjoner av annonsemarkedet ble foretatt i perioden oktober 2006 til oktober På innledende konsultasjon fikk vi aktuell informasjon fra deltagerne. Dette dannet grunnlaget for det videre arbeidet med kartleggingen, samt utvelgelse av nøkkelinformanter med kjennskap til feltet. Deltagerne på innledende konsultasjon var: - Gatemagasinet Klar - Buf-etat - RISK - Smittevernlegen - Ung Etat - Helsestasjon for ungdom - Politiet - Tollvesenet - Kirkens Bymisjonen - Kristiansand Statlig Mottak for Asylsøkere - SMSO Agder - Feltsykepleien I tillegg til de som her er nevnt har følgende bidratt med informasjon: - Helsesøstre tilknyttet skolene - Cocoon - Vest-Agder Krisesenter - Ulike barnevernstiltak - Kristiansand Sosialkontor - UDI - Kristiansand Legevakt/ Voldtektmottaket - Hotell- og resturantnæringen - Drosjenæringen - Prostituerte/ tidligere prostituerte - ROSA prosjektet - KUP, kirkens ungdomsprosjekt - LOS - Esther stiftelsen - Barnevernet i Kristiansand - Sørlandet Sykehus SSHF 8

9 Det ble brukt semistrukturerte spørreskjema for å systematisere informasjonen samtidig som informantene kunne bidra med merinformasjon. På avsluttende konsultasjon den ble de samme representantene som møtte på innledende konsultasjon invitert. Der ble de presentert for kartleggingens funn, og fikk mulighet til å kommentere, diskutere og korrigere disse. På siste konsultasjon kom det inn flere tips om personer og organisasjoner som burde kontaktes. Dette førte til at de ble foretatt flere intervjuer etter siste konsultasjon Denne rapporten bygger på informasjon fra: - Kartlegging og mapping av 12 organisasjoner og etater - 12 måneders observasjon av annonsemarkedet - 24 intervju med nøkkelinformanter fra ulike yrkesgrupper - 5 intervju med prostituerte. - SMS kontakt med en prostituert. - 4 intervju med personer med innsideinformasjon om miljøet Nasjonale og lokale tendenser i prostitusjon Prostitusjonsmarkedet kjennetegnes av raske endringer, skjult virksomhet, og et betydelig stigma både for selger og kjøper. Prostitusjon er i hovedsak et storbyfenomen, men man har registrert en viss spredning til mindre urbaniserte strøk. Nasjonale tendenser: - Nedgang i antall norske prostituerte - Økning i antall utenlandske prostituerte - Økning i antall prostituerte totalt (PION, prostituertes interesseorganisasjon i Norge, anslår tallet på prostituerte til å være rundt 3000) - 75 % arbeider på innemarkedet - Økning av ungdommer som selger og/eller bytter seksuelle tjenester 9

10 - Majoriteten av de prostituerte er kvinner - Majoriteten av kundene er menn Lokale tendenser:. - Virksomheten er skjult - Mellom 200 og 250 tilreisende prostituerte med stoppested i Kristiansand i løpet av et år - Et tjuetall fastboende prostituerte - Majoriteten av tilreisende og stasjonære prostituerte kommer fra land utenfor Europa - Ungdom med tilleggsbelastninger selger/ bytter seksuelle tjenester - Prostitusjon i rusmiljøene - Majoriteten i de to siste gruppene er norske - Arenaer er overnattingssteder, offentlige steder i Kvadraturen, private leiligheter og serveringssteder - Observasjoner av prostitusjon på gatenivå i sentrum tyder på at dette er økende DEL II - KARTLEGGINGENS FUNN 2.1. Kvinner og menn som prostituerer seg i Kristiansand. Den tradisjonelle inndelingen i utemarked og innemarked har vist seg lite hensiktsmessig å benytte i denne rapporten. Vi har derfor valgt å dele de prostituerte inn i fire grupper som vi har identifisert: 1. Omreisende prostituerte 2. Prostituerte som bor fast i Kristiansand 3. Ungdom med prostitusjonserfaring 4. Rusmiddelavhengige med prostitusjonserfaring. 10

11 De to første gruppene gir klart uttrykk for at de er prostituerte. De markedsfører sine tjenester aktivt på annonsemarkedet, og noen har faste kunder. De fleste er kvinner, og henvender seg til menn som kundegruppe. Det er flest av asiatisk og afrikansk opprinnelse i denne gruppen, men også en del østeuropeere. Når det gjelder de omreisende prostituerte har observasjoner av annonsemarkedet gitt oss god kunnskap om antall prostituerte, antall besøk i Kristiansand og hvor lenge de befinner seg i byen. Data som alder, kjønn, opprinnelsesland, hvilke tjenester de tilbyr og priser er også lett tilgjengelig. Informasjon utover dette har vi fra undersøkelser gjort av Pro Senteret som har mer inngående kjennskap til denne gruppen. De fastboende lar seg også lett kvantifisere på denne måten. I tillegg har vi foretatt intervjuer av personer som tilhører denne gruppen. I forhold til ungdom og prostitusjon vet vi lite om omfanget av dette i Kristiansand. Informasjonen stammer hovedsakelig fra nøkkelinformanter spesielt fra barnevern, politi og helsesøstre. Undersøkelser fra andre storbyer gir oss en pekepinn om omfanget, samt hva som kjennetegner ungdommene. Vi har brukt informasjon herfra til å komplettere bildet. Når det gjelder de rusmiddelavhengige har informanter som arbeider i feltet, og personer som tilhører miljøet, fortalt om utstrakt prostitusjon i denne gruppen. Rusmiddelavhengige har mye kontakt med hjelpeapparatet, og vi vet derfor mye om hva som kjennetegner denne gruppen i Kristiansand. Informasjonen er imidlertid av en slik art at den vanskelig lar seg systematisere slik at vi kan si noe om antallet rusavhengige som til enhver tid prostituerer seg i byen Omreisende prostituerte. Det vi vet om omreisende prostituerte i Kristiansand stammer fra observasjon av annonsemarkedet og fra Pro Senteret. Det ble gjort flere forsøk på å få noen av disse i tale uten å lykkes. To personer som tidligere har vært omreisende prostituerte har bidratt med utfyllende informasjon. Observasjonsperioden varte fra oktober 2006 til oktober

12 Det er tatt høyde for at et mobilnummer kan benyttes av flere prostituerte og at en prostituert kan ha flere mobilnummer. Vi har også sett at noen få skifter navn og mobilnummer ofte, og at enkelte skifter navn når de forflytter seg til en ny by. Imidlertid ser det ut til at de aller fleste beholdt både navn og mobilnummer i undersøkelsesperioden. Prostitusjonsmarkedet er generelt mer preget av mobilitet nå enn det som har vært tilfelle tidligere. Grunnene til dette er bl.a.: - Markedet er presset i de store byene og prostituerte oppsøker nye markeder ved å forflytte seg geografisk. - Noen ønsker ikke å prostituere seg i hjembyen sin - Bruk av internett og mobiltelefoner gjør det lettere for prostituerte å komme i kontakt med kunder over hele landet. I observasjonsperioden var det mellom 200 og 250 omreisende prostituerte i Kristiansand. De fleste er kvinner, men 10 personer oppga å være transseksuelle. Samtlige henvender seg til menn som kundegruppe. Aldersspredningen på de prostituerte er fra 19 til 60 år, majoriteten oppgir å være mellom 22 og 26 år. Videre ser vi at de fleste er av utenlandsk opprinnelse, bare tre personer oppgir å være norske. Opprinnelsesland for omreisende prostituerte i Kristiansand prosentvis fordeling: 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Asia Afrika Østeuropa Skandinvia Norge Ikke identifiserte Latino 12

13 Hver dag i observasjonsperioden har omreisende prostituerte solgt sex i Kristiansand. Julaften 2006 tilbød fire kvinner sine tjenester til byens mannlige befolkning. Vi har også registrert en økning i antall tilreisende ved større arrangementer. Unntaket fra denne regelen er Quartfestivalen da vi registrerte en nedgang. Det største antallet fant vi ved fellesferiens slutt i Da solgte 22 omreisende prostituerte sex. Oppholdstiden varierer fra en dag til en måned. Det mest vanlige er to til tre dager. De fleste prostituerte reiser alene, noen få reiser i små grupper. Rundt 30 % har bare hatt ett stopp i Kristiansand. Nærmere 25 % har vært her to til fire ganger. Noen få er her hver måned. Reiserutene varierer og kan være så omfattende som man ser av vedlegget, med stopp i 14 byer og tettsteder på 18 dager. Ellers ser reiseruten Oslo Kristiansand - Stavanger - Bergen ut til å være vanlig. De transseksuelle har færre stoppesteder rundt om i Norge, og oppholder seg kortere tid i hver by. En informant fra tollvesenet forteller at de hver måned observerer kvinnelige prostituerte som ankommer Kristiansand fra utlandet med fly eller ferge. Vi får greie på dette når vi stopper damene og undersøker bagasjen deres. Da finner vi sexhjelpemidler som pisker, SM-utstyr og annet som knytter dem til prostitusjon. De har med seg annonser, og de har enveisbilletter. Den samme informanten sier at kvinnene stort sett skal til de samme adressene som dukker opp i flere sammenhenger. Dette er leiligheter i Kvadraturen, samt hoteller. Informanten tror at det i mange tilfeller kan dreie seg om menneskehandel. Spesielt når de observerer unge jenter fra fattige land som reiser alene til Norge uten å kunne språket. Informanten tror ikke at eventuelle bakmenn reiser sammen med kvinnene. En informant fra taxinæringen forteller dette: Vi opplever at kvinnene kommer til Kjevik med fly og reiser til hotellene, de reiser også til mindre byer. Det er tydelig at dette er organisert. Vi merker på atferden til 13

14 kvinnene at de er prostituerte. En kan se det på klærne, utpreget fint dyrt tøy og sminke. En kvinne jeg kjørte hadde bare et telefonnummer som hun gav meg, ingen adresse. Adressen var til en gammel bonde på heia. Der var det mange andre menn og mye støy. Hun var polsk og skulle jobbe der i 14 dager. Hun hadde bare en håndveske med seg. Jeg hadde mest lyst til å ta henne med hjem. Omreisende prostituerte er den største enkeltgruppen vi har identifisert i undersøkelsen, mellom Kvinnene er i hovedsak utenlandske, og snakker dårlig eller lite norsk. De selger sex fra leiligheter og hoteller og annonserer mest på internett. De fleste hadde mellom 1 og 4 stopp i Kristiansand, i observasjonsperioden. Omreisende prostitusjon er godt organisert og vi stiller oss tvilende til at kvinner fra fattige land, med liten utdannelse og dårlige språkkunnskaper organiserer dette selv. Man kan enkelt få oversikt ved observasjon av annonsemarkedet, men de som tilhører denne kategorien er svært vanskelig å få i tale Prostituerte som bor fast i Kristiansand. Dette avsnittet omhandler personer som selv definerer sin virksomhet som prostitusjon og som utelukkende tar penger som vederlag for sex. Det avgrenses derfor mot prostitusjonslignende aktiviteter som foregår i rusmiljøene og blant risikoutsatt ungdom. Mellom 15 og 25 prostituerte har fast tilholdssted i Kristiansand. For å komme i kontakt med kundene annonserer de på internett og i kontaktmagasiner. Noen bruker vanlige chattekanaler til dette formålet. Enkelte har en fast kundekrets. Majoriteten er av asiatisk opprinnelse. Det er flest kvinner i denne gruppen, men også noen få menn. Den yngste oppgir å være 19 år og den eldste 42. Noen av de fastboende har kontakt seg imellom. Det er forbindelser mellom de fastboende og de omreisende prostituerte fra samme hjemland. Våre informanter gir uttrykk for at de fastboende er løsere organisert enn det som er tilfellet med de omreisende. Salget foregår fra private leiligheter og hotellrom. I tillegg til annonseringen ser det ut til at noen også gjør avtaler med kunder både utendørs og på barer og restauranter. Enkelte tilbyr eskorte i Kristiansand og distriktet rundt. 14

15 Noen av de prostituerte sier at de gjør dette frivillig, samtidig som ingen av dem vi har intervjuet opplever prostitusjon som et valg de har tatt selv, uavhengig av andre forhold. De forteller om andre kvinner som tvinges til prostitusjon av sine kjærester eller andre i nære relasjoner. Tvangen er enten av fysisk art eller bærer preg av ulike former for utpressing. Mellom 15 og 25 prostituerte er bosatt i Kristiansand. De markedsfører seg via internett, annonser, eller avtaler med kunder på gater og utesteder. Det er flest asiatiske kvinner i denne gruppen. De har lite kontakt med hjelpeapparatet Ungdom i Kristiansand med prostitusjonserfaring Med ungdom mener vi barn og unge i aldersgruppen år. Vi avgrenser mot tilfeller av seksuell utnytting hvor gjenytelsen ikke er et sentralt element. I motsetning til de som er beskrevet i og velger vi å ikke benytte uttrykket prostituert når vi omtaler ungdom med prostitusjonslignende erfaringer. I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år, jfr. Staffelovens 196. Dette betyr at seksuell omgang med barn under 16 år er straffbart. Det spiller ingen rolle om barnet samtykker eller tar initiativ til handlingen. Hvis barnet er under 14 år er strafferammen 10 år, er barnet over 14 og under 16 er strafferammen 5 år. Kjøp og salg av seksuelle handlinger er lovlig i Norge. Imidlertid er det forbud mot å kjøpe sex av personer under 18 år. Den som mot vederlag har seksuell omgang eller handling med en person under 18 år, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Villfarelse utelukker ikke straffeskyld, med mindre aktsom god tro foreligger. Straffelovens 203 Det er verd å merke seg at lovforarbeidene ikke begrenser vederlaget til penger, også bytte av seksuelle handlinger mot andre vederlag rammes av denne paragrafen. Informanter som har direkte kontakt med ungdom i risikosonen forteller at dette ikke er ukjent i Kristiansand. Representanter fra Helse- og sosial tjenesten, institusjoner og politiet sier de 15

16 har konkret informasjon om ungdom i Kristiansand som bytter eller selger sex. Denne kartleggingen kan imidlertid ikke tallfeste hvor mange ungdommer dette dreier seg om. En omfangsundersøkelse foretatt i Oslo fra 1996 viser at 1,4 % av all ungdom oppgir at de har solgt/byttet seksuelle handlinger. I en ungdomsundersøkelse fra Trondheim i 2004 oppgir 3,5 % at de hadde solgt/byttet seksuell handlinger. (Pro Senterets årsrapport 2006) Fenomenet ser ut til å øke, og vi registrerer en fordobling i selvrapportert ungdomsprostitusjon i løpet av 8 år. Agder Politidistrikt bekrefter denne tendensen, spesielt i forhold til saker hvor voksne og mindreårige treffes på nettet og avtaler sex mot vederlag. Informanten sier dette: Bare for to år siden hadde vi nesten ingen internettsaker, nå har vi veldig mange og det bekymrer meg. Det har økt veldig. Av 14 saker omhandler 3 gutter, resten jenter. Mange av sakene involverer flere ungdommer. Imidlertid vet vi fra andre undersøkelser at det er flere gutter enn jenter som oppgir at de en eller annen gang har prostituert seg. Salg/ bytte av seksuelle handlinger for denne gruppen kan handle om: - Unge som møter personer på gata, via nettet eller på andre arenaer, og som i bytte mot sex får penger, gaver, husly m.m. - Unge som bytter sex mot stoff - Unge som bytter sex mot voksenkontakt (NOVA 2006) Fra andre undersøkelser om ungdom med prostitusjonserfaring vet vi at noen risikofaktorer senker terskelen for å gjøre dette: Belastet oppvekstmiljø er en gjenganger når bakgrunnen til disse ungdommene skal beskrives. En rapport om ungdom som selger og bytter sex fra Trondheim gir oss bakgrunnsinformasjon med overføringsverdi til Kristiansand. Ungdom som vokser under vanskelige familieforhold nevnes som spesielt utsatt. Rusavhengighet, psykisk syke foreldre og dårlig økonomi er stikkord som beskriver oppveksten til mange unge i risikosonen. De vokser opp i et miljø hvor grensene er uklare. På spørsmålet om hvem de vet prostituerer seg i Kristiansand svarte en av informantene: 16

17 Vi vet kun om jenter men har hørt at gutter også gjør det. De jeg kjenner til er år. Det er belasta ungdom fra vanskeligstilte familieforhold. Foreldre med dårlige foreldrefunksjoner, utsatt for omsorgssvikt og ingen forståelse for hva som er normalt kjenner ikke sine egne behov. Det er mye rus og de må overføres til andre hjelpeinstanser enn det vi kan tilby. De har kommet for langt i misbruket sitt. En informant som arbeider i byens rusmiljø sier dette: Mange ungdommer som prostituerer seg kommer fra dårlige oppvekstforhold og dysfunksjonelle familier. De fortsetter å bli seksuelt utnyttet når de vokser til for å pine seg selv. Seksuelle overgrep/incest. Barn og unge som er utsatt for alvorlige krenkelser av en slik art har er har en lavere terskel for å prostituere seg. Det er kjent at overgrepsutsatte ofte utvikler en seksualisert adferd som gjør at de havner ytterligere i risikosonen. Muligheten til å kunne si nei er ofte fratatt disse ungdommene. Det finnes en overrepresentasjon av overgrepsutsatte i gateprostitusjon. Dette betyr ikke at man kan konkludere med at seksuelle overgrep fører til prostitusjon. Usikkerhet/ utprøving av egen seksualitet. Unge gutter som er usikre på sin seksuelle legning oppsøker ofte miljøer og arenaer hvor de kan prøve ut sin seksualitet. Flere av våre informanter forteller om voksne menn som kjøper eller bytter til seg seksuelle tjenester fra slike unge gutter. En informant sier at han har kjennskap til en del unge gutter som selger sex til menn i Kristiansand. Koblingene ser ut til å stort sett foregå via nettet. En informant sier at han har observert unge gutter på et sentralt sted i Kvadraturen og tolket det som prostitusjon. En informant anslår at unge gutter og menn står for om lag 20 % av prostitusjonsmarkedet i Kristiansand. Informanten sier også at gutter erfaringsmessig prostituerer seg i forhold til konkrete formål som f. eks. penger til en ferietur eller dyre ting som de ønsker seg, men ikke har råd til. En informant forteller denne historien: Jeg kjenner til at noen menn her i byen etablerer kontakt med yngre gutter i Øst Europa. Guttene får penger til reise og opphold i Norge, og det er en 17

18 selvfølge at han som betaler skal ha sex i retur. Vet ikke om guttene også må være disponible for andre menn når de er her. Andre observasjoner Pro Senteret skriver i sin årsrapport fra 2006 at politiet nå langt på vei har fått bekreftet bekymringene om at handel med barn også foregår i Norge, særlig via asylinstituttet. Noen av informantene forteller om observasjoner som tyder på at dette også er tilfelle i Kristiansand. En informant forteller dette: To jenter på 15 år som kom fra en tidligere Sovjetrepublik var innom helsestasjonen. De forsvant fort ut da de skulle registreres og kom aldri tilbake. Det satt noen menn utenfor i en bil og venta på de, og jentene virket redde. En informant som arbeider med ungdom forteller at de har mottatt tips om to unge jenter fra Øst Europa som prostituerer seg i Kristiansand, dette har blitt bekreftet fra andre hold. En annen informant som arbeider med barn og unge forteller om konkrete tilfeller av unge utenlandske jenter bosatt i andre norske byer, som kommer til Kristiansand og oppholder seg hjemme hos menn fra samme land. De er ikke i familie med disse mennene. Informanten hevder at jentene må være seksuelt disponible og at de blir videresolgt til andre menn, også norske. Arenaer for ungdomsprostitusjon Vi skiller her mellom sosiale og fysiske miljø. Sosiale miljø: Når man vokser opp i en familie som ikke evner å ivareta barnas behov for trygghet og stabilitet medfører dette ofte en ungdomstid i fri flyt. Slike ungdommer søker sammen i gjengdannelser hvor man utfordrer hverandre og debuterer tidlig med det meste. Mange søker mot de etablerte rusmiljøene, hvor vi vet at bytting av sex mot rusmidler er utbredt. Av våre informanter er det særlig helsesøstrene som bekrefter at dette foregår: 18

19 - Gjennom mitt arbeide har jeg kontakt med ei jente på 15 som ruser seg og bytter sex med 20 åringer for å få stoff. - Har hatt kontakt med noen jenter som sier at de har venner og får stoff mot seksuelle tjenester - Arbeider med to jenter som bytter sex mot stoff, alle systemer er inne; barnevern, helsestasjon m.m. Fysiske miljø: Flere informanter med ulikt ståsted har navngitt de samme stedene i Kvadraturen som arenaer hvor koblinger mellom ungdom og kunder foregår. Både gutter og jenter er blitt observert i slike sammenhenger. Enkelte utesteder blir også nevnt av flere informanter: - Vet om ei 16 års gammel jente som gikk på steder med 20 års aldersgrense, fikk drikke og taxi betalt av voksne menn. - Det skjer på barer og puber. Jentene blir med eldre menn inn på toalettene der de onanerer de for penger. Privatboliger blir nevnt av flere som en arena der prostitusjon foregår, det gjelder særlig boliger som disponeres av personer med tilknytning til rusmiljøene. En informant som arbeider med rusmiddelavhengige forteller: Det er vanlig at unge jenter stiller opp med kroppen sin for å få gratis dop. Kjenner til et tilfelle der ei jente ble holdt neddopet i en leilighet og trafikken ble styrt av andre. Bosteder som mottak, institusjoner og lignende er utsatte steder i forhold til ungdomsprostitusjon. (Grytbakk og Borgestrand 2004) Dette gjelder både når de selv bor på slike steder, eller oppsøker slike steder for å selge/ bytte seksuelle tjenester. Våre informanter antyder at utenlandske ungdommer prostituerer seg for å få penger til merkeklær, mens norske ungdommer prostituerer seg i bytte mot rusmidler. En informant forteller dette: Det er tydelig når unge jenter kommer her. De er her på dagtid og går fra dør til dør. Mistenker at det er snakk om byttehandel eller prostitusjon. Mange tunge stoffmisbrukere er attraktive for unge jenter for å få stoff. 19

20 Internett er sentralt når ungdom knytter kontakter med menn for å selge eller å bytte seksuelle handlinger. Anonymiteten som internett gir gjør at terskelen for å forsere grenser blir lavere. Grooming saker dukker oftere opp i media, også med tilknytning til Kristiansand. Begrepet grooming brukes om å bygge opp et tillitsforhold til et barn, typisk via chattekanaler på internett med tanke på å senere begå overgrep. Politiet i Kristiansand opplyser at antallet har økt betydelig de siste to årene. Som før nevnt gjelder noen av sakene gutter. En informant med erfaring fra gateprostitusjon kommer med følgende advarsel: Ha fokus på guttene også, kundene vil ha dem så unge som mulig jo yngre jo bedre synes de. Jeg synes de er kyniske. Få de unge vekk fra gata. De vil ikke be om hjelp sjøl, hjelp må komme til dem. Det er registrert en økning i ungdomsprostitusjon over hele landet. Noen ungdommer er særlig utsatt for å bli involvert i salg og bytte av seksuelle handlinger. Dette gjelder særlig ungdom som har hatt vanskelige oppvekstforhold. Imidlertid viser en undersøkelse at flertallet av ungdommer som har solgt sex ikke har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Det er også en markant tendens til at helse- og sosial arbeidere av ulike grunner er tilbakeholdne med å sette fokus på prostitusjon i samtaler med ungdom. Det er også et dilemma at ungdom ofte har en annen forståelse av fenomenet seksuell utnytting enn den som manifesterer seg hos hjelpeapparatet og i lovverket. En Nova rapport fra 2004 stiller spørsmål om hvordan man skal beskytte ungdom mot utnytting uten å samtidig avfeie deres ønske om å fremstå som ansvarlige subjekter. Hvordan skal vi forstå og håndtere ungdommens motivasjon når de ønsker å etablere relasjoner som voksne definerer som skadelige? (Smette 2004) Prostitusjon i rusmiljøene Det antas at det tunge rusmiljøet i Kristiansand teller rundt 600 personer. Informanter som arbeider i forhold til denne gruppen sier at prostitusjon er utbredt i rusmiljøene. Dette viser seg på ulike måter: 20

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Menneskehandel i Norge

Menneskehandel i Norge Menneskehandel i Norge Tove IR. Eriksen Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel Disposisjon: Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) Hva er menneskehandel? (Juridisk rammeverk)

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

01/11. Menn som selger seksuelle tjenester En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen UTEKONTAKTEN I BERGEN

01/11. Menn som selger seksuelle tjenester En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen UTEKONTAKTEN I BERGEN 01/11 Menn som selger seksuelle tjenester En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen Rapporten er skrevet av Camilla Fonnes Haaland UTEKONTAKTEN I BERGEN MENN SOM SELGER SEKSUELLE

Detaljer

En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon

En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon Av Bjørg Norli Oslo, 2009 OSLO KOMMUNE Innhold Kapittel 1 Innledning s. 3 De norske kvinnene i prostitusjon s. 3 Gateprostitusjon s. 4 Innemarkedet s. 6

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

INNENDØRS PROSTITUSJON I BERGEN /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM:

INNENDØRS PROSTITUSJON I BERGEN /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM: No 01 06 INNENDØRS PROSTITUSJON I BERGEN /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM: KVINNENES BAKGRUNN, SITUASJON OG BEHOV, MARKEDET, EKSISTERENDE TILTAK OG HANDLINGSPLAN INNHOLDSFORTEGNELSE 3

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Tiltaksplan mot prostitusjon og menneskehandel i Trondheim.

Tiltaksplan mot prostitusjon og menneskehandel i Trondheim. Tiltaksplan mot prostitusjon og menneskehandel i Trondheim. Trondheim august 2007. 1 2 Innhold: 1) Innledning...s. 4 1.1) Prosjektgruppens mandat...s. 5 2) Definisjon og regulering av prostitusjon...s.

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Lokale konsekvenser av sexkjøpsloven i Bergen En kartleggingsrapport om kvinnene, markedet og samfunnet

Lokale konsekvenser av sexkjøpsloven i Bergen En kartleggingsrapport om kvinnene, markedet og samfunnet Lokale konsekvenser av sexkjøpsloven i Bergen En kartleggingsrapport om kvinnene, markedet og samfunnet Rapporten er skrevet av Astrid H. Gerdts UTEKONTAKTEN I BERGEN 01 02 3 4 5 6 9 Lokale konsekvenser

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

KJØP OG SALG AV SEKSUELLE TJENESTER BLANT UNGE I OSLO

KJØP OG SALG AV SEKSUELLE TJENESTER BLANT UNGE I OSLO KJØP OG SALG AV SEKSUELLE TJENESTER BLANT UNGE I OSLO En sammenstilling av den kunnskapen som finnes om arenaer der ungdom selger og kjøper seksuelle tjenester Av Ulla Edith Bjørndahl OSLO KOMMUNE Innhold

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid

Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid Oslo, 08.11.10 BARN OG UNGE UTEN TILKNYTNING TIL NORGE, SOM OPPHOLDER SEG I OSLO SENTRUM (LOSU) 1 er interesseorganisasjonen til de kommunale oppsøkende ungdomstjenestene i Norge. Disse benevnes ofte som

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

TING ER IKKE ALLTID SLIK DET SER UT SOM

TING ER IKKE ALLTID SLIK DET SER UT SOM TING ER IKKE ALLTID SLIK DET SER UT SOM HVA ER PROSTITUSJON SIDE 6 HVEM KJØPER SEX? SIDE 10 INNENDØRS PROSTITUSJON SIDE 12 UTENDØRS PROSTITUSJON SIDE 16 MANNLIG PROSTITUSJON SIDE 22 BARN OG UNGE SIDE 28

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 18. mai 2015

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 18. mai 2015 Krisesentersekretariatet Karl Johansgt 16b 0154 Oslo Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 18. mai 2015 Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Høring Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Er de egentlig fattige? Er det mulig å tjene penger på tigging? Går pengene

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

HANDLINGSPLAN PROSTITUSJON

HANDLINGSPLAN PROSTITUSJON Saksnr: 200414264-4 Saksbehandler: RIBE Delarkiv: BHOS-0005 HANDLINGSPLAN MOT PROSTITUSJON 2005-2008 Stor er den som vinn over andre, veldig er den som overvinn seg sjølv (Olav H. Hauge) 1 Lokal handlingsplan

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid Bo-team Fra prosjekt til metodebok Bostedsløse i Tønsberg 2004: 104 registrerte bostedsløse Tønsberg en småby med storbyproblematikk Nasjonal satsning på bostedsløshetsproblematikk «Prosjekt bostedsløs»

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

MODERNE SLAVERI DU SER DET IKKE FØR DU TROR DET

MODERNE SLAVERI DU SER DET IKKE FØR DU TROR DET U MODERNE SLAVERI DU SER DET IKKE FØR DU TROR DET Undervisningsmateriell om slaveri i det 21. århundre DEL 1: HVA ER MODERNE SLAVERI? SLAVERIETS HISTORIE...KORT FORTALT Slaveri har alltid eksistert. Fra

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Representantforslag 91 S

Representantforslag 91 S Representantforslag 91 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide Dokument 8:91 S (2014 2015)

Detaljer

Formålet med utredningen:

Formålet med utredningen: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Grep for å håndtere overgrep Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Å skape trygge arbeidsplasser Hva utløste prosessen som førte til dette fokuset. Organisatorisk endringsprosess hvor dette blir tydeliggjort

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

Menneskehandel og sosial dumping

Menneskehandel og sosial dumping Menneskehandel og sosial dumping Julie Platou Kvammen Organisert kriminalitet seksjon Tove IR. Eriksen KOM prosjektet Politidirektoratet Hovedfokus de polisiære spørsmål knyttet opp mot menneskehandel

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid Oslo, 2012 Av Trine Hjelde, SaLTo-koordinator, Oslo sentrum Visjon og Målgruppe Visjon: Oslo skal være en trygg by med trygge skoler

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer