OM TIDLIGERE MUSEUMS-/ TUNPLANER I NEIDEN SAMT FREMTIDIGE IDÉER OG UTVIKLINGSPLANER

Transkript

1 Ø S T S A M I S K M U S E U M S K O L T E B Y E N, N N E I D E N RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS-/ TUNPLANER I NEIDEN SAMT FREMTIDIGE IDÉER OG UTVIKLINGSPLANER U t a r b e i d e t a v : Mikit Ivanowitz Neiden, ID: RA012_00.doc

2 INNHOLDSFORTEGNELSE PLANER OG ARBEIDER PÅ 60-TALLET... 3 PLANER OG ARBEIDER PÅ 70-TALLET... 3 PLANER OG ARBEIDER PÅ 80-TALLET... 4 Fylkeskonservatorens skisse for trinnene i denne utbyggingsplanen:... 5 PLANER OG ARBEIDER PÅ 90-TALLET... 6 ORGANISASJONSFORM OG STYRINGSMODELL SOM BLE VURDERT... 8 KULTURHUS FOR REETABLERING AV SKOLTE-/ ØSTSAMEKULTUREN... 9 Som et apropos SLUTTRAPPORTEN AV 1995 HAR EN BESKRIVELSE AV INTENSJONENE MED FORMIDLINGEN Intensjonen var at Østsamisk museum TIDLIGERE ROMPROGRAM FOR PROSJEKT ØSTSAMISK MUSEUM AV 95: Innhold og arealer: FREMDRIFT OG AREALBEHOV FOR ØSTSAMISK MUSEUM Utviklingstrinn for prosjektarbeidet: Prosjekt av Forslag til nytt romprogram: Arealer for magasin: Minimum arealbehov i under-/ kjelleretasje i.h.h.t. behovsanalysen: Foreløpig romprogram for 1. etasje: ROMPROGRAM DISKUTERT I FORRIGE REFERANSEGRUPPEMØTE: Fremtidig østsamisk museum-/ kulturhus: NEVNER NOEN PROSJEKTER I NEIDEN PÅ SLUTTEN AV 80-TALLET OG PÅ 90-TALLET

3 PLANER OG ARBEIDER PÅ 60-TALLET De tidligste planer vi har funnet om etablering av noe i Skoltebyen var fra Det eldste dokumentet vi har ved museet er en erklæring fra Sara Romanloff, der hun gir Sør- Varanger kommune tillatelse til å plassere en NJALLE på hennes eiendom. Garnisonen i Sør-Varanger transporterte Njallen fra Ruskvatn i Vaggetem til Skoltebyen mellom den Vi har ingen dokumentasjon om tidligere planer, men forutsetter at Njallen 1 skulle inngå som en del av et tun som skulle anlegges i Skoltebyen. I forbindelse med 400 års jubileet i 1965 ble det foretatt restaurering av St. Georgs kapell og Njallen som ble transportert fra Pasvik. Restaureringsarbeidet ble utført av Pekka Semenoja og bekostet av Sør-Varanger kommune 2. Fylkesutbygningsavdelingen 3 fikk forespørsel av Sør-Varanger museum (jnr. 10/ 67/ 12 Snn) om å utarbeide en plan for et tun i Skoltebyen, og planarbeidet ble utført. Imidlertid var det noen komplikasjoner i forbindelse med eiendomservervelse 4 for tun og kapell. Kirke- og undervisningsdepartementet har i brev 5 av antatt at kapellet kunne fredes i hjemmel av norsk lov om bygningsfredning 6. Kapell og noe areal ble fredet og i 1969 ble ytterligere 2 mål rundt kapellet fredet. Sør-Varanger historienemnd tok kontakt med arkitekt Kirsti Knudsen i Alta for å få tegnet tunet i Neiden, fordi fylkesreguleringsarkitektens reguleringsplaner ikke var utarbeidet etter 2 års venting. Arkitekt Kirsti Knudsen utarbeidet et reguleringsforslag av området rundt St. Georgs kapell. Det ble valgt et reguleringsforslag som gav rom for at det kunne drives motellvirksomhet i området. Sør-Varanger museumsråd mente at eierne av Neiden Camping kunne få faglig bistand fra Utbygningsavdelingen, når det gjaldt planleggingen av et motell i Skoltebyen 7. PLANER OG ARBEIDER PÅ 70-TALLET Vi har ingen dokumentasjon av planer som beskriver utviklingen av fremdriften for friluftsmuseet/ tunet fra begynnelsen av 70-tallet, men årsaken kan være den daværende striden om tomtearealene rundt kapellet og nøkkelstriden. I 1979 ble sydsiden av kapelltaket reparert med 1 lag A-papp og nye takbord (under- og overliggere) ble lagt. Arbeidet ble utført 8 i regi av Sør-Varanger museum ved Håkon Jarl Eriksen. Arbeidet med tunet ble nedlagt, sannsynlig på grunn av tomtestriden ved St. Georgs kapell. 1 Jnr. 2647/ 64/ EH/LJ/ Sør-Varanger kommune 2 Jnr. 88/66/VII Snn - Historienemnda i Sør-Varanger 3 Jnr. 763/ 67/ SA/ el - Utbyggingsavdeling Finnmark fylke og skissefremlegg av friluftsmuseum i Neiden v/ Arne Berg. 4 Jnr. 155/ 68/ 9 Snn og 70/ 68/ 9 Snn - Historienemnda i Sør-Varanger m. flere 5 Jnr. 1580/ 68/ EH/lj - Sør-Varanger kommune v/ rådmannen samt brev fra Kirke og underv. dep Ku SJ : KB. 6 Kfr. Protokoll fra møte hos Jogar Mikkelsen pr vedr tunplan & løsning nøkkelstrid. 7 Brev fra Sør-Varanger museumsråd til fylkes utbygningsavd., dat. 19/10/71 8 Rapport datert Sør-Varanger kommune v/ kulturkontoret. 3

4 PLANER OG ARBEIDER PÅ 80-TALLET På begynnelsen av 80-tallet ble det laget en arbeidsinstruks for vakt- og omvisning av St. Georgs kapell av Sør-Varanger museum 9. I 1987 ble det oppnevnt en plankomité som besto av fylkeskonservator Einar Niemi, konservator Steinar Wikan, formann i historienemnda Svein Sørensen samt Otto Borrisen, Marie Danielsen og Georg Ivanowitz fra Østsamelaget. I den forbindelse ble i det august vedtatt å gjenopprette arbeidet med tunet i Skoltebyen. Sør-Varanger museum v/ Steinar Wikan skrev 11 en kort historikk om østsamene/ skoltene og et idégrunnlag for tunet. Han skriver at Sør-Varanger historienemnd lanserte idéen i Videre skriver han at det ble laget flere utkast til tunplan, men at arbeidet stanset på grunn av eiendomsspørsmål. Dette ble løst i 1980 da eiendom Tørset ved et makeskifte ble solgt til Sør-Varanger kommune. Wikan skriver at etter den tid har arbeidet med tunet stått i stampe. Videre skriver Wikan at østsamene i Neiden organiserte seg og at det ble et nært samarbeide mellom laget og museet i alle samiske spørsmål. Under dette plankomitémøtet ble man enige om tunets innhold og at det gamle Gjestgiveriet kunne være passende til administrasjon og utstillinger m.v. Fra referatene til de senere møtene 12 i denne plankomitéen har beskrivelser på innholdet til tunet. Blant innholdet var det rekonstruksjoner av torvhus, tømmerhus, badstu, sauegamme, stabbur, bakerovn m.v.. Videre var opparbeiding av stier, gjerder og adkomst tatt med i planarbeidet. Gamlekafeen (Gjestgiveriet) ble befart og det var enighet om at bygningen egnet seg til formålet. Huset var oppusset og i god stand. I referatet skrives det, sitat: Det synes som det er mulig å overta hele huset med inventar, noe som trolig vil være en utmerket ide. Otto Borissen skaffer tegninger til neste møte, sitat slutt. I et brev 13 fra fylkeskulturkontoret til Sør-Varanger museum, sitat: Det vises til møte med avtale om arbeidsoppgaver og til brev av fra Sør-Varanger museum til Østsamelaget, som svar på et brev av fra Marie Danielsen. Det vises til samtale med Venke Olsen Brevet av har jeg ikke sett, brevet av har jeg fått gjenpart av. Derfor verken kan eller ønsker jeg å gå inn i de spørsmål korrespondansen mellom museet og Østsamelaget tar (her tolket ut fra gjenpart av brevet fra museet). La meg bare få slå fast at jeg oppfatter det som sjølsagt sak at Østsamelaget står og skal stå helt sentralt i planleggingen av Østsametunet og også skal gjøre det i forvaltningen og driften av det når det engang står ferdig. La meg også få si at jeg på alle måter gjerne vil stille meg til disposisjon for arbeidet, i den grad og så lenge det er ønsket. Sitat slutt. Undertegnede tolker det slik at fylkeskonservatoren mente at det var skoltene/ østsamene selv som skulle stå for planleggingen og forvaltningen av museet. Østsamelaget representerte kun skoltene/ østsamene i denne prosjektgruppen. 9 Referat fra møte med Østsamene i Neiden Sør-Varanger museums rapport fra møte, datert Jnr. 608/87 /SW/ hsb / Kort utredning av Steinar Wikan, Sør-Varanger museum, datert , samt rapp i plankomiteen, Jnr. 642/87/ SW/hsb / Ref fra møtene i plankomiteen den og Jnr. 3100/87 /EN/an/ 654., datert

5 Fylkeskonservatorens skisse for trinnene i denne utbyggingsplanen: Trinn 1 Tunet skulle bygges/ rekonstrueres av tilflytende og nye anlegg. Tunet var planlagt å bestå av: a) Bolighus b) Fórgamme c) Sauegamme d) Stabbur (flyttet fra Pasvik) e) Stabbur fra Skoltebyen f) Sennagrasstein g) Kvé h) Bakerovn i) Hersjer j) Stakkebunn k) Røykbadstu l) Vaskeplass Arbeider som også inngikk i planene: Utbedring/ vedlikehold av St. Georgs kapell m/ gravplass og gjerde rundt kapellet. Skilting og sti til døpeplass. Parkeringsarealer og vakt/ info-hytte med innkjørsel til området. Stier innen området, gruset og jevnet ut for å tilpasses rullestolbrukere. Noe av det planlagte arbeidet ble utført: Parkeringsplass, sti til døpeplass som er delvis gjengrodd (egner seg ikke for rullestolbruker). Kapellet er vedlikeholdt og det ble montert et gjerde rundt kapell og kirkegård. 5

6 PLANER OG ARBEIDER PÅ 90-TALLET I februar 1990 ble det etter initiativ fra foreningen Østsamene i Neiden nedsatt en prosjektgruppe for å utrede etablering av et østsamisk museumsanlegg i Neiden. I mars 1990 ble det stiftet ei gruppe som skulle arbeide med planlegging av et østsamisk museumsanlegg i Neiden. Formålet var å få til et østsamisk friluftsanlegg og et museumsbygg (Østsametun og Østsamemuseum). Otto Borissen ble valgt som formann for denne gruppen. Medlemmer i denne prosjektgruppen var: Otto Borissen Kjell Bjørnstad Marie Danielsen Tor Aarnes Reidun L. Andreassen Audhild Schanche Svein H. Sørensen Østsamene i Neiden, leder Østsamene i Neiden Østsamene i Neiden Østsamene i Neiden Fylkeskonservator i Finnmark Samisk Museumslag Museumsutvalget, Sør-Varanger Museum Senere oppsto det komplikasjoner og noen trakk seg ut av prosjektet og prosjektet stanset. For igjen å få fremdrift i den kommunale planleggingen av Neidentunet, utnevnte formannskapet i møte den en ny prosjektgruppe. Medlemmene denne gang var: Konservator ved Sør-Varanger museum Roy Olsen, Samisk museumslag Kari Moan, Formannskapet Otto Borissen Roger Wartiainen Frans Hallonen På grunn av måten den kommunale utnevningen ble foretatt trakk foreningene Østsamene i Neiden, Skoltesamene i Norge og Samisk Museumslag seg som medlemmer fra prosjektgruppa i denne fasen. Dette førte til at kommunen satte i gang et arbeide 14 for å få til en bredere tilslutning fra skoltens/ østsamenes side. I et internt notat 15 fra et møte mellom representanter fra Sør-Varanger museum, Riksantikvaren, Sametinget, Norsk Kulturråd og fra Samisk kulturutvalg går det frem at prosjektet må løftes opp på et nasjonalt nivå og at den østsamiske representasjonen bør vurderes. Dersom fremdriften blir vanskelig kan det tenkes at Sametinget vill kunne gi en mer formell støtte. I 1993 kom Sør-Varanger museum med et forslag om sammensetning av en ny styringsgruppe. Prosjektarbeidet stoppet opp for ei tid da det ble diskusjoner om prosjektgruppas sammensetning. Ifølge notatet til Sør-Varanger kommune skulle sammensetningen ta hensyn til alle familiegruppene med tilknytning til Skoltebyen. På grunn av kommunenes håndtering og valg av gruppenes medlemmer ønsket ikke foreningen Skoltene i Norge stille i denne styringsgruppen. 14 Jnr. 488/92 MS/ C505&40 (Brev til Østsamene i Neiden og Samisk museumslag). 15 Internt notat fra Sør-Varanger museum, Strand

7 Prosjektarbeidet stoppet opp for ei tid da det ble diskusjoner om prosjektgruppas sammensetning. På vårvinteren 1994 oppnevnte formannskapet i Sør-Varanger kommune en ny styringsgruppe. Det ble videre søkt etter en prosjektleder, som ble engasjert for et år. Under et lokalt folkemøte ved ØM den informerte Otto Borissen at det kun kom inn en søker til denne prosjektlederstillingen. Liv Grønvik ble tilsatt som prosjektleder med kontor adresse ved Sør-Varanger museum. Prosjektperioden for museumsanlegget ble satt til Den oppnevnte styringsgruppen i denne perioden var: Roy Olsen, Samisk Museumslag/ Tana museum, leder Otto Borissen, leder for foreningen Østsamene i Neiden Marie Danielsen, foreningen Østsamene i Neiden (søster til Otto Borissen). Kari Moan, formannskapet, Sør-Varanger kommune Morten Skadsem, konservator ved Sør-Varanger museum Roger Wartiainen, uavh. østsamisk representant Info: Otto jobbet/ jobber som røkter for Roger kanskje en noe tett kobling også her? Prosjektgruppas oppgaver: Valg tomt for Østsamemuseet Valg av avkjørsel fra Riksveg 893 til Østsamemuseet Romplan for Østsamemuseet Oppdrag til arkitekt for Østsamemuseet Behandling av skisseprosjekt Behandling av kontrakt og arbeidet med Østsamemuseets forprosjektering Behandling av innhold og plassering av Østsametunet Behandling av sluttrapport Kjell Borgen ble valgt som arkitekt og utarbeidet et forprosjektsforslag til Østsamisk museum. Før prosjektarbeidet ble igangsatt foretok prosjektgruppa sammen med arkitekt og en representant for Statens vegvesen en befaring i Neiden. Antar at tomten på Skoltenes felles torvmyr på Lillemælen ble valgt som følge av mangel på alternativer. Imidlertid er denne tomta verneverdig, og arealet burde bli brukt i fremtiden for å dokumentere uttaking av torv. Ifølge sluttrapporten for prosjekt Østsamisk museumsanlegg i Neiden behandlet prosjektgruppen romprogrammet i samråd med arkitekten. Dette romprogrammet var grunnlaget for arkitektenes skisse- og forprosjekt i For at planleggingen av Østsametunet skulle kunne fullføres, var man avhengig av at vernebestemmelser for Skoltebyen kulturvernområde ble utarbeidet. Dette arbeidet kom av forskjellige grunner ikke i gang før i januar 1995, da Samisk kulturminneråd ble etablert. Diskusjonen i prosjektgruppen dreide seg hovedsakelig om hva som kunne plasseres/ rekonstrueres i Skoltebyen, når hensyn til vern av kulturlandskap ble tatt i betraktning. Et utkast til Østsametun var tidligere utarbeidet. Planutkastet bygde på innholdet i en prosjektbeskrivelse og planskisse fra 1987, utført av fylkeskonservatoren i Finnmark. Prosjektgruppa mente at det var uheldig at Riksantikvaren, som inntil hadde hatt ansvar for samisk kulturminnevern, på tross av flere henvendelser ikke hadde utarbeidet en verneplan for Skoltebyen. Dette mente prosjektgruppa både forsinket og vanskeligjorde prosjektarbeidet. 7

8 På grunn av manglende verneplan kunne det ikke settes i gang noe forprosjektarbeide for et Østsametun. Prosjektgruppa mente at det var viktig å få utarbeidet vedtekter for et Østsamisk muselumsanlegg, men at dette arbeidet først burde gjøres etter at museet ble etablert. Prosjektets formål og mandat: Prosjektets formål var å planlegge en museumsbygning med plass for kontorer, arbeidslokaler/ verksted, magasiner/ arkiver, utstillinger og forsamlingstrom. Hovedidéen var at muselumsbygget også skulle fungere som et kulturhus/ forsamlingslokale, men publikumsarealene skulle også være tilrettelagt for betjening, guider og salgsarealer. Videre skulle museet bestå av et friluftsanlegg/ tun med rekonstruerte bygninger/ gammer og andre innretninger. Tunet skulle være så autentisk som mulig med det innhold som fantes på det tidligere fellesareal omkring århundreskiftet. Bolighus, stabbur, forrådslager, gammefjøs, vedreis, utstyr til reindrift, båter og fiskeutstyr osv. Man mente at et rikholdig fotomateriale gav gode muligheter for en slik rekonstruksjon. Prosjektgruppens arbeide omfattet: Utarbeidelse av et romprogram Utarbeidelse av et forprosjekt i samarbeid med arkitekt. Utarbeidelse av kostnadsoverslag og finansieringsplan for prosjektet Lage en utstillingsplan? Forslag til statutter for bruken av anlegget Utarbeidelse av driftsplan og forslag til driftsbudsjett og driftsfinansiering Prosjektleder fungerte som sekretærfunksjon for prosjektgruppen. ORGANISASJONSFORM OG STYRINGSMODELL SOM BLE VURDERT Med grunnlag i St.meld. nr. 61, "Kultur i tiden," ble det vurdert en mulig organisering av et Østsamisk museumsanlegg i Neiden. I prosjektet ble det sagt at løsninga vil være avhengig av det struktureringsarbeidet som for tiden foregår innen museumsvesenet og de utredninger som var under arbeid. Det ble foreslått å søke om at museet fikk status som knutepunktinstitusjon. Videre ble det foreslått at museet skulle legges inn under De Samiske Samlinger i Karasjok. ØM skulle etableres et nært samarbeid med de samiske- og de øvrige museene, lokalt og på regionalt plan. Sør-Varanger kommune ble foreslått som eier og driftsansvarlig for Østsamisk museum 16, men museet skulle driftsmessig være en egen enhet og med eget styre. Det skulle være et overordnet prinsipp 17 at skoltene/ østsamene som kulturbærere skulle ha en reell innflytelse og medbestemmelse angående ivaretakelse, framstilling og utvikling av egen kultur. 16 Kfr. Pkt. 5.5 i sluttrapporten, side 25 og Kfr. sluttrapport side 26, 3 avsnitt. 8

9 Styret for det planlagte museet i Neiden skulle bestå av: 4 representanter fra skoltene/ østsamene i Neiden 1 representant fra Samisk museumslag eller fra De Samiske Samlinger 1 representant fra Sør-Varanger kommune 1 representant fra staten/ fylkeskommunen I etableringsfasen ble det foreslått følgende faste stillinger: 1 konservator/museumsbestyrer 1 formidler 1 sekretær 1 fagarbeider I tillegg stillinger for rengjøringspersonell og guider. Konservator og formidler med kulturhistorisk kompetanse. På sikt var disse stillingene aktuelle: 1 konservator med spesielt forskeransvar 1 fotograf 1 teknisk konservator/ preparant Østsamisk museumsanlegg i Neiden skal ha som mål å styrke og bevisstgjøre øst-/ skoltesamisk identitet og kultur samt gi en aktiv og opplevelsesmessig god formidling til tilreisende og andre. Museets formidling av kunnskap vil generelt bety en styrking av lokalsamfunnet. Etablering av Østsamisk museumsanlegg i Neiden ville i seg selv medføre at nye arbeidsplasser blir opprettet. Foruten å kunne bidra til økt aktivitet innen reiselivsnæringa, vil etablering av Østsamisk museumsanlegg i Neiden også virke stabiliserende i et bygdesamfunn der mange unge nå flytter ut og bosetter seg andre steder. KULTURHUS FOR REETABLERING AV SKOLTE-/ ØSTSAMEKULTUREN Sluttprosjektet har også sett østsamenes/ skoltenes behov for et hus med kulturhusfunksjoner. Museet skal også fungere som kulturhus for skoltene/ østsamene 18 i Norge, Finland og Russland. I planene står det at dette vil virke vitaliserende og være med på å holde kulturen levende. Følgende kulturhusfunksjoner var tatt med i planarbeidet: Møter, seminarer, større forsamlinger Kurs, foredrag, undervisning Arrangementer, aktiviteter Kulturhusfunksjonene er viktige for å gjenopplive og utvikle kunnskapene om skoltesamisk/ østsamisk språk, historie, håndarbeid/ husflid og ferdigheter knyttet til næring. 18 Trekantavtale mellom Østsamene/ skoltesamene i Russland Finland og Norge 9

10 I sluttrapporten er vedlagt en intensjonsavtale mellom østsamene/ skoltene i Norge, Finland og Russland, der formålet er samarbeid for å bevare og utvikle østsamisk kultur. I så måte vil også kulturhuset kunne bli en viktig møteplass for å styrke østsamisk kultur og identitet. Det står videre i prosjektrapporten at Østsamemuseets arbeidsområder vil omhandle østsamisk kulturhistorie, tradisjon og samfunnsliv. Men dette blir kun sett i et kulturvernperspektiv, idet fokus på arbeidet ble på de vanlige arbeidsoppgaver for museer. Disse oppgavene er ifølge rapporten 19 : Innsamling av kildemateriale Registrering, bevaring og restaurering Kunnskaps- og kompetanseutvikling Formidling og opplevelse Undertegnede mener at den menneskelige dimensjonen for revitaliseringen er helt fraværende i dette dokumentet. Dette aspektet synes også å være fraværende i Riksantikvarens fredningsutkast, der formålet for fredningen er, sitat: Formålet med fredningen er å bevare områdets historiske, kulturelle, religiøse og landskapsmessige verdier og forhindre at disse verdiene brukes på en måte som forringer dem. Fredningen skal ta vare på så vel overordnede trekk i kulturmiljøet, som enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene. Fredningen skal videre legge til rette for en bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur. Dette høres veldig flott ut, men jeg klarer ikke å se at menneskene som er det viktigste element i en kultur blir gitt de samme muligheter som det vektlegges for de landskapsmessige og kognitive kulturelle verdier. For å synliggjøre påstanden følger bestemmelser for fredningen nedenfor. Kfr. for øvrig del 2, V: Bestemmelser for kulturmiljøet, side 2 på fredningsutkastet: 1. Det må ikke iverksettes tiltak og inngrep som kan skade eller skjemme kulturminner og kulturmiljø eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Eksempelvis på slike tiltak: masse- og steinuttak, oppfylling, planering og lagring av masse, oppføring av bygninger eller andre faste innretninger, bygging av veger, oppdyrking, grøfting, elveforbygging, fjerning eller bortsprenging av steiner i og utenom elveløp og forsøpling. Opplisting er ikke uttømmende. 2. Automatisk fredede bygninger, må ikke rives, fjernes eller utsettes for bygningsmessige endringer verken i interiøret eller eksteriøret. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold er ikke tillatt. Alle bygningsmessige arbeider utover vanlig vedlikehold skal skje etter forvaltningsmyndighetenes anvisninger. 3. For bygninger som ikke er automatisk fredet, kan det iverksettes tiltak som berører grunnen under eller omkring dem eller bruksendringer som er i strid med fredningsformålet, uten særskilte tillatelse fra forvaltningsmyndighet. Eksteriør- og interiørmessige endringer kan iverksettes uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Imidlertid gjelder plan- og bygningslovens bestemmelser. 19 Kfr. pkt 4 Oppgaver og målsetting i sluttrapporten Prosjekt Østsamisk museumsanlegg i Neiden av

11 4. Motorisert ferdsel utenom eksisterende veg og scooterløype, med unntak som nevnt i kap. VII, er ikke tillatt. Vegen til fiskeplassen ved Skoltefossen skal være avsperret for allmenn motorferdsel. 5. Camping utenom lovlig anlagt campingplass er ikke tillatt. 6. Oppstilling av campingvogn og bobil utenom lovlig anlagt campingplass/ oppstillingsplass er ikke tillatt. 7. Det er ikke tillatt å anlegge ildsteder utenom faste plasser som skal anvises av forvaltningsmyndigheten. Som et apropos kan nevnes at for arealene rundt det fredede området gjelder ikke disse reglene. Så kan man undres om disse bestemmelsene og fredningen tjener sin hensikt for den kulturelle delen av revitaliseringen? Stiller spørsmål om Skoltebyen etter fredningen kan bidra til å styrke skoltenes identitet i Neiden, dersom intensjonen i fordingsforslaget blir vedtatt? Sluttrapporten av 1995 har en beskrivelse av intensjonene med formidlingen Formidlingen kan deles i en opplevelsesdel og en fordypningsdel. Opplevelsesdelen vil i hovedsak omfatte: Utstillinger i Østsamemuseet Østsametunet Deltakende formidling gjennom aktiviteter og arrangementer Fordypningsdelen vil i hovedsak omfatte: Østsamemuseets bibliotek Registre, kataloger Publikasjoner og andre skriftlige framstillinger Billedmateriale Kurs, foredrag o.l. Østsamisk museumsanlegg i Neiden skulle ha som oppgave å: Verne om viktige nasjonale verdier Være regionalt omfattende Vil dekke hele det østsamiske kulturområdet som omfatter nordvest Russland, nordøst Finland og Sør-Varanger kommune i Norge Legge opp prosjekt for samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt Intensjonen var at Østsamisk museum skulle legges under rammen for De Samiske Samlinger som en egen knutepunktsinstitusjon. Museet skulle være et bindeledd for å knytte den østsamiske befolkningsgruppa nærmere opp til den øvrige samiske befolkningen! 11

12 I prosjektet var det antatt at Sør-Varanger Museum kunne ivareta en del funksjoner for det østsamiske anlegget. Disse funksjonene kunne være: Faglig samarbeid og utvikling Håndverks-/verkstedfunksjon Fotoarbeid Formidling/ markedsføring Tidligere romprogram for prosjekt Østsamisk museum av 95: Innhold og arealer: Innhold: 1. Hovedinngang/ publikumsmottak: o Resepsjon med liten butikk (1. etasje). o Enkel kafé med et lite kjøkken (1. etasje). 2. Dokumentasjonsdelen: o Magasin for gjenstander (underetasje). o Bibliotek med studiecelle (1. etasje) o Arkivrom m/ kompaktreoler? 3. Teknisk avdeling: o Gjenstandsmottak (underetasje). o Verksted og kaldlager o Utstillingsatelier o Fotoatelier og mørkerom o Teknisk rom 4. Formidlingsdelen: o Utstillingsarealer o Møterom/ forsamlingslokale o Undervisnings-/ arbeidsrom 5. Administrasjon: o 3 kontorer o 1 pause/ møterom Arealer: Det totale arealet for det planlagte museet var på 928 kvm. 12

13 FREMDRIFT OG AREALBEHOV FOR ØSTSAMISK MUSEUM Utviklingstrinn for prosjektarbeidet: 1. Eksisterende forprosjekt fra (Prosjektet er planlagt som et lite lokalt museum). 2. Romprogram med arealbehov må vurderes av en ny prosjektgruppe. 3. Behovene sees i forhold til de eksisterende planskisser. 4. Utvikling av nytt skisseprosjekt - dette arbeidet må utføres av arkitekt. 5. Utarbeidelse av nytt forprosjekt. 6. Utarbeidelse av hovedprosjekt. 1. Prosjekt av 1995 Tilfredsstiller ikke det arealbehov som er nødvendig for et nasjonalt skoltesamisk/ østsamisk museum/ kultursenter. Planene tilfredsstiller heller ikke i tilstrekkelig grad et rent museumsbygg, men er i så måte et godt utgangspunkt for et revidert prosjekt. Arealbehovene ble vurdert under hospiteringstiden i samarbeide med medarbeidere fra Tromsø museum og Ajtte i Nord-Sverige. Nedenfor følger en beskrivelse fra dette arbeidet med behovs analyser av arealbehov. 2. Forslag til nytt romprogram: Forslag med overslagsmessige tall for underetasje, men arealer for 1. etasje er ikke vurdert. Arealer for 1. etasje må stipuleres og tallene må justeres ved planlegging av skisseprosjektet. 3. Arealer for magasin: Behovanalyse sammen med teknisk konservator John Hansen ved Tromsø museum. a) Rom for oppbevaring av gjenstander må ha ulike klimasoner - minst 90 m 2 ). Arealet må kunne deles i to, fordi det må være mulighet for klimaregulering. 30% fuktighet i en avdeling og 50% fuktighet i en annen. Det bør også være et magasin med tørt klima for metall. Magasin for tre, tekstiler og papir skal ha 50% fuktighet. b) Det bør være kjølerom for oppbevaring av skinn, lær og pelsvarer - minst på m 2. c) Et fryserom for desinfisering av skinn, pelsvarer, tekstiler, tre metall etc ca 15 m 2. d) Konserveringsfasiliteter mellom m 2 : - Et rom med skapavtrekk, og rommet må kunne deles i to. - Et mottaksrom for mottak av gjenstander og rengjøring av disse (må ha vindu). - Et rom for konservering/ registrering av gjenstander (må ha vindu). Det bør vurderes om registreringsrommet kan være i 1. etasje. 13

14 Minimum arealbehov i under- / kjelleretasje i.h.h.t. behovsanalysen: Rom for oppbevaring av gjenstander 85 m 2 Rom for oppbevaring av nye gjenstander (ikke frysbehandlet) 40 m 2 Fryserom for konservering 20 m 2 Kjølerom for magasin 15 m 2 Konserveringsfasiliteter for øvrig 60 m 2 Maskinrom 10 m 2 Lagerplass for vaktmester, materialer m.v. 50 m 2 Snekkerverksted 50 m 2 Foto og mørkerom 20 m 2 Rom for fjernarkiv (brannsikkert i u-etg.) 30 m 2 Arealer for teknisk, garderober, toaletter, dusj osv. 100 m 2 Sum minimum arealbehov i underetasje 480 m 2 Kfr. neste side for rombehov i 1. etasje. 14

15 Foreløpig romprogram for 1. etasje: m 2 3 Utstillingsrom: Faste, temporære og vandreutstillinger 1 Bibliotek m/ studie-/ fordypningsrom (i tilknytning til utstillinger) 1 Kontor for leder 5 Kontorplasser for ansatte (også fremtidige) 2 Kontor for gjesteforskere/ utleiekontor for plass til 2-4 arbeidsplasser 5 Kontorplasser for ansatte (også fremtidige) 2 Kontor for gjesteforskere/ utleiekontor for plass til 2-4 arbeidsplasser 3 Mindre kontorrom for studie/ gjesteforskere 1 Kontorplass for kjøkkenpersonalet 1 Vaktmesterrom med to kontorplasser 1 Møterom 2 Rom for møter, konferanser, seminarer, kulturarrangementer, gudstjeneste o. l. med opphøyet scene. Må kunne kombineres til film, video, lysbilder, m.v.. 2 Kafeteria m/ kjøkken (for kulturaktiviteter, arrangementer og matkulturstudier) 1 Tørrvarelager 1 Kjølerom for kafeteria 1 Fryserom for kafeteria 1 Diverse lagerrom 1 Arkivrom (1. etasje brannsikkert) 1 Kopi- og rom for skrivere 1 Rom for datasentral/ telefonsentral 2 Arbeidsrom : Verksted/ systue (menns + kvinners aktiviteter) 1 Lagerplass for materialer til verksted. 2 Toaletter i tilknytning til verksteder (dame/ herre). 2 Dusjrom i forbindelse med toaletter (dame/ herre). 2 Toaletter (dame, herre og rullestolbrukere) samt for betjening og kafeteria. 1 Rengjøringsrom 1 Søppelsom 1 Bøttekott 1 Inngang for mottak av gjenstander ( evnt. i tilknytning til heis). 1 Et lite alterrom i tilknytning til forsamlingsrom (låsbart). Rommet skal kunne brukes som en kirke etter behov. Må kunne arrangere bryllup, dåp hele året etc. 1 Et lite bønnerom (for besøkende) 1 Vestibyle og gangarealer 1 Inngang for varemottak. 2 VF (hovedinngang og personalinngang) Sum areal 1. etasje 15

16 ROMPROGRAM DISKUTERT I FORRIGE REFERANSEGRUPPEMØTE: Referansegruppen var enig om at det fremtidige Østsamisk museum skal ha kulturhusfunksjoner, men hvilken funksjoner og rom det skulle inneholde ble det ikke helt enighet om. Det ble laget et utkast til midlertidig romprogram, som det skal jobbes videre med. Nedenfor følger utkastet til romprogram vi skal jobbe videre med: Fremtidig østsamisk museum-/ kulturhus: Museumsdel: - Rom for utstillinger - Rom for magasiner - Rom for kontorer - Rom for verksteder - Rom for bibliotek - Rom for arkiv Kulturhusdel: - Kontorrom også i kulturhusdel - Rom for festlige arrangementer (festsal) - Rom for seminarer/ konferanser o. l. - Arealer for kantine/ kafeteriavirksomhet - Rom for sakrale handlinger inkl sakresti - Innkvarteringsrom (gjesteforskere, studenter og andre). - Rom for produksjon/ håndarbeide m.v. - Rom for møtevirksomhet - Resepsjon (rom/ arealer) - Kiosk/ butikk for salg (suvenirer, håndarbeider m.v.) I det forrige referansegruppemøtet ble det foreslått at museets ansatte skulle lage et forslag for et fremtidig Skoltesamisk museum- / kultursenter. Tanken var god, men undertegnede mener at ingen av museets ansatte har den nødvendige kompetansen for å kunne utvikle et spennende museums-/ kulturhus prosjekt. Et skoltesamisk museums-/ kulturhusbygg må bli et spennende og flott anlegg. Undertegnede er av den oppfatning at det må settes visse kvalitetskrav til estetikken ved utformingen av et museums-/kulturbygg. Dette kan bare oppnås ved at man trekker inn en arkitekt 20 for å få til optimale planløsninger for rom og gangarealer samt estetiske utforminger for fasader. For at anlegget skal kunne bli både et lokalt og et overnasjonalt skoltesamisk-/ østsamisk museum og kultursenter i en revitaliseringssammenheng er det derfor helt vesentlig at man i planleggingsfasen bruker den beste kompetansen. Det er i denne sammenheng kun arkitekter som har kunnskapen i å planlegge anlegg, som kan ivareta det kulturelle aspektet i en helhetlig og estetisk utforming av et nasjonalt skoltesamisk museums- og kultursenter i Skoltebyen. Undertegnede som ingeniør kan være med å diskutere de konstruksjonsmessige løsninger med arkitekten, særlig under planløsningsfasen. Som bygningsingeniør har undertegnede såpass mye respekt for arkitektenes spesielle kunnskap og ser derfor egne begrensinger når det gjelder utforming av planløsninger for et så viktig og særegent prosjekt. At undertegnede kan lage forslag til planløsninger er mulig, men verken planløsninger eller fasadeløsninger ville kunne bli særlig spennende, noe som dette prosjektet fortjener. Utarbeiding av slike planer er svært tidkrevende, særlig for personer som har liten trening i slikt arbeide. Resultatet av et slikt arbeide kan likevel bli et grunnlag som arkitekter kan bruke i sitt planleggingsarbeide, men ikke noe mer. Før endelig romprogram utarbeides må det foretas grundige analyser for musets/ kultursenterets fremtidige driftskonsept. Blant annet er det viktig å foreta noen antakelser om fremtiden. F. eks. om staten om 10 år eller senere fortsatt er villig til å fullfinansiere driften av det museet/ kultursenteret i Neiden. 20 Arkitekten kan trekkes inne på ulike måter. Måter dette gjøres kan diskuteres senere. 16

17 Det må etter undertegnedes mening tas i betraktning at i fremtiden må muligens mye av driften ha egen inntjening osv. Man kan derfor ikke ta for gitt at staten i all fremtid vil gi 100% driftsmidler, og derfor ta dette i betraktning når konseptet for prosjektet fastsettes. Nevner noen prosjekter i Neiden på slutten av 80-tallet og på 90-tallet. Prosjekter som andre har lansert i Neiden anser jeg ikke som relevant i denne sammenheng og har derfor ikke beskrevet de her, men nevner likevel kort noen. I 1989 søkte undertegnede om støtte og lån fra DUF for å bygge et turistrettet kultursenter i Skoltebyen, men fikk avslag med begrunnelse at det allerede var for mange overnattingssteder i Neiden. Dette skisseprosjektet med planbeskrivelser ble sendt Neiden Prosjekt, etter anbefaling av Sør-Varanger Næringstjeneste uten at det førte til noe. På begynnelsen av 90-tallet ble Neidenfoss Camping etablert med midler fra DUF. Noe senere lanserte Prosjekt Neiden planer om et flerkulturelt senter på Stormælen. Siden har flere andre personer kommet med ideer om å bygge turistrettede prosjekter i Neiden uten at jeg vil trekke inn noe flere navn. I romprogrammet må tas med (tilføyd senere): Brannsikkert fjernarkiv Diverse fryserom Tekniske rom / maskinrom mv. Diverse kjølerom museum/ kulturhusdel Fryserom museum/ kulturhusdel Foto-/mørkerom? Garderober Diverse toaletter, dusjrom og bk 17