Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON. Ref.nr Saksnr Dato

Transkript

1 Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr Dato Forskrift om endring i forskrift av 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskellåten og forskrift av 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten. Innledning Fiskeri- og kystdepartementet legger her frem forslag om å åpne for at vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet i strukturkvoteordningene, kan få adgang til å drive fiske i samme utstrekning som fritidsfiskere. Bakgrunnen for forslaget er en anmodning fra Miljøverndepartementet om å tillate fiske av et begrenset omfang for denne fartøygruppen. Vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet i strukturkvoteordningen eies i det vesentlige av frivillige organisasjoner, stiftelser mv. med svak økonomi. Inntekter er avgjørende for vedlikehold og istandsetting av de fartøyer det gjelder. Formålet med endringen er å legge til rette for at eierne gis mulighet til å få inntekter fra noe fiske og at fartøyene blir ivaretatt og brukt. Forslaget ble sendt på høring 29. juni 2011 og høringsfrist ble satt til 1. oktober Gjeldende rett Det er i utgangspunktet forbudt å drive enhver form for fiske med fiskefartøy som er unntatt kondemneringskravet i strukturordningene for havfiske- eller kystfiskeflåten. For kystfiskeflåten er dette forankret i forskrift av 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten 8 tredje ledd, mens det for havfiskeflåten er forankret i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten 6 fierde ledd. For havfiskefartøy som er tatt ut av fiske under tidligere strukturordninger, har vilkårene vært noe varierende. For enkelte av disse fartøyene er det satt vilkår om at fartøyet ikke tillates brukt i forbindelse med fiskeri-/fangstnæring og at øvrig bruk av fartøyet i kommersiell sammenheng kun tillates der hele inntekten anvendes til fartøyets drift og vedlikehold. Det følger av havressursloven 22 at det bare kan drives fiske med følgende redskaper når fisket drives med fartøy som ikke er innført i merkeregisteret over aktive fiskefartøy: håndsnøre, fiskestang eller lignende håndredskaper én maskindreven jukse eller dorg, garn med en samlet lengde på inntil 210 meter, liner med inntil 300 angler eller inntil 20 teiner eller ruser.

2 Det følger videre av havressursloven 23 at en person eller foretak ikke kan omsette fangst som er tatt med fartøy som ikke er merkeregistrert for mer enn den summen som fremgår av merverdiavgiftsloven 2-1 første ledd første punktum, dvs kr ,- pr år. Grensen gjelder selv om flere personer eller foretak omsetter fangst som er tatt med det samme fartøyet. Omsetningen må skje gjennom et salgslag. Verneverdige fartøy som er unntatt fra kondemneringskravet er ikke merkeregistrerte og vil derfor omfattes av disse og andre regler som begrenser fiske fra ikke merkeregistrerte fartøy eller fra land. Som eksempel på andre regler vises til forskrift av 26. februar 2010 nr. 252 om begrensninger i fisket etter torsk, rognkjeks, makrell og kongekrabbe med ikkemerkeregistrerte fartøy eller fra land, som fastsetter at det pr. kalenderår maksimalt kan landes 1000 kg torsk (2000 kg dersom nærmere vilkår er oppfylt), for omsetning fra slike fartøy. Det følger også av forskriften at det er forbudt å fiske rognkjeks i de tre nordligste fylkene. Begrensninger er også gjort for kongekrabbefisket og makrellfisket. Horing Det er kommet inn 17 høringsuttalelser. Norges Fiskarlag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (SUROFI) går ikke inn for forslaget, mens de andre høringsinstansene er positive. Norges Fiskarlag avviser forslaget og uttaler at det offentlige må ta ansvar for å ta vare på verneverdige fartøy ved å bevilge nødvendige midler. SUROFI finner det ulogisk at verneverdige fartøy skal kunne fiske i kystsonen samtidig som profesjonelle fiskeres fiske blir begenset gjennom ulike tiltak. Dertil legger salgslaget vekt på at å tillate fiske kan være med på å undergrave strukturkvoteordningen. Fiskeridirektoratet foreslår at ordningen blir hjemlet i en egen forskrift, mens Riksantikvaren ønsker å utvide ordningen for to vemede fartøy i øst-finnmark til også å gjelde kongekrabbefiske, og at et fartøy i Rogaland får tillatelse til å fiske brisling med not. Norsk Forening for fartøyvern mener at retten til å drive fritidsfiske for vemede fiskefartøy ikke behøver tinglyses. Fiskeri- og kystdepartementetsvurdering Fartøyene forslaget retter seg mot, fartøy med antikvarisk verdi, er i praksis fredet eller vernet (verneverdige) etter kulturminneloven. Gamle fiskefartøy vernes på grunn av deres kulturelle verdi og egenskap som fiskefartøy. Strukturerte fiskefartøy vil være unntatt krav om destruksjon dersom detfredes eller godkjennes som vernet. Fredede og vernede fartøy må vedlikeholdes og istandsettes i samsvar med antikvariske retningslinjer. Som tidligere nevnt eies slike fiskefartøy i det vesentlige av frivillige organisasjoner, stiftelser mv. med svak økonomi og inntekter er avgjørende for vedlikehold og istandsetting av fartøyene. Et fritidsfiske vil i tillegg til inntekter bidra til at fartøyene og redskapene om bord blir benyttet. Det er også viktig i vedlikeholdsøyemed, samtidig som man gjennom bruk vil kunne formidle fiskerinæringens kulturhistorie på en egnet måte. I dag er det 60 fiskefartøy som har status som verneverdige og som er unntatt fra kondemneringskravet. Miljøvemdepartementet anslår at det i fremtiden sannsynligvis vil være aktuelt å veme ytterligere 20 nye fiskefartøyer. Ervervsmessig fiske er underlagt mer omfattende reguleringer enn fritidsfiske. Regulering av fritidsfisket er stadig gjenstand for debatt, delvis fordi det beskatter ressurser med

3 problematisk bestandsutvikling, delvis fordi man ikke har oversikt over hva og hvor mye som fiskes, og delvis fordi dette fisket reduserer yrkesfiskemes fangstgrunnlag. Departementet legger til grunn at det i det vesentlige vil bli drevet et kystnært fiske med de verneverdige fiskefartøy som får tillatelse til å drive fritidsfiske. De kvanta som slike verneverdige fiskefartøyer høster vil være begrenset så lenge det dreier seg om fritidsfiske og antall verneverdige fartøy er begrenset. Alle begrensninger som gjelder for fritidsfiske i eller i medhold av havressursloven vil også gjelde for disse fartøyene. Høringsuttalelsene uttrykker forståelse for behovet for å kunne drive fritidsfiske med verneverdige fiskefartøy, også av hensyn til kulturvern. Et fiske fra vemede fiskefartøy vil være bidra til formidling av og opplevelse knyttet til kyst- og fiskekultur. Fiskeri- og kystdepartementet har vurdert Fiskeridirektoratets forslag om å lage en ny forskrift. Departementet ser at det kan være en fordel i enkelte relasjoner. På den annen side er fiskerinæringen gjenstand for omfattende reguleringer og dermed mange forskrifter. Departementet er derfor kommet til at adgangen til å drive fritidsfiske for de aktuelle fartøyene bør gjennomføres ved en unntaksordning som kan inngå i eksisterende strukturkvoteforskrifter. Riksantikvaren ønsker å utvide ordningen for to vemede fartøy i Øst-Finnmark til også å gjelde kongekrabbefiske, og at et fartøy i Rogaland får tillatelse til å fiske brisling med not. Et eventuelt fiske etter kongekrabbe vil for de to fartøyene i Øst-Finnmark reguleres på samme måte som for andre fritidsfiskere,jf forskrift av 26. februar 2010 nr. 252 om begrensninger i fisket etter torsk rognkjeks, makrell og kongekrabbe med ikke registrerte fartøy eller fra land 6, og forskrift av 31. juli 2013 om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert området øst for 26 Ø mv i , 13. Det ikke er tillatt etter havressursloven 22 slik den lyder i dag, å bruke not i fritidsfiske. Derfor kan det vemede fartøyet i Rogaland, ikke gis anledning til å fiske brisling med not nå. I Prop.185 L ( ), har imidlertid Fiskeri- og kystdepartementet lagt frem forslag om endring av havressursloven 22. Forslaget innebærer at det etableres hjemmel til å gi dispensasjon fra de generelle redskapsbegrensningene slik at det i særlige tilfelle kan benyttes redskaper som trål, not og snurrevad ved fiske fra fartøy som ikke er merkeregistrerte. Det skal bare være anledning til å gi dispensasjon i de tilfelle der slike redskaper skal nyttes for å fremme og ta vare på kystkultur. Det skal videre bare kunne gis dispensasjon til museum, foreninger, stiftelser og lignende som har som særskilt formål å fremme og ta vare på kystkultur. Under forutsetning av at denne lovendringen blir vedtatt vil dispensasjon til det vemede fartøyet i Rogaland til å fiske brisling med not, kunne vurderes dersom vilkårene er oppfylt. 5. Utformingav ordningen Forslaget innebærer at strukturforskriften for havfiskeflåten 6 og strukturforskriften for kystfiskeflåten 8 endres slik at vernede fiskefartøy som er unntatt kondemneringskravet kan drive et fritidsfiske slik det er hjemlet i havressursloven 22 og 23. Fiskeri- og kystdepartementet vil at ordningen skal utformes på en enldest mulig måte. Det primære er at Fiskeridirektoratet får oversikt over hvilke verneverdige fartøy det er aktuelt å drive fritidsfiske med, og at fisken omsettes gjennom salgslagene etter gjeldende retningslinjer.

4 Kretsen av fiskefartøy som omfattes av ordningen er fartøy som i medhold av lov av 9. juni 1978 om kulturminner 14a er fredet eller innvilget status som vernet av Riksantikvaren. Under henvisning til Riksantikvarens rolle vil Riksantikvaren være rette vedkommende til også å identifisere aktuelle fartøy. Riksantikvaren skal derfor sende oppdaterte lister over aktuelle fartøyer til salgslagene og Fiskeridirektoratets kontrollseksjon minst to ganger i året. Fiskeri- og kystdepartementet er enig med Fiskeridirektoratet i at datoene spesifiseres slik at oppdaterte lister foreligger i tilknytning til turistsesongen. Disse settes derfor til 1. mars og 1. juli det enkelte år. De aktuelle fartøyene vil være registrert i Skipsregisteret med tinglyste vilkår som avskjærer bruk av fartøyene til fritidsfiske. Slike vilkår kan ikke endres uten Fiskeridirektoratets samtykke. Det må derfor foretas en særskilt behandling knyttet til det enkelte fartøy. Vedtaksmyndighet etter forskrift om strukturkvoteordning m.v. for havfiskeflåten er gitt Fiskeridirektoratet sentralt, mens det er Fiskeridirektoratets regionkontor som er gitt vedtaksmyndighet etter forskrift om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten. Ved behandling av søknader knyttet til opphevede forskrifter om kondemneringsordning, har praksis de siste årene vært at Fiskeridirektoratet sentralt har behandlet søknader om godkjenning av overdragelse av fartøy i de tilfellene departementet eller direktoratet sentralt var gitt opprinnelig vedtakskompetanse. Øvrige saker behandles ved Fiskeridirektoratets regionkontor. Nye eiere får sine søknader behandlet i henhold til de nyeste og mest lempelige reglene for unntak fra kondemnering som er fastsatt innenfor kondemneringsordningene. Denne praksis skal fortsatt legges til grunn. Fartøy som er unntatt fra kondemnering vil i mange tilfeller finnes lenge etter at bestemmelsene som la grunnlag for å tillate at fartøyene ble bevart, er opphevet. Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at man vil finne en praktisk tilnærming for å løse dette, hvem som kan fatte vedtak i de forskjellige sakene og hvilke regler som skal gjelde. For å kunne omsette fangst fra fritidsfiske, har fiskesalgslagene innført krav om at fartøyet må være registrert i Småbåtregisteret eller i Skipsregistrene, samt at båtens fritidsregistreringsmerke skal føres på seddel. Omsetning av fangst fra den vanlige fritidsfisker registreres dermed på den enkelte fritidsfiskers personnummer og på fartøy. For å sikre oversikten, skal omsetning av fangst fra de fartøyene vi her behandler også registreres på denne måten. Det vil også sikre at oppgjøret går til den som er eier av det aktuelle fartøyet. Alle fartøy som er unntatt kondemnering vil være registrert i Skipsregistrene og vil således være utstyrt med et kjenningssignal som kan identifisere fartøyet. Det påhviler fartøyenes eiere å føre oversikter og regnskap som viser når det har vært fisket med fartøyene, hvor mye som er fisket og hva fangsten er benyttet til. På forespørsel skal oversikter og regnskap fremlegges for Fiskeridirektoratet. Det kan være behov for å informere de aktuelle fartøyeierne om regelverket som gjelder for fiske med fartøy som ikke er merkeregistrert, herunder at man må forholde seg til salgslagene ved all form for omsetning av fangsten. Fiskeri- og kystdepartementet anser det hensiktsmessig at Fiskeridirektoratet sender et orienterende brev til alle berørte fartøyeiere, på grunnlag av listene fra Riksantikvaren. I en slik henvendelse kan man også be fartøyeier bekrefte hvorvidt vedkommende ønsker å drive fritidsfiske med fartøyet, før forvaltningen effektuerer en adgang til fritidsfiske. Mottar ikke Fiskeridirektoratet tilbakemelding fra fartøyeier, vil Fiskeridirektoratet heller ikke foreta seg noe. Det vil kunne forekomme at en tinglyst tekst om adgang til å drive fritidsfiske blir stående i Skipsregisteret også etter at et fartøy eventuelt har mistet sin vernestatus. For å unngå en løpende saksbehandling knyttet til eventuelle endringer i vernestatus, skal Fiskeridirektoratet

5 og direktoratets regionkontor i fremtidige tekster som skal tinglyses, innta et eget punkt som viser til den nye bestemmelsen og samtidig forutsetter at deltagelse i fritidsfiske krever at Riksantikvaren i sine sist oppdaterte lister har opplyst Fiskeridirektoratet og salgslagene om at fartøyet er fredet eller vernet og hvem som eier fartøyet. Fiskeri- og kystdepartementet tilrår: Forskrift om endring i forskrift av 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten og forskrift av 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten fastsettes i samsvar med vedlagte forslag. Statsrninisterens IContor Bifakved resolusjon av.c)i kringerig

6 Forskriftom endringi forskriftav 7. november2003nr. 1309om spesielle kvoteordningerfor kystfiskellåten Fastsatt ved kongelig resolusjon 2013 med hjemmel i lov av 6. juni 2008 nr, 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 14. Fremmet av Fiskeri- og kystdepartementet. I forskrift av 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeftåten gjøres det følgende endringer: 8 tredje ledd (endret) skal lyde: Det kan gjøres unntak fra kravet om kondemnering av det uttatte fartøyet når det har antikvarisk verdi eller kan brukes til allmennyttige formål, til foreningsarbeid eller lignende. Fartøyet skal i så fall være registrert i Skipsregisteret, og det skal tinglyses at fartøyet ikke kan nyttes til fiske, ikke kan gjeninnføres i registeret over norske fiskefartøy og ikke kan selges til utlandet uten Fiskeridirektoratets samtykke. Dersom fartøyet erfredet i medhold av kulturminneloven 14a eller vernet av Riksantikvaren, kan det likevel nyttes til sports- og rekreasjonsfiske etter havressursloven 22 pg 23 når det er tinglyst at det kan nyttes til sliktfiske. Denne forskriften trer i kraft straks. II erc-17,s

7 Forskriftom endring1forskriftav 4. mars2005 nr. 193om strukturkvoteordningmv for havfiskellåten Fastsatt ved kongelig resolusjon 2013 med hjemmel i lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 14. Fremmet av Fiskeri- og kystdepartementet. I forskrift av 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv for havfiskeftåten gjøres det følgende endringer: 6 fierde ledd (endret) skal lyde: Det kan gjøres unntak fra kravet om kondemnering av det uttatte fartøyet når det har antikvarisk verdi. Fartøyet skal i så fall være registrert i Skipsregisteret, og det skal tinglyses at fartøyet ikke kan nyttes til fiske, ikke kan gjeninnføres i registeret over norske fiskefartøy og ikke kan selges til utlandet uten Fiskeridirektoratets samtykke. Dersomfartøyet erfredet i medhold av kulturminneloven 14a eller vernet av Riksantikvaren, kan det likevel nyttes til sports- og rekreasjonsfiske etter havressursloven 22 og 23 når det er tinglyst at det kan nyttes til sliktfiske. Denne forskriften trer i kraft straks. II