kranteknikk Veitrafikkulykke med mobilkran Reetablering av OTF Storkontrakt til Demanor s. 8 s. 14 s. 29

Transkript

1 kranteknikk medlemsinformasjon kranteknisk forening Nr Veitrafikkulykke med mobilkran s. 8 Reetablering av OTF s. 14 Storkontrakt til Demanor s. 29

2 Redaktørens hjørne Det er ennå ikke blitt noen løsning på problemet rundt sakkyndig kontroll av undervogn på mobilkran, inklusive bremser. Kjære leser Det er blitt høst, og en travel tid for foreningen både med hensyn til møte- og kursvirksomhet. Foreningen er i ferd med å revitalisere sin tre fagutvalg; Operativt fagutvalg Offshore (OFO), Operativt fagutvalg Landbasert (OFL), og Sakkyndighetsutvalget (SKU). Lederne er på plass og mandatene arbeides det med. Så er det bare å håpe at foreningens velkjente dugnadsånd fortsatt blomstrer, slik at utvalgene kan fylles opp med medlemmer som vil være med på å prege kran- og løftebransjen i årene fremover. På en måte er OTF reetablert som et nytt samarbeidsorgan med navnet Forum for kran- og løfteoperasjoner i petroleumsvirksomheten FKL, med styringskomitè og fagutvalg. Kranteknisk Forening kan ikke bli medlem, men man kan ikke utelukke et nærmere samarbeid. KTF er derfor invitert til å presentere seg på første møte i styringsgruppa. Dette lover godt, er det noe bransjen har behov for, er det samarbeid om felles interesser. Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: servicekontoret@tfsk.no Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Arne Broberg Layout og trykk: Helli Grafisk AS Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: servicekontoret@tfsk.no Det er ennå ikke blitt noen løsning på problemet rundt sakkyndig kontroll av undervogn på mobilkran, inklusive bremser. Implementeringen av EU-direktivet som vil plassere mobilkraner i klasse N 3-tung lastebil, og dermed årlig kjøretøykontroll, lar vente på seg, og imens kjører mobilkranene på offentlig vei, og uten om man vet om utført sakkyndig kontroll har sjekket bremsene. Og hva med de mobilkranene som er registrert før direktivet trer i kraft? Her haster det med å få ting på plass. Ellers har det falt noen tungt for brystet at KTF har opplyst potensielle medlemmer om at sakkyndig virksomhet må ha lesetilgang til aktuelle standarder i utførelse av sitt arbeid. Man benekter til og med at Arbeidstilsynet har sendt ut en slik påminnelse til sertifiseringsorganene. Da er det kjekt å vite at alle KTFs firmamedlemmer har gratis lesetilgang til disse standardene på nett. Det gjennomføres en rekke viktige kurs i høst, så følg med på KTFs hjemmeside. Og har du noe på hjertet, ta kontakt. Forsidefoto: Denne trykksaken er produsert etter miljøstandarden Svanemerket. 2 KTF 02/10

3 Innhold Redaktørens hjørne 2 Styrelederens side 4 Ny styreleder på vei inn 5 Bruk av materiellhåndteringsarm til hjullaster 7 Veitrafikkulykke med mobilkran 8 De små bidrar ikke i sikkerhetsdugnad 11 Åpnet nytt Oslokontor 12 8 Reetablering av OTF 14 PSK er nedlagt 15 Manglende kompetanse eller holdninger? 16 Kurs G Repetisjonskurs G Nødvendig lesetilgang på aktuelle standarder 22 Normer for kontrollomfang Taljer Overlastvern 24 Stipendordningen 25 Arbeidstilsynet Skjema Vedtak om stans 26 OMHEC 28 Storkontrakt til Demanor 29 Pressemeldinger: Munck + PNI 30 Viktige kurs 34 Det muntre hjørne 34 Kursprogram KTF 02/10 3

4 Styreleders side Det er viktig at arbeidsgiver setter nødvendig fokus på bedriftskulturen for å se om arbeidet utføres i henhold til bedriftens bestemmelser. Arbeidsgiver har ansvar for å etablere system og rutiner/ prosedyrer slik at utførelse av løfteoperasjoner og transportoperasjoner holder et høyt sikkerhetsnivå. Arbeidsgiver må stille seg spørsmålet om hvordan arbeidsprosedyrene fungerer som en sikkerhetsbarriere og hindrer en arbeidspraksis som gjør at feil får lov til å utvikle seg til farlige situasjoner! Det er lett at man over tid utvikler en fast arbeidspraksis som ikke er ihht disse prosedyrer/rutiner. Da har man utviklet en kultur i bedriften med mange stille avvik. Grunnen til disse stille avvikene kan være at arbeidsprosedyrene er mangelfulle eller ikke tilpasset den spesifikke operasjon. Andre grunner til stille avvik kan være bekvemmelighet ( jeg skulle bare ) eller risikofylte snarveier. Det er viktig at arbeidsgiver setter nødvendig fokus på bedriftskulturen for å se om arbeidet utføres i henhold til bedriftens bestemmelser. Da har man eventuelt mulighet til å gjøre de endringer som skal til før ulykken skjer. Det er jo en stor fordel å få rettet opp en eventuell (u)kultur i fredstid!! KTF arrangerer nå to store seminarer denne høsten. Ankerhåndtering og forflytning av innretninger gjennomføres november og Subsea Lifting Operations gjennomføres den desember Begge disse seminarene har i flere år samlet flere hundre deltakere og vi håper og tror at årets seminarer blir en suksess og en viktig samlingsplass for denne bransjen. Denne høsten er det også mange andre kurs og seminarer som er blitt gjennomført, og vi ser at våre medlemmer bruker tid og ressurser til å holde seg oppdatert og gjennomfører opplæring av sine ansatte. KTF vil også i år gjennomføre medlemsmøter rundt om i landet. Vi starter 7. desember i Oslo og 8. desember i Bergen. Medlemsmøtene i Stavanger, Kristiansand og Kristiansund vil gjennomføres i uke Vi håper at mange medlemmer setter av tid til disse møtene. Hilsen, Endre J. Fuglset Forskrift best.nr 555 setter krav til at Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Det vil si at det ikke bare er de store kompliserte løfteoperasjoner som skal planlegges, men også rutineløft og enkle løfteoperasjoner. Erfaringen tilsier at det er disse løfteoperasjoner ulykkene skjer. Grunnen til dette kan være at det er manglende fokus på planlegging i forkant av løftet. I offshore har man nå gjennom flere år hatt Norsok standard R-003 som en felles standard for sikre løfteoperasjoner. Implementeringen av denne standard har gitt svært gode resultater Det er nå flere landbaserte bransjer som ser viktigheten av å ha felles kjøreregler for kranoperasjoner, og vi har startet en prosess med Standard Norge i å utarbeide en slik standard. 4 KTF 02/10

5 Ny redaktør på vei inn - Asgeir Knudsen Virkeligheten finnes den? Mange vil vel kanskje hoppe i stolen eller krana når de leser overskriften, men Kranteknikks nye redaktør har i mange år og mange ulike bransjer bestandig lurt på hva som er virkelighet og hvorfor denne virkeligheten kan arte seg så forskjellig fra menneske til menneske. Asgeir Knudsen har erfaring fra mange felt i livet hans siste jobb var som seniorrådgiver i Norges Forskningsråd hvor han gjennom nesten to år har arbeidet med Polarforskning og formidling av resultater rundt klima og polarforskning. - en spennende jobb som endte ut i en stor konferanse i Oslo i sommer, sier han. Her møtte 2300 forskere opp i en uke for å fortelle hverandre og omverden om det siste som har skjedd i polarforskningen. En erfaring han mener kommer godt med i sin nye stilling som studiesjef/redaktør i Tekniske Foreningers Servicekontor. Av utdanning har han en bachelor innen personal og organisasjonsutvikling, kommunikasjon og en master fra universitetet i København innen konflikt, forhandling og kommunikasjon. Jeg har lært mye om mange ulike felt i samfunnet i mine tidligere jobber, sier han. Ofte har jeg sett og vært forundret over hvor mye kraft og energi mange bruker på sine konflikter i livet, det være seg på jobb eller hjemme. Jeg har ofte lurt på hvorfor og jeg har etter hvert kommet til at konflikter skal en ikke være redd for. De er på en måte et livsvilkår og noe som vi trenger for å utvikle oss som mennesker. Ofte dreier det som om dårlig kommunikasjon når konflikter får utvikle seg så langt at de gjør mennesker syke og organisasjoner handlingslammede. Kranteknikks kommende redaktør har arbeidet delvis som journalist i ulike nettaviser, nærradioer og har vært redaktør for Norsk Luftambulanses medlemsblad som sikkert mange av Påtroppende redaktør Asgeir Knudsen Kranteknikks lesere også har vært eller er medlem av. Det var en spennende tid å arbeide med akuttmedisin, sier han. Her fikk jeg jo på mange måter se konsekvensen av f.eks manglende sikkerhet og slurv. Jeg tror jeg lærte mye om å ta rutiner på alvor i den jobben sier han. Når Norsk Luftambulanse kommer er det alvor og jeg tror mange kunne ha godt av et lite blikk inn i akuttmedisinens kulisser når de f.eks trykker litt for hardt på gassen eller tar en sjanse på at det går bra på en byggeplass uten nødvendig sikring f.eks. Jeg bor på Nesodden og tar båten til jobb hver dag, en perle av et sted, sier han med et smil. Sjøen som ligger mellom Nesodden og Oslo fungerer som en form for meditasjon eller forberedelse når du drar til jobb og som en stille refleksjon om dagen når du sitter på båtdekket og legger Oslo bak deg etter jobben. Jeg er opptatt av fotball og er selv trener for et junior jentelag og har en trenerutdanning fra NFF som jeg i de siste årene har begynt å bruke mer og mer. Jeg liker fotballens vesen, sier han. Det er mye som skjer på fotball-banen som direkte kan overføres til livet selv. Jeg har funnet ut at det er her jeg får nye krefter til å gyve løs på en travel hverdag. Jeg kjenner ikke så godt til hverdagen til Kranteknikks lesere, men det skal jeg gjøre noe med og ser frem til å komme meg rundt og møte dere i deres verden. Jeg har stor respekt for den jobben som Arne Broberg gjør og har gjort med bladet og jeg er glad jeg får en overgangsperiode sammen med han før jeg formelt overtar på nyåret. KTF 02/10 5

6 Bruk av materiellhåndteringsarm på hjullaster Bruk av materiellhåndteringsarm på hjullaster Arbeidstilsynet har i et skriv klargjort hvilke sikkerhetskrav som gjelder ved bruk av slikt utstyr på hjullaster 6 KTF 02/10

7 Bruk av materiellhåndteringsarm på hjullaster KTF 02/10 7

8 Veitrafikkulykke med mobilkran Veitrafikkulykke på Smestad i Oslo den 21.juni 2007 hvor en mobilkran kolliderte med en personbil og en motorsykkel Ulykken har vært gransket av Statens Havarikommisjon for Transport og nå foreligger rapporten. Undersøkelsen har vært konsentrert rundt den tekniske oppfølgingen som kan forklare hvorfor og hvordan denne type sikkerhetsproblem kan utvikle seg Generelt Statens havarikommisjon for transport (SHT) har utarbeidet rapporten utelukkende i den hensikt å forbedre trafikksikkerheten. Formålet med undersøkelsen er å identifisere feil og mangler som kan svekke trafikksikkerheten, enten de er årsaksfaktorer eller ikke, og fremme tilrådinger. Hendelse Etter at føreren av en mobilkran hadde gjort seg ferdig med et arbeidsoppdrag på formiddagen den 21. juni 2007 reiste han etter lunsj til et nytt oppdrag ved Majorstuen. I en hastighet på ca. 80 km/t på Ring 3 kjørte han inn på avkjøringsfeltet mot krysset Viggo Hansteens vei og Dalsveien. Føreren oppnådde ikke ønsket bremsevirkning ved nedbremsingen mot krysset, og med en hastighet på ca. 30 km/t traff den en motorsykkel og en personbil som sto foran lyskrysset og ventet på grønt lys. Alle kjøretøyene endte ca. 20 til 25 meter ut i krysset. Føreren av motorsykkelen ble påført mindre skader, de øvrige involverte fikk ingen skader. Personbilen ble påført skader bak på venstre side. Også motorsykkelen fikk en del skader da den ble skubbet foran mobilkranen. Mobilkranen fikk ubetydelige skader. 8 KTF 02/10

9 Veitrafikkulykke med mobilkran Sikkerhetstilrådninger SHT fremmer to sikkerhetstilrådninger i forbindelse med undersøkelsen: Sikkerhetstilråding VEI 2010/05T Undersøkelsen viste at flere av bremsebåndene på mobilkranen var nedslitte og at bremsevirkningen var under halvparten av forskriftskravet. Kranfirmaet har ikke fremlagt dokumentasjon på at bremsene på mobilkranen var vedlikeholdt slik mobilkranens smøre- og vedlikeholdsanvisning beskriver, som er en forutsetning ved den årlige sakkyndige kontrollen. SHT tilrår at kranfirmaet forbedrer sitt vedlikeholds- og dokumentasjonssystem slik at produsentens vedlikeholdsanvisninger følges opp systematisk. Posisjoner på kjøretøyene før og etter ulykken (Flyfoto: Gule sider) Undersøkelser Undersøkelser utført av Statens vegvesen viste at bremsevirkningen på mobilkranen var ujevn og svak. Retardasjonsmåling på prøvebane viste at med et lufttrykk i bremsesystemet på 7 bar ble det målt en midlere maksimalretardasjon på 2,0 m/s 2. Bremseakademiet AS har på oppdrag fra SHT utført undersøkelser på bremsesystemet som viste at ved tre av hjulene på aksel to og tre var bremsebeleggene helt nedslitt ved påløpende ende av primærskoen. Det ble konkludert med at dette var årsaken til den dårlige bremsevirkningen på mobilkranen. Kontrollregime Mobilkranen er registrert som motorredskap og er ikke underlagt periodisk kjøretøykontroll etter vegtrafikkloven. Etter arbeidsmiljølovens regelverk er den underlagt årlig sakkyndig kontroll. SHT fastslår i sin rapport, at undersøkelsen har avdekket at det ikke er utarbeidet ensartede kontrollprosedyrer for den kjøretøymessige delen av den sakkyndige kontrollen. Kontroll av motorredskaper synes derfor å bli utført med varierende kvalitet. Dette er noe Kranteknisk Forening i flere sammenhenger har tatt opp med Arbeidstilsynet; hvem skal ha ansvaret for kontrollen av undervogn på mobilkraner, inklusive bremser, og standardiserte prosedyrer for hvordan dette skal gjøres. (Red. anm.) Den sakkyndige kontrollen på denne mobilkranen ble utført av en egen avdeling i kranselskapet. Kontroll av bremsebånd var avkrysset uten mangler i deres kontrollskjema, men det var anmerkning på bremsevirkning. Det var også anmerket at tidligere kranfører hadde klaget på dårlige bremser. Verkstedet til firmaet etterkontrollerte bremsevirkningen, og godkjente denne. I tillegg til den årlige sakkyndige kontrollen, har verkstedet utført service hver 6. mnd. Prinsippet med uavhengighet i forbindelse med sakkyndig kontroll er også noe Kranteknisk Forening har tatt opp tidligere. (Red.anm.) Selskapet har ikke kunnet legge fram dokumentasjon på at mobilkranen er vedlikeholdt i henhold til smøre- og vedlikeholdsanvisningen, noe SHT mener er sikkerhetsmessig uheldig. SHT mener også at det er uheldig at Arbeidstilsynet ikke har utarbeidet noen felles kontrollveiledning for den årlige sakkyndige kontrollen, hvor også kontroll av bremseslitasje og bremsevirkning inngår. Sikkerhetstilråding VEI 2010/06T Mobilkraner og andre motorredskaper tillatt brukt på offentlig vei er ikke underlagt krav om periodisk kjøretøykontroll. Mobilkraner registrert etter en viss dato vil bli underlagt krav om periodisk kjøretøykontroll, men det vil ikke bli gitt tilbakevirkende kraft. I den årlige sakkyndige kontrollen av motorredskaper er det fra Arbeidstilsynet ikke gitt føringer for gjennomføring av kontroll av kjøretøydelen, noe som kan skape ulikheter i kontrollene. SHT tilrår at Arbeidstilsynet i samråd med Statens vegvesen iverksetter tiltak som bedre ivaretar sikkerheten ved kjøring med motorredskap på vei. Problemstillinger Slik man kan forstå, peker rapporten på to viktige områder som må vies større oppmerksomhet: 1. Avklaring av ansvarsforhold/felles kontrollveiledning vedrørende kontroll av kjøretøyet/undervogn på mobilkraner 2. Sakkyndig kontroll/vedlikehold utført av avdeling organisatorisk i eget firma Ad. 1: Krav til sakkyndig kontroll Motorredskap er ikke underlagt forskriftsfestet periodisk kontroll etter vegtrafikkloven, og noen typer er heller ikke registreringspliktige. Slike kjøretøy er derimot underlagt årlig sakkyndig kontroll etter arbeidsmiljøloven. I sin rapport påpeker SHT at det er uheldig at Arbeidstilsynet ikke har utarbeidet en felles kontrollveiledning KTF 02/10 9

10 Veitrafikkulykke med mobilkran Indre Østland, Arbeidstilsynet region Midt-Norge og Statens vegvesen er etablert. Ett av temaene er å lage forpliktende avtaler innenfor kjøretøytekniske forhold hvor også den sakkyndige kontrollen inngår. llustrasjonsbilde i forbindelse med den årlige sakkyndig kontrollen. Dette gir mulighet for ulikheter i omfang og innhold i kontrollpunktene blant de sertifiserte sakkyndige virksomhetene som gjennomfører teknisk kontroll. De fleste sertifiserte virksomhetene ønsker en slik felles sjekkliste. Undersøkelser SHT har gjennomført, viser da også at bremser, styring, etc. blir kontrollert i varierende grad. Dette viser at den sakkyndige kontrollen av motorredskap etter SHTs vurdering har mangler i forhold til sikkerhetskritiske elementer ved kjøring av motorredskap på vei. Hva skjer? Arbeidstilsynet I møte i februar 2009 med sertifiseringsorganene påpekte Arbeidstilsynet viktigheten av at det blir satt fokus på kontroll av bremser i forbindelse med den årlige sakkyndige kontrollen. Temaet ble også belyst under møte i Arbeidstilsynets Fagforum den 13. november Samarbeidsgruppen av sertifiseringsorganer (SGS) informerte i møte i forumet den 13. april 2010, at sertifiseringsorganene vil sende et informasjonsbrev til sakkyndig virksomhet som omhandler denne problemstillingen. Statens vegvesen I et høringsbrev fra Statens vegvesen av 19. des som omhandler ny forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil med mer, hvor direktiv 2007/46/ EF og forordning EF 1060/2008 skal implementeres, er det foreslått endringer på klassifisering av mobilkran. Dette innebærer at det må dokumenteres at mobilkraner tilfredsstiller flere og til dels strengere krav enn i dag, på linje med resten av EØS-området. De vil da også bli omfattet av årlig periodisk kjøretøykontroll. I brev fra Statens vegvesen av 6. april 2009 står det blant annet at implementeringen av direktivet og fastsettelse av ny forskrift må utsettes. Mobilkraner som godkjennes etter at forskriften har trådt i kraft vil bli henført til ny kjøretøygruppe, bil gruppe N3 (tung lastebil). Allerede registrerte mobilkraner før den nye forskriften trer i kraft vil beholde klassifiseringen som motorredskap og derfor ikke bli omfattet av den årlige periodiske kjøretøykontrollen. Innlemming av disse i ordningen med periodisk kontroll vil kreve endring av forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy. Kommunikasjon mellom Arbeidstilsynet og Statens vegvesen Det nasjonale fagansvaret innen området transport er delegert fra Direktoratet for arbeidstilsynet og lagt under tilsynets region Indre Østland. Samarbeidsmøter mellom Arbeidstilsynet i region Kommentar Det er på tide at denne saken finner sin løsning, før det skjer alvorlige ulykker. Den kommuniksjonskanalen som nå er etablert mellom Arbeidstilsynet Indre Østfold, Arbeidstilsynet Midt Norge, og Statens Vegvesen, bør være i stand til dette. Ad. 2. Sakkyndig kontroll utført av avdeling i eget firma. Å la enheter som er integrert i firmaet utføre sakkyndig kontroll på firmaets arbeidsutstyr, stiller spesielle krav til organisering, instrukser mv. for å oppnå tilstrekkelig grad av uavhengighet, slik det er nedfelt i Bruksforskriften. 58 stiller krav til at sakkyndig virksomhet skal utføre arbeidet med faglig integritet, teknisk dyktighet og uavhengighet. Bestemmelsen sier videre at arbeidet skal tilrettelegges slik at virksomheten eller virksomhetens tilsatte ikke kan la seg påvirke av press eller tilskyndelser som kan påvirke resultatet av den kontrollen de skal utføre. På dette området har man også en Norsk Standard; NS-EN-ISO/IEC 17020: Generelle krav til drift av ulike organer som utfører inspeksjoner, hvor det bl.a. er nedfelt krav til organisering. Selv om denne standarden er mest myntet på firmaer som har serviceavtaler med kunder, parallelt med at de bedriver inspeksjon, er bestemmelsene også egnet med hensyn på firmaer med egne verksteder, som ved siden av å utføre vedlikehold også utfører sakkyndig kontroll. Kommentar Det er ikke i SHTs rapport fremkommet noe som tyder på at det i dette tilfelle har skjedd noen sammenblanding av roller, men det er muligens en fordel for det kranfirmaet som er involvert, å se nærmere på sin organisasjon, for å unngå at det reises tvil om uavhengigheten til den sakkyndige kontrollen som utøves. 10 KTF 02/10

11 De små bidrar ikke i sikkerhetsdugnad De små bidrar ikke i sikkerhetsdugnad Nye og mindre operatører setter ikke av tid til å delta i beste praksis-forumet Samarbeid for Sikkerhet. I følge Petro.no, har Ptil-direktør Magne Ognedal uttalt at han er bekymret over utviklingen i trepartssamarbeidet på sokkelen forbedre sikkerheten på sokkelen forbedre tilliten til næringen hos medarbeiderne styrke tillit og samarbeid mellom aktørene og forbedre næringens omdømme. Siden ble det slått fast i Stortingsmeldinger både i 2002 og 2006 at SfS skal være industriens forum for beste praksis. Magne Ognedal 29 anbefalinger og 26 filmer Pr. dags dato har SfS gitt ut 29 anbefalinger og 26 sikkerhetsfilmer. En rekke av disse anbefalingene har blitt tatt inn som retningslinjer i OLF. Erik Wiig uttalte før han gikk av som daglig leder i mai i år, at han forstår Magne Ognedals frustrasjon, og legger ikke skjul på at det er mange gratispassasjerer. - Vår oppgave er å lage beste praksis-dokumenter, og da kan det ikke bare være Statoil og noen få andre som bidrar. Det er helt sikkert andre der ute med kjempeideer som vi ikke får fatt i, sa Wiig da. I følge Petro.no hevder han at tidligere deltok alle de tradisjonelle oljeselskapene med sin kunnskap og kompetanse i Samarbeid for Sikkerhet. Nå er det kun noen få. Han er også frustrert over de mange gratispassasjerene, selskaper som hverken deltar i utvikling av- eller tar i bruk beste praksis-dokumentene trepartsarenaen Samarbeid for Sikkerhet utvikler, og heller holder seg til egne standarder. Dette er et problem, mener han, fordi det undergraver helhetstenkningen og erfaringsdelingen petroleumsindustrien er kjent for. Historikk Rundt årtusenskiftet var det stor uenighet om sikkerhetstilstanden i oljebransjen. Arbeidsgiverorganisasjonene mente at sikkerheten aldri hadde holdt et så høyt nivå som den gjorde da, mens arbeidstakerorganisasjonene mente den var på et lavmål. Høsten 2000 opprettet Oljedirektoratet Sikkerhetsforum, en trepartsarena med fokus på sikkerhetsspørsmål. Oljeindustriens landsforening (OLF) tok deretter initiativ til å opprette Samarbeid for Sikkerhet (SfS) som en arena for å følge opp arbeidet på et mer detaljert nivå. SfS fikk i oppgave å: Erik Wiig, Tidligere leder i SfS Ny Daglig leder, Hugo Halvorsen, sier til Kranteknikk at han til en viss grad deler dette synet, men understreker samtidig at det er naturlig at de største operatørselskapene, som har de største ressursene, som må bidra mest. Det viktigste er, etter hans mening, at man får utarbeidet dokumentasjon på beste praksis, at denne gjøres kjent og tilgjengelig, og at alle tar den i bruk. KTF 02/10 11

12 ONIX utvider - Åpnet nytt Oslokontor ONIX utvider Åpnet nytt Oslokontor Den 28. august var det stor festivitas i Brynsveien 12, da ONIX markerte åpningen av sitt nye Oslokontor Kranteknikk var invitert, og kunne ved selvsyn konstatere at her ville det bli gode arbeidsforhold i store og luftige lokaler, også med plass til flere fremtidige medarbeidere. Foreløpig består avdelingen av 5 medarbeidere, med Gunnar Larsen som leder. I sin åpningstale, som også omfattet firmaets visjon og forretningidè, kunne daglig leder Bernt Håvardsholm fortelle, at åpningen av Oslo-kontoret var en viktig milepel i firmaets historie. Dette ville gi bedre Bernt Håvardsholm kontakt/oppfølging med kundene i Østlandsområdet, og man kom også nærmere det svenske markedet, hvorfra man allerede hadde fått den første kunden. Som omtalt i et tidligere nr av Kranteknikk, leverer Onix software-løsninger innen: Personell. Kompetanse, rotasjon og ressursplanlegging Vedlikehold. Moderne vedlikeholdsstyring, lager og innkjøp, og Utstyrsportalen. Kontroll og dokumentasjon av arbeidsutstyr. Et produkt man nå satser mye på, er det såkalte RFID-systemet, som Håvardholm orienterte om på KTFs årsmøte i RFID står for Radio Frequency Identification og brukes til identifisering av unike enheter ved hjelp av radiobølger. Typisk: En leser kommuniserer med en brikke som inneholder data i en microchip. Spesielt innen sakkyndig virksomhet, mener Håvardsholm at RFID er fremtidens løsning mht. utstyrskontroll og identifisering, og har et nært samarbeid med firmaet Rfid- Innovasjon, som også var representert på åpningen. Etter Håvardsholms redegjørelse overtok lederen av Oslo-kontoret, Gunnar Larsen og fortalte litt om kundekretsen Tormod Tømte, Onix prosjektleder RFID Gunnar Larsen som det var naturlig at den nye avdelingen skulle ta seg av. Deretter hadde Espen Andersen en gjennomgang av software-verktøyet Utstyrsportalen, og knyttet den opp til både Maskinforskriften(samsvarserklæring, bruksanvisning osv) og Bruksforskriften 12 KTF 02/10

13 ONIX utvider - Åpnet nytt Oslokontor Lyse og fine lokaler Espen Andersen Andreas Brekke, Wenaas AS Egil Braastad Hansen, Kverneland Group (dokumentasjon på sakkyndig- og egenkontroll) Så var turen kommet til to sannhetsvitner, les: brukere av systemet. Først i ilden var Andreas Brekke, faglig leder hos Wenaas AS som driver med sakkyndig virksomhet på løfteutstyr og løfteredskap. De startet opp med Utstyrsportalen i 2006, og tok den i bruk i 2007, og sparte inn ett årsverk på dokumentasjon. I 2010 har alle Wenaas-firmaene tatt systemet i bruk. Sjøfart godtar elektronisk dokumentasjon kunne han fortelle. Egil Braastad Hansen, Kverneland Group, kunne berette om innføringen og bruken av Utstyrsportalen fra maskinprodusentens side. Kranteknikk avsluttet besøket med å få en omvisning i de nye lokalene, mens de øvrige fortsatte med orienteringer og sosiale arrangementer, senere på ettermiddagen. KTF 02/10 13

14 Reetablering av tidligere OTF Reetablering av tidligere OTF Initiativet til en reetablering av det tidligere OTF ble tatt av OLF for drøyt halvannet år siden, og på det første møtet mellom samarbeidspartene, var det full oppslutning om dette Det nye samarbeidsorganet har fått navnet Forum for kran- og løfteoperasjoner i petroleumsvirksomheten FKL Eierskap FKL er dannet av representanter fra Fellesforbundet, IndustriEnergi, Ledene, Norges Rederiforbund (NR), Oljeindustriens Landsforening (OLF), fire av OLF sine medlemsbedrifter, SAFE og Norsk Sjømannsforbund. I tillegg kan Arbeidstilsynet (Atil), Petroleumstilsynet (Ptil), Sjøfartsdirektoratet (Sdir), Norsk Maskinistforbund og Norsk Styrmannsforbund delta i arbeidet, og disse avgjør selv om de vil delta som observatører eller vanlig medlemmer i FKL. Det er utarbeidet et eget mandat for FKL, inklusive Styringskomitè og Fagutvalg, og dette ble enstemmig vedtatt av samarbeidspartene i januar i år. Formål Paragraf 1 i mandatet angir formålet med organisasjonen: FKL skal bidra til en positiv utvikling av sikkerheten når det gjelder kran- og løfteoperasjoner (Kran & løft) i alle ledd av logistikk-kjeden, slik at dette arbeidet i norsk petroleumsvirksomhet holder et høyt internasjonalt nivå, og at næringen fremstår som en foregangs-industri og dermed bidrar til at uønskede hendelser elimineres. Oppgaver Paragraf 2 angir hvilke oppgaver FKL skal arbeide med, og ikke jobbe med: FKL skal: ivareta partenes felles interesser på området Kran og løft. Arbeidet skal være mål- og resultatorientert, og skal være forankret i partenes styrende organer og strategier, tilrettelegge for læring gjennom utveksling, deling og videreutvikling av beste praksis, bidra til bedre forståelse for fagområdet Kran & Løft gjennom utvikling av kompetanse og ved å fremme gode sikkerhetsholdninger. Dette skal skje ved forslag til opplæringskrav og kvalitetsheving av opplæringstilbud, bidra i vurderingen av behov for utvikling av tekniske og operasjonelle krav, standarder og retningslinjer. bidra til å identifisere behov for teknologisk utvikling og fremme forslag til hvordan ny teknologi kan tas i bruk, bidra til å utvikle nye fagplaner eller revidere eksisterende, i nær kontakt med sine organisasjoner, samt arrangere en årlig konferanse med bidrag fra relevante områder (fasteog flyttbare innretninger, fartøyer, undervannsanlegg, baser og andre anlegg på land), Deltagelse i nasjonal og internasjonal standardisering skal kun skje ved spesifikk delegering fra partene. FKL skal ikke: representere partene i dialog med myndigheter og media representere partene i andre tekniske og operasjonelle fora (så som Standard Norge, OMECH) uten spesifikt mandat gitt av partene behandle kommersielle eller tariffmessige saker, lønn og annen kompensasjon Kranteknikk har vært i kontakt med Per Otto Selnes, Fagsjef/Drift i OLF for å få noen kommentarer rundt det nye samarbeidsorganet og mandatet. Per Otto Selnes, OLF Dette mandatet som er utarbeidet og godkjent av partene, sier det meste, men er det noe du spesielt vil kommentere? - Det er viktig å merke seg at mandatet ikke bare er et mandat for FKL, men også for Styringskomièen og Fagutvalget. Likeledes omfatter mandatet både organisajon, ledelse og organisatorisk tilknytning. I paragraf 5 står det bl.a. at FKL er å betrakte som Samarbeid for Sikkerhet (SfS) sitt fagutvalg på dette området, sier Selnes. Det er også viktig å merke seg hvilke begrensninger som er lagt inn, med hensyn til hva FKL ikke skal gjøre. Det er vel nesten selvsagt, men det er viktig å få nedfelt at FKL ikke skal representere partene overfor myndigheter og media og i forbindelse med uttalelser om tekniske eller operasjonelle saker av prinsipiell karakter. Det fremgår av mandatet at Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Sjøfarts-direktoratet, Norsk Maskinistforbund og Norsk Styrmannsforbund kan delta i arbeidet, og at disse avgjør selv om de vil delta som observatører eller vanlige medlemmer i FKL. Er det noen som har gitt noen signaler om at de ønsker å være med? 14 KTF 02/10

15 PSK er nedlagt - Nei, foreløpig ikke. Men nå må jeg få lov å understreke at denne organisasjonen er ganske fersk; med vedtatt mandat i slutten av januar, og med det første møtet i Fagutvalget i september. Så etter hvert så håper vi å se de nevnte institusjoner i de enkelte organer, enten det blir som samarbeidsparter eller observatører. Kranteknikk er et organ for Kranteknisk Forening (KTF), som også har som en av sine hovedoppgaver å bedre sikkerheten og kompetansen innen kran og løft. Nå åpner imidlertid ikke mandatet for FKL for at slike organisasjoner kan bli medlemmer, men kan man se for seg et samarbeid mellom FKL og KTF i fremtiden? - Medlemskap er ikke aktuelt, men et samarbeid skal man ikke utelukke. KTF har vært i kontakt med meg, og de er invitert til å presentere seg på vårt møte 30. september, avslutter Per Otto Selnes. Kranteknikk takker for samtalen, og ønsker lykke til videre for FKL og det viktige arbeid de skal ivareta. PSK er nedlagt I Kranteknikk 1/2010 kunne vi fortelle om at PSK sto i fare for å bli nedlagt. Nå er nedleggelsen et faktum. Skader samarbeidet sier fagforeningen Industri Energi PSK har vært et samarbeid imellom blant annet OLF og fagforeningene. Nå har en enstemmig generalforsamling i selskapet vedtatt at PSK skal legges ned. Ifølge OLF er dette fordi organisasjonen, etter en helhetsvurdering, ikke har fungert i tråd med OLFs forusetninger for etableringen. PSK har hatt som oppgave å revidere kurs hos leverandører av opplæring til olje- og gassindustrien. Selskapet har også jobbet med et kort koblet til en database over hvem som hadde tatt hvilke kurs, men denne ordningen ble avviklet i vinter, ifølge Oljeindustriens Landsforening. Dette fordi operatørene selv ønsket å eie denne informasjonen. Vil bruke flere Kjetil Hjertvik, pressetalsmann i OLF, sier i en uttalelse til Petro.no, at omfanget av arbeidet som PSK har utført ikke er så stort, og at de ser at de heller kan bruke andre selskaper som driver med revidering til dette. I utgangspunktet skulle PSK drive med kvalitetssikring av kurs innenfor beredskapsopplæring, en oppgave som tidligere lå inn under NSOB (Nettverk for sikkerhets- og beredskapsopplæring), men at man i sin tid ønsket å prøve en annen organisering, og etablerte PSK. Over tid mener man så at organisasjonen har blitt litt for stor og omfattende i forhold til jobben som skal gjøres. Det har også vært snakk om å utvide PSKs Kjetil Hjertvik, OLF Ketil Karlsen, Industri Energi portefølje, men det har ikke vi ønsket, uttaler Hjertvik til Petro.no. OLF hadde bestemt seg Ketil Karlsen, - fagsjef for HMS Offshore i fagforeningen Industri Energi og tidligere styreleder i PSK, forteller at årsaken til at Industri Energi stemte for nedleggelse, var fordi OLF på forhånd hadde gjort seg opp en mening om at PSK skulle legges ned. OLF hadde allerede bestemt seg for at PSK ikke lenger skulle utføre revisjoner, og dermed var alle arbeidsoppgavene tatt fra PSK. PSK har vært en del av et samarbeid, og når den ene parten ikke vil være med på samarbeidet, så er det lite vi andre kan gjøre, sier Ketil Karlsen i en uttalelse til Petro.no. Karlsen sier videre at han synes Petroleumstilsynet (Ptil) burde ha grepet inn for å bevare PSK, henvist til PSK i regelverket sitt, og gitt OLF beskjed om at det var slik de ville ha det. Da ville PSK kunnet fortsette, i hvert fall som en kvalitetssikringsinstans. Han frykter nå at man skal gå tilbake til den gamle ordningen for kvalitetssikring, der OLF selv utførte revisjon på sine egne medlemmer som drev med kurs. Det er ingen tvil om at bukken og havresekken er et godt uttrykk i en slik situasjon, sier Karlsen Hva nå? PSK har sammen med Samarbeid for Sikkerhet (Sfs) blitt sett på som noen av de viktigste organene for trepartssamarbeidet, som er samarbeidet mellom myndigheter, selskaper og arbeidstakere, på norsk sokkel, men OLF vil ikke være med på at PSKs avvikling svekker trepartssamarbeidet. Mht. kvalitetssikringsarbeidet, kan Kjetil Hjertvik i OLF fortelle at et av alternativene for fremtidig praksis som nå vurderes, er at eksterne selskaper får oppgaven med å revidere kurstilbyderne. KTF 02/10 15

16 Manglende kompetanse eller holdninger? Heidrun (Foto: Kjetil Alsvik, Statoil) Manglende kompetanse eller holdninger? Etter to løftehendelser på innretninger i Nordsjøen i år, har Ptil gitt pålegg til oljeselskapet. Det virker som at det selv etter mange års forbedringsarbeid innen HMS, fortsatt gjenstår mye. Kanskje like mye på holdningsskapende arbeid som kompetanseheving? 1. Pålegg til Statoil etter løftehendelse i boreområdet på Heidrun Ptil har gitt Statoil Petroleum AS (Statoil) pålegg etter en alvorlig løftehendelse på Heidrun-innretningen 15. april i år Hendelse 15. april ble Ptil varslet om at et stigerør under innløfting til boredekk hadde løsnet fra løfteredskapet og at enden på røret falt cirka ti meter ned på boredekk. Røret var cirka 14 meter langt, og veide cirka 3500 kilo. Tre personer oppholdt seg i området. Trass i hendelsens alvorlige karakter besluttet Ptil ikke å iverksette egen gransking. I stedet er hendelsen fulgt opp gjennom dialog med Statoil, som har iverksatt egen gransking. Likhetstrekk Ptil slår fast at hendelsen har klare likhetstrekk med tidligere alvorlige løftehendelser i boreområdet hvor Statoil har vært operatør, som på Transocean Searcher (2007), West Epsilon (2007), Heidrun (2008), Stena Don (2009) og Deepsea Atlantic (2009). De har også gjennomført et tilsyn på Oseberg Øst i mars 2010 som omhandler logistikk/kran/løft. Tilsynet avdekker at Statoils fagkompetanse innen kran- og løftoperasjoner bare tilfeldig og i svært begrenset grad involveres tidlig i viktige arbeidsprosesser. Eksempler på slike arbeidsprosesser er rigginntak, boring & brønn og mobilisering av tredjeparts utstyr. Ptil mener å kunne fastslå at både hendelsene og observasjoner i tilsynsaktiviteter over flere år generelt viser svakheter relatert til spesialkonstruerte løfteredskaper i boreområdet reell kjennskap til, og bruk av, anbefalt standard for å gjennomføre løfteoperasjoner på en sikker måte på boredekk ivaretakelse av operatørens påseplikt 16 KTF 02/10

17 Manglende kompetanse eller holdninger? På bakgrunn av dette ga Ptil i mai Statoil varsel om pålegg. Varselet om pålegg omfattet alle boreoperasjoner på faste og flyttbare innretninger hvor Statoil er operatør. I et møte med Ptil redegjorde Statoil for et omfattende og helhetlig forbedringsarbeid som selskapet har iverksatt på relevante områder. Siden dette arbeidet på daværende tidspunkt ikke var ferdigstilt ble Statoil gitt pålegg som tidligere varslet: Med hjemmel i styringsforskriften 21 om oppfølging og 22 om forbedring og aktivitetsforskriftens 83 om løfteoperasjoner jamfør rammeforskriftens 58 om enkeltvedtak, pålegges Statoil Petroleum AS (Statoil) å: - identifisere alle spesialkonstruerte løfteredskaper i boreområdet og sørge for at disse møter forskriftenes krav - verifisere og iverksette tiltak for å sikre at NORSOK R-003N er implementert og praktisert i boreområdene. (Merknad: Statoil har lagt NORSOK R-003 til grunn for løfteoperasjoner i eget styringssystem, jamfør styringsforskriften 5.) - ta stilling til og beslutte hvordan selskapet vil lære av tidligere hendelser og bruke erfaringer til å forebygge løftehendelser i boreområdet på tvers av organisasjonen Frist for å etterkomme pålegget ble satt til Varsel om pålegg til Statoil etter løftehendelse på Troll C Ptil har gitt Statoil Petroleum AS (Statoil) varsel om pålegg etter granskingen av personskade i forbindelse med en løfte-operasjon på Troll C-innretningen 9. mai Hendelse Under en løfteoperasjon på Troll C- innretningen 9. mai 2009 kom en dekksarbeider i klem mellom konteiner hengende i krankrok og konteinerrekke på lastedekket. Den skadede ble fraktet til Haukeland sykehus i helikopter, hvor det ble konstatert bruddskader og mindre indre blødninger. Under marginalt endrede omstendigheter kunne hendelsen hatt fatal konsekvens. Ptils gransking av hendelsen har påvist Troll C (Kilde: Statoil/Ptil) flere avvik fra regelverket: 1. Mangelfull styring av kran- og løfteaktiviteter 2. Mangelfull planlegging 3. Manglende beskrivelse og komunisering av roller og ansvar for HMSkoordinator/sykepleier 4. Mangelfull stillingsbeskrivelse for operasjonelt ansvarlig for løfteoperasjoner 5. Mangelfull etterlevelse av styrende dokumenter for løfteoperasjoner Med bakgrunn i avvik nr 1. har Statoil blitt varslet om følgende pålegg: Med hjemmel i arbeidsmiljøloven 4-2 (2) bokstav b, jf. lovens 18-6 (1) om pålegg og andre enkeltvedtak, pålegges Statoil å gjennomgå rutiner for å sikre egnet deltakelse i risikofylte operasjoner. Frist for å etterkomme pålegget settes til Ptil skal ha melding når pålegget er etterkommet. Som normal prosedyre har Statoil fått anledning til å komme med eventuelle kommentarer til varsel om pålegg eller granskingsrapport. Ptil har videre bedt om at brevene og rapporten blir gjort kjent for arbeids-takernes tillitsvalgte, deriblant verne-ombudene. Granskingsrapporten inneholder påviste avvik i tillegg til de som er grunnlag for varslet om pålegg. Den inneholder også observasjoner av forhold med potensial for forbedringer. Ptil har bedt Statoil om en redegjørelse for hvordan avvikene vil bli håndtert og hvordan selskapet vurderer forholdene med potensial for forbedringer. Forbedringspunkt 1: Mangelfull dokumentstyring Forbedringspunkt 2: Manglende registrering av hendelser Kommentar Begge disse hendelsene omhandler Statoil, som man vet arbeider iherdig med å forbedre seg på disse områdene. Så er spørsmålet: Er det noe bedre hos de andre oljeselskapene? Videre har vi spørsmålet rundt de innleide selskapene, hvordan står det til der? Ute av øye ute av sinn, er et gammelt ordtak som kanskje har relevans i denne sammenheng. Uten et daglig fokus på fastlagte regelverk, bestemmelser, rutiner og sikkerhet, blir det fort avvik som kan resultere i hendelser med alvorlig utgang. Da hjelper det ikke at kompetansen er aldri så stor. Er det blitt slik at det aksepteres stille avvik, uten at noen griper inn, er man ute å kjøre. KTF 02/10 17

18 Kurs Kontrollørkurs- Løfteredskap G11 I perioden september gjennomførte Kranteknisk Forening et kompetansegivende kurs med avsluttende prøve for Kontrollører løfteredskap- G11 på Storefjell med 26 deltakere. Generelt Hensikten med kurset er å gi en teoretisk og praktisk opplæring til personer som ønsker å avlegge teoretisk og praktisk prøve for kontrollgruppe G11 Løfteredskap. Under forutsetning av at man består den avsluttende teoretiske og praktiske prøven, og kan dokumentere praksis ihht.arbeidstilsynets krav, kan deltakerne etter søknad til Norsk Kompetanseregister få utstedt kontrollørbevis for den kontrollgruppe det er gjennomført og bestått prøve på. Kurset gjennomføres etter Fagplan nr. K-G 11. Rune Olsen,Aibel AS og Johan-Edvard Sandven,Norske Shell,Draugen gjennomgår resultatet av kontrollen av fiberstropp Gyørgy Klement, Exxon Mobil, gjennomgår/foredrar om sine funn på en wire-slings Kurset Da Kranteknikk besøkte kursets nest siste dag, var deltakerne travelt opptatt med en avsluttende gjennomgang av nettopp gjennomførte øvingsoppgaver i praktisk kontroll Gjennomgangen var en avsluttende del før den avsluttende eksamen, som består av en teoretisk prøve, som normalt skal gjennomføres i løpet av 3 timer, og en praktisk prøve. Den praktiske delen av eksamen er lagt opp som en kontroll av forskjellige løfteredskaper, naturligvis med innlagte feil på enkelte, som eksaminanten skal oppdage. En av instruktørene Bo Kenneth Berg kan fortelle at han er ganske imponert over de kunnskaper den enkelte deltaker har ervervet gjennom det ukelange kurset. Instruktør Bo Kenneth Berg - Løfteredskaper er jo et meget omfattende felt, og det er mange fallgruber man kan gå i. Men læreboka som brukes; (Lærebok G 11 K) som er utgitt av Kranteknisk Forening (KTF) og kvalitetssikret av Kompetansesenteret for arbeidsmaskiner (KOSAR), er en meget god lærebok med gode illustrasjoner og veiledninger, og er en bok som senere med fordel kan nyttes som et oppslagsverk. I tillegg kan man hente ut e-versjoner av alle formularer på www. Kosar.no. Mye dokumentasjon 18 KTF 02/10

19 Kurs - Siden det er mye vi skal dekke opp på en uke har vi sendt ut lærestoffet til deltakerne på forehånd, slik at det er mulighet til å forberede seg i forkant av kurset. Hvorvidt de har gjort det, får du spørre den enkelte om. Kranteknikk samlet tre av deltakerne i en pause for å uteske deres syn på kurset. Runar Eltvik Daniel Førde Bjørn Henning Nepstad Runar Eltvik, Terminaloperatør Saga Fjordbase AS, har jobbet der i 2 år og er halvveis i fagbrev. Han sier Statoil krever kurset i forbindelse med 3-partskontroll. Daniel Førde, Terminalansvarlig Saga Fjordbase AS, har jobbet der i 15 år, og har fagbrev som teminaloperatør. Bjørn Henning Nepstad, Mongstad Test & Inspeksjon AS, Ingeniør-mek, og har jobbet i firmaet i noe over et halvt år. Hva synes dere om kurset? - Det har vært tungt, mye å gjøre. Dessuten har det vært mye nytt, sier Runar Eltvik, og de andre nikker enig. - Men kurset har vært meget bra, skyter Daniel Førde inn; det har vært mye nytt for mange, og mange aha-opplevelser. Det vi fra oljebransjen opplever, er at det generelt er lettere å kassere løfteredskap hos oss bare på mistanke, enn for eksempel på land. - Kurset har vært helt greit og som forventet, mener Bjørn Henning Nepstad. Skulle jeg kritisere noe, så er det at noe av øvingsutstyret er av eldre dato, og noe vi ikke er i kontakt med daglig. Det alle er enige om er at det kan være en fordel å være langt unna hjemplassen og langt fra tettbygde strøk, noe som gir gode muligheter for studier og lesing om kveldene. Etter gjennomgangen av de praktiske oppgavene, samler vi tre andre på kurset for en liten prat, og vi starter med den eneste kvinnelige deltakeren. Kristine Utengen, Det Norske Veritas Hvorfor er du på dette kurset? - Jeg er utdannet siv.ing- Bygg fra Universitetet i Stavanger og ble ansatt i DNV for 9 mnd. siden. Der jobber jeg på en avdeling som bl.a driver med kontroll av løfteutstyr, som løfteredskap jo er en del av, forteller Kristine Utengen. Designverifikasjon- marin/bygg/maskin er også en del av arbeidsområdet. Hva synes du om kurset? - Bra kurs, med en fin blanding av teori og praksis. Det er lange dager, men da får man jo god tid til å repetere, samt prate sammen og diskutere problemstillinger, avslutter Kristine Utengen. Oddbjørn Bergsødegård, Eidsiva Energi AS Neste mann er en gammel kjenning fra et tidligere kurs; Hånddrevne Kraner: Oddbjørn Bergsødegård, Eidsiva Energi AS - Jeg er på kurset som et ledd i etterutdannelse. Etter en omorganisering jobber jeg nå i Eidsiva Anlegg, og er tildelt andre oppgaver. Jeg skal bl.a drive internkontroll av løfteutstyr, sier Oddvar Bergsødegård. Denne gangen synes jeg det er veldig mye stoff. Sist var det mer avgrenset. Dessuten er det nødvendig med utstrakt bruk av tommestokk og skyvelær. For selv om alt ser bra ut med det blotte øyet, kan det godt være deformert allikevel. For øvrig synes jeg det er et godt og lærerikt kurs. Vi avslutter med Sten Surèn, Mellems Sveiseverksted AS: - Jeg har flere kurs i KTFs regi, og har i mange år utført sakkyndig kontroll på masseforflytningsmaskiner. Nå skal jeg også drive med sakkyndig kontroll på løfteredskap. Vi er 4 stk i firmaet, men bare meg på løfteredskap. Vi selger tjenester på anleggsmaskiner og lastebilkraner. - Jeg synes kurset har vært meget bra, og jeg har fått mange gode tips fra instruktørene Knut Førland og Bo Kenneth Berg, som begge er gode instruktører. Men det blir vanskelig å følge opp alt. Kranteknikk takker for samtalen og ønsker lykke til med eksamen KTF 02/10 19

20 Kurs Repetisjonskurs Kontrollør løfteredskap G11 Parallellt med kurset Kontrollør løfteredskap G11- ble det gjennomført et repetisjonskurs innen faget i KTFs regi på Storefjell Bakgrunn Kranteknisk Forening (KTF) har gjennom de siste årene gitt opplæring til personer innen G 11-området, og tilbakemeldingene fra tidligere kurs, har understreket behovet for oppdateringer. De siste årene har vi fått ny arbeidsmiljølov, nye forskrifter og en rekke nye standarder, og for at alle skal kunne utføre kontrollene på en enhetlig måte, er det tvingende nødvendig å være oppdatert på det siste innen fagområdet. Hensikten med kurset var derfor å oppdatere kontrollør G11 Løfteredskap om den siste utviklingen, orientere om nye standarder og forskrifter, samt sentrale ting som berører en kontrollørs hverdag. Kurset var primært innrettet mot kontrollører, men var absolutt matnyttig for HMS-ledere og selgere av løfteredskap. Siden kurset ble kjørt delvis parallelt med Kontrollørkurs G11, ga dette mulighet for deltagerne til å avlegge de prøvene de eventuelt måtte mangle fra tidligere. Instruktører KTF er kjent for å gjennomføre kurs på et høyt faglig nivå; så også denne gang. Instruktørene som var engasjert garanterte for kvaliteten; Bo Kenneth Berg, Norsk Kran og Redskapskontroll og Knut Førland, Kranskolen. Kurset I en av salene på Storfjell treffer vi på kurset; på 17 mann og instruktøren Knut Førland, i ferd med å gå igjennom en øvingsoppgave. Gjennomføringen er basert på meget aktiv medvirkning fra deltakerne, og gjennom spørsmål og gruppearbeid, må man bevise at man tilfredstiller kravene til kunnskaper og kompetanse som en kontrollør skal besitte. I en pause tar vi en samtale med noen av kursdeltakerne, for å høre om bakgrunn, hvorfor de er på dette repetisjonskurset og hva de synes om kurset som sådan: Åge Bakken, Gunnebo Anja Industrier AS: - Jeg er selger av løfteredskap for firmaet, og ønsker å få mer innblikk i fagfeltet, slik at man ikke minst kan snakke samme språk som kundene. Jeg har ikke G 11 fra før, noe jeg kanskje burde ha hatt for å få et bedre brukerperspektiv. Derfor har dette vært en noe rask innføring, men meget interessant og med mange nye erfaringer. Jeg har meldt meg opp til eksamen, mest for å se hvor mye jeg har fått med meg. Bo Kenneth Berg Knut Førland Kursdeltaker går igjennom oppgave 20 KTF 02/10

21 Kurs Per Anton Skjemstad, Utleiecompagniet AS: - Jeg begynte i firmaet i mars i år, i ny jobb som intern 3-partskontrollør på utstyr som skal ut, og ville derfor gjerne repetere. Jeg har nemlig G11 fra før, unntatt fiber. Så jeg har meldt meg opp på resertifisering på fiber i kveld, sier Skjemstad. Jeg synes kurset er bra, og siden jeg har praktisert en del, passer kurset bra for meg. Odd Trygsland, National Oilwell Norway: - Jobbet i firmaet i 10 år, nå med sakkyndig virksomhet og resertifisering. Jeg har ikke G 11, men har peiling på hva det dreier seg om. Dette er jo litt på siden av det vi driver med til daglig; vinsjer og kraner, men vi har jo litt av dette utstyret også. John Hansen, Kongsberg Terotech AS: - Jeg har bl.a ansvaret for vedlikeholdet av verkstedutstyret. Dessuten er jeg sakkyndig på travers og svingkran og løfteredskap. Jobber stort sett med kontroll og sertifisering av eget utstyr. Ved siden av meg så er det to andre kontrollører med G 11. En utdanner seg som sakkyndig på kran. Vi har masse utstyr, herav ca 300 taljer. Dessuten har vi mye utstyr som vi har produsert internt. Vi sertifiserer dette utstyret Jeg synes kurset er bra, og jeg får god anledning til å snakke med de øvrige deltakerne her, noe som gjør at vi kan finne løsninger på felles utfordringer. Kranteknikk takker for samtalene, og ønsker lykke til videre. KTF 02/10 21

22 Lesetilgang på aktuelle standarder Nødvendig lesetilgang på aktuelle standarder I sommer sendte KTF ut et brev til bedrifter og institusjoner, der de reklamerte for at man gjennom et bedriftsmedlemskap i foreningen ville få gratis lesetilgang til over 150 relevante standarder. Brevet er gjengitt nedenunder. 22 KTF 02/10

23 Lesetilgang på aktuelle standarder Endre Fuglset Som man ser av teksten, henvises det til et brev fra Arbeidstilsynet av 6. jan 2009, der man minner om at det i 50 og 58 i Bruksforskriften, stilles krav om at alle virksomheter som driver sertifisert sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll har kunnskap om relevante standarder på aktuelle områder. Som en konsekvens av dette, må virksomhetene dokumentere at de har faktisk tilgang til disse standardene. Sertifiseringsorganene betrakter lesetilgang på nettet som tilfredtillende. Reaksjoner KTF har etter utsendelsen mottatt mange positive reaksjoner fra de som ble kontaktet, mens NOORSI reagerte med følgende oppslag på sin hjemmeside: Full forvirring om standarder Det er de seneste dagene sendt ut et brev til sertifiserte opplæringsvirksomheter i Norge. Det vises blant annet der til at det er kommet brev fra Arbeidstilsynet som stiller krav til sertifiserte virksomheter om kunnskap om standarder. Det skrives videre at virksomhetene må dokumenteret at de faktisk har tilgang på disse standardene. Det kan man altså få ved å melde seg inn i aktuell forening og betale kontingent. NOORSI har hatt en rekke henvendelser om denne saken, hvor det nå er full forvirring om hva som kreves for å være sertifisert. Vi har vært i kontakt med sertifiseringsorganene og SGS om saken. Vårt svar er følgende: NOORSI, sertifiseringsorganene eller SGS er ikke kjent med at det er kommet noen nye krav om at opplæringsvirksomhetene skal ha lesetilgang til en mengde standarder. For oss er det helt ukjent. Det man er sertifisert etter gjelder altså fortsatt. De fleste opplæringsvirksomhetene har nå vært sertifisert nærmere ti år og vil fortsatt sertifiseres etter samme krav som før, med mindre SGS kommer med nye retningslinjer. Sovet i timen? Norsk Sertifisering mottok brevet fra Arbeidstilsynet som det henvises til i januar I forkant av utsendelsen av dette brevet, hadde det vært avholdt et møte mellom SGS og Arbeidstilsynet i Trondheim i april 2008, som behandlet saker som SGS og SGS-medlemmer ønsket å diskutere og få besvart. Et av spørsmålene var nettopp hvordan Bruksforskriftens 50 og 58 var å forstå. Svaret som ble gitt fra Arbeidstilsynet den gang på møtet med SGS, er helt i samsvar med det som senere ble bekreftet pr skriv. (Gjengitt nedenunder) Kranteknikk vet ikke om NOORSI i denne saken har vært i kontakt med ASAS sertifisering, FØR de gikk ut med denne saken på sin hjemmeside, men det burde de i så fall gjort, siden de var representert på møtet i april 2008, og kjenner Arbeidstilsynets syn i denne saken.som man ser over, hevdes det at man har vært i kontakt med sertifiseringsorganene og SGS i denne saken, og påstår at disse ikke kjenner til kravet om at opplæringsbedriftene skal ha tilgang til aktuelle standarder. Hvis dette er riktig, er det skremmende at SGS og sertifiseringsorganene ikke har godt nok kjennskap til regelverket. Kranteknikk vil foreslå at NOORSI korrigerer det som nå står på hjemmesiden, og heller tar inn bestemmelsene som fremgår av skrivet fra Arbeidstilsynet av 6.januar Tross alt er dette et av kriteriene sertifiseringsorganene skal forholde seg til i sitt sertifiseringsarbeid. Diplom fra Standard Norge - Webkunde nr 1000 KTF 02/10 23