Seniorundersøkelsen 2011 Håkon Sivertsen Notat 2011:12

Transkript

1 Notat 2011:12 Seniorundersøkelsen 2011 Håkon Sivertsen Notat 2011:12 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 Tittel : SENIORUNDERSØKELSEN 2011 Forfatter : Håkon Sivertsen Notat : 2011:12 Prosjektnummer : 2088 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering : Kartlegging av seniorers behov : Innherred Seniorforum, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer og Verran kommuner og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag : Håkon Sivertsen : Roald Lysø : Gunnar Nossum Referat : Notatet er basert på intervju med seniorer på innherred i I tillegg er det gjennomført en større undersøkelse i sju kommuner som sier noe motivasjon til å drive fysisk aktivitet, frivillig arbeid, deltakelse på kurs og opplæringstilbud, flytteønsker og livskvalitet. Emneord Dato : Juni 2011 Antall sider : 94 Pris : 70, Utgiver : Senior, folkehelse, livskvalitet : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 FORORD Arbeidet med denne rapporten har hatt god hjelp fra flere aktører. Prosjektet har blitt gjennomført med en finansiering av Frosta, Levanger, Inderøy, Verdal, Mosvik, Steinkjer og Verran kommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Innherred Seniorforum. Vi vil takke styret i Innherred Seniorforum, og spesielt leder Arvid Vada for et godt samarbeid gjennom hele prosessen. Vi takker også representantene fra kommunene med gode innspill og bidrag. Seniorrådgiver Håkon Sivertsen har vært prosjektleder for prosjektet hos Trøndelag Forskning og Utvikling, og seniorrådgiver Roald Lysø har bidratt med design av undersøkelsesopplegg, gjennomføring av intervju og kvalitetssikring. Vi håper at dette arbeidet vil være til hjelp for alle involverte parter i sitt arbeid med å legge til rette for at vi skal ha aktive, friske og ressurssterke seniorer på Innherred. Tematisk er det er bred undersøkelse, og resultatene kan være gjenstand for en langt dypere fortolkning enn det vi har gjort i dette notatet. i Steinkjer, juni 2011 Håkon Sivertsen prosjektleder

4 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. Bakgrunn 1 2. Problemstilling 3 3. Metode Fokusgruppeintervju Spørreskjema Distribusjon av spørreskjema Respons og datakvalitet 7 4. Resultater fra fokusgruppeintervju Om seniorbegrepet Livskvalitet Dugnadsinnsats, frivillighet og engasjement Teknologi Bolig og flytting Nettverk og møtesteder Fysisk aktivitet Kjøp av tjenester Resultater fra spørreundersøkelsen Hvor bor respondentene Seniorenes boliger Vedlikehold av boligen Kjøp av vedlikeholdstjenester Flytting Nærmiljø Fysisk aktivitet Motivasjon til fysisk aktivitet Motivasjon til aktivitet ift yrkestype Årsaker til fravær fra fysisk aktivitet Seniorenes fysiske aktiviteter Kjønnsforskjeller i fysisk aktivitet Yrkesforskjeller i fysisk aktivitet Ønsker om fysisk aktivitet Ønske om fysisk aktivitet ift kjønn Omgangskrets Selvbilde Livskvalitet Føler seg verdsatt 46

5 iv 5.12 Frivillighet Spørsmål om frivillig innsats Motivasjon til frivillighet Kurs og ny kunnskap Frivillighet i omsorgssektoren Frivillighet for hvem 55 LITTERATUR 57 VEDLEGG 58 Vedlegg 1: Antall seniorer i kommunene (ssb ) 59 Vedlegg 2: Tabeller respondenter 60 Vedlegg 3: Motivasjon til fysisk aktivitet 61 Vedlegg 4: Dersom du deltar lite eller ingenting på organisert fysisk aktivitet, hva er grunnen til det? (Annen grunn) 62 Vedlegg 5: På hvilke måter er du fysisk aktiv? (Annet) 64 Vedlegg 6: Hvilken fysisk aktivitet kunne du tenkt deg å drive mer med? (Annet) 66 Vedlegg 7: Mange ønsker å lære noe nytt eller å friske opp gammel kunnskap gjennom å delta på kurs, lese bøker osv. Hvilke av følgende tema kunne du tenke deg å lære mer om? (Annet) 67 Vedlegg 8: I helse og omsorgsektoren kan det i framtiden bli behov for mange flere frivillige. Dersom du ble forespurt, hvilke av følgende frivillige aktiviteter kunne du tenke deg å bidra med? (Annet) 68 Vedlegg 9: Personlig forespørsel en forutsetning for deltakelse i frivillig arbeid 69 Vedlegg 10: Spørreskjema 70

6 v FIGURLISTE Figur side 1-1: Antall personer mellom 55 og 100 år i : Hvilken kommune bor du i? : Hvor i kommunen bor du? : Hvor i kommunen bor du? krysset med: Hvilken kommune bor du i? : Hvilken type bolig bor du i? : Hvilken type bolig bor du i? Krysset med: Hvilken kommune bor du i? : Er boligen godt egnet dersom du/dere skulle få dårlig helse? : Krever boligen og eiendommen din mye vedlikehold i løpet av et år? : Hvor sannsynlig er det at din husstand kommer til å kjøpe vedlikeholdstjenester som for eksempel snømåking, hagestell og rengjøring? : Gjennomsnitt for sannsynlighet for kjøp av vedlikeholdstjenester* alder : Har du/dere vurdert å flytte til en annen bolig? : Antall timer med aktivitet i en gjennomsnittlig uke. prosentfordeling : Lett aktivitet *kjønn : Hard fysisk aktivitet * kjønn : Motivasjon til fysisk aktivitet : Motivasjon til fysisk aktivitet, fordelt på yrkestype : Dersom du deltar lite eller ingenting på organisert fysisk aktivitet, hva er grunnen til det? : På hvilke måter er du fysisk aktiv? : På hvilke måter er du fysisk aktiv? Krysset med: Er du mann eller kvinne? : På hvilke måter er du fysisk aktiv? Krysset med: Hvis du skal beskrive ditt fysiske aktivitetsnivå i yrkeslivet ditt - hva har du hatt mest av? : Hvilken fysisk aktivitet kunne du tenkt deg å drive mer med? : Hvilken fysisk aktivitet kunne du tenkt deg å drive mer med? Krysset med: Er du mann eller kvinne? : Hva tenker du om størrelsen på din omgangskrets? : Hva tenker du om størrelsen på din omgangskrets? Krysset med: Status : Hva tenker du om størrelsen på din omgangskrets? Krysset med: Hvilken sivilstatus har du? : Selvbildefaktor : Livskvalitet : Har blitt forespurt om å bidra : Spørsmål om frivillig innsats : Motivasjon for frivillig arbeid : Motivasjon til frivillighet * kjønn : Delta på kurs : Kurs og ny kunnskap * kjønn : Frivillighet i omsorgssektoren : Frivillighet i omsorgssektoren * kjønn : Frivillighet for hvem? 55

7 vi TABELLER Tabell side 3-1: Tabell over feilmarginer 8 5-1: Er boligen godt egnet dersom du/dere skulle få dårlig helse? * Hvilken type bolig bor du i? : Krever boligen og eiendommen din mye vedlikehold i løpet av et år? * Hvilken type bolig bor du i? : Kjøp av vedlikeholdstjenester * boligtype : Kjøp av vedlikeholdstjenester * kjønn : Kjøp av vedlikeholdstjenester * utdanning : Kjøp av vedlikeholdstjenester * kommune : Kjøp av tjenester * sivilstatus : Flytting * type bolig : Har du/dere vurdert å flytte til en annen bolig? * aldersgruppe : Har du/dere vurdert å flytte til en annen bolig? * Hvilken sivilstatus har du? : Har du/dere vurdert å flytte til en annen bolig? * De som har vurdert flytting : Dersom du skulle flytte, hvor ønsker du å bo? * Hvor i kommunen bor du? : Dersom du skulle flytte, hvor ønsker du å bo? * Hvilken kommune bor du i? : Hvilken type bolig kunne du tenke deg å flytte til? : Hvilken type bolig kunne du tenke deg å flytte til? * aldersgruppe : Trivselsfaktor, gjennomsnittsverdi for tre påstander : Trivselsfaktor, gjennomsnitt * aldersgruppe : Selvbildefaktor * kjønn : Livskvalitet * kjønn : Livskvalitet * sivilstatus : Livskvalitet * status : Livskvalitet * aldersgruppe : Føler seg verdsatt : Føler seg verdsatt * sivilstatus : Føler seg verdsatt * utdanningsnivå 46

8 SAMMENDRAG Bakgrunnen for seniorundersøkelsen 2011 er Innherred Seniorforums ønske om å lage bedre og riktige tilbud for sine medlemmer. Sju innherredskommuner og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ble også med på prosjektet, da de ønsker å vite mer om seniorgruppen. Deres mål er å gjøre seniorer bedre i stand til å ta vare på egen helse, slik at de bor lengre hjemme og ikke minst at de kan være en ressurs for samfunnet. Fokusgruppeintervjuene som er gjennomført gav et godt overblikk over hvilke momenter som må være tilstede for å ha mange aktive seniorer med god mental og fysisk helse. Inngangen til intervjuene var å definere hva er god livskvalitet for deg. Svarene vi fikk på det hadde to hovedretninger; helsa må være i orden, og man må ha et aktivt liv med trygge og gode sosiale relasjoner. I intervjuene spurte vi etter hvilke utfordringer samfunnet har for å nå de målene som kommunene og Innherred seniorforum har. I stor grad ligger det utfordringer i å få med mennesker som er inaktive på mange felt. Det er ofte de samme personene som er med på flere arenaer, men det ligger mange uutnyttede ressurser i personer som kanskje aldri blir spurt om å bidra. Man må legge mer til rette for at seniorene kan fremstå som en ressurs i samfunnet, og ikke en belastning, dette gjelder både i tale og i handling. Seniorer er mer mobile i dag, og flyttestrømmen går mot sentrum. Årsaken til flytting er gjerne ønske om et mer lettvint liv uten mye vedlikeholdsarbeid. Det er også viktig å ha sosiale nettverk, og en av forutsetningene for at det skal fungere fordrer at det finnes møtesteder. I spørreundersøkelsen forsøkte vi å verifisere noen av poengene vi fant i intervjuene med seniorene. En spørreundersøkelse på papir og internett resulterte i 1100 svar. Svarene bekrefter noen av påstandene seniorene ytret, og vi har fått ny kunnskap om enkelte områder. De som ønsker å flytte begrunner det med at de vil ha mindre bolig, mindre vedlikehold og tilrettelagte boliger. Det er de som bor i eneboliger eller gårdsbruk/kårboliger som i størst grad ønsker å flytte, og enslige ønsker i større grad å flytte enn par. Seniorers fysiske aktivitet består i stor grad av gåturer, fjellturer, snøbrøyting/plenklipping og trening alene. Vi ser at de som har hatt et yrke med mest kroppsarbeid er i mindre grad aktiv enn de som har hatt stillesittende arbeid. Motivasjonen for å drive fysisk aktivitet er å bedre helsa, styrke kroppen og å være ute i naturen. Når seniorene blir eldre er det også et poeng å være fysisk aktiv for å lindre smerter. Mange ønsker å bidra i frivillig arbeid blant seniorene. Å bidra i idrettslag og kulturarrangement er det som appellerer til flest, men også å være med i et skogsarbeidslag, være besøksvenn og hjelpe til på et eldrehjem er noe mange hadde sagt ja til dersom de ble forespurt om det. De viktigste grunnene, dersom man skal si ja til å bli med på en frivillig aktivitet, er at det er sosialt, og at man får bidra til enkeltmennesker eller til lokalsamfunnet, og at det oppleves som meningsfullt. vii

9 viii Seniorer ønsker å lære mer om data og internett, språk, slektsforskning, foto og lokalhistorie. Ca 2 av 10 ønsker å bidra med frivillighet innen omsorgsektoren. Flest vil være besøksvenn, og andre vil være kaféverter, vaktmester og aktivitører. Seniorene ønsker i størst grad å hjelpe andre eldre, men også barn og ungdom.

10 1 1. BAKGRUNN Innherred Seniorforum BA(ISFo) er en organisasjon som skal dekke opplæringsbehov og etablere møteplasser som ivaretar faglige, sosiale og helsemessige behov hos seniorgruppen (55 år eller eldre) i kommunene Frosta, Inderøy, Levanger og Verdal. Innherred seniorforum har som hovedmål å forbedre og berike tilværelsen for seniorgruppen, og bidra til livsvekst for denne gruppen. Forumet tar sikte på å møte seniorgruppens utdannings- og opplæringsbehov, samt gi tilbud der sosiale, kulturelle og helsemessige forhold blir ivaretatt. For å ivareta disse formålene arrangeres seniortreff med jevne mellomrom. Der er som regel en foredragsholder invitert til å innlede om et tema som er aktuelt for målgruppen, med en påfølgende sosial del med matservering og mingling. For å ivareta opplæringsbehovet er flere kurs blitt arrangert. Det har vært stor pågang på datakurs i lang tid. Populære er også trimturene som ISFo har arrangert i samarbeid med Veteranan Innherred Turlag disse har fått en tydelig oppsving i antall deltakere det siste året, med ca 70 deltakere hver gang. Turene går i forskjellige deler av de fire kommunene. Andre aktiviteter som tilbys er seniorkino, skrivekurs, seniorutviklingskurs, reiser, og de har også et samarbeidsprosjekt med en entreprenør om bygging av seniorboliger i Levanger kommune. Innherred Seniorforum BA ved nyvalgt leder Arvid Vada kontaktet Trøndelag Forskning og Utvikling i juni 2009 med et ønske om å finne svar på om det de gjorde i forumet var riktig. Dette var bakgrunnen for at vi et og et halvt år senere sitter med resultatene fra en undersøkelse med bred deltakelse fra seniorer i flere kommuner i Nord-Trøndelag. I startfasen fant vi fort ut at dette burde vær e av interesse for flere enn seniorforumet, og en dialog om medfinansiering med sju kommuner startet. Denne prosessen dro litt ut i tid, men ble godt forankret i kommunene. Årsaken til den gode oppslutningen var at tematikken er svært relevant for kommunenes planlegging av seniorpolitikk i tiden fremover.

11 2 Figur 1-1: Antall personer mellom 55 og 100 år i 2010 Figur 1-1 viser antall personer mellom 55 og 100 år i de sju Innherredskommunene. I spesielt Verdal er det tydelig økning i antall 62- og 63-åringer. Etterkrigsbarna når pensjonsalderen om fire til fem år. Kommunenes og ISFos fokus i prosjektet, og for øvrig, er å se på seniorer som en ressurs. Dette er en tankegang som strider litt mot synspunkter som kommer frem i debatter og diskusjoner om pensjonisters rettigheter, hvor seniorer blir sett på som mottakere av offentlige tjenester. Kommunenes bakgrunn for å forsøke å endre dette er en erkjennelse om at livskvaliteten henger sammen med følelsen av å være til nytte for andre. Dette har vært bakgrunnen for utvikling av spørsmål til intervju og spørreskjema som er benyttet i dette prosjektet. ISFo er etablert i fire kommuner; Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy. Medlemsmassen har størst tyngde i Verdal og Levanger. Forumet ønsket mer kunnskap om hvilke poeng som er vesentlige for seniorer for bli med på nye aktiviteter, til dels for å få flere medlemmer, og til dels for å få med flere av de eksisterende medlemmene på aktiviteter. Siden 2009 har imidlertid medlemsmassen økt dramatisk, og dette er ikke lenger et mål i seg selv. Men denne kunnskapen er nyttig for andre som ønsker å etablere lignende forum, noe som er aktuelt i Stjørdalsregionen. I prosjektet har Trøndelag Forskning og Utvikling hatt et nært samarbeid med Innherred Seniorforum og representantene for de ulike kommunene, gjennom telefon, epost og møter.

12 3 2. PROBLEMSTILLING Dette prosjektet har flere problemstillinger. Dette kommer av at det er flere oppdragsgivere med litt ulike utgangspunkt. I etableringsfasen til prosjektet var målet uttrykt som å finne seniorenes behov. Dette opp i mot hva som måtte til for å få flere seniorer i aktivitet i forhold til formålet med Innherred seniorforum. Dette formålet har ikke endret seg, men etter at kommunene ble med i prosjektet endret vi også ordlyden fra å fremstille seniorer som mottakere av tilbud, til at seniorene skal bidra i samfunnet med den ressursen de representerer. Kommunenes inngang i prosjektet har vært å finne frem til hvordan kan man innrette seg for å unngå at eldre blir til belastning på det offentlige tjenestetilbudet. Motivet for dette er flerfoldig; stram kommuneøkonomi og en samtidig øking av antall eldre - gjerne kalt eldrebølgen, et generelt fokus på helsefremmende arbeid i kommunesektoren, et generelt fokus på seniorpolitikk og pensjonspolitikk, og utfordringer til endringer i boligmarkedet. Man er klar over at dette er utfordringer som må angripes fra flere kanter, og denne undersøkelsen er en del av kunnskapsinnhentingen som må til for å gå løs på arbeidet. Gjennom diskusjoner i arbeidsgruppen ble mange tema trukket frem som sentrale for å nå målene som kommunene har, og de som ISFo har. Et gjennomgående tema var livskvalitet. Begrepet favner om mye, og det varierer i innhold for hver person man spør. Innholdet vil også endre seg i takt med alderen. God livskvalitet vil likevel ha en del like elementer i seg, uansett alder. Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i at disse elementene blant annet er god helse, følt tilhørighet og god egenverd. Ut i fra dette trakk vi ut at formålet med våre undersøkelser, blant annet, lå i å finne mer ut om hva god livskvalitet er for målgruppen, og hvordan det kan legges til rette for at en god livskvalitet er oppnåelig for så mange som mulig i samfunnet. Problemstillingen vi har sammenfattet og jobbet ut fra er: Hvordan kan vi identifisere elementer som gir en økt livskvalitet for seniorgruppen.

13 5 3. METODE For å finne frem til noen svar på denne problemstillingen, forstod vi raskt at vi måtte gå bredt ut. Problemområdet er bredt og relativt uklart. Gjennom arbeidsgruppemøter med oppdragsgiverne ble vi enige om å ta en eksplorerende tilnærming for å få vite mer om målgruppen vår. Vi har derfor gjennomført fokusgruppeintervjuer for å få en bred oversikt over temaet, og deretter utarbeidet en spørreundersøkelse på papir og internett. Målgruppen Vi har tatt utgangspunkt i ISFos definisjon på sin målgruppe seniorer som bor i de fire kommunene Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy. I tillegg har vi inkludert seniorer fra Steinkjer, Mosvik og Verran kommuner. Seniorer er i denne sammenhengen definert som innbyggere i disse sju kommunene som er 55 år eller eldre. Totalt utgjør denne gruppen per personer Fokusgruppeintervju Etter forespørsel til kommunene har vi mottatt navnelister over personer som er aktuelle intervjukandidater. I samarbeid med oppdragsgiverne ble vi enige om bakgrunnsvariabler som det var viktig å få en viss variasjon i; alder, yrkesbakgrunn, aktivitetsnivå, kjønn, interesse og bosted. Personene ble plukket ut på forskjellige måter i kommunene, noen blant bekjente og andre i kraft av posisjoner. I noen kommuner fikk vi ikke kontakt med alle kandidatene og spurte derfor noen av de andre intervjukandidatene om tips, noe som fungerte godt. Tre intervju ble gjennomført med to personer fra TFoU og ett ble gjennomført med en intervjuer. Det ble utarbeidet en spørreguide med spørsmål og tema som ble utarbeidet i samarbeid med oppdragsgiverne. Denne ble brukt som grunnlag i intervjuene, men ble ikke fulgt slavisk. Likevel var vi innom alle tema i alle intervju. Intervjuene varte i om lag to timer, og vi organiserte dem som en fri samtale, og ble i varierende grad nødt til å være ordstyrer. I møtene hadde vi mellom fem og åtte personer inne samtidig samlet rundt samme bord. Deltakerne hadde navnelapper, og vi innledet møtet med en grundig presentasjonsrunde av deltakerne, intervjuerne og målsettingen med prosjektet. Dette gjorde at samtalene kom raskt i gang, og alle følte de hadde en god forståelse av intervjuet. Det ble tatt lydopptak av og skrevet referat fra alle intervju. 1 PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelS.asp&SubjectCode=02

14 6 3.2 Spørreskjema Etter fire fokusgruppeintervju hadde vi gode forutsetninger for å utarbeide spørreskjema. Vi fikk god kunnskap om sentrale tema som vi ønsket å teste ut i et større utvalg. Temaene som kom frem da vi snakket om livskvalitet i intervjuene, var boforhold, nærhet til familie, helse, fysisk aktivitet, sosialt nettverk, bidrag i storsamfunnet, lokalsamfunnet og enkeltpersoner og egen læring. Vi lagde ut fra dette et spørreskjema med 37 spørsmål. Flere av spørsmålene var flervalgsspørsmål (mulighet til å sette flere kryss), ett åpent spørsmål (tekstsvar), og flere av spørsmålene hadde en annet kategori dersom svaralternativene våre ikke passet. Spørreskjemaene var anonyme, og ingen opplysninger kan kombineres slik at noen kan identifiseres Distribusjon av spørreskjema Oppdragsgiverne var interessert i målgruppens bosted, og om dette påvirker aktivitetsnivå og samfunnsengasjement. Således har det vært viktig å få med folk fra sentrumsområder, boligfelt og bygder. Aldersspennet er stort, og det er forskjellige utfordringer ift til dette. De eldste seniorene har i mindre grad tilgang på internett, og svarer helst på papir. I forhold til leservennlighet er papirskjema å foretrekke, også for yngre seniorer. Dette medfører imidlertid en del utfordringer, nemlig tilgang på et tilfeldig utvalg postadresser for personer i den gitte aldersgruppen. Kjøp av slike lister medfører en ekstra kostnad, i tillegg er det et betydelig merarbeid å pakke, adressere og sende ut slike brev. En stor mengde papirskjema betyr også en stor arbeidsmengde med å punche inn data fra skjemaene i datasystemet. Med disse betraktningene ble det bestemt at vi gjennomførte en delt undersøkelse - en internettbasert undersøkelse kombinert med et antall papirskjema. Spørreskjema ble laget i samarbeid med arbeidsgruppen papirskjema ble trykket på et brettet A3-ark og distribuert til kommunene (50 hver), 200 ble delt ut på et seniortreff i regi av ISFo, 270 skjema ble sendt til medlemmer av pensjonistforeningen i Aker Verdal, 475 ble distribuert av ISFo. Det ble også distribuert skjema til pensjonistforeningen på Norske Skog og Verdal kommune. En ferdigfrankert svarkonvolutt ble distribuert sammen med spørreskjemaene. Spørreskjemaet på internett ble laget med vertøyet Enalyzer. Dette ble tilgjengelig fra den 17. januar Svarfrist ble satt til 1. februar, men det har vært åpent for besvarelser frem til 25. februar. TFoU laget en pressemelding som gikk ut til Trønder-Avisa og lokalaviser i de aktuelle kommunene. Denne fikk god respons, og undersøkelsen fikk redaksjonell omtale i Trønder-Avisa, Levangeravisa, Steinkjeravisa og Lokalavisa Verran- Namdalseid. NRK- Trøndelag laget også et formiddagsinnslag med representantene for Steinkjer kommune, Hanne Bjugan og Johanne Rossebø, med seniorundersøkelsen som tema. TFoU hadde saken på sin hjemmeside, og etter en mal la alle involverte

15 7 kommuner ut en nyhetssak på sine hjemmesider. Linken til undersøkelsen ble også distribuert til medlemmer av ISFo, ansatte i fylkeskommunen, NTE, Norske Skog, Byggmester Grande, Norges bondelags lokallag og noen lag og foreninger. Dette i sin helhet har medført stor oppmerksomhet rundt undersøkelsen i målområdet Respons og datakvalitet Totalt har vi fått inn 1100 fullstendige svarskjema. Dette fordeler seg med ca 600 svar på internett og 500 papirskjema. Totalt gir dette oss en svarprosent på 5,5 prosent ut i fra det totale antallet i målgruppen. I tillegg har ca 400 vært inne på undersøkelsen på internett uten å fullføre den i sin helhet. Disse er ikke med i databehandlingen. Vi mener vi har et godt representativt utvalg for befolkningen i forhold til de spørsmål som er stilt. Totalt ca personer er i aldersgruppen i de aktuelle kommunene vi har rettet oss mot. Vi har fått svar fra personer. Dette er en meget god respons, og vi må regne med en feilmargin opp til 3,2 prosent. Tabellen over feilmarginer angir et intervall for prosentresultater som med 95 % sannsynlighet inneholder det sanne resultat. F.eks. vil oppslutningen (den sanne verdi) for et svaralternativ som viser 10 % med observasjoner (intervju), ligge mellom 8,1-11,9 %. Feilmarginen er her +/- 1,9 %. Dette finner vi ved å ta utgangspunkt i 1000 under "antall obs." og i et prosentresultat på 10 %. Dersom utgangspunktet er 100 observasjoner, vil den sanne verdi ligge mellom 4 % og 16 % (+/- 6,0 %). Matrisen viser at feilmarginene øker jo mindre utvalget er (antall obs.), og jo nærmere prosentresultatet er 50 %. Vi har 1100 respondenter, noe som tilsier at det vil være veldig liten feilmargin på de svarene vi har fått. Mulige feilkilder i datagrunnlaget er at distribusjonsmetodene har gitt oss svar fra en gruppe seniorer som kan vare mer samfunnsengasjert enn gjennomsnittet, da de fleste har aktivt valgt å besvare skjemaet de er ikke tilfeldig trukket ut blant alle i målgruppen for undersøkelsen. Svaralternativ i spørsmålene er ikke helt utfyllende, men de aller fleste har en annet svarmulighet dersom våre forhåndsgitte alternativ ikke passer. Vi ser likevel at de forhåndsgitte alternativene er ledende for hvordan respondentene svarer. Vi tar hensyn til dette i vår omtale av resultatene videre i rapporten.

16 8 Tabell 3-1: Tabell over feilmarginer

17 9 4. RESULTATER FRA FOKUSGRUPPEINTERVJU Intervjuene med seniorer fra de to første fokusgruppeintervjuene i Verdal og Steinkjer bar preg av at vi snakket med personer som har vært og er aktive i lag og organisasjoner. Det vil si at vi oppfattet dem som meget talefør, og at de hadde tenkt igjennom problematikken vi la fram for dem tidligere, og til dels var svært opptatt av den. Enkelte var ledere av aktiviteter som rettet seg mot seniorer; for eksempel seniordans, og noen arbeidet, eller hadde arbeidet med eldre i helsevesenet. Dette gav oss meget innholdsrike intervju med reflekterte uttalelser om seniortilbud både hvordan de er, og hvordan det burde være. Det var en stor fordel å være to personer i disse intervjuene, da det var høyt tempo og mange som ville ha ordet. Vi fikk tilbakemeldinger på at det var interessant å diskutere de temaene vi tok opp, og at mange hadde hatt godt av å reflektere rundt en del av det vi snakket om, for eksempel livskvalitet. På Frosta var det ikke så høyt tempo da det var fem informanter og en intervjuer. Her var også noen involvert i aktiviteter for eldre og arbeid i helsevesen. I Levanger hadde vi en svært sammensatt gruppe med personer som var involvert i politikk, pensjonistforeninger, noen yrkesaktive, næringsdrivende og en tidligere gårdbruker. I dette intervjuet forsøkte vi å fokusere på tema som var minst behandlet i de tre første intervjuene. Vi presenterer våre funn tematisk. Personene vi har intervjuet kaller vi for informanter. Første avsnitt er en innledning til temaet (i kursiv), informantenes uttalelser i fokusgruppeintervjuene og TFoUs tolkninger og kommentarer. 4.1 Om seniorbegrepet Professor Alfred Rehn (2010) skriver om eldre mennesker og om hvordan samfunnet grupperer inn og kategoriserer disse. Han skriver om sin mor som er 62 og førtidspensjonert, og hans mormor som er 90. Den ene er aktiv, reiser og bruker penger, mens den andres liv er begrenset til leiligheten og de menneskene som stikker innom for å pleie henne 1. Likevel faller de innenfor samme gruppe i mange tilfeller, en gruppe vi gjerne kaller eldre, seniorer eller pensjonister. Vår erfaring fra dette prosjektet med å bruke begrepet senior var at mange reagerte på dette. For noen er dette et negativt ladet begrep, og spesielt for de yngste i målgruppen 55 og noen år eldre, og dette når det er knyttet opp mot alder. For de som er yrkesaktive kan de tolkes positivt, i og med at det signaliserer erfaring og spisskompetanse. Seniorbegrepet brukes mye og ulikt i arbeidslivet, og er sjelden knyttet til alder. Flere fortalte om sin egen reaksjon da de hadde fått tilbud på abonnement på bladet Vi over 60 i posten, noe alle hadde reagert negativt på, og da opp imot å bli klassifisert som gammel og avdanka. Uten å sette bladet i et negativt tror vi at de, 1

18 10 blant flere, har en utfordring i å kommunisere med den kommende eldregenerasjonen. Informantenes satt igjen med en følelse av at de ble presset inn i en passiv mottakerrolle. Vår respons hos informantene da vi inviterte dem til et forskningsintervju om seniortilværelsen, var på mange måter lik de yngste følte at dette var noe som absolutt ikke angikk dem enda. Ut fra dette kan vi trekke at bruk av begreper som senior, gammel, eldre og pensjonist er begreper som har forskjellig verdi i de forskjellige aldersgruppene, og at det er stor forskjell på menneskene man adresserer med de ulike begrepene. Begrepsbruk bør derfor diskuteres i kommuner og organisasjoner som har personer over 55 år som målgruppe. 4.2 Livskvalitet For å få diskusjonen i gang i intervjuene valgte vi å bruke en løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Denne måten å spørre på legger til rette for at informantene ser frem i tid og fokuserer på løsninger og ikke hindre som står i vegen for dem. Vi ønsket å høre mer om hva god livskvalitet var for dem, og hvordan livet deres så ut om en fem år dersom deres livskvalitet var god og kanskje bedre enn i dag. Vi antydet ikke hva som lå i begrepet livskvalitet på forhånd, da det var vår hensikt å få dem til å gjøre det. Dette var også et spørsmål ingen har bedre forutsetning enn andre til å svare på. I intervjuene var det nok å stille dette ene spørsmålet, da samtalen naturlig var innom flere av temaene vi ønsket belyst. I Norsk Utredning nr 2 (1999) 1 slår man fast at begrepet er vanskelig å definere fordi to forskningstradisjoner bruker begrepet, sosiologien og medisinen, samt at det er et nytt ord i språket. Men det er enighet om at livskvalitet er en subjektiv opplevelse. Svarene fra informantene varierte veldig. Noen hadde klare tanker om dette, mens andre aldri hadde tenkt over temaet. Det første som ble nevnt, i alle fall av de eldste informantene, var å være ved god helse, og å kunne være selvhjelpen i hverdagen. Noen av informantene som var yrkesaktive fortalte om sin jobbsituasjon, og hvordan de ønsket utviklingen av denne. Dette innebar stort sett i å stå i jobben, men trappe ned i ansvar. Noen informanter pekte på det å kunne bo der de bor, andre ønsket å flytte nærmere barn og barnebarn eller nærmere nødvendige fasiliteter. Det å bo hjemme har også noe med stolthet og ære å gjøre en stolthet av å kunne klare seg selv. 1

19 11 Livskvalitet henger også sammen med aktivitetsnivå, en informant uttaler at det er ingen livskvalitet ved å sette seg ned å ikke gjøre noen ting. Og kan man samtidig være til nytte for noen, er det det beste. Det medfører verdighet, noe som oppleves som en motivasjon for fortsatt deltakelse i samfunnet på forskjellige plan. Hvem skal definere livskvalitet, og når? Mange har svært ulike definisjoner på hva som er god livskvalitet. Noen likere å bo alene, mens andre vil ha mange mennesker rundt seg. Informantene bemerker at ingen spør om dette, bortsett fra legen som spør noen ganger hvordan det egentlig står til, men sjelden brukes livskvalitet som begrep. Men ingen skal definere dette for deg, det må man få lov til å gjøre selv. Mange leger bruker veldig mye tid på å snakke om ensomhet, noe som mange oppfatter som ensbetydende med dårlig livskvalitet. Andre momenter som ble trukket fram som hva god livskvalitet var: Gjøre det man har lyst til Være ute, gå i naturen. Å trives med det du driver med er viktig for livskvaliteten. Sosialt liv er viktig. De nærmeste må ha det bra; familie venner og naboer. Nærhet til familien er viktig. Fellesskapsfølelsen er viktig, men også en utskifting/utvikling i det sosiale fellesskapet er bra. Humør er viktig for livskvaliteten de med dårlig humør har dårlig livskvalitet. Samholdet på bygda er viktig, spesielt for enslige. Kårboligene er en utdøende rase. God helse og økonomi er grunnpilarer i livskvalitet. Forebyggende og helsefremmende aktivitet er viktig. 4.3 Dugnadsinnsats, frivillighet og engasjement Dugnad beskrives som en arbeidsprosess med deltakelse som baseres på en viss frivillighet, og gjerne knyttet opp i for eksempel medlemskap i en klubb/forening, beboer i et bestemt område, interesse, hvor det er liten grad for gjenytelser og avlønning. De arbeidsprosessene har tradisjonelt dreid seg om etablering og bygging av noe som ikke eksisterte fra før og som kommer et fellesskap til gode. For eksempel bygge et grendehus, rydde tomt til fotballbane, bygge lekeplass i skolegården eller barnehagen. Det er også dugnader som har vedlikehold som aktivitet; vårpuss i fellesområder. Med framvekst av idrettslag har begrepet dugnadsvakt blitt etablert. Her er fellesskapsfølelsen redusert, du bidrar på grunn av et medlemskap i en organisasjon. Her har man større plikt til å delta enn i en dugnad i nabolaget.

20 12 En ofte uttalt påstand er at dugnadsånden er død ; mange bryr seg ikke om å bidra til fellesskapet. Stemmer dette? Informantene mener at det er vanskelig å få med yngre mennesker i dugnader. Det er ofte de samme som er med gang på gang, og de er gjerne godt opp i åra. Noen mener det var annerledes før, og at dugnadsånden stod sterkere. Kanskje dagens strengere regler gjør at dugnad ikke er egnet fremgangsmåte for å få ting gjort i dagens samfunn. Eksempelvis var det hovedvekt av deltakere over 50 som bar dugnadsinnsatsen ved landsskytterstevnet i Mange av informantene opplever at det er vanskelig å folk til å ta på seg tillitsverv. De sier at de godt kan være med, men vil ikke ha noe ansvar. Dette fordi det er krevende, og det er papirarbeid som trekkes frem som det som er vanskeligst. Dagens samfunn krever at ting gjøres etter regelverket og arbeidslivsbestemmelser. Tidligere var dette ikke et så sentralt tema, mener informantene. Skal man sette opp et klubbhus eller lignende i dag, er det mange krav som gjør at fagfolk må inn i prosessen. I frivillighetsarbeids generelt er det det sosiale aspektet som er den viktigste gevinsten, og følelsen av å bidra og gjøre nytte for seg er sentral. Flere mener at mange venter på å få spørsmål om å bidra, og at disse ikke slipper til da det er lettest å spørre noen som har sagt ja tidligere. Det ligger som en klar utfordring å få med de som aldri er med. At det er de samme som sier ja til å være med på noe er like sikkert som at det er noen som alltid sier nei. Dette er noe som går igjen hos hele befolkningen, ikke bare seniorer. En måte å komme dette i møte på er å tilpasse arbeidsoppgaver til det eden enkelte kan ha interesse av å holde på med. Et eksempel fra informantene var om mannen som ønsket å ta del i det sosiale rundt et teaterlag, men hadde ingen ønsker om å være utøver av hverken sang eller drama, men han var flink til å bære stoler, noe som også ble hans rolle i laget. En annen erkjennelse dette teaterlaget gjorde seg var at mennesker går samme i kraft av interesser og ikke alder, og at dette er en noe som møter utfordring tankegangen i det offentlige. Flere av informantene mener at vi har noen systemer i dagens samfunn som er kontraproduktive for frivillighet. Som pensjonist kan man bare tjene et visst beløp i året. Dersom man melder seg som støttekontakt, så kan man plutselig komme i en posisjon hvor man må si nei, for at man tjener for mye. Dette var erfaringen til en av informantene. Dette er et stort tap, da det også ligger stor personlig gevinst i arbeidet som støttekontakt. Det samme vil gjelde for andre ordninger som er betalt. Informantene fra Verdal mener at kommunen er meget sterkt på kulturarbeid, og det engasjerer et stort antall mennesker i alle aldre. Likevel er det mange gjengangere i de forskjellige lag og foreningene. De har erkjent at utfordringene ligger i å få med de som aldri er med, og å få de som er destruktive til å dra i riktig retning. Mye av løsningen kan være å henvende seg direkte til folk og høre hva de liker å gjøre, og tilpasse oppgavene deretter.

21 13 Flere av informantene vi snakket med hadde småjobber på eldresenter. De opplevde stor egen gevinst ved å gjøre dette, og at de gjorde noe som andre satte stor pris på, noe som oppleves som en stor motivasjon. De opplevde ikke at de gjorde jobben til de som allerede jobber der, de opplever at hjelpen deres er etterspurt og anerkjent. På Frosta er matombringingen i kommunen organisert gjennom frivillighetssentralen. De mener at de har stor gevinst av å bruke frivillige som gjerne bruker litt tid på dette, da det for enkelte brukere er en frisk pust i hverdagen å få en samtalepartner. Informantene fra Verdal fortalte om et prosjekt som var basert på frivillighet som mange hadde nytte av. Det gikk ut på at pensjonister kom til barneskoler og hjalp til i sløytimene med å lage skilt med stedsnavn på lokale steder. Når skiltet var ferdig gikk de ut i nærmiljøet, satte opp skiltet og lærte litt om det stedet. Dette var nyttig for alle involverte parter. 4.4 Teknologi Dagens teknologiutvikling går raskere enn noen gang. Det norske samfunnet er dyktig til å ta i bruk ny teknologi i sine tjenester. Dette gir åpenbart noen utfordringer til forbrukerne, og vi spurte informanten om hvilke utfordringer de opplever med dette. Informantene pekte på flere punkter som mer eller mindre er av teknologisk karakter. Mange opplever stor frustrasjon ved at offentlige institusjoner og medier tilbyr det de opplever som bruddstykker av informasjon. Beskjeden Les mer på våre nettsider er svært frustrerende, og oppleves som utestenging av en aldersgruppe. Mange gamle seniorer synes dette er vanskelig og unngår det, mens andre har erkjent at de vil være med på karusellen og melder seg på datakurs. Informantene mener at mye kan bli bedre om det også tilrettelegges mer for eldre teknologibrukere, for eksempel med stor skrift og tydeligere instruksjoner. I diskusjon om teknologi kom også temaet kommunikasjon med offentlige institusjoner i fokus. En av informantene som jobbet med eldre, meldte om mange som opplever stor frustrasjon med skjema, og det toppet seg med innmelding av boligens størrelse i forbindelse med beskatning. Dette og lignende skjema er til stor bekymring for enkelte. Likedan er det med andre tjenester som man er nødt til å forholde seg til, for eksempel bank. Her opplever mange frustrasjon over at alt går over på data, og at det ikke er mennesker å snakke med lenger. 4.5 Bolig og flytting Vi har opplevd en stor utbygging av leiligheter i flere av kommunene i Nord- Trøndelag. Mange av de som har flyttet dit er seniorer som av ulike grunner ønsker å bo der. Vi var nysgjerrige på hvilke erfaringer informantene hadde direkte og indirekte med dette. Vi spurte om hvilke grunner som ligger til grunn for denne endringen, hvilke effekter det har på lokalsamfunnet og hvilke effekter det har for den

22 14 enkelte. Vi introduserte også tanken om spesielt tilrettelagte boliger for eldre, med fellesarealer (hobbyrom, kaffekrok el) og utleierom for besøkende barn og barnebarn. I intervjuene kom vi innpå hva som kan være årsaker til flytting. Flere føler at det er en trend mange vil inn til sentrum. Mange kan være ensomme hjemme, men å flytte til en leilighet ikke nødvendigvis er en løsning det er ikke like lett å bygge nye vennskap når man er godt opp i årene. Informantene mener mange flytter på grunn av at de ønsker et mer lettvint liv. Mange ønsker så mange hjelpemidler som mulig i hjemmet, og vil legge til rette for lite vedlikehold og bruke lite energi på hus og hjem. Mange flytter fra bygda, og kanskje fra store våningshus på gårder som ofte har store vedlikeholdskrav og -kostnader. Enkelte flytter etter barn og barnebarn for å være i nærhet av dem. Noen informanter oppfatter dette som et dristig trekk, da det ofte innebærer å lage seg nye nettverk og omgangsvenner, og det trenger ikke å gå som planlagt i forhold til barn/barnebarn heller. Problemstillinger som oppstår er imidlertid mange, og informantene er usikre på hvordan dette vil utvikle seg. For den enkelte som flytter vil hverdagen ofte bli enklere med tanke på vedlikehold og husarbeid, ettersom flertallet flytter fra store hus til mindre leiligheter. Flyttingen endrer ofte omgangskretsen til de som flytter, man kommer kanskje sammen med andre som er i samme situasjon, og vil være svært fornøyd med det. Andre kan igjen ha store utfordringer med denne resosialiseringsprosessen. Informantene mener at kvinner er bedre til dette enn menn, og flyttingen kan ha innvirkning på den sosiale helsen til de som flytter. I leilighetskompleks mangler man kanskje det som knytter folk sammen i et boligfelt; dugnader, snøbrøyting, hagestell og lignende. Men det kan også være at man får en mye større kontaktflate enn tidligere. En av informantene opplevde litt reduksjon i sin livskvalitet ved flytting fra en gårdsbolig til en sentrumsnær leilighet. Dette begrunnet han med mindre nærhet til skog og utmark og muligheten for å gå ut å hugge ved og kroppsarbeid i skogen. Samtidig fikk hans kone et lettere liv med mindre husarbeid. En annen informant ønsker ikke å flytte da hun ser mørkt på å etablere nye nettverk i års-alderen. Hagestell og vedlikehold blir en plage i stedet for en glede. Som etablerer ønsket man gjerne en så stor tomt som mulig, men når man ikke bruker uteområdene like aktivt lenger blir dett en plage for noen. En informant er glad for at han har liten tomt og synes det er en del av hans livskvalitet. I etableringsfasen er mange ivrige etter å få så stor tomt som mulig, men dette blir jo bare en belastning når man ikke har bruk for stor plen og gårdsplass lenger.

23 15 En informant forteller om et veldig sammensveiset boligfelt hvor alle kjenner hverandre godt, og har bodd der siden det ble etablert. Der tenkte man å etablere et eldresenter for nabolaget når tiden ble moden. Men med tiden er ikke dette et tema lenger, man har kanskje vokst fra hverandre. Samholdet er likevel unikt, og man har faste møtetidspunkt med naboene. Dette bidrar til god livskvalitet, og det har ført til en slags sorgreaksjoner når ett ektepar har flyttet fra området. Tryggheten som naboskapet bringer er særdeles viktig. I boligfelt er det er det spennende at noen flytter, da kommer det jo nye! Det er litt sunt at det sosiale nettverket fornyes. Det er ikke avgjørende at man har tett kontakt med naboene hele tiden heller. Informantene mener at hvis man trives der man er, må man gjøre det ytterste for å bli boende der, og gjøre det så lenge man kan hjelpe seg selv. Det er synd at det blir færre som bor på kårboligene i grendene. Det er en boform som gir mye positivt i form av kontakt med yngre generasjoner. Flytting er en stor overgang noe som kan være lettere når man er yngre enn når man begynner å bli eldre. Det er også lettere når det er flere samtidig som skal etablere nettverk - for eksempel når et boligfelt etableres. Mange mister nettverket når de flytter, og det er vanskelig å bygge nytt. Vi spurte informantene om det ligger noen kjønnsforskjeller i dette med resosialisering. Flere mente at kvinner er bedre til dette enn menn. Menn må ha noe konkret som de kan diskutere rundt, kvinner er flinkere til å prate om alt og ingenting. En informant sier at flere synes det er mye bråk og trafikk i leiligheter i sentrumsområder, og forundres over at dette ikke er gjennomtenkt før man flytter. Noen i gruppen er ikke overbevist om at seniorbolig i borettslag med fellesrom er suksess for alle involverte. Det kan bli problematisk med utleie av fellesleilighet i høytider, og alle trenger ikke være like ivrige til å være sosiale med hverandre. En kommunal tilrettelegging av slike løsninger vil være veldig vanskelig- da folk er veldig forskjellige, samt at dette kan føles som tvang når man etablerer nye borettslag, og løsninger blir kanskje da lagt på et minimum i forhold til kravene. 4.6 Nettverk og møtesteder Vi ville snakke med informantenes syn på hvordan de sosiale nettverkene til seniorer utvikler seg. Hvilke endringer skjer når man blir pensjonist? God livskvalitet handler ifølge flere av informantene om at man har en form for nettverk. Man må være litt utadvendt for å lage seg nettverk. Folk kommer ikke helt av seg selv for å tilby sin hjelp og nærvær. Man må gi noe selv. En av informantene spør om hva gjør man med de som ikke er utadvendt?

24 16 Mange trives med ikke å ha store omgangskretser. Noen er også mettet på omgangskrets, menneskekontakt i forbindelse med jobb, aktiviteter og e-post. Kanskje kan det være greit å slippe litt noen ganger også. Hva gjør samfunnet når en person slutter i jobb og ikke lenger har et automatisk nettverk? Mange går til grunne, tror informantene. De som er ufør, og unge uføre, har også vansker med å opprettholde et godt nettverk. Enkelte arbeidsplasser har pensjonistforeninger som tar vare på sine tidligere ansatte, men andre har det ikke. Ingen tar ansvar for disse. På lik måte er det med statens tilbud om pensjonistkurs for arbeidstakere rundt 60 år. Mange i private bedrifter har også behov for den kunnskapen, men får aldri de samme tilbudene. Informantene mener dette er uheldig. Det er behov for steder å møtes, det er litt av grunnlaget for å bygge nettverk. I intervjuet i Verdal kommer det fram at flere steder i Verdal er nedlagt pga dårlig økonomi. Arenautvikling er en veldig viktig oppgave for seniorgruppen, men de mener at det gjennomføres sparetiltak for eldre pga kostbare skoleutbygginger. En informant i Frosta som har flyttet fra bygda og inn til sentrum mener at nettverket har blitt større etter flyttingen. Miljøet er så lite at man klarer å ha kontakt med gamle venner, samtidig som man lett kommer i kontakt med nye. Mye takket være boligstrukturen for eldre i sentrumsområdet. Men det finnes for få etablerte møteplasser i området, og tilfeldige steder blir brukt til å møtes. Bingobussen fungerer som et sosialt møtested for mange, spesielt damer. Samfunnet i dag har mistet mange av møteplassene som fantes tidligere, og som også var steder som var naturlige nettverksknutepunkt. Informantene trekker frem sanitetsforeninger som eksempel. Disse har opplevd sterk nedgang i rekrutteringen blant unge kvinner, noe som antakelig skyldes endrede arbeidshverdag for kvinner, og de føler ikke behov for å etablere seg i slike organisasjoner. Tidligere var det ifølge informantene vanlig å være medlem fra man var 20 år. Saniteten har også slitt med å finne oppgaver i dagens samfunn, da alt er blitt mer regulert og organisert gjennom det offentlige systemet. Gevinsten med slike organisasjoner var at man etablerte et livslangt nettverk som var uavhengig av yrkesaktivitet. Informantene mener at dagens og morgendagens seniorer er på søken etter nettverk. Det er viktig å få med folk i lag og foreninger da dette motvirker depresjon og ensomhet. Med dagens mobilitet bor kanskje familien lenger unna enn hva man gjorde tidligere. Dette bidrar til økt ensomhet. Informantene mener vi trenger tiltak for å motarbeide ensomhet: befolkningen må oppfordres til å gjøre noe, så storsamfunnet må legge til rette for det. Tidligere gikk folk mer mellom hverandre, vi hadde større naboskap og lignende. I dag er folk my mer aktiv og har mindre tid til denne uformelle kontakten. En påstand fra informantene er at det offentlige vet hvem som er ensomme og ikke kommer seg i veg på forskjellige tilbud, men har ikke midler til å få gjort noe med det og her bør man se på muligheter med å benytte frivillige.

25 4.7 Fysisk aktivitet ISFo har som formål å tilrettelegge for fysisk aktivitet for sine medlemmer. Kommunene er svært interessert i å ha aktive seniorer, da dette er en klar bidragsyter til bedre helse (medisinsk livskvalitet) som igjen bidrar til at folk er selvhjulpne lenger. Vi spurte informantene om hvilken fysisk aktivitet som bedrives og om hvordan man kan aktivere flere. I alle intervju ble seniordans trukket frem som en positiv aktivitet. Det er enkelt å forstå, har et sosialt preg, og krever ingen spesielle egenskaper fra utøveren. Derfor er den egnet til en bred gruppe seniorer. Den store utfordringen i dette miljøet har imidlertid vært å få med menn. Erfaringen er at når menn først blir med, så er de med til gangs. En informant forteller om sitt yrke som gymlærer og sier at dersom ungene begynner å danse i 4-5 klasse på barneskolen er det ikke problematisk å få dem med seg når de kommer på ungdomsskolen. Men begynner de når de er år får man større problemer med å få dem med. Slik er det kanskje når man blir eldre også. Da seniordans var et helt nytt tilbud var det omtrent bare kvinner som møtte opp. Menn er litt tregere, men de synes det er gøy når de først får en fot innom. Mange tror også det er vanskelig, noe det ikke er ifølge informantene Kjøp av tjenester Med en sterkt voksende seniorgruppe er det ventet et press på mange tjenester i samfunnet. Vi var interessert i å vite om dette er noe seniorene er villige til å betale for. Økonomien til seniorgruppen er i endring mange får en styrking, og dette vil gi endringer i samfunnet. Den økonomiske friheten - hva brukes den til? undres informantene. Vi kan ha et generasjonsskille i holdningen til å kjøpe tjenester, hvor den kommende generasjonen er mye mer kjøpevillig. De er ikke vokst opp med å spare og ta vare på alle ender slik dagens eldre i større grad er. Mange kan oppleve det som et nederlag å bli nødt til å kjøpe tjenester. En informant mener at dagens brukere av pleietjenester ikke forventer så mye. Forventningene skrus opp i tiden fremover. Det er også en sammenheng mellom jo bedre man har det, jo mer klager man. Pårørende vil være mer bevisst brukeres rettigheter i tiden fremover og vil være de som stiller krav til tjenestetilbyderen.

26 19 5. RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN Vi vil i dette kapitlet presentere funn fra den kvantitative spørreundersøkelsen. Tabellene og figurene har våre kommentarer og tolkninger. Tabeller som ikke er kommentert direkte ligger som vedlegg til rapporten. Spørreskjemaet ligger også som vedlegg. Antall respondenter er totalt 1100 dersom annet ikke er oppgitt (N=1100). I bildetekstene angis gjerne spørsmålsteksten etter fulgt av en stjerne (*) og en påfølgende tekst. Dette angir at det er foretatt en kryssing av to spørsmål. I hovedsak benyttes prosentfordeling i våre tabeller og figurer. Våre kommentarer til tabellene og figurene står nederst på siden. 5.1 Hvor bor respondentene Figur 5-1: Hvilken kommune bor du i? Hvor i kommunen bor du? I et sentrumsområde 30 % Boligfelt (utenfor sentrum) 43 % På bygda (i landlige omgivelser) 28 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Figur 5-2: Hvor i kommunen bor du? Figurene over viser at vi har flest respondenter fra Levanger, Verdal og Steinkjer. Dette henger sammen med innbyggertallet i kommunen, kombinert med hvilke kommuner ISFo har som medlemsområde. Annen kommune er stort sett Leksvik