Høringsuttalelse til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Transkript

1 Statens vegvesen Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Behandlende enh: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Lene Jacobsen / Høringsuttalelse til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Den regionale planen for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken med tilhørende tiltaksprogram er godt skrev, men vi opplever dokumentene som svært omfattende. Vi oppfordrer til at d ter høringsperioden gjøres en jobb for å forenkle hoveddokumentene, og heller lage mer omfattende vedlegg. Planen skal til politisk behandling og bør være vesentlig kortere og tydeligere på prioriteringer. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Statens vegvesen har i flere år jobb systematisk med kartlegging av riksvegene. I Buskerud er både riks- og fylkesveger kartlagt. I Telemark har vi kartlagt E18, E134 og rv. 36. I Vestfold er E18 stort st ny gjennom hele fylk og kryssende bekker og vegvann er godt ivaratt. I Vest-Viken sine to vannområder i Oppland er både riks- og fylkesveger risikovurdert og befart. Statens vegvesen foreslår at fylkeskommunene i Telemark og Vestfold gjennomfører kartlegging av vandringshindre for d fylkeskommunale vegnt ter samme opplegg som vi har brukt for riksvegene. Kartlegging tas via Sams vegadministrasjon, mens vegeier må dekke kostnadene for tiltak. D er viktig at fylkeskommunene som vegeiere og regional planmyndigh, har god dialog med vannregionmyndighen. Vi foreslår at kartlegging av vandringshindre på utvalgte fylkesveger i Vestfold og Telemark i 2015/2016. I terkant av kartleggingene er vi avhengig av kvalitssikring og god dialog med fiskeforvalter hos miljømyndighene. Vannregionen har stort antall vannforekomster. Av disse er d kun innsjøer som har en klar definisjon med krav til størrelse. Grunnvannsforekomster er også enklere å definere, men disse er til gjengjeld foreløpig dårlig kartlagt. Elver og bekker er oppdelt ter litt ulike kriterier i ulike vannområder og fylker. De er gjerne stykk opp langs vannstrengen ut fra hvilke påvirkninger de er utsatt for. Dte kunne vært omtalt i planen som en forklaring til ulike aktører som ikke har vært direkte inne i hele prosessen. D er også viktig for å forstå informasjonen i Vann-Nt. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Langsævn 4 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 4846 ARENDAL Landsdekkende regnskap Postboks 723 Stoa 4808 Arendal Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

2 2 Regionalt tiltaksprogram Vi har gått gjennom alle tiltak hvor Statens vegvesen er satt som ansvarlig myndigh i forslag til regionalt tiltaksprogram, og har vedlagt denne høringsuttalelsen en revidert oversikt over disse. Vi ber om at d kommer tydeligere fram at d er Statens vegvesen (stav slik) som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak, ikke Vegdirektorat. I d reviderte tiltaksprogramm har vi markert alle foreslåtte tiltak som bør tas ut med grønt. Årsaken til dte er enten at tiltakene allerede er gjennomført, at d er feil i tabellen eller at vannforekomsten ikke er i risiko. Videre har vi markert alle SaltSMART-tiltakene som lyseblå. Disse tiltakene mener vi også kan tas ut eller legges inn som t felles tiltak, se begrunnelse under. Nederst i d reviderte tiltaksprogramm har vi ført opp tiltak som lå i lokale tiltaksanalyser, men som ikke var med i forslag til regionalt tiltaksprogram, og tiltak som vi selv utreder/utbedrer mht. fiskevandringshindre (fra våre egne kartlegginger). Statens vegvesens oppfølging Salt SMART-prosjekt Statens vegvesen gjorde en screeningundersøkelse mht. salt i 2005, med oppfølgende undersøkelse i Disse undersøkelsene antyder at d er risiko for saltsjiktning særlig i små innsjøer nær veger med saltforbruk over tonn/km. Fra 2012 har d ved hver rullering av driftskontrakter blitt gjort faglige vurderinger på basis av erfaring og en beregningsmodell for innsjøene som ligger nær vegene, med tanke på å kartlegge om d er nødvendig med spesielle salttiltak. Statens vegvesen vil fra og med 2015 følge opp saltsmart-prosjekt med årlig overvåkning av salt i innsjøer. Utvalg av innsjøer vil bli gjort ter faglig vurdering og i henhold til sannsynligh for påvirkninger. I tillegg fortster undersøkelsene og risikovurderingene i forkant av driftskontraktrulleringene. Våren 2015 vil vi vurdere risiko for saltpåvirkning i vegnære innsjøer i driftskontraktene Grenland og Vestfold nor som skal rulleres i Våre undersøkelser og vårt utvalg av innsjøer som skal undersøkes vil dermed sannsynligvis være bedre faglig begrunn og mer målrt enn d forslag som foreligger fra vannregionmyndighen. Derfor bør undersøkelsene ikke faststes i tiltaksprogram, men være mer dynamisk og mer målrt ved å ta hensyn til de vannfaglige og saltbruksmessige erfaringene vi gjør oss underveis. Vi mener derfor at vårt arbeid med å gjennomføre tiltakene fra SaltSMART i forbindelse med rullering av driftskontraktene, samt at vi reduserer eller stanser salting ved særlig sårbare resipienter, vil føre til at saltingen av vegene reduseres vesentlig, og at mange av de foreslåtte tiltakene kan tas ut av tiltaksprogramm. Evt. kan dte føres opp som t felles overvåkingstiltak. Statens vegvesen har som mål å opprtholde framkommeligh og trafikksikkerh på vegene om vinteren uten at dte gir uakseptabel skade på miljø. Regionalt overvåkingsprogram Vi bidrar gjerne med mer informasjon fra den overvåkingen som skjer i nye vegprosjekter, men vi ber om å få en beskrivelse av hva miljømyndighene har behov for av informasjon, og hvilke paramere d ønskes resultater fra ved innlegging i Vann-Nt.

3 3 Svar på spørsmål i høringsbrev fra vannregionmyndighen: Er d eksisterende kunnskap som ikke er beskrev/ lagt til grunn? Vi kjenner ikke til i hvor stor grad vurdering av fisk og fiskebestander er tatt inn som grunnlag for klassifiseringen og risikovurderingen. Kunnskap om kjente vandringshindre for fisk vil i så fall være viktig kriterium for en slik vurdering. Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring - når vi miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltakene innen fristen? Er d forslag til andre tiltak? Vegtiltak er lite omtalt. Utbedring og utbygging av større rensiltak i tilknytning til veg tar tid og noen vil ikke være operative før ved fristutløp. Effekten av rensiltak vil først komme til syne senere. Punkt 3.6 i forslag til Regionalt tiltaksprogram nevner ikke krepsepest. Er d behov for strengere miljømål i særskilte vannforekomster og/ eller nedbørfelt? Vi er ikke kjent med noe behov for strengere miljømål. D er en fordel å bruke standard miljømål. Et ann spørsmål er om en bør vurdere mer bruk av 10 om mindre strenge miljømål i enkelte områder? D kan gjelde tt befolka områder med mye ulik aktivit. Er d samsvar med de foreslåtte prioriteringene og øvrige samfunnsmål? - gir forslag til plan godt grunnlag for kommunenes og sektormyndighenes prioriteringer og avveininger? Til kapittel 1.3 i forslag til Regional plan for vannforvaltning. Vi vil stille spørsmål ved om planen gir de rningslinjene den viser til for å kunne fremme innsigelse ter plan- og bygningsloven. D som ligger til grunn her er miljømålene som er satt med de unntaksmulighene som eksisterer. Et sentralt spørsmål blir om kunnskapsgrunnlag er godt nok til å vurdere effekt av planlagte tiltak som grunnlag for en innsigelse. I kapittel 3.6 er d en god omtale av befolkningsøkningen i Oslofjord-regionen som en viktig utviklingstrend. Har planen klart å synliggjøre d og bruke d som en tydelig nok premiss i sitt arbeid? Vi vil stille spørsmål ved om dte forhold burde hatt større vekt i planen for å tenke fremover og ikke bare se på hva som må rtes opp i dagens tilstand. Planen lister opp utfordringer fra arbeid med vesentlige vannforvaltningsspørsmål i kapittel 3.7. D er ikke helt i samsvar med kapittel 4.1 som vi tolker som en bland omtale av utfordringer og påvirkninger. I tiltaksprogramm brukes d en annen inndeling, tiltaksgrupper, som også gjelder litt av d samme. Her kan begrepsbruken bli mer entydig og dermed budskap tydeligere. Påvirkningene for elvevannsforekomstene blir regn i km (figur 4 i planen). D kan være en vel så god indikator som antall vannforekomster ut fra hvordan de er inndelt. Men d stiller høye krav til kunnskapsgrunnlag om utvikling av vannkvaliten nedover elveløp. Vi registrerer at påvirkning fra veg er lite omtalt og regnes som begrens i vannregionen opp mot de største påvirkningskildene. Andelen påvirkning fra er størst for kystvann. Vi antar at kilden her i hovedsak er båttrafikk. Her ligger d en usikkerh i effekt av befolkningsøkningen og nye tiltak d vil føre med seg. D er d ikke anledning til å kalkulere inn i denne planen. Men d vil virke inn på hvordan planen skal brukes som grunnlag for vurdering av videre utbygging.

4 4 Omtalen av forvente klimaeffekter er viktig som en påminnelse og forutsning for planlegging fremover. Men d kan nok gjøres langt mer summarisk og kortfatt i denne sammenhengen. I kapittel 4.5 kan vi ikke se at d trekkes noen konklusjon om kvaliten på kunnskapsgrunnlag. Er d vurdert som godt nok eller hva er de største svakhene? D er nyttig å vite for vurdering av helhen i planen. Hvilke nye eller forbedrede virkemidler er d behov for? D som er ført opp her vil stort st gå under begnelsen forbedring og praktisering av gjeldende virkemidler og ikke nye virkemidler. D gjelder alle omtalte tema, inkl. kunnskap og samarbeid. Omtalen kan med fordel kuttes vesentlig og sorteres langt strammere på hva som reelt er nye virkemidler. Teksten kan krympes til noen mer kortfattede punkter. Hvordan bør vannregionen være organisert på regionalt nivå og i vannområder slik at vi får til en helhlig vannforvaltning? D er gode forslag i planen. Sektorene bør være med i arbeidsutvalg i vannregionen og i prosjektgrupper i vannområdene ter behov. Sektorene bør ter vår mening ikke være med i styringsgrupper i vannområdene. Andre kommentarer Statens vegvesen skal konsekvent omtales som Statens vegvesen (stav slik) og forkort SVV. Der d står Vegdirektorat så skal d endres til Statens vegvesen. Vi ber om at d blir rt opp i alle dokumenter. I tiltaksprogramm under kapittel 3 er d spørsmål om en del utslipp blir regn flere ganger. I uttrekk fra Vann-Nt så er d tre punkter som kan blandes sammen; Utslipp fra andre punktkilder, avrenning fra byer/ttsteder (tte flater) og avrenning og utslipp fra. Hvordan er dte behandl for å sikre at utslipp kun blir regn en gang? Data i Vann-Nt er i stor grad skjønnsbasert. Om ansvarlig myndigh. I tiltaksprogramm under kapittel 3 så må tabellene av type tabell 8, skille på Ansvarlig myndigh og Tiltakshaver. Statens vegvesen er ikke ansvarlig myndigh på de områdene som er angitt her og d må rtes opp. Om utstrakt bruk av. Bør en del tiltak med kunne kuttes ut og heller overføres til overvåkningsprogramm? Må d argumenteres for i planen for at d kan tas inn i overvåkningsprogramm? D vil være en forenkling å ta d en nå opplever som manglende kunnskap inn i arbeid med overvåkningsprogramm og få avklart situasjonen gjennom d. Konklusjonen kan nyttes ved neste rullering av planen. Kapittel i tiltaksprogramm. I kulepunktene sist i kapitel (side 33) må punkt om Tiltak mot veganlegg skrives om. D gjelder både om salt redusert vegsalting og d neste om fysisk-kjemiske renseprosesser. Vi foreslår følgende ny tekst: Tiltak mot veganlegg drifte og vedlikeholde renseløsninger, nye krav til vintervedlikehold, vurdere renseprosesser i særlige sårbare vannforekomster. Kapittel 4.3 i tiltaksprogramm: Oversikten over tiltak pr. sektormyndigh er forsøk på å synliggjøre en fordelingsvirkning av de foreslåtte tiltakene i mangel på kostnadstall. D kan virke fornuftig for å finne en måte å anskueliggjøre fordelingen av tiltak. Men her er d med stor sannsynligh store modiske feilkilder. Hvordan er tiltakene fordelt, f.eks. mellom kommuner, fylkesmann og landbruk? Er d oversikter som den i tabell 8

5 5 som ligger til grunn? I så fall er tiltak gjerne plassert feil. Ansvarlig myndigh er som oftest ikke tiltakshaver. Ikke offentlige tiltakshavere (eks. avløp) er ikke med. Dermed vil ikke en slik oversikt si noe om fordelingen av kostnader. Kapittel 4.3 i tiltaksprogramm: D er viktig å synliggjøre her at vannområd må ha koordineringsansvar på å gi signaler om å ste i verk ulike tiltak i riktig rekkefølge. Videre oppfølging fra Statens vegvesen Statens vegvesen Region sør består av 5 fylker, hvorav våre Vegavdelinger i Telemark, Vestfold og Buskerud er ansvarlige for å gjennomføre tiltak i vannregion Vest-Viken. Tilsvarende består Region øst av 5 fylker, hvor Vegavdeling Oppland er ansvarlig for tiltak i Vest-Viken. Statens vegvesen stiller gjerne på en felles gjennomgang av våre tiltak i tiltaksprogramm på nyår. Veg- og transportavdelingen Med hilsen Tordis G. Vandeskog seksjonssjef Lene Jacobsen 1 vedlegg: Tiltaksprogram med kommentarer fra Statens vegvesen.

6 Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirkningstype Tiltaksnavn Tiltakstypenavn Tiltaks priorit R Bygdaråi Avrenning og Forebyggende Avbøtende Kommentar forebyggende Avbøtende Hovedmiljøeffek t Kommentar negativ tilleggseffekt Tiltaks gjennomførings status Virkemiddel Sektormyndigh Kommune Vannområde Kommentarer fra SVV Seljord,Kvitesei d Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen. "Ingen risiko" i Vann-Nt. SVV kan tas bort som sektormyndigh L Seljordsvatn deltaområde Avrenning og L Morgedalstjønni Avrenning og L Vigdesjå Avrenning og R Brudalsbekken Avrenning og Foreslått Vannforskriften Vegdirektorat Seljord Foreslått Vannforskriften Vegdirektorat Kviteseid Foreslått Vannforskriften Vegdirektorat Kviteseid Hva gjelder dte tiltak? Skien Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen. Vi tror ikke salting kan være noe problem her (stor avrenning). Kan d være at Avinor bærer større ansvar enn SVV? R Åseåa Avrenning og Notodden,Bø Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen. D antas at dte ikke er SVV sitt ansvar R Svorte Avrenning og Hjartdal,Seljord Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen R Hjartdøla midtre bekkefelt Avrenning og Hjartdal,Seljord Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen R Prestevju Avrenning og Bø Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen R Bøelva Avrenning og Bø,Sauherad,Se ljord Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen. "Ingen risiko" i Vann-Nt.

7 R Nomevann bekkefelt Avrenning og Nome Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen. D antas at dte ikke er SVV sitt ansvar R Heddøla bekkefelt øst Avrenning og Notodden,Hjart dal Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen R Sætrebekken Avrenning og Notodden Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen. Hva gjelder dte tiltak? Ingen kommentarer i Vann- Nt som knytter dte foreslåtte tiltak til SVV R Flatdøla bekkefelt nordøst Avrenning og Seljord Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen. Antar at prosjekt E134 Gvammen - Århus vil medføre at dagens E134 lenke i fremtiden antageligvis vil bli drift som vinterveg (altså ikke salt) R Vallaråi nedre Avrenning og Seljord Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen R Straumen - Avrenning og Bandak/Telemarkskan alen nedre Nome Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen. D antas at dte ikke er SVV sitt ansvar L Flatsjå Avrenning og R Hjartdøla Midtre Avrenning og Foreslått Vannforskriften Vegdirektorat Seljord Hjartdal Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen L Hjartsjå Avrenning og L Elgsjøen Avrenning og Foreslått Vannforskriften Vegdirektorat Hjartdal Foreslått Vannforskriften Vegdirektorat Notodden

8 R Seljordsvatn bekkefelt øst Avrenning og Seljord Her er kommentarfelt knytt til kartlegging av avrenning og, altså kjemisk påvirkning. Dte henger ikke sammen. D antas at dte ikke er SVV sitt ansvar L Norsjø Avrenning og L Oftevatn Avrenning og Foreslått Vannforskriften Vegdirektorat Skien,Nome,Sa uherad Foreslått Vannforskriften Vegdirektorat Tokke D antas at salting ikke er noe problem her. Forslag til tiltak som kan tas ut av tiltaksprogramm grunn Statens vegvesens oppfølging av SaltSMART Forslag til tiltak som kan tas ut av tiltaksprogramm grunn at de allerede er gjennomført, feil i tabellene eller at vannforekomsten ikke er satt i risiko Tiltak som var med i lokale tiltaksanalyser - men ikke i forslag til regionalt tiltaksprogram R Evja Bedre dimensjonering av kulverten til Veia i Mjøndalen sentrum Økt oppvandring og reproduksjon av sjøørr Statens vegvesen Nedre Eiker Drammenselva Flott sjøørrbekk, stikkrennene fungerer, men verdien av bekken rtferdggjør en bedre dimensjonert nedgravd kulvert, helt bru. Ifølge en utredning av Svv er d ingen tiltak som vil kunne øke funksjonaliten til den eksisterende kulverten. D anbefales derfor bru når nårværende kulvert må skiftes ut pga slitasje og aldring. D er foreløpig ingen planer om å skifte ut kulverten siden den fungerer ter hensikten R Dauerudbekken Utredning av muligher for utbedring av fiskevandringshindre i Dauerudbekken Økt oppvandring og reproduksjon av sjøørr Statens vegvesen Lier Drammenselva R Søvebekken Statens vegvesen R R Vassmoen kanal bekkefelt Statens vegvesen Eidangerfjorden bekkefelt Statens vegvesen SkienGrenlandsfjordene R Skienselva bekkefelt Statens vegvesen SkienGrenlandsfjordene Innspill til nye tiltak (hovedsakelig utredninger/utbedringer av mulige fiskevandringshindre basert på egne kartlegginger) R Mogane bekkefelt Statens vegvesen Tokke-Vinje R Tyrvelibekken Statens vegvesen Tokke-Vinje R Vinjekilen bekkefelt Statens vegvesen Kragerøvassdrag R Herregårdsbekken Statens vegvesen SkienGrenlandsfjordene D er 4 fiskevandringshindre i bekken: 1. bru med konstruert foss, 2. fylling under Grimrudsveien, mer lang fylling oppstrøms Grimrudveien, 4. fylling som er fundamentert for rv. 23. Tiltak kan være aktuelt først når ny rv. 23 Dagslt- Linnes er åpn. Forvent byggestart for ny rv. 23 er 2017 med ca. 4 års byggid. Tiltak var med i lokal tiltaksanalyse. Medfører d riktigh at tiltak ikke er tatt med i d regionale tiltaksprogramm? Tiltak var med i lokal tiltaksanalyse. Medfører d riktigh at tiltak ikke er tatt med i d regionale tiltaksprogramm? Tiltak var med i lokal tiltaksanalyse. Medfører d riktigh at tiltak ikke er tatt med i d regionale tiltaksprogramm? Tiltak var med i lokal tiltaksanalyse. Medfører d riktigh at tiltak ikke er tatt med i d regionale tiltaksprogramm? Gjesåi fiskevandringshinder/faunapassasje. Tyrvelibekken fiskevandringshinder. Bamble kirkebekken S fiskevandringshinder. Herregårdsbekken fiskevandringshinder.

9 Klyvebekken R Skienselva bekkefelt Statens vegvesen SkienGrenlandsfjordene fiskevandringshinder R R R Steinsfjorden bekkefelt nord vest Steinsfjorden bekkefelt øst Ådalselva fra Sperillen til Hensfossen bekkefelt vest Potensiell storørrbekk. Anbefalt tiltak - for hånd med slegge og spt. Valbekken Storørrbekk.Behov for rensk. Flatarenna Storørrbekk. Anbefalt tiltak er strømstyrer og fiskrenne, alt. Fiskrapp. Langedalsbekken R R R R Sogna midtre bekkefelt sør Sogna midtre bekkefelt sør Sogna midtre bekkefelt sør Sogna midtre bekkefelt sør Musling - elveørrlokalit. Anbefalt tiltak - hogge fiskrenne. Musling-elveørrlokalit. Anbefaler terskelkulp. Musling-elveørrlokalit. Anbefaler bedre dimensjonert nedgravd kulvert. Elvemusling-elveørrbekk. Anbefaler bedre dimensjonert nedgravd kulvert R R R R R R R R R R R R R R R Torevatn bekkefelt Gytebekk for innsjølevende ørr. Teste muligh for å terskle. Ørrunger potensielt viktige for elvemusling. Rist som sperrer potensiell gytebekk for storørr - anbefales fjern. Flere hinder oppstrøms, hvis de Nore bekkefelt der Statens vegvesen Krødsherad Hallingdal fjernes anbefales bru. Vemra der Statens vegvesen Krødsherad Tyrifjorden Innsjøørr. Vurdere bru. Bekkeørrbekk. Anbefaler strømstyrere i kombinasjon Egedøla bekkefelt øst der Statens vegvesen Sigdal Simoa med enkel tømmerterskel kulp Buvassåne - Markåne bekkefelt der Statens vegvesen Nes Hallingdal Innsjøørrbekk. Anbefaler terskling Holsfjorden - Tyrifjorden bekkefelt vest der Statens vegvesen Lier Tyrifjorden Storørr. Anbefaler terskelkulp. Tukudalselva der Statens vegvesen Sigdal Simoa Musling, elveørr. Anbefaler strømstyrere. Soneren bekkefelt der Statens vegvesen Sigdal Simoa Innsjøørr. Anbefaler nedsaging av kulvertmynning. Innsjøørr. Anbefaler bedre dimensjonert nedsenk Soneren bekkefelt der Statens vegvesen Sigdal Simoa kulvert. Eggedøla bekkefelt vest der Statens vegvesen Sigdal Simoa Musling, elveørr. Anbefaler strømstyrere. Verkenselva bekkefelt der Statens vegvesen Drammen Breiangen vest Elveørr. Vurder bekkeåpning. Steinsbekken der Statens vegvesen Drammen Breiangen vest Elveørr. Anbefaler strømstyrere og nedsagning. Verkenselva bekkefelt der Statens vegvesen Drammen Breiangen vest Elveørr. Vurder å fjerne flere hinder Kjennerudvannsbekke n bekkefelt der Statens vegvesen Øvre Eiker Eikern Innsjøørr. Anbefaler terskelkulp. Muligens Storørr og helst elveørr på gytevandring, muligh for elvemusling. Kulverten lekker og d er Vold bekkefelt der Statens vegvesen Flå Hallingdal behov for å tte den.