MED BLIKKET MOT DISTRIKTENE. Regionenes Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MED BLIKKET MOT DISTRIKTENE. Regionenes Europa"

Transkript

1 MED BLIKKET MOT DISTRIKTENE Regionenes Europa Europabevegelsen 1 Europabevegelsen i Troms Kysten inn i EU November 2004

2 2

3 Forord Store deler av det lokale og regionale Norge er nå representert i Brussel med egne kontorer. Kommunenes Sentralforbund (KS) og Rogaland fra Trøndelag fra 2001, Nordland, Oslo-regionen (med Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland) og Vest-Norge (med Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland) fra I 2005 vil Agderfylkene etablere seg i Brussel, mens Troms og Finnmark vil sammen med Nordland etablere en Nord-Norge representasjon. Og de siste deler av det regionale Norge, regionen som omfatter Buskerud, Telemark, Vestfold, er i skrivende stund i diskusjon om hvilken tilknytning de skal ha til Brussel. Det betyr at når Norge markerer 100-års milepælen for oppløsningen av Den norsk-svenske union, har alle deler av det regionale Norge etablert representasjoner mot EU. Regionalpolitikken har hatt en rivende utvikling i EU de siste årene. I EU-samarbeidet utvikles bestemmelser og regler som også har konsekvenser lokalt. De lokale nivåer får mer innflytelse og betydning. Og EUs samarbeidsprosjekter er blitt viktige finansieringskilder for prosjekter og aktiviteter av ulike slag. Det er noe av dette det lokale og regionale Norge også har sett. Som Åse Erdal, KS Brusselrepresentant skriver i dette heftet; - Store deler av EUs politikk blir gjennom EØS norsk innenrikspolitikk og dermed til norsk kommunalpolitikk. ( ) Norske kommuner og fylkeskommuner påvirkes således av EU-vedtak, men i motsetning til kollegaer i EU har de ikke en selvstendig rolle i forhold til det samme EU som fatter disse vedtakene. Europabevegelsen, EB Troms og Kysten inn i EU har sett nærmere på EUs regionalpolitikk. I dette heftet kan du bli bedre kjent med Regionenes Europa, gjennom ulike støtteordninger som Interreg og Phare, gjennom noen eksempler på prosjekter som er EU-støttet, EUs regionalpolitikks innflytelse på det norske samfunn. Og ikke minst hvordan verdiene i regionalpolitikken i EU kan oppsummeres i de to ordene solidaritet og samhørighet. Solidaritet fordi politikken skal hjelpe innbyggere og regioner som ligger under EU-gjennomsnittet på det økonomiske og sosiale området. Samhørighet fordi det er positive konsekvenser for alle når inntekts- og velstandskløften minsker mellom fattige land og regioner og de som er bedre stilt. Lykke til med lesningen. Grete Berget generalsekretær i Europabevegelsen, november

4 4

5 Innhold I. Med blikket mot distriktene... s.7 II. Regionenes Europa... s.9 Sterkere folkevalgte regioner III. Solidaritet på tvers av landegrenser... s.13 De fattigste regionene løftes i solidaritet Utvidelsen med Hellas, Spania og Portugal Regionalstøtte til søkerland Store utfordringer IV. Hva er EUs regionalpolitikk?... s.19 Hva består EUs regionalpolitikk av? Strukturfondene Fond for miljø og infrastruktur Solidaritet ved katastrofer Lån uten profitt V. Landbruk og fordelingspolitikk... s.23 Også en del av regionalpolitikken Landbruket og reformene Norge er ikke med Norge og Finland VI. Bærekraftig fiske... s.27 Tap av distriktsarbeidsplasser Kontroll med fiskeressursene EUs nye fiskeripolitikk VII. Fremtidens regionalpolitikk... s.31 Forslag til ny regionalpolitikk Grunnlovstraktaten styrker regionene Grenseregionalt samarbeid VIII. Den norske debatten om regionalisering... s.33 IX. Det kommunale og regionale Norge innenfor EØS, utenfor Regionenes Europa?... s.37 Av Åse Erdal, Brusselrepresentant for Kommunenes Sentralforbund X. Sørlandet i Regionenes Europa?... s.40 Av Jan Erik Grindheim, Centre for European Studies, Høgskolen i Agder 5

6 6

7 I. Med blikket mot distriktene < Fra landsbygda i nærheten av Zarnesti i Romania Foto; EPA PHOTO / ROBERT GHEMENT 7 EU har et sterkt blikk rettet mot regionene og utkantene. Regionalpolitikken er det konkrete uttrykket for den europeiske solidariteten. Selv om EU er et av de rikeste områdene i verden, er det en svært skjev fordeling av inntekt og muligheter i de forskjellige EU-regionene. Utvidelsen av EU i mai 2004 med 10 nye medlemsland hvor gjennomsnittsinntekten ligger et godt stykke under EU-gjennomsnittet, økte forskjellene ytterligere. Med regionalpolitikken overføres det ressurser fra rike til mindre rike regioner. I perioden utgjør disse overføringene en tredjedel av fellesskapsbudsjettet, eller 213 milliarder euro. Medlemsland som mottar støtte, må stille med like mye midler som det EU gjør. Det betyr at regionene i Europa får tildelt dobbelt så mye som overføringene fra EU; 426 milliarder euro. Regionalpolitikken har gjennomgått en rivende utvikling siden De 213 milliarder euro brukes hovedsaklig til å hjelpe de dårligst stilte regioner med å hente inn utviklingen i andre regioner. Resten av budsjettet går som støtte til økonomisk og sosial omstilling av visse områder med store vanskeligheter, modernisering av utdanningssystemene og flere arbeidsplasser. I tillegg settes det av ytterligere 18 milliarder euro til samhørighetsfondet som ble opprettet i 1993 for å finansiere transport og miljøinfrastruktur i de fattigste medlemslandene. Det gjaldt land med bruttonasjonalbudsjett (BNP)

8 på mindre enn 90 prosent av EU-gjennomsnittet på daværende tidspunkt; Hellas, Irland, Portugal og Spania. Videre iverksetter EU mer målrettede tiltak for å fremme samarbeid mellom regionene, bærekraftig utvikling i byene og kriserammede bydeler, utvikling av landdistrikter og bekjempelse av forskjellsbehandling. Så viktig er distriktspolitikken i EU at den nye grunnlovstraktaten i artikkel 1-5 presiserer EUs respekt for regionalt og lokalt selvstyre. Grunnlovstraktaten befester den europeiske regionalpolitikken, som tar utgangspunkt i solidariteten og det nære forhold til innbyggerne. Den fremmer økonomisk, sosial og geografisk samhørighet medlemslandene imellom. og regionale myndigheter, i paraplyorganisasjoner og i EUs regionale samarbeidsprogram Interreg. Alle fylker er nå representert eller er i ferd med å etablere seg i Brussel. Særlig kommunene berøres også i stor grad av EU-samarbeidet da de må forholde seg til EU-regelverk som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen. Samtidig kan ikke Kommisjonen forholde seg direkte til norske fylker og kommuner fordi Norge ikke er medlem av EU. At norske lokale og regionale myndigheter påvirkes av EU-vedtak, men i motsetning til sine EU-kolleger ikke har en selvstendig rolle i forhold til EU, forsterker vårt demokratiske underskudd. Det fastslås blant annet at øyer, nordområdene og områder med spredt befolkning skal kvalifisere til særskilte støtteordninger. Når EU viderefører ordningen med strukturmidler til Nord- Sverige og Nord-Finland, og når EU innfører egne fiskeribestemmelser for små øysamfunn som Azorene, Kanariøyene og Madeira, viser det EUs interesse for å styrke sine utkantstrøk. Norske fylkeskommuner og kommuner deltar aktivt i samarbeidet mellom europeiske lokale Internett er en del av dagliglivet for ungdommen i landsbyen Huuru i Estland. Foto; EPA PHOTO/NIPA/Timur Nisametdinov > 8

9 II. Regionenes Europa Begrepet regionenes Europa har blitt allemannseie i det kommunale og regionale Europa. Det er ingen tvil om at vi de siste årene har sett en trend med styrking av de kommunale og regionale folkestyrte nivåene i Europa. Det skjer etter at vår verdensdel de foregående to århundrer gjennomgikk en kontinuerlig styrking av nasjonalstaten og nasjonale identiteter. I middelalderen besto Europa av omkring 1500 politiske enheter. Europas mangfold er og blir Europas styrke. En regional dimensjon har vært innbygget i EU siden Romatraktaten ble undertegnet i I fortalen til Romatraktaten heter det at partene skal tilstrebe å styrke den økonomiske enhet mellom sine land og sikre den en 9

10 harmonisk utvikling ved å minske ulikhetene mellom de enkelte områder og bedre vilkårene for de minst utviklede. Det opprinnelige EF hadde imidlertid få omfordelingsmekanismer utover landbrukspolitikken. Den rådende filosofi i 1957 var at fellesmarkedet i seg selv ville bidra til en harmonisk utvikling av økonomien og derved også redusere forskjellene. Dette må forstås i lys av at de regionale forskjellene var på langt nær så store da som ved senere utvidelser. Unntaket var Sør-Italia. Senere utvidelser med Irland (1972), Hellas (1981) og Spania og Portugal (1986) endret denne situasjonen. Sterkere folkevalgte regioner Det er ingen tvil om at den som er tilhenger av et sterkt folkevalgt regionalt nivå i Norge har mange interessante erfaringer å studere og mulige alliansepartnere å finne lengre sør i Europa. Det levnes heller ingen tvil om at det europeiske samarbeidet som drives i regi av EU har vært en sentral drivkraft i utviklingen av sterkere og folkevalgte regioner. Hva er det så som har vært med på å styrke det regionale nivået i Europa de siste 15 årene? La oss se på noen av reformene og tiltakene fra EUs side; Den reformen i EUs regionalpolitikk som fant sted i 1989, førte til at regionale myndigheter i medlemslandene fikk en sentral rolle i forvaltningen av regionalmidlene. En sterk økning i selve regionalbudsjettet til EU, til dagens nivå som utgjør ca. 1/3 av EUs samlede budsjett. Først på 1990-tallet, med hjemmel i Maastricht-traktaten, fikk man så etableringen av EUs Regionkomité. Regionkomitéen er en rådgivende forsamling for lokale og regionale myndigheter på politisk nivå. Regionkomiteen har ikke reell makt, men det er ingen tvil om at dens etablering har ført til at lokale og regionale problemstillinger er satt på EUs dagsorden. Det er heller ingen tvil om at Regionkomiteen har vært viktig for politikerne i EUs kommuner og regioner; deltakelse i møter, seminarer og forhandlinger med lokal og regionalpolitikere fra andre land har gitt en ny forståelse av hva det europeiske samarbeidet egentlig innebærer. Det bør også nevnes at Regionkomiteen har sett en gradvis styrking av sin rolle mot slutten av 90- tallet. Med Maastricht-traktaten ble også nærhetsprinsippet nedfelt som et bærende prinsipp i EUs arbeid. Dette innebærer at en beslutning bare skal tas i EU hvis det er helt klart at 10

11 dette gir den beste løsningen på et problem. Beslutninger skal tas på forvaltningsnivået nærmest mulig dem det gjelder. Maastricht-traktaten førte også til en tredje nyhet for det regionale Europa, nemlig muligheten for de regionene som har lovgivende makt, til å ta del i EUs Ministerråd, altså EUs viktigste beslutningsorgan. Utvikling av en EU-politikk for europeiske grenseoverskridende regioner: Middelhavsregionen, Østersjøregionen, Nordlige dimensjon (nordlige Sverige, Finland, Russland, Norge), Alpeområdet, Atlantiske ark (Atlanterhavskysten fra Irland til Portugal), Hovedstadsregionen (området mellom London, Amsterdam, Brussel, Paris, Bonn). Det fins mange flere, men alle er eksempler på at det utvikles en europeisk politikk for regioner som går på tvers av nasjonalstatens grenser. Som del av det pågående arbeidet i Europakommisjonen med å bedre måten EU fungerer på, den såkalte Good Governance - prosessen, foreslås det at regionale og lokale myndigheter må dras inn i den europeiske beslutningsprosessen på en mer systematisk måte. Konkret foreslås det å etablere konsultasjonsordninger og utprøving av mer fleksible måter å gjennomføre EU-regler på, avhengig av hva som er funksjonelt i den enkelte kommune eller region. Både i EU og i regionene diskuteres det hvilken stilling de lokale og regionale nivåene skal ha i fremtidens Europa. Konventet som foreslo den nye grunnlovstraktaten la fram følgende forslag; -Anerkjenner lokale/regionale myndigheters rolle - Geografisk utjevning inkludert i EUs målsetninger - Respekt for lokalt/regionalt selvstyre - Konsultasjoner med lokale/regionale myndigheter - Lokale/regionale myndigheter nevnes vedrørende gjennomføring av nærhetsprinsippet (subsidaritetsprinsippet) - Regionkomiteen involvert i overvåkning av prinsippene om nærhet og proporsjonalitet - Regionkomiteen kan ta saker inn for EUdomstolen Forslagene er nå vedtatt og er med i den nye grunnlovstraktaten. For meg personlig, sett fra Brussel, er det ingen tvil om at styrkingen av det europeiske samarbeidet de siste 15 årene, har gått hand i hand med styrking av det lokale og regionale. Åse Erdal, Kommunens Sentralforbunds kontor i Brussel 11

12 12

13 III. Solidaritet på tvers av landegrensene De fattigste regionene løftes i solidaritet Skal fred og stabilitet i et område sikres, må de fattigste regionene løftes fram. For EUs regionalpolitikk har solidaritet mellom de rikeste regionene og de fattigste vært bærende. Sikring av demokrati, utvikling av velferd og økonomisk utjevning henger sammen. Gjennom en målrettet innsats ble først de gamle fiendene fra andre verdenskrig til handelspartnere. Dernest ble de fattigste regionene innlemmet i samarbeidet. Slik ble Irland løftet fra å være et av de fattigste områdene i Europa, til å bli et av de mest velstående. Slik ble diktaturene i Hellas, Portugal og Spania erstattet med demokratier. Og slik skal de tidligere kommuniststatene sikres velferd, demokrati og miljø. Nå er blikket rettet mot Tyrkia og landets utvikling når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. EU stiller strenge krav blant annet om ny straffelovgivning, om foreningsfrihet, om ytringsfrihet og minoriteters rettigheter. Solidaritet og samhørighet De to ordene solidaritet og samhørighet oppsummerer verdiene bak regionalpolitikken i EU: Solidaritet fordi politikken skal hjelpe innbyggere og regioner som ligger under EU-gjennomsnittet på det økonomiske og sosiale området. Samhørighet fordi det er positive konsekvenser for alle når inntekts- og velstandskløften minsker mellom fattige land og regioner og de som er bedre stilt. Det er store velferdsforskjeller både mellom og internt i medlemslandene. Selv før utvidelsen var det i de ti mest dynamiske regionene i EU En gjennomsnitts årslønn i Polen er på nivå med en norsk kontantstøtte. Kåre Hagen, Dagsavisen juli Without EU membership, many of our people would have left Ireland behind and many would have been left behind in Ireland. H. E. Donal Hamill, Irlands ambassadør til Norge < Det sørges for elektrisk strøm til Aran Islands. 13

14 Akkurat som ved tidligere EU-utvidelser har vi fått en frykt for at vandrende arbeidskraft og investeringer vil true de mest utviklede velferdsstatene. Den historiske erfaringen fra tidligere utvidelser viser at dette ikke har skjedd. For Irland, Spania, Portugal og Hellas har perioden som EU-medlemmer innebåret en kraftig økonomisk fremgang og utviklingen av en moderne velferdsstat. professor Kåre Hagen, Dagsavisen juli et velstandsnivå som lå nesten tre ganger høyere enn i de minst utviklede regioner. De rikeste regionene er alle byområder (London, Hamburg og Brussel). Forskjellene mellom de rikeste og fattigste regionene er i årenes løp blitt mindre. Irland er et særlig godt eksempel på denne utviklingen; landets BNP, som utgjorde under 64 prosent av EU-gjennomsnittet da det ble medlem for 30 år siden, er nå et av de høyeste i EU. Fra diktatur og fattigdom til demokrati og velferd Den 25. april 1974 falt militærdiktaturet i Lisboa. I nesten 50 år hadde Portugal vært styrt av fascistdiktatoren Antonio de Oliveira Salazar og hans mer moderate etterfølger Marcello Caetano. Opprøret mot regimet ble ledet av general Antonio de Spinola, og markerte et tidsskille i Portugals historie. Opprøret i Portugal skjedde uten vold og blod, og fikk navnet Nellikrevolusjonen. I 1986 ble Portugal, sammen med Spania, medlem av EU. Fire år før revolusjonen var 25 prosent av Portugals innbyggere analfabeter, i 2001 var tallet falt til 9 prosent. Nesten alle portugisere bor nå i hus med strøm og innlagt vann, mens brønner og parafinlamper fortsatt var utbredt for 35 år siden. Før diktaturets fall var barnedødeligheten i Portugal 55 per fødsler, i dag er tallet 5 per Jenter født i 2002 vil i snitt leve 9,2 år lenger enn de som er født i 1974, mens guttene har fått sin gjennomsnittlige levealder økt med 8,9 år. I 1970 lå Portugals BNP på 50,9 prosent av gjennomsnittet i EU, mens det i 2003 var oppe i 68,8 prosent. Gjennomsnittlig inntekt i 1970 tilsvarte 102 av dagens euro (840 kroner), mens den i dag har nådd opp i euro ( kroner). Det nye Portugal har siden inntredenen i EU 1. januar 1986 hatt en rivende utvikling. Kolonitiden og militærdiktaturet er et glemt kapittel for dagens ungdom. Da de østeuropeiske landene ble med som familiemedlemmer i det nye Europa, gikk Portugal fra å være et av de fattigste landene til et sted midt på tabellen. EUs siste utbetaling fra strukturfondet til Portugal skjer i Utvidelsen med Hellas, Spania og Portugal Behovet for regional utjevning ble understreket i tiltredelsestraktaten for Irland. Det europeiske regionalutviklingsfondet (ERDF) ble imidlertid ikke etablert før i 1975, og det var først på 80- tallet det ble etablert en regional utjevningspoli- 14 > EU-støttet blomsterhav i Frankrike.

15 Dataalderen kommer til Longford med hjelp fra EU Longford er et landlig fylke i Irland med omtrent innbyggere. Fylket har ingen særlig industri, og tidlig på 90-tallet ble det klart at manglende IT-kapasitet og kompetanse blant fylkets innbyggere hindret den økonomiske veksten. Med støtte fra EU fikk Longford: - Egen nettside og database Longford on line. - Eget nettsted for Longfords bønder - En database for småbedrifter i fylket - Et mobilt IT-opplæringsprogram hvor 11 datamaskiner ble installert i små landsbyer i seks uker av gangen for å lære opp 30 personer i grunnleggende IT-ferdigheter. (kilde: Europakommisjonen) EU-støtte til lokale marked På 1200-tallet var buskapsmarkedene i Zafra i Estremadura (Spania) og i Beja i Alentejo (Portugal) møteplass for de viktigste aktørene i regionens næringsliv. Tradisjonen lever fortsatt i dag. Zafra har det største buskapsmarkedet i Sør-Europa. I Beja arrangeres markedet Ovibeja som er det viktigste arrangementet i sørlige Portugal. Hvorfor ikke strekke arrangementene over grensen? Det første markedet med støtte fra EUs INTEREG fant sted i Målet var nærmere kontakt mellom de to jordbruksregionene og lettere avsetning for jordbruksprodukter. Markedet holdes hver sjette måned i Zafra eller Beja. Her er det utstilling av dyr og produkter fra Alentejo og Estremadura. Et annet viktig innslag er de tekniske konsulentene. De foreslår markedsføring av buskap og produkter, distribusjonsnett, kvalitetsmerkning, utvikling av jordbruksmiljøet osv. Hit kommer hotell- og restauranteiere fra alle land for å prøve delikatesseprodukter fra de to regionene. EU har støttet tiltaket med euro. (kilde: Europakommisjonen). 15

16 I tekstilens spor Europa rundt Allerede på 1100-tallet var Covilha i fjellområdet Beira (Sera das Estrela, Portugal) spesialisert på ullproduksjon. Det er derfor ikke overraskende at byen, dets universitet og ullmuseum står i sentrum for pilotprosjektet Arqueotex som har som mål å skape et europeisk informasjonsnett om det gamle kontinentets tekstilindustrielle arv. Ullmuseet i Covilha viste vei ved å skape et dokumentasjonssentrum i en spesielt velegnet bygning. Flere samarbeidspartnere fra tradisjonelle tekstilregioner som befinner seg i krise, som den spanske delen av Katelonia, regionene Provence- Alpes-Cote d`azur i Frankrike, Cork i Irland og West Midlands i England, deltar etter hvert i prosjektarbeidet sammen med den portugisiske fjellandsbyen. Partnerne har til og med som mål å utvikle turist- og færdavei på temaet tekstil, et slags Europa rundt i tekstilens spor. Selv om målet er å veve morgendagen med gårsdagens tråder, så bruker Arqueotex den mest moderne informasjonsteknologien. Ved siden av en oppvurdering av industriarven fra fem europeiske regioner, har prosjektet også som mål å løfte frem en rekke beslektede virksomheter, som håndverk, design, tekstilrestaurering og tekstilkonservering. Prosjektet forventes å skape flere arbeidsplasser, både direkte og indirekte. EU har støttet prosjektet med euro. (kilde: Europakommisjonen). 16

17 tikk i EU. Ved fremleggelsen av Kommisjonens arbeidsprogram i 1985 understreket daværende kommisjonspresident Delors at de regionale forskjeller mellom nord og sør vil kunne bli en permanent kilde til spenning innad i EU. Prosessen frem mot Enhetsakten av 1986 resulterte i en egen klausul som forplikter EU til å redusere forskjellene mellom ulike regioner og bedre situasjonen for fattigere regioner. En av dagens prioriteringer er å heve levestandarden i de nye medlemslandene, slik at de så fort som mulig kommer nærmere EU-gjennomsnittet. I Norge har vi en av Europas største fattigdomskløfter; I nord møter vi denne mellom Norge og Russland. Den geografiske avstanden mellom Riga og Oslo er heller ikke lang, men forskjellen på levestandard er stor. Vi i Norge har også et ansvar for å styrke regionenes Europa. Regionenes Europa vil gi distrikter og landsdeler i Norge nye muligheter. Regionalstøtte til søkerland 1. mai 2004 ble ti nye land medlemmer av EU. Fattigdomsgapet mellom disse ti og de15 gamle medlemslandene er enormt. Med utvidelsen er EUs område og befolkning økt med 20 prosent, mens BNP er økt med mindre enn 5 pro- Turistene redder Augustow med EU-støtte Augustow er en by med innbyggere i den polske regionen Podlaskie. Podlaskie ligger i nord-øst, med en BNP per innbygger på bare 31 % av EUgjennomsnittet. Dette gjør regionen til en av de fattigste i Polen, og den største mottakeren av regionalstøtte av de nye medlemslandene. Arbeidsledigheten i Augustow er på rundt 16 %. Med et av Europas best bevarte urskogområder, store innsjøer og gode motorveiforbindelser til resten av Europa, er Podlaskie et paradis for turister. EU har hjulpet regionen med å utvikle dette potensialet. Med 35 millioner kroner i støtte fra EU, er bykjernen pusset opp og gamle kanaler åpnet mot byen. Et informasjonssenter for turister er bygget opp og innfartsårene til byen er satt i stand. Håpet er at denne gamle badebyen skal få nytt liv som turistmål. (kilde: Europakommisjonen). < I Burgos i Spania støtter EU renovering av katedralfasade. 17

18 sent. De nye medlemslandenes BNP svinger fra 72 prosent av EUs gjennomsnitt til prosent i de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen). For å minske, og på sikt fjerne dette fattigdomsgapet, har EU satt av store summer til regionalstøtte til de nye medlemslandene. Dette er støtte til søkerland, og fra mai 2004 er det Romania, Bulgaria og Tyrkia som mottar slik støtte. Finansielle programmer for perioden 2000 til 2006 har vært skreddersydde for å hjelpe de nye medlemslandene med å tilpasse seg EU og for å redusere forskjellene i forhold til resten av EU. Budsjettet for disse programmene er på omlag 22 milliarder euro. Det stilles ytterligere ressurser til rådighet. Støtten gis gjennom tre tiltak: ISPA det strukturpolitiske førtiltredelsesinstrumentet finansierer miljø- og transportprosjekter, og budsjettet er på 7,28 milliarder euro. Sapard det særlige tiltredelsesprogram vedrørende landbruk og utvikling av landdistrikter fokuserer på utvikling av landbruket, og budsjettet er på 3,64 milliarder euro. Phare - disse supplerer det eldre Phare-programmet som har et budsjett for på 10,92 milliarder euro. Phare-programmet prioriterer å styrke de nye medlemslandenes administrative og institusjonelle kapasitet (30 prosent av budsjettet) finansiere investeringsprosjekter (70 prosent av budsjettet) Store utfordringer De nye medlemslandene har altså mottatt regionalstøtte i flere år før de ble EU-medlemmer. Gjennom tre mindre programmer har støtten blitt trappet gradvis opp. Denne støtten skal bidra til strukturreform og å forberede disse landene på EU-samarbeidet. Regionalstøtten til de nye medlemslandene står overfor store utfordringer: De vestligste regionene, de som ligger nærmest de gamle medlemslandene, har hatt størst vekst. Hvordan kan man spre veksten? På samme måte har hovedstadsregionene vært vinnerne i de siste årenes kraftige vekst, mens landsbygda rundt har hatt mye mindre utvikling. Hvordan kan hele landet vinne på regionalstøtten? Det er også en stor utfordring å skape nye arbeidsplasser der hvor kommunisttidens tungindustri har forsvunnet og ingenting har erstattet den. 18 EU-støttet prosjekt for flyktningbarn i Bicske i Ungarn (PHARE) Foto; EPA PHOTO / ATTILA KISBENEDEK >

19 IV. Hva er EUs regionalpolitikk? En tredjedel av budsjettet til EU brukes til å redusere utviklingsgapet mellom regionene og forskjeller i levestandard blant EU-samarbeidets innbyggere. Det er gjennom regionalpolitikken EU bidrar til å hjelpe regioner til å ha en bærekraftig utvikling: I områder der jordbruket er i tilbakegang, er det viktig å sørge for økonomisk utvikling gjennom ny industri og ny næringsvirksomhet. Når fiskerinæringen skal gjøres mer bærekraftig, blir det færre fiskefartøy igjen. For å kompensere for denne omleggingen, har EU etablert egne fond for fiskeriavhengige områder. Det kan være nødvendig å sørge for en god infrastruktur gjennom utbygging eller vedlikehold av veier, kaianlegg, flyplasser, tog og 19

20 videre muligheter for bosetting og næringsvirksomhet. Ved å spre næringsvirksomhet og bosetning til mindre utviklede regioner, vil miljøet forbedres i områder som tidligere har vært dominert av tung industri og forurensning. lignende. Gjennom satsing på infrastruktur vil de mest avsidesliggende regionene være bedre bundet sammen med de store knutepunktene i den økonomiske utviklingen Gjennom å etablere lønnsomme små og mellomstore bedrifter i mer avsidesliggende regioner, vil bosettingen kunne opprettholdes. Gjennom å gjøre det attraktivt å bo mindre sentralt, vil både utdanning og fornøyelser kunne spres til mindre sentrale områder. Gjennom satsing på bredbånd, knyttes regionene til informasjonssamfunnet, og dette gir EU-landene, regionene, de lokale myndighetene og Europakommisjonen jobber sammen med å utvikle regionene gjennom regionalpolitikken. Det er medlemsstatene selv som skal legge sine utviklingsstrategier og sørge for å konkretisere disse. Kommisjonens rolle er å påse at de regionale strategiene fra medlemslandene passer inn i de felles målsetningene på EU-nivå, samt kontrollere at felles midler blir brukt i tråd med målsetningene. Hva består regionalpolitikken av? EUs regionalpolitikk er basert på et solidarisk finansielt fellesskap der en del av medlemslandenes bidrag til fellesskapets budsjett benyttes til å støtte mindre utviklede områder og svakere grupper. Bidrag til dette gis gjennom strukturfond og samhørighetsfond. I perioden er overføringene som nevnt en tredjedel av EUs fellesbudsjett, det vil si 213 milliarder euro. 195 milliarder euro benyttes via strukturfondene og 18 milliarder euro brukes av samhørighetsfondet. 20

21 Strukturfondene Strukturfondene er delt i fire ulike fond: 1. De europeiske regionale utviklingsfondene (The European Regional Development Fund EDRF) 2. De Europeiske Sosialfondene (The European Social Fund ESF) 3. Fondet for fiskeriutvikling (The Financial Instrument of Fisheries Guidance FIFG) 4. Utviklingsseksjonen ved de Europeiske utviklings- og garantifondene for jordbruket (The Guidance Section of the European Agricultural Guidance and Guarantee Fund EAGGF-Guidance) Strukturfondene har tydelige prioriterte mål: Mål 1: 70 prosent av de avsatte midlene går til regioner som ligger etter i utviklingen med BNP per innbygger mindre enn 75 prosent av gjennomsnittet i målt kjøpekraft. 22 prosent av EUs innbyggere bor i disse regionene. Mål 2: 11,5 prosent av de avsatte midlene skal brukes til økonomisk og sosial omstilling i områder som står overfor strukturelle utfordringer; herunder industrielle områder, rurale og urbane samt fiskeriavhengige områder. 18 prosent av EUs innbyggere bor i disse regionene. Mål 3: 12,3 prosent av de avsatte midlene skal brukes til å modernisere utdanningssystemer og fremme sysselsettingen, utenfor mål 1-områdene der disse målsettingene inngår i strategien for å minske utviklingsgapet. 5,35 prosent av strukturfondenes midler er satt av til fire fellesskapsinitiativer som skal finne felles løsninger på spesifikke problemstillinger. Disse initiativene er: Interreg III; grenseoverskridende, transnasjonalt og interregionalt samarbeid Urban II; bærekraftig utvikling av by og byområder med problemer Leader +; distriktsutvikling gjennom lokale initiativ Equal; kampen mot diskriminering i arbeidsmarkedet For tilpasning av fiskerinæringen finnes det i tillegg spesielle midler avsatt utenom mål 1-områdene. Dette utgjør 0,5 posent av strukturfondmidlene totalt. Til slutt er 0,51 prosent av strukturfondmidlene avsatt til innovative tiltak for å hjelpe fram og prøve nyskapende utviklingsideer. Strukturfondene brukes for å finansiere flerårige programmer. Disse programmene består i utviklingsstrategier som er utarbeidet i samarbeid mellom regionene, medlemsstatene og Tyskland och Frankrike var de största finansiärerna av EU:s budget i 2003, räknat i absoluta tal. Drar man av vad länder får tillbaka delar Sverige andraplatsen med Tyskland efter Nederländerna. Sverige betalade netto 0,36 procent av sin BNI till EU. Mest EU-pengar, räknat i procent av BNI, fick Portugal och Grekland, som också är unionens fattigaste länder. Budsjettkommisær Michaele Schreyer - rapport om EU:s budget för < Et forskningsprosjekt i Tallinn i Estland som er støttet gjennom PHARE 21

22 Europakommisjonen. Disse strategiene følger de retningslinjer som kommisjonen har utarbeidet for hele EU. De påvirker de økonomiske og sosiale strukturene gjennom å: utvikle infrastruktur som for eksempel transport og energi bygge ut telekommunikasjonstjenester hjelpe bedrifter til å etterutdanne sine ansatte spre informasjonssamfunnets verktøy og kunnskaper De utviklingstiltak som finansieres gjennom strukturfondene skal være tilpasset de spesielle behov som er kartlagt av de ulike land og regioner. De skal inngå i en utviklingsstrategi som tar hensyn til miljøet og fremmer like muligheter. Gjennomføringen av ulike tiltak foregår desentralisert, det vil si at det er de nasjonale og regionale myndighetene som er hovedansvarlige for gjennomføringen. Fond for miljø og infrastruktur I tillegg til strukturfondene finnes et særskilt fond som kalles samhørighetsfondet. Samhørighetsfondet finansierer i første rekke miljørelaterte og infrastrukturprosjekter i medlemsland med BNP per innbygger som er mindre enn 90 prosent av gjennomsnittet i EU. I tillegg til Hellas, Spania og Portugal dekker i dag samhørighetsfondet alle de 10 nye medlemslandene, som har et stort finansieringsbehov innen disse to områdene. En tredjedel av midlene i er øremerket de ti nye medlemslandene. Solidaritet ved katastrofer I 2002 ble EUs solidaritetsfond (The European Union s Solidarity Fund (EUSF)) opprettet. Dette er ikke et strukturelt virkemiddel, men bidrar med finansiell førstehjelp ved større katastrofer, som for eksempel midlertidige reparasjoner av ødelagt infrastruktur ved flom. EUSF finansierer ikke langvarige prosjekter. Lån uten profitt Den europeiske investeringsbanken (The European Investment Bank (EIB)) har som mål å bidra til integrasjon, balansert utvikling og økonomisk og sosialt samhold i EU. Formålet med lånene er å forbedre de transeuropeiske transport- og energinettene, bevare miljøet, øke livskvaliteten i byene eller å utvike kunnskap og innovasjon. Uten krav om profitt gir EIB lån til lav rente. 22 Innhøsting i fjellområder i sørlige Polen. Foto; EPA PHOTO / STANISLAW CIOK >

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Fremtidig INTERREG 2007-2013. Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006

Fremtidig INTERREG 2007-2013. Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006 Fremtidig INTERREG 2007-2013 Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006 1 Forslag til ny regionalpolitikk 2007-2013 Den nye regionalpolitikken bygger i stor grad oppunder Lisboa og Gøteborg prosessene, dvs. økt konkurransekraft

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 Den 5. samhørighetsrapporten Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 1 Konklusjoner fra rapporten Dagens struktur for regionalpolitikken i EU videreføres i all hovedsak

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? Avslutningskonferanse for REGUT Distriktskommisjonens utfordringer til regionalforskerne Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? v/johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014 INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING Drammen Havn 14. mai, 2014 Interreg en del av EUs regionalpolitikk Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Det regionale Europa. Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor

Det regionale Europa. Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor Det regionale Europa Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor Hva er dette? Norske regionskontor i Brussel: - Stavangerregionens Europakontor 1993 - Trøndelags Europakontor

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 Agenda Hvorfor innovasjonsdrivende anskaffelser? Anskaffelsesmakt og anskaffelseskraft Status Vestfold Hvor

Detaljer

Europeisk samhørighetspolitikk og regionalt nærvær i Brussel. Merete Mikkelsen Direktør Vest-Norges Brusselkontor

Europeisk samhørighetspolitikk og regionalt nærvær i Brussel. Merete Mikkelsen Direktør Vest-Norges Brusselkontor Europeisk samhørighetspolitikk og regionalt nærvær i Brussel Merete Mikkelsen Direktør Vest-Norges Brusselkontor Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves... Hvorfor en regional politikk i EU? Redusere

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Risør bystyre, 18. februar 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016 Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Fakta om Hytte-Norge Kommunale utfordringer a. Pleie og omsorg b. Demokrati Et blikk i fremtiden

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

KS Brusselkontor hvem er vi, hva gjør vi? Åse Erdal, leder, KS europakontor, Brussel

KS Brusselkontor hvem er vi, hva gjør vi? Åse Erdal, leder, KS europakontor, Brussel KS Brusselkontor hvem er vi, hva gjør vi? Åse Erdal, leder, KS europakontor, Brussel KS Brusselkontor Etablert 1993 Tre stillinger Hospiteringsordning Lokalisert i the European House of Cities, Municipalities

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Norsk deltakelse i EUs grenseoverskridende utviklingsprogrammer - Interreg Sverige-Norge 2014-2020

Norsk deltakelse i EUs grenseoverskridende utviklingsprogrammer - Interreg Sverige-Norge 2014-2020 Norsk deltakelse i EUs grenseoverskridende utviklingsprogrammer - Interreg Sverige-Norge 2014-2020 Erik Hagen Interreg-sekretariatet for Hedmark, Akershus- Romerike og Indre Østfold Disposisjon 1. Politikk

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 01.12.14 2 Stort potensiale for kulturell og kreativ sektor Økonomisk vekst og utvikling (4,5% av EUs

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

NAV EURES Nord-Trøndelag EURES rådgiver Melanie Hill. Rekruttere fra utlandet?

NAV EURES Nord-Trøndelag EURES rådgiver Melanie Hill. Rekruttere fra utlandet? NAV EURES Nord-Trøndelag EURES rådgiver Melanie Hill Rekruttere fra utlandet? EU/EØS Over 450 millioner mennesker 28 EU-land pluss EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein samt Sveits Utvidelse 1. mai

Detaljer