bladet Forsvarslimbo se leder BFO side 26 Ett yrke én organisasjon NASAMS til Finland s BESO 30 år! s.6-7 s s.58-59

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet Forsvarslimbo se leder BFO side 26 Ett yrke én organisasjon NASAMS til Finland s.52-54 BESO 30 år! s.6-7 s.44-45 s.58-59"

Transkript

1 Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon bladet nr. 6 oktober 2009 årgang 62 Forsvarslimbo se leder BFO side 26 Ett yrke én organisasjon Operation Atalanta Protector Light BESO 30 år! s.6-7 s NASAMS til Finland s s.58-59

2 THE NEW REFERENCE FOR THE NEW REFERENCE FOR THE ARMED FORCES THE NEW REFERENCE FOR THE ARMEDTWO FORCES ONE MODEL, VERSIONS, MULTIMISSION THE ARMED FORCES NH90: The new, safe and survivable, multimission helicopter for Army Aviation, Air Force and Navy needs, chosen by ONE MODEL, TWO VERSIONS, MULTIMISSION ONE MODEL, TWO VERSIONS, MULTIMISSION 14 Countries worldwide. Norway is one of these Countries that have selected the NH90 NFH for their naval applications. NH90: The new, safe and survivable, multimission helicopter forofarmy Aviation, Air Force and Navy needs, by A new generation helicopter with carbon fibre fuselage, high level system integration, fly-by-wire controls forchosen enhanced 14 Countries worldwide. Norway is one of these Countries that have selected the NH90 NFH for their naval applications. manoeuvrability, largeand cabin, high levelmultimission of safety andhelicopter survivability all threats, NH90: The new, safe survivable, for against Army Aviation, Air comprehensive Force and NavyMission needs, Equipment chosen by A new generation helicopter with carbon fibre fuselage, high level of system integration, fly-by-wire controls for enhanced packages for worldwide. an unequalled range operations by day/night adverse weather conditions. 14 Countries Norway is of one of these Countries thatand have selected the NH90 NFH for their naval applications. manoeuvrability, large cabin, high level of safety and survivability against all threats, comprehensive Mission Equipment Two main versions, Naval (NFH) and Transport (TTH), high sharing common A new generation helicopter with carbon fibre fuselage, levela of systembasis. integration, fly-by-wire controls for enhanced packages for an unequalled range of operations by day/night and adverse weather conditions. Long lasting asset: thecabin, NH90ʼs modern andsurvivability system technology provide real operational advantages for manoeuvrability, large high level ofplatform safety and against allwill threats, comprehensive Mission Equipment Two main versions, Naval (NFH) and Transport (TTH), sharing a common basis. the next 30 years and has significant growth potential. packages for an unequalled range of operations by day/night and adverse weather conditions. Long lasting asset: Naval the NH90ʼs platform and system will provide real operational advantages for Two main versions, (NFH)modern and Transport (TTH), sharingtechnology a common basis. the next 30 years and significant growth potential. Long lasting asset: thehas NH90ʼs modern platform and system technology will provide real operational advantages for the next 30 years and has significant growth potential. NHIndustries - 765, rue Albert Einstein Aix-en-Provence Cedex 3 - FRANCE - NHIndustries - 765, rue Albert Einstein Aix-en-Provence Cedex 3 - FRANCE -

3 Nr Årgang Organ for Befalets Fellesorganisasjon Sverre Diesen har gått av som forsvarssjef, og hans kullkamerat fra krigsskolen Harald Sunde har overtatt roret. Å bruke maritime begrep for å beskrive et sjefsskifte er vel kanskje ikke riktig, for Harald Sunde er også fra Hæren. For det tiskes og viskes om hvorfor ikke Luftforsvaret eller Sjøforsvaret snart får sin forsvarssjef. Tre forsvarssjefer på rad fra Hæren nå er det jammen på tide at andre forsvarsgrener får sjansen, sier enkelte. Er det virkelig så enkelt? Nei, det er det ikke, for her er det mer snakk om å være til stede på rett sted til rett tid, med personlig skikkethet, riktig kompetanse og ikke aller minst med en god porsjon forsvarspolitisk kløkt. Harald Sunde ble forsvarssjef fordi han ganske enkelt var den beste kandidaten. Og så mye mer er det vel ikke å si om den saken. Harald Sunde er kjent som en robust kriger som prioriterer og tar vare på sitt personell, i tillegg til at han er ærlig og imøtekommende/lyttende. Noe han bekreftet når han stilte opp til et intervju (leses i denne utgave) med Offisersbladet, i den mest hektiske uka rett før sin inntreden som ny forsvarssjef. Samtalen ga håp om positiv inkluderende ledelse og videre utvikling av Forsvaret. Lykke til Sunde! BFO: Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo Telefon Telefax E-post: Internett: Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j (inngang fra Kirkegata) Ansvarlig utgiver: Eivind Røvde Solberg Redaktør: Einar Holst Clausen Redaksjon og abonnementsavdeling: Se adresse for BFO E-post: Tlf. abonnementsavdeling: E-post: Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat Annonseansvarlig: Karin Smedsrud Ekebergåsen 76, 1900 Fetsund Telefon Mobil Telefax (Bekreftet opplag 2009: ) Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for innholdet og de meninger som fremholdes. Usignert innhold er redaksjonelt. Utgivelsesplan 2009: Nummer Nr. 7 desember Matr.frist Utgivelse Grafisk produksjon: Design: punkt&prikke Trykk: Prinfo Unique Bilder: Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt av Forsvarets Mediesenter. Forside: Illustrasjon: Robert Menne Redaksjonen avsluttet: Det gleder meg at denne utgaven bringer den første i en serie om våre festningsverker. Det er FAKT (Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon) som skriver artiklene, og først ute er Bergenshus festning. Artiklene vil gi oss et innblikk i så vel Norgeshistorie som vår forsvarshistorie. Fra neste utgave(desember), starter i tillegg en artikkelserie om materiellanskaffelser i Forsvaret. Del 1 blir FD 4 og organiseringen, del 2-4 Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets fremtidige materiellanskaffelser og del 5, FLO som materiellanskafferen. I det siste har det også vært gledelig at Aftenposten på grunnlag av Offisersbladets flere artikler om forsinkede materiellanskaffelser, har vist til disse i sine artikler om dette. Men det jeg kanskje mest ønsker meg, er flere innspill fra dere der ute. Gladhistorier og/eller historier om spesielle utfordringer i den daglige tjeneste. Si din mening i Offisersbladet, la din stemme bli hørt. Det er egne sider for leserinnlegg der så vel Kong Salomon som Jørgen Hattemaker kan få sine meninger på trykk. Apropos å få ting på trykk, så har det i skrivende stund blåst kraftig rundt uttalelsene til Sverre Diesen, der han nå kritiserer den integrerte strategiske ledelsen av Forsvaret(ISL). Dette var uttalelser Diesen ga både under et foredrag i Oslo Militære Samfund, og på et pressemøte i forsvarsledelsens lokaler. Dette ble gjengitt i Aftenposten, og ikke lenge etter, kom det en pressemelding fra kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet (altså ikke fra Diesen selv) som beskylder Aftenposten for slett journalistikk. Og som tilbakeviste flere av Diesens uttalelser!? Hva er nå dette? Er det total mangel på kommunikasjon i ISL? Eller er det konturene av et alvorlig motsetningsforhold mellom militær og politisk ledelse i ISL? Kanskje alt dette bare er med på å bekrefte Diesens uttalelser, om at ISL var et feilgrep? Dere får selv vurdere. I forrige utgave av Offisersbladet hadde jeg lovet å presentere Hærens nye tjenesteuniformer, samt forslagene til nye distinksjoner. Uklarheter og manglende avklaringer sørget for at dette ikke lot seg gjøre, og det er dessverre også tilfelle denne gang. Den endelige approberingen vil ikke bli klar før etter at Offisersbladet har gått i trykken. I følge kilder jeg har snakket med, jobbes det fortsatt med utseendet på de forskjellige gradsog nivå merkene (eks.vis grenaderer, lærlinger og skoleelever/kadetter), samt gradsstjernenes utforming, i tillegg til beisene i buksa på tjenesteuniformen. Endelig godkjenning skal visstnok komme medio november, og Offisersbladet er lovet full dekning i desemberutgaven. Nå har i alle fall høsten kommet for godt og vi skal leve med en rød/grønn regjering i fire nye år. Mange venter i spenning på Statsbudsjettet og det iboende forsvarsbudsjettet. Men dette er i skrivende stund ikke offentliggjort. BFO kommer derfor til å kommentere budsjettet på når det frigis. Ha en god høst! 9. oktober 2009 Einar Holst Clausen Redaktør Offisersbladet OPPLAGSKONTROLLERT REDAKTØREN Ny skipper på skuta Offisersbladet

4

5 Norske Protector et verdensledende våpensystem Satser på rekruttering! Leserbrev Våre festningsverker Del En ungsomsorganisasjon blir eldre Ny START-avtale klar før jul Den beste jobben i Forsvaret NASAMS plugger igjen The Hurt Locker Drømmen om Europa Forsvaret er det beste som har hendt meg innhold Redaktørens leder: Ny skipper på skuta.. KNM Fridtjof Nansen i operasjon Atalanta... Hundre nye år under vann? Farvel til Maissa Gratulerer general Harald Sunde En av mine viktigste oppgaver blir å lytte!. Internasjonale nyheter Kjekt å ha Tilbakeblikk SISU feltvogner viste seg fram på Elverum. Statssekretær Barth Eide BFO leder: Makter forsvarssjefen det solide løftet Gule sider KAFO & BESO leder Olsenfestivalen med militære toner!

6 KNM Fridtjof Nansen i operasjon AT Vår nye fregatt KNM Fridtjof Nansen opererer nå utenfor kysten av Somalia i den EU- ledede kampen mot piratvirksomhet i området. Fartøyet har siden overtakelsen i 2006 hatt lengre opphold utenfor vestkysten av USA og trent med den amerikanske marinen. I tillegg har fregatten hatt en oppøving med den britiske marinen gjennom Flag Offiser Sea training (FOST). FOST ble gjennomført høsten 2008 og ga fartøyet siste utsjekk før operativ status ble oppnådd. Riggene som spesialstyrken ombord bruker, er svært raske. 6 ffisersbladet Skytetrening blir også prioritert ombord på fregatten. Andre deltagerlands heikopter på besøk.

7 Fra skyteøvelse på KNM Fridtjof Nansen med MG-3. ALANTA Av Hailemariam Nesanet, KNM Fridtjof Nansen Fra broen på Fridtjof Nansen, der det speides etter pirater. Noen ganger er det kino på akterdekk for de som har frivakt. Operasjon ATALANTA, er i dag ledet av Nederland, med Flaggkommandør Blindt om bord på Flaggfartøyet HNLMS Evertsen. Styrken består av overflatefartøyer og overvåkningsfly fra Hellas, Frankrike, Belgia, Sverige( frem til medio september), Nederland, Tyskland, Italia og Spania. Oppdraget er et fredstidsoppdrag. Styrken, European Naval Force (EUNAVFOR), opererer på bakgrunn av FN-mandat og deres primære oppgave er å påse at skip tilknyttet FNs matvareprogram når trygt frem til sult- og krigsherjede Somalia. De skal i tillegg beskytte annen sårbar skipstrafikk i området. Dette gjennom konkrete oppgaver som eskortering og patruljering i de mest piratinfiserte områdene. Økt bemanning Etter regjeringens beslutning i februar 2009, har mannskapet om bord på KNM Fridtjof Nansen trent spesifikt mot dette oppdraget. Materiellmessige endringer og tillegg, som flere våpen for nærforsvarskamp og nye hyperraske båter har blitt lagt til, slik at fartøyet er godt nok utrustet for dette oppdraget. I tillegg til den faste besetningen på 120 personer, har oppdraget krevd ekstra kapasiteter og besetningen om bord på KNM Fridtjof Nansen, som nå har en besetning på 150 personer. Dette er også en milepæl for sjøforsvarets spesialstyrker, da dette er den første sjømilitære operasjonen de deltar på i nyere tid. Denne kapasiteten med marinejegere og spesialbåtoperatører gjør KNM Fridtjof Nansen til et av de mest spesialiserte bidragene i styrken. I tillegg til spesialstyrken er besetningen også forsterket med, jurist, militærpoliti, kirurg, anestesilege, tolk og minedykkere. Travel tid Fartøyet har ingen fast base, da dette enorme havområdet krever en viss fleksibilitet. Derfor har Nasjonalt støtteelement ( NSE) en viktig rolle når det gjelder organisering og koordinering med ulike havnemyndigheter i området. Fregatten har til nå hatt havneopphold i Djibouti, Kenya og Seychellene. KNM Fridtjof Nansen har etter inntreden i operasjonsområdet hatt tre hendelser med pirater, og har avverget ett kapringsforsøk mot et italiensk lastefartøy, anholdt pirater og deretter beslaglagt deres utstyr og inspisert flere båter(skiffer). Det har med andre ord vært en travel tid for den norske fregatten. De siste ukene har fartøyet brukt på å eskortere skip tilknyttet FNs matvareprogram og patrulje. Pirataktivitet i området har vært lav de siste månedene. Dette skyldes først og fremst monsunen i området. Denne ser vi er på vei til å avta nå. Bare de siste ukene merker vi store forskjeller på vind og bølgehøyde. Vi går nå inn i en periode med piratvær og må nok forvente en viss økning i pirataktiviteter. Dagliglivet ombord Innimellom eskortering og patruljering tilrettelegges det for ulike sosiale aktiviteter for besetningen. Om bord er det en egen velferdsgruppe som blant annet arrangerer quiz-kvelder, ulike foredrag og filmkvelder. Når anledningen byr seg settes det opp filmlerret i spisemessene, der ukens utvalgte film ( 9`ern ) vises frem for vaktfrie mannskap. Mat er heller ingenting en mangler her om bord. Våre utrolige kokker serverer fersk mat til alle døgnets tider. Det serveres seks måltider om dagen og trening for å forbrenne dette gjennomføres hver dag. Idrettsoffiser om bord arrangerer felles trening på helikopterdekk hver eneste dag. For de som ikke har muligheten til å møte opp på dette er det satt i gang mange konkurranser for å motivere til fysisk fostring. For å opprettholde det høye nivået på besetningen er det også hyppige øvelser på alle tenkelige scenarioer. Skyting med fartøyets mange våpen trenes det på daglig. Her er det blant annet kokker og servitører som bemanner noen av fregattens våpen. Havarialarm der hele organisasjonen drilles, gjennomføres hyppig. Vi slipper heller ikke unna skolebøkene mens vi er her. Juristen om bord gjennomfører undervisning i Jus og militærmakt to ganger i uken. Dette faget gir muligheten til å få fem studiepoeng for videre bruk ved alle universiteter og høgskoler i Norge. ffisersbladet 7

8 Hundre nye år under vann? Mot slutten av 2009, det vil si på tampen av året for 100-årsjubileet for Undervannsbåtvåpenet (UVBV), er det viktig å reise spørsmålet om våpenets fremtid. Spørsmålet er aktualisert ved at de seks ubåtene av Ula-klassen er rundt 20 år gamle, og i erkjennelsen av at eventuelt nye ubåter tidligst kan være innfaset om 15 år. Det betyr at Ula-klassen vil nærme seg 35 år når de nye ubåtene er på plass. Altså den samme alderen som Kobben-klassen oppnådde da den ble faset ut av Sjøforsvaret i Av komkapt Jan-Henri Jensen Innledning I to tidligere artikler i Offisersbladet er henholdsvis ubåtvåpenets historie og nåtid blitt belyst. Begge artiklene skulle for så vidt kunne brukes i en argumentasjon for at våpenet har vært relevant i fredsog krigstid, og fortsatt er det. Men hvordan passer ubåtene inn i et fremtidig Forsvar? Hvilke oppgaver skal Forsvaret løse de nærmeste årene? Hva er de kommende sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringene? Er det mulig at andre elementer, kapasiteter eller våpen kan erstatte ubåtene? Det blir på mange måter oppgaven som skal besvares i denne artikkelen. Samtidig er det en kjensgjerning at et nytt ubåtprosjekt vil være kostbart og ressurskrevende. Dette er også et aspekt som må tas hensyn til ved en vurdering om ubåtvåpenet har en fremtid etter Ulaklassen. Status Norge har i dag seks ubåter av Ulaklassen. Ubåtene, som ble levert i perioden , er i ferd med å 8 ffisersbladet gjennomgå omfattende oppdateringer og oppgraderinger for å kunne ivareta dagens og morgendagens oppgaver. Likevel er det et faktum at Ula-klassen ble konstruert med tanke på en levetid på rundt 30 år, det vil si at de bør utfases som planlagt i perioden Forsvarsdepartementet (FD) har nylig iverksatt et prosjekt som omhandler Norges behov for undervannsbåtkapasitet etter Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skal støtte arbeidet som uavhengig rådgiver, men er gitt et spesielt ansvar for deler av behovsog alternativanalysen. I en slik studie vil det nok foreligge tre alternativer: (0) ingen nye ubåter; (1) a) levetidsforlengelse av Ula-klassen, b) ny ubåtklasse eller (2) andre enheter, kapasiteter eller våpen kan overta ubåtenes rolle. En innstilling fra FFI er ventet i årsskifte 2009/2010. Dette er som nevnt et FD-prosjekt, og en konseptuel løsning (KL) er planlagt underskrevet i februar Nye tider, nye behov. Jeg vil i denne artikkelen først og fremst vurdere behovet for ubåter i lys av sentrale og styrende dokumenter der disse er omtalt. Det gjelder spesielt St.prp. nr. 48 ( ), altså langtidsplanen (LTP) , og Forsvarets nye strategiske konsept: Evne til innsats, som ble utgitt 1 september 2009, og som erstatter Styrke og relevans.. I LTP (side 78) heter det at: «Undervannsbåtene videreføres med seks fartøyer. Disse representerer en unik militærstrategisk ressurs, gjennom sine anvendelsesområder og spesielle egenskaper. Dette gjelder spesielt evnen til å operere skjult, evne til overvåkning og informasjonsinnhenting. De norske undervannsbåtene er moderne med god evne til å operere både til havs og langs kysten». Verken her, eller senere i LTP, sies det noe om en modernisering av Ulaklassen eller for så vidt om en eventuell innfasing av nye ubåter til erstatning for denne. Det som likevel er oppmuntrende for undervannsbåtvåpenet er å legge merke til formuleringen om at ubåtene anses som en unik militærstrategisk ressurs. Ved en gjennomgang av St.prp. nr. 48 finner vi ikke frasen militærstrategisk ressurs knyttet til noen av Forsvarets egne, øvrige våpen eller kapasiteter. Det kan dermed være rimelig å anta at ubåtene som våpen eller enheter innebærer en særdeles viktig ressurs for våre politikere sett i et strategisk perspektiv. Fra et operativt nivå, som for eksempel Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), vil det også kunne argumenteres for det samme syn, nemlig

9 Kart over Maritime grenser i Nordområdet. Illustrasjon: Forsvarets militærgeografiske tjeneste/ Forsvaret. at ubåten har unike kapasiteter som også samtidig gjør den til en strategisk innsatsfaktor. I Evne til innsats angis de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer som Forsvarets operative virksomhet skal bygge på i de nærmeste årene. I innledningen til Forsvarsministeren påpekes det at (side 4): Selv om hovedtrekkene i norsk sikkerhetspolitikk er konstante over tid, må politikken kontinuerlig tilpasses endringene i de internasjonale omgivelsene: Nordområdene, deltagelse i operasjoner i utlandet innenfor rammen av FN, samt fortsatt nødvendig tilpasning og modernisering av Forsvaret. Videre sies det at: Den økte vektleggingen av nordområdene understreker at dette er Norges viktigste strategiske satsningsområde. I Regjeringens nordområdestrategi, av 1 desember 2006, heter det at (side 11): Nordområdene favner vidt i så vel geografisk som politisk forstand. Geografisk omfatter dette land- og havområder, inkludert øyer og øygrupper, som strekker seg nordover fra SørHelgeland og østover fra Grønlandshavet til Barentshavet og Petsjorahavet. Vedvarer dagens issmelting i arktisk, vil Ubåtmannskapet kan i dag reddes opp ved havari ved hjelp av en mini-ubåt. en rekke nye, sentrale leder åpenbare seg i nordområdene. Vi snakker med andre ord om et særdeles omfangsrikt og mangeartet område der flere og nye nasjoner etter hvert vil vise sin interesse, ikke minst knyttet til havet. Slik jeg vurderer det, har ubåtvåpenet en betydelig og særegen evne til å kunne bidra alene eller i samvirke med andre aktører innenfor alle de tre prioriterte områdene som nevnes i Evne til innsats : F lere av nordområdenes havsoner har vært operasjonsområder for våre ubåter gjennom mange år, og da spesielt etter den annen verdenskrig. Innenfor nordområdene har Norge rettigheter og forpliktelser knyttet til et havområde på syv til åtte ganger størrelsen av eget territorium. Ubåtene kan operere autonomt, det vil si for seg selv uten logistisk støtte, over meget lang tid og over store distanser. V åre ubåter har også allerede vist seg å kunne operere i havområder alt fra Middelhavet til Vestkysten av Afrika (Azorene), selvstendig eller sammen med andre maritime enheter og grupper under internasjonal kommando. Ubåtene, og da spesielt de taktiske (konvensjonelle), har vært etterspurt i de fleste internasjonale operasjonene de siste år hvor behovet for maritime kapasiteter har vært til stede. Videre har de vist seg å være hensiktsmessige, og har utført sine oppgaver på en utmerket måte. Spesielt må dette sees i lys og virkning av at Norge etter hvert er et av de få vestlige land som kan stille med denne kapasiteten. Når det gjelder nødvendig tilpasning og modernisering av Forsvaret er ubåtvåpenet en av de mest fleksible og tilpasningsdyktig virksomhetene. De siste 100 årene har vært preget av to verdenskriger og over 40 år med kald krig. Dette er nå avløst av et asymmetrisk trusselbilde og generell usikkerhet. De norske ubåtene har bidratt under alle disse epokene. Ubåtvåpenet har vært fleksibelt og tatt opp i seg de nye oppgavene, noe som blant annet også innebærer et utvidet samarbeid med andre forsvarsgrener samt sivile etater som politiet og tollvesenet. Våpenet er høyt respektert for sin kompetanse og yteevne, og nyter derfor stor anerkjennelse nasjonalt så vel som internasjonalt. Hvilke oppdrag og oppgaver skal en ubåt løse i fremtiden? I både LTP (side 17) og ffisersbladet 9

10 For å kunne opprettholde ønsket kompetanse, og operere ubåtene på en profesjonell måte, bør en ny ubåtklasse bestå av minst seks fartøyer som i dag. Evne til innsats (side 8; 28) listes følgende sikkerhetspolitiske målsettinger: Å forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet. Å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av en FN-ledet internasjonal rettsorden. Å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press. Sammen med våre allierte forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep. Å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører. Videre gis følgende overordnede oppdrag til Sjøforsvaret i LTP (side 77): Maritime operasjoner går oftest ut på å nekte tilgang til bruk av havområder(sjønektelse) eller å sikre bruk av havområdene for egne formål (sjøkontroll). Evnen til å etablere begrenset sjøkontroll og sjønektelse vil også i fremtiden være utgangspunktet for Sjøforsvarets organisering, utrustning og virksomhet. Sjøforsvaret skal derfor fortsatt kunne møte maritime utfordringer i fred, krise og krig, i egne og fremmede farvann. Innenfor alle disse målsetningene for Forsvaret og de overordnede oppdrag for Sjøforsvaret vil vi kunne finne at ubåtene kan bidra eller være hovedbidragsyter for å løse disse. Jeg skal kun trekke frem en unik evne her: nemlig at ubåtene kan bidra til begrenset sjønektelse og sjøkontroll uten egen luftoverlegenhet Finnes det alternativ? Til tross for ovennevnte momenter, må spørsmålet stilles om det ikke er slik at i fremtiden vil det være alternative kapasiteter 10 ffisersbladet som kan erstatte de behovene ubåten dekker i dag. Kan andre strukturelementer som fregatt, helikopter, maritime patruljefly, jagerfly, miner være relevante alternativ enten hver for seg eller i en kombinasjon? Dersom vi velger å videreføre ubåtkapasitet i fremtiden vil dette måtte begrunnes med at vi ikke finner andre alternativer for å løse de høyest prioriterte oppgavene som ubåtene utfører i dag. Ubåten har tilgang til alle domener, det vil si under vann, overflaten og luften. Den kan operere innenskjærs, i kystnære områder og på åpent hav samt benyttes over hele konfliktspekteret fra fred, episode, krise, væpnet konflikt og til krig. Ubåten er vanskelig å beskytte seg mot, og representerer således en vesentlig avskrekking ved å kombinere det å være skjult, altså befinne seg hvor som helst, med en stor slagkraft. En enkelt ubåt kan også bare ved muligheten for tilstedeværelse - påvirke maritime operasjoner, og binde opp store flåtestyrker. Dette er unikt og gir ubåten en forrang. Falklandskrigen (1982) er et slående eksempel på det. Videre kan en ubåt gjennom sin nevnte slagkraft og gode overlevelsesevne hindre eskalering til nye områder i en pågående konflikt. Det er på den annen side vanskelig å måle den avskrekkende effekten alternativene kan gi. Ubåtens unike kapasiteter i forhold til spesialstyrker, overvåking og innsamling av etterretningsdata er kjent, men vil av åpenbare grunner ikke bli redegjort nærmere for her. Våre ubåter inngår som et viktig og nødvendig element i et balansert Sjøforsvar. Antiubåtenheter, som fregatter og patruljefly, er også avhengig av trening og øvelse med ubåtene for å beholde og videreutvikle kompetanse innen et særdeles krevende krigføringsområde. I dag finnes det effektive motmidler mot de aller fleste våpen, men det er ennå ingen slike med god effekt mot et overraskende angrep fra dypet. Ubåter vil også i fremtiden nyte godt av skjulet havet gir. Det vurderes ikke som realistisk at det innenfor en overskuelig tidshorisont vil komme teknologier som vesentlig reduserer denne fordelen. Undervannsdomenet vil ikke bli gjennomsiktlig i nær fremtid, og det vil kanskje heller ikke være teknologisk mulig å få til en slik virkning i uoverskuelig fremtid. Det finnes etter min mening i dag ingen åpenbare alternativer som kan løse ubåtens oppgaver på en like troverdig måte. Alternativene er hver for seg og samlet både viktige og kapable plattformer/ sensorer som kan løse en rekke oppgaver, men de er ikke ubåter, og vil av den grunn aldri kunne dekke hele skalaen med oppgaver en ubåt kan tenkes å løse. Likevel vil den vesentligste forskjellen være knyttet til ubåtens viktigste egenskap, nemlig å kunne operere skjult over lengre tid i kombinasjon med en enorm slagkraft. Det i seg selv gir en meget stor avskrekkingseffekt noe som kan sies å være ubåtens hovedoppgave. Kostnadsaspektet - levetidsforlengelse I tillegg til en vurdering av realistiske alternativ for ubåtene, er kostnadsspørsmålet en avgjørende faktor for ubåtvåpenets fremtid. Problemstillingen er som for andre anskaffelser i Forsvaret mangel på avsatte midler til nyinvesteringer.

11 Skjul kombinert med stor slagkraft og kompetent mannskap medfører stor avskrekking. Etter 2015 vil Luftforsvaret forhåpentligvis få nye kampfly (LTP, side 80). Dette prosjektet vil legge beslag på store deler av Forsvarets investeringsmidler over en relativt lang periode hvor det ville ha vært naturlig å innfase en ny ubåtklasse. Hva med en levetidsforlengelse av Ula-klassen for å gi rom for utbetalinger senere? Ula-klassen har en forventet levetid til Spesielt vil mange av Ula-klassens ca 200 undersystemer, som ble designet på 1970-tallet, da være nedslitte eller utdaterte. I forbindelse med moderniseringsprogrammet ubåtene nå er inne i berøres bare 52 av disse undersystemene. Det er derfor ikke sikkert at det finnes noe slikt som en billig levetidsforlengelse. Hvilke kapasiteter må en ny, moderne ubåt besitte? En utviklingstrend som har gjort seg gjeldene er å overføre en rekke av den landbaserte hovedkommandoens oppgaver til den sjøgående styrkesjef. Denne vendingen har i stor grad fremtvunget seg som en følge av at UVBens unike kapasiteter i stor grad utnyttes under internasjonale fellesoperasjoner. Konseptet stiller store krav til dem som skal lede operasjonene fra sjøen og til kommando- og informasjonssystemene som benyttes. Som en følge av dette opererer ikke ubåtene i samme grad som tidligere som «ensomme ulver», selv om det er en mulighet som alltid ligger der. Samarbeid med andre sjø-, landog luftstyrker blir dermed stadig praktisert under øvelser og operasjoner. Stikkord her er samvirke og synergieffekt i et nettverksbasert forsvar (NbF). Utviklingen på utstyrssiden til overflatefartøyer, maritime luftenheter og andre relevante motmidler mot ubåter vil spille en viktig rolle ved design og utrustning av en ny ubåtklasse. Likeledes vil den stridstekniske og taktiske bruken av egen ubåt på den ene side og antiubåtkapasiteter på den annen side være dimensjonerende. I tillegg til en optimal skrogkonstruksjon med moderne teknisk utrustning, må en ny ubåtklasse inneha en del nye systemer for å holde tritt med utviklingen innen moderne krigføring. Jeg tenker her på kommando- og informasjonssystemer; nye våpentyper i tillegg til torpedoer som missiler mot henholdsvis overflate-, luft- og landmål; supplement til batterier for framdrift; forbedret sensorkapasiteter; egen ubemannet undervannsfarkost og utstyr for andre relevante operasjoner. Avslutning Denne artikkelen har satt søkelyset på undervannsbåtvåpenets fremtid etter Norges strategiske plassering, vår lange kyst, våre enorme havområder og våre mulige fremtidige sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer tilsier at Norge bør opprettholde en sterk satsing på en ubåtkapasitet. Det å ikke erstatte dagens ubåtkapasitet, dekker selvfølgelig ikke et behov som åpenbart er til stede. En reell levetidsforlengelse av Ula-klassen kan synes å bli meget kostbar, om en slik løsning i det hele tatt er realistisk. Med tanke på alternativ til ubåter synes det som om at det er en stor usikkerhet knyttet til om slike fullgode kapasiteter og systemer finnes hver for seg eller i en kombinasjon. Når det gjelder kostnadsdimensjonen, er vel situasjonen den at de verdiene og interessene som ubåtene er tenkt å verne og forsvare er mangfoldige ganger større enn hva en ny ubåtklasse vil koste. Likevel er det et viktig og riktig prosjekt Forsvarsdepartementet har startet for å vurdere behovet for en ny ubåtkapasitet etter Utredningene vil kunne utfordre ulike påstander og etablerte sannheter om både behovet for nye ubåter og eventuell alternativ erstatning for disse. En fremtidig beslutning om anskaffelse av en ny ubåtklasse vil dermed stå mye sterkere og være bedre forankret i samfunnet og fagmilitært. Tross alt dreier det seg om en kapasitet som vi eventuelt skal ta med oss til etter Uansett er det viktig å starte planleggingen av nye ubåter siden disse ikke kan bygges over natten. For Ulaklassen tok det mer enn 20 år fra man begynte arbeidet med kravspesifikasjoner til den siste av seks fartøyer var levert! 100-årsjubileet for undervannsbåtvåpenet i 2009 avsluttes på sett og vis med et storslått ball i Grieghallen, Bergen, lørdag 28 november. Det er bare for artikkelforfatteren å ønske Undervannsbåtvåpenet til lykke med fødselsdagen, og en god seilas videre de neste 100 år! Referanser: Referanser er oppgitt underveis i artikkelen. I tillegg har forfatteren benyttet seg av diverse informasjon som fremkom under møte i Oslo Militære Samfund, 31 mars 2009, i forum i regi av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), med temaet: Undervannsbåter i fremtiden. ffisersbladet 11

12 Siste samling på Maissa: Foran: Stortingsrepresentant Bendiks Harald Arnesen og kaptein Johnny Kristiansen. Bak fra venstre: Ordfører Oddvar Bjørnsen, Bardu, prosjektleder Roy Steinar Hansen, Skifte Eiendom, daglig leder Steinar Pedersen, SP-Maskin AS, regionleder Statskog Troms Kåre Rasmusen og regionsjef Trond Eliassen, Skifte Eiendom. Foto: Terje Bartholsen Farvel til Maissa Krevende forhold under rivingen. Arbeidet måtte skje om vinteren for ikke å sette spor og avfallet måtte pakkes inn og transporteres mange mil til nærmeste vei. Foto: Forsvarsbygg. Forsvaret og Forsvarsbygg har tatt endelig farvel med Maissavarre i Bardu. Bare stillheten og en liten minneplate er tilbake på fjellet. Fra 1972 til 1998 var Maissavarre en viktig radarstasjon for Forsvaret. Dette minnesmerket er plassert på helikopterlandingsplassen i naturstein som en påminnelse om denne delen av fjellets historie. Avduket Foto: Terje Bartholsen Slik så det ut på toppen av Maissa da radarstasjonen sto her. Foto: Forsvarsbygg. Av Forsvarsbygg Nesten inne ved svenskegrensen, like sør for Øvre Dividal nasjonalpark, troner fjellet Maissavarre vel 1000 meter over havet. Fra 1972 til 1998 var dette en viktig radarstasjon. Men da denne ble tatt ut av drift var Forsvaret, Forsvarsbygg og grunneieren Statskog enige om at nesten alt skulle bli som før. - Dette er et av de mest spesielle og krevende miljøprosjekter vi har hatt. Det var da også mange som sa det ikke var mulig. Det er milevis fra vei, vi skulle ikke lage nye spor og vi skulle kildesortere avfallet. Mer enn 50 tonn avfall er håndtert og 93 % er kildesortert. Entreprenøren SP-Maskin fortjener stor ros for dette arbeidet som er gjennomført under svært krevende forhold, sier regionsjef Trond Eliassen i Skifte Eiendom. Miljøprosjekt Det eneste som står igjen er helikopterland12 ffisersbladet Slik ser fjelltoppen ut i dag. Foto: Forsvarsbygg ingsplassen. Etter avtale med miljømyndighetene ble denne ringmuren av naturstein beholdt. Her er det plassert en minneplate i kobber. Slik kan denne delen av fjellets historie formidles videre. - Jobben på Maissavarre er imponerende flott gjort, sier regionleder Kåre Rasmusen i Statskog region Troms mens han ser seg rundt på toppen. Og ordføreren i Bardu følger opp: - Kommunen har som miljømyndighet hatt et godt samarbeid med Forsvarsbygg og Skifte Eiendom. Det er helt spesielt å se det gode resultatet av denne miljøoppryddingen, sier Oddvar Bjørnsen. Ødemark Bendiks Harald Arnesen har vært den eneste nordnorske representant i Forsvarskomiteen på Stortinget i denne perioden. Han avduket minneplaten som nå står igjen på toppen av Maissavarre. - Dypt inne i Bardus enorme villmark stilte dette oppdraget helt spesielle krav til Forsvarsbygg Skifte Eiendom for å fjerne alle spor etter virksomheten på en god måte. Det er gledelig å se at miljøarbeidet i Forsvarsektoren blir tatt slik på alvor som vi politikere har bedt om. Nå er dette flotte fjellet ferdig med militærtjenesten og vi kan forlate Maissa ryddig og rent og ta farvel, sa Arnesen. Minner Dagen på Maissavarre var kanskje aller mest spesiell for kaptein Johnny Kristensen. Han har 18 år bak seg i aktiv tjeneste på fjelltoppen fra 1982 til den ble nedlagt i Dette var en helt spesiell plass å tjenestegjøre. Vi var 5 personer her om gangen en uke på og en uke fri. Det var vemodig da beskjeden kom om at stasjonen skulle legges ned, og det er ganske spesielt å være tilbake i dag, sa Kristiansen.

13 Gratulerer general Harald Sunde! Sverre Diesen overlater vakten til sin kullkamerat fra krigsskolen Harald Sunde. Statssekretær Espen Barth Eide sammen med de mange inviterte. Befalsavdelingen i FST sto oppstilt i finstasen under sjefsskiftet. Forsvarssjef Harald Sunde, her sammen med sin far, foran en av kavaleristene (1905). Forsvarssjefen med familie på vei til mottagelsen på Akershus Slott. Under en flott oppstilling utenfor forsvarsbygget, ble general Harald Sunde den 1. oktober satt inn som ny forsvarssjef. Deler av forsvarsstaben, avdelinger fra alle forsvarsgrener og stabsmusikken sto oppstilt foran forsvarsbygget, sammen med en rekke inviterte gjester. Tekst & Foto: Einar Holst Clausen Det ble en noe overraskende og kort oppstilling, for Sverre Diesen ankom, kommanderte giv akt, tilkalte general Harald Sunde, ønsket han god vakt, vendte om, og avmarsjerte så rett inn i forsvarsbygget. Mange lurte nok på om det skulle være slik at Diesen ikke skulle takke sin stab og ansatte i Forsvaret for innsatsen under hans ledelse, eller i offentlighet ønsket Sunde lykke til som forsvarssjef med noen velvalgte ord? Og det lurer de nok fortsatt på. Etter at Diesen hadde forlatt oppstillingen, holdt både Forsvarsministeren og Harald Sunde en personlig takketale til Diesen for den solide jobben han har gjort, og for at han har vært en markant lederskikkelse, med blant annet tydeliggjøringen av forsvarets oppgaver og kapasiteter, i forhold til de midler som bevilges. Anne-Grethe Strøm-Erichsen ønsket Harald Sunde lykke til med nye utfordringer, og sa også at vi nå får en leder som var ønsket, og som har de ansatte bak seg. Du er kjent for å like deg ute i felt sammen med dine undergitte, og for å ta vare på dine menn og kvinner, sa forsvarsministeren. Vår nye forsvarssjef sa i sin tale at regjering og storting har staket ut kursen for de neste fire år, og at det er opp til han å lede forsvaret på beste måte videre fremover på sin vakt. Han understreket at han har to prioriteter, nemlig ivaretagelse av personellet, samt forsvarets operative evne og implementering av forsvarets operative struktur i samsvar med St.Prop 48. Han hilste spesielt til våre menn og kvinner på grensevakt, på vakt for kongefamilien, seilende kystvaktfartøy, KNM Fridtjof Nansen utenfor kysten av Somalia, og til alle som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Etter oppstillingen gikk alle gjester og vår nye forsvarssjef opp til mottagelsen i Akershus Slott. Sunde gikk hånd i hånd med sin kone, og hadde også med seg sin datter og sønn, på veien opp mot Akershus Slott. Sundes far var også med, men måtte på grunn av helsen kjøres opp bakkene. Vel oppe ble følget møtt av kavalerister til hest, samt til fots og med kavaleriuniformer fra 1905 (Dragonregimentet). De bidro til riktig stemning for en forsvarssjef som med stolthet ikler seg sin sorte beret. Diesen deltok ikke på mottagelsen, han hadde visst nok allerede satt seg i bilen, vekk fra mas og kjas, på vei til hytta. Offisersbladet ønsker general Harald Sunde lykke til som ny forsvarssjef, og lykke til på hans vakt. ffisersbladet 13

14 En av mine viktigste oppgaver blir å lytte! 14 ffisersbladet

15 Ny forsvarssjef, general Harald Sunde tenkte seg nøye om, da han ble spurt om å ta jobben som ny Forsvarssjef. Jobben som sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) var så spennende og midt i hele hans interesseområde, som var og er operativ virksomhet. I hele hans tidligere karriere, har han satt personellet i fokus og er veldig klar på at Forsvaret består av mange personellgrupper, som er gjensidig avhengig av hverandre. Offisersbladet møtte vår nye forsvarssjef. Av forhandlingsleder Ragnar Dahl Tenkte meg nøye om før jeg sa ja Han var veldig betenkt og usikker på om han skulle si ja til å bli ny forsvarssjef. Jeg føler at min karriere har båret preg av omstilling fra dag en. Vi har gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Omstillingen på Rena, som er en av de største i Hærens historie, med alt den innebar, var en kjempeutfordring. Vi skulle omorganisere artilleriet, kavaleriet og ingeniørtjenestene fra 4 geografiske områder til noe nytt. Jeg hadde også en god følelse rundt etableringen av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Den største utfordringen i slike omstillinger, er å få med seg personellet og da er de ansattes organisasjoner og vernetjenesten viktige bidragsytere. Jeg følte at jeg fikk det til og det var noe av grunnen til at jeg sa ja til utfordringen å bli forsvarssjef, sier Harald Sunde. Tunge beslutninger er tatt De siste årene er tunge og vanskelige beslutninger tatt, basert på den sikkerhetspolitiske utviklingen. Dette krever et betydelig samarbeid mellom Forsvarets ledelse, de ansattes organisasjoner og Forsvarets hovedverneombud. Oppgavene, midlene, operasjonsområde er definert gjennom bl.a. St.prp. Nr. 48 og St. prp. Nr. 1, herunder Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, Generalinspektørene er flyttet nærmere personellet de skal lede og vi har en samlokalisert strategisk ledelse. De beslutningene er fattet og min oppgave blir å legge forholdene best mulig til rette for at vedtatt struktur kan realiseres og fungere etter sin hensikt. Politikerne har gitt oss en del rammebetingelser - de er tøffe, men det er disse vi må forholde oss til. Forsvarsledelsen skal være tydelig på rammer og prioritere oppgavene, i et inkluderende samarbeid med de ansattes organisasjoner. For å få til dette samarbeidet møtte jeg allerede dagen etter at jeg tiltrådte som forsvarssjef, lederne for de ansattes organisasjoner og Forsvarets hovedverneombud. Man lærer utrolig mye bare ved å lytte, sier vår nye forsvarssjef. Tøft å være en del av Forsvaret I hele min karriere, har personellet vært min viktigste prioritet. Jeg vet at lederen har stor innvirkning på de ansattes motivasjon, arbeidsglede og innsats. Jeg vil bruke min erfaring og kompetanse til å videreutvikle arbeidsmiljøet og derved forsterke de positive årsakene til at så mange trives i Forsvaret. Jeg er veldig klar over at samfunnsutviklingen blir mer og mer individualisert. Familiene blir stadig mer avhengig av to inntekter og Forsvaret er gjerne lokalisert til områder, der det er få jobber for ektefelle eller samboer. Disponeringsordningen gir også mange utfordringer for familiene gjennom stadig å være på flyttefot eller i en pendlertilværelse. Dette sett i perspektiv på at vi som offiserer, skal være forberedt på å ofre egne liv i jobbsammenheng er tøffe utfordringer. Disse fakta må vi alle reflektere over det er en del av konsekvensene ved å være befal. Jeg vil legge forholdende til rette, slik at vi beholder den verdifulle kompetansen vi allerede har, men også som bidrag for å motivere andre til å søke de utfordringene Forsvaret har å tilby, sier han videre. Operativt fokus En av de viktigste oppgavene, blir å operasjonalisere det vi gjør i vårt daglige virke. Vi er forpliktet til å se på ressursbruken i hele organisasjonen og i denne sammenheng er ikke Forsvaret sterkere eller bedre enn det svakeste ledd. Vi er på vei til å bli et operativt innsatsforsvar og det betyr at vi alle må se våre egne oppgaver med framtidens øyne. Bedre materiell, krever personell med høy kompetanse. Med til dels komplekse operasjoner, hvor mye materiell anvendes, betyr også at den gjensidige avhengigheten av hverandre øker. Kompetansen sitter i hode og i denne sammenhengen vil jeg fremheve at de som skrur, vedlikeholder våpensystem, leverer logistikk eller ivaretar personellsystemene, er en forutsetning for et operativt forsvar. Vi er gjensidig avhengig av hverandres kompetanse og erfaring, understreker han. Sunde fremhevet særlig den innsatsen våre soldater gjør i forskjellige utenlandske operasjoner, og sa at foruten å bidra der trusselen er størst, gir det oss også verdifull erfaring som bidrar til at Forsvaret i et helhetlig perspektiv, får mer kompetanse, trening og erfaring. Jeg er veldig klar over at ffisersbladet 15

16 Harald Sunde trives som man ser svært godt sammen med sine soldater. det er en grense for hvor mye vi kan bidra med, før belastningen blir urimelig høy. I dette perspektivet gjør Forsvarets familieforum en betydelig innsats for å redusere belastningen, gjennom å foreslå konkrete tiltak som skal gjøre det lettere for familiene. Når det gjelder vår egen situasjon, vil jeg fremheve etableringen av veteranadministrasjonen - som en viktig politisk beslutning, i det å ivareta vår egen profesjon, utfordring og de belastninger vi påføres over tid, sier generalen. Det fokuseres på nytt materiell Vi har gjennomført betydelige materiellinvesteringer og store investeringer er i vente. Vi nevner ubåter, fly og IKT. Her blir den nye forsvarssjefen engasjert. Dette er en langsgående prosess. Kontinuerlig langtidsplanlegging, fremfor 4-års planlegging kan bidra til mer effektiv utnyttelse av de midlene vi får. Vi må være forberedt på mulige endringer i pris, økonomiske konjunkturer og endringer i det sikkerhetspolitiske bilde, som kan påvirke våre prioriteringer. Kan vi etablere kontinuerlig oversikt, kan vi også gjøre endringer tidlig nok til å begrense de store økonomiske konsekvensene. Det handler om å tenke nytt og her vil jeg personlig utfordre generalinspektørene og tydelig kommunisere rammene for det som skal 16 ffisersbladet være Forsvarets prioriterte oppgaver, basert på politiske beslutninger. Et viktig aspekt er at forsvarsgrenene må glede seg over at vi sakte men sikkert bygger opp framtidens forsvar. Forsvaret må bygges opp slik at helheten fremstår som en styrke i seg selv. Det betyr at vi må prioritere mellom forsvarsgrener og våpenplattformer og systemer. Materiellet koster betydelig og krever mer og mer av personellet, men vil gi positive effekter over tid om vi har tid nok til å ta ut gevinsten. Som et eksempel nevner Sunde LOS-programmet. Det er lett å glemme hva vi hadde, kontra hva vi har fått og hva det vil gi oss av økt effektivitet i framtiden. Mange var skeptisk til innføringen av FISBasis, men i dag ville vi ikke klart oss uten. Det kan fort bære galt av sted om vi hiver oss på bølgen om at det nyeste er best og det er det jo forhåpentligvis, men i all prosjekttenkning må vi ta inn over oss at nye systemer skal implementeres, personellets kompetanse heves systemene skal virke før vi innfører nytt og dyrt materiell, mener Sunde. Imponert over de yngre uten å glemme de eldre Med ovenstående som perspektiv, er jeg imponert over de yngres innsatsvilje og motivasjon. De er ikke så opptatt av hva som kommer, de er opptatt av jobben i dag, herunder levere best mulig resultat. På samme måte bidrar de eldre med kompetanse, erfaring og innsikt i organisasjonens behov. I dagens moderne forsvar er vi avhengig av denne allsidige kompetansen for å kunne understøtte operativ virksomhet, betjene komplekse våpensystemer og lede personell i forskjellige oppdrag i inn- og utland. Jeg skal bruke litt tid på å lære meg hele Forsvaret å kjenne og ser frem til å treffe de ansatte i inn- og utland. Jeg gleder meg til oppgaven, avslutter vår nye forsvarssjef, general Harald Sunde. Leder BFOs kommentar Første møte med general Harald Sunde, som ny Forsvarssjef, ble et positivt møte. Han gjentok sine prioriteter der personell og ledelse er den viktigste og derigjennom det å skape operativ evne. FSJ avfeide samtidig skillet mellom stab/støtte struktur og operativ struktur. Det er helheten som skaper operativ evne, presiserte General Sunde. Jeg fremførte BFOs synspunkter på noen sentrale spørsmål i en konstruktiv dialog, der ubalansen mellom oppgaver og ressurser ble det mest sentrale. Det viktigste er at kontakten er etablert. Jeg opplever et genuint ønske fra general Harald Sunde, når han inviterer til dialog og samarbeid - til beste for Forsvaret og personellet, sier leder BFO Eivind Røvde Solberg til Offisersbladet.

17 Hard strid i USAF En hard debatt om fremtidige roller, prioriteringer og valg av utstyr er under utvikling i US Air Force, som følge av de nye målsettinger president Barack Obama og hans forsvarsminister Robert Gates er i ferd med å meisle ut. Debatten ligger i forlengelsen av Gates oppgjør med tidligere Secretary of the Air Force Michael Wynne og den tidligere sjefen, general Michael Moseley. Gates beskyldte begge AvJohn JohnBerg, Berg, Av for nestekrigisme, overfokusering på en mulig fremtidig høytrussel forsvarsanalytiker forsvarsanalytiker krig med en near-peer som f.eks. et sterkt opprustet Kina. Gates tvang prioriteringene over på de dagsaktuelle problemene i Irak og Afghanistan, og Wynne og Moseley ble presset ut. (US Amerikanernes nyeste regionale kommando, AFRICOM Irak og Afghanistan gir US Debatten som nå raser, og som ser ut til å bli bare Africa Command), blir USAs første store hovedkvarter derhardere og Army verdifulle erfaringer når hardere, gjelder hvordan USAF skal forholde seg til fremtidstruslene USA ligger langt, langt foran alle andre organisasjonsstrukturen på permanent basis vil inkludere i utviklingen av UAV, det gjelder å opprettholde innenfor et med kjernefysiske som Iran og Nordstabspersonell fraspekter andre statlige etater, førstmakter og fremst ubevæpnede og bevæpnede, roller.ekspedisjonsstyrker Frem til årsskiftet hadde i Korea, og for så vidt Kina, påforden ene ytterenden, og politisk ogamerikanske Army UAVer fløyet rundt Utenriksdepartementet og også US Agency International langt timer i Irak. krigsteatre borte, men religiøst ekstreme og bevegelser den andre. De tradisjonelle, USA revurderer nå både organisasjon, Development. Sjefen vil stater være militær og er i på oppbyggingsfasen operasjoner om fremtidig innsats vilog trolig truslene liggerafricom i midten avskal dette spekteret, generalkonvensjonelle William E. Ward (Hæren). etter planen og i US Air Force eller US Army skal være ledende UAV operatør, komme i vesensforskjellige debatten kaniusafs kapasiteter karakteriseres som å ha skriver analytikeren Nathan Hodge,omgivelser, være fullt operativt oktobernåværende i år. Foreløpig ligger hovedkvarteret etter at utviklingen har gått sier Director of hovedtyngden Mange at her bør hovedtyngden i Stuttgart, mens manher. leter etter hevder en egnet lokalisering i Afrika. også raskere enn noen hadde forutsett. IARCIC Irak opererer UAV er nå ofte (Army Capabilities ligge, fordi luftmakt fleksibel nok også å håndtere truslene på sammen Holdningene i Afrika syneserimidlertid noetiltvetydige. Det oppsto med AH-64 angrepshelikoptre og OH-58D Integration Center),Apache generalløytnant Michael Vane til Jane skiowa spekterets Foreløpig kan det se ut til at under denne et fraksjonen Warrior en politisk krise i ytterkanter. Nigeria da president Umaru Yar Adua lette, bevæpnede helikoptre. kanglobale yte kontinuerlig International Defence Review (OktUAV er 09). Den flertall innen USAF. besøk har i Washington D.C. kom med en uttalelse som ble oppfattet overvåking mens bemannede plattformer kan dirigeres til UAVdemografiske utviklingen peker mot støtrre sannsynlighet for Gates, og hans nye Secretary of the Air Force Michael som støtte til AFRICOM. Velsjefer, hjemme igjen hevdet Yar Adua at identifiserte mål ifra andre oppdrag. Bevæpnede UAVer utfører Iogså operasjoner eksempelvis kyststrøk og bymessige områder. Donley og general Norton Schwartz, ønskeri imidlertid å gi prioritet til egneløpet han bare hadde bedt president Bush om støtte form av våpen strikeavoppdrag år eller så, vil 70 prosent av verdens befolkning kapasiteter som er mer inn motå åopprette håndtere truslene på og trening til en afrikansk plandirekte om pårettet egenhånd bo i kyst- og byområder. ytterkantene, spesielt irregulær krig/counter (COIN). flernasjonale, regionale kommandoer. Han haddeinsurgency også sagt at hvis Et På lavere nivå her gjøres utstrakt bruk av små, logistikk ubevæpnede Konflikter vil kreve vesensforskjellig og eksempel er noe innføringen lette støttefly forfred slik og krigføring (se spaltenaerovironment amerikanerne har å bidra av med som gjelder sikkerhet, Raven UAV. De ersom spesielt operasjonsformer, sier Vane, også effektive hevder ati ioppklaring overskuelig og etblir annet at produksjonen av superjageren så bør forrige de yteoffisersbladet), dette. Fullt oppsatt AFRICOMs personellstyrke på langsfremtid kjøreruter erfaringen er at den karakteristiske summende vil etog ekspedisjonskorps på brigadenivå kunne Lockheed Martin F-22 Raptor nå så godtarbeidet som sikkert terminert motorlyden ca Samtidig har US Army forsert sterkt medblir å øke oftepå fårdet opprørere skygge Danskene nå deployeres raskestetili løpet av unna. omtrent fire til syvhar døgn. ved 187 fly.med (Én F-22 er allerede havarert, slikvilatgitallet i praksis er personellstyrken Målsettingen, som en samlet anskaffet Raven-B for rask deployering til Afghanistan. Trolig Dette betyr at utfordringen mer vil ligge i logistikken straks i 186.) er fremskyndet fra 2012 til styrke nede på , er disse i Afghanistan dettearbeider leses.den etteruavene at styrken er deployert.når ARCIC nå virkelige med å F-22s tilhengerne imidlertid fortsatt energisk USA her er arbeidshesten (Air Force Magazinehevder des 07, Jane s Defence Weekly 2atjan 08) lavereinnsatsen, nivået i US Army er Som imidlertid AAI Shadow strømlinje pådenne sier Vane. i Irak og ute på en farlig galei fordi F-22 er tvingende nødvendig for å skaffe som Afghanistan kan fly i opptil timer. dessuten også i fremtiden fungere måfem logistikken USAF air dominance i høytrussel konflikter. Ingen annen (Nathan Jane sfordi International Defence Review effektivt innehodge, i stridssoner tradisjonelle frontlinjer somdes 07) eksisterende flytype kan klare det i fremtiden, hevder de. I horisonten oftest ikke vil eksistere. Det er en målsetting å utvikle mer ruger de første tilløpene til debatt om hvor mye man egentlig skal drivstoffeffektive kjøretøyer og energigjerrig utstyr, med færre satse påbruker Joint Strike FighterAtomics (JSF), Lockheed Martinvæpnet F-35 Lightning Også britene nå General MQ-9 Reaper deler og behov for verktøy, for å redusere det logistiske II. I siste instans det Kongressen som bestemmer, og det vil den UAV (Unmanned AerialerVehicle) i Afghanistan, foreløpig i ISTAR ressursbehovet i fremtidige store operasjoner. gjøre ved å behandle Target hvert enkelt fly-, UAS Aerial (Intelligence, Surveillance, Acquisition and(unmanned Reconnaissance) Soldater i USAs 10th Mountain Division i Afghanistan og Irak får System)-, sensor-, våpen- og programmer stor detalj sin rolle. De britiske Reaper ene harandre to payloader. Deni ene bestårog med nå tilgang til en Apple ipod basert énveis oversetterkapasitet, kalt en grundighet som ermultispektralt helt ukjent i vårt Storting. system av et Raytheon AN/DAS-1 målfatnings Vcommunicator Mobile. Systemet er beregnet på lagsnivå og den Man bildebygger, posisjonerer seg for debatten,tv, og laser det erbelyser, karakteristisk med termisk lysforsterkende laser for enkelte soldat i de vanligste situasjonene i felten og vil samtidig Israel på er nå klar tilipoden å situasjonen av Lockheed viseadministrerende direktør og spot tracker og øyesikker laser Martins avstandsmåler, samt bildefusjons kunne gi språklig og kulturell trening. Det bæres vesten. deployere Rafael Iron F-22 programsjef, Larry Lawson, i september ble valgt inn som programvare. Den andre består av en General Atomics AN/APY-8 gir soldatene kapasitet til video, skriftlig og muntlig kommunikasjon. Dome and i løpet av ca. ti DirectorAperture i styret i USAs lobbyist, I tillegg til lagret kapasitet har ipodene en Studio Lynx I National SAR (Synthetic Radar)mektigste med en nestekrigisme oppløsning på 10 Gesture måneder. Force Association. (Caitlin Harrington, cm påair skråavstand (til bakken) på 30 km og enjane s GMTIDefence (GroundWeekly 2 Builder funksjon som gjør det mulig også for soldateriron meddome liten er Samlet et missilsystem som 09, Air Force Magazine årgangene ) MovingSep Target Indicatior). animasjonsferdighet å generere videofigurer. krever ipoden kan håndtere Hamas MQ-9 Reaper er en større og tyngre videreutvikling av MQ-1 bare seks timers opplæring. På noe lengre sikt arbeider man med småogkassam raketter, Predator væpnet UAV som igjen er en versjon av RQ-1 Predator toveis speech-to-speech (2WSTS) kapasitet 500 håndholdte Katjusha er og ubevæpnet UAV. De britiske MQ-9-ene er foreløpig ubevæpnede og 150 bærbar pc 2WSTS systemer er bestilt. EADS Barracuda lignende kort flygetid(jane s skyts som går under vanligreview jan 08) men egnet bevæpning er under vurdering.europeiske Samtidig arbeider US International Defence UAV (Unmanned Aerial Vehicle) missilluftvern. Første deployering av Iron Dome vil bli ved den Air Force sammen med Boeing s Phantom Works med et AAR etter at den utsatte byen Sderot og vil bestå av en IAI (Israel Aerospace (Automated Aerial Refuelling) system som er viligjen gjørepå detvingene mulig for første på Industries) Elta Systems EL/M-2084 multimission radar, Prest UAVer å etterfylle drivstoff i luften. Foreløpig har prototypen man testet havarerte en sin andre prøveflyging i Systems kontrollsenter og initielt tre launchere, hver med 20 Learjet businessjet med AAR systemet med simulert fylling fra et Prototype nr 2 testes nå i Goose missiler. Senere vil systemet få seks launchere, som vil være KC-135R tankfly. Learjeten manøvrerte inn i syv brukte posisjoner Bay, standard for et Iron Dome batteri. bak tankeren i forsøket som varte i nærmere to Canada, timer. og hadde per tidlig september gjennomført(jane s fire prøveflyginger. Iron Dome batteriene blir mobile og vil kunne redeployeres Defence Weekly 12 des 07, Barracuda er en demonstrator som samler data for det store, fra sør til nord i Israel i løpet av 12 timer. (Alon Ben-David, International Defence Review jan 08) europeiske Talarion UAV prosjektet. Jane s Defence Weekly 2 Sep 09) USA trapper opp i Afrika USAUSutvikler Army ser fremover UAV-rollene Britiske Reaper i Afghanistan ipod drar i krigen Iron Dome klar Barracuda flyr igjen ffisersbladet ffisersbladet 51 17

18 litt av hvert Finske Patria bygde om en enseter F-18 til toseters versjon Brigader Kristin Lund ble første kvinnelige generalinspektør i Hæren. Generalmajor Kristin Lund ble historisk Kristin Lund ble den 6. oktober innsatt som ny generalinspektør for Heimevernet. Under en tradisjonsrik og meget verdig seremoni utenfor forsvarsbygget fikk Hæren sin første kvinnelige general, og Heimevernet sin første kvinnelige generalinspektør. Kristin Lund har således blitt historisk, og Hæren har fått en generalmajor med solid militær utdannelse og tjenesteerfaring, i tillegg til lang fartstid i flere internasjonale operasjoner. Heimevernet har fått en ekte heimevernssoldat, fordi det det var nettopp her Kristin startet sin militære karriere. Innsettelsesseremonien ble utført etter beste militære tradisjoner, og ble en meget verdig markering. Mange inviterte gjester fikk oppleve en seremoni med flaggborg av alle Heimevernets faner, militære fanfarer, forsvarssjefens presentasjon av ny generalinspektør med opplesning av tilsettingsbrev, overrekkelse av Forsvarsmedaljen med lauberggren til ny GIHV, feltprestens velsignelse og avsynging av fedrelandssalmen. Det hele ble avsluttet med en mottagelse i fanehallen på Akershus Festning. Befalets Fellesorganisasjon benytter anledningen til å gratulere Kristin Lund som generalmajor og ny GIHV! Her gratulerer forsvarssjefen generalmajor Kristin Lund med tildelingen av Forsvarsmedaljen med laubærgren og med utnevnelsen som ny GIHV. 18 ffisersbladet I september viste det finske Patria frem den prestasjonen det har vært å bygge om et enseters moderne kampfly F-18 C Hornet, til en toseters utgave. Enseteren ble stygt skadet i et sammenstøt i luften under nattflygning (eller midair collision under night-flight mission som det heter på stammespråket). Piloten på den neseskadede F-18, klarte å komme seg tilbake til basen, men den andre F-18 krasjet etter at piloten skjøt seg ut. Det finske luftforsvaret satt da med en ubrukelig F-18 med skadet frontparti, men tenkte kreativt og kostnadssparende. Patria, som er eid av den finske staten og EADS, dro til Canada og kjøpte hele frontpartiet til en skadet toseter F-18, og iverksatte det nitidige og avanserte arbeidet med å skjære av frontpartiene på begge F-18 flyene, og montere nytt toseters frontparti, på den skadede enseteren. Prosjektet var utfordrende, men sluttresultatet er et bevis på vår spisskompetanse. Jeg takker det finske luftforsvaret, US Navy og Boing Company, i tillegg til den støtten vi har fått fra Canada, sier Jukka Holkeri, Executive Vice President, Patria s Aviation Business Unit til Offisersbladet. Denne ombyggingsprosessen ble betydelig billigere enn å kjøpe en ny F-18, og nå har vi en toseter som vi hadde større behov for, så det ble lønnsomt på flere måter, sier generalmajor og generalinspektør for det finske luftforsvaret til Offisersbladet. Hele ombyggingen tok over timeverk, og anses som meget vellykket. Offisersbladet stiller seg spørsmålet om dette hadde vært mulig å få til, om noe tilsvarende hadde skjedd med våre F-16? Den nye toseters F-18 sammen med generalinspektøren for det finske luftforsvaret og representantene fra Patria og Boeing. Det ferdige resultatet. Her under arbeidet med det nye frontpartiet på den Candiske toseters F-18. Her ser vi noe av skadene på den finske enseters F-18 som klarte å komme tilbake til basen.

19 Det som imidlertid er spesielt med disse bøkene er at det er en og samme person som i perioden fra 1990 og frem til i dag, enten er redaktør eller forfatter. Vi snakker om Cato Guhnfeldt, og han er journalist, historiker, flyentusiast og også mannen bak de to første bindene av det nylig utgitte bokverket Spitfire Saga, som er et samarbeid med blant andre Luftforsvaret. Alle disse bøkene kan kjøpes på Forsvarsmuseet, eller direkte hos forlaget. Det er en fryd å lese seg gjennom disse bøkene, som er ren militærhistorie, blandet med personlige skildringer av hvordan våre krigshelter opplevde og taklet hverdagen under krigen. llitt av hvert Det finnes en rekke spennende bokutgivelser om vår krigshistorie! Innovasjonspris til PROTECTOR Våpenstasjonen XM 153 PROTECTOR (CROWS II) er kåret til en av fjorårets beste oppfinnelser av den amerikanske hæren. Våpenstasjonen XM 153 gjør det mulig å fjernstyre ulike våpentyper fra en pansret posisjon inne i et kjøretøy. XM 153 PROTECTOR (CROWS II) er utviklet av Kongsberg Protech Systems, i nært samarbeid med med US Army s tekniske avdeling ved Picantinny Arsenal. Picantinny Arsenal driver både forskning, utvikling og anskaffelse for det amerikanske forsvaret, og kan dermed sammenlignes med Forsvarets Forskningsinstitutt i kombinasjon med FLO i Norge. Den amerikanske hæren kårer hvert år de ti beste oppfinnelsene fra året før. I panelet sitter soldater, ingeniører og offiserer fra US Army. XM 153 PROTECTOR blir trukket fram fordi systemet gjør soldatene mindre eksponert for fiendtlige handlinger, slik som improviserte sprengladninger og snikskyttere. Kilde: Lynx timer i luften Den 16. september passerte Forsvarets Lynx helikoptre timers total flytid. Det er en mildt sagt imponerende prestasjon av de seks helikoptrene som i utgangspunktet var bygget for å fly 7000 timer hver. Disse flytimene, tilsvarer fem år og syv måneder sammenhengende i luften, og markerer på ingen måte slutten for Lynx, som fremdeles sørger for forsvarlig kystvakt frem til NH-90 tar over jobben. Bilde av Lynx tatt under oppdrag i Longyeardbyen i midten av september. Foto: Forsvaret ffisersbladet 19

20 kjekt a KJEKT A HA vit e Nye støvler - SWAT EVO og Skarven Skarven o O Støvelen er en godkjent uniformsstøvel/sko for: Forsvaret, Politiet og vekterselskaper. Når det gjelder modell Skarven, så har produsenten fått en person i FSK til å teste den, og vedkommende var i følge produsenten, meget fornøyd og føyde seg inn i rekken av de som sier: De beste støvlene jeg har hatt på foten. Mer om skoene kan leses på : Razorpit Razorpit sliper dine barberblader, og forlenger levetiden med 10 ganger! Razorpit ble utviklet etter en rekke forsøk som skulle undersøke hvorfor moderne barberblader blir utslitt på rekordtid. Ved å forstørre barberbladene 600 ganger kom man frem til at det ikke nødvendigvis er bladet som blir slitt så raskt, men at det i stedet er et tynt belegg av hår, hud og såperester som er grunnen. Razorpit ble derfor utviklet til å raskt og effektivt å fjerne dette belegget og holde barberbladene rene. Razorpit koster kr 199 og kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no eller telefon Swat EVO Lifeventure Thermal Mug Klassikeren nå i nye friske farger. Genial termoskopp som holder varmen i opptil 4 timer! Koppen er vanntett og leveres i rustfritt stål og har eget rom for sukkerbit/snus. Når du har prøvd denne koppen, er det ingen vei tilbake til din gamle termos kopp! Leveres i henholdsvis sølv, rød, rosa, svart, blå og grønn. Lifeventure Thermal Mug koster kr 179 og kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no eller telefon Playstation 3 Slim Adidas GSG 9.2 Nye Playstation 3 Slim kommer med 120GB harddiskstasjon og er 32% mindre i størrelse, 36% lettere og bruker 34% mindre strøm. Ny programvare forbedrer estetikken og navigeringen. Pris for Playstation 3 er svært variabel, for oppdatert pris se bfo.milrab.no eller telefon Adidas sitt formål var å designe en tjenestesko som skulle oppleves som joggesko på beina. Resultatet ble modellen GSG 9.2 som er bygget opp som en jobbesko med Traxion såle og AdiPrene dempesystem som også leveres i det bedre sjiktet av joggesko fra Adidas. Skoen er pakket inn i behandlet vannavstøtende og pustende svart lær og har utseende til en klassisk tjenestesko. Det er fortiden priskrig mellom Sony og Microsoft på spillkonsoller. I den anledning lanserer Sony en ny og forbedret Playstation 3. Fifa 10 Ingen over, ingen ved siden. Fifa har vært det mest populære fotballspillet i 10 år og produsenten EA games vil ikke gi fra seg tronen. Mer behagelige og lettvekt tjenestesko skal man lete lenge etter! Adidas GSG 9.2 koster kr 1999 og kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no eller telefon EA games har nettopp lansert sin nye storsatsning Fifa 10 som er et fotballspill for henholdsvis PC, Playstation 2/3/ portabel, Xbox 360 og Nintendo Wii. Dette er et sikkert gavetips, bare pass på å kjøp riktig spillformat. Med Fifa 10 kan du både være manager for ditt lokallag eller nye fiktive topplag. Kampene som forhåpentligvis leder deg til toppen av ligaen spilles gjerne i felleskap med gode venner. Fifa 10 koster fra kr 345 og kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no eller telefon ffisersbladet

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Hvilket forsvar vil vi ha?

Hvilket forsvar vil vi ha? Norges Offisersforbund Fotograf Adrian Lombardo, Forsvarets bildearkiv Hvilket forsvar vil vi ha? Søkelys på forsvarets økonomiske situasjon November 2010 Hvilket forsvar vil vi ha? Forsvaret skal være

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug

Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug Generalmajor Utredningsleder ISL Forsvarsdepartementet INNLEDNING Ærede forsamling! La meg innledningsvis få takke så mye for å ha

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Strategier og kompetanseplan i FLO

Strategier og kompetanseplan i FLO Strategier og kompetanseplan i FLO Presentert for Marineingeniørenes forening 2006-11-04 Kommandør Tom-Egil Lilletvedt Sjef FLO/Stab/Strategiavdeling Tjenesteområder i FLO Flight line tjenester Vedlikehold

Detaljer

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003)

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innst. S. nr. 225 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innstilling fra forsvarskomiteen om anskaffelse av Taktisk Data Link-16 (TDL-16) Til Stortinget

Detaljer

"Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " FKOM Henning Amundsen

Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret?  FKOM Henning Amundsen Sjef Kysteskadren Commander Norwegian Task Group "Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " SJKE og COM NorTG Denne presentasjonen er UGRADERT 1 Sjømaktens kompleksitet Tydeliggjøre nasjonal

Detaljer

SMS Kontaktkonferanse

SMS Kontaktkonferanse 1 c SMS Kontaktkonferanse Tid (dato, fra kl til kl): 15.-16.februar 2007 Sted: Hurtigruten Innkalt av (avd og person): Generalsekretær Bjørn Krohn Ordstyrer: Generalsekretær Referent: Max J Hermansen /

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

IFS og Skolesenterets akademisering

IFS og Skolesenterets akademisering IFS og Skolesenterets akademisering Status og veien videre Rolf Tamnes Direktør r IFS OMS 25. februar 2008 Disposisjon Akademisering IFS Samspillet IFS - FSS Forsvarets skolesenter Sjef FSS Stab Forsvarets

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Tale ved Luftmaktseminaret 1. februar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo (sjekkes mot framføring) Om ettermiddagen, søndag 2. mai i fjor gikk alarmen i operasjonssenteret

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41 Osloklassens historie.book Page 5 Tuesday, May 15, 2007 9:35 AM Innhold Kapittel 1 Innledning........................................ 11 Kapittel 2 Marinen etter krigen............................... 21

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Skipstekniske utfordringer for STA

Skipstekniske utfordringer for STA Skipstekniske utfordringer for STA 0 Systemstyringenhetens rolle Grensesnitt Grensesnitt Kunde Systemstyring Tjenesteproduksjon Behov og budsjett Vurdering før tilbud/avtale Vedlikehold Forsyning IKT GIL

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 NATO Litt tilbakeblikk og personlige opplevelser Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 «Huskeliste» NATOs historie Hvem og hvorfor NATOs milepæler NATOs flagg Kort om NATOs utvikling fra «felles

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

bladet God sommer! Ett yrke én organisasjon BFOs 7. ordinære Kongress 08 s.6-9 Skarpskyting på Hengsvann s.10-11

bladet God sommer! Ett yrke én organisasjon BFOs 7. ordinære Kongress 08 s.6-9 Skarpskyting på Hengsvann s.10-11 bladet Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 4 juni 2008 årgang 61 God sommer! Ett yrke én organisasjon BFOs 7. ordinære Kongress 08 s.6-9 Skarpskyting på Hengsvann s.10-11 Verdens største ubåtredningsøvelse

Detaljer

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden Med inn i fremtiden En helhetlig vurdering av økonomi, kompetanse og fremtidsmuligheter fremhever som det beste alternativet for et samlet skolesenter i Luftforsvaret. Dokumentet Med inn i fremtiden er

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring

Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse:

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes:

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Nyhetsbrev Forbundsstyret Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Årets første Pro Patria og medlemskontingenten kommer sammen Årets giro

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Trender i logistikk. Dr. Fahad Awaleh Norsk Militær Logistikkforum (NMLF) Torsdag 7. november 2013

Trender i logistikk. Dr. Fahad Awaleh Norsk Militær Logistikkforum (NMLF) Torsdag 7. november 2013 Trender i logistikk Dr. Fahad Awaleh Norsk Militær Logistikkforum (NMLF) Torsdag 7. november 2013 Samarbeid mellom forsvaret og sivilt næringsliv 1. Hva menes med samarbeid? 2. Hvordan ser omverdenen ut?

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ Jarl Johnsen, jkj@ffi.no Fisk og Seismikk Seminar 18 feb 2004 Nye fregatter: Nansen Klassen Hovedoppgaven for de nye fregattene er innen anti-undervannsbåt-krigføring De

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

INDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID. Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012

INDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID. Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012 INDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012 Dagens tema Min bakgrunn er industriell Erfaring fra norsk forsvarsindustri Styret i Kongsberg

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer