Fartøyplan uten museers medvirkning

Transkript

1 Fartøyplan uten museers medvirkning Av Inger Anne Hovland :26 Den nasjonale verneplanen for fartøy er utarbeidet nesten helt uten medvirkning fra museene, enda museumssektoren har bortimot 1500 båter i sitt eie. Nok et eksempel på manglende koordinering mellom departementene, mener museumsfolk. Holvikejekta fra Jekta ligger i naust der hun ble dratt på land etter siste tur til Bergen i Eier er Nordfjord Folkemuseum - Musea i Sogn i Fjordane. Nordfjord Sogelag kjøpte jekta til museet i Det arbeides med planer om et bygg over jekta for bevaring og formidling. Foto: Nordfjord Folkemuseum. I 2007 bestemte Miljøverndepartementet (MD) at det skulle utarbeides en nasjonal verneplan for fartøy, og ansvaret for dette arbeidet ble gitt til Riksantikvaren. I løpet av 18 måneder skulle en referansegruppe bestående av Forbundet Kysten, Norsk Forening for Fartøyvern, fartøyvernsentrene, båtbyggerier og verksted, ABM-utvikling, fylkeskommuner, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet og Samferdselssektoren være med og utvikle en strategi for hvordan et representativt utvalg fartøy kunne gis varig vern. En skulle finne ut på hvilket grunnlag disse fartøyene kunne velges ut, og definere metoder og virkemidler for å gjennomføre vernet, står det i mandatet fra MD.

2 I høst fikk referansegruppen for fartøyvernplanen tilsendt et foreløpig utkast av planen. Det var meningen at denne interne høringen skulle munne ut i en ferdig plan som skulle sendes MD i desember. Utsendelsen av de interne høringsdokumentene ble imidlertid kjent blant museer som jobber med båter og sjøfart. Noen av disse museene har uttrykt misnøye med at de ikke har vært innlemmet i prosessen, og at de heller ikke ble spurt da utkastet til verneplan forelå. Terje Planke ved Sjøfartsmuseet mener at de relevante museumsnettverkene burde vært trukket tidligere inn i prosessen rundt verneplanen. Foto: Inger Anne Hovland. Burde vært trukket inn Terje Planke, konservator ved Sjøfartsmuseet i Oslo, ser positivt på at båtene endelig inkluderes i fartøyvernet, men mener prosessen rundt verneplanen har vært uheldig.

3 Museene har mellom 1000 og 1500 båter i sitt eie. Museer med relevante samlinger, de konsoliderte enhetene og de relevante museumsnettverkene burde vært trukket tidligere inn i prosessen, sier han. Tron Wigeland Nilsen, generalsekretær i Museumsforbundet, mener dette er enda et eksempel på at MD og Kultur- og kirkedepartementet (KKD) ikke greier å samarbeide når det gjelder kulturminnevern: Museumsmeldingen som kom i august behandler ikke kystkultur, men henviser til Riksantikvarens fartøyvernplan. Når ikke museene representeres i denne prosessen, blir museenes fartøyforvaltning kasteball i systemet. Mange museer har faktisk vært uvitende om arbeidet som har foregått på dette feltet, sier han. Kanskje bør manglende nasjonal koordinering av museums- og kulturminnepolitikken tas opp med den nye samordningsministeren. Wigeland Nilsen henviser også til museumsreformen, som hadde nettverksbygging som ett av hovedelementene sine: Det naturlige hadde vært å trekke inn museumsnettverkene for sjøfart og kystkultur i arbeidet med fartøyvernplanen, avslutter han. Prosjektleder Trine Lise Wahl sier at Riksantikvaren har antatt at museenes synspunkter og interesser har vært reflektert i ABM-utviklings

4 høringsuttalelse. Foto: Riksantikvaren. Sektoransvar en stor utfordring Trine Lise Wahl er prosjektleder for utarbeidelsen av Riksantikvarens nye nasjonale verneplan for fartøy. Endelig kommer planen på plass. Det har vært en lang, men givende prosess, sier hun. Det er inntil helt nylig nytt for meg at museene har følt seg utenfor i denne prosessen. Vi har hatt løpende kontakt med ABM-utvikling siden oppstart av arbeidet, og gått ut i fra at de har foretatt de nødvendige avklaringer innenfor sitt sektorområde og formidlet arbeidet med verneplanen videre til museene. Vi går derfor ut i fra at museenes synspunkter og interesser er reflektert i ABMutviklings høringsuttalelser, sier Trine Lise Wahl. Et mer utfyllende høringsdokument vil bli sendt ut til fylkene og forvaltningsmuseene i desember. Hun sier videre at verneplanen har vært til en slags forhåndshøring i referansegruppen. Det er Miljøverndepartementet som har oppnevnt referansegruppen for arbeidet. Det tradisjonelle fartøyvernet har ikke tidligere omfattet de små tradisjonsbåtene. Jeg oppfatter det som at ABM-utvikling og museene ser det som svært positivt at vi i planen åpner for også å omfatte de små tradisjonsbåtene i Riksantikvarens forvaltningspraksis. Vi gleder oss til det videre arbeidet nå som det vil omfatte alle fartøy og båter i bruk uansett størrelse. Hvorfor har det vært så lite fokus på formidlingssiden når det gjelder arbeidet med planen? Praksis er at Riksantikvaren gir bidrag til istandsetting og vedlikehold av kulturminner, mens Kultur- og kirkedepartementet bidrar til museumsvirksomheten. Et godt eksempel er de teknisk industrielle kulturminnene hvor Riksantikvaren bidrar til istandsetting/ vedlikehold, mens KKD bidrar til museumsdriften. Når det gjelder formidling av fartøy og båter ser vi ikke at vår rolle skal være annerledes enn for andre kulturminner, sier Wahl. Riksantikvaren og Kulturdepartementet må arbeide for å få til et bedre samarbeid på tvers, vi har viktige felles overordnede mål, men også ulike roller i forhold til spørsmål som gjelder vern. Det er viktig at ABM-utvikling også tar sitt ansvar for båtene på museum på alvor, sier Wahl, som er glad for at Miljøverndepartementet har gitt dem mer tid i dette omfattende arbeidet.

5 Fristen for ferdigstilling er forskjøvet til 1. mars neste år. Vi ser frem til å komme i mål, avslutter Trine Lise Wahl. ABM-utvikling ønsker tydeliggjøring av formidlingsansvar ABM-utvikling har avgitt kommentar til Riksantikvarens utkast til verneplan for fartøy. De skriver at de ikke har hatt noe formelt oppdrag om skriftlige innspill til arbeidet, og at de setter pris på å få mulighet til dette nå. Videre opplyses det om at de ikke har direkte forvaltningsansvar for båter i museers eie. ABM-utvikling foreslår at relevante museer og museumsnettverk føres opp på den formelle høringslisten for endelig forslag til verneplan. I kommentaren skriver ABM-utvikling at de savner en tydeliggjøring av ansvaret for formidlingen av verneverdige båter i en samfunnsmessig kontekst. Praksisen med bevaring gjennom bruk representerer også en utfordring, da man dermed forbruker båtens kildeverdi. Riksantikvaren hedres for å ha ambisjon om å styrke samarbeidet mellom departementer, interesseorganisasjoner og sektorer på feltet. Den fem sider lange kommentaren tar opp flere momenter ved utkastet til verneplan. Kommentaren er detaljert og offentlig tilgjengelig. Les den her. Dokumentet gikk til Riksantikvaren 30. oktober. Kommentarer