Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 7 fredag 15. april Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

Transkript

1 NA Næravisa Vervepenger tilbakebetales Vervekampanjen på Hovden Automuseums hjemmeside er kjent ulovlig av Lotteritilsynet. Inntil kroner kan nå bli tilbakebetalt til deltakerne. Side 3 Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 7 fredag 15. april Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Kan knebles Kraftig kost Næravisa er først ute med programmet til årets dokumentarfilmfestival. De bookingansvarlige lover sterke saker. Side 11 Dyr i drift Det er vanskelig å drive gårder lønnsomt på Sunnmøre, men noen holder ut. Midten Bjarte Humberset (V), Tore Våde (SV), Roger Nedreklepp (Sp) og Gunhild Humberset (Ap) kan få problemer med å uttale seg om kommunale spørsmål siden de også har kommunen som arbeidsgiver. (Foto: Håvard Prestegården, Stian T. B. Olsen og Cornelia Wilberg) Sesongklar Olav Heltne (66) er blant Voldas mest kjente ansikt. Hans brennende fotballinteresse er mye av årsaken. Side 13 DOBBELTROLLE: Volda kommunes krav om lojalitet vil i ytterste konsekvens føre til at noen kommunestyrerepresentanter ikke kan uttale seg om kommunens saker, mener jusprofessor Henning Jakelln. Dette gjelder fire representanter som også er ansatt i kommunen. FORVIRRING: Administrasjonssjef Jarle B. Krumsvik har tidligere kalt Liv Karin Egset illojal, men lar henne nå engasjere seg i barnehagesaken. Samtidige mener kommuneledelsen fortsatt det er illojalt av ansatte å kritisere kolleger og politiske vedtak. Side 4-5 SPORT: Ørsta forsiktige optimister foran sesongstart - side 14

2 2 NA Næravisa Budsjett-drøm Vi er kommet til april måned, og Voldas budsjett er allerede sprukket. Kommunen har brukt 1,2 millioner kroner mer enn planlagt. De norske kommunene som har størst underskudd på regnskapene havner i kommunal- og regionaldepartementets ROBEK-register. Det innebærer at departementet holder kommuneøkonomien her under ekstra oppsyn. Det er også en indikator på dårlig økomomisk styring. Volda vil trolig være ute av lista i år, etter å ha vært i registeret siden det ble opprettet i Men man kan spørre seg hvor lenge Adam vil være i paradiset. Ordfører Kalland sier til Næravisa at vi ikke skal se bort fra at budsjettet kan sprekke ytterligere. Likevel har hun ingen plan for hvordan dette kan tjenes inn. Håpet er rødt og grønt - kanskje får vi regjeringsskifte og økte bevilgninger. Mye kan tyde på at kommunestyret har laget budsjett med innlagt budsjettsprekk. AAK PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 15. april 2005 En jævla dum fremgangsmåte Iformannskapet denne uken nektet ordføreren å diskutere Egset-saken, og viste til en pressemelding der det blant annet heter at ledelsen er i gang med utarbeiding av nye retningslinjer. Kan dette tolkes som en innrømmelse av at rutinene ikke er gode nok? Administrasjonssjefens såkalte unnskyldning i Sunnmørsposten torsdag gjorde meg iallfall ikke mye klokere. Hvem, med hjemmel i lov, kan frarøve Egset, og andre kommuneansatte for den saks skyld, retten til å uttale seg i saker som ikke hører inn under deres respektive arbeidsområder? Enda mer hårreisende er det at kommuneledelsen åpenbart ikke har fattet omfanget av sine uttalelser. Her skyter man nemlig seg selv i foten. Dersom knebling av kommunalt ansatte skal skje etter de retningslinjer som vi til nå har sett, er fire av dagens kommunestyrerepresentanter fratatt retten til å uttale seg offentlig. Hvem kan nekte kommunelegen å skrive leserinnlegg om søppeltømmingsrutinene? Må rektor kalles inn på teppet dersom han kritiserer økte vannavgifter? Er det lov for en hjelpepleier å være kritisk til parkeringsautomater i Volda sentrum? Svarene på disse spørsmålene er selvsagte for de fleste. Men for kommuneledelsen er det tydeligvis ikke så enkelt. En rekke jurister, ytringsfrihetsspesialister og journalister har forlangt en uforbeholden unnskyldning overfor Egset, Illustrasjon: Are Edvardsen men taler for døve ører. Selv ikke når flere formannskapsrepresentanter tar til orde for det samme, er man villig til å høre. Man kan jo spørre seg hvem ordføreren støtter seg til. Så du Næravisa sist uke, Kalland? Selv ikke toppene i Senterpartiet går god for denne fremgangsmåten. Som kommunens øverste politiske leder bør du revurdere ditt valg om å feie Egset-saken under teppet. Ellers kan det hende at vi andre må se oss nødt til å revurdere vårt valg til høsten. Og da kan vi diskutere hva som er illojalt. MATS BLEIKELIA bleikm@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaktør: Arnhild Aass Kristiansen, vaktsjef: Mats Bleikelia Redaksjonen: Kjetil L. Holo, Olav Øye, Anders Eltvik, Helene Imislund, Åse Toril Holten, Astrid Gjøsund, Marianne Nordahl, Sturla S. Hanssen, Helene Larsen, Julia S. Perelstein, Thomas J. R. Marthinsen, Modolf Moen, Stian T. B. Olsen, Cornelia Wilberg, Håvard Prestegården, Hans-Martin T. Ruud, Kristian Slagsvold, Torill Ustav Stav, Lars Kristian Tranøy, Kamilla Undrum. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: neravis@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 15. mars 2005 REPORTASJE 3 Lotteritilsynet stanset millionbil-kampanjen: Pengene betales tilbake Trolig taper ingen penger på vervekampanjen som Lotteritilsynet har kjent ulovlig. Vi vil betale tilbake pengene, sier Gard Glomnes, styreleder i Automuseum medlemsklubb. KJETIL LINDE HOLO holok@student.hivolda.no LARS KRISTIAN TRANØY tranol@student.hivolda.no Det skjer etter at Lotteritilsynet påla innehaver av Hovden Automuseum, Jan Remmereit, å avvikle vervekampanjen på firmaets hjemmeside. Lotteritilsynet mener kampanjen er et lotteri, og krevde i et brev datert 6. mai at Remmereit umiddelbart stanset denne aktiviteten på nettstedet Dette pålegget har Remmereit nå etterkommet. Det har i løpet av flere dager ikke lyktes Næravisa å få kontakt med Remmereit for å få en kommentar. Faksimile Næravisa nr Leserbrev Vervekampanje - feilaktige opplysninger i Næravisa I Næravisa fredag 1. april har man i en artikkel og i avisens leder fremsatt diverse påstander/ beskyldninger mot Hovden Automuseum og Jan Remmereit angående vervekampanje til automuseum medlemsklubb. Vi vil med dette leserinnlegget klargjøre sakens forhold og tilbakevise de påstander som er fremsatt i avisen. Hovden Automuseum initierte en STOR INTERESSE: Det var mange skuelystne da millionbilen ble vist frem på et biltreff i Lotteritilsynet har nå krevd at bil-kampanjen avsluttes umiddelbart. Vi vil betale tilbake penger til medlemmer som tar kontakt, sier leder i Hovden Automuseum medlemsklubb, Gard Glomnes. (Foto: Privat). Til Sunnmørsposten uttalte han: Jeg tar det til etterretning dersom Lotteritilsynet har noe å innvende. Ut over det har jeg ingen kommentar. Lover opprydning Nyvalgt leder i Automuseum medlemsklubb, Gard Glomnes, sier at pengene vil bli gitt tilbake. Vi skal rydde opp i dette her nå. Pengene skal tilbakebetales dersom Lotteritilsynet kommer fram til at dette er ulovlig. Glomnes legger til at han ikke har sett pålegget som Lotteritilsynet har sendt til Jan Remmereit. - Hvordan skal pengene betales tilbake? - Foreløpig kan folk ta kontakt, så vil de få refundert beløpet. Glomnes anslår det totale medlemstallet til å være omkring to tusen medlemmer. Det betyr at to hundre tusen kroner vil bli tilbakebetalt dersom alle medlemmene krever pengene sine tilbake. medlemsklubb for bilentusiaster i Dette er en klubb for alle som er interessert i automobilkunst. Som et incitament for vervingen av nye medlemmer til klubben ble det igangsatt en vervekampanje. Jan Remmereit stilte i den anledning en nybygd HotRod til disposisjon for klubben til kostpris. Forut for oppstarten av vervekampanjen ble det innhentet en juridisk vurdering fra et advokatfirma. Denne vurderingen konkluderte med at denne form for medlemsverving ikke var i strid med noen norsk lov. Advokatfirmaet hadde i denne anledning også kontakt med Lotteritilsynet. Det understrekes videre at det er Hovedsponsor trakk seg Glomnes ønsker ikke å stille opp på bilde i forbindelse med denne saken. - Jeg har ikke så veldig lyst til det nå. Hovedsponsoren vår trakk seg etter møkka-artikkelen deres. Valgt av gammelt styre - Når ble du valgt til leder? - I januar i år av styret. Vi har ikke hatt noen møter etter det. - Når ble styret valgt, og av hvem? - Det var for tre år siden. Da var ikke jeg med. - Dere har nå omkring to tusen medlemmer og hadde vel ikke det på det daværende tidspunktet. Alle medlemmene kan altså ikke ha vært med å velge styret. Har du forståelse for at folk kan få inntrykk av at medlemsklubben er opprettet for å trekke folk til konkurransen om bilen? - Nei, det kan jeg ikke uttale meg om. Jeg var ikke medlem på den medlemsklubben som granskes, og ikke Jan Remmereit personlig. Således er overskriften Voldamillionær granskes av lotteritilsynet særdeles misvisende. Automuseum medlemsklubb vil i nærmeste fremtid søke avklaring med Lotteritilsynet. Dersom det endelig fastslås at vervekampanjen ikke er lovlig vil Automuseum medlemsklubb innrette seg etter dette. Med vennlig hilsen, Advokat-firmaet Steenstrup Stordrange DA, for advokat Fredny Bade, Oddvar Myhren Møllerløkken, advokatfullmektig tiden. - Hvem kan jeg spørre om det? - Da må du snakke med Mette eller med Jan (Remmereit, red. anm.) - Vi har snakket med Mette tidligere. Hun sier hun har sluttet i firmaet? - Ja det stemmer. Da får du snakke med Jan eller med vår advokat, sier Glomnes. Tilsynets konklusjon I et pålegg adressert til Hovden Automuseum ved Jan Brevig Remmereit konkluderer Lotteritilsynet med følgende: Vervekampanjen er etter Lotteri- og stiftelsestilsynets vurdering et lotteri etter lotteriloven 1. Lotteri- og stiftelsestilsynet kan ikke se at kravet til formål og tillatelse i lotteriloven 5 og 6 er oppfylt. På bakgrunn av dette fremstår avholdelse og formidling av lotteriet som et brudd på lotteriloven 5, 6 og11. ETTERKOM PÅLEGG: Jan Remmereit har nå stanset vervekampanjen på nettsiden han står bak, etter pålegg fra Lotteritilsynet. Dette er saken Næravisa skrev 1. april at Lotteritilsynet gransket vervekampanjen som fant sted på Hovden Automuseums hjemmeside. Det er Jan Remmereit som står bak denne nettsiden, gjennom sitt personlige firma. Ved å betale 100 kroner for å melde deg inn i Automuseum medlemsklubb, og verve tre medlemmer ble du med i trekningen av en bil til en million kroner. Vi gransket ikke klubben Det er kampanjen på nettstedet til Jan Remmereit som er gransket, ikke medlemsklubben. Dette bekrefter rådgiver i Lotteritilsynet, Trude Høgseth Felde. Det var heller ikke klubben, men Hovden automuseum ved Jan Remmereit som fikk brev fra Lotteritilsynet i forrige uke, der vervekampanjen defineres som et ulovlig lotteri, etter lovens paragrafer 5 og 6. Det er bare organisasjoner med humanitært eller samfunnsnyttig formål som kan drive lotteri, etter tillatelse fra politi eller Lotteritilsynet. Jan Brevig Remmereit er registrert i Brønnysund som innehaver av Hovden Automuseum. Dette personlige foretaket eier det omtalte nettstedet Dette er igjen bakgrunnen for at det er virksomheten til Jan Remmereit på hans nettside som er gransket, ikke klubbens virksomhet. Jan Remmereit har nå etterkommet tilsynets pålegg, og fjernet alt innhold på den aktuelle nettsiden.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 15. april 2005 MUNNKORGSAKA Politikarar ut Volda kommune sitt lojalitetskrav fører i ytterste fall til at tilsette i kommunen som òg sit i politiske verv ikkje kan uttale seg om kommunale saker. Det meiner jusprofessor Henning Jakhelln. HÅVARD PRESTEGÅRDEN presth@student.hivolda.no OLAV ØYE oyeol@student.hivolda.no Fire av 27 medlemmar i kommunestyret har òg kommunen som arbeidsgjevar. Desse kjem no i ei spesiell stilling. På den eine sida krev kommuneleiinga ekstrem lojalitet frå dei tilsette. Administrasjonssjef Jarle B. Krumsvik uttala følgjande til Sunnmørsposten 21. mars: For ein kommunetilsett går lojalitetsplikta overfor kommunen før det meste. På den andre sida er det deira plikt som folkevalde å ta vare på interessene til veljarane. Då må dei ha høve til å ytre seg om aktuelle saker i like stor grad som alle andre. På jordet Ordføraren og administrasjonssjefen i Volda legg seg på ei line som i verste fall fører til at kommunestyrerepresentantar ikkje kan uttale seg om Henning Jakhelln Professor UiO kommunens saker, meiner Henning Jakhelln. Jusprofessoren er spesialist på offentleg rett og arbeidsrett. Han meiner Liv Karin Egset burde fått ros for engasjementet sitt. Det er bra at folk tar opp ting dei er opptekne av. Dette er ei glede for demokratiet i Volda, seier Jakhelln. Han meiner Ragnhild Aarflot Kalland og administrasjonssjef Jarle B. Krumsvik er mildt sagt ute på jordet i munnkorgsaka. Lojalitet hjå veljarane Næravisa har snakka med dei fire politikarane som har dobbeltrolla. Korleis ser dei på mulegheitene for å koma i klem mellom omsynet til veljarane og krava frå kommuneleiinga? Eg ser paradokset dersom ein folkevald skulle bli knebla av ein administrasjonssjef fordi vedkomande jobbar i kommunen, seier Bjarte Humberset, som er lærar på Austefjord skule og sit i kommunestyret for Venstre. Kor er lojaliteten din, hjå dei som har stemt på deg, eller hjå kommunen? Lojaliteten min er hjå veljarane, svarer Humberset. Gunhild Humberset er reinhaldar i kommunen. Ho sit òg i kommunestyret for Ap, og er einig med Bjarte Humberset. For meg har det aldri vore noko problem å vera både kommunetilsett og folkevald. Men så lenge eg ikkje er ugild, vil eg vera lojal mot veljarane og partiprogrammet. Det same seier SVrepresentanten Tore Våde. Eg må sjølvsagt ta atterhald om saker der eg er ugild. Men elles vil lojaliteten min vera hjå veljarane, seier Våde, som sjølv berre har ei lita stilling som brannkonstabel i kommunen. MUNNKORG? Fire personar i Volda kommunestyre er òg tilsette i kommunen. Frå venstre: Gunhild Humberset (Ap), Bjarte H Treng reglar Alle dei fire politikarane er glade for at kommunen no skal få eigne retningsliner om lojalitet. Men er ikkje reglane kring dette klare nok som dei er? Eg må vedgå at eg ikkje veit nok om dette. Men eg syns det er bra at vi får diskusjonen, meiner Våde. Bør kommuneleiinga be om orsaking for handteringa av denne saka? At vi no skal få nye reglar inneber at leiinga vedgår at dei har tatt feil, syns Våde. Roger Nedreklepp jobbar mellom anna med skogforvaltning i Volda kommune, og han er Sp-politikar. Han vil ikkje kritisere kommuneleiinga. Same kva eg svarer blir det tolka. Difor har eg ikkje lyst til å svare på om kommunen bør be om orsaking eller ikkje. Eg meiner at ytringsfridomen til ein kommunetilsett må vera avgrensa, men sjølv har eg aldri fått problem på grunn av dette, seier Nedreklepp. Om munnkorgsaka har han dette å seia: Eg syns det er beklageleg at det har blitt som det har blitt. Må tåle kritikk Jusprofessor Henning Jakhelln meiner Volda kommune har handtert saka på ein særs dårleg måte. Ein treng ikkje gå i skyttargravene berre fordi nokon kjem med kritikk, slik det verkar som kommuneleiinga i Volda har gjort, seier han. Jakhelln meiner mangel på ytringar er eit generelt problem i kommune- Noreg. Det er ein gjennomgåande mangel på folk som tar opp kritikkverdige forhold i Noreg. Det er ein stor fordel om haldninga til offentleg tilsette blir endra, meiner professoren. Stortinget reviderte paragraf 100 i Grunnloven i fjor, og det var brei tverrpolitisk semje om at ein skulle sikre uttalerettane til offentleg tilsette. Men det er eit stort gap mellom Stortinget og kommunestyra rundt om kring, seier Jakhelln. Næravisa har bedt både ordførar og administrasjonssjef om å kommentere saka, men ingen av dei har gitt tilbakemelding. Sjokkert over ordføraroppførsel Venstres Gunnhild Larsgård er sjokkert over at Voldaordførar Ragnhild Aarflot Kalland avviste munnkorgsaka i formannskapsmøtet måndag. Larsgård meiner saka bør ut av verda så snøgt som råd. Ordføraren og administrasjonssjefen burde bede Liv Karin Egset om orsaking for lenge sia. Ordføraren burde gitt klar melding til Jarle Krumsvik om at slik handsaming av tilsette ikkje går an, seier Gunnhild Larsgård, som sit i kommunestyret for Venstre. Partikollegaen Bjarte Humberset ville ta opp munnkorgsaka i formannskapsmøtet på måndag, men vart avvist av ordføraren. Ho vil ha ei utgreiing frå administrasjonen om retningsliner rundt ytringsfridom i kommunen før ho handsamar saka. Jon Georg Dale (Frp) kalte avvisinga nesten utidig. Først kjem ho med eit innspel i saka, så stenger ho debatten. Det er uakseptabelt. Heile denne saka er særs uheldig for Volda, meiner Dale, som vil i likskap med mellom andre Gunnhild Humberset (Ap) og Arild Iversen (KrF) vil ha saka avslutta. Bør legge seg flate Gunnhild Larsgård meiner det er heva over all tvil at kommuneingeniøren Liv Karin Egset er i sin fulle rett til å seie akkurat kva ho vil. Ordføraren og administrasjonssjefen burde lagt seg flate. Dei har dratt lojalitetsprinsippet altfor langt. Skal leiinga føre ei slik line andsynes alle tilsette i kommunen, legg dei lokk på det aller meste, seier Larsgård. Larsgård meiner det ikkje er naudsynt med nye retningsliner. Lovverket er klinkande klart, seier Larsgård og viser til grunnlovsparagraf 100 om ytringsfridom. Har mediemerksemda rundt saka ført til at færre tør ytre seg? Eg håpar på det motsette. Kanskje kan alt som har vore skrive om saka gjere kommunetilsette meir medvitne på at det bør vere lov å seie frå, seier Larsgård. Ordførar Ragnhild Aarflot Kalland ønska i går ikkje å kommentere Larsgårds utspel. IRRITERT: Gunnhild Larsgård (V) meiner kommuneleiinga bør legge seg skinnflate i munnkorgsaka. (Foto:Cornelia Wilberg)

5 Næravisa - fredag 15. april 2005 NYHENDE 5 MUNNKORGSAKA an talerett? Dette er saka ETTER AT kommuneingeniør i Volda Liv Karin Egset skreiv eit lesarbrev til avisa Møre med kritikk av sakshandsaminga og vedtaket om å redusere opningstidene i dei kommunale barnehagane, fekk ho refs av administrasjonssjef Jarle B. Krumsvik, som meiner Egset er illojal. Egset fekk beskjed om å slutte å involvere seg i saka, viss ikkje var ho jævla dum. ORDFØRAR Ragnhild Aarflot Kalland stiller seg bak administrasjonssjefen og meiner kritikken av Egset er på sin plass. Kalland og Krumsvik har seinare orsaka delar av administrasjonssjefens ordbruk. KOMMUNAL RAPPORT, kommunesektorens eiga avis, har sagt det er frekt å kalle Egset illojal, og krev ei orsaking utan atterhald frå både ordføraren og administrasjonssjefen. Fleire juridiske ekspertar meiner kommuneleiinga har takla saka særs dårleg. MÅNDAG SENDTE ordførar Kalland og administrasjonssjef Krumsvik ut ei pressemelding, der dei forklarer sitt standpunkt. Formannskapet stiller seg ikkje bak meldinga. På eit formannskapsmøte same dagen foreslo Venstres Bjarte Humberset at formannskapet skulle be Liv Karin Egset om orsaking for handsaminga ho har fått, men ordføraren avviste saka. Framstegpartiets Jon Georg Dale kallar avvisinga udemokratisk. SAKA kjem opp på formannskapsmøtet 2. mai. Humberset (Venstre), Tore Våde (SV) og Roger Nedreklepp (Sp). (Foto: Stian T.B. Olsen og Cornelia Wilberg) Framleis full forvirring Godtek Trass eit forsøk på oppklaring i eit møte onsdag mellom kommuneleiinga og Liv Karin Egset, er det framleis vanskeleg å skjøne kva administrasjonen meiner tilsette Hva synes du om kommuneledelsens håndtering av munnkurvsaken? Asbjørg Lied, Volda - Den saken virker det som at alt er blitt sagt om allerede. i kommunen eigentleg kan uttale seg om. Ei sak er likevel klar: Jarle B. Krumsvik angrar på at han kalte Egset jævla dum dersom ho heldt fram med å engasjere seg i barnehagesaka. Han ba om orsaking for denne ordbruken. Det har han aldri før gjort til meg personleg, seier Egset. Ifølgje ei pressemelding frå ordføraren vil Krumsvik no ikkje lenger ha innvendingar til at Egset engasjerer seg i barnehagesaka. Inge Kolsås, Ørsta - Behandlinga har etter mitt skjønn vært klønete. Man må selvfølgelig ha ytringsfrihet. Vi lever da ikke i et diktatur? Du har tidlegare sagt det stikk motsette. Det er openbert at du har skifta meining, men kvifor? Eg har ikkje skifta meining. Men medan vi ventar på nye retningslinjer er det greitt dersom Egset vil halde fram med å engasjere seg, svarer Krumsvik. Ifølge Sunnmørsposten meiner du framleis at det er illojalt for tilsette i Volda kommune å kritisere kollegar si saksutgreiing og endelege politiske vedtak. Men Egset skal altså få lov til dette. Kvifor gjer du skilnad på Egset og andre tilsette? Eg gjer aldeles ikkje skilnad på folk. Og elles står det eg har tenkt å seia om saka i pressemeldinga, Mariann Eikrem, Volda - Det er noe tull hele greia. Folk må da få lov til å uttale seg. seier Krumsvik. Men det verkar som om du seier to forskjellige ting? Hører du ikkje kva eg seier? Eg har ingen kommentar utover pressemeldinga. Skjønar du ikkje dette, er det ditt problem. Du får no ei sjanse til å klare opp i kva du eigentleg meiner, vil du ikkje bruke denne? Eg syns det er veldig klart det som står der, svarer Krumsvik. Ole Johan Rekkedal, Sæbø - Det er ikke lett å svare på sånt. Men generelt vil jeg si at man ikke bør kneble sine ansatte. kritikk Varaordførar Gunnar Strøm (SV) meiner det er greitt å kritisere Liv Karin Egset for lesarbrevet hennar om barnehagesaka. Det skulle berre mangle at Egset får lov å seie kva ho meiner. Men administrasjonssjefen har òg rett til å uttale seg til Egset, seier Strøm. Varaordføraren meiner ein skal vere varsam med kritikk av kollegaer. Han ser det ikkje slik at administrasjonssjef Jarle B. Krumsvik har knebla kommuneingeniøren Egset, men meiner Krumsviks handtering av saka er grei. Ifølgje Strøm er folk på rådhuset glade for at Krumsvik seier ting rett ut. Men viss dette er haldninga frå kommuneleiinga, fører ikkje dette til at mange stemmar går tapt i den offentlege debatten? Eg ser ikkje det problemet. Administrasjonssjefen må ha lov til å seie at han ikkje aksepterer kritikk av sakshandsaming i kommunen, seier Strøm. Han er ikkje er redd for at oppstyret rundt saka skal føre til tagnad frå kommunetilsette i framtida.

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 15. april 2005 Lojal ordfører Ordfører Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) kommer til å stille seg bak vedtakene om å stramme grepet om kommuneøkonomien. ASTRID GJØSUND gjosua@student.hivolda.no Kalland har i likhet med varaordfører Strøm et håp om økte overføringer ved revidert nasjonalbudsjett og satser også på at et regjeringsskifte vil gi bedre rammevilkår. - Vi har stor tro på en endring i politikken. Uten økte bevilgninger mener imidlertid også Kalland at kommunen ikke kommer utenom ytterligere nedskjæringer. - Med de overføringene vi har i dag og de store lånene vi må betjene, har vi ingen andre muligheter. Som ordfører stiller jeg meg bak de ved- Kommunen oppretter reservefond ASTRID GJØSUND gjosua@student.hivolda.no Disposisjonsfondet vil trolig opprettes når regnskapet for 2004 om kort tid godkjennes, og skal hovedsaklig være et sikkerhetsfond i tilfelle nye svingninger på aksjemarkedet. Likevel sier varaordfører Strøm at det kan bli aktuelt å bruke Slik vil politikerne stramme inn Gunhild Humberset (AP) - Det har vi kke behandler ennå, men kommuneøkonomi må vi tenke på hele tida. Men det er klart at i disse vanskelige tider sitter det langt inne å måtte kutte på tjenestetilbudet. Vi håper på økte bevilgninger fra staten. - Dere håper på regjeringsskifte? - Det kan du være sikker på! Gunnhild Larsgård (V) - I stedet for tradisjonell kutting må vi tenke annerledes. Heller enn å bruke en million kroner på å legge ut nye byggefelt i bygdene på dem tungvinte kommunale måten bør vi kunne gjøre det rimeligere. Slik tror jeg vi også kan tenke på mange andre områder. tak som blir gjort for å redusere utgiftene. - Men nå har dere allerede skåret lenger enn langt, samtidig forfaller det offentlige tilbudet. Hva vil dere gjøre med dette? - Jeg vil ikke si at tilbudet forfaller, med det er riktig at vi står overfor en stor utfordring. Slik som situasjonen er nå, er det rett og slett ingen ting å gjøre. Situasjonen er langt fra ideell, men vi har ingen andre valg. Her må også innbyggerne gjøre sine valg når de stemmer ved stortingsvalget. - Dere har allerede skåret inn på vitale offentlige tilbud som helse, barnehager og veier. Samtidig bruker dere penger på å planlegge nytt torg og kulturhus. Vil du si dette er en riktig prioritering? - Nå har det vist seg i flere sammenhenger at man også i nedgangstider må løfte opp kulturen. Dette er en utfordring for hele kommune-norge. Til høsten skal kommunestyret i forbindelse med budsjettet for 2006 gjøre vurderinger i forhold til om det er noe vi må endre. Jeg stiller meg bak de vedtakene som er gjort hittil, og kommer også til å stille meg bak det som blir vedtatt da. I henhold til ØOT-prosjektet må Volda kommune også sette til side minst sju millioner kroner i et reservefond. pengene også dersom andre økonomiske problemer skulle oppstå. - Hvorfor bruker ikke kommunen heller av pengene som skal gå til disposisjonsfondet i stedet for å iverksette flere innskrenkninger? - Grunnen til at vi opprettet disposisjonsfondet, er at selv om kommunen i 2003 og 2004 har gått med overskudd, betyr ikke det at dette vil fortsette. Vi vet ikke hvor- Jan Helte (H) - Vi må nok se på driftskostnadene. Det er lite å hente på inntektssida. Her er gebyrene presset helt i taket. Eiendomsskatt er helt uaktuelt. Egil Straume (KrF) - Vi må ikke øke skattene. Vi må nok se på bemanningen og legge bedre til rette for industrien. Det er den vi lever av. Vi kan ikke bare leve av å klippe hverandre. STIAN B. OLSEN olsenst@student.hivolda.no Budsjettsprekk Som et resultat av økte tildelinger til psykisk helse, har budsjettet for 2005 allerede sprukket med 1,2 millioner kroner. Dette betyr det er stor sannsynlighet for at kommunen må skaffe til veie 7,2 millioner kroner neste år i stedet for de planlagte seks. - Når vi har måttet øke tildelingene, vil det svekke innsparingene og behovet for reduksjoner forsterkes. Det betyr at vi må spare inn enda mer. Men vi håper som sagt på økte rammevilkår, sier ordfører Kalland. - Kan vi vente oss nye budsjettsprekker utover året? - Det kan selvsagt dukke opp nye utfordringer. Det må vi bare prøve å dekke inn på de enkelte områdene det gjelder. - Må dere spare inn enda mer enn de 7,2 millionene det kan se ut til at dere må spare inn nå? - Det er umulig å si, de utfordringene må vi ta om det skulle skje. Men det blir for hypotetisk å svare på nå. dan det vil gå med økonomien senere. Da må vi ha noe i bakhånd. Man kan heller ikke bruke mer enn man tjener. Det har vi prøvd, og det er å pisse seg selv nedover leggen. Hadde vi ikke iverksatt tiltak for å skjære inn seksten millioner, ville kommunens drift fortsatt gått med underskudd. Derfor må vi skjære ned som planlagt. Jon Georg Dale (FrP) - Ved forrige kutt ble det skjært ned til beinet i pleie og omsorg, samt barnehage. Skole og administrasjon gikk klar. Jeg tror vi blir nødt til å se på bemanningen i administrasjonen. At man i år i stedet har ansatt folk er helt bak mål. Vi må begynne å tenke med hodet i stedet for hjertet. Kommunefakta: - Per hadde Volda kommune et regnskapsunderskudd på 20,1 millioner kroner. Dette pga fall i aksjekursene på kraftaksjene etter 11. september 2001 falt samtidig som kommunen bygde omsorgssenteret og økte lånegjelda. Til sammen førte dette til store underskudd på driftsbudsjettet i 2001 og Det kraftige regnskapsunderskuddet førte til at kommunen havnet i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll), som betyr at kommunen må ha godkjennelse fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne ta opp lån og inngå langsiktige leieavtaler. - I 2003 og 2004 gikk Volda kommune med overskudd. Hovedgrunnen til 2004-overskuddet, var at regjeringa forlangte at en vesentlig prosentdel av inntektene fra salget av e-verket i 1996, tilsvarende 13,5 millioner kroner skulle føres inn på inntektssida av driftsbudsjettet for Dette var et rent politisk grep fra sentralt hold for å gi et inntrykk av at kommune- Norge gikk med overskudd og for å slippe å bevilge penger til kommunene. De 13,5 millioner kronene ble rett og slett bare flyttet fra aksjefondet fra salget av e-verket på rundt 80 millioner kroner. En annen medvirkende faktor til det gode resultatet for 2004, var at kommunens aksjer i TUSSA ga god avkastning. - Av de 13,5 millionene vil rundt åtte millioner kroner gå til disposisjonsfondet, resten har gått til å dekke en del av regnskapsunderskuddet. Overskuddene fra 2003 og 2004 har til sammen ført til at kommunen i løpet av 2004 har kunnet dekke regnskapsunderskuddet på 20,1 millioner. Dette vil igjen bety at når regnskapet for 2004 nå godkjennes, vil Volda ifølge ordfører Kalland og varaordfører Strøm sannsynligvis være ute av ROBEK-registeret. Dette var også den overordnede målsetningen for ØOT-prosjektet. Roger Nedreklepp (SP) - Vi må nok se på både inntektene og driftsutgiftene. Det er knallharde tider og vi har allerede gått grundig gjennom alle postene. Inntektspostene blir vanskelige å øke, så det blir nok nye kutt. Hvor kuttene vil komme er vanskelig å si på stående fot. Gunnar Strøm (SV) - Vi har ikke mer å kutte på. Vi er derfor nødt til å se på inntektssida. Først og fremst håper jeg på regjeringsskifte til høsten med økte kommunebevilgninger og bedre rammevilkår. Alternativet vil være å innføre eiendomsskatt. Ko Egenandelen i helsesekto sommeren trolig holde ste fjernet. Neste år skal kom ASTRID GJØSUND gjosua@student.hivolda.no KJETIL HOLO holok@student.hivolda.no Ved utgangen av 2003 satt Volda kommune med et regnskapsunderskudd på over 20 millioner kroner. Hovedårsakene til dette var en nedgang i aksjemarkedet og store utgifter til bygging av nytt omsorgssenter. Kommunen vedtok derfor høsten 2004 ØOT-prosjektet (Økonomisk organisatorisk tilpasning) for å få skikk på kommunens økonomi. Prosjektet innebærer blant annet at 16 millioner kroner skal spares inn innen Ti millioner skal spares inn i 2005, de neste seks skal hostes opp i Blir et helvete De fleste partiene går inn for å skaffe de siste seks millionene ved nedskjæringer i det offentlige tjenestetilbudet. Varaordfører Gunnar Strøm (SV) mener imidlertid at økonomien i Volda kommune allerede er skåret lenger enn til beinet, og at ytterligere kutt både er umulig og uforsvarlig. - Det er fullstendig uforsvarlig å kutte mer enn vi allerede har gjort. Det finnes rett og slett ikke mer å ta av. Når partiene til høsten skal diskutere neste års budsjett, og finne ut hvor pengene skal komme fra, tror jeg helvete vil bryte løs. Økte overføringer? Strøm og hans parti SV håper heller enn ytterligere nedskjæringer (i det offentlige tilbudet) på å skaffe de seks millionene ved økte overføringer til kommunen ved revidert nasjonalbudsjett. Eventuelt håper de på et regjeringsskifte ved høstens stortingsvalg. - Skjer ikke dette, går vi inn for eiendomsskatt, og vi tror også Volda vil bli tvunget til å innføre dette. Man kommer rett og slett ikke utenom. Pengene viktigere enn miljøet Når vi sparer energi i hjemmene våre, er det først og fremt for å spare penger, ikke miljøet. Dette viser en undersøkelse fra Universitetet for miljø- og biovitenskap. Karen Hauge, som står bak undersøkelsen, forklarer dette med at mange nordmenn tror energien de bruker kommer fra fornybar energi. SBO FORFAL Voldavei Nordahl

7 Næravisa - fredag 15. april 2005 NYHENDE 7 mmunekutt ren har økt, barnehagene vil denne engt, støtten til leirskoleopphold er munen spare inn enda mer. når nye høyder DYRERE TRIVSEL: Borghild Åmås og Magnhild Nes trives på dagsenteret, men må nå belage seg på økte egenandeler. (Foto: Kjetil Linde Holo) L: Med dagens veibevilgninger kan flere er komme til å se slik ut (Foto: Marianne ) - Flere veier forfaller Veidekket i Storgata er ødelagt. Med dagens veibevilgninger vil vi om få år se flere slike veier, forteller Asbjørn Aasebø ved kommunalteknisk avdeling. STIAN B. OLSEN olsenst@student.hivolda.no Asbjørn Aasebø ved teknisk kommunal avdeling forteller at bevilgningene til veiene er på et absolutt minimum. - På nittitallet ble bevilgningen kuttet fra 2,5 millioner kroner til 1,5 millioner kroner. I tillegg ble det kuttet i 2004, her er det ikke mer å hente, forteller Aasebø. - Hvordan vil veiene i Volda se ut om 5 år dersom bevilgningene ikke økes? - Da vil veidekkene flere steder bryte sammen. De følger jo naturlovene som alt annet. Vi har allerede sett det skje i Storgata. Vi er nødt til å reasfaltere flere steder for å unngå dette, mener Aasebø. Han vil ikke anslå hvor mye penger som skal til å holde de kommunale veiene i skikkelig stand. Dagsenter over dobbelt så dyrt Også brukerne på Volda Omsorgssenter har fått merke den trange økonomien. KJETIL HOLO holok@student.hivolda.no I fjor kostet det 59 kroner dagen å være på dagsenteret, og transport til og fra var gratis. I år må brukerne betale hundre kroner per dag for opphold, og femti kroner for skyssen. Det opplyser lederen for Omsorgssenteret, Solfrid Teigen. Hvordan berører det brukerne? - Det er klart at det kan være vanskelig for mange. Foreløpig har to sluttet av de om lag femti som er innom hver uke. Det er selvfølgelig leit. Samtidig forteller det også litt om hvor populært dette tilbudet er, sier hun. Hvorfor har dere da valgt å kutte nettopp i dette tilbudet? -Det er ikke pålagt kommuner å drive dagsenter. Derfor er det tilbudet desverre spesielt utsatt når det gjelder nedskjæringer, forteller Teigen.

8 8 REPORTASJE Næravisa - fredag 15. april 2005 Der ingen skulle tru I 2003 vart det i gjennomsnitt lagt ne Kvamme vart nyleg bonde på heiltid Magnar Høydal på siste verset. ÅSE TORIL HOLTEN holteas@student.hivolda.no STIAN TREBEIN BRINGSVERD OLSEN (FOTO) olsenst@student.hivolda.no Dei siste tre åra har staten kutta ein milliard i stønad til landbruket. - Det er i alle fall ikkje det økonomiske som gjorde at vi tok over garden, seier Liv Signe Kvamme. I fjor tok ho med seg mannen Ottar Bjørkedal, fem born og flyttelass og køyrde den tronge, svingete vegen over Stigedalen. Inst inne der vegen sluttar på nordsida av Bjørkedalsvatnet, slo dei seg ned. Her ligg Larsgarden, åstad for samanhengjande gardsdrift sidan vikingtida, og heimgarden til Ottar. Medan han er i full jobb utanfor garden, har Liv Signe frå årsskiftet vorte ein del av den stadig minkande gruppa som er gardbrukar på heiltid. I landbruket svingar p frå det eine ytterpunktet andre før ein hamnar på mellomting. Vi får berre oss fast og sjå korleis d Økonomisk galskap - Når ein ser fornuftig på det, er det jo rein galskap å ta over ein gard i desse tidene. Medan andre yrkesgrupper går opp i løn, går vi ned om lag kroner kvart år. Det skal ikkje mange veterinærbesøka til før vi går i minus. Og alle nye investeringar blir tyngre. Vi slit meir på det utstyret vi har. Sist helg hadde Liv Signe den første frihelga med avløysar etter jul. Det blir ei av to frihelger dette halvåret. - Det verkar som ein del ikkje forstår at dette er eit yrke som ein har døgnet rundt. Det dreier seg om levande vesen. Det er ikkje berre å skru av brytaren om ein vil ha fri. Nei, det hadde aldri gått utan hjelp frå svigerfar, seier Liv Marit, og understrekar at ho òg får god hjelp av ungane. - LIV SIGNE KVA FULLTIDSBONDE: Frå nyttår har Liv Signe Kvamme vore gardbrukar på heiltid. TIDLEG KRØKJAST: Tor Erling (9 1/2 mnd) i fjøset med mor. HORN: Før var kyrne på Larsgarden kjenneteikna med horn. Men når dei slaktast må horna av. Nedlagt skule - Eg føler at kommunen ikkje er spesielt interesserte i å ta vare på oss. Velkomstpakka da vi kom hit etter nyttår i fjor, var at grendeskulen vart lagt ned. Nettopp nærleiken til barnehage og skule var grunnar til at vi flytta hit. Alt blir drive av bygdefolket i Bjørkedal. Skule. Barnehage. Og nærbutikk. Innbyggjarane pussa opp skulen på dugnad for at den skulle bli godkjend som privatskule. Nærbutikken blir driven privat nærmast utan forteneste, og barnehagen er i privat eige. - Sjølvsagt blir folk leie av å heile tida måtte stå på sjølv utan hjelp utanfrå. No betalar vi for at ungane våre skal gå på skulen. Men vi vil heller det, enn at dei skal reise bortimot ein time med skulebuss til Folkestad. Det blir for langt for små born. Godt miljø - Ein kan vel gjerne seie at vi bur her og driv garden på trass av, ikkje på grunn av. Men for oss var det eit verdival. Mannen min vaks opp her, og eg kjem sjølv frå gard. Vi har born i alderen ni månader til ti år, og ville at dei skulle få same oppveksten som vi, fortel fembornsmora Liv Signe. - På ein gard er borna saman med dei vaksne på ein annan måte enn i resten av samfunnet. I dag er samfunnet så inndelt etter alder. Born er saman med jamaldringar både i barnehagen og på skulen. Her bur vi tre generasjonar som dreg lasset saman. Borna får eit naturleg forhold til det å arbeide. Ta til dømes det å handsame ei øks. I dag blir det nærast sett på som eit mordvåpen. Her lærer ungane at ei øks er til for å hogge tre og kløyve ved. Liv Signe framhevar og det gode miljøet i Bjørkedalen som årsak til at dei flytta hit.

9 Næravisa - fredag 15. april 2005 REPORTASJE 9 at nokon kunne bu d elleve gardar dagleg. Liv Signe. På Høydalsbøen syng garden til endelen til det ein klore et går. MME - Folk stiller opp for kvarandre. Her om dagen kom vi i tidsklemme da vi skulle rekkje fjøset før eit møte. Da ringte vi nabokona, som tok barnepassen. Ho kom til og med køyrande for å hente borna for at vi skulle spare tid. Slik har vi det ikkje hatt det nokon annan plass vi har budd. Liv Signe og familien har budd fleire stader dei siste åra, mellom anna fleire år i Bergen. No er dei klare for å slå seg til ro. - Draumen er dobbel mjølkekvote og at vi kan leve av garden båe to. I landbruket svingar pendelen svingar frå det eine ytterpunktet til det andre før ein hamnar på ein mellomting. Kanskje vi har nådd toppen i nedbygging no. Vi får berre klore oss fast og sjå korleis det går. Gardbrukar i tretti år Magnar Høydal har ti mjølkekyr, femti dekar dyrka mark og ei flott utsikt over Austefjorden. Men ingen til å ta over garden. - Eg trur ikkje nokon held fram med gardsdrifta her etter meg. Ingen unge familiar greier liveigne seg på så små bruk, meiner Magnar. Han har drive garden på Høydalsbøen i tretti år. - Den gongen eg tok over, var norsk landbruk i opptrappingsfasen, og det var stor optimisme. Magnar trivst godt med å vere bonde, men merkar at det blir færre av dei. - Det var forferdeleg trasig da naboen slutta med gardsdrift for ei stund sidan. Før kunne ein slå av ein halvtimes prat med andre bønder. Det er det slutt på. No dreg folk heimafrå på jobb tidleg om morgonen, og kjem slitne heim utpå kvelden. Nei, det er meir stussleg å vere bonde no, enn da eg starta. Øydelegg kulturlandskap Da Magnar tok over garden han er fødd og oppvaksen på, var det om lag 17 bruk som dreiv mjølkeproduksjon i Austefjorden. No står tre igjen. I november legg nok ein bonde ned drifta. Sjølv er Magnar sekstisju år, og har planar om å pensjonere seg om ikkje alt for lengje. Da står det berre eitt gardsbruk igjen. - Ein av dei verste konsekvensane av nedlagte gardar, er det som skjer med kulturlandskapet Det tek ikkje lange tida før marka gror att med kratt og skog. Det er ikkje det turistane eller oss som bur her vil sjå, seier Magnar, som vil gjere sitt beste for å hindre denne utviklinga. - Sjølv om eg ein gong sluttar med mjølkekyr, skal eg slå gras så lengje helsa held. Verdset yrket Magnar håpar sterkt at nokon vil ta over gardsdrifta og bu i våningshuset bestefar hans bygde på talet. - Eg vil jo sjølvsagt at nokon tek over, og ser verdien i å vere bonde. Det er klart, ein får ingen til drive gard ut frå økonomisk utbyte. Ein må sjå på alle dei andre kvalitetane ein får på kjøpet. Uteliv og friluftsliv. Sjansen til å arbeide sjølvstendig. Utfordringar i det å reparere ting. Og sjølvsagt nærleiken til dyra. Eg ser på husdyra mine som medarbeidarar. Det å skaffe mat, burde vel vere noko av det viktigaste i eit samfunn, påpeiker Magnar. - Sjølv om staten ikkje set pris på det eg gjer, så gjer eg det. Ein av dei verste konsekvensane av nedlagte gardar, er det som skjer med kulturlandskapet. Det tek ikkje lange tida før marka gror att med kratt og skog. Det er ikkje det turistane eller oss som bur her vil sjå. - MAGNAR HØYDAL SNART PENSJONIST: Magnar Høydal trur garden hans blir lagt ned når han går av med pensjon. SAU: På Larsgarden får ti mjølkekyr selskap av sauer. KATT: - Katter er meir effektivt og triveleg enn musegift, seier Liv Signe.

10 10 REPORTASJE Næravisa - fredag 15. april 2005 Ordføreren om likestilling POTENT PØLSE: Denne pølsa skal få fart på nordmenns immunforsvar. Skal vi tro kineserne kan den få fart på andre ting også. (Foto: Zubi) Sjøpølse til begjær I Kina har de benyttet den som potensmiddel i årtusener. Nå har sjøpølsa kommet til Volda, i form av en sportsdrikk. Av alle virkemidler i likestillingskampen er kjønnskvotering det Volda-ordfører Ragnhild Aarflot Kalland liker minst. Men hun skjønner hvorfor det må til. THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN martht@student.hivolda.no - Har du blitt kvotert inn i stillingen som ordfører? - Nei, det har jeg ikke. Jeg ønsker selv at jeg ikke skal være kvotert inn fordi jeg er kvinne, men valgt til å delta og være med på grunn av min kompetanse, mine indre kvaliteter og mine prestasjoner. - Hvorfor det? - Det går på mitt ideelle grunnsyn, som sier at man ikke skal bli valgt til å sitte i styre og stell på grunnlag av kjønn, alder eller geografisk tilhørighet. - Men allikevel støtter du kvotering offisielt? - Vi strever etter en ideell situasjon hvor det ikke lenger er behov for tiltak som for eksempel kjønnskvotering. Men det er en lang vei å gå, så jeg ser nødvendigheten i å bruke virkemidler som kjønnskvotering, ja. - Målet helliger med andre ord midlene? - Ja, det blir nesten sånn. Det er kanskje veien vi må gå for å nå målet. - Hva synes du om kvinnepolitiske organisasjoner? - Jeg har lenge kjempet for å legge ned slike organisasjoner. Jeg har klart det her i det lokale Senterpartiet, men ikke sentralt ennå. - Hvorfor har du kjempet for dette? - Fordi jeg mener at slike organisasjoner kan sees på som en måte å styrke kjønnsskjevheten i samfunnet på, snarere enn motarbeide den. Vi er fullstendig avhengig av at slike organisasjoner består av både menn og kvinner. Vi må kjempe sammen kvinne og mann! - Tror du det finnes kvinner som frivillig har lyst til å bli kvotert? - Jeg tror nok de som blir kvotert yter litt ekstra, og at de gjør en ekstra innsats i det de blir valgt inn i. Jeg frykter ikke at kvotering vil gå utover kvaliteten i styrer og råd. Selv hadde jeg som sagt hatt problemer med å bli kvotert inn i et styre, men men om jeg stod i en slik situasjon selv, måtte jeg nok ha vurdert situasjonen på nytt. - Men likestilling gjelder vel ikke bare kvinner? - Nei, det gjør det ikke. Hvis vi ser på pleie- og omsorgstjenester i samfunnet, er det klart at dette ofte har vært kvinneyrker. Nå har det blitt mer og mer vanlig at også menn jobber i slike yrker, og i slike sammenhenger er det viktig å fokusere på likestilling den andre veien. - Så menn som vil likestilles bør tenke som kvinner? - Nei, men problematikken fra kvinnepolitikken blir naturligvis aktuelt for mennene i slike situasjoner. - Når tror du vi får full likestilling her til lands? - Det kan jeg ikke svare på. Men vi har ikke oppnådd det ennå, så det er viktig å fortsette å kjempe for det. Det er jo ingen grunn til at vi ikke skal klare det! KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda.no Jan Remmereits nye storsatsning, helsedrikken Bonia, testes i disse dager ut på medlemmene hos Trening Volda. Drikken, som inneholder et ekstrakt av sjøpølse, skal angivelig gi testpersonene et bedre immunforsvar. Varm og het Erik Slinde, professor ansatt ved Havforskningsinstituttet i Bergen, har i lengre tid forsket på sjøpølsa og dens bruksområder. - Norskekysten har store forekomster av sjøpølse, og vi arbeider med å gjøre den til en eksportvare til Kina, sier Slinde. Sjekker atomkreft Statens strålevern skal kartlegge om atomnedfall fra prøvesprenginger har ført til økt hyppighet av krefttilfeller langs norskekysten. ANDERS ELTVIK eltvia@hivolda.student.no I prosessen bruker forskerne tørket sjøpølse, og de eksponeres derfor for såkalt sjøpølsestøv i timer av gangen. - Jeg har jo kjent en virkning på kroppen. Jeg blir gjerne litt varm og het mot slutten av dagen, ler Slinde. En nærings-cocktail Sjøpølsa er dessuten en anerkjent naturmedisin mot gikt og leddplager, og i en del tester har den også redusert kreftsvulster og gjenopprettet skadet vev. Den primitive sjøskapningen er spekket med syrer og toksiner som kan påvirke menneskekroppen. Slinde tror Remmereit er inne på noe, men kan ikke gå god for at Bonia vil holde det den Radioaktivt nedfall på Sunnmøre: Statens strålevern går nå igjennom kreftstatistikk fra ulike kommuner i landet, og ser om det er en sammenheng mellom radioaktivt nedfall, og krefttilfeller i områdene. Det er atomprøvesprenginger Sovjetunionen gjennomførte på 50 og 60-tallet som er kilden til det radioaktive nedfallet. Ørsta og Volda er kraftig markert på kartet over nedfall i Norge, noe som betyr at sunnmørskommunene er blant de som fikk mest nedfall etter atomprøvesprengingene. Statens strålevern sammenlikner nå tall fra Kreftregisteret, for å se om det er en sammenheng mellom nedfallsmengden og krefthyppigheten. Kreft i skjoldbrukskjertelen og blodkreft er de krefttypene som tidligere har vist seg å ha sammen- heng med radioaktiv stråling. - Vi har samlet inn strålingsdata i mange år. Nå har vi begynt arbeidet med å koble våre tall opp mot Kreftregisteret, og dette arbeidet skal vi være ferdige med innen utgangen av året, sier Tone D. Bergan i Statens strålevern. Om det er noen sammenheng mellom stråling og krefttilfeller i Volda og Ørsta, vet hun ikke ennå. Men hun kan si at det har falt ned mest radioaktivt avfall i de kystnære områdene. - Det er små stråledoser det er snakk om, så det er derfor vi er spente på om det er en sammenheng. Kreftregisteret har god oversikt over krefttilfellene, så når vi får sammenliknet med dem, kan vi fastslå om nedfallet fra atomprøvesprengingene til lover. - Sjøpølsa inneholder enormt mange stoffer som ennå ikke er kartlagte, og kanskje har noen av disse effekt på immunforsvar og fettforbrenning, men dette er ikke vitenskapelig bevist. Mer opplagt En testperson for Bonia sier hun blir såpass våken av drikken at hun ikke kan drikke den sent om kvelden. Om Remmereits firma Life Science Nutrition har rett i sine forhåpninger til sjøpølsa, er likevel usikkert. Men skal vi tro kinerserne og forskere ved Havforskningsinstituttet, kan vi innta litt tørket sjøpølse til middag. Og vente på potensen. Sovjetunionen har ført til flere krefttilfeller i Norge, sier hun. Sovjetunionen gjennomførte en lang rekke atomprøvesprenginger i atmosfæren på 50 og 60- tallet. Det radioaktive avfallet, i hovedsak stoffet radiocesium, ble slengt ut i stratosfæren. De radioaktive stoffene kom ned igjen til jorden sammen med regnet. Statens strålevern har derfor utarbeidet et kart som viser mengden av radioaktivt nedfall, og det er de regntunge områdene i landet som er hardest rammet. Erfaringer fra Hiroshima og Nagasaki, samt Tsjernobyl-området, har vist at det er en sammenheng mellom radioaktiv stråling og hyppigheten av kreft. I Norge har det falt ned mye mindre radioaktivt avfall, og det er hvorvidt disse framkaller kreft, som nå skal undersøkes. Tone D. Bergan sier at det ikke er noen strålefare knyttet til prøvesprengingene i dag, men at det er den langsiktige virkningen de nå vil analysere.

11 Næravisa - fredag 15. april 2005 REPORTASJE dager igjen 50 sterke filmer...men disse tre må du få med deg VISER MUSKLER: Den Norske Dokumentarfilmfestivalen har mange sterke titler i år. XXXL er en av årets studenfilmer. Den er laget av de tidligere Volda-studentene Hans Lukas Hansen & Thoralf Riiser. Bookingansvarlige under dokumentarfilmfestivalen, Julia S. Perelstein og Kjetil Moen, har sine favoritter blant de rundt femti filmene som skal vises. KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda.no - Av nordiske filmer kan vi friste med Armbryterskan från ensamheten fra Sverige, The Swenkas fra Danmark og Ungdommens råskap fra Norge, sier Kjetil Moen. De tipser om at det vil vises sytten studentproduksjoner, blant annet Det siste skuddet av Lars Joakim Ringom, den første BigBrother-vinneren, som nå går på filmskolen på Lillehammer. Etter en heftig diskusjonsrunde er Moen og Perelstein kommet frem til tre filmer du bør få med deg dersom du bare skal se et begrenset antall: Liberia: an uncivil war av Jonathan Stack, Once upon a time there was utopia av Lasse Naukkarinen og The Yes Men av Dan Ollman, Sarah Price og Chris Smith. The Yes Men (USA, 2003) En komisk dokumentar som følger den lille aktivistgruppen The Yes Men, i deres forsøk på å personifisere Verdens Handelsorganisasjon på tv og på foretningskonferanser verden over. Filmen begynner i det to medlemmer av The Yes Men, Andy og Mike, lager en internettside som likner Verdens Handelsorganisasjons egen side. Disse blir dermed forvekslet, og før de vet ordet av det har de to guttene mottatt invitasjoner til store begivenheter som representanter for Verdens Handelsorganisasjon. Glade for å kunne representere en organisasjon de er sterkt i mot, går de to til innkjøp av flotte dresser og reiser av gårde for å sjokkere uvitende tilhørere med komisk satire over fri global handel. Filmen har gått en seiersgang i Europa. Den har vunnet publikumsprisen på både filmfestivalen BIFF i Bergen og på Europas største dokumentarfilmfestival, IDFA i Amsterdam. Once upon a time there was Utopia (Finland, 2004) Filmen tar for seg og 70-tallet, en era mange vil glemme, men som likevel alltid vender tilbake som en drøm. Nostalgisk for noen, marerittliknende for andre. Filmen viser verden slik filmskaperen Lasse Naukkarinen ser den. Det er en kollasje av upubliserte fotografier, av film som aldri har forlatt klippebordet, av lydopptak, av plakater og souvenierer, alt fra 60- og 70- tallet. Filmen er mediterende, essayliknende og selvkritisk uten å bli eksebisjonistisk. Liberia, an Uncivil War (USA, 2004) Liberia er en nasjon som dras ned av fortiden. Amerika, en nasjon uten hukommelse. Sommeren 2003 var Liberia et sant helvete. En opprørshær prøver å kaste den sittende regjeringen som tidligere er anklaget for krigsforbrytelser. Konflikten kuliminerer i et siste slag som er avslutningen på en borgerkrig som har rast i ti år. Hundrevis av sivile mister livet. Tusener sulter fordi soldatene, av hvem de fleste er i tenårene, har beleiret hovedstaden. Liberia ber Amerika om hjelp til å få en slutt på volden. Staten Liberia ble grunnlagt av frigitte slaver i Washington på 1800-tallet. Konstitusjonen er skrevet på Harvard før de tidligere slavene dro tilbake til Afrika. Liberia er virkelig made in America. En gang var Liberia det rikeste landet i Afrika. Men når vi har nådd år 2000, kommer det helt sist av alle verdens land på listen over levestandard. Program Norske filmer Sandmann, Jannicke Systad Jacobsen, 51 min Lapskaus Boulevard, Marianne Kleven, 49 min Rom for rus, Anna Myking & Christer Fasmer, 52 min A shy devil, Thomas Hellum & Steinar Birkeland, 52 min Go West, Eirik Vaage, 23 min Tilbake til begynnelsen, Claus Morten Pedersen, 52 min Peak Oil, Amund Prestegård, 29min, No e det mej!, Charlotte L. L. Helleland & Ann Kristin Liestøl, 11 min Ute av kontroll, Line Hatland, 59min Riksmeklingsmannen, Frode Myhra Skog, 54 min Ungdommens råskap, Margreth Olin, 80 min Prinsen av sjakk, Øyvind Asbjørnsen, 20 min Fast Car (Åpningsfilm), John Bruseth, 65 min Fra hver sin verden,christine Tobiesen, 54 min Roger og mor, Tommy Gulliksen, 34 min Utenlandske filmer Armbryterskan från Ensamheten, Lisa Munthe & Helen Ahlson, 78 min, Sverige Dream Land, Laila Pakalnina, 35 min, Latvia The Fall of Fujimori, Ellen Perry, 83min, USA Siddieqa, Firdaus, Abdallah, Soelayman, Moestafa, Hawwa, Dzoel-kifl, Joost Conjin, 43 min, Nederland The Swenkas, Jeppe Rønde, 72 min, Danmark What comes around, John Webster, 78 min, Finland Father to son, Visa Koiso-Kanttila, 70 min, Finland Once Upon A Time There Was Utopia, Lasse Naukkarinen, 90 min, Finland Love will tear us apart, Paddy Wivell, 75 min, UK Home made money, Alejo Hoijman, 87 min, Argentina Orphans of Nkandla, Brian Woods & Debra Shipley, 80 min, UK Smoking kills, Andrès Jarach, 52 min, Frankrike Bruce & Me, Oren Siedler, 82 min, Australia/Canada The Yes Men, Dan Ollman, Sarah Price & Chris Smith, 83 min, USA We are the indians, Philip Cox, 75 min, UK/Argentina Bunso - the youngest, Ditsi Carolino, 64 min, Filippinene Liberia: An Uncivil War, Jonathan Stack, 102 min, USA Beauty Will Save The World, Pietra Bretkelly, 62 min, New Zealand Norske studentfilmer A little film about Cod, Silje Birknes, 5min Alt å vinne, Terje Lervik, 55 min Jakten på Anik, Geir Z. Windsvoll, 16 min Beijing Dolls, Dana Wanounou, Sturla Haugsgjerd, Stian Røren, 32 min Kinas håp, Mattias Høyem, 23 min Henrik, et liv med kulisser, Frode A. Marti, 18 It gotta come straight down from chaos and straight up from hell, Morten Magnus. 20 min Kautokeino Ungkarsforening, Matias Nordahl Carlsen, 28 min Bak lukkede dører, Mattias Høyem, 24 Det siste skuddet, Lars Joakim Ringom, 20 min XXXL, Hans Lukas Hansen & Thoralf Riiser, 30 min Chill/Stress, Erlend Eidsem, 20 min Mannen som skulle skaffe seg kvinnfolk, Peter Ask, 23 min Mon Amour, Jacob Jarek, 4,5 min Morsom på fulltid, Thea Misvær & Katarina Lie Theis, 25 min Point of view, Camilla K. Boehlke, 25 min Toner over tankesprang, Mette Nyseter, 12 min The Yes Men (USA, 2003) Once upon a time there was Utopia (Finland, 2004) Liberia, an Uncivil War (USA, 2004)

12 12 NYHENDE Næravisa - fredag 15. april 2005 SNART KLART: Det nye rommet er fremdeles litt rotete, men sykepleier Marianne Barstad ser frem til å ta det i bruk mandag, klappet og klart (Foto: Helene Imislund) Nytt rom til kreftsyke Mandag utvides kreft-poliklinikken på sjukehuset i Volda med et nytt rom til cellegiftbehandling. HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no I Norge vil antall krefttilfeller stige i takt med eldrebølgen, og ved sjukehuset i Volda har antall cellegiftbehandlinger steget med 37 prosent per år de to siste årene. Det har vært stor plassmangel på kreftpoliklinikken, med opptil 70 behandlinger i måneden, sier syke- pleier Mariann Barstad. Etter utvidelsen kan sykehuset nå behandle dobbelt så mange kreftpasienter som før. Utsikt I det nye rommet, som har utsikt over Volda og fjorden, kommer kreftpasientene til å sitte mens de får cellegift intravenøst, fra drypp eller pumpe. Det finnes et tilsvarende rom fra før, men det var for lite. En kur kan vare i opptil fem timer avhengig av krefttype og blir gitt med faste mellomrom på et par uker. Kreftpasienter får mer behandling enn tidligere fordi det finnes flere forskjellige medisiner enn før. Cellegift blir også gitt for å lindre ved langtkommet kreft. - Virker ikke den ene typen cellegift, prøver vi en annen eller en tredje, forklarer Barstad. Samtaler - Vi har også samtaler med pasientene og er et ekstra kontaktledd for pasienten, utenom den medisinske behandlingen. Det er en positiv pasientgruppe, og vi har mye humor her på klinikken, sier Barstad. Hun forteller at pasientene får komme raskt til behandling, og at det ikke er lang ventetid på kreft-poliklinikken. Operasjoner og kontroller blir gjort i Ålesund, mens de regelmessige cellegiftkurene blir gitt i Volda. Dermed slipper pasientene å kjøre den svingete veien til Ålesund når de skal til cellegiftbehandling. - Begår ikke kontraktsbrudd Kommunen kan ha jussen på sin side i vedtaket om å holde barnehagene stengt mellom 18. juli og 5. august. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Selv om stenging av barnehagene mellom 18. juli - 5. august er upopulært, begår ikke kommunen et kontraktsbrudd med foreldrene. - Det er lite sannsynlig at Volda kommune begår kontraktsbrudd, men jeg kjenner ikke detaljene i Hva plikter kommunen? Lovfestet vedtak: Service som en kommune plikter å yte til innbyggerne. Eksempel: Vannforsyning og søppeltømming Ulovsfestet vedtak: Tjenester som en kommune organiserer, men ytelsene kan reguleres opp eller ned. Eksempel: Fritidsklubber for ungdom. saken og uttaler meg på generelt grunnlag, sier professer Lasse Simonsen i kontraktsrett ved Det juridiske fakultet i Oslo. - Men dersom jeg hadde hatt barn i barnehage og ferietiden plutselig ble låst, ville jeg som privatperson ha reagert umiddelbart, fortsetter han. Opp til kommunen Kommuner som barnehageeier bestemmer selv åpningstidene inkludert ferieavvikling. - Barnehager må ha vedtekter og der må det stå hvordan vedtektene endres. Ut over dette angir ikke barnehageloven noen detaljstyring av åpningstiden, sier seniorrådgiver Anne Cathrine Bietz i Barne- og familiedepartementet. Denne fortolkningen av barnehageloven støttes av ekspert i rettsvitenskap. - Jeg kjenner ikke til saken i Volda kommune, men på generell basis har kommunen ansvar for utbygging og drift av barnehager. Når kommunen fastsetter vedtekter så vil dette neppe være vedtak som gir foreldre rettigheter og plikter. PROBLEMATISK: Sigrid E. Schütz ved juridisk faktultet i Bergen sierkommunen har rett til å sommerstenge barnehagene, men at brå endring i praksisen kan oppfattes uheldig. (Foto: Privat) Dermed vil kommunen stå fritt til å endre vedtektene, sier stipendiat i rettsvitenskap Sigrid Eskeland Schütz ved Det juridiske fakultet i Bergen. Lite brukervennlig Det er likevel uheldig når kommunen gir vedtekter for en viss periode, for så å endre disse underveis. Foreldrene vil jo innrette seg etter det som står i vedtektene og ha en forventning om at de skal gjelde for den angitte tiden, legger Eskeland Schütz til. Ifølge Arbeidsgruppen for helårsåpne barnehager, er et flertall av foreldrene svært misfornøyde med stengingen av barnehagene og mangel på informasjon. Dokfilm fnyser av Erna Ni unge norske filmskapere lager kortfilmer om asylsøkere i Norge til dokumentarfilmfestivalen. Kommunalminister Erna Solberg (H) er skeptisk. HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no Kommunalminister Erna Solberg (H) tviler på at kortfilmformatet er stort nok til å belyse alle sider av asylsøkernes sak, men at filmene kan være med på å skape debatt rundt asylpolitikken. Styret for festivalen, ved informasjonssjef Espen Skretteberg, fnyser av Solberg. - Film og TV er sterke medier. Se for eksempel på reklamefilmer og hvor mye de får fram på veldig kort tid. Asylsøkerne er mennesker som bor i Norge, og vi ønsker å skape debatt ved å vise deres triste skjebner. Dokumentarfilmer er ofte de svakes talerør, og et medium der David får si noe til Goliat, sier Skretteberg og legger til at et bilde sier mer enn tusen ord.

13 Næravisa - fredag 15. april 2005 PORTRETT 13 Best uten ball Han har aldri spilt fotball selv, men en sterk interesse for sporten har bidratt til å gjøre Olav Heltne (66) til et av Voldas mest kjente og kjære ansikt. MODOLF MOEN moenmo@student.hivolda.no Det står Volda på jakkeryggen til Olav Heltne. En blå og velbrukt skyggelue med idrettslagets logo hviler over pannebrasken hans. Med korte og vante skritt går Olav rundt på fotballstadion og viser oss arbeidsoppgavene han har i klubben. Som æresmedlem får han gratis tilgang til Voldas kamper, og jobber mye som parkeringsvakt og ryddehjelp på stadion. Ildsjel Olav har dessuten for vane å følge Volda-laget på alle bortekampene. Nå gleder han seg selvfølgelig til seriestart. - Har du mange minner fra stadion? - Ja. Olav Heltne er en handlingens mann. Lederne for Volda fotball priser Olavs engasjement, og er MANGEÅRIG INTERESSE: Hele sitt liv har Olav Heltne (66) interessert seg for fotball. Etter et hjerneslag for tre år siden har han brukt mye av tiden sin til idealistisk arbeid for fotballmiljøet i Volda. MINNER: Bilder fra et innholdsrikt arbeidsliv preger stua til Olav Heltne. svært glade for å ha en slik ildsjel på sidelinja. Svært mange, både studenter og fastboende, vil nok dra kjensel på den aldrende Voldamannen. I tillegg til å interessere seg for fotball, har han også jobbet som dørvakt på studentkroa, vært aktiv i skimiljøet og han er godt kjent som en ivrig kafégjenger. - Kjekke studenter - Det er mange kjekke studenter i Volda, sier Olav. Hjemme i leiligheten i Volda sentrum henger det tykt med ulike slektsbilder og diplomer. Hedersplassen er likevel viet til et håndtegnet portrett. Signaturen tilhører en kvinne fra Bergen som studerte i Volda for noen år siden. Plaketter vitner om et langt arbeidsliv både som bagasjesjauer for Mørebil og som trucksjåfør hos Johs. Jackobsen Kjøtt A/S i Volda. For seks år siden ble Olav kåret til Tidenes mann av mediestudenter ved Høgskolen. Kastet rullestolen For om lag tre år siden fikk Olav hjerneslag. Han brukte et år på å trene seg tilbake til førlighet på Mork Rehabiliteringssenter like ved Hovdebygda. - Jeg gikk turer og badet mye, forklarer Olav. Hans bror, Anders Helte, besøkte ham ofte under opptreningsperioden mens han fortsatt satt i rullestol. Da han kort tid etter kom tilbake på besøk, satt Olav i en sofa, og rullestolen var ikke å se. Stolen hadde Olav kastet nedover kjellertrappa, for den trengte han ikke, kunne pleierne fortelle. - Broren din sier at du hadde et godt øye til de kvinnelige pleierne på opptreningssenteret. Stemmer det, eller? - Nesj... Olav smiler ned i gulvet. Treneren for Voldas damelag kommer kjørende inn på stadion. Olav drar umiddelbart kjensel på ham, og spør hvordan det går. De to veksler noen ord, og treneren forteller at damelaget skal spille treningskamp senere. Olav nikker. Det ser ut som om han har planer for kvelden. TIDENES MANN: Olav har blitt en kjær skikkelse blant studenter så vel som fastboende i Volda. (Alle foto: Stian T. B. Olsen)

14 14 SPORT Næravisa - fredag 15. april veke til seriestart: Ørsta Forsiktige optimistar I RUTE: Einar Arne Roth (t.h.) og assistenttrenar Hallgeir Aam trur Ørsta kan bite godt frå seg i 3. divisjon i år. Allereie neste fredag serieopnar dei mot Volda. (Foto: Anders Eltvik) Ørsta-trenar Einar Arne Roth vil halde laget unna botnstriden i år. Om alt klaffar håpar trenarteamet på topp fem. OLAV ØYE oyeol@tudent.hivolda.no ANDERS ELTVIK eltvia@student.hivolda.no Fredag om ei veke brakstartar 3. divisjon i fotball for herrar med lokaloppgjer mellom Ørsta og Volda. Ørsta sleit i fjor i botnen av divisjonen, medan Volda rykka ned frå 2. divisjon førre sesongen. Einar Arne Roth og Hallgeir Aam utgjer utgjer det nye trenarteamet til Ørsta i år, og har tru på ein betre sesong enn i fjor. Målet er å kome unna botnstriden, og om alt klaffar kan det bli rett så artig på Ørsta stadion i år. Jamt også i år I fjor skilde det ni poeng mellom nummer tre i serien og oss, som låg på plassen over nedrykk. Vi reknar med at det blir like tett i år, seier spelande assistenttrenar Hallgeir Aam. Trenarane trur fire-fem lag vil skilje seg klart ut som dei beste i avdelinga, men at Ørsta godt kan kapre ein plass rett bak desse. Volda, Langevåg, Skarbøvik og Aalesund 2 vil skilje seg ut. Om vi får ting til å stemme, kan vi fort hamne på femteplass, seier Roth. Assistenttrenar Aam meiner Ørsta kan gjere store ting på bana denne sesongen, men understrekar at prestasjonane svingar veldig. Vi kan spele jamt med dei beste i enkeltkampar, men det viktige blir å slå laga som ligg rundt oss på tabellen, seier han. No har vi prøvd å setje laget inn i fastare rammer, og det vil hjelpe på resultata. Betre i framtida Ørsta har trent på grus i heile vinter, men Roth trur ikkje det vil slå negativt ut når sesongen startar. Han fortel at det var viktig å få opp treningsdisiplinen då han tok over og meiner han har lukkast med dette. Vi trur vi er i rute. Treningsframmøtet er bra, og vi har meir konkurranse om plassane enn tidlegare, seier Roth. Ørsta har mange spelarar på rundt 20 år. Aam meiner desse kan vere noko å bygge laget på litt fram i tid. Om to-tre år har desse etablert seg, og då kan vi heve ambisjonsnivået ytterlegare, meiner han. Brei stall Før denne sesongen har Ørsta mista Knut Barstad, som har vore ein viktig spelar i fleire år. Elles er stallen den same som i fjor, men med fleire forsterkingar. Spissen Frank Gjerde og forsvarsspelaren Nils Dragnes er to av nykomarane. Trenarane seier dei er best rusta med spelarar framover på bana. Breidda i stallen er bra. Dei nye spelarane sørgjer for betra kon kurranse om plassane, og intensiteten på teningane vert heva, seier 40-årige Roth, som tidlegare har trena Langevåg medan dei var i 2. divisjon. Han har òg trena Hundeidvik og Vartdal. Volda favoritt Seriestarten er ei veke unna, og Ørsta-trenarane merkar at det byrjar å krible i tungt trena bein. - Folk byrjar å bli sugne på å komme i gong. No er det slutt på dei ubetydelege treningskampane, fortel dei. Trenarane held Volda som favoritt i serieopninga, og tykkjer det er eit greitt utgangspunkt. - Vi må jobbe knallhardt og ha ein veldig god dag på bana for å slå dei. Men vi har mannskap til å halde følgje når ting fungerer, seier Ørsta-trenarane. STALLEN 2005 (23 spillere): Målmenn: Torbjørn Sande, Martin Liaskar Forsvar/Midtbane: Werner Sundalskleiv, Jan Erik Volle, Thomas Lid Kleppe, Lars Olav Winjevoll, Henning Nygård, Marius Lianes, Thomas Ose Silseth, Nils Dragnes, Sindre LAGINFORMASJON ØRSTA-IL FOTBALL: Formasjon: Spelarar ut og inn for 2005: UT: Knut Barstad (lagt opp) INN: Frank Gjerde (Lepsøy), Nils Dragnes (Vartdal), Einar Nybø (Åmdal), Marius Lianes (tilbake frå militæret), Kenneth Nydal Trenarar: Einar Arne Roth og Hallgeir Aam (hjelpetrenar) TRENINGSKAMPER 2005 Ørsta - Blindh./Emblem 3-0 Ørsta - Godøy 6-2 Ørsta - Stranda 1-2 Ørsta - Hareid 4-1 Ørsta - Hovdebygda 0-1 Spelte kampar Sandbakk, Einar Nybø, Kenneth Nydal, Jan Kjetil Holen, Johnny Riise, Kai Henning Leira Midtbane/Angrep: Sindre Winjevoll, Pål Arne Aam, Kai Robin Myklebust, Robert Steinnes, Sigurd Nybø, Hallgeir Aam, Frank Gjerde Lagleiar: Sølvi Steinnes Stadion: Ørsta Stadion (1936) Publikumsrekord: 3461 (Ørsta Volda 3 1, 16. mai Målsetjing: Øvre halvdel Merittar, serie og cup: Beste cup-prestasjon: 3. runde i 1974 og 1998 / Beste serieprestasjon: 2. plass 3. divisjon (no 2. divisjon) i 1977 og 1979 Ørsta - Skavøypoll 1-3 Ørsta - Midsund 4-1 Ørsta - Midsund 3-1 Ørsta - Stryn 5-4 Ørsta - Nordborg 5-1 Ørsta - Åram/VanKam 2-1 Sigrar Uavgjort Tap Heimeside: Målforskjell

15 Næravisa - fredag 15. april 2005 KULTUR 15 TRE PÅ TREKKSPILL: Åmdal trekkspillklubb arrangerer et rekordstort DM i trekkspill i Ørsta på lørdag. Fra venstre: Alf Vatne, Kristina Leite, Kjartan Mork. (Foto: Åmdal trekkspillklubb/pressefoto) Trekker til mesterskap Trekkspillmiljøet vokser i Møre og Romsdal. Lørdag møtes 140 trekkspillere på Ørsta samfunnshus for å kappes om de gjeveste prisene i årets distriktsmesterskap (DM). HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no - Rekrutteringen er helt topp, og vi har aldri vært så mange trekkspil- Dansere på nett lere i Møre og Romsdal som nå, sier Alf Vatne i Åmdal trekkspillklubb, årets arrangør av DM. I noen kommuner er det en voldsom oppslutning i trekkspillklubbene, og de kommunale musikkskolene skal ha mye av æren for dette, sier Vatne. Fra lørdag morgen skal 140 spillere fremføre 44 innslag i sjangre fra orkestermusikk til gammeldans. Fem dommere fra hele landet avgjør hvem førsteplassen går til. Vatne mener gruppa Flyskrekk fra Fræna og klubben fra Ørskog er klare gullfavoritter. Nytt av året er en åpen klasse der andre instrumenter kan akkompagnere trekkspill. De yngste spillerne fra ti-tolv år stiller i en egen rekruttklasse utenom konkurransen. - Blir det dans? - Ja, det blir det! sier Vatne. Etter konkurransen kan deltakerne slå Akrobatisk og visuell dans kommer til Ørsta. Og hele forestillingen er på nett. KRISTIAN SLAGSVOLD slagsk@student.hivolda.no Torsdag 21.april kommer en helt særegen danseforestilling i regi av Rikskonsertene til Ørsta Kulturhus. I The Net of Pas de Deux danser Ella Christina Fiskum og Sudesh Adhana på et nett som er spent over scenen med en helling på tjue grader over gulvet. Med tanke på at Trollstigen kun heller ti grader, er dette balansekunst i særklasse. - Det er en forestilling med sterke visuelle inntrykk, samt god musikk og elementer av akrobatikk, sier Fiskum som lover en spektakulær opplevelse. AKROBATIKK: Scenen er byttet ut med et enorm nett i forstillingen. (Pressefoto) seg løs på Ørsta samfunnshus, både på scenen og dansegulvet. Alle fra DM til NM I år kvalifiseres alle deltagerne i DM automatisk til NM på Lillehammer i sommer. Tidligere kom bare de tre beste til NM. DM er derfor ikke et nåløye for spillerne som vil videre, men en lokal turnering. - Hva er vitsen med DM hvis alle deltagerne automatisk kvalifiseres til NM? - Ja, det er et godt spørsmål, sier Vatne. NM-komiteen sentralt vil nok ha opp deltagertallet og oppmerksomheten rundt NM på Lillehammer i sommer. Norge er vertsland for VM i trekkspill i Liten rekruttering Alf Vatne etterlyser trekkspillundervisning på musikkskolene i Ørsta og Volda, for de lokale trekkspillklubbene sliter med rekrutteringen. - I andre klubber har de masse unger fra ti til tolv år. Spesielt i Ørskog og Rauma. Vi er mest gamlinger i Åmdal trekkspillklubb, selv om vi har medlemmer fra 20 år og oppover. De nye medlemmene rekrutterer vi privat, sier Vatne. Kulturkalenderen Fra Volda filmteater Søndag Der Untergang,kl The Ring 2, kl Tirsdag Der Untergang, kl The Ring 2, kl Torsdag The Ring 2, kl Der Untergang, kl Ørsta kino: Søndag Lemony Snicket, kl Der Untergang, kl Naboer, kl Tirsdag Hitch, kl The Ring 2, kl Onsdag Hitch, kl Naboer, kl Ørsta kulturhus: Torsdag The Net of Pas de Deux, danseforest., kl

16 16 SISTE Næravisa - fredag 15. april på gata Har du sunget i kor? Jon Sande, Volda - Jeg har aldri sunget i kor. Det har jeg ikke sangstemme til! Marie Ervik Kristoffersen, Ørsta - Aldri! Jeg har bare ikke gjort det. Jeg hadde nok holdt meg langt bak på korscenen hvis jeg hadde vært med i et. STEMMER I: Anna Sofie Eiken (4), Lizzy Mo Vatne (4) og Emilie Ose (3) leder an showet under 60-årsmarkeringen til Barnas Vel denne uka. (Foto: Hans-Martin Thømt Ruud) Klapper takten Anne Katrin Dyrhol Aambø, Ørsta - Jeg var med i et barnekor for omtrent 20 år siden. Jeg likte å synge og var med av fri vilje. Kjetil Ose, Ørsta - Jeg har aldri sunget i kor. Jeg sykla og spilte fotball i stedet. Alle barna i Barnas Vel i Ørsta synger i korprosjektet So ro lille tull. Men Dorthe Engeset (6) synes det er mer moro å hoppe av huska. HANS-MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no Misforstå henne ikke. Dorthe synes det er veldig kjekt å synge i kor også. - Jeg synes den sangen om kalven som danser er best, sier Dorthe. Sangen handler om hvor glade kalvene blir når de slippes ut av fjøset om våren. De er så glade at rompene deres slenger overalt. - Det er veldig gøy å synge, men hoppe av huska er det morsomste, understreker Dorthe. Synger hver dag Kor-prosjektet So ro lille tull er et prosjekt i barnehagene startet av folkemusikeren Unni Løvlid. Tre barnehager har benyttet seg av tilbudet i Ørsta. Profesjonelle musikere kommer til barnehagene for å lære barna lokal folkemusikk. - Det handler om tradisjonsformidling. Barna får anledning til å lære seg folkeviser, folkemusikk, folkedans og eventyr, sier leder ved Barnas Vel Ida Brudevoll. Hun synes det er fantastisk hvordan ungene stemmer i. - Vi synger litt hver dag. Til og med toåringene nynner med på sangene. Det er helt fabelaktig, sier Brudevoll. Gamle uttrykk Barnas Vel er en barnehage for de fra to til seks år. Mange av visene barna lærer inneholder gamle ord og uttrykk. Brudevoll tror det er grunnen til hvorfor barna er så glad i dem. - Mange av uttrykkene bruker vi ikke i dag. Derfor blir de morsomme for barna, tror Brudevoll. Best med klatrevegg Sigurd Elias Halse (5 ½) liker også å synge gamle viser. - Det er kjempekjekt å lære nye sanger. Alle er kjempeflinke til å synge. Den nye sangen er morsomst! sier fem-og-et-halvt-åringen. Men også han synes sangen kommer litt i annen rekke i barnehagen. - Klatreveggen der inne er det morsomste i barnehagen, sier Sigurd og peker inn i et rom innerst i barnehagelokalet. Bursdagsbarn Barnas Vel fylte 60 år denne uka. Det gjør Barnas Vel til Ørstas eldste barnehage. I den anledning fremførte So ro lille tull -gjengen noen av mesterstykkene sine. Etterpå ble det rom for det barna liker aller best: kake og lek. Svart på kvitt: Jeg har aldri sunget noe særlig. Jeg er rett og slett en elendig sanger. Da jeg var liten kjente jeg ikke mine egne begrensninger. På steder hvor sanger skulle synges lurte far på om jeg ikke kun sitte og lytte i stedet for å delta i sangen. Resultatet blei visst bedre slik, sa han. Jeg klandrer ikke pappan min for at jeg ikke synger noe særlig i dag. Jeg vil heller takke han. Jeg tror nemlig faren min har reddet meg fra mange pinlige episoder i oppveksten. Jeg er oppvokst i en mindre kommune hvor koralternativene var få. Det var kun det kristne miljøet som inviterte til korsang da jeg var liten. Og jeg ser for meg hvordan det kunne ha blitt med meg som liten korspire: Frustrerte kristne korledere i slutten av tenårene som ikke hadde hjerte eller samvittighet å hysje på den lille lyslugga guttepjokken som gaula falske toner fra første korrad. Jeg ser for meg første kor-oppvisning i kirken. Stolte besteforeldre som ble flaue snart de innså at det var deres barnebarn som gjorde skam på de hellige salmene. Neste gang barnekoret skulle ha oppvisning i kirken ville familien min trolig ikke møtt opp. Jeg takker far for at det ikke ble slik. Syng med den stemmen du har er et tulleuttrykk. Kan du ikke synge kan du like godt la være. Det har jeg alltid gjort. Eller mer riktig: Det er jeg alltid blitt fortalt.