Kartlegging av fiskevandringshindre i Buskerud

Transkript

1 Oppfølging av EUs vanndirektiv og Vannforskriften i Vest-Viken vannregion August 2011

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Om rapporten 3 2 Vannområder i Buskerud 5 3 Metode Om feltarbeidet Registreringen Kategorier Krav 10 4 Resultater Simoa Hallingdal Valdres Tyrifjorden Breiangen Vest Eikern Drammenselva Oppsummering 34 5 Konklusjon Anbefalinger for tilsvarende arbeid 38 6 Litteratur 39 7 Vedlegg 39 2

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1. januar 2007 trådte Vannforskriften i kraft, som er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann. Hovedmålet med direktivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vannforskriften skal videre sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. Den eller de som forårsaker belastning på miljøet er ansvarlig for gjennomføring og finansiering av tiltak. Det vil si at Statens vegvesen er pålagt og ansvarlig for å gjennomføre tiltak på europa-, riks- og fylkesvegnettet for å minske negative konsekvenser av egen virksomhet. En av disse konsekvensene oppstår der vegen krysser vannveier. I mange av disse lever og gyter flere fiskearter, og våre anlegg skal ikke være til fysisk hinder for deres spredning. Ei bru der elva er bevart vil ikke skape nye problemer for fisken, mens en kulvert kan gjøre det om den blir konstruert på feil måte med for eksempel stor høydeforskjell eller høy vannhastighet. Utgangspunktet for rapporten har vært å finne ut hvor, hvor mange og hvor alvorlige fiskevandringshindre det finnes i utvalgte områder i Buskerud. 1.2 Om rapporten For å kartlegge konfliktene mellom vann og veg, har Statens vegvesen engasjert to sommerstudenter til å lage en kartleggingsrapport fra Buskerud i Vest-Viken vannregion. Rapporten inneholder observerte konflikter mellom vann og veger som er Statens vegvesens ansvarsområder. I tillegg til rapporten er det for hvert enkelt vannområde utarbeidet et dokument hvor registrerte hindre er beskrevet med bilder, kart og koordinater. Registreringen har foregått visuelt av Erlend Helmersen og Erik Tandberg i juli og august

4 Figur 1: Vest-Viken vannregion 4

5 2 Vannområder i Buskerud Buskerud fylke er variert og omfattende, med alt fra kyststripe i ytre strøk til vann og elver på godt over 1000 meter i indre strøk. Norge ble fra delt inn i 11 vannregioner som avrenner til norsk kyst, i tillegg er det fem andre som avrenner til andre lands kyst. Fylket tilhører Vest-Viken vannregion, og her ble forslaget til planprogram for forvaltningsplanen i perioden godkjent 19. november Denne planen er den første som omfatter hele Buskerud, da forvaltningsplanen for kun omfatter to vannområder. Vannområdene som er kartlagt i denne rapporten er Simoa, Hallingdal, Tyrifjorden, Drammenselva, Valdres, Breiangen Vest og Eikern, de tre sistnevnte delen som ligger i Buskerud fylke. 5

6 Figur 2: Gjengrodd terreng gjorde adkomsten til kulvertene vanskelige. Dette er et forsøk på å dokumentere et hinder. 6

7 3 Metode 3.1 Om feltarbeidet Feltarbeidet startet opp 1. juli, etter å ha mottatt gyldig varslingsplan og gjennomgått nødvendig kursing for arbeid langs veien. Kontorsted for oss har vært Drammen, og alle turene vi har sett på som dagsturer har hatt Drammen som utgangspunkt. Registreringen er gjort på hverdager. Ved registrering langt fra Drammen, har vi overnattet på hotell og hytter. Utstyr Leica GPS GS05 og Leica GPS RX1210T Vernetøy klasse 3, bukse, regnjakke og vest Vernesko, Forma Shadow Kartdata i N50-datasettet i Euref UTM sone 32, skrevet ut fra GIS/LINE i målestokk 1:30000 Digitalt kamera, Canon Ixus 115 HS Registreringsskjema med idiotsikring (For å ha dataene om teknologien skulle svikte) Varslingsplan Vegarbeidsskilt, sammenleggbare (telt) Bil, VW Passat med varslingslampe og Vegvesenets farger Erfaringer I løpet av en slik registrering, erfarer man en del ting som kan gjøres annerledes til senere. Dersom like inspeksjoner skal gjøres, vil vi anbefale å ha med en ljå, da mange av kulvertene ligger i områder med masse ugress og vanskelig grunn. Brennesleutslett og skrubbsår ble derfor etter hvert vanlig. En rive eller liknende kan være kjekk for å få vekk kvist og annet avfall som tetter kulverter eller er til hinder for registreringen. Mange plasser ligger det avfall i fyllingen rundt kulverten, og det byr så absolutt på utfordringer spesielt fordi mange fyllinger i vegen er bratte på sidene. Det satte også skoene på prøve. Selv om de så solide ut i brosjyren, var det omtrent som å bruke joggesko. Derfor bør sko velges nøye. Vi fryktet at det skulle bli mye gåing, men langs riksvegene ligger det svært mange smålommer, og spesielt i nærheten av bruer og større kulverter, virket det som slike var lagt i forbindelse med disse. Det gjorde at jobben ble noe enklere på akkurat dette feltet enn vi hadde regnet med. Varslingsplanen krevde skilting dersom bilen delvis stod i vegen og sikt var kortere enn 150 meter, men dette klarte vi i stor grad å unngå. Det er en fordel å begynne dagene med hovedvegene. Det er merkbart mindre trafikk på morgenen enn formiddagen og ettermiddagen. 7

8 Tidsbruk Normalt vil nok en halv time per mil være et passende estimat for hvor lang tid dette tar når man skal registrere. Ofte må man jo kjøre en veg flere ganger etter den er registrert, f.eks da vi kartla ved Tyrifjorden kjørte vi rundt en time hver vei hver dag bare for å komme dit og tilbake. Hele det vannområdet tok 4 dager. En typisk dag i Hallingdal var på 8-9 timer med rundt 20 mils kjøring og 5-8 hindre registrert. I Drammenselva ble det brukt omtrent 11 timer pluss ekstra kjøretid på 32 punkter på 15 mil. Rundt halvparten av sjekkpunktene var hindre, som var unormalt høyt. Da kommer ekstremt bratte/små bekker og bruer i tillegg. Hvor lang tid det tar avhenger av mange faktorer: Antall sjekkpunkter varierer veldig fra område til område. Det er flest hindre i områder der det ikke er helt flatt, men nesten. Der det er helt flatt er det ofte bra, mens der det er bratt er det umulig for fisken uansett. På veger med mye trafikk tar det lenger tid da man må parkere lenger unna og tenke mer sikkerhet når man ferdes ved vegen. I tettbebygd strøk er det gjerne flere hindre pga flere inngrep, og kulvertene kan være lengre og vanskeligere å finne. Tidsbruken avhenger også av hvor gode man er til å lese kart og planlegge ruter. 3.2 Registreringen Valg av aktuelle vassdrag er gjort på kontoret i N50-datasettet, ved at alle synlige vassdrag er vurdert til å være mulige fiskebekker. Under registreringen kuttet vi ut bekker som av flere grunner var uinteressante. Det kunne være at de var lukket i jordbruksområder, at de var korte på kartet, lå i ekstremt bratt terreng eller hadde svært lite vann. Disse er ikke inspisert annet enn sjekk mens vi kjørte forbi, og er derfor heller ikke registrert i denne rapporten. Av registreringsmessige grunner er hvert hinder nummerert med to punkter. 3.3 Kategorier Hvert av de registrerte hindrene har vi gitt en kategori. Med kategoriseringen har vi innført en skala, der vi gir en anbefaling av hvor viktig det vil være å utbedre hinderet. I rapporten har vi tre kategorier; 1, 2 og 3, rangert etter hvor stor sjanse det er for at det finnes fisk i vassdraget. Det er skjønn som er brukt i alle disse tilfellene, derfor vil det muligens avvike noe dersom andre foretar en lignende vurdering. Figur 3: Typisk kategori 1-bekk 8

9 Kategori 1 Dette er bekker og småelver vi klart definerer som fiskebekker og med en plassering i landskapet som gjør de vil være naturlige biotoper for fisken. Det er heller ikke observert andre, naturlige hindre som gjør det unødvendig å utbedre hinderet. Bekker vi ser på som gytebekker i forbindelse med innsjøer eller tjern havner i denne kategorien. Dette er områder som bør prioriteres først i en utbedringsfase. Kategori 2 Dette er en mellomkategori med bekker som etter våre antakelser kan inneholde fisk, men det er ikke en betydelig sjanse for det. Terrenget bekkene ligger i kan være på kanten av hva vi tror en fisk kan forsere, ofte kan hindringen være av en slik karakter at bekkens naturlige vei er verre. Enkelte andre forhold kan også bidra til at bekkene havner i denne kategorien, som lite/variabel vannføring. Kategori 3 Bekker og elver i kategori 3, er vannveier vi mener har svært liten sannsynlighet for fiskebestand. I tillegg havner bekker i vanskelig terreng innunder denne kategorien. Det omfatter også bekker som ligger i flatt terreng nede i daler, men som kommer fra høye bergskrenter og dermed danner naturlige hindre som fisken aldri vil klare å passere like etter hinderet. Figur 4: Eksempel på bekk som har fått kategori 3 på grunn av terreng 9

10 3.4 Krav Egenskap Innlandsørret Sjøørret Laks Fiskens størrelse < 15cm cm 55 cm Maksimum vannhastighet for kulvertlengde <20 m Maksimum vannhastighet for kulvertlengde m Maksimum vannhastighet for kulvertlengde > 30m 1,25 m/s 1,6 m/s 2,5 m/s 1,0 m/s 1,5 m/s 2,0 m/s 0,8 m/s 1,25 m/s 1,75 m/s Minste rørdiameter (m) 0,3 0,3 0,5 Minste vanndybde (m) 0,1 0,15 0,3 Maksimalt fall ved utløp 0,2 0,3 0,3 Minimum lysåpning ved rist i innløpet (m) 0,05 0,1 0,2 Tabell 1: Øvre grenseverdier for ulike egenskaper ved kulverter som ikke hindrer fiskeoppgang. Kilde: Scottish Executive Development Department: River Crossings and Migratory Fish, Design Guidance, Denne tabellen er brukt som retningslinje for registreringen. Nesten alle bekker og elver i vannområdene vi har sjekket er bekker for innlandsørret. Unntak er Drammenselva vannområde og Vestfosselva der sjøørret og laks kan forekomme, men uansett er tallene for innlandsørret til en viss grad brukt. I de fleste tilfeller må man likevel bruke skjønn, som for eksempel å sammenlikne vannhastigheten i kulverten med vannhastigheten i bekken på oversiden og nedsiden. 10

11 4 Resultater 4.1 Simoa Simoa vannområde utgjør omtrent samme område som Sigdal kommune, men dekker også mindre områder av Modum, Flå og Flesberg kommuner langs vegnettet. Mange mindre sidedaler og en ganske bred og flat hoveddal gjør at det finnes mange potensielle mindre fiskebekker. I tillegg er det et dobbelt vegsystem stort sett gjennom hele dalen som også ligger nær Simoa som gjør at det er mange punkter å sjekke. Tabell over registrerte hindre Simoa vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Totalt Tabell 2: Oversikt over hindre for hver veg i Simoa vannområde Totalt ble 22 hindre registrert i Simoa vannområde, der seks var i kategori 1. Det var klart flest hindre på fylkesveg 287 med ni punkter, dette er naturlig da det er den klart lengste vegen i området. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 11

12 Figur 5: Simoa vannområde 12

13 1.-5. juli 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Periode for registrering Simoa vomr Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Sigdal Fv Høy fart, lite dybde. Fisk observert oppstrøms. Terskle opp innvendig 4-7,9 3,4 Fisk obs. 1 Sigdal Fv Høyt fall utløp Senke kulvert/heve kulp 34 21,22 1 Sigdal Fv Liten kulvert med høyt fall Større kulvert, evt bru med naturlig elvebunn ,24 1 Sigdal Fv Høy fart og dårlig tilrettelegging nedstrøms Fjerne røropplegg og lage naturlig bunn ,36 1 Sigdal Fv Betong nedstrøms skaper høy fart liten dybde Fjern betong og lag kulp 56,57 39,40 Fisk obs. 1 Sigdal Fv Høyt fall ved utløp, kulvert ødelagt. Ny kulvert med terskling 58 41,42 1 Modum Fv Høyt fall ved utløp, høy fart Senke utløp og tilrettelegge kulp nedstrøms 1-3 1,2 2 Sigdal Fv Dårlig tilrettelagt kulp ifm fall Heve kulp nedstrøms ,6 2 Modum Fv Sammenrast kulvert oppstrøms. Stein sperrer utløp. Reparere kulvert 17,18 9,10 2 Modum Fv Høy fart, liten dybde Terskle opp ,12 2 Sigdal Fv Høyt fall ved utløp. Heve kulp nedstrøms/senke kulvert 26,27 15,16 2 Sigdal Fv Bratt stikkrenne med alt for høy fart Flate ut kulvert og bygge opp kulp 39 25,26 2 Sigdal Fv Høyt fall lager foss ved utløp Senke kulvert, terskle innvendig 46,47 31,32 Helt ny veg 2 Sigdal Fv Fall ved utløp, en slags planke forsøkt som løsning Kulp nedstrøms 59 43,44 2 Sigdal Fv Kulvert knekt innvendig Reparere kulvert og samtidig senke noe 15,16 7,8 3 Sigdal Fv Sperring ved innløp Rense innløp ,14 3 Sigdal Fv Høy fart og høyt fall Heve kulp utløp ,18 3 Sigdal Fv Høyt fall utløp. Mye renner utenfor stikkrenna Heve kulp nedstrøms, reparere oppstrøms 31 19,20 3 Sigdal Fv Høyt fall, høy fart Større, flatere kulvert, lage kulp i forkant ,28 3 Sigdal Fv Sperret ved innløp, høy fart gjennom Rense rist og hindre ansamling 44,45 29,30 3 Sigdal Fv Lang, lang kulvert/stikkrenne Få mulige pga forbindelse med privat anlegg 48,49 33,34 3 Sigdal Fv Grunn kulvert med høy fart Terskle 53,55 37,38 3 Tabell 3: Oversikt over hindre i Simoa vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 13

14 4.2 Hallingdal Hallingdal vannområde dekker kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol samt store deler av Krødsherad kommune ned til utløpet av Krøderen. Spesielt i sørlige deler av vannområdet (som langs Krøderen) er det veldig bratt og dårlige forhold for fisk ved vegnettet, mens det lenger oppe i dalen flater mer ut. Tabell over registrerte hindre Hallingdal vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Rv Rv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Totalt Tabell 4: Oversikt over hindre for hver veg i Hallingdal vannområde Totalt 35 hindre i det største vannområdet i rapporten, der 13 er i kategori 1. Riksveg 7 er den klart lengste vegen i området, og er så vidt den vegen med flest registrerte hindre, med seks stykker. At den ikke har flere skyldes nok blant annet at den stort sett går i enten veldig bratt terreng med mange naturlige hindre eller veldig flatt terreng der de fleste kulverter er bra. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 14

15 Figur 6: Hallingdal vannområde nord 15

16 Figur 7: Hallingdal vannområde sør 16

17 Hallingdal vomr Periode for registrering juli 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Nes Fv Liten kulvert, høy fart Ny, større kulvert 66 51,52 1 Nes Fv Smal/liten kulvert med høy fart og høyt fall Ny, større kulvert 67 53,54 1 Nes Fv Liten kulvert med foss innvendig Utvide kulvert, terskle innvendig ,56 1 Ål Fv Høy fart i kulvert Terskle 73,74 59,60 1 Ål Fv Høyt fall utløp, høy fart gjennom Ny, tersklet kulvert 75,76 61,62 1 Hol Fv Høy fart, lang, mørk, høyt fall Dele opp mellom vei og friluftsområde. Hindre fall. 90,91 71,72 1 Hol Rv Trangt, høy fart, høyt fall Bytte ut kulvert med bru ,74 1 Hol Rv Høyt fall ved lav vannstand i regulert magasin nedstrøms Bru, evt lavere kulvert med naturlig bunn 98,99 77,78 1 Ål Fv Høy fart, høyt fall Bygge bru i stedet. Evt naturlig bunn i senket kulvert ,82 1 Hemsed. Rv Høyt fall utløp Bygge opp kulp nedstrøms ,98 1 Hemsed. Rv Høyt fall, høy fart. Bygge stor kulvert/bru ,100 Fisk nedstr. 1 Hemsed. Rv Høyt fall, høy fart. Bygge bru. 119, ,102 1 Krødsh. Fv Rist sperrer oppstrøms, betongstøpt bra nedstrøms Unngå rist, bygg heller bru, tersklet og åpen kulvert ,114 1 Flå Fv Høyt fall utløp Senke og terskle kulvert 60,61 45,46 2 Nes Fv For liten kulvert. Høy fart, vann hoper seg opp ved flom Ny, større kulvert 62,63 47,48 2 Ål Fv Høy fart i kulvert Ny kulvert 71,72 57,58 2 Hol Fv Høy fart, høyt fall Terskle kulvert 84, ,68 Evt kat 1 2 Hol Fv Høyt fall utløp Ny, større og tersklet kulvert 88,89 69,70 2 Hol Rv Høyt fall. Fylling har skapt foss Ny, tersklet kulvert 96,97 75,76 2 Ål Fv Høyt fall utløp Ny, senket og tersklet kulvert 100,101 79,80 2 Ål Fv Liten kulvert med høy fart og høyt fall Større kulvert med terskling 105,106 85,86 2 Hemsed. Rv Liten stikkrenne med høyt fall Senke og utvide kulvert 113,114 95,96 2 Gol Rv Høyt fall, høy fart. Tersklet kulvert med tilrettelegging nedstrøms 121, ,104 2 Flå Fv Høyt fall, høy fart. Ny, tersklet kulvert 123, ,106 2 Flå Fv Betongbunn skaper forholdsvis langt stryk med høy fart Terskle opp nedstrøms 130, ,108 2 Krødsh. Fv Bratt og grunn kulvert Terskle 134, ,112 2 Krødsh. Rv Betongbunn med høyt fall. Grunt Lage naturbunn med terskling 144, ,118 2 Nes Fv Smal, bratt kulvert Større kulvert med terskling 64,65 49,50 3 Ål Fv Høyt fall utløp ved vann i elva, knapt vann ved inspeksjon. Senke kulvert og legge naturlig bunn. 77,78 63,64 Uten vann 3 Hol Fv Høy fart, høyt fall Senke og terskle kulvert 79,80 65,66 3 Ål Fv Høy fart, høyt fall Ny, større kulvert 103,104 83,84 3 Gol Fv Høyt fall utløp Tersklet kulvert ,88 3 Gol Fv Trang kulvert med høy fart Tersklet kulvert, større 108,109 89,90 3 Krødsh. Rv Fylt ut og høyt fall i forbindelse med dette Bygge bru og passe på at andre gjør det samme 132, ,110 3 Krødsh. Rv Lang, bratt høy kulvert høyt fall ved gammel kulvert Tersklet kulvert ,116 3 Tabell 5: Oversikt over hindre i Hallingdal vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 17

18 4.3 Valdres Valdres vannområde i Buskerud utgjør bare en liten del av hele området, som stort sett ligger i Oppland. På vegnettet dekker området den nordlige delen av Ringerike (utløpet av Sperillen og nordover) og små områder i Hemsedal og Gol kommuner. Der Statens vegvesens veger går langs Sperillen er det som oftest bratt terreng som gjør at det er vanskelige levevilkår for fisk, både på grunn av høydeforskjell og fordi vannet ikke samler seg i større bekker. Tabell over registrerte hindre Valdres vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt E Fv Fv Totalt Tabell 6: Oversikt over hindre for hver veg i Valdres vannområde Kun fire hindre ble registrert i dette forholdsvis lille området, av dem var det én i kategori 1 som ble registrert på E16. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 18

19 Figur 8: Valdres vannområde nord 19

20 Figur 9: Valdres vannområde sør 20

21 Valdres vomr Periode for registrering juli 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Ringer. E Nedre del av kulvert har høy fart og antakelig høyt fall Terskling i bunn, bygge opp kulvert ,128 1 Hemsed. Fv Høyt fall utløp Større kulvert med tilrettelegging nedstrøms ,92 2 Hemsed. Fv Høyt fall utløp Tilrettelegge nedstrøms 111,112 93,94 2 Ringer. Fv Høy fart Kulvert med friksjon/terskling ,142 2 Tabell 7: Oversikt over hindre i Valdres vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 21

22 4.4 Tyrifjorden Tyrifjorden vannområde består av områdene rundt Tyrifjorden og Snarumselva. Det vil si hele Ringerike og Hole kommuner samt deler av Modum, Krødsherad og Lier. I og med at det er mye jordbruk, flere store elver og mye bratt terreng gjør det at antallet potensielle fiskebekker og sjekkpunkter ikke er så stort som arealet og vegnettet skulle tilsi. Tabell over registrerte hindre Tyrifjorden vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt E Rv Rv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Totalt Tabell 8: Oversikt over hindre for hver veg i Tyrifjorden vannområde I Tyrifjorden vannområde ble det registrert 26 hindre, hele 16 av disse ble satt i kategori 1. Mange av de mindre bekkene i området er lukket under jordbruksområder over lengre avstander, disse er derfor vanskelige å få sjekket. Dette er nok en grunn til at det ikke er flere hindre i de andre kategoriene. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 22

23 Figur 10: Tyrifjorden vannområde 23

24 Tyrifjorden vomr Periode for registrering juli 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Krødsh. Fv To kulverter med høy fart og fall Bygge bru 146, ,120 1 Ringer. Rv Oppbygning over kulvert rast ned, sperrer oppstrøms Rense kulvert 148, ,122 1 Modum Fv Rusten og ødelagt kulvert, sammenrast rundt Ny nedre del av kulvert, reparere innløp ,134 1 Ringer. Fv Trappeterskel nederst som ikke er gjennomtenkt Kulvert som er tersklet hele veien ,140 1 Ringer. Fv Sperring oppstrøms, høyt fall uten kulp nedstrøms Rydde oppstrøms, tilrettelegge nedstrøms/terskle ,146 1 Ringer. Fv Sperring oppstrøms, håpløs betongrenne nedstrøms Terskling eller kulp nede, rydde oppe ,148 1 Ringer. Fv Foss oppstrøms, ikke i tråd med bekkens løp + høyt fall Bedre tilrettelegging oppstrøms 201, ,152 1 Ringer. Fv "Beverdemning" oppstrøms som sperrer Lage skikkelig bru ,154 1 Lier Fv Høyt fall nedstrøms, høy fart gjennom kulvert Lage skikkelig bru ,156 1 Ringer. Rv Dårlig terskling mellom kulvert og bru, høy fart, høyt fall Terskle opp nedstrøms, bedre terskling mellom ,162 1 Ringer. Fv Helt gjengrodd/rot oppstrøms, for høy fart nedstrøms Kulvert med naturbunn ,164 Fisk nedstr. 1 Ringer. Fv Trøbbel nedstr., liten kulvert. Nabo opplyste om oversvømmelse Grav opp, fiks veien og større kulvert med naturbunn 222, ,166 1 Ringer. Fv Høy fart, høyt fall Kulvert med naturbunn ,168 Ørekyte, ørret? 1 Ringer. Fv Høyt, høyt fall Ny kulvert med naturbunn 227, ,170 1 Ringer. Fv Betongrester lagt i elva, fører til uforserbar foss Slå vekk betongrester og tilrettelegge ,172 1 Ringer. Fv Tilrettelegging nedstrøms mislykket, høyt fall/hinder oppstrøms Ny terskling nederst i kulverten ,174 1 Ringer. E Liten kulvert med høy fart Bredere kulvert ,124 2 Ringer. E Høyt fall i utløp, høy fart, smal kulvert Bredere kulvert ,126 2 Modum Rv Sperret ved inngang oppstrøms, knekt kulvert i bunn Rydde oppstrøms ,138 2 Ringer. Fv Sperring oppstrøms Fjerne sperring ,144 Dårlige bilder 2 Modum Fv Høy fart gjennom kulvert Terskle opp allerede igangsatt kulp 209, ,158 2 Modum Fv Høyt fall utløp Bygge opp kulp nedstrøms ,130 3 Modum Fv Høyt fall Ny kulvert med naturbunn 166, ,132 3 Krødsh. Fv Langt plastrør med høy fart, JBV ved siden av bra Kulvert med mer lys, tersklet ,136 3 Ringer. Fv Sperring nedstrøms, stein rast inn foran + høye fall Rydde, tilrettelegge nedstrøms, evt terskle 199, ,150 3 Ringer. Rv Høyt fall Tersklet kulvert med naturbunn ,160 3 Tabell 9: Oversikt over hindre i Tyrifjorden vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 24

25 4.5 Breiangen Vest Breiangen Vest vannområde i Buskerud dekker den sørlige delen av Drammen og Nedre Eiker kommuner, i området rundt Konnerud og Skoger, før det strekker seg nedover Sande kommune i Vestfold. I motsetning til nordover mot Drammen der det er veldig bratt, skråner området lett ned mot Sandebukta som gjør det til et område hvor fisken kan trives. Tabell over registrerte hindre Breiangen Vest vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Fv Totalt Tabell 10: Oversikt over hindre for hver veg i Breiangen Vest vannområde I dette lille området ble det registrert tre hindre, alle i kategori 1, i to av dem ble det også observert fisk. Alle var på en kort strekning på fylkesveg 33 mellom Konnerud og Skoger kirke. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 25

26 Figur 11: Breiangen Vest vannområde 26

27 Breiangen V. vomr Periode for registrering 4. august 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Dram. F Lite vann, en del renner utenom? Lang kulv, utløp etter priv vei. Ny kulvert 235, ,176 Fisk nedstrøms 1 Dram. F Grunn og bred kulvert uten naturbunn. Arbeider og dam oppstr. Smalere kulvert med naturbunn ,178 1 Dram. F Ser ut som det er ett høyt fall inne i kulverten Bedre tersklet kulvert 242, ,180 Fisk nedstrøms 1 Tabell 11: Oversikt over hindre i Breiangen Vest vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 27

28 4.6 Eikern Eikern vannområde dekker områdene rundt Eikern og Vestfosselva. I Buskerud vil det si den sørlige delen av Øvre Eiker kommune samt mindre områder av Kongsberg og Flesberg kommuner, i tillegg strekker området seg sørover fra Eikern i Vestfold fylke. Ved mange av Statens vegvesens veger i området er det bratt og vanskelig terreng for fisk, spesielt langs store deler av selve innsjøen Eikern. Tabell over registrerte hindre Eikern vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt E F Fv Fv Fv Totalt Tabell 12: Oversikt over hindre for hver veg i Eikern vannområde I dette området ble det registrert fem hindre, fem forskjellige veger hadde ett hinder hver. Ett av disse var i kategori 1, der det også ble observert fisk. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 28

29 Figur 12: Eikern vannområde 29

30 Eikern vomr Periode for registrering august 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Ø. Eiker F stikkrenner, alle med lite vann. Steiner i utløpet Samle vannet i en eller to stikkrenner 251, ,188 Fisk nedstrøms 1 Ø. Eiker F Fall og drivved oppstrøms, høy fart i kulverten Terskle kulvert og rydde opp oppstrøms ,182 2 Ø. Eiker F Høyt fall i utløpet Senket, tersklet kulvert ,184 2 Ø. Eiker E Steinkulvert, vannet renner ikke der det skal. Trebunn (sviller?) Tette kulverten og renske bunnen/lage naturbunn ,186 2 Ø. Eiker F Høyt fall og steinete i utløpet Senket, tersklet kulvert 253, ,190 3 Tabell 13: Oversikt over hindre i Eikern vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 30

31 4.7 Drammenselva Drammenselva vannområde starter der Snarumselva renner ut i Drammenselva, og fortsetter helt ut til der hvor Drammensfjorden møter Breiangen. Det vil si at vannområdet i større eller mindre grad ligger i 11 kommuner; Modum, Sigdal, Flesberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande. Det er et stort vegnett i området, men en god del av dette ligger i bratt terreng. Tabell over registrerte hindre Drammenselva vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Rv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Totalt Tabell 14: Oversikt over hindre for hver veg i Drammenselva vannområde Flest kategori 2 i dette vannområdet med 11 av 25 hindre, som nok skyldes at mange av dem ble funnet i områder der det ikke var helt flatt. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 31

32 Figur 13: Drammenselva vannområde 32

33 Dram. elva vomr Periode for registrering august 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat N. Eiker Fv mindre stikkrenner, som delvis er tette eller har høy fart Bru med naturbunn, er en ganske stor bekk. 257, ,194 1 Modum Fv Tett oppstrøms pga drivved fra hogst av nabo Rense og sjekke på nytt, om det tetter seg ofte der - større kulvert ,206 1 Ø. Eiker Fv Steiner fra fylling blokkerer ved utløpet Fjern steiner og kanskje bygge høyere kulp nedstrøms ,216 Fisk oppstrøms 1 Sigdal Fv Ganske høy fart og fall i utløp Senket, tersklet kulvert ,218 Fisk nedstrøms 1 Modum Fv Høy fart og en del fall Senket, tersklet kulvert ,222 1 N. Eiker Fv Lang og stor kulvert En så stor og fin bekk fortjener bedre, åpne bekk og lag bru ,224 1 N. Eiker Fv Rist/hinder(?) oppstrøms Fjern hinderet, eller undersøk om det faktisk er et hinder ,226 1 Ø. Eiker Rv Rist oppstrøms. Fall nedstrøms, vanskelig å se hvor stort Fjern rist og terskle kulvert ,198 2 Modum Fv Høyt fall og høy fart i utløp Senket, tersklet kulvert ,208 2 N. Eiker Fv Høyt fall i utløp Tersklet kulvert ,212 2 Dram. Fv Rør og stein i innløpet Rydde opp ovenfor og inni kulverten ,214 2 Flesberg Fv Høy fart og høyt fall Senket, tersklet kulvert ,220 2 Svelvik Fv Betonghinder nedstrøms slik at det blir høy fart på vannet Utforme betongen annerledes, lage høynet kulp nedstrøms 279, ,230 2 Svelvik Fv Høyt fall i utløp Senket, tersklet kulvert ,232 2 Svelvik Fv Stein fra fylling oppstrøms Fjern steiner ,234 2 Svelvik Fv Tett med kvist og avfall fra nabo på begge sider av kulverten Rydde opp og be nabo gjøre det samme, evt ny sjekk ,236 2 Røyken Fv mindre kulverter med enten fart eller fall Én større senket, tersklet kulvert ,238 2 Røyken Fv Tett med kvist oppstrøms. Ser veldig bratt ut i innløpet. Rydde opp, ny sjekk. Hvis dårlig høynet, tersklet kulvert ,240 2 N. Eiker Fv Rist (som vil skape problemer før eller siden) oppstr. Høy fart. Tersklet kulvert, evt fjern rist i tillegg 255, ,192 3 Ø. Eiker Rv Høyt fall i utløpet Tersklet kulvert ,196 3 Modum Fv Rist oppstrøms. Veldig lang kulvert. Møter neste under veien Fjerne rist, uvisst om alt er i orden der bekkene møtes ,200 3 Modum Fv Høy fart i innløp. Møter forrige hinder under veien Høynet, tersklet kulvert ,202 3 Modum Fv Rist oppstr. vestlig løp. To løp møtes under vegen. Høyt fall nede Fjern rist og terskle senket kulvert, sjekk det østlige innløpet ,204 3 Ø. Eiker Fv Betongrenne i utløp Terskle ,210 3 Ø. Eiker Fv Høyt fall, høy fart Senket, tersklet kulvert ,228 3 Tabell 15: Oversikt over hindre i Drammenselva vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 33

34 4.8 Oppsummering Her er en oppsummering med akkumulerte tabeller over alle sju vannområdene som er kartlagt i denne rapporten. Totalt Hindre registrert Vannområde Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Breiangen Vest Drammenselva Eikern Hallingdal Simoa Tyrifjorden Valdres Totalt Tabell 16: Oversikt over hindre for hvert vannområde Totalt ble 120 hindre registrert, 47 av disse var i kategori 1. Hallingdal, som er det største området, har flest hindre med 35. Det nest største området, Tyrifjorden, har også nest flest hindre med 26. De minste vannområdene har også klart færrest hindre. 34

35 Totalt Hindre registrert Kommune Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Drammen Flesberg* Flå Gol Hemsedal Hol* Hole Hurum* Kongsberg* Krødsherad Lier* Modum Nedre Eiker Nes Ringerike Røyken* Sande* Sigdal Svelvik* Øvre Eiker Ål Totalt Tabell 17: Oversikt over hindre for hver kommune Totalt ble det sjekket hindre i 19 av Buskeruds 21 kommuner pluss Svelvik og Sande i Vestfold. Kommuner merket med * ligger også i andre vannområder enn det denne rapporten omfatter i større eller mindre grad. For eksempel omfatter den lite av Lier, Flesberg og Kongsberg, og mye av Sigdal, Hol og 35

36 Modum. I Hole ble det ikke registrert noe, dette skyldes i stor grad at det er lite potensielle fiskebekker. På østsiden av kommunen er det veldig bratt, mens det på vestsiden er mye jordbruk med lukkede bekker. Dessuten rekker aldri vannet å samle seg i større bekker før det renner ut i Tyrifjorden. Totalt Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt E E Rv Rv Rv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv

37 Totalt Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Totalt Tabell 18: Oversikt over hindre for hver veg totalt Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. Riksveg 7 og fylkesveg 287 er dem med flest hindre med 9, førstnevnte er den klart lengste vegen i undersøkelsen. 37

38 5 Konklusjon De alle fleste hindrene vi har registrert, er fra kulverter laget etter at man i større grad begynte å bruke rør og betongstøpte kulverter. De gamle steinkulvertene fungerer veldig godt der de er i orden, i hovedsak fordi de ofte har beholdt naturbunn. Der de er laget høyere fungerer de likevel greit fordi den naturlige tersklingen hindrer høy fart, som er en gjenganger i andre typer kulverter. Det er ingen tydelige trekk i vegnettet. Hindrene vi har registrert ligger spredt, omtrent like mange på fylkesveger som på riksveger. Det er heller ingen vannområder som utpeker seg spesielt, hverken negativt eller positivt. Det eneste klare trekket vi ser, er at det er kombinasjonen høyt fall og høy fart på vannet som er gjengangeren. Disse vil som regel bli kostbare å rette opp, da kulvertene i mange tilfeller må byttes ut for å gi ønsket resultat. En annen erfaring vi gjorde, var at der det var plassert en rist oppstrøms, var det ofte kvistansamling i veien som hindret fisken. Det er riktignok få rister i området vi har sjekket, men vi registrerte omtrent alle som hindre. 5.1 Anbefalinger for tilsvarende arbeid Følgende er ting som kunne vært gjort annerledes sett i ettertid: Registrert samtlige krysningspunkter for økt kunnskap om det totale antallet og fordelingen mellom gode og dårlige kulverter/bruer. Tatt med redskaper som ljå og rive som hadde gjort registrering lettere i møte med kratt, busker, avfall osv. Lagt inn en skala, for eksempel 1-3 hvor enkelt det er å gjøre tiltaket. Å fjerne en rist eller stein er veldig mye lettere enn å grave opp en veg. Spesielt i tettbebygd strøk der det kan være vanskelig å finne kulverter kan det være lurt å ha med seg for eksempel N5-kart eller FKB som et supplement til N50. 38

39 6 Litteratur Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken , Vest-Viken vannregion (2010) Kartlegging av veg-vann-konflikter i Finnmark, Statens vegvesen (2009) Slipp fisken fram! DN Håndbok , Direktoratet for naturforvaltning (2002) Vannportalen Direktoratet for naturforvaltning (2011) Vassdragshåndboka, NVE (2010) 7 Vedlegg Ett og ett bilde finnes på: O:\2\Buskerud\25530 Plan og forvaltning Buskerud\Vann\Spredningshinder for fisk\bilder Bildeoversiktene finnes på: O:\2\Buskerud\25530 Plan og forvaltning Buskerud\Vann\Spredningshinder for fisk\bildeoversikter Bildeoversikt Simoa Bildeoversikt Hallingdal Bildeoversikt Valdres Bildeoversikt Tyrifjorden Bildeoversikt Breiangen Vest Bildeoversikt Eikern Bildeoversikt Drammenselva 39

40 Statens vegvesen, Region sør SZeviceboks Arendal