Strategi. Riksantikvarens samarbeid med frivillige organisasjoner

Transkript

1 Strategi Riksantikvarens samarbeid med frivillige organisasjoner Mål Riksantikvaren vil styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner for å oppnå en god forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og landskap. I tillegg vil vi bidra til å legge forholdene til rette for den frivillige innsatsen på kulturminnefeltet og synliggjøre det viktige arbeidet de frivillige gjør. Riksantikvaren ønsker organisasjoner på kulturminnefeltet som bidrar til debatt og utvikling av dette politikk- og forvaltningsområdet. Samarbeidet skal være preget av respekt, tillit og forståelse for organisasjonenes og direktoratets ulike roller. Uten den frivillige innsatsen ville Norge vært mange fartøyer fattigere. Seil til M/K "Folkvang" og fembøringen "Grytir" tørkes etter barking. Foto: Sverre Nordmo/Riksantikvaren

2 Behov for strategi Riksantikvaren har som rolle å være kompetansesenter, rådgiver og samarbeidspartner for eiere, frivillige organisasjoner, den interesserte allmennheten og andre sektorer med ansvar og interesse for kulturminneforvaltning, jf. Riksantikvarens strategi. Frivillige organisasjoner og ildsjeler er avgjørende for å ta vare på kulturminnene og skape interesse for kulturarv. Kulturminneforvaltningen er helt avhengig av den store innsatsen de frivillige kreftene bidrar med. Til tross for lang erfaring i å samarbeide med forskjellige frivillige organisasjoner både om konkrete temaer, spesielle fagfelt og politikkutforming, er det rom for forbedringer. Riksantikvaren trenger en strategi for å forankre, koordinere og utvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene målrettet og planmessig. Strategien vil bidra til at vi kan utnytte mulighetene som ligger i felles innsats og faglige diskusjoner og bedre innhente tilbakemeldinger på utøvelsen av kulturminnepolitikken og eventuelt korrigere forvaltningen. Overordnete signaler I innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen til «Meld. St. 35 ( ) Framtid med fotfeste, Kulturminnepolitikken», blir rollen til de frivillige organisasjonene understreket. Komiteen poengterer at samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner (og private eiere) er den viktigste garantien for at kulturarven blir ivaretatt også i framtiden. Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet (Faro-konvensjonen), artikkel 12c «anerkjenne(r) frivillige organisasjoners rolle både som partnere i aktiviteter og som konstruktive kritikere av kulturarvpolitikk». Norge ratifiserte konvensjonen European Heritage Heads Forum (mai 2013) oppsummerer kulturminneforvaltningens rolle på denne måten: It is our role as the state authorities to help strengthen civil society at all levels, encourage capacity building activities and assist in providing a suitable platform to allow these important voices to be heard. Riksantikvaren er med bakgrunn i dette forpliktet til å styrke samarbeidet med de frivillige organisasjonene for å oppnå en bedre kulturminneforvaltning. Det gir stor tilfredsstillelse når dugnadsinnsatsen gir så synlige resultater. Foto: Ola Harald Fjeldheim/Fortidsminneforeningen 2

3 Organisasjoner og paraplyorganisasjoner Riksantikvaren har lang historie i å samarbeide med frivillige lag og organisasjoner. Fra 1915 til 1955 leverte Fortidsminneforeningen og Riksantikvaren felles årsberetning, og direksjonen i foreningen fungerte som et faglig styre for Riksantikvaren. Det har alltid vært et spesielt samarbeid med denne foreningen, men vi har også jevnlig kontakt med andre kulturminne-, minoritets-, kultur-, og friluftsorganisasjoner. Også med andre foreninger mer sporadisk. I denne strategien legger vi vekt på tiltak som kan styrke samarbeidet med de organisasjonene som er opplistet, som en start. Kulturminneorganisasjonene arbeider for sine særinteresser, men samarbeider også på tvers. Fortidsminneforeningen, Norsk forening for fartøyvern, Forbundet KYSTEN og Norsk Kulturarv er fire av 21 organisasjoner under paraplyen Kulturvernforbundet. Flere av de andre organisasjonene i Kulturvernforbundet er også viktige for Riksantikvarens arbeid. Landslaget for lokalhistorie har en stor og viktig medlemsmasse som er gode formidlere av historier om kulturminnene. Friluftsorganisasjonene som Den norske turistforening (DNT), Norges jeger- og fiskeforening, Norges orienteringsforbund o.a. er organisert i FRIFO, Friluftsorganisasjonenes fellesorganisasjon. Her er også Forbundet KYSTEN medlem. Riksantikvaren og friluftsorganisasjonene har også mange sammenfallende interesser og har lang tradisjon med å samarbeide. I tillegg kommer internasjonale organisasjoner som International Council of Monuments and Sites Dugnadsinnsatsen på Kjerkestua i Ullensaker gjør at kulturminnet kan oppleves i ennå mange år. Foto: Ola Harald Fjeldheim/Fortidsminneforeningen (ICOMOS), International committee for documentation and conservation of buildings, sites and neighbourhoods of the modern movement (Docomomo) og Europa Nostra. Det frivillige engasjementet er ikke like sterkt for alle deler av Riksantikvarens forvaltningsområde. Det er for eksempel få organisasjoner som arbeider spesielt med arkeologi. Det skal vi ha i mente når vi samarbeider med organisasjonene. 3

4 Private eiere av fredete bygninger gjør en stor innsats for fellesskapet. Eier av Kaupanger gård er med i Foreningen Fredet. Dampskipet Stavenes kan gå med passasjerer fordi frivillige har lagt ned et enormt arbeid. Foto: Åse Bitustøl, Erik Småland/Riksantikvaren De viktigste organisasjonene/foreningene for Riksantikvaren er: Fortidsminneforeningen er den eldste foreningen og har som mål å være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Foreningen har 21 avdelinger som igjen har mange lokallag. Foreningen eier en rekke eiendommer. Det er personlig medlemskap i foreningen. Norsk forening for fartøyvern fremmer bevaring av verneverdige fartøyer og ivaretar det frivillige fartøyvernets interesser. 162 båter er medlemmer i foreningen. Fartøyene er lokalisert over hele landet og omlag personer er tilknyttet dem. Norsk Kulturarv er en interesseorganisasjon med formål å bidra til vern av kulturarven gjennom bærekraftig bruk. Både kommuner (100), bedrifter (550) og privatpersoner (2000) er medlemmer i Norsk Kulturarv. Foreningen Fredet er en landsdekkende interesseorganisasjon for private eiere av hus og eiendom fredet etter kulturminneloven. Forbundet KYSTEN har som formål å ta vare på kystens kulturminner. Forbundet har medlemmer fordelt på 125 lokallag. Norsk arkeologmøte (NAM) er en interesseorganisasjon og en fagkonferanse for arkeologer i Norge. 4

5 Steigen kystlag har satt istand og holder vedlike naust og båter på Alvenes. DNTs medlemmer vedlikeholder en rekke buer og hytter som er i flittig bruk. Foto: Steigen kystlag og Åse Bitustøl/Riksantikvaren Landslaget for lokalhistorie er en paraplyorganisasjon for historielagene, landets største kulturvernbevegelse, som tar vare på og formidler lokal kulturarv. Har rundt 400 medlemslag som igjen organiserer i underkant av medlemmer. Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftslivsorganisasjon med over medlemmer. Organisasjonen består av 57 medlemsforeninger med tilknyttede lokallag. DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og kulturverdier. ICOMOS Norge er en nasjonalkomité av ICOMOS, en frivillig organisasjon for fagfolk som arbeider med vern av kulturminner. Komiteen har i underkant av 300 medlemmer i Norge. Docomomo ønsker å sette søkelys på modernismens arkitektur. Medlemskap er personlig. Europa Nostra Norge (ENN) arbeider for aktiv beskyttelse og bevaring av vår bygningsmessige og miljømessige kulturarv. Enkeltpersoner, offentlige etater og frivillige organisasjoner kan bli medlem. Foreningen er en del av det internasjonale Europa Nostra. 5

6 Strategiske prioriteringer Riksantikvaren skal: - Etablere samarbeidsarenaer De frivillige organisasjonene har bredt sammensatt portefølje og erfaringer fra mange samfunnsområder. De har erfaringer og kunnskap som er viktige for utforming av kulturminnepolitikken og utøvelse av forvaltningen. Organisasjonene har dessuten kunnskap som er viktig for samarbeid om konkrete prosjekter. Vi vil: Invitere prioriterte organisasjoner til årlige møter med riksantikvaren. a. Fortidsminneforeningen b. Norsk Kulturarv c. Foreningen Fredet d. Norsk forening for fartøyvern e. Forbundet KYSTEN f. Norges kulturvernforbund g. Den Norske Turistforening Arrangere ett årlig stormøte med representanter fra de ovenfor nevnte organisasjonene og utarbeide program sammen. Også lokallag, distriktsapparat og andre kan inviteres til møtet etter samråd med organisasjonene. Avhengig av tema kan det være aktuelt å invitere også andre organisasjoner til å delta med programutforming og deltakelse på møtene. Invitere aktuelle organisasjoner til Riksantikvarens Høstmøte. Avhengig av tema kan det være aktuelt å be organisasjonene om å holde innlegg. - Utvikle kompetanse Organisasjonene har kontakter og innsikt i mange fagfelt. Disse erfaringene bør i større grad tas i bruk av kulturminneforvaltningen i kommuner og fylkeskommuner. Samtidig trenger organisasjonene å utvikle sin kompetanse. Vi vil legge til rette for gjensidig kunnskapsoppbygging og erfaringsutveksling. Kompetansemiljøer som Norsk kulturminneforskning (NIKU), universiteter, høgskoler, museer m. fl. kan involveres i dette. Vi vil: Samarbeide om å arrangere felles fagseminarer, workshops og temamøter. Innhold og sted avtales på de årlige møtene med organisasjonene, eller ved gjensidig behov. Den ansvarlige avdelingen hos RA er ansvarlig for faglig oppfølging og eventuelle utgifter. 6

7 Tilby kompetansehevende kurs og informasjon innen vernefaglige spørsmål, prosjektstyring og søknadsskriving. Arrangere et Utviklingsnett årlig i tilknytning til Kulturminnedagene. Program utformes i samarbeid med Kulturvernforbundet. - Iverksette interne tiltak Avdelinger og medarbeidere hos Riksantikvaren har lang erfaring i å samarbeide med frivillige organisasjoner. Vårt samarbeid med organisasjonene skal fortsatt i hovedsak foregå i regi av den enkelte avdeling. Men vi skal samordne arbeidet bedre og dra nytte av hverandres kunnskaper og erfaringer. For å bli mindre sårbare ved utskifting av medarbeidere, skal kjennskap til organisasjonene styrkes i hele direktoratet. Vi vil: Synliggjøre den frivillige innsatsens betydning for kulturminnene. Opprettholde den enkelte avdelings ansvar for å ivareta samarbeidet med frivillige organisasjoner innenfor sine arbeidsfelt. Dele erfaringer mellom avdelingene og formidle kunnskap om organisasjonene og deres roller. Rapportere årlig til ledermøte om erfaringer fra samarbeidet med de frivillige og foreslå prioriteringer og tiltak for kommende år. Diskutere ambisjoner og forventninger med hele kulturminneforvaltningen, herunder å oppfordre til samarbeid med organisasjoner på regionalt og lokalt plan. Ansvaret for å koordinere oppfølgingen av strategien legges til Samfunnsavdelingen. På Bjørkheimstølen i Valdres holdes kurs i bygging av bakerovn. Gammel kunnskap blir tatt vare på og videreført til flere ildsjeler. Foto: Marit Bendz Riksantikvaren 7

8 Motoren går! Både tilskuere og deltakere får ny kunnskap og innsikt når motorer til historiske fartøyer repareres. Foto: Sverre Nordmo/Riksantikvaren Viktig for å holde motivasjonen og innsatsen på topp er det sosial samværet. Fest etter dugnad på Grønningen Fyr. Foto: Marit Bendz/Riksantikvaren