bladet Forsvarslimbo se leder BFO side 26 Ett yrke én organisasjon NASAMS til Finland s BESO 30 år! s.6-7 s s.58-59

Transkript

1 Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon bladet nr. 6 oktober 2009 årgang 62 Forsvarslimbo se leder BFO side 26 Ett yrke én organisasjon Operation Atalanta Protector Light BESO 30 år! s.6-7 s NASAMS til Finland s s.58-59

2 THE NEW REFERENCE FOR THE NEW REFERENCE FOR THE ARMED FORCES THE NEW REFERENCE FOR THE ARMEDTWO FORCES ONE MODEL, VERSIONS, MULTIMISSION THE ARMED FORCES NH90: The new, safe and survivable, multimission helicopter for Army Aviation, Air Force and Navy needs, chosen by ONE MODEL, TWO VERSIONS, MULTIMISSION ONE MODEL, TWO VERSIONS, MULTIMISSION 14 Countries worldwide. Norway is one of these Countries that have selected the NH90 NFH for their naval applications. NH90: The new, safe and survivable, multimission helicopter forofarmy Aviation, Air Force and Navy needs, by A new generation helicopter with carbon fibre fuselage, high level system integration, fly-by-wire controls forchosen enhanced 14 Countries worldwide. Norway is one of these Countries that have selected the NH90 NFH for their naval applications. manoeuvrability, largeand cabin, high levelmultimission of safety andhelicopter survivability all threats, NH90: The new, safe survivable, for against Army Aviation, Air comprehensive Force and NavyMission needs, Equipment chosen by A new generation helicopter with carbon fibre fuselage, high level of system integration, fly-by-wire controls for enhanced packages for worldwide. an unequalled range operations by day/night adverse weather conditions. 14 Countries Norway is of one of these Countries thatand have selected the NH90 NFH for their naval applications. manoeuvrability, large cabin, high level of safety and survivability against all threats, comprehensive Mission Equipment Two main versions, Naval (NFH) and Transport (TTH), high sharing common A new generation helicopter with carbon fibre fuselage, levela of systembasis. integration, fly-by-wire controls for enhanced packages for an unequalled range of operations by day/night and adverse weather conditions. Long lasting asset: thecabin, NH90ʼs modern andsurvivability system technology provide real operational advantages for manoeuvrability, large high level ofplatform safety and against allwill threats, comprehensive Mission Equipment Two main versions, Naval (NFH) and Transport (TTH), sharing a common basis. the next 30 years and has significant growth potential. packages for an unequalled range of operations by day/night and adverse weather conditions. Long lasting asset: Naval the NH90ʼs platform and system will provide real operational advantages for Two main versions, (NFH)modern and Transport (TTH), sharingtechnology a common basis. the next 30 years and significant growth potential. Long lasting asset: thehas NH90ʼs modern platform and system technology will provide real operational advantages for the next 30 years and has significant growth potential. NHIndustries - 765, rue Albert Einstein Aix-en-Provence Cedex 3 - FRANCE - NHIndustries - 765, rue Albert Einstein Aix-en-Provence Cedex 3 - FRANCE -

3 Nr Årgang Organ for Befalets Fellesorganisasjon Sverre Diesen har gått av som forsvarssjef, og hans kullkamerat fra krigsskolen Harald Sunde har overtatt roret. Å bruke maritime begrep for å beskrive et sjefsskifte er vel kanskje ikke riktig, for Harald Sunde er også fra Hæren. For det tiskes og viskes om hvorfor ikke Luftforsvaret eller Sjøforsvaret snart får sin forsvarssjef. Tre forsvarssjefer på rad fra Hæren nå er det jammen på tide at andre forsvarsgrener får sjansen, sier enkelte. Er det virkelig så enkelt? Nei, det er det ikke, for her er det mer snakk om å være til stede på rett sted til rett tid, med personlig skikkethet, riktig kompetanse og ikke aller minst med en god porsjon forsvarspolitisk kløkt. Harald Sunde ble forsvarssjef fordi han ganske enkelt var den beste kandidaten. Og så mye mer er det vel ikke å si om den saken. Harald Sunde er kjent som en robust kriger som prioriterer og tar vare på sitt personell, i tillegg til at han er ærlig og imøtekommende/lyttende. Noe han bekreftet når han stilte opp til et intervju (leses i denne utgave) med Offisersbladet, i den mest hektiske uka rett før sin inntreden som ny forsvarssjef. Samtalen ga håp om positiv inkluderende ledelse og videre utvikling av Forsvaret. Lykke til Sunde! BFO: Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo Telefon Telefax E-post: post@bfo.no Internett: Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j (inngang fra Kirkegata) Ansvarlig utgiver: Eivind Røvde Solberg Redaktør: Einar Holst Clausen Redaksjon og abonnementsavdeling: Se adresse for BFO E-post: Offisersbladet@bfo.no Tlf. abonnementsavdeling: E-post: mona.eriksen@bfo.no Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat Annonseansvarlig: Karin Smedsrud karin@2punkt.no Ekebergåsen 76, 1900 Fetsund Telefon Mobil Telefax (Bekreftet opplag 2009: ) Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for innholdet og de meninger som fremholdes. Usignert innhold er redaksjonelt. Utgivelsesplan 2009: Nummer Nr. 7 desember Matr.frist Utgivelse Grafisk produksjon: Design: punkt&prikke punktprikke@me.com Trykk: Prinfo Unique Bilder: Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt av Forsvarets Mediesenter. Forside: Illustrasjon: Robert Menne Redaksjonen avsluttet: Det gleder meg at denne utgaven bringer den første i en serie om våre festningsverker. Det er FAKT (Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon) som skriver artiklene, og først ute er Bergenshus festning. Artiklene vil gi oss et innblikk i så vel Norgeshistorie som vår forsvarshistorie. Fra neste utgave(desember), starter i tillegg en artikkelserie om materiellanskaffelser i Forsvaret. Del 1 blir FD 4 og organiseringen, del 2-4 Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets fremtidige materiellanskaffelser og del 5, FLO som materiellanskafferen. I det siste har det også vært gledelig at Aftenposten på grunnlag av Offisersbladets flere artikler om forsinkede materiellanskaffelser, har vist til disse i sine artikler om dette. Men det jeg kanskje mest ønsker meg, er flere innspill fra dere der ute. Gladhistorier og/eller historier om spesielle utfordringer i den daglige tjeneste. Si din mening i Offisersbladet, la din stemme bli hørt. Det er egne sider for leserinnlegg der så vel Kong Salomon som Jørgen Hattemaker kan få sine meninger på trykk. Apropos å få ting på trykk, så har det i skrivende stund blåst kraftig rundt uttalelsene til Sverre Diesen, der han nå kritiserer den integrerte strategiske ledelsen av Forsvaret(ISL). Dette var uttalelser Diesen ga både under et foredrag i Oslo Militære Samfund, og på et pressemøte i forsvarsledelsens lokaler. Dette ble gjengitt i Aftenposten, og ikke lenge etter, kom det en pressemelding fra kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet (altså ikke fra Diesen selv) som beskylder Aftenposten for slett journalistikk. Og som tilbakeviste flere av Diesens uttalelser!? Hva er nå dette? Er det total mangel på kommunikasjon i ISL? Eller er det konturene av et alvorlig motsetningsforhold mellom militær og politisk ledelse i ISL? Kanskje alt dette bare er med på å bekrefte Diesens uttalelser, om at ISL var et feilgrep? Dere får selv vurdere. I forrige utgave av Offisersbladet hadde jeg lovet å presentere Hærens nye tjenesteuniformer, samt forslagene til nye distinksjoner. Uklarheter og manglende avklaringer sørget for at dette ikke lot seg gjøre, og det er dessverre også tilfelle denne gang. Den endelige approberingen vil ikke bli klar før etter at Offisersbladet har gått i trykken. I følge kilder jeg har snakket med, jobbes det fortsatt med utseendet på de forskjellige gradsog nivå merkene (eks.vis grenaderer, lærlinger og skoleelever/kadetter), samt gradsstjernenes utforming, i tillegg til beisene i buksa på tjenesteuniformen. Endelig godkjenning skal visstnok komme medio november, og Offisersbladet er lovet full dekning i desemberutgaven. Nå har i alle fall høsten kommet for godt og vi skal leve med en rød/grønn regjering i fire nye år. Mange venter i spenning på Statsbudsjettet og det iboende forsvarsbudsjettet. Men dette er i skrivende stund ikke offentliggjort. BFO kommer derfor til å kommentere budsjettet på når det frigis. Ha en god høst! 9. oktober 2009 Einar Holst Clausen Redaktør Offisersbladet OPPLAGSKONTROLLERT REDAKTØREN Ny skipper på skuta Offisersbladet

4

5 Norske Protector et verdensledende våpensystem Satser på rekruttering! Leserbrev Våre festningsverker Del En ungsomsorganisasjon blir eldre Ny START-avtale klar før jul Den beste jobben i Forsvaret NASAMS plugger igjen The Hurt Locker Drømmen om Europa Forsvaret er det beste som har hendt meg innhold Redaktørens leder: Ny skipper på skuta.. KNM Fridtjof Nansen i operasjon Atalanta... Hundre nye år under vann? Farvel til Maissa Gratulerer general Harald Sunde En av mine viktigste oppgaver blir å lytte!. Internasjonale nyheter Kjekt å ha Tilbakeblikk SISU feltvogner viste seg fram på Elverum. Statssekretær Barth Eide BFO leder: Makter forsvarssjefen det solide løftet Gule sider KAFO & BESO leder Olsenfestivalen med militære toner!

6 KNM Fridtjof Nansen i operasjon AT Vår nye fregatt KNM Fridtjof Nansen opererer nå utenfor kysten av Somalia i den EU- ledede kampen mot piratvirksomhet i området. Fartøyet har siden overtakelsen i 2006 hatt lengre opphold utenfor vestkysten av USA og trent med den amerikanske marinen. I tillegg har fregatten hatt en oppøving med den britiske marinen gjennom Flag Offiser Sea training (FOST). FOST ble gjennomført høsten 2008 og ga fartøyet siste utsjekk før operativ status ble oppnådd. Riggene som spesialstyrken ombord bruker, er svært raske. 6 ffisersbladet Skytetrening blir også prioritert ombord på fregatten. Andre deltagerlands heikopter på besøk.

7 Fra skyteøvelse på KNM Fridtjof Nansen med MG-3. ALANTA Av Hailemariam Nesanet, KNM Fridtjof Nansen Fra broen på Fridtjof Nansen, der det speides etter pirater. Noen ganger er det kino på akterdekk for de som har frivakt. Operasjon ATALANTA, er i dag ledet av Nederland, med Flaggkommandør Blindt om bord på Flaggfartøyet HNLMS Evertsen. Styrken består av overflatefartøyer og overvåkningsfly fra Hellas, Frankrike, Belgia, Sverige( frem til medio september), Nederland, Tyskland, Italia og Spania. Oppdraget er et fredstidsoppdrag. Styrken, European Naval Force (EUNAVFOR), opererer på bakgrunn av FN-mandat og deres primære oppgave er å påse at skip tilknyttet FNs matvareprogram når trygt frem til sult- og krigsherjede Somalia. De skal i tillegg beskytte annen sårbar skipstrafikk i området. Dette gjennom konkrete oppgaver som eskortering og patruljering i de mest piratinfiserte områdene. Økt bemanning Etter regjeringens beslutning i februar 2009, har mannskapet om bord på KNM Fridtjof Nansen trent spesifikt mot dette oppdraget. Materiellmessige endringer og tillegg, som flere våpen for nærforsvarskamp og nye hyperraske båter har blitt lagt til, slik at fartøyet er godt nok utrustet for dette oppdraget. I tillegg til den faste besetningen på 120 personer, har oppdraget krevd ekstra kapasiteter og besetningen om bord på KNM Fridtjof Nansen, som nå har en besetning på 150 personer. Dette er også en milepæl for sjøforsvarets spesialstyrker, da dette er den første sjømilitære operasjonen de deltar på i nyere tid. Denne kapasiteten med marinejegere og spesialbåtoperatører gjør KNM Fridtjof Nansen til et av de mest spesialiserte bidragene i styrken. I tillegg til spesialstyrken er besetningen også forsterket med, jurist, militærpoliti, kirurg, anestesilege, tolk og minedykkere. Travel tid Fartøyet har ingen fast base, da dette enorme havområdet krever en viss fleksibilitet. Derfor har Nasjonalt støtteelement ( NSE) en viktig rolle når det gjelder organisering og koordinering med ulike havnemyndigheter i området. Fregatten har til nå hatt havneopphold i Djibouti, Kenya og Seychellene. KNM Fridtjof Nansen har etter inntreden i operasjonsområdet hatt tre hendelser med pirater, og har avverget ett kapringsforsøk mot et italiensk lastefartøy, anholdt pirater og deretter beslaglagt deres utstyr og inspisert flere båter(skiffer). Det har med andre ord vært en travel tid for den norske fregatten. De siste ukene har fartøyet brukt på å eskortere skip tilknyttet FNs matvareprogram og patrulje. Pirataktivitet i området har vært lav de siste månedene. Dette skyldes først og fremst monsunen i området. Denne ser vi er på vei til å avta nå. Bare de siste ukene merker vi store forskjeller på vind og bølgehøyde. Vi går nå inn i en periode med piratvær og må nok forvente en viss økning i pirataktiviteter. Dagliglivet ombord Innimellom eskortering og patruljering tilrettelegges det for ulike sosiale aktiviteter for besetningen. Om bord er det en egen velferdsgruppe som blant annet arrangerer quiz-kvelder, ulike foredrag og filmkvelder. Når anledningen byr seg settes det opp filmlerret i spisemessene, der ukens utvalgte film ( 9`ern ) vises frem for vaktfrie mannskap. Mat er heller ingenting en mangler her om bord. Våre utrolige kokker serverer fersk mat til alle døgnets tider. Det serveres seks måltider om dagen og trening for å forbrenne dette gjennomføres hver dag. Idrettsoffiser om bord arrangerer felles trening på helikopterdekk hver eneste dag. For de som ikke har muligheten til å møte opp på dette er det satt i gang mange konkurranser for å motivere til fysisk fostring. For å opprettholde det høye nivået på besetningen er det også hyppige øvelser på alle tenkelige scenarioer. Skyting med fartøyets mange våpen trenes det på daglig. Her er det blant annet kokker og servitører som bemanner noen av fregattens våpen. Havarialarm der hele organisasjonen drilles, gjennomføres hyppig. Vi slipper heller ikke unna skolebøkene mens vi er her. Juristen om bord gjennomfører undervisning i Jus og militærmakt to ganger i uken. Dette faget gir muligheten til å få fem studiepoeng for videre bruk ved alle universiteter og høgskoler i Norge. ffisersbladet 7

8 Hundre nye år under vann? Mot slutten av 2009, det vil si på tampen av året for 100-årsjubileet for Undervannsbåtvåpenet (UVBV), er det viktig å reise spørsmålet om våpenets fremtid. Spørsmålet er aktualisert ved at de seks ubåtene av Ula-klassen er rundt 20 år gamle, og i erkjennelsen av at eventuelt nye ubåter tidligst kan være innfaset om 15 år. Det betyr at Ula-klassen vil nærme seg 35 år når de nye ubåtene er på plass. Altså den samme alderen som Kobben-klassen oppnådde da den ble faset ut av Sjøforsvaret i Av komkapt Jan-Henri Jensen Innledning I to tidligere artikler i Offisersbladet er henholdsvis ubåtvåpenets historie og nåtid blitt belyst. Begge artiklene skulle for så vidt kunne brukes i en argumentasjon for at våpenet har vært relevant i fredsog krigstid, og fortsatt er det. Men hvordan passer ubåtene inn i et fremtidig Forsvar? Hvilke oppgaver skal Forsvaret løse de nærmeste årene? Hva er de kommende sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringene? Er det mulig at andre elementer, kapasiteter eller våpen kan erstatte ubåtene? Det blir på mange måter oppgaven som skal besvares i denne artikkelen. Samtidig er det en kjensgjerning at et nytt ubåtprosjekt vil være kostbart og ressurskrevende. Dette er også et aspekt som må tas hensyn til ved en vurdering om ubåtvåpenet har en fremtid etter Ulaklassen. Status Norge har i dag seks ubåter av Ulaklassen. Ubåtene, som ble levert i perioden , er i ferd med å 8 ffisersbladet gjennomgå omfattende oppdateringer og oppgraderinger for å kunne ivareta dagens og morgendagens oppgaver. Likevel er det et faktum at Ula-klassen ble konstruert med tanke på en levetid på rundt 30 år, det vil si at de bør utfases som planlagt i perioden Forsvarsdepartementet (FD) har nylig iverksatt et prosjekt som omhandler Norges behov for undervannsbåtkapasitet etter Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skal støtte arbeidet som uavhengig rådgiver, men er gitt et spesielt ansvar for deler av behovsog alternativanalysen. I en slik studie vil det nok foreligge tre alternativer: (0) ingen nye ubåter; (1) a) levetidsforlengelse av Ula-klassen, b) ny ubåtklasse eller (2) andre enheter, kapasiteter eller våpen kan overta ubåtenes rolle. En innstilling fra FFI er ventet i årsskifte 2009/2010. Dette er som nevnt et FD-prosjekt, og en konseptuel løsning (KL) er planlagt underskrevet i februar Nye tider, nye behov. Jeg vil i denne artikkelen først og fremst vurdere behovet for ubåter i lys av sentrale og styrende dokumenter der disse er omtalt. Det gjelder spesielt St.prp. nr. 48 ( ), altså langtidsplanen (LTP) , og Forsvarets nye strategiske konsept: Evne til innsats, som ble utgitt 1 september 2009, og som erstatter Styrke og relevans.. I LTP (side 78) heter det at: «Undervannsbåtene videreføres med seks fartøyer. Disse representerer en unik militærstrategisk ressurs, gjennom sine anvendelsesområder og spesielle egenskaper. Dette gjelder spesielt evnen til å operere skjult, evne til overvåkning og informasjonsinnhenting. De norske undervannsbåtene er moderne med god evne til å operere både til havs og langs kysten». Verken her, eller senere i LTP, sies det noe om en modernisering av Ulaklassen eller for så vidt om en eventuell innfasing av nye ubåter til erstatning for denne. Det som likevel er oppmuntrende for undervannsbåtvåpenet er å legge merke til formuleringen om at ubåtene anses som en unik militærstrategisk ressurs. Ved en gjennomgang av St.prp. nr. 48 finner vi ikke frasen militærstrategisk ressurs knyttet til noen av Forsvarets egne, øvrige våpen eller kapasiteter. Det kan dermed være rimelig å anta at ubåtene som våpen eller enheter innebærer en særdeles viktig ressurs for våre politikere sett i et strategisk perspektiv. Fra et operativt nivå, som for eksempel Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), vil det også kunne argumenteres for det samme syn, nemlig

9 Kart over Maritime grenser i Nordområdet. Illustrasjon: Forsvarets militærgeografiske tjeneste/ Forsvaret. at ubåten har unike kapasiteter som også samtidig gjør den til en strategisk innsatsfaktor. I Evne til innsats angis de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer som Forsvarets operative virksomhet skal bygge på i de nærmeste årene. I innledningen til Forsvarsministeren påpekes det at (side 4): Selv om hovedtrekkene i norsk sikkerhetspolitikk er konstante over tid, må politikken kontinuerlig tilpasses endringene i de internasjonale omgivelsene: Nordområdene, deltagelse i operasjoner i utlandet innenfor rammen av FN, samt fortsatt nødvendig tilpasning og modernisering av Forsvaret. Videre sies det at: Den økte vektleggingen av nordområdene understreker at dette er Norges viktigste strategiske satsningsområde. I Regjeringens nordområdestrategi, av 1 desember 2006, heter det at (side 11): Nordområdene favner vidt i så vel geografisk som politisk forstand. Geografisk omfatter dette land- og havområder, inkludert øyer og øygrupper, som strekker seg nordover fra SørHelgeland og østover fra Grønlandshavet til Barentshavet og Petsjorahavet. Vedvarer dagens issmelting i arktisk, vil Ubåtmannskapet kan i dag reddes opp ved havari ved hjelp av en mini-ubåt. en rekke nye, sentrale leder åpenbare seg i nordområdene. Vi snakker med andre ord om et særdeles omfangsrikt og mangeartet område der flere og nye nasjoner etter hvert vil vise sin interesse, ikke minst knyttet til havet. Slik jeg vurderer det, har ubåtvåpenet en betydelig og særegen evne til å kunne bidra alene eller i samvirke med andre aktører innenfor alle de tre prioriterte områdene som nevnes i Evne til innsats : F lere av nordområdenes havsoner har vært operasjonsområder for våre ubåter gjennom mange år, og da spesielt etter den annen verdenskrig. Innenfor nordområdene har Norge rettigheter og forpliktelser knyttet til et havområde på syv til åtte ganger størrelsen av eget territorium. Ubåtene kan operere autonomt, det vil si for seg selv uten logistisk støtte, over meget lang tid og over store distanser. V åre ubåter har også allerede vist seg å kunne operere i havområder alt fra Middelhavet til Vestkysten av Afrika (Azorene), selvstendig eller sammen med andre maritime enheter og grupper under internasjonal kommando. Ubåtene, og da spesielt de taktiske (konvensjonelle), har vært etterspurt i de fleste internasjonale operasjonene de siste år hvor behovet for maritime kapasiteter har vært til stede. Videre har de vist seg å være hensiktsmessige, og har utført sine oppgaver på en utmerket måte. Spesielt må dette sees i lys og virkning av at Norge etter hvert er et av de få vestlige land som kan stille med denne kapasiteten. Når det gjelder nødvendig tilpasning og modernisering av Forsvaret er ubåtvåpenet en av de mest fleksible og tilpasningsdyktig virksomhetene. De siste 100 årene har vært preget av to verdenskriger og over 40 år med kald krig. Dette er nå avløst av et asymmetrisk trusselbilde og generell usikkerhet. De norske ubåtene har bidratt under alle disse epokene. Ubåtvåpenet har vært fleksibelt og tatt opp i seg de nye oppgavene, noe som blant annet også innebærer et utvidet samarbeid med andre forsvarsgrener samt sivile etater som politiet og tollvesenet. Våpenet er høyt respektert for sin kompetanse og yteevne, og nyter derfor stor anerkjennelse nasjonalt så vel som internasjonalt. Hvilke oppdrag og oppgaver skal en ubåt løse i fremtiden? I både LTP (side 17) og ffisersbladet 9

10 For å kunne opprettholde ønsket kompetanse, og operere ubåtene på en profesjonell måte, bør en ny ubåtklasse bestå av minst seks fartøyer som i dag. Evne til innsats (side 8; 28) listes følgende sikkerhetspolitiske målsettinger: Å forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet. Å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av en FN-ledet internasjonal rettsorden. Å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press. Sammen med våre allierte forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep. Å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører. Videre gis følgende overordnede oppdrag til Sjøforsvaret i LTP (side 77): Maritime operasjoner går oftest ut på å nekte tilgang til bruk av havområder(sjønektelse) eller å sikre bruk av havområdene for egne formål (sjøkontroll). Evnen til å etablere begrenset sjøkontroll og sjønektelse vil også i fremtiden være utgangspunktet for Sjøforsvarets organisering, utrustning og virksomhet. Sjøforsvaret skal derfor fortsatt kunne møte maritime utfordringer i fred, krise og krig, i egne og fremmede farvann. Innenfor alle disse målsetningene for Forsvaret og de overordnede oppdrag for Sjøforsvaret vil vi kunne finne at ubåtene kan bidra eller være hovedbidragsyter for å løse disse. Jeg skal kun trekke frem en unik evne her: nemlig at ubåtene kan bidra til begrenset sjønektelse og sjøkontroll uten egen luftoverlegenhet Finnes det alternativ? Til tross for ovennevnte momenter, må spørsmålet stilles om det ikke er slik at i fremtiden vil det være alternative kapasiteter 10 ffisersbladet som kan erstatte de behovene ubåten dekker i dag. Kan andre strukturelementer som fregatt, helikopter, maritime patruljefly, jagerfly, miner være relevante alternativ enten hver for seg eller i en kombinasjon? Dersom vi velger å videreføre ubåtkapasitet i fremtiden vil dette måtte begrunnes med at vi ikke finner andre alternativer for å løse de høyest prioriterte oppgavene som ubåtene utfører i dag. Ubåten har tilgang til alle domener, det vil si under vann, overflaten og luften. Den kan operere innenskjærs, i kystnære områder og på åpent hav samt benyttes over hele konfliktspekteret fra fred, episode, krise, væpnet konflikt og til krig. Ubåten er vanskelig å beskytte seg mot, og representerer således en vesentlig avskrekking ved å kombinere det å være skjult, altså befinne seg hvor som helst, med en stor slagkraft. En enkelt ubåt kan også bare ved muligheten for tilstedeværelse - påvirke maritime operasjoner, og binde opp store flåtestyrker. Dette er unikt og gir ubåten en forrang. Falklandskrigen (1982) er et slående eksempel på det. Videre kan en ubåt gjennom sin nevnte slagkraft og gode overlevelsesevne hindre eskalering til nye områder i en pågående konflikt. Det er på den annen side vanskelig å måle den avskrekkende effekten alternativene kan gi. Ubåtens unike kapasiteter i forhold til spesialstyrker, overvåking og innsamling av etterretningsdata er kjent, men vil av åpenbare grunner ikke bli redegjort nærmere for her. Våre ubåter inngår som et viktig og nødvendig element i et balansert Sjøforsvar. Antiubåtenheter, som fregatter og patruljefly, er også avhengig av trening og øvelse med ubåtene for å beholde og videreutvikle kompetanse innen et særdeles krevende krigføringsområde. I dag finnes det effektive motmidler mot de aller fleste våpen, men det er ennå ingen slike med god effekt mot et overraskende angrep fra dypet. Ubåter vil også i fremtiden nyte godt av skjulet havet gir. Det vurderes ikke som realistisk at det innenfor en overskuelig tidshorisont vil komme teknologier som vesentlig reduserer denne fordelen. Undervannsdomenet vil ikke bli gjennomsiktlig i nær fremtid, og det vil kanskje heller ikke være teknologisk mulig å få til en slik virkning i uoverskuelig fremtid. Det finnes etter min mening i dag ingen åpenbare alternativer som kan løse ubåtens oppgaver på en like troverdig måte. Alternativene er hver for seg og samlet både viktige og kapable plattformer/ sensorer som kan løse en rekke oppgaver, men de er ikke ubåter, og vil av den grunn aldri kunne dekke hele skalaen med oppgaver en ubåt kan tenkes å løse. Likevel vil den vesentligste forskjellen være knyttet til ubåtens viktigste egenskap, nemlig å kunne operere skjult over lengre tid i kombinasjon med en enorm slagkraft. Det i seg selv gir en meget stor avskrekkingseffekt noe som kan sies å være ubåtens hovedoppgave. Kostnadsaspektet - levetidsforlengelse I tillegg til en vurdering av realistiske alternativ for ubåtene, er kostnadsspørsmålet en avgjørende faktor for ubåtvåpenets fremtid. Problemstillingen er som for andre anskaffelser i Forsvaret mangel på avsatte midler til nyinvesteringer.

11 Skjul kombinert med stor slagkraft og kompetent mannskap medfører stor avskrekking. Etter 2015 vil Luftforsvaret forhåpentligvis få nye kampfly (LTP, side 80). Dette prosjektet vil legge beslag på store deler av Forsvarets investeringsmidler over en relativt lang periode hvor det ville ha vært naturlig å innfase en ny ubåtklasse. Hva med en levetidsforlengelse av Ula-klassen for å gi rom for utbetalinger senere? Ula-klassen har en forventet levetid til Spesielt vil mange av Ula-klassens ca 200 undersystemer, som ble designet på 1970-tallet, da være nedslitte eller utdaterte. I forbindelse med moderniseringsprogrammet ubåtene nå er inne i berøres bare 52 av disse undersystemene. Det er derfor ikke sikkert at det finnes noe slikt som en billig levetidsforlengelse. Hvilke kapasiteter må en ny, moderne ubåt besitte? En utviklingstrend som har gjort seg gjeldene er å overføre en rekke av den landbaserte hovedkommandoens oppgaver til den sjøgående styrkesjef. Denne vendingen har i stor grad fremtvunget seg som en følge av at UVBens unike kapasiteter i stor grad utnyttes under internasjonale fellesoperasjoner. Konseptet stiller store krav til dem som skal lede operasjonene fra sjøen og til kommando- og informasjonssystemene som benyttes. Som en følge av dette opererer ikke ubåtene i samme grad som tidligere som «ensomme ulver», selv om det er en mulighet som alltid ligger der. Samarbeid med andre sjø-, landog luftstyrker blir dermed stadig praktisert under øvelser og operasjoner. Stikkord her er samvirke og synergieffekt i et nettverksbasert forsvar (NbF). Utviklingen på utstyrssiden til overflatefartøyer, maritime luftenheter og andre relevante motmidler mot ubåter vil spille en viktig rolle ved design og utrustning av en ny ubåtklasse. Likeledes vil den stridstekniske og taktiske bruken av egen ubåt på den ene side og antiubåtkapasiteter på den annen side være dimensjonerende. I tillegg til en optimal skrogkonstruksjon med moderne teknisk utrustning, må en ny ubåtklasse inneha en del nye systemer for å holde tritt med utviklingen innen moderne krigføring. Jeg tenker her på kommando- og informasjonssystemer; nye våpentyper i tillegg til torpedoer som missiler mot henholdsvis overflate-, luft- og landmål; supplement til batterier for framdrift; forbedret sensorkapasiteter; egen ubemannet undervannsfarkost og utstyr for andre relevante operasjoner. Avslutning Denne artikkelen har satt søkelyset på undervannsbåtvåpenets fremtid etter Norges strategiske plassering, vår lange kyst, våre enorme havområder og våre mulige fremtidige sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer tilsier at Norge bør opprettholde en sterk satsing på en ubåtkapasitet. Det å ikke erstatte dagens ubåtkapasitet, dekker selvfølgelig ikke et behov som åpenbart er til stede. En reell levetidsforlengelse av Ula-klassen kan synes å bli meget kostbar, om en slik løsning i det hele tatt er realistisk. Med tanke på alternativ til ubåter synes det som om at det er en stor usikkerhet knyttet til om slike fullgode kapasiteter og systemer finnes hver for seg eller i en kombinasjon. Når det gjelder kostnadsdimensjonen, er vel situasjonen den at de verdiene og interessene som ubåtene er tenkt å verne og forsvare er mangfoldige ganger større enn hva en ny ubåtklasse vil koste. Likevel er det et viktig og riktig prosjekt Forsvarsdepartementet har startet for å vurdere behovet for en ny ubåtkapasitet etter Utredningene vil kunne utfordre ulike påstander og etablerte sannheter om både behovet for nye ubåter og eventuell alternativ erstatning for disse. En fremtidig beslutning om anskaffelse av en ny ubåtklasse vil dermed stå mye sterkere og være bedre forankret i samfunnet og fagmilitært. Tross alt dreier det seg om en kapasitet som vi eventuelt skal ta med oss til etter Uansett er det viktig å starte planleggingen av nye ubåter siden disse ikke kan bygges over natten. For Ulaklassen tok det mer enn 20 år fra man begynte arbeidet med kravspesifikasjoner til den siste av seks fartøyer var levert! 100-årsjubileet for undervannsbåtvåpenet i 2009 avsluttes på sett og vis med et storslått ball i Grieghallen, Bergen, lørdag 28 november. Det er bare for artikkelforfatteren å ønske Undervannsbåtvåpenet til lykke med fødselsdagen, og en god seilas videre de neste 100 år! Referanser: Referanser er oppgitt underveis i artikkelen. I tillegg har forfatteren benyttet seg av diverse informasjon som fremkom under møte i Oslo Militære Samfund, 31 mars 2009, i forum i regi av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), med temaet: Undervannsbåter i fremtiden. ffisersbladet 11

12 Siste samling på Maissa: Foran: Stortingsrepresentant Bendiks Harald Arnesen og kaptein Johnny Kristiansen. Bak fra venstre: Ordfører Oddvar Bjørnsen, Bardu, prosjektleder Roy Steinar Hansen, Skifte Eiendom, daglig leder Steinar Pedersen, SP-Maskin AS, regionleder Statskog Troms Kåre Rasmusen og regionsjef Trond Eliassen, Skifte Eiendom. Foto: Terje Bartholsen Farvel til Maissa Krevende forhold under rivingen. Arbeidet måtte skje om vinteren for ikke å sette spor og avfallet måtte pakkes inn og transporteres mange mil til nærmeste vei. Foto: Forsvarsbygg. Forsvaret og Forsvarsbygg har tatt endelig farvel med Maissavarre i Bardu. Bare stillheten og en liten minneplate er tilbake på fjellet. Fra 1972 til 1998 var Maissavarre en viktig radarstasjon for Forsvaret. Dette minnesmerket er plassert på helikopterlandingsplassen i naturstein som en påminnelse om denne delen av fjellets historie. Avduket Foto: Terje Bartholsen Slik så det ut på toppen av Maissa da radarstasjonen sto her. Foto: Forsvarsbygg. Av Forsvarsbygg Nesten inne ved svenskegrensen, like sør for Øvre Dividal nasjonalpark, troner fjellet Maissavarre vel 1000 meter over havet. Fra 1972 til 1998 var dette en viktig radarstasjon. Men da denne ble tatt ut av drift var Forsvaret, Forsvarsbygg og grunneieren Statskog enige om at nesten alt skulle bli som før. - Dette er et av de mest spesielle og krevende miljøprosjekter vi har hatt. Det var da også mange som sa det ikke var mulig. Det er milevis fra vei, vi skulle ikke lage nye spor og vi skulle kildesortere avfallet. Mer enn 50 tonn avfall er håndtert og 93 % er kildesortert. Entreprenøren SP-Maskin fortjener stor ros for dette arbeidet som er gjennomført under svært krevende forhold, sier regionsjef Trond Eliassen i Skifte Eiendom. Miljøprosjekt Det eneste som står igjen er helikopterland12 ffisersbladet Slik ser fjelltoppen ut i dag. Foto: Forsvarsbygg ingsplassen. Etter avtale med miljømyndighetene ble denne ringmuren av naturstein beholdt. Her er det plassert en minneplate i kobber. Slik kan denne delen av fjellets historie formidles videre. - Jobben på Maissavarre er imponerende flott gjort, sier regionleder Kåre Rasmusen i Statskog region Troms mens han ser seg rundt på toppen. Og ordføreren i Bardu følger opp: - Kommunen har som miljømyndighet hatt et godt samarbeid med Forsvarsbygg og Skifte Eiendom. Det er helt spesielt å se det gode resultatet av denne miljøoppryddingen, sier Oddvar Bjørnsen. Ødemark Bendiks Harald Arnesen har vært den eneste nordnorske representant i Forsvarskomiteen på Stortinget i denne perioden. Han avduket minneplaten som nå står igjen på toppen av Maissavarre. - Dypt inne i Bardus enorme villmark stilte dette oppdraget helt spesielle krav til Forsvarsbygg Skifte Eiendom for å fjerne alle spor etter virksomheten på en god måte. Det er gledelig å se at miljøarbeidet i Forsvarsektoren blir tatt slik på alvor som vi politikere har bedt om. Nå er dette flotte fjellet ferdig med militærtjenesten og vi kan forlate Maissa ryddig og rent og ta farvel, sa Arnesen. Minner Dagen på Maissavarre var kanskje aller mest spesiell for kaptein Johnny Kristensen. Han har 18 år bak seg i aktiv tjeneste på fjelltoppen fra 1982 til den ble nedlagt i Dette var en helt spesiell plass å tjenestegjøre. Vi var 5 personer her om gangen en uke på og en uke fri. Det var vemodig da beskjeden kom om at stasjonen skulle legges ned, og det er ganske spesielt å være tilbake i dag, sa Kristiansen.

13 Gratulerer general Harald Sunde! Sverre Diesen overlater vakten til sin kullkamerat fra krigsskolen Harald Sunde. Statssekretær Espen Barth Eide sammen med de mange inviterte. Befalsavdelingen i FST sto oppstilt i finstasen under sjefsskiftet. Forsvarssjef Harald Sunde, her sammen med sin far, foran en av kavaleristene (1905). Forsvarssjefen med familie på vei til mottagelsen på Akershus Slott. Under en flott oppstilling utenfor forsvarsbygget, ble general Harald Sunde den 1. oktober satt inn som ny forsvarssjef. Deler av forsvarsstaben, avdelinger fra alle forsvarsgrener og stabsmusikken sto oppstilt foran forsvarsbygget, sammen med en rekke inviterte gjester. Tekst & Foto: Einar Holst Clausen Det ble en noe overraskende og kort oppstilling, for Sverre Diesen ankom, kommanderte giv akt, tilkalte general Harald Sunde, ønsket han god vakt, vendte om, og avmarsjerte så rett inn i forsvarsbygget. Mange lurte nok på om det skulle være slik at Diesen ikke skulle takke sin stab og ansatte i Forsvaret for innsatsen under hans ledelse, eller i offentlighet ønsket Sunde lykke til som forsvarssjef med noen velvalgte ord? Og det lurer de nok fortsatt på. Etter at Diesen hadde forlatt oppstillingen, holdt både Forsvarsministeren og Harald Sunde en personlig takketale til Diesen for den solide jobben han har gjort, og for at han har vært en markant lederskikkelse, med blant annet tydeliggjøringen av forsvarets oppgaver og kapasiteter, i forhold til de midler som bevilges. Anne-Grethe Strøm-Erichsen ønsket Harald Sunde lykke til med nye utfordringer, og sa også at vi nå får en leder som var ønsket, og som har de ansatte bak seg. Du er kjent for å like deg ute i felt sammen med dine undergitte, og for å ta vare på dine menn og kvinner, sa forsvarsministeren. Vår nye forsvarssjef sa i sin tale at regjering og storting har staket ut kursen for de neste fire år, og at det er opp til han å lede forsvaret på beste måte videre fremover på sin vakt. Han understreket at han har to prioriteter, nemlig ivaretagelse av personellet, samt forsvarets operative evne og implementering av forsvarets operative struktur i samsvar med St.Prop 48. Han hilste spesielt til våre menn og kvinner på grensevakt, på vakt for kongefamilien, seilende kystvaktfartøy, KNM Fridtjof Nansen utenfor kysten av Somalia, og til alle som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Etter oppstillingen gikk alle gjester og vår nye forsvarssjef opp til mottagelsen i Akershus Slott. Sunde gikk hånd i hånd med sin kone, og hadde også med seg sin datter og sønn, på veien opp mot Akershus Slott. Sundes far var også med, men måtte på grunn av helsen kjøres opp bakkene. Vel oppe ble følget møtt av kavalerister til hest, samt til fots og med kavaleriuniformer fra 1905 (Dragonregimentet). De bidro til riktig stemning for en forsvarssjef som med stolthet ikler seg sin sorte beret. Diesen deltok ikke på mottagelsen, han hadde visst nok allerede satt seg i bilen, vekk fra mas og kjas, på vei til hytta. Offisersbladet ønsker general Harald Sunde lykke til som ny forsvarssjef, og lykke til på hans vakt. ffisersbladet 13

14 En av mine viktigste oppgaver blir å lytte! 14 ffisersbladet

15 Ny forsvarssjef, general Harald Sunde tenkte seg nøye om, da han ble spurt om å ta jobben som ny Forsvarssjef. Jobben som sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) var så spennende og midt i hele hans interesseområde, som var og er operativ virksomhet. I hele hans tidligere karriere, har han satt personellet i fokus og er veldig klar på at Forsvaret består av mange personellgrupper, som er gjensidig avhengig av hverandre. Offisersbladet møtte vår nye forsvarssjef. Av forhandlingsleder Ragnar Dahl Tenkte meg nøye om før jeg sa ja Han var veldig betenkt og usikker på om han skulle si ja til å bli ny forsvarssjef. Jeg føler at min karriere har båret preg av omstilling fra dag en. Vi har gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Omstillingen på Rena, som er en av de største i Hærens historie, med alt den innebar, var en kjempeutfordring. Vi skulle omorganisere artilleriet, kavaleriet og ingeniørtjenestene fra 4 geografiske områder til noe nytt. Jeg hadde også en god følelse rundt etableringen av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Den største utfordringen i slike omstillinger, er å få med seg personellet og da er de ansattes organisasjoner og vernetjenesten viktige bidragsytere. Jeg følte at jeg fikk det til og det var noe av grunnen til at jeg sa ja til utfordringen å bli forsvarssjef, sier Harald Sunde. Tunge beslutninger er tatt De siste årene er tunge og vanskelige beslutninger tatt, basert på den sikkerhetspolitiske utviklingen. Dette krever et betydelig samarbeid mellom Forsvarets ledelse, de ansattes organisasjoner og Forsvarets hovedverneombud. Oppgavene, midlene, operasjonsområde er definert gjennom bl.a. St.prp. Nr. 48 og St. prp. Nr. 1, herunder Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, Generalinspektørene er flyttet nærmere personellet de skal lede og vi har en samlokalisert strategisk ledelse. De beslutningene er fattet og min oppgave blir å legge forholdene best mulig til rette for at vedtatt struktur kan realiseres og fungere etter sin hensikt. Politikerne har gitt oss en del rammebetingelser - de er tøffe, men det er disse vi må forholde oss til. Forsvarsledelsen skal være tydelig på rammer og prioritere oppgavene, i et inkluderende samarbeid med de ansattes organisasjoner. For å få til dette samarbeidet møtte jeg allerede dagen etter at jeg tiltrådte som forsvarssjef, lederne for de ansattes organisasjoner og Forsvarets hovedverneombud. Man lærer utrolig mye bare ved å lytte, sier vår nye forsvarssjef. Tøft å være en del av Forsvaret I hele min karriere, har personellet vært min viktigste prioritet. Jeg vet at lederen har stor innvirkning på de ansattes motivasjon, arbeidsglede og innsats. Jeg vil bruke min erfaring og kompetanse til å videreutvikle arbeidsmiljøet og derved forsterke de positive årsakene til at så mange trives i Forsvaret. Jeg er veldig klar over at samfunnsutviklingen blir mer og mer individualisert. Familiene blir stadig mer avhengig av to inntekter og Forsvaret er gjerne lokalisert til områder, der det er få jobber for ektefelle eller samboer. Disponeringsordningen gir også mange utfordringer for familiene gjennom stadig å være på flyttefot eller i en pendlertilværelse. Dette sett i perspektiv på at vi som offiserer, skal være forberedt på å ofre egne liv i jobbsammenheng er tøffe utfordringer. Disse fakta må vi alle reflektere over det er en del av konsekvensene ved å være befal. Jeg vil legge forholdende til rette, slik at vi beholder den verdifulle kompetansen vi allerede har, men også som bidrag for å motivere andre til å søke de utfordringene Forsvaret har å tilby, sier han videre. Operativt fokus En av de viktigste oppgavene, blir å operasjonalisere det vi gjør i vårt daglige virke. Vi er forpliktet til å se på ressursbruken i hele organisasjonen og i denne sammenheng er ikke Forsvaret sterkere eller bedre enn det svakeste ledd. Vi er på vei til å bli et operativt innsatsforsvar og det betyr at vi alle må se våre egne oppgaver med framtidens øyne. Bedre materiell, krever personell med høy kompetanse. Med til dels komplekse operasjoner, hvor mye materiell anvendes, betyr også at den gjensidige avhengigheten av hverandre øker. Kompetansen sitter i hode og i denne sammenhengen vil jeg fremheve at de som skrur, vedlikeholder våpensystem, leverer logistikk eller ivaretar personellsystemene, er en forutsetning for et operativt forsvar. Vi er gjensidig avhengig av hverandres kompetanse og erfaring, understreker han. Sunde fremhevet særlig den innsatsen våre soldater gjør i forskjellige utenlandske operasjoner, og sa at foruten å bidra der trusselen er størst, gir det oss også verdifull erfaring som bidrar til at Forsvaret i et helhetlig perspektiv, får mer kompetanse, trening og erfaring. Jeg er veldig klar over at ffisersbladet 15

16 Harald Sunde trives som man ser svært godt sammen med sine soldater. det er en grense for hvor mye vi kan bidra med, før belastningen blir urimelig høy. I dette perspektivet gjør Forsvarets familieforum en betydelig innsats for å redusere belastningen, gjennom å foreslå konkrete tiltak som skal gjøre det lettere for familiene. Når det gjelder vår egen situasjon, vil jeg fremheve etableringen av veteranadministrasjonen - som en viktig politisk beslutning, i det å ivareta vår egen profesjon, utfordring og de belastninger vi påføres over tid, sier generalen. Det fokuseres på nytt materiell Vi har gjennomført betydelige materiellinvesteringer og store investeringer er i vente. Vi nevner ubåter, fly og IKT. Her blir den nye forsvarssjefen engasjert. Dette er en langsgående prosess. Kontinuerlig langtidsplanlegging, fremfor 4-års planlegging kan bidra til mer effektiv utnyttelse av de midlene vi får. Vi må være forberedt på mulige endringer i pris, økonomiske konjunkturer og endringer i det sikkerhetspolitiske bilde, som kan påvirke våre prioriteringer. Kan vi etablere kontinuerlig oversikt, kan vi også gjøre endringer tidlig nok til å begrense de store økonomiske konsekvensene. Det handler om å tenke nytt og her vil jeg personlig utfordre generalinspektørene og tydelig kommunisere rammene for det som skal 16 ffisersbladet være Forsvarets prioriterte oppgaver, basert på politiske beslutninger. Et viktig aspekt er at forsvarsgrenene må glede seg over at vi sakte men sikkert bygger opp framtidens forsvar. Forsvaret må bygges opp slik at helheten fremstår som en styrke i seg selv. Det betyr at vi må prioritere mellom forsvarsgrener og våpenplattformer og systemer. Materiellet koster betydelig og krever mer og mer av personellet, men vil gi positive effekter over tid om vi har tid nok til å ta ut gevinsten. Som et eksempel nevner Sunde LOS-programmet. Det er lett å glemme hva vi hadde, kontra hva vi har fått og hva det vil gi oss av økt effektivitet i framtiden. Mange var skeptisk til innføringen av FISBasis, men i dag ville vi ikke klart oss uten. Det kan fort bære galt av sted om vi hiver oss på bølgen om at det nyeste er best og det er det jo forhåpentligvis, men i all prosjekttenkning må vi ta inn over oss at nye systemer skal implementeres, personellets kompetanse heves systemene skal virke før vi innfører nytt og dyrt materiell, mener Sunde. Imponert over de yngre uten å glemme de eldre Med ovenstående som perspektiv, er jeg imponert over de yngres innsatsvilje og motivasjon. De er ikke så opptatt av hva som kommer, de er opptatt av jobben i dag, herunder levere best mulig resultat. På samme måte bidrar de eldre med kompetanse, erfaring og innsikt i organisasjonens behov. I dagens moderne forsvar er vi avhengig av denne allsidige kompetansen for å kunne understøtte operativ virksomhet, betjene komplekse våpensystemer og lede personell i forskjellige oppdrag i inn- og utland. Jeg skal bruke litt tid på å lære meg hele Forsvaret å kjenne og ser frem til å treffe de ansatte i inn- og utland. Jeg gleder meg til oppgaven, avslutter vår nye forsvarssjef, general Harald Sunde. Leder BFOs kommentar Første møte med general Harald Sunde, som ny Forsvarssjef, ble et positivt møte. Han gjentok sine prioriteter der personell og ledelse er den viktigste og derigjennom det å skape operativ evne. FSJ avfeide samtidig skillet mellom stab/støtte struktur og operativ struktur. Det er helheten som skaper operativ evne, presiserte General Sunde. Jeg fremførte BFOs synspunkter på noen sentrale spørsmål i en konstruktiv dialog, der ubalansen mellom oppgaver og ressurser ble det mest sentrale. Det viktigste er at kontakten er etablert. Jeg opplever et genuint ønske fra general Harald Sunde, når han inviterer til dialog og samarbeid - til beste for Forsvaret og personellet, sier leder BFO Eivind Røvde Solberg til Offisersbladet.

17 Hard strid i USAF En hard debatt om fremtidige roller, prioriteringer og valg av utstyr er under utvikling i US Air Force, som følge av de nye målsettinger president Barack Obama og hans forsvarsminister Robert Gates er i ferd med å meisle ut. Debatten ligger i forlengelsen av Gates oppgjør med tidligere Secretary of the Air Force Michael Wynne og den tidligere sjefen, general Michael Moseley. Gates beskyldte begge AvJohn JohnBerg, Berg, Av for nestekrigisme, overfokusering på en mulig fremtidig høytrussel forsvarsanalytiker forsvarsanalytiker krig med en near-peer som f.eks. et sterkt opprustet Kina. Gates tvang prioriteringene over på de dagsaktuelle problemene i Irak og Afghanistan, og Wynne og Moseley ble presset ut. (US Amerikanernes nyeste regionale kommando, AFRICOM Irak og Afghanistan gir US Debatten som nå raser, og som ser ut til å bli bare Africa Command), blir USAs første store hovedkvarter derhardere og Army verdifulle erfaringer når hardere, gjelder hvordan USAF skal forholde seg til fremtidstruslene USA ligger langt, langt foran alle andre organisasjonsstrukturen på permanent basis vil inkludere i utviklingen av UAV, det gjelder å opprettholde innenfor et med kjernefysiske som Iran og Nordstabspersonell fraspekter andre statlige etater, førstmakter og fremst ubevæpnede og bevæpnede, roller.ekspedisjonsstyrker Frem til årsskiftet hadde i Korea, og for så vidt Kina, påforden ene ytterenden, og politisk ogamerikanske Army UAVer fløyet rundt Utenriksdepartementet og også US Agency International langt timer i Irak. krigsteatre borte, men religiøst ekstreme og bevegelser den andre. De tradisjonelle, USA revurderer nå både organisasjon, Development. Sjefen vil stater være militær og er i på oppbyggingsfasen operasjoner om fremtidig innsats vilog trolig truslene liggerafricom i midten avskal dette spekteret, generalkonvensjonelle William E. Ward (Hæren). etter planen og i US Air Force eller US Army skal være ledende UAV operatør, komme i vesensforskjellige debatten kaniusafs kapasiteter karakteriseres som å ha skriver analytikeren Nathan Hodge,omgivelser, være fullt operativt oktobernåværende i år. Foreløpig ligger hovedkvarteret etter at utviklingen har gått sier Director of hovedtyngden Mange at her bør hovedtyngden i Stuttgart, mens manher. leter etter hevder en egnet lokalisering i Afrika. også raskere enn noen hadde forutsett. IARCIC Irak opererer UAV er nå ofte (Army Capabilities ligge, fordi luftmakt fleksibel nok også å håndtere truslene på sammen Holdningene i Afrika syneserimidlertid noetiltvetydige. Det oppsto med AH-64 angrepshelikoptre og OH-58D Integration Center),Apache generalløytnant Michael Vane til Jane skiowa spekterets Foreløpig kan det se ut til at under denne et fraksjonen Warrior en politisk krise i ytterkanter. Nigeria da president Umaru Yar Adua lette, bevæpnede helikoptre. kanglobale yte kontinuerlig International Defence Review (OktUAV er 09). Den flertall innen USAF. besøk har i Washington D.C. kom med en uttalelse som ble oppfattet overvåking mens bemannede plattformer kan dirigeres til UAVdemografiske utviklingen peker mot støtrre sannsynlighet for Gates, og hans nye Secretary of the Air Force Michael som støtte til AFRICOM. Velsjefer, hjemme igjen hevdet Yar Adua at identifiserte mål ifra andre oppdrag. Bevæpnede UAVer utfører Iogså operasjoner eksempelvis kyststrøk og bymessige områder. Donley og general Norton Schwartz, ønskeri imidlertid å gi prioritet til egneløpet han bare hadde bedt president Bush om støtte form av våpen strikeavoppdrag år eller så, vil 70 prosent av verdens befolkning kapasiteter som er mer inn motå åopprette håndtere truslene på og trening til en afrikansk plandirekte om pårettet egenhånd bo i kyst- og byområder. ytterkantene, spesielt irregulær krig/counter (COIN). flernasjonale, regionale kommandoer. Han haddeinsurgency også sagt at hvis Et På lavere nivå her gjøres utstrakt bruk av små, logistikk ubevæpnede Konflikter vil kreve vesensforskjellig og eksempel er noe innføringen lette støttefly forfred slik og krigføring (se spaltenaerovironment amerikanerne har å bidra av med som gjelder sikkerhet, Raven UAV. De ersom spesielt operasjonsformer, sier Vane, også effektive hevder ati ioppklaring overskuelig og etblir annet at produksjonen av superjageren så bør forrige de yteoffisersbladet), dette. Fullt oppsatt AFRICOMs personellstyrke på langsfremtid kjøreruter erfaringen er at den karakteristiske summende vil etog ekspedisjonskorps på brigadenivå kunne Lockheed Martin F-22 Raptor nå så godtarbeidet som sikkert terminert motorlyden ca Samtidig har US Army forsert sterkt medblir å øke oftepå fårdet opprørere skygge Danskene nå deployeres raskestetili løpet av unna. omtrent fire til syvhar døgn. ved 187 fly.med (Én F-22 er allerede havarert, slikvilatgitallet i praksis er personellstyrken Målsettingen, som en samlet anskaffet Raven-B for rask deployering til Afghanistan. Trolig Dette betyr at utfordringen mer vil ligge i logistikken straks i 186.) er fremskyndet fra 2012 til styrke nede på , er disse i Afghanistan dettearbeider leses.den etteruavene at styrken er deployert.når ARCIC nå virkelige med å F-22s tilhengerne imidlertid fortsatt energisk USA her er arbeidshesten (Air Force Magazinehevder des 07, Jane s Defence Weekly 2atjan 08) lavereinnsatsen, nivået i US Army er Som imidlertid AAI Shadow strømlinje pådenne sier Vane. i Irak og ute på en farlig galei fordi F-22 er tvingende nødvendig for å skaffe som Afghanistan kan fly i opptil timer. dessuten også i fremtiden fungere måfem logistikken USAF air dominance i høytrussel konflikter. Ingen annen (Nathan Jane sfordi International Defence Review effektivt innehodge, i stridssoner tradisjonelle frontlinjer somdes 07) eksisterende flytype kan klare det i fremtiden, hevder de. I horisonten oftest ikke vil eksistere. Det er en målsetting å utvikle mer ruger de første tilløpene til debatt om hvor mye man egentlig skal drivstoffeffektive kjøretøyer og energigjerrig utstyr, med færre satse påbruker Joint Strike FighterAtomics (JSF), Lockheed Martinvæpnet F-35 Lightning Også britene nå General MQ-9 Reaper deler og behov for verktøy, for å redusere det logistiske II. I siste instans det Kongressen som bestemmer, og det vil den UAV (Unmanned AerialerVehicle) i Afghanistan, foreløpig i ISTAR ressursbehovet i fremtidige store operasjoner. gjøre ved å behandle Target hvert enkelt fly-, UAS Aerial (Intelligence, Surveillance, Acquisition and(unmanned Reconnaissance) Soldater i USAs 10th Mountain Division i Afghanistan og Irak får System)-, sensor-, våpen- og programmer stor detalj sin rolle. De britiske Reaper ene harandre to payloader. Deni ene bestårog med nå tilgang til en Apple ipod basert énveis oversetterkapasitet, kalt en grundighet som ermultispektralt helt ukjent i vårt Storting. system av et Raytheon AN/DAS-1 målfatnings Vcommunicator Mobile. Systemet er beregnet på lagsnivå og den Man bildebygger, posisjonerer seg for debatten,tv, og laser det erbelyser, karakteristisk med termisk lysforsterkende laser for enkelte soldat i de vanligste situasjonene i felten og vil samtidig Israel på er nå klar tilipoden å situasjonen av Lockheed viseadministrerende direktør og spot tracker og øyesikker laser Martins avstandsmåler, samt bildefusjons kunne gi språklig og kulturell trening. Det bæres vesten. deployere Rafael Iron F-22 programsjef, Larry Lawson, i september ble valgt inn som programvare. Den andre består av en General Atomics AN/APY-8 gir soldatene kapasitet til video, skriftlig og muntlig kommunikasjon. Dome and i løpet av ca. ti DirectorAperture i styret i USAs lobbyist, I tillegg til lagret kapasitet har ipodene en Studio Lynx I National SAR (Synthetic Radar)mektigste med en nestekrigisme oppløsning på 10 Gesture måneder. Force Association. (Caitlin Harrington, cm påair skråavstand (til bakken) på 30 km og enjane s GMTIDefence (GroundWeekly 2 Builder funksjon som gjør det mulig også for soldateriron meddome liten er Samlet et missilsystem som 09, Air Force Magazine årgangene ) MovingSep Target Indicatior). animasjonsferdighet å generere videofigurer. krever ipoden kan håndtere Hamas MQ-9 Reaper er en større og tyngre videreutvikling av MQ-1 bare seks timers opplæring. På noe lengre sikt arbeider man med småogkassam raketter, Predator væpnet UAV som igjen er en versjon av RQ-1 Predator toveis speech-to-speech (2WSTS) kapasitet 500 håndholdte Katjusha er og ubevæpnet UAV. De britiske MQ-9-ene er foreløpig ubevæpnede og 150 bærbar pc 2WSTS systemer er bestilt. EADS Barracuda lignende kort flygetid(jane s skyts som går under vanligreview jan 08) men egnet bevæpning er under vurdering.europeiske Samtidig arbeider US International Defence UAV (Unmanned Aerial Vehicle) missilluftvern. Første deployering av Iron Dome vil bli ved den Air Force sammen med Boeing s Phantom Works med et AAR etter at den utsatte byen Sderot og vil bestå av en IAI (Israel Aerospace (Automated Aerial Refuelling) system som er viligjen gjørepå detvingene mulig for første på Industries) Elta Systems EL/M-2084 multimission radar, Prest UAVer å etterfylle drivstoff i luften. Foreløpig har prototypen man testet havarerte en sin andre prøveflyging i Systems kontrollsenter og initielt tre launchere, hver med 20 Learjet businessjet med AAR systemet med simulert fylling fra et Prototype nr 2 testes nå i Goose missiler. Senere vil systemet få seks launchere, som vil være KC-135R tankfly. Learjeten manøvrerte inn i syv brukte posisjoner Bay, standard for et Iron Dome batteri. bak tankeren i forsøket som varte i nærmere to Canada, timer. og hadde per tidlig september gjennomført(jane s fire prøveflyginger. Iron Dome batteriene blir mobile og vil kunne redeployeres Defence Weekly 12 des 07, Barracuda er en demonstrator som samler data for det store, fra sør til nord i Israel i løpet av 12 timer. (Alon Ben-David, International Defence Review jan 08) europeiske Talarion UAV prosjektet. Jane s Defence Weekly 2 Sep 09) USA trapper opp i Afrika USAUSutvikler Army ser fremover UAV-rollene Britiske Reaper i Afghanistan ipod drar i krigen Iron Dome klar Barracuda flyr igjen ffisersbladet ffisersbladet 51 17

18 litt av hvert Finske Patria bygde om en enseter F-18 til toseters versjon Brigader Kristin Lund ble første kvinnelige generalinspektør i Hæren. Generalmajor Kristin Lund ble historisk Kristin Lund ble den 6. oktober innsatt som ny generalinspektør for Heimevernet. Under en tradisjonsrik og meget verdig seremoni utenfor forsvarsbygget fikk Hæren sin første kvinnelige general, og Heimevernet sin første kvinnelige generalinspektør. Kristin Lund har således blitt historisk, og Hæren har fått en generalmajor med solid militær utdannelse og tjenesteerfaring, i tillegg til lang fartstid i flere internasjonale operasjoner. Heimevernet har fått en ekte heimevernssoldat, fordi det det var nettopp her Kristin startet sin militære karriere. Innsettelsesseremonien ble utført etter beste militære tradisjoner, og ble en meget verdig markering. Mange inviterte gjester fikk oppleve en seremoni med flaggborg av alle Heimevernets faner, militære fanfarer, forsvarssjefens presentasjon av ny generalinspektør med opplesning av tilsettingsbrev, overrekkelse av Forsvarsmedaljen med lauberggren til ny GIHV, feltprestens velsignelse og avsynging av fedrelandssalmen. Det hele ble avsluttet med en mottagelse i fanehallen på Akershus Festning. Befalets Fellesorganisasjon benytter anledningen til å gratulere Kristin Lund som generalmajor og ny GIHV! Her gratulerer forsvarssjefen generalmajor Kristin Lund med tildelingen av Forsvarsmedaljen med laubærgren og med utnevnelsen som ny GIHV. 18 ffisersbladet I september viste det finske Patria frem den prestasjonen det har vært å bygge om et enseters moderne kampfly F-18 C Hornet, til en toseters utgave. Enseteren ble stygt skadet i et sammenstøt i luften under nattflygning (eller midair collision under night-flight mission som det heter på stammespråket). Piloten på den neseskadede F-18, klarte å komme seg tilbake til basen, men den andre F-18 krasjet etter at piloten skjøt seg ut. Det finske luftforsvaret satt da med en ubrukelig F-18 med skadet frontparti, men tenkte kreativt og kostnadssparende. Patria, som er eid av den finske staten og EADS, dro til Canada og kjøpte hele frontpartiet til en skadet toseter F-18, og iverksatte det nitidige og avanserte arbeidet med å skjære av frontpartiene på begge F-18 flyene, og montere nytt toseters frontparti, på den skadede enseteren. Prosjektet var utfordrende, men sluttresultatet er et bevis på vår spisskompetanse. Jeg takker det finske luftforsvaret, US Navy og Boing Company, i tillegg til den støtten vi har fått fra Canada, sier Jukka Holkeri, Executive Vice President, Patria s Aviation Business Unit til Offisersbladet. Denne ombyggingsprosessen ble betydelig billigere enn å kjøpe en ny F-18, og nå har vi en toseter som vi hadde større behov for, så det ble lønnsomt på flere måter, sier generalmajor og generalinspektør for det finske luftforsvaret til Offisersbladet. Hele ombyggingen tok over timeverk, og anses som meget vellykket. Offisersbladet stiller seg spørsmålet om dette hadde vært mulig å få til, om noe tilsvarende hadde skjedd med våre F-16? Den nye toseters F-18 sammen med generalinspektøren for det finske luftforsvaret og representantene fra Patria og Boeing. Det ferdige resultatet. Her under arbeidet med det nye frontpartiet på den Candiske toseters F-18. Her ser vi noe av skadene på den finske enseters F-18 som klarte å komme tilbake til basen.

19 Det som imidlertid er spesielt med disse bøkene er at det er en og samme person som i perioden fra 1990 og frem til i dag, enten er redaktør eller forfatter. Vi snakker om Cato Guhnfeldt, og han er journalist, historiker, flyentusiast og også mannen bak de to første bindene av det nylig utgitte bokverket Spitfire Saga, som er et samarbeid med blant andre Luftforsvaret. Alle disse bøkene kan kjøpes på Forsvarsmuseet, eller direkte hos forlaget. Det er en fryd å lese seg gjennom disse bøkene, som er ren militærhistorie, blandet med personlige skildringer av hvordan våre krigshelter opplevde og taklet hverdagen under krigen. holst.clausen@bfo.no llitt av hvert Det finnes en rekke spennende bokutgivelser om vår krigshistorie! Innovasjonspris til PROTECTOR Våpenstasjonen XM 153 PROTECTOR (CROWS II) er kåret til en av fjorårets beste oppfinnelser av den amerikanske hæren. Våpenstasjonen XM 153 gjør det mulig å fjernstyre ulike våpentyper fra en pansret posisjon inne i et kjøretøy. XM 153 PROTECTOR (CROWS II) er utviklet av Kongsberg Protech Systems, i nært samarbeid med med US Army s tekniske avdeling ved Picantinny Arsenal. Picantinny Arsenal driver både forskning, utvikling og anskaffelse for det amerikanske forsvaret, og kan dermed sammenlignes med Forsvarets Forskningsinstitutt i kombinasjon med FLO i Norge. Den amerikanske hæren kårer hvert år de ti beste oppfinnelsene fra året før. I panelet sitter soldater, ingeniører og offiserer fra US Army. XM 153 PROTECTOR blir trukket fram fordi systemet gjør soldatene mindre eksponert for fiendtlige handlinger, slik som improviserte sprengladninger og snikskyttere. Kilde: Lynx timer i luften Den 16. september passerte Forsvarets Lynx helikoptre timers total flytid. Det er en mildt sagt imponerende prestasjon av de seks helikoptrene som i utgangspunktet var bygget for å fly 7000 timer hver. Disse flytimene, tilsvarer fem år og syv måneder sammenhengende i luften, og markerer på ingen måte slutten for Lynx, som fremdeles sørger for forsvarlig kystvakt frem til NH-90 tar over jobben. Bilde av Lynx tatt under oppdrag i Longyeardbyen i midten av september. Foto: Forsvaret ffisersbladet 19

20 kjekt a KJEKT A HA vit e Nye støvler - SWAT EVO og Skarven Skarven holst.clausen@bfo.no o O Støvelen er en godkjent uniformsstøvel/sko for: Forsvaret, Politiet og vekterselskaper. Når det gjelder modell Skarven, så har produsenten fått en person i FSK til å teste den, og vedkommende var i følge produsenten, meget fornøyd og føyde seg inn i rekken av de som sier: De beste støvlene jeg har hatt på foten. Mer om skoene kan leses på : Razorpit Razorpit sliper dine barberblader, og forlenger levetiden med 10 ganger! Razorpit ble utviklet etter en rekke forsøk som skulle undersøke hvorfor moderne barberblader blir utslitt på rekordtid. Ved å forstørre barberbladene 600 ganger kom man frem til at det ikke nødvendigvis er bladet som blir slitt så raskt, men at det i stedet er et tynt belegg av hår, hud og såperester som er grunnen. Razorpit ble derfor utviklet til å raskt og effektivt å fjerne dette belegget og holde barberbladene rene. Razorpit koster kr 199 og kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no eller telefon Swat EVO Lifeventure Thermal Mug Klassikeren nå i nye friske farger. Genial termoskopp som holder varmen i opptil 4 timer! Koppen er vanntett og leveres i rustfritt stål og har eget rom for sukkerbit/snus. Når du har prøvd denne koppen, er det ingen vei tilbake til din gamle termos kopp! Leveres i henholdsvis sølv, rød, rosa, svart, blå og grønn. Lifeventure Thermal Mug koster kr 179 og kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no eller telefon Playstation 3 Slim Adidas GSG 9.2 Nye Playstation 3 Slim kommer med 120GB harddiskstasjon og er 32% mindre i størrelse, 36% lettere og bruker 34% mindre strøm. Ny programvare forbedrer estetikken og navigeringen. Pris for Playstation 3 er svært variabel, for oppdatert pris se bfo.milrab.no eller telefon Adidas sitt formål var å designe en tjenestesko som skulle oppleves som joggesko på beina. Resultatet ble modellen GSG 9.2 som er bygget opp som en jobbesko med Traxion såle og AdiPrene dempesystem som også leveres i det bedre sjiktet av joggesko fra Adidas. Skoen er pakket inn i behandlet vannavstøtende og pustende svart lær og har utseende til en klassisk tjenestesko. Det er fortiden priskrig mellom Sony og Microsoft på spillkonsoller. I den anledning lanserer Sony en ny og forbedret Playstation 3. Fifa 10 Ingen over, ingen ved siden. Fifa har vært det mest populære fotballspillet i 10 år og produsenten EA games vil ikke gi fra seg tronen. Mer behagelige og lettvekt tjenestesko skal man lete lenge etter! Adidas GSG 9.2 koster kr 1999 og kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no eller telefon EA games har nettopp lansert sin nye storsatsning Fifa 10 som er et fotballspill for henholdsvis PC, Playstation 2/3/ portabel, Xbox 360 og Nintendo Wii. Dette er et sikkert gavetips, bare pass på å kjøp riktig spillformat. Med Fifa 10 kan du både være manager for ditt lokallag eller nye fiktive topplag. Kampene som forhåpentligvis leder deg til toppen av ligaen spilles gjerne i felleskap med gode venner. Fifa 10 koster fra kr 345 og kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no eller telefon ffisersbladet