Nr 6 oktober Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Første privatpraktiserende optiker med doktorgrad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 6 oktober 2012. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org. Første privatpraktiserende optiker med doktorgrad"

Transkript

1 Nr 6 oktober 2012 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Første privatpraktiserende optiker med doktorgrad

2 Økt lønnsomhet Egen nettbutikk Stor valgfrihet Nordisk samarbeid À la carte markedsføring Fordelsprogrammet Privilegium Faglig utvikling Kollegialt fellesskap Linseboksen Få stjerner i øynene c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 130 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon

3 Innhold oktober 2012 Nyheter Ny milepæl for norsk optometri: Første doktorgrad til en privatpraktiserende optiker... 6 Nytt skjema for førerkortsaker... 8 Uoppmerksomhet klar årsak til ulykker Ny øyeklinikk for pasienter med tørre øyne Åpen forskningskveld på Kongsberg Årets mest kjente øyepasient Dysleksi Ny NOF-pris til dyktige optometristudenter Er det farlig å gni seg i øynene? Menn og kvinner ser forskjellig Dårlig samarbeidsklima på Sørlandet Ny bok Bates teorier Godt engasjement rundt Optometry Giving Sight (OGS) Administrasjonen setter fart Optikk-Norge går så det suser Cat eye -moten kommer! Lang ventetid for øyebehandling Hengt sammen i 7 år! To som har blir virkelig godt kjent en Octopus 311 og optiker Knut Luraas (ph.d.). Foto: Magne Helland 6 Fagartikler Hvor viktig er overflateegenskapene for vellykket kontaktlinsebruk?.. 36 med påfølgende flervalgsspørsmål Risikofaktorer for ikke-infeksiøse korneale inflammasjoner (Del 2) Faste spalter Leder: Nærkontakt med helsevesenet?... 4 Aktivitetskalender... 5 Synsrelatert humor: Alternativ brillehistorikk Optikeren for 20 år siden: Jonas får briller Litt om forskning Leserbrev: Kommentarer til Selands artikkel om Visus: Snellen eller logmar? med påfølgende kommentar til leserbrev Leserbrev: Problemer med kontaktlinseresepter fra sykehus? Leserbrev: Bli optiker og kall deg gjerne optometrist Nytt fra NOF og SI Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter Bransjenytt Bokanmeldelse: Fixing my gaze Optos kasus: Hva er dette (6-2012)? Nordens første spesialklinikk for pasienter med tørre øyne. Samlokalisert med SynsLaser Kirurgi AS og sentral beliggenhet i Oslo. Foto: Magne Helland 12 Forsidebilde: Norges første privatpraktiserende optiker med doktorgrad Knut Luraas. Her avbildet ved siden av et Goldman kuleperimeter, mangeårig gullstandard for synsfeltundersøkelser. For doktorgraden har mye arbeid blitt utført med langt mer moderne og avansert instrumentering. Foto: Magne Helland Fagartikkel med påfølgende test basert på flerevalgsspørsmål. Hvor viktig er overflateegenskapene for vellykket kontaktlinsebruk. Her en optimalt tilpasset endagslinse! Foto: Marit H. Fjerdingstad (HiBu/IFOS) 36 Optikeren 6/2012 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Optikerens internettog e-postadresse: Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: E-post: Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: og E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 7/ / / Veiledning til artikkelforfattere: Se - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Nærkontakt med helsevesenet? Etter at jeg ble utdannet optiker har jeg alltid følt det viktig å følge med i relevant faglitteratur. Dette helt fra min aller første jobb i privat praksis i Oslo tidlig på 1980-tallet. Interessen for faglitteratur ble naturlig nok enda større da jeg begynte å jobbe på høgskolen på Kongsberg, og nå som redaktør leser jeg trolig mer enn noen gang. Dette gjelder både nye fagbøker, men kanskje vel så mye for bransjeblader og fagtidsskrifter. Typisk har jeg en bunke med blader og artikkelutskrifter liggende på nattbordet. Og når jeg er ute og reiser er alltid utvalgte artikler med i håndbagasjen. Mang en ledig stund blir benyttet for å skanne igjennom utvalgte artikler og interessant fagstoff. Ikke alltid er det jeg leser like interessant. Fagartikler innenfor eget forskningsog interessefelt er alltid spennende. Synsrelaterte nyhetsoppslag likeså. Korte artikler med fokus på prosedyrer og kliniske teknikker gir som regel håndfast og nyttig informasjon. Men en type stoff jeg alltid har lest med spesielt stor interesse er artikler skrevet av fagpersoner som selv har opplevd helsevesenet innenfor eget fagfelt som pasient. Hvordan opplever en psykiater å bli behandlet av egne kollegaer for alvorlige psykiske problemer? Hvordan opplever en allmennpraktiserende lege eller kreftspesialist eget sykdomsforløp ved en svulst gjennom tidlig diagnostisering, behandling og oppfølging? Hva med en spesialist på øyesykdommer som selv får katarakt eller AMD? Fungerer det norske helsevesen sett fra et pasientståsted? Eller hva med en professor neurobiologi som er uten stereoskopisk syn i livets første 50 år, og etter dette oppnår stereoskopisk syn med synstrening? (Se bokanmeldelse i dette nummeret av Optikeren). Fagpersoner innen ulike helseretninger har spesielt gode forutsetninger til å vurdere og omtale eget sykdomsforløp, diagnostisering og behandling. Stemmer teori med praksis? Denne høsten har jeg selv vært pasient og hatt nærkontakt med helsevesenet. Blant annet på grunn av min omfattende lesing. Dette både for tradisjonelle papirbaserte kilder, men stadig mer også for synskrevende nærarbeid på ulike typer dataskjermer. En stor exofori for syn på nært hold, som tidligere har vært godt kompensert, har de siste årene gitt meg gradvis større og større plager. Stor anstrengelse for å se enkelt, betydelige plager ved å holde for eller knipe igjen det ikke dominerende øyet (eller legge en papirlapp bak brilleglasset), eller å akseptere dobbeltsyn og slite med å tolke at alt jeg ser er dobbelt? Når jeg nå sitter og jobber med denne lederen på min stasjonære kontor-pc ser jeg enkelt og har et betydelig mer komfortabelt syn. Jeg må ikke anstrenge meg like mye som før. Riktig nok var opplevelsen ved å få fjernet 5 millimeter av min mediale rektus muskel på venstre øye ikke spesielt behagelig. Og bulbære konjunktiva nasalt på venstre øye er fortsatt påfallende rød! Hvorfor ble ikke en prismekorreksjon eller synstrening valgt, er det sikkert mange som tenker? Og hva med alle relevante undersøkelsesfunn? Det positive er at jeg nå, som fagperson, selv har opplevd et synsproblem som har blitt fulgt over mange år, blitt undersøkt av kollegaer og henvist for medisinsk utredning og behandling. Her vil jeg etter hvert dele mine erfaringer med Optikerens lesere. I dette nummeret av Optikeren er det mange skribenter som vil dele interessant stoff med deg. I hele tre leserbrev deler optikerkollegaer sine tanker, betraktninger og frustrasjon. Du finner en rekke nyhetsoppslag og to interessante fagartikler. Og som alltid mange faste spalter. Dette nummerets hovedoppslag er imidlertid om optiker Knut Luraas som driver egen praksis på Rjukan. Han er Norges første privatpraktiserende optiker med doktorgrad. Og arbeidet er i all hovedsak basert på undersøkelser foretatt på norske pasienter i egen praksis. Vi gratulerer! Magne Helland Redaktør

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten oktober American Academy of Optometry 2012 (Phoenix, Arizona) november Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 1 (10sp) og 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) november Dansk Optometri og Kontaktlinsekonferanse 2012 (København) 25. november Eyecare 3000 (Queen Elizabeth II Conference Centre, London) 30. november-1. desember Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) desember SMS Stroke med syn - syn med stroke (København) 6. desember Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS) cvri.hibu.no/cvri/kvm_2012.html januar Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) januar Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) januar Opti Internasjonal optikk, optometri og trendmesse (München) februar Etterutdanning i tårefilm og tørre øyne (5 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) april 2013 NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bergen) (informasjon kommer) For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Essilor informerer: Ny Visioffice+ med eyecode Klargjort for Varilux 7. generasjon. «Uten eyecode, ingen virkelige individuelle brilleglass». «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre lager vi glasset». Ny Produkt og Priskatalog med Crizal Forte UV Crizal Forte UV uten UV-reflekser fra baksiden. For alle som prioriterer trygge og klare brilleglass. Crizal Forte UV Ormix 1.6 og Orma 1.5 lagerglass direkte fra lager på Kongsberg. Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf Veiledende utsalgspriser inkl. mva PRODUKT OG PRISKATALOG 2012 September CLE 70 Auto Fokusmåler med UV og PD INNBYTTEKAMPANJE ,- for din gamle fokusmåler ved kjøp av ny CLE Listepris Innbytte = Salgspris Essilor CLE 70 har følgende mulige funksjoner: Måler UV-transmisjon. Måler PD mellom 45 og 85 mm. Automatisk identifisering av progressive glass. Målinger av enstyrke, bifokale, trifokale og progressive glass. Maksimal diameter: 100 mm. Alle priser er eks. mva. Kampanjen gjelder til 1. desember eller så lenge lageret rekker.

6 Nyheter Ny milepæl for norsk optometri: Første doktorgrad til en privatpraktiserende optiker Norsk optometri har sett en enorm utvikling siden faget ble lovregulert som et helsefag i Dette gjelder ikke minst innen utdanning og forskning. En betydelig akademisk heving av faget har funnet sted. Denne høsten markeres nok en milepæl. Knut Luraas er den aller første privatpraktiserende optikeren i Norge som har tatt en doktorgrad. Tekst og foto: Magne Helland Optiker Knut Luraas med egen praksis på Rjukan har Optikeren fulgt over mange år. Målet der fremme er en doktorgrad. Jeg liker utfordringer, sa han til Optikeren i 2006 ( Knut Luraas: Forskning og forretning, Optikeren , side 18-19). Jeg har kommet til arbeidets avsluttende fase. Jeg er i ferd med å skrive opp og håper å avslutte i løpet av høsten 2011, svarte han optimistisk til Optikeren fem år senere. Vi spurte da om status for arbeidet ( Norske optikere som tar doktorgrad (2): Knut Luraas, Optikeren , side 24). Nå er han endelig i havn. Ikke bare har han skrevet opp sitt doktorgradsarbeid det er også lagt fram og forsvart for en komité på Cardiff University. Det gikk veldig bra og Optikeren gratulerer! Tilbake til en travel hverdag Noen dager etter hjemkomsten til Norge, tidlig i september, fikk Optikeren en prat med Knut. Han var da tilbake i sin travle hverdag som kliniker og ansvarlig optiker på Rjukan Synssenter Optometri. Vi overtalte han til en stopp på Kongsberg for en kort prat på veien mellom Rjukan og en fagmesse på Gardermoen. Hva var mer naturlig enn å møtes over en kopp kaffe i et spesialrom for synsfelttesting på en forskningslabb på HiBu. Knuts doktorgrad har i hovedsak dreid seg om nettopp forskning rundt synsfelttesting. Arbeidets formelle tittel er: Clinical aspects of critical flicker fusion perimetry: An in-depth analysis. En oppsummering av arbeidet Knut, gratulerer med doktorgraden! Er det mulig å oppsummere arbeidet i noen få setninger? Ja, det tror jeg det er. Arbeidet har på en måte bestått av tre delstudier. Men først må jeg fortelle deg litt om bakgrunnen for studiet. Vi er i gang, og så veldig lett var det nok ikke å oppsummere syv års arbeider i tre setninger. Knut forteller lett og entusiastisk om synsfeltundersøkelser. Slike undersøkelser har vært en del av norsk optometri siden siste halvdel av tallet. Mange husker sikkert Lasse Thuestads synsfeltscreener som da kom på markedet. Omtrent på samme tid skaffet enkelte optikere seg Friedmans Visual Field Analyzer, og senere kom Hensons synsfeltscreener. Det meste av synsfeltscreening og mer detaljerte undersøkelser av synsfeltet har vært rettet mot teorier om at det ved glaukom skjer skader i spesifikke ganglionceller i retina. Synsfeltscreening har således hele tiden gått ut på teknikker som tidligst mulig kan avdekke slike skader, blant annet gjennom testing med ulike typer stimuli. Her kommer Critical Flicker Fusion (CFF) perimetry inn som en teknikk. Andre teknikker er eksempelvis Frequency Doubling Technonoly (FDT) og Blue-on-yellow (SWAP) perimtry. Problemet er man ikke med sikkerhet har kunnet si at disse nye metodene kan oppdage redusert følsomhet på tidligere stadier. En Octopus 311 (Haag-Streit) i egen praksis Med et relativt avansert perimeter i egen praksis, en Octopus 311, var det naturlig å vinkle doktorgradsarbeidet opp mot dette instrumentet, forteller Knut videre. En betingelse for å starte opp et langvarig doktorgradsarbeid var at mye av arbeidet skulle kunne utføres i egen praksis på Rjukan. Det var også midt i blinken da det viste seg at veilederen på Cardiff University, professor John Wild, hadde psykofysikk som spesialfelt. Mye av det som foregår av testing i optometrisk praksis er nettopp basert på psykofysikk. Ideen var å gjøre en dypere analyse av flicker perimetri, en testform som er en av mulighetene for det aktuelle instrumentet. Altså testing med et blinkende testobjekt der sensitiviteten angis i hertz (Hz). Alle mine målinger ble utført med dette instrumentet i egen praksis her på Rjukan. Tilbake til de tre delstudiene! Som sagt har doktorgradsarbeidet bestått av tre relativt frittstående delstudier, legger Knut til. 1) Testing av flicker perimetri opp mot tradisjonell testing på tre kategorier pasientgrupper. En gruppe friske pasienter med helt normal synsfunksjon, en gruppe med pasienter med okulær hypertensjon, og siste men ikke minst en gruppe med glaukompasienter (totalt 49 pasienter). Kan flicker perimetri gi tidligere diagnose? 2) Testing av flicker perimetri opp mot tradisjonell testing på en gruppe med diagnostisert begynnende katarakt (22 pasienter). Påvirkes sensitivitestmålingene av pasientens kataraktdiagnose? 3) Testing av flicker perimetri opp mot tradisjonell testing på en gruppe friske pasienter (16 pasienter) med ulik grad av indusert defokus. Spiller skarp avbildning på netthinnen noen rolle for tidlig diagnose? Knut forteller videre at alle pasientene var innom mange ganger. Eksempelvis var pasientene i det første studiet først innom til en grunnleggende litt utvidet 6 Optikeren 6/2012

7 Nyheter optometrisk undersøkelse. For flicker perimetri kom de så tilbake med en ukes mellomrom i seks uker. Totalt ble det et betydelig antall enkelttester og et enormt tallmateriale å analysere statistisk. Hva fant du? Jeg vet at Knut er på vei til Gardermoen og har en ny avtale han skal rekke. Han legger ut om synsfelttestting, og er vanskelig å stoppe. Jeg er imidlertid spent på hva hans omfattende arbeid har endt opp med av konklusjoner, og ønsker svar på dette før han må forlate Kongsberg. Hva fant du, Knut? Kort oppsummert, noen personer fungerer særdeles godt med flicker perimetri og responderer lett på hvert enkelt stimuli. Andre gjør det ikke. Det er stor variabilitet i målingene. Totalt sett er det ingen god metode som fungerer for alle. En kan med andre ord ikke påvise glaukom på tidligere stadier enn med mer tradisjonell synsfeltscreening. Et negativt funn, men et viktig funn, legger Knut til. Jeg fant videre at tidlig katarakt ikke gjorde noen forskjell for resultatet av synsfelttestingen. Her må jeg imidlertid legge til at vi her i Norge viderehenviser pasienter på grunn av linseforandringer ofte før endringene gir vesentlig visusreduksjon. Hadde mine pasienter i denne delen av studien hatt mer langtkommet katarakt, så hadde jeg forventet en forskjell. Hvordan gikk selve presentasjonen i Cardiff? Her forteller Knut at man i Storbritannia, inkludert i Wales, avvikler slike doktorgradspresentasjoner på en annen måte enn norske disputaser. Det hele foregår veldig formelt, men i en engere krets. Det blir oppnevnt en opponent som innehar ekspertise på det aktuelle fagområdet. I tillegg oppnevner vertsuniversitetet, altså her Cardiff University, en intern opponent. Kandidatens veileder kan også være til stede, men betingelsen er at han må forholde seg helt rolig og ikke blande seg inn i diskusjonen, eller i det hele tatt si noe. Veilederen får kun lov til å sitte passivt i bakgrunnen. Sist men ikke minst er det en ordstyrer til stede, chair of the board. Det hele varte i drøye to timer, før jeg ble vist ut på gangen. Ble så kalt inn igjen etter et kvarters tid. En utrolig lettelse og svært følelsesladet. Mange års arbeid ble godkjent. Det eneste de hadde av kommentarer til det jeg hadde levert inn av skriftlig materiell var knyttet til noen mindre skrivefeil. Knut Luraas snakker om sitt doktorgradsarbeid. Varm i trøya, meget engasjert og vanskelig å stoppe! Formidling er viktig Dette er neppe siste gang vi hører om Knut Luraas. Han har overhode ingen planer om å hvile på sine laurbær. Når du leser dette har han sannsynligvis allerede holdt et foredrag om deler av sitt arbeid på en forskningskveld på Kongsberg. Videre har han planer om å skrive flere artikler sammen med sin veileder og to øyeleger på Rjukan, som han har samarbeidet med. Knut Luraas har tidligere uttalt i Optikeren at formidling er viktig. For sitt eget arbeid har han allerede bidratt med postere på tre stor ARVO-konferanser (The Association for Research in Vision and Ophthalmology). Han har også holdt foredrag på faglige kongresser i Bern og på Tenerife. Knut understreket at kollegaer må snakke sammen! For at faget skal drives videre må både klinikere og forskere blir stilt kritiske spørsmål og få konstruktiv kritikk. Kanskje kommer det også et par fagartikler her i Optikeren? Første doktorgrad i privat praksis Avslutningsvis kommenterer jeg ovenfor Knut at han med all sannsynlighet er den aller første privatpraktiserende optikeren i Norge som har tatt doktorgrad. Riktig nok har flere norske optikere før han studert og forsket seg fram til doktorgrader, men her har samtlige gjort dette med en tilknytning til en offentlig arbeidsgiver eller under arbeid på en utdanningsinstitusjon. Optikeren og Norges Optikerforbund gratulerer Knut Luraas Norges første privatpraktiserende optiker med doktorgrad. Fakta Optiker Knut Luraas Født: 1954 Tinius Olsen Skole (TOS), grunnskolen for optikere: 1976 Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH), Avdeling for optometri, optometriutdanning: 1979 Startet egen privat optikervirksomhet/ butikk på Rjukan: 1981 KIH, spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing: 1985 Pennsylvania College of Optometry & Høgskolen i Buskerud (PCO/HiBu), klinisk masterutdanning: 2004 Cardiff University, Department of Optometry and Vision Sciences, doktorgrad: 2012 Første norske privatpraktiserende optiker med doktorgrad! Optikeren 6/2012 7

8 Nyheter Nytt skjema for førerkortsaker Optikere fikk meldeplikt i førerkortsaker på linje med annet helsepersonell i Nytt skjema for førerkortsaker (NA-0202) er nå tilgjengelig. Statens Vegvesen oppfordrer sterkt til bruk av det nye skjemaet, men godtar bruk av det gamle skjemaet frem til 19. januar Nye NA-0202 er tilgjengelig i en nettbasert versjon via vegvesenets side, fylles ut digitalt og skrives ut, signeres og stemples. Tekst: Hans Torvald Haugo Nytt skjema, kjent forskrift 1. juli 2010 kom reviderte krav i Førerkortforskriften. Krav i forhold til synsfelt (alle klasser) ble endret, samt at det ble innført en liberalisering i forhold til visuskravene i klasse 2 og 3 (de tyngre klassene). Synsfelt angis nå i grader. Kravet til ukorrigert visus ble fjernet. Ifølge nye regler er det kun styrkebegrensinger ved brillebruk for plusskorreksjoner over +8 dioptrier. Tidligere tilsvarende krav til minuskorreksjoner er fjernet. Det er vanskeligere å søke unntak fra regelverket enn tidligere. Dette fordi visuskravene, som var utgangspunkt for mange søknader, er liberalisert. Krav til synsfelt er skjerpet inn. I tillegg til at synsfeltet nå skal angis i grader er det også satt krav til sentralt synsfelt. Donders metode er angitt som standard metode for vurdering av synsfelt. Andre målemetoder skal benyttes ved mistanke om utfall. Norges Optikerforbund (NOF) har poengtert ovenfor myndighetene at Donders metode ikke er godt egnet undersøkelsesmetode for den sentrale delen av synsfeltet. Donders er angitt som en anbefalt målemetode og regnes således som adekvat fra myndighetenes side. Norges Optikerforbund anbefaler medlemmene sine å følge gjeldende regelverk og håndtere disse sakene på best mulig måte. Norsk Oftalmologisk Forening anbefaler i Øyeposten sine medlemmer å følge retningslinjen slik den foreligger. Ved mistanke om sentrale utfall (kjent historikk, anamnese, målinger med mer), skal en gjøre andre synsfeltsundersøkelser. Mulighetene her er flere, fra Amsler til avansert perimetri. Flere optikere har sagt at de synes det er rart å skulle fylle ut et skjema, stemple og signere - uten at en har gjort noe de regner som en adekvat undersøkelse av sentrale synsfelt. Føler du dette for sterkt, kan dette i seg selv være en grunn til å ta andre synsfeltsundersøkelser enn Donders. Tilgjengelig informasjon Selve Førerkortforskriften ligger lett tilgjengelig på nett. Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. (IS-1437) presiserer den jobb som skal utføres av helsepersonell i forbindelse med førerkortsaker. Veilederens side 32 til 41 er spesielt interessant for de som arbeider med syn og synsfunksjonen. Som optiker er det verdt å merke seg veilederens side 61 og 62 da disse forteller om krav til synsfelt (pkt 13 ) og om visuskrav (pkt 14). Når det gjelder synsfelt er det kommet med en presisering rundt sentralt synfelt. Visuskravet i klasse 2 og 3 er liberalisert da laveste visus på det dårligste øyet nå kan være 0.1, mot 0.5 tidligere. Se også punkt 14.2 som forteller om Donders som screeningstest i forhold til synsfeltundersøkelse. Er du i tvil eller har mistanke om sentrale synsfeltsdefekter, skal det foretas mer nøyaktige undersøkelser av det sentrale synsfelt. Enten ved perimetri eller andre metoder, alternativt henvises det til andre optikere eller øyelege som kan foreta disse undersøkelsene hvis du ikke har utstyr eller kompetanse selv. Det anbefales å lese både førerkortforskriften og veilederen grundig for å oppnå en totalforståelse for det ansvaret en påtar seg i førerkortsaker. Nye NA-0202 Via nettsidene til Statens Vegvesen (under Skjemaer ) ligger gjeldende Optikerattest og Helseattest (begge blankett NA-0202). Optiker kan selvstendig fylle ut Optikerattesten, alternativt side 3 i Helseattesten. Ved utfylling bør en være spesielt oppmerksom på underpunktene 10 b), c), e) og f), informasjon om synsfelt skal fylles inn. Det er flere steder klart angitt at det er Donders metode som er utgangspunktet for synsfeltsvurderingen. Oppstår det mistanke om utfall, sier veilederen klart at dette skal følges opp ved andre metoder. Ved mistanke skal optiker utføre andre synsfeltsundersøkelser, alternativt henvise til andre som kan gjøre dette. Husk å stemple med godkjent stempel! Dette er et angitt krav, som ved henvisning. Har du ikke dette, er det på tide å skaffe deg et! Printio har egen avtale med NOF. Se egen optikerknapp på deres nettside. Helsepersonell skal si i fra Leger, psykologer og optikere har en rapporteringsplikt i førerkortsaker der helsemessige krav ikke oppfylles. Myndighetene har vært bekymret for at legene og psykologene ikke har vært strenge nok i sine vurderinger. Det har vært et økt fokus på dette de siste årene. Resultatet er økende grad av innrapportering. Det forventes også at optikere gjør riktige vurderinger. Det har vært saker der personer med godkjent syn etter nye regler har blitt underkjent hos lege. Mister en person førerkort i tyngre klasser på feil grunnlag, påføres ulempe og betydelige kostnader hvis det blir nødvendig å ta førerkortet på nytt med ny førerprøve. Hardt å miste lappen Mister en rettigheten til å inneha førerkort, har en ankemulighet på denne type avgjørelser. Vedkommende kan søke fylkesmannen om dispensasjon fra helsekravene. Avslag fra fylkesmannen kan klages til Helsedirektoratet. Statistikk fra Fylkesmennene viser at 50% flere søker om fritak i forhold til hel- 8 Optikeren 6/2012

9 Nyheter Optikerattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Optikerattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. Etternavn, fornavn, mellomnavn Fødselsnummer (11 siffer) Adresse Telefonnummer Mobilnummer Postnummer, poststed E-post Denne attesten erstatter side 3 i Helseattest (blankett NA-0202). Legen eller optikeren skal angi søkerens synsstyrke og synfelt i forhold til de helsekrav som er satt for de forskjellige førerkortgruppene. (Se forskrift om førerkort m.m. Vedlegg 1 om helsekrav og veilederen IS-1437 eller Synskrav for de forskjellige gruppene (se baksiden): 9 Synsstyrke (Visus) Høyre øye Venstre øye Begge øyne Uten korreksjon Med korreksjon Høyre øye Venstre øye sekravene til førerkort. Lege, psykolog, optiker og annet helsepersonell skal ikke stå for selve søknaden. Dette er noe den enkelte fører må gjøre selv. Norges Optikerforbund støtter ikke myndighetene Fra 19. januar 2013 innføres obligatorisk fornyelse av førerkortet klasse B hvert 15. år uten å innføre krav til objektive synsundersøkelser. Aldersgrensen for obligatorisk helseattest forskyves fra 70 til 75 år. Norges Optikerforbund har problemer med å se hvordan forslaget til nye regler gjenspeiler myndighetenes klare ønske om færre ulykker. Myndighetene burde benyttet muligheten til å innføre krav til synsundersøkelse av bilførere. Obligatorisk synsundersøkelse ved førstegangs utstedelse av førerkort, og ved fornyelse, ville kunne bidra til å nå målet om null drepte i trafikken, sier styreleder Anne Jervell i Norges Optikerforbund. Det er mange land i Europa som velger å legge stort ansvar på den enkelte bilfører i forhold til egenmelding, som i Norge. Samtidig hjelper de bilførere til å få bedre forståelse for egen synsfunksjon ved å innføre obligatoriske undersøkelser. Ved innføring av nye regler fra 2013 ville det vært mulig å signalisere på en bedre måte synets betydning i trafikken, enten ved å innføre obligatoriske synsundersøkelser ved førstegangs førerkort, ved fornyelse, eller begge deler. Det at antall førere i godt voksen alder kan kjøre bil i ytterligere 5 år uten helseattest, vil føre til flere sjåfører i trafikken som har synsmessige utfordringer. Korreksjonens styrke Krav gruppe 1 (lette kjøretøy): Ja a) Fyller søkeren minimumskravet på 0,5, eventuelt med korreksjon, når begge øynene undersøkes samtidig? b) Må søkeren bruke optisk korreksjon under kjøring for å oppfylle synskravet? Krav gruppe 2 og 3 (tyngre kjøretøy, buss, kjøreseddel med mer): c) Fyller søkeren minimumskravet på 0,8 på det ene øyet og minimum 0,1 på det andre, eventuelt med optisk korreksjon? d) Må søkeren bruke optisk korreksjon under kjøring for å oppfylle synskravet (kontaktlinser som tolereres godt eller briller ikke sterkere enn pluss 8 dioptrier)? 10 Synsfelt (Gjelder samlet synsfelt med Donders metode når begge øynene er i bruk. Ved tvil kreves perimetri.) Krav gruppe 1 (lette kjøretøy): a) Er synsfeltet minst 120 grader vidt i horisontalplanet, og minst 50 grader til hver side? b) Er synsfeltet i vertikalplanet intakt minst 20 grader opp og ned? c) Er det sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 20 grader? Krav gruppe 2 og 3 (tyngre kjøretøy, buss, kjøreseddel med mer): d) Er synsfeltet minst 160 grader vidt i horisontalplanet, og minst 70 grader til hver side? e) Er synsfeltet i vertikalplanet intakt minst 30 grader opp og ned? f) Er det sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 30 grader? g) Har søkeren dobbeltsyn? Krav alle grupper: h) Har søkeren hatt plutselig tap eller betydelig reduksjon av synet på ett øye i løpet av de siste 6 månedene? Ved synsfeltutfall, beskriv nærmere: Denne faglige vurderingen er basert på personlig gjennomført undersøkelse. Jeg er kjent med mitt ansvar som følger med denne vurderingen og utstedelsen av attesten, samt min plikt til å gi melding til Fylkesmannen hvis synskravene ikke lenger er oppfylt med optisk korreksjon for førerett i den/de aktuelle førerkortklassen(e). Legekontor / optiker og dato Legens / optikerens underskrift og stempel Blankett NA-0202 Optikerattest bokmål De medisinske spørsmålene er utarbeidet av Helsedirektoratet. Viktige nettsteder: Førerkortforskriften: Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker: Printio: Nei forts. neste side Optikeren 6/2012 9

10 Nyheter I helsedirektoratets veileder står det følgende om synsfelt: 14 Attestens pkt. 10: Synsfelt 14.1 Forskriftens krav (OBS: endringer fra 1. juli 2010) Kl. A, B, S, M eller T (gruppe 1), vedlegg 1 2 nr. 2: - Synsfeltet må være minst 120 grader vidt i horisontalplanet, og minst 50 grader til hver side. I vertikalplanet skal synsfeltet være intakt minst 20 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 20 grader. Kl. C1, C, D1, D, kjøreseddel m.v. (gruppe 2 og 3) vedlegg 1 3 nr. 2, jf 4: - Synsfeltet må være minst 160 grader vidt i horisontalplanet, og minst 70 grader til hver side. I vertikalplanet må synsfeltet være intakt minst 30 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 30 grader. Synsfeltkravene er endret, og nå formulert i grader, som tilpasning til EUs reviderte førerkortdirektiv. Realiteten antas å være noenlunde sammenfallende med de tidligere kravene: Normalt på minst ett øye for gruppe 1 og normalt på begge øyne for gruppe 2 og Undersøkelse og attest Kravene gjelder samlet synsfelt når begge øyne er i bruk. Donders metode brukes som screeningundersøkelse. Påviste, kjente eller mistenkte synsfeltutfall må kartlegges med perimetri for å fastslå om forskriftens krav er oppfylt. Kravet til horisontal og vertikal utbredelse av synsfeltet gjelder samtidig, slik at synsfeltet må ha den aktuelle vertikale utbredelsen i (omtrent) hele den horisontale. Ved homonym kvadrantanopsi vil f.eks. kravene ikke være oppfylt. Det er ikke krav til hvilke typer perimetri som kan anvendes i spørsmålet om kravene er oppfylt. I dispensasjonssaker anbefales fortsatt Goldman-permetri. Undersøkelse med stort, bevegelig objekt antas å være trafikkmessig mest relevant. Goldman-perimetri er fortsatt tilgjengelig ved regionsykehusene, ved en del sentralsykehus og hos noen privatpraktiserende spesialister. Hvert øye skal undersøkes for seg, og det skal gjøres en binokulær registrering. Goldman kan erstattes av autoperimetri dersom det er påvist tilsynelatende komplett, homonym hemianopsi. Parasentrale skotom bør undersøkes med autoperimetri. Også her gjelder at det bør undersøkes binokulært i tillegg til hvert øye for seg. Ved synsfeltutfall som skyldes skade i sentralnervesystemet, bør det dessuten undersøkes om pasienten har neglekt. Attest ved søknad om dispensasjon fra synsfeltkravene, bør inneholde følgende opplysninger: - Synsfeltdiagrammer, jf. ovenfor. - Årsaken til utfallene, når de oppsto og om de anses stabile. - Evt. holdepunkter for praktiske problemer knyttet til utfallene (kollisjon med inventar, orienteringsproblemer). - Visus. - Evt. andre synsproblemer, som blendingsfølsomhet, kontrastfølsomhet og nedsatt mør keadaptasjon. - Annen helsesvikt med betydning for evnen til å kompensere for utfallene, f.eks. nedsatt kognitiv funksjon. - Etter EUs reviderte førerkortdirektiv kreves alltid en praktisk kjørevurdering (se pkt. 2.5) ved trafikkstasjonen dersom det søkes dispensasjon fra synsfeltkravet. Uoppmerksomhet klar årsak til ulykker En studie viser at uoppmerksomhet er medvirkende årsak i 80 prosent av bilulykkene. Tekst: Hans Torvald Haugo Amerikansk studie I en amerikansk undersøkelse er det registrert hendelser i 100 forskjellige biler i en tidsperiode på over ett år. 241 sjåfører kjørte over 3,2 millioner kilometer i perioden. Analysen av over timers kjøring ga følgende resultat: Nesten 80 prosent av ulykkene og 65 prosent av nestenulykkene skyldtes at føreren hadde vært uoppmerksom i løpet av de siste tre sekundene før ulykken. De 241 sjåførene var innblandet i 82 ulykker, 761 nestenulykker og mer enn 8000 kritiske situasjoner. Lavere andel i Norge? Trafikksikkerhetsforsker hos TØI, Fridulv Sagberg, tror at resultatene kan ha blitt påvirket av bruken av sensorer og kameraer. Han forteller at prosent av de som har vært involvert i ulykker i Norge, forteller at uoppmerksomhet kan være årsaken til ulykken de har vært med i. Kilder: Uttdrag fra veileder IS-1437: Oversikt over førerkortklasser relatert til gruppe. Gruppene viser til ulike helsekrav og andre formelle krav. Helsekravene i gruppe 2 og 3 er like. Gruppe 1: Kl. A1 - lett motorsykkel Kl. A motorsykkel Kl. B - personbil, varebil, inntil 3,5 tonn og høyst 8 passasjerplasser Kl. S beltemotorsykkel (snøscooter) Kl. M kode 145 og 146 tohjuls (vanlig) moped Kl. M kode 147- mopedbil ( småbil registrert som moped) Kl. T traktor Gruppe 2: Kl. C1 - lett lastebil, inntil 7,5 tonn Kl. C lastebil, over 7,5 tonn Gruppe 3: Kl. D1 minibuss Kl. D buss Kjøreseddel for persontransport* Kompetansebevis for utrykningskjøring Kl. E - tilhenger/-redskap til kl. B, C, C1, D el. D1. Det er ikke særskilte helsekrav for kl. E. Eksempelvis er helsekravene for kl. C og CE like. I USA er uoppmerksomhet en av årsakene i 80% av bilulykkene. I Norge er tallet 20-30%. 10 Optikeren 6/2012

11 Blunkeaktivert fukting gir en mer stabil tårefilm *. CV/DD/FDSP/PA/110411/NO vi kan ikke annet enn å si oss enige med forskerne. Da vi utviklet DAILIES AquaComfort Plus, hadde vi ett mål. Å utvikle markedets mest behagelige endagslinse. Derfor ga vi den tre fuktighetsgivende stoffer, ett i blisterpakningen for økt umiddelbar komfort, og to som frigjøres og fukter linsens overflate ved hvert blunk. Disse stoffene bidrar til resultatet: En mer stabil tårefilm som gir bedre komfort og skarpere syn fra morgen til kveld. Det var vår oppfatning. Nå har vi fått det bekreftet av en uavhengig klinisk studie som ble gjennomført ved Aston University og publisert i Contact Lens & Anterior Eye. I studien målte forskerne tårefilmens stabilitet etter 8, 12 og 16 timers bruk. På grunn av den unike, blunkeaktiverte, fuktighetsgivende effekten og kombinasjonen av de fuktighetsgivende stoffene PEG og PVA, har brukere av DAILIES Plus en mer stabil tårefilm selv etter 16 timers bruk. 20 s. DAILIES PLUS forbedret blunkeaktivert fukting som varer lengre 18,3** 1 DAY ACUVUE MOIST SofLens daily disposable Vi hjelper med andre ord ikke bare flere endagslinsebrukere til å se skarpt med høy komfort. Vi gjør det i tillegg over lengre tid gjennom innovasjon og klinisk presisjon. Vil du vite mer? Følg utviklingen på ww.cibavision.no. Ikke-invasiv tårefilm BUT utenpå linsen (sekunder) 15 s. 10 s. 5 s. 15,4 13,4 16,3** 14,1 13,1 15,5** 12,4 11,5 0 s. 8 h 12 h 16 h Tid siden linsen ble satt inn (timer) *Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. Objective clinical performance of comfort enhanced daily disposable soft contact lenses, Contact Lens & Anterior Eye **p<0.05

12 Nyheter Ny øyeklinikk for pasienter med tørre øyne Tidlig i september ble Tørreøyneklinikken AS i Oslo sentrum åpnet. To øyeleger har tilrettelagt en spesialklinikk for diagnostikk og behandling av pasienter med tørre øyne. Optikeren var på besøk rett før de aller første pasientene ble tatt imot. Tekst og foto: Magne Helland Alle optikere kommer i kontakt med kunder og pasienter som klager over tørre øyne. For mange kan årsaken være forholdsvis bagatellmessig og relativt enkel å avdekke, og enkle tiltak er alt som skal til for å løse problemet. For enkelte pasienter kan den bakenforliggende årsaken til problemet være mer vanskelig å avdekke. Videre kan tørrhetsfølelsen være knyttet til øyepatologi eller systemiske sykdommer, bivirkninger av livsnødvendige medikamenter som uansett krever medisinsk vurdering, eller andre forhold som tilsier videre henvisning til lege eller øyelege. Nå foreligger en ny mulighet for et tverrfaglig samarbeid for denne pasientgruppen. Optikere som føler seg usikre på slike pasienter, kan nå henvise, formelt eller uformelt, til Tørreøyneklinikken i Oslo. Et gjennomtenkt konsept Før mitt besøk sjekket jeg Her fant jeg mye nyttig og relevant informasjon. Faglig sett var informasjonen både objektiv og supplert med en rekke kildehenvisninger til relativt nylige studier og konsensusrapporter. Som en oppsøkende og kritisk journalist sjekket jeg også de to hovedansvarlige øyelegenes status i PubMed, en viktig medisinsk database for fagfellevurderte publikasjoner. Her ble jeg virkelig overrasket. Sten Ræder og Tor Paaske Utheim har forfattet eller vært medforfatter til en rekke fagartikler de fleste relatert til øyets fremre segment. Videre har begge forsket ved Harvard Medical School og mottatt en rekke forsknings- og innovasjonspriser. Jeg tok også klinikkens WEBbaserte tørre-øyne-test. Den konkluderte med Du har milde til moderate symptomer på tørre øyne. Vi anbefaler at du tar kontakt med øyelege for utredning og behandling av tørre øyne. En velorganisert klinikk På klinikken ble jeg tatt imot av øyelege og daglig leder Sten Ræder. Sentralt i Oslo sentrum, samlokalisert med Syns- Laser Kirurgi AS, leier klinikken et undersøkelsesrom spesielt tilrettelagt for undersøkelse og diagnostisering av tørre øyne. I tillegg til tradisjonelt utstyr for synsundersøkelser og utredning av øyesykdommer var også avansert utstyr som osmolaritetsmåler, tomograf, konfokalmikroskop og fremre segment-oct på plass for å utrede tørre øyne. - Svært mange tester og undersøkelsesteknikker er beskrevet i litteraturen for undersøkelse av tørre øyne, forteller Ræder meg innledningsvis. Vi har gjort et utvalg! Men først bør vi si noe om prevalensen. Ræder viser meg bunker med fagartikler og konsensusrapporter. Tørre øyne er virkelig en tematikk han har stor kompetanse på, og et område hvor han har sett et behov for en egen klinikk. - Ulike studier på forekomsten av tørre øyne i befolkningen generelt opererer med tall mellom 5 og 35%. Også i Norden er det gjort studier på dette. Blant de med tørre øyne konkluderer enkelte studier med at problemer med de Meibomske kjertlene i øyelokkene (Meibomian Gland Dysfuntion (MGD)) er årsaken i opp til 50-86% av tilfellene. Tørre øyne er noe som plager mange, og MGD er en veldig vanlig årsak. Innledende utspørring Men før vi diskuterer selve undersøkelsen og klinikkens batteri av utvalget tester gir Ræder meg et digitalt lesebrett. - Dette konseptet har vi utviklet selv. På venterommet, før selve konsultasjonen, blir pasienten gitt dette lesebrettet. Det Øyelege Sten Ræder (MD, PhD) daglig leder og primus motor for Tørreøyneklinikken AS. I tillegg til et omfattende batteri av diagnostiske tester for undersøkelse av tørrhetsfølelse i øynene har klinikken også avansert instrumentering for undersøkelse av underliggende tilstander. Her avbildet ved et Heidelberg in vivo konfokalmikroskop. 12 Optikeren 6/2012

13 Nyheter inneholder tre validerte spørreskjemaer basert på store internasjonale konsensusprosesser. Skjemaene er oversatt og tilpasset norske forhold og avdekker alt fra generelle forhold rundt tørre øyne til patologiske forhold som eksempelvis Sjögrens syndrom. Videre stilles det spørsmål om medikamentbruk. Alle norske preparater med kjent bivirkning i form av tørre øyne er lagt inn i skjemaet. For pasienten er skjemaene bygget opp med enkle felt for avkryssing. Det hele tar ca. 20 minutter og all informasjon blir trådløst overført til pasientens journalregistrering inne på undersøkelsesrommet. Også dette journalsystemet, A Dry Eye Managing Software (ADEMS) er utviklet av oss. Dette systemet gir oss en oversikt over pasientens sykehistorie og objektive funn og er med på å skreddersy behandlingen i henhold til alvorlighetsgrad. Selve undersøkelsen Når pasienten kommer inn til undersøkelse, vil øyelegen allerede ha lest igjennom resultatene kartlagt via nettbrettet på venterommet. Anamnesen kan således gjøres veldig kort og primært bestå av supplerende spørsmål opp mot unormale forhold avdekket via de tre digitale spørreskjemaene. Etter et par innledende tester for visus og synsfunksjonen generelt, er det gjort et utvalg av tester opp mot tørre øyne. - Igjen har vi benyttet internasjonal faglitteratur og konsensusrapporter, sier Ræder. Basert på dette har vi gjort et utvalg av tester og undersøkelsesteknikker. Kort opplistet er dette standardbatteriet; osmolaritet i tårevæsken, blunkefrekvens, blunkeintervall, tåremeniskhøyde, korneal sensibilitet, break-up-time med fluorescein (FBUT), beregning av Ocular Protection Index, vitalfarging med Lissamingrønn og gradering med Oxfordsystemet, Schirmer I uten anestesi, meibumkvalitet og meibumekspresjon. Dette etter en innledende spaltelampeundersøkelse. Litt avhengig av hva vi observerer og finner av måleverdier, legger vi til andre tester og undersøkelser. - Og selvfølgelig benytter vi oss først av de minst mulig invasive testene og undersøkelsesmetodene. Mer invasive tester kommer mot slutten! Mulig senere publisering I tillegg til et fornuftig utvalg av standardtester var det også lagt stor vekt på at alt skulle gjøres på en systematisk og ensartet måte for alle pasienter. Gode eksempler på dette var bruk av Cochet-Bonnet estesiometer og påføring av fluorescein. For estesiometeret ble produsentens anbefalte trinnvise prosedyre med gradvis kortere nylontråd fulgt, og for påføring av fluorescein ble et standardvolum ferdig blandet væske (Minims Fluorescein Sodium 2%) påført med en mikropipette. Alle resultatregistreringer blir gjort etter internasjonale standarder. Her fortale Ræder at dette ble gjort for eventuell senere publisering av fagfellevurderte artikler. Selv visusregistreringen på Tørreøyneklinikken AS ble gjort på tradisjonelt Snellenvis og med logmar! Behandling etter alvorlighetsgrad uavhengig av årsak Vi ble også sittende en halvtimes tid med å diskutere behandling av tørre øyne. Som kjent kan svært mange årsaker ligge til grunn for den enkelte pasients øyeproblemer. Imidlertid skal pasienter med tørre øyne behandles etter alvorlighetsgrad 1-4 (Dry Eye Severity Level) uavhengig av underliggende årsak i henhold til Dry Eye Work Shop Her hadde Ræder lagt inn i sitt dataprogram en algoritme som delvis kom med forslag på behandling, både ut fra de innledende tre spørreskjemaene som ble utfylt før undersøkelsen og de funnene som ble gjort gjennom testingen. - Vi prøver alltid også å gå for tiltak som er rettet mot den enkelte pasients hovedårsak til øyeplagene. Sitter pasienten mye ved PC og har lav blunkefrekvens og unormal blunking, gir vi råd om dette. Er pasientens problem av mer alvorlig karakter og vanlige komfortdråper ikke tilstrekkelig, kan det være indisert med topikale steroider, antibiotika, autologt serum øyedråper, cyclosporin (Restasis), tåreplugger og bandasjelinser. Basert på det som blir foreslått gjennom programvaren og våre avsluttende vurderinger, skreddersyr vi behandlingen for hver enkelt pasient. For noen vil dette innebære reseptbelagt medikamentell behandling. Her er det lagt inn i programvaren overføring av data til eksempelvis resept/rekvisisjon for legemiddel uten markedsføringstillatelse til Statens legemiddelverk og søknad om individuell refusjon for utgifter til viktige medikamenter til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Alt synkronisert og kodet med spesifikasjoner fra Felleskatalogen og ICD-10. Avslutningsvis legger Ræder til at for noen få pasienter kan øyelokkirurgi være aktuelt. Her har klinikken allerede et etablert nettverk med dyktige kirurger, innen både privat og offentlig sektor. Her blir det spennende å følge utviklingen videre. Tørreøyneklinikken og Sten Ræder ga et utrolig positivt førsteinntrykk. Dette er trolig Nordens første spesialklinikk for pasienter med tørre øyne. Her ligger alt til rette for faglig samarbeid mellom henvisende optiker og øyeleger med spesialkompetanse. Etter henvisning vil det alltid komme en faglig detaljert epikrise i retur. Kanskje tørre øyne seiler opp som et like naturlig område for shared care som samarbeid mellom øyeleger og optikere for oppfølging av eksempelvis både glaukom- og diabetespasienter? Fakta Tørre øyne Studier fra Danmark og Sverige anslår en prevalens på hhv. 24 og 35% Årsaken kan være nedsatt tåreproduksjon og/eller økt fordampning Vanligste årsak er endringer i øyelokkenes talgkjertler (MGD) Kvinner og eldre mennesker er spesielt utsatt Andre mulige årsaker er - Tørr inneluft - Bruk av kontaktlinser - Bivirkninger av medikamenter - Langvarig arbeid ved dataskjerm - Refraktiv kirurgi Avhengig av årsak finnes mange mulige avhjelpende tiltak Fakta Tørreøyneklinikken AS Åpnet i september 2012 Trolig første nordiske spesialklinikk for pasienter med tørre øyne Sentral beliggenhet i Oslo sentrum Samlokalisert med SynsLaser Kirurgi AS Tar imot pasienter fra hele landet med og uten henvisning Detaljert faglig epikrise sendes i retur Nettadresse: Facebook: Tørreøyneklinikken Optikeren 6/

14 Nyheter Åpen forskningskveld på Kongsberg En ny faglig aktivitet har sett dagens lys. Fra og med august i år har fagmiljøet på Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) intensjoner om å tilby en Forskningskveld annen hver måned. Optikeren var til stede på premieren 28. august. Tekst: Magne Helland Fagmiljøet på den norske optikerutdanningen har lang tradisjon med å invitere til faglige arrangementer. De aller fleste norske optikere har i tillegg til sin grunnutdanning vært på en rekke kurs, seminarer, åpne forelesninger osv. på Kongsberg. Mange husker tilbake til Kongsbergdagene med gode minner, og de siste årene har Kongsberg Vision Meeting vært et årlig tilbud. Fra og med høsten 2012 vil IFOS regelmessig invitere til forskningskvelder ca. hver annen måned. Disse forskningskveldene er åpne for alle optikere og andre med interesse for synsrelatert forskning. Stort sett vil det bli satt av to timer med oppstart klokken 18:00, og et forhåndsannonsert rom på HiBu-Kongsberg vil bli benyttet. Deltagelse er gratis. Optikeren var til stede på premieren i slutten av august hvor temaet var Accommodation, visual performance and myopia. Her foreleste Dr. Niall Strang fra Glasgow Caledonian University. Men før det faglige fikk Optikeren noen ord med høgskolelektor Vibeke Sundling. Hun er studieleder for etter- og videreutdanning og ansvarlig for fagmiljøets oppdragsvirksomhet, og har vært sentral for planleggingen av ordningen med forskningskvelder. Hva er ideen bak dette nye tilbudet? - Vi ønsker å i større grad synliggjøre synsforskning. Dette både for forskning i egen regi, og synsforskning som utførers av våre samarbeidspartnere. Vi ønsker at dette skal være et lavterskeltilbud, og vi vet at mange optikere er interesserte i hva som foregår både på HiBu og innen synsforskning generelt. Jeg ser at dere også ønsker optometristudentene velkommen. Hva er tanken bak dette? - Mange studenter vet lite om hva som skjer innenfor synsforskning og at mange i staben på IFOS faktisk er involverte i ulike prosjekter. Samtidig vet vi at mange studenter i dag ønsker å gå videre med både mastergrader, og kanskje etter hvert til og med en doktorgrad. Slik sett kan de planlagte forskningskveldene både inspirere og gi ideer til nye prosjekter. Hva slags tematikk vil trolig dukke opp? - Alt fra smal synsrelatert grunnforskning til anvendt klinisk praksisnære studier vil etter hvert bli omtalt. Vi har tro på at uansett tema så vil både studenter og optikere ute i felten kunne plukke opp interessante ting. Hvordan finne informasjon og melde seg på? De to neste forskningskveldene blir trolig satt opp sammenfallende med Verdens synsdag (11. oktober) og høstens Kongsberg Vision Meeting (6. desember). Med en gang et arrangement hos oss er bestemt informerer vi Norges Optikerforbund. De inkluderer da aktiviteten i sin Aktivitetskalender, både i Optikeren og på NOFs medlemssider. Selvfølgelig legges all nødvending informasjon også ut på høgskolens nettsider. Her har Institutt for optometri og synsvitenskap en egen underside for Etter- og videreutdanning (www.hibu.no/ifos/videreutdanning/). Accommodation, visual performance and myopia På den første Forskningskvelden var ca. 25 personer til stede. Flest fra staben på IFOS, men også noen studenter og tre optikere bosatt i distriktet. Niall Strang fra Glasgow Caledonian University hadde en presentasjon som faglig var todelt. Det første han snakket om var relatert til selve synsprosessen. I lys av at synsinntrykk til hjernen blir undertrykt i noen millisekunder både ved blunking og ved raske sakade- og vergensbevegelser, ønsket de å se på hva som skjer med synsinntrykket (her kontrastfølsomhet) ved rask akkommodasjon fra en mellomavstand til nært hold. Via flere relativt kompliserte laboratorieforsøk fant de ut at også ved akkommodasjon undertrykkes synsinntrykket et øyeblikk i hjernen. Den andre delen av presentasjonen beskrev en studie hvor de hadde fulgt en gruppe personer over hele fire år. Dette for å nøyaktig måle og følge den refraktive utviklingen og ulike øyeparametere som hornhinnekrumning og aksial lengde. I denne studien hadde de spesiell fokus på eventuelle endringer i netthinnens bakre form opp mot mulige forklaringer på hvorfor noen utvikler mer myopi enn andre. Noen bastant konklusjon ble vel egentlig ikke trukket, men på dette området vil ny viten etter hvert komme frem. Det forskes mye på myopiutvikling! Avslutningsvis dukket flere spørsmål opp fra salen. En kliniker spurt om han hadde noen konkrete råd til hvordan myopi burde korrigeres. Her var Strangs enkle filosofi at dersom en myop ønsket å se klart på avstand så måtte en fullkorreksjon til. Han frarådet både å underkorrigere og å overkorrigere! 14 Optikeren 6/2012

15 AIR OPTIX motvirker best dannelse av belegg. Det har vi belegg for å si. CV/HW/AIRG/PA/120702/NO AIR OPTIX månedslinser er utviklet for å gi enestående komfort fra morgen til kveld. Hele måneden. Derfor er de produsert med vår unike TriComfort TM -teknologi, som bevarer fukt, har høy oksygengjennomtrengelighet og motvirker dannelse av belegg. 1-3 Bevarer fukt Motvirker belegg Puster Takket være plasmabehandlet overflate blir linsens overflate slett og glatt og motvirker dermed at lipider fra f. eks. sminke, hudkrem og tårefilm fester seg på linsen. Faktum er at alle AIR OPTIX månedslinser motvirker dannelse av belegg bedre enn noen annen kontaktlinse på markedet. I tillegg gjør overflatebehandlingen at fuktvinkelen blir lavere, noe som bidrar til bedre gjenfukting og høyere komfort. Hver gang kundene dine setter inn et par AIR OPTIX månedslinser, kan du stole på at TriComfort TM -teknologien holder øynene sunne og friske hele dagen, uansett synsfeil og livsstil. AIR OPTIX månedslinser finnes for døgnkontinuerlig bruk eller dagsbruk. De finnes for myopi, hyperopi, astigmatisme og presbyopi gjennom AIR OPTIX AQUA Multifocal, det siste medlemmet i AIR OPTIX -familien ukerslinser ACUVUE ADVANCE Utmerket motstand mot beleggdannelse ACUVUE OASYS 1.6 Lipidabsorbering etter bruk 1.3 Månedslinser Mindre lipidbelegg PureVision Biofinity AIR OPTIX NIGHT & DAY AQUA AIR OPTIX AQUA Ved linsebruk i henhold til produsentens anbefalinger. AOSEPT PLUS brukes for rengjøring og desinfeksjon. Angitte verdier er medianverdier. AIR OPTIX Finnes for myopi, hyperopi, astigmatisme og presbyopi. Referanser: 1. Nash W, Gabriel M, Mowrey-McKee M. A comparison of various silicone hydrogel lenses; lipid and protein deposition as a result of daily wear. Optom Vis Sci. 2010;87: E-abstract In vitro measurement of contact angles on unworn lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, In vitro measurements compared to high water content (>50%) hydrogel lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, Nash W, Gabriel M,Mowrey-McKee M. A comparison of various silicone hydrogel lenses; lipid and protein deposition as a result of daily wear. Optom Vis Sci. 2010;87:E-abstract Compared to Biofinity, PureVision, ACUVUE OASYS, ACUVUE ADVANCE and Avaira contact lenses. Alle forskjeller mellom AIR OPTIX NIGHT & DAY AQUA kontaktlinser og andre merker er statistisk kontrollert. p< Alle forskjeller mellom AIR OPTIX AQUA kontaktlinser og andre merker er statistisk kontrollert. p< Alcon, Telefon:

16 Nyheter Årets mest kjente øyepasient Det er klart at Julian Mathisen hadde det som kalles latent skjeling. Enkelt sagt en ubalanse i systemene som holder øynene rett og sørger for samsyn. Dette ble brutt ned under 3D-kinobesøket i november i fjor. Julians historie har gjort han til en virkelig syns-kjendis. Tekst: Hans Torvald Haugo Dysleksi Lese- og skrivevansker, eller dysleksi, er en av de mest vanlige handicap i den vestlige verden. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 5-10% av befolkningen, det vil si at flere tusen mennesker i Norge er rammet. Tekst: Therese Backe Martiniussen Ekstremt tilfelle Normalt sett ville problemet rettet seg etter kort tid, gjerne i løpet av kvelden eller etter en natts søvn. Men slik var det ikke hos Julian. Hans historie gikk som en farsott i mediene. Det store spørsmålet var selvfølgelig om 3D er farlig. Det var optikerne som i første omgang fikk ansvaret for å formidle at 3D for de aller fleste ikke vil gi denne type problemer. Telefonen glødet hos Norges Optikerforbund og e-postene haglet. Bransjen fikk en god mulighet til å vise at vi kan mye om synsfunksjonen. Mamma, jeg skal aldri se 3D-kino igjen! Dette var guttens første ord etter strabismeoperasjonen. Julians opplevelse er den øye-historien som har fått mest oppmerksomhet i mediene de siste årene. 3D og syn er noe alle kan være opptatt av. Etter nesten ett år med problemer, er Julian nå operert. Skjelevinkelen til Julian var stor. Det er ikke sikkert at en operasjon er nok. Nye kontroller vil avdekke om det er behov for flere inngrep. Hovednyheter på optikerne.no 07.sep.12: Mamma, jeg skal aldri se 3D-kino igjen Dette var guttens første ord etter strabismeoperasjonen. Julian ble for et år siden ble landskjent etter å ha fått dobbeltsyn etter å ha sett på 3D-kino. Optikere, øyeleger, ortoptister, forskere og andre har uttalt seg i media om saken. Ennå er det ikke kommet frem klare svar på hvorfor Julian var uheldig og fikk permanent dobbeltsyn. iclecollectionid= nov.11: Dobbeltsyn etter 3D-kino Julian var på kino for å ha det gøy. 14 dager etter ser han fremdeles dobbelt. I dag skal han til øyeundersøkelse i Lakselv. 315&pArticleCollectionId= des.11: Problemer med 3D: undersøk synet! Historien om Julian (6) som fikk dobbeltsyn etter å ha sett 3D-kino er velkjent. Lille julaften følger Dagbladet opp saken. Barn som opplever ubehag ved å se 3D har sannsynligvis synsproblemer som bør undersøkes, poengteres det i artikkelen. 939&pArticleCollectionId= feb.12: 3D spill kan avsløre synsfeil 3D-spill som gjør at barna dine blir trette og slitne, får vondt i hodet, ser tåkete eller får rennende og svie i øynene, kan indikere at de kan ha samsynsproblemer. Dette sier optiker Ellen Svarverud, førsteamanuensis ved Institutt for optometri og synsvitenskap, ved Høgskolen i Buskerud. Hun får støtte av øyeleger at 3D ikke regnes som farlig. 111&pArticleCollectionId=297 Dersom dette ikke oppdages tidlig nok risikeres det at flere elever opplever manglende mestringsfølelse. Dette kan igjen føre til skoletretthet og frafall. Forskning gjort på Universitetet i Bergen viser at barn i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker kan oppdages allerede i 4-5 årsalderen. Enkle tiltak i denne aldersgruppa gir svært gode resultater. Seljord kommune i Telemark er en foregangskommune på området. De har laget en forpliktende plan der man jobber med kompetanseheving i alle ledd som er forpliktende for alle skolene og lærerne i kommunen. Vi kan også regne med at ca. 5% har dyskalkuli, mens om lag 15% av elevene har, kanskje unødvendige vansker med matematikkfaget. God tallforståelse er en forutsetning for å mestre matematikk og man kan trene opp tallforståelsen. Forskning viser at 60 til 80% av førskolebarn, som senere utvikler matematikkvansker, kunne oppdages ved hjelp av enkel testing i førskolealder. Alle nyutdannede lærere og førskolelærer bør kunne noe om lese- og skrivevansker, ikke bare lesing og skriving. Denne kunnskapen/kompetansen er dessverre ikke til stede på alle skoler. Dysleksi Norge har derfor, sammen med Norsk Nettskole laget et nettkurs med en slik verktøykasse bygd på fagkunnskap og brukerkunnskap. Dette er et ledelsesansvar og ikke minst et skoleeieransvar. Kommunene i Norge bør utvikle forpliktende planer for å oppdager dysleksi og dyskalkuli så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Jeg vil oppfordre skolene til å benytte seg av Dysleksi Norge sitt nettkurs til alle skolene i Trondheim sammen med annen kompetanseheving på området Kilder: Politisk.no og firda.no 16 Optikeren 6/2012

17 Maksimalt syn for dine kunder Minimal anstrengelse for deg ACUVUE BRAND CONTACT LENSES FOR ASTIGMATISM ACUVUE Contact Lenses for ASTIGMATISM er de eneste toriske linsene med ASD-design (Accelerated Stabilisation Design). Designen sørger for at linsene justeres hver gang man blinker, slik at man ser klart og tydelig uansett hvordan hodet eller øynene beveger seg. 1,2 Kontaktlinsene er dessuten lette å tilpasse. Du sparer tid og kundene dine oppnår større skarphet og like godt syn som med briller. 3 Vi hjelper deg til fornøyde kunder. Snakk med din ACUVUE Account Manager hvis du vil vite mer. 1. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. Optom Vis Sci 2011; 88: E McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. Cont Lens Ant Eye 2010; 33: Sulley A et al. A Multi-centre Study of Astigmatic Non-users of Soft Toric Contact Lenses. BCLA Poster presentation ACUVUE,1-DAY ACUVUE MOIST, ACUVUE OASYS, HYDRACLEAR, LACREON og SEE WHAT COULD BE er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC KONTAKTLINSER FOR ASTIGMATISME, LETTE å TILPASSE

18 Nyheter Ny NOF-pris til dyktige optometristudenter På et lite arrangement på Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) ble det i midten av august delt ut fire bokpremier til dyktige optometristudenter. Disse bøkene utgjør nå en nyopprettet pris fra Norges Optikerforbund (NOF). Tekst og foto: Magne Helland - Prisene ble innført i år som en oppmuntring for de beste studentene. Dette for å synliggjøre at norsk optometri har flinke studenter som gjør det veldig bra. Prisene tildeles den eller de studentene som oppnår beste gjennomsnittskarakter gjennom vårsemesteret og fullfører på normert tid altså uten å være nødt til å konte i noe fag. Dette sier Helle K. Falkenberg førsteamanuensis på IFOS til Optikeren noen uker etter studiestart. Hun legger til at prisene er opprettet i samarbeid med instituttet ved at IFOS selv bidrar med en bokpris til nest beste student. Falkenberg sitter i NOF-styret og har der vært med på å foreslå den nye prisen. Prisene for Beste student gis med andre ord av NOF, men selve prosessen med å finne de beste kandidatene er basert på en gjennomgang av samtlige karakterer oppnådd gjennom studieåret. Dette både for første og andre årskull. Denne prosessen håndteres av høgskolen. Årets prisutdeling foregikk i plenum 13. august. Alle optometristudentene som før sommeren gikk i henholdsvis første og andre klasse, var da samlet for å ta fatt på et nytt semester. Prisene ble delt ut av styremedlem i NOF, Helle K. Falkenberg og instituttleder IFOS Bente Monica Aakre. - Vi er jo kjent med en rekke andre priser som er opprettet for optometristudentene. Disse er imidlertid i all hovedsak rettet mot avgangsstudentene og deles ut helt på slutten av studiet. En oppmuntring til dyktige studenter tidligere i studiet kan virke motiverende. Vi vet at professor Robert Fletcher fra City University i London tidligere hadde en lignende bokpris. Nå, med denne nye NOFprisen, innfører vi en fast ordning hvor intensjonen er å dele ut fire optometribøker ved studiestart hvert år, legger Falkenberg til. Faste lesere av Optikeren har flere ganger tidligere lest om en annen pris for Beste student. Denne har eksistert i mange år, men er rettet mot beste student totalt sett, gjennom hele optometristudiet. Denne prisen ble i sin tid innført av Carl Zeiss Norge AS og består av et diplom og en Zeiss-kikkert. Det blir spennende å se om det kan være noen sammenheng mellom NOFs Beste student og Zeiss Beste student? Dersom god innsats i studiets første og andre studieår opprettholdes gjennom hele optometrisstudiet kan vi kanskje se en av de fire avbildet her også som vinner etter fullført studie? Optikerens utsendte medarbeider traff studentene et par uker etter prisutdelingen. De var da fortsatt meget stolte og satte stor pris på både å få tildelt interessante og relevante fagbøker, og at NOF har opprettet prisen for Beste student. Glade og stolte prisvinnere nå med enda mer interessant optometrisk lesestoff. Fra venstre: Elisabeth Finstad (beste student 2. årskull 2012), Ingeborg Osaland (nest beste student 2. årskull 2012), Ellen Gulvik (nest beste student 1. årskull 2012) og Malin Hallgren (beste student 1. årskull 2012). Studentene går nå i henholdsvis 3. og 2. årskull. 18 Optikeren 6/2012

19 Safilo Nordic - Gratis telefonnummer Fax Mail: - carreraworld.com

20 Nyheter Er det farlig å gni seg i øynene? ABC Health & Wellbeing konkluderer med at det normalt ikke er farlig å gni seg i øynene, men at det i enkelte sjeldne tilfeller kan oppstå skader. Tekst: Inger Lewandowski Alle klør vi oss i øynene, noen ganger med en finger, noen ganger med håndbaken og noen ganger bruker vi knokene, spesielt etter en lang gjesp. Spørsmålet som dukket opp i ABC Health & Wellbeing, er om dette kan gjøre noen skade. Professor Charles McMonnies fra School of Optometry and Vision Science ved Universitetet i New South Wales, Australia, svarer. - Normalt er litt gniing i øynene ikke noe å bekymre seg for, sier han. - Det å gni øynene stimulerer tårene til å fukte tørre øyne, fjerne støv og andre irritasjoner. Det fjerner også stress ved at press på øyeeplet stimulerer vagus-nerven til å redusere hjerterytmen. Denne såkalte okulokardiale refleksen bidrar til at du slapper av. - Men hvis du gnir øynene for hardt og for ofte eller over en lang periode, får du problemer, sier McMonnies, som har interessert seg spesielt for gniing av øynene. Han sier at studier viser at gniing forårsaker en økning i øyetrykket. Selv en lett gniing fordobler trykket, sier han. Det å fjerne øyemake-up eller å tørke bort tårer øker trykke litt mer, men ekstrem hard gniing med knokene fører til at øyetrykket øker mer enn 20 ganger. Alvorlig skade Hos de fleste blir øyetrykket igjen normalt når de slutter å gni, men for folk med spesielle øyeproblemer kan et økt øyetrykk forårsaket av hard, ofte og lengre tids gniing være mer alvorlig. For eksempel kan folk med progressiv myopi oppleve at synet blir dårligere. I noen tilfeller kan de oppleve netthinneavløsning. Hos glaukompasienter kan økningen i øyetrykk forstyrre blodtilgangen på baksiden av øyet og føre til nerveskade, skadelig for synet. En hoven cornea, slik den kan være etter søvn tidlig om morgenen eller etter døgnbruk av kontaktlinser, er mer utsatt for skade. - Selv om vi trekker fra sjeldne komplikasjon, kan det å gni øynene forverre allerede såre, røde og stikkende øyne, sier McMonnies, - og dette fører til at man har lyst til å gni mer. Allergikere kan ved gniing flytte pollen fra øyevippene og inn i øyet, noe som kan øke risikoen for sti og øyeinfeksjoner. - Det er ingen grunn til å anbefale gniing i det hele tatt, sier McMonnies, og mener at det alltid bør unngås. Og her er hans råd for hvordan man skal unngå å gni: - Tørk ansiktet og øynene med en våt vaskeklut for å redusere kløe og fjerne søvn om morgenen - Behandle årsakene til tørre, irriterte og stikkende øyne - Reduser stress hvis det er grunnen til kløingen Kilde: Både små og store gnir seg i øynene spesielt når vi er trøtte. Foto: ScanStockPhoto 20 Optikeren 6/2012

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd.

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. 1 Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. Adresse Telefonnummer Mobilnummer Postnummer, poststed E-post Søknaden

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

IS-1442. Helsekrav til førerkort - en veiledning

IS-1442. Helsekrav til førerkort - en veiledning IS-1442 Helsekrav til førerkort - en veiledning Heftets tittel: Helsekrav til førerkort - en veiledning Utgitt: 4/2007 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1442 Sosial-

Detaljer

Firmapost Sendt: 13. mars 2015 13:12 Firmapost - VD Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav.

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 13. mars 2015 13:12 Firmapost - VD Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav. Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 13:12 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Vedlegg: Høringssvar om endring av

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Disposisjon Førerkort rusmidler og legemidler ass. fylkeslege Eli Løkken Førerkortklasser Hvem har ansvar for hva Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Førerkortklasser Fylkesmannes oppgaver AA1MST

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Nr 5 august 2012. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org. Årets internasjonale optometrist Hans Bjørn Bakketeig

Nr 5 august 2012. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org. Årets internasjonale optometrist Hans Bjørn Bakketeig Nr 5 august 2012 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Årets internasjonale optometrist Hans Bjørn Bakketeig CV / HW / AIRN / PA / 120222 / NO Det er overraskende mange som

Detaljer

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort Generelt om attester ved diabetes Diabetes og førerkort Generelt om attester Varsom, nøyaktig og objektiv krav til attester og erklæringer fra helsepersonell Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av helse-

Detaljer

VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng)

VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng) Videreutdanning 2014-2015 Side 1/5 VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng) Norsk Videreutdanning bachelor nivå deltid Høst 2014 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: kan gjøre rede for indikasjoner

Detaljer

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C1 og /eller D1, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter:

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C1 og /eller D1, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb. 41,Dyrskueveien - 2040 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Faks: 63 98 03 85 Foretaksregisteret: 989 004 115 Mail.: post@rbt.as Web.: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004

Detaljer

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C og/eller D, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter:

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C og/eller D, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb. 41, Dyrskueveien - 2041 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Faks: 63 98 03 85 Mail: post@rbt.as Web: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004 115 Dagkurs Vi viser til hyggelig

Detaljer

KVELDSKURS KLASSE C1/D1

KVELDSKURS KLASSE C1/D1 Romerike Buss og Trailerskole AS Pb 41, Dyrskueveien 2041 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Mailadr: post@rbt.as Web: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004 115 KVELDSKURS KLASSE C1/D1 Vi viser til hyggelig

Detaljer

KVELDSKURS KLASSE C/D. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C/D, og inviterer deg med dette til neste kveldskurs som starter:

KVELDSKURS KLASSE C/D. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C/D, og inviterer deg med dette til neste kveldskurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb 41, Dyrskueveien 2041 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Mailadr: post@rbt.as Web: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004 115 KVELDSKURS KLASSE C/D Vi viser til hyggelig henvendelse

Detaljer

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Rus og førerkort - helsekrav Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Forskriftens krav Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4:

Detaljer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Epilepsi og førerkort

Epilepsi og førerkort J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT

Detaljer

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Avdelingsdirektør Bente Moe, Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI UTARBEIDET AV NORGES OPTIKERFORBUND, 05-10 FORORD Retningslinjer i klinisk praksis innen optometri gir optikere et verktøy for sikker og forsvarlig virksomhet. En ryddig

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Arbeidstilsynets veiledning, Arbeid ved dataskjerm (bestillingsnummer 540), gir en mer detaljert oversikt enn selve forskriften.

Arbeidstilsynets veiledning, Arbeid ved dataskjerm (bestillingsnummer 540), gir en mer detaljert oversikt enn selve forskriften. 5 Databriller (Opprettet 2005, revidert 11.02.15) Arbeidslivets normer og regler for arbeidstakers syn relatert til arbeid ved dataskjerm reguleres i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (FOR-2011-12-06-1355).

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Grete Mork Virksomhetens adresse: Vekanvegen 2B, 3840 Seljord Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 06.03.13 Kontaktperson

Detaljer

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat.

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat. Forskrift om endringer i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Fastsatt av Vegdirektoratet [dato-måned-år] med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24 jf. delegeringsvedtak 29. september

Detaljer

Seminar NDT nivå 3 personell.

Seminar NDT nivå 3 personell. Hva vil bli omtalt? Hva påvirker synet vårt? dosent/optiker Magne Helland Høgskolen i Buskerud Avdeling for optometri og synsvitenskap Kongsberg Introduksjon! Kort om synsfunksjonen! Synsskarphet (visus)!

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV. Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse

INFORMASJONSSKRIV. Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse INFORMASJONSSKRIV Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse Kunnskapstest for optikere vurdert av Norges Optikerforbunds Spesialistgodkjenningskomité til å inneha

Detaljer

Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315.

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315. Fra: Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Svar på høring om helsekrav Vedlegg: Svar på høring Helsekrav 120315.docx Fra: Ellen Margrethe Ramstad [mailto:ellen@atl.no]

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under

Detaljer

Høringsoppsummering. Statens vegvesen

Høringsoppsummering. Statens vegvesen Statens vegvesen Høringsoppsummering Tilleggshøring til høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav overgangsregel for helseattester Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen

Detaljer

PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE

PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE 1. FORMÅL Formålet er å forebygge syns- og helseplager som følge av arbeid

Detaljer

Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger. Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud

Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger. Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud I can barely hear,i can barely see,i can barely walk. Things could have been worse though.

Detaljer

1 19. 2004 298 (FOR-2004-01-19-298)

1 19. 2004 298 (FOR-2004-01-19-298) 1 Høringsnotat Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav. Vegdirektoratet 15.12.2014 2 3 Innhold Innledning...

Detaljer

Hva er en god fagvurdering?

Hva er en god fagvurdering? Hva er en god fagvurdering? Lars Frich Michael Bretthauer Medisinske redaktører Tidsskrift for Den norske legeforening Hvorfor fagfellevurdring? Faglig kvalitetssikring Aktualitet Relevans Validitet Aavitsland

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

For more information visit Visianinfo.com

For more information visit Visianinfo.com For more information visit Visianinfo.com For mer informasjon besøk: www.visianinfo.eu/no STAAR Surgical Head Office 1911 Walker Ave. Monrovia, CA 91016 (800) 352-7842 STAAR Surgical International Head

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Kurs i offentlig helsearbeide for turnusleger v/rådgiver Kjetil Lenes Hvem gjør hva med førerkort? (Fast)legen - Utsteder førerkortattester, særlig NA 0202 - Kan

Detaljer

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Veien til førerkort og egen bil Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Men først kort om HABU-Arendal 1. HABU, Barnesenteret, SSHF Veien til denne forelesningen.

Detaljer

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING 1 Jeg hadde et stort problem som toppidrettsutøver. Brillene dugget og linsene falt ut. Memira ble løsningen! Hedvig Bjelkevik, skøyteløper og kunstner,

Detaljer

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Kurs i offentlig helsearbeide for turnusleger v/rådgiver Kjetil Lenes Hvem gjør hva med førerkort? (Fast)legen - Utsteder førerkortattester, særlig NA 0202 - Kan

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav Sosial- og helseavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/153083-001 Sak nr. 2014/5308 / FMAASTO 23.02.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Enkelte fakta om diabetes og. Yrkesvalg, dykking, førerkort

Enkelte fakta om diabetes og. Yrkesvalg, dykking, førerkort Enkelte fakta om diabetes og Yrkesvalg, dykking, førerkort Yrkesvalg og diabetes. Vanskeligheter med noen yrker Politi Arbeid som krever flysertifikat Flygeledere Sjømenn i utenriksfart Oljeinstallasjoner

Detaljer

Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting

Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting Gerard Cairns, PhD, MCOptom, FAAO Paul China, OD, BS, FAAO Tim Green, MS Bill T Reindel, OD, MS Bausch & Lomb Incorporated, Rochester, New York, USA

Detaljer

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI UTARBEIDET AV NORGES OPTIKERFORBUND, 05-08 FORORD Målet med retningslinjer i klinisk praksis innen optometri er å gi optikere et verktøy for sikker og forsvarlig virksomhet.

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Gjennomføring av presseturer i regi av Innovasjon Norge

Gjennomføring av presseturer i regi av Innovasjon Norge Gjennomføring av presseturer i regi av Innovasjon Norge Pressearbeid er en viktig del av Innovasjon Norgesmarkedsarbeid. Gode artikler og TV-programmer gir en fantastisk eksponering til en brøkdel av kostnadene

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS)

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Ang. tilsendte referat fra styremøtet i Norsk forening for klinisk sexologi, 5. mai 2005 på IKST as. Sak 7; "Spørsmål rundt virksomheten Klinikk

Detaljer

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Grå stær fører til at synet blir dårligere fordi linsen er uklar. Ved operasjonen byttes den uklare linsen med en ny kunstig linse. Risikoen ved inngrepet er

Detaljer

Asfæriske kontaktlinser hva kan de?

Asfæriske kontaktlinser hva kan de? /1/ Asfæriske kontaktlinser hva kan de? Dr. Trusit Dave Denne artikkelen tar for seg bruk av asfæriske kontaktlinser, sammenligninger av asfæriske og sfæriske linser og hvordan aberrasjoner påvirkes av

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Bilkjøring og respirasjonssvikt Bilkjøring og respirasjonssvikt Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort mv. 3.10.6 Respirasjonssvikt Respirasjonssvikt defineres

Detaljer

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon ICMJE International Committee of Medical Journal Editors ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter Bakgrunnsinformasjon Hensikten med dette skjemaet er å informere leserne av artikkelen du er (med)forfatter

Detaljer

Aniridi - spørsmål og svar

Aniridi - spørsmål og svar 1 Aniridi - spørsmål og svar fra 1st European Conference on Aniridia 8.-10. juni 2012 i Oslo Sommeren 2012 ble den første europeiske kongressen om aniridi arrangert i Oslo. Her finner du et utvalg spørsmål

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august

Detaljer

Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner. Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn..

Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner. Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn.. Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn.. 1 2070 Råholt Agenda Helsekrav klasse 1 Førstegangsundersøkelsen Forlengelse-

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Farskap. foreldreansvar

Farskap. foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Farskap og foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Denne folderen gir informasjon om farskap og foreldreansvar til dere som skal bli foreldre. Reglene om farskap og foreldreansvar

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer