PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Møtedato: Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tilleggssak - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/13 13/738 PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM Båtsfjord den Båtsfjord kommune Geir Knutsen ordfører

2 PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM Saksbehandler: Tony Petterson Arkiv: C56 &40 Arkivsaksnr.: 13/738 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/13 Formannskapet Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: På grunn av den økonomiske situasjonen i dag utsettes saken til Administrasjonen forhandler med huseier om forlengelse av intensjonsavtalen til å gjelde ut Innstilling: På grunn av den økonomiske situasjonen i dag utsettes saken til Administrasjonen forhandler med huseier om forlengelse av intensjonsavtalen til å gjelde ut Saksutredning Generell del: Det har vært flere folkemøter hvor både enkeltpersoner og næringslivet ønsker at et slikt museum realiseres da det er viktig å ta vare på vår historie. HVA ER GJORT Dersom vi skal ha et slikt museum bør vi ha en egnet bygning til formålet og gjerne en bygning som i seg selv har museal verdi. Kommunen v/ ordføreren har derfor inngått en kostnadsfri intensjonsavtale med eieren av Russebruket, Åge Willy Andreassen. Dette er gjort i tilfelle det viser seg at dette bygget vil kunne egne seg. Intensjonsavtalen er gyldig ut Litt om Russebruket hentet fra rapport utarbeidet av Linken Næringshage. Russebruket består av et fiskebruk med leiligheter, produksjonslokale og lager, i tillegg til et eget lite separat bolighus. Den eldste delen ble bygget i Denne delen er definert som verneverdig. Bruket ble kjøpt av Ivan Krivonoss i 1920, derav navnet Russebruket. Bruket ble benyttet til produksjon av tørrfisk og saltfisk. Wilfred Andreassen kjøpte bruket av Ivan i 1969/70, og fikk skjøte på det i Nedenfor ser vi bolighuset og Russebruket. Side 2

3 ØKONOMI For i det hele tatt å gå videre med et slikt prosjekt må kommunen være villig til å sette av penger til formålet, inkludert midler til en prosjektleder. Man kan i startfasen holde stipulert kjøpesum og stipulerte utgifter til restaurering utenom frem til prosjektet har vurdert bygget. Men det forutsetter at man kan inngå en forlenget intensjonsavtale med eieren. Reise/møteposten er viktig da en prosjektleder også må arbeide mot fagmiljøer i Museumsfinnmark. Behovet vil være forholdsvis stort i denne fasen. Utgiftene stipuleres slik fordelt på de to første årene. Utgifter år 1: lønn prosjektleder, inkludert sosiale utgifter kr reise/møtevirksomhet kr Utarbeide tilstandsrapport for Russebruket kr SUM år 1 kr Dersom man i prosjektets første år finner at dette ikke er realistisk pga byggets tilstand og store restaureringskostnader, kan prosjektet stanse der. Man bør være rimelig sikker gjennom den første utredningen at vi vil og kan bruke bygget. Man må ikke komme i en slik situasjon at kommunen kjøper et bygg man ikke blir å bruke. Finner man at prosjektet skal fortsette vil prosjektets utgifter andre år kunne se slik ut (nøyere beregnet i løpet av prosjektets første år): Utgifter år 2: lønn til prosjektleder, inkludert sosiale utgifter kr reise/møtevirksomhet kr overtakelse av Russebruket kr restaurering av Russebruket kr SUM år 2 kr Etter hvert vil lønnsutgiftene kunne gå over fra å være utgifter til prosjektleder til museumsbestyrer/kurator og posten reise/møtevirksomhet reduseres. Det vil selvfølgelig komme inn andre utgiftsposter som forskjellige driftsutgifter ved å ha et bygg. Tilskudd i forbindelse med restaurering av Russebruket. Her vil man kunne søke om tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune i følge «Bestemmelser om tilskudd til lokale og regionale kulturbygg». Maksimalt tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente kostnader begrenset opp til kr Fylkeskommunen v/ fylkesidrettskonsulenten sier at dette prosjektet kan imøtekomme kriteriene for å kunne søke fra nevnte spillemiddelordning. De vil ikke bekrefte dette før vi sender søknad om funksjonell forhåndsgodkjenning. Dette kan ikke gjøres før det foreligger en plan for rehabilitering som bl.a. innbefatter en tilstandsrapport. Som eksempel på tilskudd her er: Restaureringskostnad på kr (som er gitt en funksjonell godkjenning på forhånd som nevnt over) vil kunne utløse kr i spillemidler. Side 3 av 5

4 Fylkeskommunen jobber forøvrig med å få økt den øvre grensen opp til kr Men begrensningen blir fremdeles inntil 1/3 av godkjent kostnad. Det kan søkes om tilskudd fra Riksantikvaren v/fylkeskommunen og Norsk kulturminnefond til antikvarisk restaurering av verneverdige bygg. Men det er bare private eiere og stiftelser som kan søke. Dersom museet organiseres som en stiftelse kan man altså søke. Tilskudd til drift av museum Det må søkes om statlige tilskudd til museumsdrift. Dersom vi får godkjent vårt museum fordeles driftsutgiftene slik: 60 % statlig tilskudd 40 % regionalt (fylkeskommunen) og lokalt (kommunen, stiftelse, privat eller annet). Når museet står ferdig, vil de årlige driftsutgiftene neppe komme under en million kroner. Her må man ha en profesjonell person i en stilling, driftsutgifter til bygget, utgifter til utvikling av museets innhold (bør ikke være statisk) og lønn til vakter, spesielt sommerstid utover normal arbeidstid. Når man kommer til drift av museet, vil det være noen inntekter i forbindelse med billettsalg. Man kan muligens skape andre inntektsgivende tiltak i tilknytning til museumsdrift og bygningsmasse. Mulige eksterne midler til drift innenfor dagens museumsordning må avklares første året av prosjektet. Finnmark fylkeskommune v/reidun Laura Andreassen mener vi først må sondere terrenget med hensyn til hvor vi hører hjemme i museumslandskapet i Finnmark. Hun sier Finnmark har 5 museumsenheter, og det er to ordninger som kan være aktuelt for oss, nemlig Varanger Museum IKS og Museene for kystkultur og gjenreisning som begge bør utredes gjennom møter og samtaler. Hun sier videre at Varanger Museum som består av museer i kommunene Vadsø, Vardø og Sør-Varanger vil vi finne mange sammenfallende interesser som f.eks. (ikke uttømmende): Kystkultur Pomorhandel Hamningberg Partisanvirksomhet Varangerhalvøya nasjonalpark Vi bør finne en nisje for vårt museum som er viktig og kanskje mangler i «Museumsfinnmark» med tanke på driftsmidler gjennom museumsordningene. Dette avklares i møter og samtaler med fagmiljøene. VEIEN VIDERE Det er mange utfordringer som må avklares med et slikt prosjekt, og det er et stort og tidkrevende arbeid som må gjøres. Nedenfor følger en opplisting av noen tenkte Side 4 av 5

5 problemstillinger. Listen er selvsagt ikke uttømmende: Forlengelse av intensjonsavtalen med Russebrukets eier. Denne må i så fall avklares fort Hvordan skal fremtidig drift finansieres, også med eksterne midler? Endelig avtale med Russebrukets eier Etablere en prosjektgruppe rundt prosjektleder. Her bør interesserte enkeltpersoner og foreninger som f.eks. Historielaget delta Utarbeide tilstandsrapport for Russebruket Hva med dagens lokaler hvor museumslaget er? Skal det selges og summen gå inn i fremtidig museum i Russebruket? Hva med museumslaget i et nytt museum? Skal det dannes en stiftelse? Skal kommunen alene stå for museet? Hvordan komme inn i museumsnettverk i regi av fylkeskommunen? Undersøke muligheter for ekstern prosjektstøtte Kan Frivilligsentralen flytte inn i bygningsmassen? Husleie vil da kunne bli en del av inntektene. Samtidig kan det være et naturlig sted å ha turistinformasjonen. Andre bygninger/løsninger Det bør ansettes en person i en prosjektstilling, første kontrakt i ett år med mulig forlengelse, som skal ha denne utredningsjobben på full tid. Økonomiske konsekvenser: Det må bevilgning til investering og fremtidig drift. Juridiske konsekvenser: Ingen kjente. Organisasjonsmessige konsekvenser: Et museum med ansatt fagmenneske vil kunne samarbeide med drift av turistinformasjon og frivilligsentral. Helsemessige konsekvenser: Ingen. Miljømessige konsekvenser, internt og eksternt: Ingen. Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen. Side 5 av 5