Uthevede saker vil ettersendes. Program: 30. januar: Fylkesstyremøte, saksbehandling Lunsj Vardø Hotell (13 personer)

Transkript

1 SAKSMAPPE TIL FYLKESSTYREMØTE JANUAR 2013 VARDØ 01/13 Godkjenning av protokoller - ØRo 02/13 Møte med lokallagsstyret og medlemmene i Vardø - Kari 03/13 Økonomifordeling i organisasjonen Kari, Bjørnar 04/13 Handlingsplan vårhalvåret - Kari 05/13 Høring lokalt gitt muntlig eksamen - Sissel 06/13 Pensjonsdebatten - Bjørnar 07/13 Policydokument: Videregående opplæring i Finnmark Kari, Sissel 08/13 Utfordringer til listetoppene fra Finnmark Stortingsvalget Kari 09/13 Saker til representantskapsmøtet februar - Kari 10/13 Faglærtsituasjonen i grunnskole og barnehage 11/13 Aktuelt, m/ orienteringer fra fylkesleder HT-fylke informerer HT-samisk vgs informerer Kontaktforum barnehage Kontaktforum grunnskole Kontaktforum vgo Lederforum Kontaktforum FAS og nettverk for samiske pedagoger Kontaktforum UH 12/13 Representasjoner - VYu 13/13 Neste møte Øro Uthevede saker vil ettersendes. Program: 30. januar: Fylkesstyremøte, saksbehandling Lunsj Vardø Hotell (13 personer) Fylkesstyremøte, saksbehandling Kaffe, noe å bite i (13 personer) Fylkesstyremøte, saksbehandling Møte med lokallagsstyret i Vardø (13 + 7) Medlemsmøte medlemmer i Vardø aktuelle saker 2100 Middag for alle (ca. 35 personer) 31. januar: Fylkesstyremøte - saksbehandling Lunsj 1300 Hjemreise

2 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 01/03 Godkjenning av protokoller ØRo januar 2013 Fst-sak 01/03 Godkjenning av protokoller Dokumenter: Utkast til protokoll 09/12 fra fylkesstyremøte november Protokoll 15/12 fra møte i arbeidsutvalget 11. desember Innstilling til vedtak: Utkast til protokoll 09/12 fra fylkesstyremøte november 2012 godkjennes som fylkesstyrets protokoll. Protokoll 15/12 fra møte i arbeidsutvalget 11. desember 2012 tas til orientering. Vedtakene godkjennes.

3 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 02/13 Møte med lokallagsstyret og medlemsmøte i Vardø KLi Fst-sak 02/13 Møte med lokallagsstyret og medlemsmøte i Vardø Dokumenter: Evt notater fra lignende sak i Tana Saksutredning: Det viktigste å ta tak i, blir det som lokallagsleder melder inn til oss i forkant av møtet. Dette vil sannsynligvis ikke foreligge før nærmere møtedato. Av utfordringer vi ser fra vårt ståsted når det gjelder Vardø, er det naturlig å peke på rekruttering av tillitsvalgte og framtida for den videregående skolen. Når det gjelder rekruttering av tillitsvalgte og at det er utfordringer der, ser vi ut fra forhold som sammensetning av lokallagsstyret, der barnehage og ledere ikke er representert, og at HT ikke sitter i forhandlingsutvalget. Framtida til videregående skole i Vardø er fortsatt usikker. I tillegg til fylkestingsvedtaket fra desember får vi en ny runde når tilbudsstrukturen kommer opp. Dette er en liten skole som er særdeles sårbar. Et spørsmål vi kan ta opp med lokallagsstyret, er hvordan vi som fylkesledd kan bidra i forhold til de utfordringene de ser. Når det gjelder medlemsmøtet, bør vi avvente noe forarbeid lokalt. Men det er grunn til å ta opp tema som - Bakgrunn for og innhold i den gjenoppfriska diskusjonen rundt pensjonsordningene - At lønnsforhandlinger er en kontinuerlig prosess og at det bør arbeides lokalt nå i «fredstid» med å revidere lønnspolitisk plan. Dette bør medlemmene engasjere seg i og stille opp på medlemsmøter for å komme med synspunkter i forhold til. - Valg 2013 og fylkeslagets arbeid, - innspill fra medlemmene i Vardø - Kommunens seniorpolitikk eller livsfasepolitikk, om man vil bør diskuteres lokalt. - Barnehage: Kvalitetsutvikling - Grunnskole: Implementering av ungdomstrinnsmeldinga - Videregående: framtidig struktur/tilbudsstruktur Det er rimelig krevende for fylkesstyret, men det kan fungere godt overfor medlemmene om vi stiller oss åpne i forhold til å få spørsmål og utfordringer «på direkten».

4 Fylkesstyret bes diskutere form og opplegg og foreta noe ansvarsfordeling i forhold til saker som vi fra vår side ønsker å ta opp. 2 Innstilling til vedtak: Fylkesstyrets diskusjon legger grunnlag for møtet med lokallagsstyret og for medlemsmøtet.

5 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 03/13 Godkjenning av protokoller BMj Fst-sak 03/13 Økonomifordeling i organisasjonen - orientering Dokumenter: Landsmøtesak 3.1/12 innlemmet i saksfremlegget Redegjørelse på ordningen fram mot landsmøtet. LM Sak 3.1/12 Kontingentordninger og ressursfordeling Vedtak: Kontingentordninger Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer Yrkesaktive medlemmer betaler 1,35 % av brutto lønn. Med brutto lønn menes den lønnsytelsen som overføres til post 111-A i lønns- og trekkoppgaven, og som skriver seg fra arbeid innenfor Utdanningsforbundets innsatsområder. Medlemmer har ett års kontingentfritak første år etter avsluttet grunnutdanning, eller direkte påfølgende heltids videreutdanning. Sentralstyret fastsetter nærmere retningslinjer for praktisering av regelen om fritaksordningen. Minstekontingent (minimumskontingent) for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer settes til kr 85 per måned. For medlemmer ved norske skoler i utlandet gjelder en kontingentsats på kr 170 per måned. Satsen for månedlig maksimalt kontingentbeløp reguleres per 1.1. hvert år, tilsvarende rammen i lønnsoppgjøret i kommunal sektor for forutgående år. Første regulering etter denne bestemmelse gjøres 1. januar Medlemmer som arbeider utenfor Utdanningsforbundets innsatsområder og som betaler minstekontingent samt medlemmer ved norske skoler i utlandet, kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet til å ivareta arbeidstakerinteressene overfor arbeidsgiver. Medlemmer som ellers betaler minstekontingent er: medlemmer i ulønnet permisjon

6 arbeidsledige medlemmer andre som står uten ordinært arbeid medlemmer som får sine ytelser utbetalt av NAV Medlemmer utenfor yrkeslivet Studentmedlemmer har gratis medlemskap. Studentmedlemmer som arbeider 20 % eller mer i stilling i barnehage eller skole ved siden av studiene, og som velger å betale ordinær kontingent av denne inntekten, har rett til hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. Studentmedlemmer som er medlemmer av annen fagforening i slikt arbeidsforhold, kan velge å opprettholde dette medlemskapet og ikke betale kontingent til Utdanningsforbundet. Disse kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. For fulltids alders- og uførepensjonister (varig uføretrygd) settes satsen til kr 39 per måned i Satsen indeksreguleres deretter i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp. Indeksering av satsen for 2014 bygger på endringen per 1. mai 2013, og tilsvarende reguleres beløpet for 2015 med den prosentuelle endringen per 1. mai Fullmakter, målsetting Landsmøtet gir sentralstyret fullmakt til: å øke kontingenten med en ekstrakontingent for et avgrenset tidsrom, om situasjonen gjør det nødvendig. Sentralstyret bestemmer hvordan merinntekten som følger av et gjennomført økt kontingenttrekk skal fordeles mellom organisasjonsleddene. Landsmøtet gir representantskapet fullmakt til: å regulere kontingenttrekket med inntil 0,1 prosentenheter av kontingentgrunnlaget Forslag til ny 20 KONTINGENT 20.1 Landsmøtet fastsetter kontingentsatser for landsmøteperioden. Representantskapet kan regulere kontingenttrekket med inntil 0,1 prosentenheter av kontingentgrunnlaget jf Landsmøtet vedtar prosentvis fordeling av kontingenten til fondsoppbygging og mellom organisasjonsnivåene, jf Representantskapet fastsetter kriterier for innbyrdes fordeling av kontingent innenfor organisasjonsnivåene, jf Sentralstyret har anledning til å skrive ut ekstrakontingent innenfor rammer fastsatt av landsmøtet, når situasjonen gjør det nødvendig All kontingent skal kreves inn av organisasjonen sentralt Ressursfordeling

7 Av kontingentfordelingsgrunnlaget fordeles det til organisasjonsleddene: Fylkesnivå (med Oslos lokallagsressurs) 26,2 % Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos lokallagsressurs) 27,0 % Sentralplan 42,8 % Fondet 4,0 % Fordelingen mellom fylkes- og lokalplan fanger opp kostnadene ved fylkeslagenes ivaretakelse av medlemmene i fylkeskommunalt område, samt kostnader fylkeslaget har ved administrasjon av regnskap, lønnsinnberetning og revisjon for lokallagene. Dette skal derfor ikke kompenseres på annen måte. Slik fordelingen har vært fram til etter siste LM Fylkeslagenes kontingentmidler fordeles etter følgende nøkkel: % fordeles som basisressurs, med likt beløp til hvert fylkeslag % fordeles i forhold til medlemstall per % fordeles etter antall lokallag, lokallag for videregående opplæring ikke medregnet. Antall lokallag i Oslo settes til % fordeles etter en reisefaktor som vektes slik: 01 Østfold 1,13 02 Akershus 2,26 03 Oslo 0,56 04 Hedmark 3,39 05 Oppland 4,52 06 Buskerud 3,39 07 Vestfold 1,13 08 Telemark 3,62 09 Aust-Agder 2,60 10 Vest-Agder 2,26 11 Rogaland 4,52 12 Hordaland 6,78 14 Sogn og Fjordane 5,65 15 Møre og Romsdal 6,78 16 Sør-Trøndelag 4,52 17 Nord-Trøndelag 4,52 18 Nordland 17,51 19 Troms 10,17 20 Finnmark 14,69 Lokallagene 3.1 Utgangspunktet for fordeling av lokallagenes andel av kontingentmidlene er det til en hver tid justerte budsjettall for kontingentinntekter etter vedtatte fradrag. Lokallagenes andel av kontingentinntektene er fastsatt på landsmøtet 2009 til 28,9 % i perioden Lokallagsressursen justeres med lokallagenes andel av regnskapsavviket på kontingentinntekter for tidligere år.

8 I den videre beregning kommer til fradrag budsjetterte kostnader for frikjøp av tillitsvalgte i lokallaget. For skoleårene 2011/2012 og 2012/2013 gis det frikjøp i forhold til medlemstall i tråd med tabellen under: Utdanningsforbundet Frikjøp i lokallagene varierende med lagets størrelse Medlemstall Frikjøp-% per (fra og med) lag 2011/2012 og 2012/2013 Lag fra og med 1 20 Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Deretter 4 %-poeng økning for hver nye 100 medlemmer. (I tallene under er bare hver hele hundre opp til 8000 medlemmer eksemplifisert.) Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Lag fra og med Budsjettallet for uttak av frikjøp vurderes løpende av sekretariatet. Fordi kostnaden først dokumenteres lenge i ettertid, må avvik på tidligere års kostnad mot budsjett resultere i en justering av driftsmiddelnivået i seinere år. 3.3 Medlemstallene per 1. januar i fordelingsåret legges til grunn for uttak av frikjøp i lokallagene for påfølgende skoleår. 3.4 Budsjetterte kostnader for frikjøp i store klubber kommer også til fradrag før fordeling av driftsmidlene. Klubber fra og med 47 medlemmer gis rett til et uttak på 5 % frikjøp i skoleårene 2011/2012 og 2012/2013. Klubber fra og med 100 medlemmer gir rett til enda 5 %, klubber fra og med 150 medlemmer ytterligere 5 %, osv.. Medlemstallet per 1. januar

9 legges til grunn for det påfølgende skoleår. Ved kjente og vedtatte sammenslåinger av arbeidsplasser (med virkning fra 1. august), legges det samlede medlemstall til grunn. Sekretariatet vurderer løpende størrelsen på kostnaden, og avvik dekkes inn på samme måte som for frikjøp i lokallagene. Klubbfrikjøp i Utdanningsforbundet Oslo finansieres også over denne ressursen. 3.5 Landsmøtet har gjennom sine vedtak om overordnet kontingentfordeling kanalisert betydelige økonomiske ressurser til lokallagene. I denne prioriteringen er det en viktig føring at driftsmidler i større grad må komme arbeidsplassnivået til gode. Som et minimum bør det til arbeidsplassnivå stilles til disposisjon et beløp tilsvarende kr. 60,00 per medlem årlig. 3.6 Driftsmidlene fordeles mellom lokallagene med to faktorer. (Se tilpasninger i neste avsnitt): % av driftsmidlene legges til grunn som basisressurs med likt beløp til alle lokallag % av driftsmidlene fordeles etter antall medlemmer. Medlemstall per 1. januar i det enkelte år legges til grunn. 3.7 Ordningen med å organisere medlemmer i fylkeskommunalt område i egne lokallag blir avviklet per For fylkeslag med slik lokallagsorganisering gjelder følgende fordeling for perioden fram til og med : Kommunelag og lokallag VGO/FYK får i perioden samme basis- og medlemsressurs som lokallag i fylker der disse medlemmer er organisert i de ordinære lokallagene. Ressursene legges inn med 7/12 i fordelingen for Grunnlaget for frikjøp fram til i kommunelagene er medlemstallet per 1. januar 2011 uten eventuelle medlemmer i VGO/FYK-laget Grunnlaget for frikjøp i lokallag VGO/FYK fram til er lokallagets medlemstall per 1. januar 2011 og rettigheter i frikjøpstrapp vedtatt i REP 18/ Kommunelagene tilføres kr. 50,00 (tilsv. 7/12 av tidligere nivå) for hvert medlem i lokallag VGO/FYK som har sin arbeidsplass i kommunen. Beløpet skal dekke kommunelagets resttilbud for denne medlemsgruppen. Fylkeslaget har fullmakt til å benytte en lavere sats, men satsen er begrenset nedad til kr. 20,00. Beslutningen om dette må meldes tilbake til sekretariatet og innarbeides i fordelingsmodellen. 3.9 Utbetaling til lokallagene skjer slik: 1/3 utbetales 20. februar 1/3 utbetales 20. april 1/6 utbetales 20. september 1/6 utbetales 20. desember Det gjøres fradrag i driftsmiddeloverføringene for utlegg som sentralleddet har hatt for utlønning av ansatte og tillitsvalgte, og lignende kostnader som lokallaget skal dekke. Trekket gjøres direkte fra angjeldende lag. 4 Prinsipper for innbyrdes fordeling av kontingentmidler på fylkes- og lokalplan 2013 legges fram til behandling på representantskapet i februarmøtet samme år med bakgrunn i at landsmøtet i november 2012 forventes å oppdatere vedtaket om overordnet økonomifordeling for ny landsmøteperiode

10 Det forutsettes at en representativt sammensatt arbeidsgruppe fungerer som rådgivende organ i forberedelsen av saken. 5 Ordningen med begrensning av størrelsen på egenkapital på fylkes- og lokalplan endres slik: Ved utarbeidelse av årsregnskap i fylkes- og lokallag legges følgende til grunn: 1. Det foretas ordinær gjeldsavsetning for å kunne dekke beregnet påløpt gjeld for frikjøp. Avsetning for ikke innkomne refusjonskrav som er mer enn 3 år gammel fjernes fra balansen. 2. Fylkeslag, og lokallag som ikke har årlige årsmøter, kan skjerme egenkapital for å jevne ut forventet årsmøtekostnad i regnskapene for årsmøteperioden. Det forutsettes at dette skjer gjennom disponering til internt øremerket egenkapital med en forholdsvis andel av forventet kostnad. Ved 3-årig årsmøte må årets disponering tilsvare ca. 1/3 av forventet kostnad, og tilsvarende ½ ved 2-årige årsmøter. 3. Fylkeslag kan ved regnskapsårets slutt ha en fri egenkapital på inntil 45 % av regnskapsårets kontingentinntekt. Det forutsettes at fylkeslaget aktiverer større innkjøp av utstyr. 4. Lokallagene kan tilsvarende ha en fri egenkapital på inntil 45 % av regnskapsårets kontingentinntekt. 5. Tidligere adgang til å skjerme midler for framtidig utgiftsføring av utstyr bortfaller. 6. Verdien av aktivert utstyr i balansen kan trekkes fra egenkapitalstørrelsen før prosentberegning gjøres. 7. Egenkapital under kr berøres ikke av noen avkortningsordning. 8. Egenkapital utover 45 % disponeres av nivået over som en pott skjønnsmidler. 9. Overskuddsmidler skal normalt tilbakeføres til det nivået som har avgitt dem. Dette kan også gjøres ved å finansiere aktiviteter i regi av overliggende organisasjonsledd til beste for det organisasjonsledd som har avgitt midler.

11 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 04/13 Handlingsplan for vårhalvåret KLi Fst-sak 04/13 Handlingsplan for vårhalvåret Dokumenter: Vedtak fra årsmøtet 2012: Retningslinjer for arbeidet Saksutredning: Det er ikke noe problem å ha nok å gjøre. Utfordringa er heller det motsatte; å få tid til det som bør gjøres og å få tid til samarbeid og samordning. Fylkesstyrets reiseaktivitet er såpass stor at det blir lite tid til felles arbeid og samarbeid på kontoret. Bare ut fra et slikt faktum er det nødvendig å prioritere. Reiseaktiviteten følger bl.a. av innkallinger fra sentralleddet og av at det er aktiviteter vi bare ikke kan la være å være representert på. Likevel er det nødvendig at det gjøres prioritering i forhold til slike oppdrag også. Det kunne være hensiktsmessig om fylkesstyret diskuterte noen prinsipper for hvordan man i så fall skal prioritere. Fylkeslagets arbeid styres i stor grad av henvendelser vi får, både fra egne rekker og fra eksterne samarbeidsparter. Disse må behandles kontinuerlig. Videre vil arbeid med skolering være et ressurskrevende arbeidsområde også dette vårhalvåret. Det særegne denne våren, er at vi er inne i et valgår. Det vil derfor være særdeles viktig at vi bidrar til å sette et finnmarksfokus på valgkampen, og at vi innenfor dette sørger for at utdanning og oppvekst blir hovedtema. Det å være synlig og tydelig overfor medlemmene må alltid være viktig. Tiltak for å bidra til dette må vurderes kontinuerlig. Vi bør derfor sørge for å videreutvikle det som er igangsatt av «Nyhetsbrev», skriving av leserinnlegg og pressemeldinger og besøk ute i lokallag og klubber. Innstilling til vedtak: I tillegg til det kontinuerlige arbeidet med å svare på henvendelser fra medlemmer, tillitsvalgte og andre organisasjonsledd, samt eksterne samarbeidsparter, prioriteres følgende områder når det gjelder fylkeslagets arbeid i vårhalvåret: - rekruttering - valg skolering - tariff samarbeid med eksterne parter, som KS, fylkesmannen m.v

12 2 - være synlig i media og overfor medlemmene - samarbeidet med Lidza - Tiltak: Område Tiltak Ansvarlig Frist Rekruttering Tenketank Faglærtundersøkelse Registrering ved tilsetting Tema på LeMø KLi EHH AHJ KLi Valg 2013 Skolering Tariff 2013 Samarbeid med eksterne «Spørreskjema» Møte med listetoppene E-postkontakt med partia Paneldebatt Modul-kurs Temakurs Skoleringsdeler på møter «Høring» - behandle på LeMø Informasjon om prioriteringer, utvikling og resultat Møter i Gnist og Glød Informasjonsmøte med fylkesmannen Samarbeidsmøte med KS KLi KLi KLi KLi Synlighet Samarbeid med Lidza Medieutspill etter fylkesstyremøter Medieutspill i aktuelle saker «Nyhetsbrev» Partner i Decent work Møte med dem i Alta

13 Retningslinjer for arbeidet i kommende årsmøteperiode ( ) Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu er den største fag- og profesjonsorganisasjonen for ansatte innenfor oppvekstsektoren i fylket. Medlemmenes lønn, arbeidsvilkår og faglige interesser er styrende for virksomheten til fylkeslaget. Utdanningsforbundets landsmøte vedtar forbundets overordnede politikk, men hendelser og utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt vil til enhver tid påvirke hva slags særlige utfordringer fylkeslaget vil stå overfor. Internasjonal konjunkturnedgang og den globale økonomiske krisen har i mange land resultert i økende arbeidsledighet, lønnsnedgang, økt skattetrykk og reduksjon i pensjoner og sosiale ytelser. Innstramminger i offentlige budsjetter i mange land kan etter hvert føre til et økt press på lønns- og arbeidsvilkår, også i Norge. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu har i inneværende periode vært aktiv i debatten om hvordan finnmarksamfunnet skal være. Det menneskelige aspekt blir fort borte i diskusjonen om nordområdesatsing, som fokuserer på ressursutnytting, hovedsakelig olje, gass og mineralutvinning. Kompetansearbeidsplasser er en av forutsettingene for bosetning og bærekraftige lokalsamfunn. Utdanningsforbundets medlemmer må sikres gode, trygge og faglig utviklende arbeidsplasser. Barn og unge skal sikres oppvekstsvilkår likeverdige med resten av landet. Fylkesstyret har valgt å konsentrere seg om sentrale arbeidsområder der styret vil legge fram overordnede retningslinjer for politikken som skal ligge til grunn i perioden. Retningslinjene vil være grunnlaget for de konkrete handlingsplanene som skal utarbeides i og for perioden. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu som fagforening og profesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet Finnmarks politikk bygger på vedtak fattet av landsmøtet og fylkeslagets årsmøte. Fylkeslagets viktigste oppgave er å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske og rettslige interesser, og arbeide for gode pedagogiske tilbud til barn, elever, lærlinger og studenter i fylket vårt. Gode arbeidsvilkår for medlemmene er et av forbundets hovedarbeidsområde. Utdanningsforbundet Finnmark skal arbeide for å utvikle en organisasjon som fremmer fagforeningsbevissthet blant medlemmene, og utvikle samhold og samarbeid innad i organisasjonen. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil; arbeide for å bevare og utvikle faglige rettigheter og styrke fagforeningens plass i samfunnet. arbeide for å styrke klubben og klubbarbeidet.

14 arbeide for å sikre reell medbestemmelse på alle arbeidsplasser. arbeide for gode kontakt- og kommunikasjonskanaler rettet mot samarbeidsparter og arbeidsgivere innenfor oppvekstområdet i fylket. skolere lokale tillitsvalgte i lov og avtaleverk og i organisasjonens politikk. implementere og profilere profesjonsetisk plattform. sørge for at alle medlemsgrupper har møteplasser som bidrar til fellesskap og styrking av organisasjonen. drive politisk påvirkningsarbeid overfor offentlige myndigheter. videreutvikle kontaktnett, samarbeid og informasjon mellom organisasjonsleddene. styrke arbeidet med samisk oppvekst- og utdanningspolitikk. arbeide for å styrke tilgjengeligheten og kvaliteten i utdannings- og videreutdanningstilbudet for medlemmene. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu som samfunnsaktør Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil arbeide for offentlige løsninger som kommer hele samfunnet til gode. Storting og regjering må, gjennom finansiering og styring av kommunesektoren, ta et større ansvar for likeverdige tjenestetilbud for alle. Utdanningsforbundet Finnmark vil fortsatt ha fokus på oppvekst- og utdanningsvilkår i nordområdene. Utdanningsforbundet Finnmark vil arbeide for å oppnå viktige klima- og miljøpolitiske mål. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil; arbeide for gode og likeverdige oppvekstsvilkår for barn og unge i Finnmark. arbeide for at det ikke tillates ufaglærte i pedagogiske stillinger. arbeide for tiltak som sikrer fylket kvalifisert pedagogisk personale. arbeide for å bevare et godt offentlig velferdstilbud, bekjempe privatisering og motarbeide bruk av konkurranseutsetting i offentlig sektor. fortsette samarbeidet med andre organisasjoner og instanser for gode løsninger på de særskilte utfordringene Finnmark står overfor. arbeide for at det som en del av satsingen i nordområdene, settes inn tiltak på forskning knyttet til skole og utdanning. fortsatt ha fokus på oppvekst- og utdanningsvilkår i nordområdene, og arbeide for at utfordringer i Finnmark og nordområdene også sees i et urfolksperspektiv. arbeide for at Høgskolen i Finnmark og Samisk Høgskole skal ha rammevilkår som setter dem i stand til opprettholde og videreutvikle tilbud med høy kvalitet. arbeide for å opprettholde et desentralisert opplæringstilbud på alle nivå. arbeide for at samisk utdanning og forskning styrkes og videreutvikles, og at det utarbeides tilstrekkelig samiske læremidler. arbeide for at Opplæringslovens 9 også gjelder det samiske språket ved læremiddelutvikling. være med å bidra til at fylkeskommunen og kommunene reduserer sine utslipp av klimagasser.

15 bli et sertifisert miljøfyrtårn. arbeide for en mer miljøvennlig møte- og kursvirksomhet. Internasjonalt engasjement Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu skal arbeide for å bygge solidariske og faglige allianser mellom fagforeninger på tvers av grensene i våre nærområder. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil; arbeide for å øke medlemmenes mulighet for å engasjere seg i det internasjonale arbeidet i organisasjonen. arbeide videre for å etablere et samarbeid mellom fagforeninger for pedagogisk personale i nordområdene. styrke det internasjonale perspektivet i tillitsvalgtskoleringen. Lønnspolitikk Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu skal arbeide aktivt for at alle medlemsgrupper skal sikres god lønnsutvikling. Lønnen skal stå i forhold til den enkeltes utdanning, ansiennitet, kompetanse og ansvar. Overordnede prinsipper for lønnspolitikken er likelønn, kollektive tariff og pensjonsavtaler og lønnsutvikling etter objektive og etterprøvbare kriterier. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil; arbeide for å heve lønnen for alle medlemmer. arbeide for å sikre hovedavtale og tariffavtale for alle medlemmer. kreve gjennomført tiltak som sikrer likelønn. arbeide for at lederne lønnes høyere enn dem de er satt til å lede. arbeide for at all lønn forhandles sentralt. sette lokale ledd i best mulig stand til å gjennomføre lokale forhandlinger. kreve at lokale lønnstillegg gis etter objektive kriterier og gruppekriterier. arbeide for at benevnelsen lærer uten godkjent utdanning fjernes fra tariffavtalen i KS-avtaleverk. arbeide for at samiske pedagogers tospråklige kompetanse gir lønnsuttelling. arbeide for at lønnsforskjellen mellom statlig og kommunal avtaleverk utjevnes. arbeide for at små medlemsgrupper i Utdanningsforbundet lønnes i forhold til kompetanse og ansiennitet, uansett hvor de er tilsatt. arbeide for at ufaglærte som konstitueres i pedagogiske stillinger i barnehagene får en egen stillingsbenevnelse, med egen lønnsinnplassering. Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår

16 Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu skal arbeide for gode arbeidsvilkår, et godt arbeidsmiljø og rettsvern for all pedagogisk personale i utdanningssystemet, slik at våre medlemmer sikres de rettigheter de har etter lov- og avtaleverk. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil; skolere tillitsvalgte i aktuelt lov- og avtaleverk. arbeide for å sikre tilstrekkelige ressurser for å oppfylle intensjonene i læreplaner, rammeplan og arbeidsmiljølov. arbeide for at det psykososiale arbeidsmiljøet inngår som en naturlig del av verneombudenes og de tillitsvalgtes arbeidsoppgaver. arbeide for sentrale arbeidstidsavtaler. arbeide for tilstrekkelig tid til ledelse. arbeide for at kvalitet sikres gjennom nasjonale standarder. arbeide for et styrket tilsyn. sikre samiske pedagogers arbeidsvilkår i forhold til merarbeid knyttet til tospråklighet. støtte å bistå lokalledd og enkeltmedlemmer i personalsaker. arbeide for at bygninger og utstyr er tilpasset kravene til et godt arbeidsmiljø.

17 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 05/13 Høring - lokalt gitt muntlig eksamen SBH Fst-sak 05/13 Høring - lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsdirektoratet har sendt ut på høring forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven knyttet til lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen og videregående opplæring. Hensikten med forslaget er å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder for lokalt gitt muntlig eksamen, og dermed å legge til rette for en mer enhetlig nasjonal praksis. Det foreslås endringer i forskrift til opplæringsloven 3-29 til 3-31, 4-22 til 4-24 og forskrift til privatskoleloven 3-38 til Forslagene til endringer handler om lokalt gitt muntlig eksamen, både i grunnskolen og videregående opplæring. Det foreslås ikke endringer i andre former for lokalt gitt eksamen i videregående opplæring. Fra Utdanningsdirektoratets høringsbrev s.9: 4.7 Oppsummering av direktoratets forslag og spørsmål til høringsinstansene Oppsummert innebærer vårt forslag at modellen for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen og videregående opplæring blir som følger: - Den lokale handlingsfriheten når det gjelder om muntlig eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel fjernes. - Det høres to modeller for lokalt gitt muntlig eksamen: o Modell A) eksamen gjennomføres uten forberedelsesdel for alle. Elevene får beskjed om eksamenstrekk og melding om fag senest 48 timer før eksamen. o Modell B) Eksamen gjennomføres med forberedelsesdel for alle. Elevene får beskjed om eksamenstrekk og melding om fag senest 48 timer før eksamen. I forberedelsestiden er alle hjelpemidler tillatt. - For alternativ B begrenses forberedelsestiden til 24 timer, og det nedfelles et forbud mot å gjennomføre lokal muntlig eksamen på mandager. - Bruk av hjelpemidler, inkludert kandidatens egne notater, er ikke tillatt under eksamen. - Eksamenstiden skal ikke brukes til å holde en presentasjon som eleven har laget i forkant. Vi ber om høringsinstansenes syn på følgende: - Vil de foreslåtte endringene kunne bidra til en mer enhetlig praksis? - Bør det fastsettes nasjonalt om muntlig eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel? - Dersom det skal fastsettes nasjonalt om eksamen skal gjennomføres med eller uten

18 2 forberedelsesdel; o støtter dere modell A (eksamen uten forberedelsesdel) eller modell B (eksamen med forberedelsesdel)? - Til modell B: o Støtter dere at innholdet i forberedelesesdelen presiseres og at forberedelsesdelen begrenses til en skoledag? o Støtter dere at det forskriftsfestes et forbud mot at muntlig eksamen gjennomføres på mandager? - Bør det forskriftsfestes at elevene ikke skal bruke eksamenstiden til å holde en presentasjon? - Bør det fastsettes at eksamen skal gjennomføres uten hjelpemidler, heller ikke elevens egne notater? - Bør det forskriftsfestes en plikt til å utarbeide lokale retningslinjer for muntlig eksamen? Bakgrunn: I forbindelse med Reform 94 ble eksamensordningen endret, først i videregående skole, seinere også i grunnskolen. Tanken var at eksamen skulle legge til rette for at elevene skulle kunne vise anvendt kunnskap på eksamen, og at de skulle kunne samarbeide med andre og bruke alle former for hjelpmidler i eksamenstiden. Slik mente man at man i mindre grad ville få gjengivelse av faktakunnskaper og at elevene i større grad ville kunne vise sin kompetanse. I retningslinjer gitt i 1995 ga man mulighet til at eksamen skulle kunne organiseres med en forberedelsesdel, et tema eller en problemstilling knyttet til hele eller deler av eksamensoppgaven. Forberedelsesdelen skal ikke være en del av vurderingsgrunnlaget på muntlig eksamen, men praksis viser at det kan være vanskelig å skille ut hva som er elevens egen kompetanse. Det er i dag rom for store lokale variasjoner i gjennomføringen av lokalt gitt muntlig eksamen. Den lokale variasjonen oppleves som urettferdig av mange, og departementet ønsker derfor en mer detaljert forskriftsregulering og tydeligere rammer for lokalt gitt muntlig eksamen slik at praksis blir lik for alle. Utdanningsdirektoratet mener i tillegg at den samme ordningen bør gjelde både for grunnskolen og for videregående opplæring. Det er forskriftsfestet at eksamineringen skal gi eleven mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Det vil si at også for eksamen med forberedelsesdel skal eleven kunne høres i andre kompetansemål enn de som berøres i forberedelsesdelen. Direktoratet mener det er behov for å presisere dette i forskriften. Saken legges fram uten innstilling

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 06/03 Policydokument for vgo Kli/SBH januar 2013 Fst-sak 06/03 Notat policy-dokument om videregående opplæring Saksutredning: Som utgangspunkt til diskusjon i fylkesstyret: Utfordringer - Historisk o Skolemotivasjon o Praktisk og ufaglært- arbeid o Utdanningstilbøyelighet o Utdanning noe som tilhører innflyttere - I dag: o Utdanningstilbøyelighet o Resultat nasjonale prøver o Resultat kartleggingsprøver o Skolepoeng fra grunnskolen o Resultat fra videregående etter 3 år/5 år o Frafall o Voksne som tar utdanning på vg nivå og høyere utdanning o Borteboere = offentlige utgifter overføres private (foreldra) Opptak av studielån starter allerede for videregåendeelever likeverdighet? Forklaringer o To overganger samtidig (både til vgo og til å bo borte) o Avstander (og foreldres mulighet til å følge opp) Muligheter o Skape miljø med voksenkontakt/-nettverk på skolested o Skape trygghet ved fastere/mer langsiktighet i studietilbud o Lavere krav til oppfylling av klasser o Økte muligheter for å gå hele løpet på samme sted o Økt samarbeid for lærlingekontrakter Større tilskudd? Tilskudd i annen form enn bare rein økonomi? Bedre systematikk i oppfølging av lærebedriftene

45 o 1 vg år hjemme Èn overgang om gangen Bruke lærere fra grunnskolen = rekrutterende til grunnskolen Yrkesfag? Konsekvenser o Alt er kostnadsdrivende og betyr at rammene må økes Tildelingene til fylkeskommunen må økes o Investering i at ungdom skal lykkes i vgo, kan koste titusener pr elev på kort sikt, men sparer samfunnet for millioner på lang sikt o Statens lånekasse for Utdanning (reisestipendet, borteboere..) o Vg3 yrkesfag utvikles jf ikke rett til lærlingeplass Innstilling til vedtak: Dokumentet ferdigstilles på bakgrunn av innspill og diskusjon i fylkesstyret.

46 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 08/13 Utfordringer til listetoppene Stortingsvalget 2013 KLi Fst-sak 08/13 Utfordringer til listetoppene- Stortingsvalget Dokumenter: Møteplanen: Ledermøte med møte med Finnmarkspartienes Stortingskandidater, 22. mars Saksutredning: Dersom vi skal få til et mest mulig hensiktsmessig møte med Stortingskandidatene, bør de få konkrete utfordringer som de kan forberede seg på før de kommer. Vi er ikke interessert i å få den vanlige leksa om bompenger, innvandring, fødestuer eller EU-direktiv. Det vi ønsker, er å få de til å si noe konkret om innhold i og organisering av barnehager, kvalitet og styrking av grunnskolen, tilgjengelighet og gjennomføring når det gjelder videregående opplæring, styrking av høyere utdanning også for finnmarkinger, likeverdighet for samisk, ivaretakelsen av kvensk sin status som nasjonalt minoritetsspråk. Vi bør derfor gi kandidatene en anledning til å forberede seg. Dette kan vi gjøre ved at vi på forhånd sender dem konkrete problemstillinger, gjerne med en kort forklarende tekst. Det bør også skisseres hvordan vi legger opp møtet. Innstilling til vedtak: Møtet legges opp slik: 1. Hvert parti får 3 minutter innledning der de bes om å svare på utfordringene vi har sendt dem. 2. Hvert parti får anledning til 1 minutts kommentar til de andres innledninger 3. Det settes av minutter til spørsmål fra salen 4. Hvert parti gis tre minutters avslutningsinnlegg Partiene får på forhånd tilsendt utfordringer innenfor temaene oppvekst og utdanning slik at de forbereder sine innledninger ut fra dette. Problemstillingene kan være 1. Hvordan vil ditt parti arbeide for å sikre at overføringene til barnehagene uavkortet brukes til innhold og kvalitet i tilbudet? (Dette handler om å begrense adgangen til å trekke overskudd ut av drifta for at noen skal kunne gjøre økonomisk karriere på barnehagedrift) 2. Hvordan vil ditt parti arbeide for at samisk barnehage og utdanning skal få en reelt likeverdig status i Norge? (Dette handler om å komme bort fra en «etterpå-status» som samisk har i dag, med at samisk lærerutdanning utredes etter den norsk, leseprøver på samisk kommer etter de norske, kartleggingsprøver kommer etterpå når det gjelder samisk, prøveeksemplarer for skriftlig eksamen i 10. kommer etterpå for samisk osv)

47 3. Hvordan vil ditt parti arbeide for å øke antallet samiske pedagoger? (Dette handler om at det utdannes for få samiske pedagoger til å dekke behovet og de rettighetene ungene har både i og utenfor samisk forvaltningsområde) 4. Hvordan vil ditt parti arbeide for å styrke grunnutdanninga? (Dette handler egentlig om kommuneøkonomi og nasjonale standarder) 5. Hvordan vil ditt parti arbeide for et sterkt høgskolemiljø i Finnmark? (Dette handler om at kompetansemiljø er viktige for den regionen de ligger i) 6. 2

48 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 09/13 Saker til møte i Representantskapet KLi Fst-sak 09/13 Saker til møte i Representantskapet Dokumenter: Referat fra Sentralstyrets møte januar Saksutredning: Det er satt opp slik sakliste for REPskapsmøtet: Rep 1/13 Konstituering Rep 2/13 Aktuelt Rep 3/13 Budsjett 2013 Organisasjonsdriften sentralt Rep 4/13 Godkjenning av revidert vedtektssett Rep 5/13 Justering av retningslinjer for kompensasjons- og godtgjøringsordninger Rep 6/13 Revisjon av retningslinjer for kontingentfordeling for lokal- og fylkeslag Rep 7/13 Evaluering av Tariff 2012 Rep 8/13 Privatisering av barnehagesektoren Rep 9/13 Stortingsvalget 2013 For Finnmark møter Tove Didriksen og Kari Lium. Om de ulike sakene 1/13 Konstituering er godkjenning av sakliste, møtereglement og valg av møtefunksjonærer 2/13 Aktuelt er en muntlig sak der ledelsen (og andre) orienterer. Det kan komme spennende ting her 3/13 Budsjett 2013 Organisasjonsdriften sentralt er sentralleddets budsjett, men berører alle i den forstand at budsjettert totalinntekt kommer her. Man legger slike inntektsanslag til grunn: 2011: Og driftskostnader sentralt: : : Dette budsjettet handler om de ulike avdelingene sentralt, bladet og tidsskriftene osv. 4/13 Godkjenning av revidert vedtektssett handler om oppdatering av vedtektene våre etter Landsmøtevedtaka fra november om overordna ledd som kan gripe inn når underordna ledd ikke fungerer etter vedtektene 20 om endringer i prosedyrene for ekstrakontingent 23 om strukturforsøk 28 om møtende vara og representasjon fra pensjonistene på landsmøtet og landsmøte hvert 4. år

49 2 31 og 34 om forskjell i rettighetene for fast møtende vara og ikke møtende vara til sentralstyret 35 om opprykk til sentralstyret (medlemsgruppetilhørighet) 38.5 om sentralstyrets kontaktperson for pensjonistene 49 om opprykk i fylkesstyret 52.2 om pensjonistene på fylkesplan 66.2 om pensjonistene på lokalplan 5/13 Justering av retningslinjer for kompensasjons- og godtgjøringsordninger handler også om en oppdatering; det tas inn bestemmelser om godtgjøringer for hjemmekontor for sentralstyrets medlemmer. Disse retningslinjene kan tas i bruk også for fylkesstyremedlemmer. 6/13 Revisjon av retningslinjer for kontingentfordeling for lokal- og fylkesplan er det grunnleggende vedtaket for styring av økonomien i lokal- og fylkeslag. Landsmøtet vedtok noen endringer som følge av at fylkeslaga har overtatt regnskap og revisjon fra lokallaga og at ingen lenger har lokallag for videregående. Den økonomiske konsekvensen av dette var at fylkeslagssatsen økte fra 24,3 til 26,2 % av kontingentinntektene, mens lokallagsandelen gikk ned fra 28,9 til 27 %. Dette er den «store fordelinga». Vi har i tillegg prinsipper for fordeling fylkeslaga og lokallaga imellom, samt frikjøp i store klubber. 1. Diskuteres: Klubbfrikjøp som 5 % ved 47 medlemmer, 10 % ved 100 medlemmer, 15 % ved 150 medlemmer osv eller 4 % ved 42 medlemmer, 8 % ved 100 medlemmer, 10 % ved 150 medlemmer 2. Endringer i fordelingsnøkkel mellom fylkeslaga 33 % som basisressurs likt til alle Fra 42 til 43 % etter antall medlemmer Fra 10,5 til 10 % etter antall lokallag Fra 15 til 13,5 % etter reisefaktoren 3. Økning i frikjøp til lokallag med stort innslag av private virksomheter: «trappa» øker med 5% pr trinn fra 3000 medlemmer (4% pr trinn opp dit) Begrunnelse: de største lokallaga har flest medlemmer på privat område og flest ulike private virksomheter 7/13 Evaluering av tariff 2012 er en orienteringssak etter sentralstyrets behandling av rapporter og oppsummeringer etter forhandlingene og spørreskjema til lokallaga. En konklusjon fra Sentralstyret går på styrking av den interne dialogen/kommunikasjonen foran mellomoppgjøret 2013 og hovedoppgjøret Dette for å bidra til gode tariffpolitiske prioriteringer. 8/13 Privatisering av barnehagesektoren handler om kommersialisering og de kommersielle aktørenes anledning til å hente ut betydelig profitt fra barnehagesektoren 9/13 Stortingsvalget 2013 handler om Utdanningsforbundets påvirkningsarbeid fram til Stortingsvalget Innstilling til vedtak: Momenter fra fylkesstyrets debatt tas med til møtet i REPskapet.

50 3

51 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 11/13 Aktuelt og orienteringer Aktuelle informanter januar 2013 Fst-sak 11/13 Aktuelt og orienteringer Dokumenter: Saksutredning: Aktuelt, m/ orienteringer fra: Fylkesleder HT-fylke informerer; 1) HAMU-møte, Møterom Fylkeshuset i Vadsø 2) , HUK, Vadsø 3) Samarbeidsmøte, Budsjett, Fylkeshus i Vadsø 4) IA-samling Toppledergruppa + HT, Fylkeshus i Vadsø 5) Lokal lønnspolitikk, Vadsø Hotell 6) Adm.Utvalg, Vadsø Fylkeshus 7) Fylkesutvalg, Vadsø Fylkeshus 8) Fylkesting, Vadsø Fylkeshus 9) SEK0113 Public 360, H-17 Oslo 10) Samarbeidsmøte, lyd/bilde Alta vgs 11) Drøftingsmøte, Karasjok Rådhus 12) Modul 3 Alta 13) Drøfting, lyd/bilde Alta vgs Ht-samisk vgs informerer Kontaktforum barnehage Kontaktforum grunnskole Kontaktforum vgo Kontaktforum UH Lederforum Kontaktforum FAS og nettverk for samiske pedagoger Innstilling til vedtak: Informasjonen tas til orientering.

52 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 12/13 Representasjoner VYü Fst-sak 12/13 REPRESENTASJONER Dato: Kurs/seminar: Deltakere. a SEK 3912 Pensjon Bjørnar Mjøen Oslo b Landskonferansen for PPT Tove Didriksen Oslo c HAMU-møte Anders Nybø d Møte i Yrkesopplæringsnemnda Knut Einar Kristensen e SEK 3812 Fylkesledelsen Kari Lium og Bjørnar Mjøen Sundvolden f Møte med Utdanningsdirektøren Kari Lium Alta g Kontaktforum barnehage Arnt H. Jensen Oslo h Kontaktforum grunnskole Eskil Hoholm Hovland Oslo i AU Gnist Kari Lium Alta j Møte i Hovedutvalg for kompetanse Vadsø Sissel Breie Henriksen og Anders Nybø k Samarbeidsmøte med fylkeskommunen Anders Nybø Vadsø l SEK 4012 Utvikling av kursledere Inga Anne M. Juuso Oslo m Fylkesledersamling Kari Lium Oslo n IA-samling toppledergruppa + HT Anders Nybø Vadsø o Unio-konferanse Kari Lium Oslo p Drøftingsmøte lokal lønnspolitikk FFK Anders Nybø, Sissel Breie Henriksen og Bjørnar Mjøen q Møte i Administrasjonsutvalget Vadsø Sissel Breie Henriksen og Anders Nybø r Møte i Fylkesutvalget Vadsø Sissel Breie Henriksen og Anders Nybø s Kontaktforum FAS Tove Didriksen Oslo t Møte i Fylkestinget Sissel Breie Henriksen og

53 2 Dato: Kurs/seminar: Deltakere. Vadsø Anders Nybø u 3.1. SEK 0113 Saksbehandling i Utdanningsforbundet Arnt H. Jensen og Anders Nybø Oslo v 3.1. Arbeidsmøte i Ungt Entreprenørskap Sissel Breie Henriksen w 8.1. Fylkesledersamling Kari Lium x 8.1. Samarbeidsmøte med FFK Anders Nybø Lyd/bilde y Arbeidsmøte i Ungt Entreprenørskap Sissel Breie Henriksen z SEK 0313 Forhandlingsledelse Oslo Trond Rølsåsen, Liv M. Edvardsen, Kenneth Nygaard og Elisa Viitamaa æ Møte i Glød Kari Lium Alta ø Medlemsmøte i Vadsø Eskil Hoholm Hovland å Drøftingsmøte med Karasjok kommune Arnt H. Jensen og Anders Nybø aa SEK 0413 Lærerutdanningskonferanse + kurs Sissel Breie Henriksen Oslo ab SEK.13 Fylkesledelse Bjørnar Mjøen Oslo ac Fylkesledersamling Bjørnar Mjøen Oslo ad Drøfting FFK Anders Nybø ae Lyd/bilde SEK 0613 Likestilling/pilot modulkurs Oslo Innstilling til vedtak: Referatene a) ae) tas til orientering. Sissel Breie Henriksen og Inga A.M. Juuso

54 3 Representasjoner pkt) B Navn: Tove Didriksen Deltatt på: Landskonferansen for PPT Dato: Hovedbudskap: Stortingsmelding 18 ( ) Hva nå? Hovedmålet med meldinga var å fange og følge opp. Spesialundervisning er sikringa for de elever som ikke har utbytte av undervisninga. 5 % av 1. klassinger og 12 % av 10. klassinger har spesialundervisning. I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: - PPT skal være tettere på skole og barnehage. Tidlig innsats skal sikre tettere dialog og veiledning mellom skole/barnehage og PPT, samt færre utredninger/sakkyndige vurderinger. - Mange tiltak kommer inn for sent - ½ års rapport erstattes med årlig rapport - Mange elever får tilbud med for lavt ambisjonsnivå. Alle elver skal ha et realistisk mål å strekke seg etter. - Vi sprenger grenser er en ny satsning. Et nasjonalt program, 5 årig satsning, møteplasser og materiell for kompetanseheving, erfaringsspredning og veiledning. - Statped, en tydelig aktør i samhandling med kommuner og PPT. De har nå en dør inn i hver region. - Juridiske utfordringer i samarbeid mellom tjenester. Samarbeid og taushetsplikt gir store utfordringer. Anonymitet bryter ikke taushetsplikten såfremt den er total anonym. Dette er vanskelig å få til lokalt. - Kartlegging viser at det er generell høy kompetanse i PPT Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: - Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: - Representasjoner pkt) E Navn: Kari Deltatt på: SEK 38: Skolering for fylkesledelsene Dato: Hovedbudskap: Om rolleavklaringer, fylkesledelsenes plass, ledertyper, organisasjonens mål Om omstillings- og endringsprosesser I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: Representasjoner pkt) F

55 4 Navn: Kari Deltatt på: Informasjonsmøte med Utd.dir Dato: 3.12 Hovedbudskap: Holde hverandre orientert om aktiviteter Utfordringer mht rekruttering/faglærtdekning Utfordringer mht skolepoeng fra grunnskolen og kartlegginger i vgo I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: Representasjoner pkt) G Navn: Arnt H. Jenzen Deltatt på: Kontaktforum Barnehage Sentralt Dato: 4-5 Desember Hovedbudskap: Arbeid med private barnehager og kommersialisering av barnehagedrift Oppfølging av sak fra forrige møte. Forumet har fått tilsendt en oppsummering av hva vi har av politikk og hva som er vært gjort av arbeid knyttet til dette området. Arbeidsgruppen som har utarbeidet oppsummeringen ønsker å få klargjort om denne oppsummeringen kan være til hjelp, og eventuelt hva mer kontaktpersonene mener de har behov for ute i fylkeslagene for å møte denne utfordringen. Debatten i forumet viser at kontaktpersonene synes det er nyttig med en oppsummering av politikk og arbeid på området, men mener det i tillegg er nødvendig at: Ledelsen går klart ut i media med sin politikk og holdning på dette området. Fylkeslagene som har opplevd omfattende privatisering av barnehagene, har i for stor grad følt seg alene i arbeidet med å bekjempe dette. Utdanningsforbundet sentralt tar ansvar for å få fram overfor medlemmer og potensielle nye medlemmer i private barnehager at vi ikke er imot private barnehager. Må få fram tydelig hva vi er imot. Dette er ikke en sak som kan løses av det enkelte lokallag. Det utarbeides en topp ti argumentliste for fylkeslag og lokallag i arbeidet med å argumentere overfor politikere og kommuneadministrasjoner mot den økende privatiseringen. Sekretariatet lager et forslag som behandles i kontaktforum. Arbeidet med å sikre ansattes lønns- og arbeidsvilkår i privatiseringsprosessen prioriteres, og at de konsekvensene som privatiseringen fører til for lønns- og arbeidsvilkår, blir tydelig kommunisert Strategi for ny lov: KD sier nå at de håper å ha ny Stortingsmelding ferdig før påske, men kan ikke love dette Det er usikkert om det blir lagt fram lovproposisjon. Mulig endringer i loven vil bli gjort paragraf for paragraf avhengig av hva det er støtte og finansiering til. Bemanningskutt i barnehagene er en fokusert sak i media om dagen. Viktig at vi er på banen for å sikre bemanningsnorm og pedagognorm. UDF Oslo har politisk streik onsdag 5. desember. Foreldrene har laget opprop. Utdanningsforbundet må sterkere på banen.

56 5 Utdanningsforbundet og FUB har hat et møte om kvalitetssystem i barnehagen og ble enige om å ha en felles kronikk for å sette søkelys på viktigheten av bemanningsnorm og pedagognorm, men FUB har i ettertid trukket seg. Medlemmene av kontaktforum barnehage bes om å avtale møte med stortingsrepresentanter i eget fylke, og stille dem spørsmål om hva de vil gjøre for å sikre kvaliteten i barnehagen og om de vil innføre bemanningsnorm og pedagognorm i tråd med forsalgene i Øie- utvalget. I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: - Informasjon om arbeid med språkveilederen v/ Jon Kaurel - På bakgrunn av St. meld. 41 Kvalitet i barnehagen har UDIR fått i oppdrag å utarbeide en veileder om språkkartlegging og språkstimulering. I den forbindelse har de bedt om innspill fra Utdanningsforbundet og en kontaktperson. Jon Kaurel er kontaktperson fra Utdanningsforbundet, og har gitt innspill i forkant av og til arbeidet som hittil har vært utført. Det er foreløpig bare utarbeidet forslag til et par kapitler. Jon orienterte litt om innholdet i disse, som mest handler om språkutvikling. Jon er klar på at han ikke er imponert over det som er kommet så langt, og har gitt tilbakemelding til UDIR om at det ikke er dette sektoren trenger. Vi har allerede temahefter om det samme. Han har ikke fått oversendt utkast til resterende kapitler som skal omhandle kartlegging. - Barnehagedagen Sissel orienterte om arbeidet så langt. Det er ikke landet på noe konkret slagord ennå, men bemanning og kompetanse er områder det vil fokuseres på. Forslaget om Barnehagen som grunnmuren i utdanningen, som flere i forumet har støttet, oppleves som litt for tungt av de som jobber med kommunikasjon. Vi vil forsøke å få dette inn i begrunnelsene. Det vil legges vekt på kvalitet og innhold i barnehagen, i tråd med innspill gjennom evalueringen i forumet. Det vurderes å ikke ha et sentralt arrangement, men heller rykke inn en annonse, jobbe med å få inn en god kronikk eller på annen måte få noe ut i media. Begrunnelse for dette er at vi opplever det som svært vanskelig å få interesse fra de landsomfattende mediene til arrangementer. Det er ikke nok at statsråden er med på et arrangement. Ellers legges det vekt på at det er lokalt at Barnehagedagen først og fremst markeres, og lokalpressen har stilt ivrig opp på arrangementene rundt om i landet. FUB (Foreldreutvalget for barnehager) er nå med i arbeidsgruppen. - Sissel oppfordrer medlemmene i forumet til å ta opp Barnehagedagen i fylkeslaget og ute i lokallagene, og inspirere og motivere til å markere dagen. Motiver også til å løfte fram innhold og kvalitet i markeringen, og betydningen av bemanning og kompetanse for å sikre dette. I tillegg til samarbeid med Fagforbundet som er medarrangør, oppfordres det til å samarbeide med lokalt FUB og/eller foreldrerepresentanter i barnehagene. - Innspill fra forumet: - Høgskolene kan være en god samarbeidspartner. I noen kommuner har de positive erfaringer med det. Andre har gode erfaringer med å arrangere noe for personalet på kveldstid den dagen, med innslag av underholdning. Samarbeid med GLØD nettverket er en mulighet. - Viktig å motivere, men samtidig huske at det er frivillig og opp til det enkelte