Søknad om fritak for eiendomsskatt for gnr 58 bnr 100, Valle

Transkript

1 Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/225 Formannskapet /194 Bystyret Søknad om fritak for eiendomsskatt for gnr 58 bnr 100, Valle Forslag til innstilling Søknad fra Ellen Belsom om fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr 58 bnr 100, Valle avslås. Formannskapets behandling i møte den : Votering Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Søknad fra Ellen Belsom om fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr 58 bnr 100, Valle avslås. Sammendrag Ellen Belsom har i e-post registrert her 10. oktober 2014 søkt om fritak for eiendomsskatt for eiendommen Andresgården på Valle, jfr. vedlegg. Søknaden gjelder fritak etter eiendomsskatteloven 7 (b) som gir adgang til å frita eiendommer som har historisk verdi for eiendomsskatt. Søknaden faller utenfor retningslinjene for fritak som bystyret vedtok 11. september d.å., ved at eiendommen ikke er regulert til bevaring, og at det ikke foreligger «dokumentasjon av merkostnader ved rehabilitering og vedlikehold som går ut over ordinært vedlikehold ( )». Det er imidlertid ikke tvil om at eiendommen vurderes som verneverdig. Side324

2 Saksopplysninger Kultur- og miljøvernavdelingen i fylkeskommunen har i brev til eier i 2007 uttalt at gårdsanlegget ikke har formell vernestatus, men at det etter deres mening er et viktig regionalt og lokalt kulturminne og har høy verneverdi. Eiendommen har et areal er 4,5 da og består av o hovedhus oppført ca boligareal - 252m2 o stabbur ««34m2 o vognsvale ««90m2 o fjøs/låve oppført ca m2 Eiendommen har en skattetakst på kr , og utskrevet eiendomsskatt utgjør kr pr. år. I møte 11. september vedtok bystyret følgende retningslinjer for fritak for historiske bygninger: 1.Eiendommer som er fredet i henhold til kulturminneloven gis fritak for eiendomsskatt. 2.Eiendommer av nasjonal, regional eller betydelig lokal verneverdi som er regulert til bevaring av kommunen, gis etter søknad fritak for eiendomsskatt ved dokumentasjon av merkostnader ved rehabilitering og vedlikehold som går ut over ordinært vedlikehold, med hensikt å bevare de opprinnelige eller gamle bygningselementene eller bygningens ekthet og opprinnelighet, eller å tilbakeføre bygningen til opprinnelig stand. Eiendommer innenfor denne kategori kan gis fritak for eiendomsskatt i flere år, avhengig av omfanget av tiltaket. 3.Dersom en eiendom blir helt eller delvis fritatt for eiendomsskatt, skal fritaket gjelde fra påfølgende skatteår. Søknaden av 10. oktober d.å. faller utenfor de vedtatte retningslinjene ved at eiendommen ikke er regulert til bevaring, og at det ikke er dokumentert rehabiliteringskostnader. Søker er derfor anmodet om, så langt som mulig, å dokumentere rehabiliteringskostnader utover vanlig vedlikehold. Det er også bedt opplyst om det er mottatt tilskudd til istandsetting av bygningen. Søker har svart at som eier av 4 verneverdige bygninger, er det nokså opplagt at man har ekstraordinære kostnader utover normalt vedlikehold. I søknaden er det redegjort for de arbeidene som p.t. er under planlegging/utførelse, og at kostnadene kan dokumenteres ved å engasjere takstmann. Søker stiller imidlertid spørsmål om det kan fattes vedtak i saken under forutsetning av at dokumentasjon for kostnader framlegges innen en bestemt tid, for dermed å unngå utgifter til å foreta takst i tilfelle søknaden avslås. Søker har videre opplyst at det for ca. 15 år siden ble mottatt et tilskudd på kr ,- fra Fortidsminneforeningen sentralt, i forbindelse med en aksjon for restaurering av tak på gamle bygninger. Pengene ble brukt til å forsterke og delvis stabilisere taket på «Vognsvalen». Ut over dette har søker ikke mottatt noen form for tilskudd. Hun sier at hun kvalifiserer til å søke tilskudd fra de midler som Kulturminner i Nordland forvalter, men har i praksis liten sjanse til å få tilskudd fordi hun bor på eiendommen. Vurderinger De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet. Vanligvis vil det være kommunene som vurderer vern av slike kulturminner. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kan bygninger eller bygningsmiljøer reguleres som hensynssone bevaring som i hovedsak vil omfatte eksteriør. Ut fra det som fremkommer av søknaden, sammenholdt med de opplysninger som foreligger om eiendommen, har eiendommen høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, og som sådan taler dette i retning av at eiendommen kan tilkjennes skattefritak etter esktl. 7 b. Det synes likevel ikke riktig at denne eiendommen fritas for eiendomsskatt før det reelt sett foreligger en konkret restriksjon på eiendommen, og at det dokumenteres at det legges ned ekstraordinære ressurser for å rehabilitere og vedlikeholde eiendommen. Side325

3 Konklusjon og anbefaling Eiendommen det søkes fritak for er ikke regulert til bevaring og oppfyller for øvrig etter en helhetsvurdering ikke retningslinjenes vilkår for fritak. Likhetsprinsippet taler derfor mot at fritak innvilges. Rådmannen kan følgelig ikke tilrå at det innvilges fritak for eiendomsskatt i Saksbehandler: Henrik K. Brækkan Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes kommunaldirektør Trykte vedlegg: Søknad om fritak for eiendomsskatt for gnr 58 bnr 100, Valle Utrykte vedlegg: Ingen Side326

4 y */5qoS~\ Til Bodø kommune Søknad om fritak fra eiendomsskatt for bygninger som har historisk verdi Viser til vedtak i Bystyret l4, sak 14/115. Gjelder eiendommen gnr 58bnr 100, Andresgården. Vernevurderinger: I 1994 fikk davaerende eiere tildelt Fortidsminneforeningen i Nordlands arkitekturvern-pris. I 2003 Ia Nordland fylkeskommune ned innsigelse vedr hovedvannledningsprosjektets planlagte inngrep i eiendommens hage, og uttalte blant annet: 0 Planforslaget innebærer inngrep i et kulturmiljø som etter Nordlandfylkeskommunes oppfatning har høy verneverdi. 0 Boligen ble oppført rundt 1860 av en av bygdas mest velhavende innbyggere, fiskekjøper og skipper Andreas Jakobsen Holm. 0 Viktig del av historien og utviklingen av Bodø. 0 Hagen alene representerer således et kulturminne av høy kulturhistorisk betydning. Nordland fylkeskommune uttaler i brev følgende vedr vernestatus: 0 Andresgården er etter vår mening et viktig regionalt og lokalt kulturminne. 0 Fylkeskommunens vurdering av Andresgården som vernevurdering vil være tilstrekkelig ifm søknad om tilskudd fra for eksempel Norsk kulturminneform eller Nordlandfylkeskommune. Bygningsmassen: Eiendommen inneholder 4 bygninger: 0 Hovedhuset oppført ca kvm fordelt på 2 etasjer. o Bl.a a 3 stuer og glassveranda. Utvendige og innvendige detaljer i stor grad som opprinnelig 0 Stabburet oppført ca Grunnflate 48 kvm. 2 etasjer. o Har vært i bruk som omgangs-skole. Utover det; lagring av matvarer og annet. Privat museum. 0 Vognsvale oppført ca Grunnflate 108 kvm. 2 etasjer. o Inneholder material-loft, rull-loft, hest-stall, vedbod, grue og vognsvale 0 Fjøs/låve oppført ca Grunnflate 242 kvm. 3 plan. o Har ikke vært husdyr der på over 60 år o Har ute-do-fasiliteter med dame/barn-avdeling og herre-avdeling, samt «ventegang». Ikke i bruk. Side327

5 Side328

6 v Begrunnelse for søknaden: Det å forvalte en eiendom med 4 eldre/verneverdige bygninger, krever ekstraordinær innsats for å unngå at bygg faller sammen. Det kreves løpende innsats langt utover ordinært vedlikehold å holde bygnings massen sånn noenlunde i orden. Det jobbes med enkelt-prosjekter hele tiden, og slik vil det nok alltidvære. Man blir ikke «ferdig» med å restaurere gamle bygg. Prosjekter under planlegging/utførelse pt: 0 Hovedhuset: Restaurering av innvendig tak i fin-stuen, med håndmalte detaljer. 0 Stabburet: Restaurere og rette opp gulv i 1.etg. Dette som et ledd i å hindre bygget fra å falle sammen. o Vognsvalen: Restaurere og gjenoppbygge gruen. 0 Fjøsen: stabiliserende tiltak for å unngå at bygget faller sammen. Pt er inngang fjøs, inngang Konklusjon: ute-do-avdeling og inngang låve i fokus. Vår eiendom gnr 58 bnr 100 i Bodøkommune anses å ligge i kategorien eiendom med regional og lokal verneverdi, og kvalifiserer derfor for fritak fra eiendomsskatt. Ihht ovenstående søkes det om fritak fra eiendomsskatt, i første omgang for 5år. Med virkning fra BOdØ d Ellen so Andresgården, Valle, 8030 Bodø Mobil Epost ellen.belsom@skifte.no Vedlegg: Nordland fylkeskommunes uttalelse Brev fra Nordlandfylkeskommune Side329

7 1 Nordland fizlkeskommune, uttalelse datert Denne uttalelsen er felles for Plan- og næringsavdelingen og Kulturminner i Nordland. Med bakgrunn i fylkesplan og Plan- og bygningsloven, herunder rikspolitiske retningslinjer, og som myndighet til å ivareta kulturminner og kulturrniljøer i arealplanleggingen i henhold til Lov om kulturminner av 1978, gir fylkeskommunen følgende uttalelse : Formålet med planarbeidet er å få juridisk grunnlag for å legge ny hovedvannledning, bygge en gjennomgående gang- og sykkelvei, samt å få sanert trafikkfarlige avkjørsler på strekningen. Planforslaget innebærer inngrep i et kulturmiljø som etternordland Fylkeskommunes oppfatning har høy verneverdi. Dette gjelder Andresgården, gnr 58 bnr 100, hvor gang- og sykkelveien/intemeveien vil ta en del av hagen. Hagen er her en viktig og integrert del av det miljøet som hovedhuset og det øvrige bygningsmiljøet utgjør. Boligen ble oppført rundt 1860 av en av bygdas mest velhavende innbyggere, fiskekjøper og skipper Andreas Jakobsen Holm. Huset - og etter hvert hagen - framstår som et illustrerende bilde på den velstand og kanskje også sosiale ambisjoner som fulgte med utviklingen i fiskerinæringen på 18- og 1900-tallet. Dette er en viktig del av historien og utviklingen av Bodø og omegn, og vi ser det som ønskelig å bevare anlegget ut fra disse kulturhistoriske verdiene, ikke minst fordi det gjenstår svært få eldre anlegg knyttet til fiskerinæringen i distriktet. ltillegg er det ønskelig å bevare gårdsanlegget ut fra de arkitektoniske og estetiske verdier det har. Det har gjennom det meste av anleggets levetid blitt lagt ned et stort arbeid i å holde hus og hage ved like. Dette medførte bl.a at eierne i 1994 fikk tildelt Fortidsminneforeningen i Nordlands arkitekturvempris. En ytterligere grunn til å bevare det helhetlige anlegget intakt, er at denne typen hage i tilknytning til bolighus er svært sjelden utenom handelssteder og prestegårder i Bodø og Nordland for øvrig. Hagen alene representerer således et kulturminne av høy kulturhistorisk betydning. Hagen er anlagt i geometrisk hagestil, hvor symmetrien og helheten er vesentlig. Ethvert inngrep i hagen som medfører forstyrrelser i forhold til dette vil derfor være ødeleggende. Slik planene nå foreligger, fremmer Nordland Fylkeskommune som regional kulturrninnemyndighet innsigelse mot planforslaget med bakgrunn i det ovenstående. Innsigelsen trekkes dersom man kommer fram til en løsning som gjør at hagen ikke berøgçfis. Side330

8 Nordland fylkeskommune f ~" 21- '~;1... e. Ellen Belsom Valle 8030 BODØ Vår dato: Vår referanse: '2 Dares dato: Deres referanse: Arkivnr.: 652 Org. nr.: Andresgàrden på Valle i Bodø kommune - spørsmål ang. vernestatus Saken gjelder spørsmål angående forrnell vemestatus for Andresgárden på Valle i Bodø kommune. Gärdanlegget som består av tre bygninger fra ca.l860 og ei bygning fra ca. 1910, er tidligere vurdert av Nordland fylkeskommune ved Kulturminner i Nordland i forbindelse med Statens Vegvesens utbygging av RV 80. Denne uttalelsen ble gitt ijanuar 2003 og anlegget er vurdert å ha høy verneverdi. Vår vurdering av anlegget har ikke endret seg i forhold til vår tidligere uttalelse. Anlegget har som det riktig påpekes ingen formell vernestatus, en formalisering som betinger bruk av plan og bygningsloven eller kulturminneloven. Kommunen er planmyndighet etter plan og bygningsloven og fylkeskommunen er planmyndighet etter kulturminneloven. Når kulturminneloven kommer til anvendelse er det fordi kulturminnet er av en alder som gør det automatisk fredet. Automatisk fredning gjelder : alle kulturminner eldre enn 1537, alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden I537-I650 og alle samiske kulturminner eldre enn loo år. Ut over dette kan et kulturminne vedtaksfredes dersom det vurderes å ha nasional kulturhistorisk betydning. I Nordland er det pr.dato 196 bygninger fordelt på 52 anlegg som er vedtaksfredet. Kulturminner som har lokal eller regional verdi kan gis et lovmessig vem gjennom bruk av plan og bygningslovens 25.6 hvor anlegget defineres og reguleres som et spesialområde med formål bevaring. Andresgården er etter vår vurdering et viktig regionalt og lokalt kulturminne. Eier kan fremme eget forslag til reguleringsplan for anlegget til kommunen eller forslag til reguleringsplan kan fremmes av Bodø kommune. Uavhengig av dette vil vår vurdering av Andrcsgården som vemcverdig være tilstrekkelig i forbindelse med søknad om tilskudd fra eksempelvis Norsk kulturrninnefond eller Nordland fylkeskommune. :Jlilezvriirinri ncrtlsii: ;.r i-'n t i 5 5,5 55-2? 1' kesmiset... :3./'»: r _;._=.,l.itj i l f EL!- S. Side331

9 Angående søknad om eventuelle tilskudd eller praktisk råd og veiledning i forhold til forestående arbeider anbefales det åta kontakt med Bjame Eriksen ved Kulturminner i Nordland på tlf / , e-post bje@nfl<.no Med hilsen Egil.Vlurud i Kulturvemsjef Bjarne Eriksen Kulturminnekonsulent Kopi : Bodø kommune Fortidsminneforeningen avd. Nordland IQ Side332