Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020?

Transkript

1 Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020? Harlans Seminar november 2011 Arvid Melkevik Prosjektleder programområde UVB

2 Innhold Prinsix investeringskonsept KL-prosessen Behovsanalyse, overordnet kravdokument og alternativanalyse Brofase Kapasitet og tilgjengelighet Operative krav og tekniske systemkrav Oppsummering

3 Langtidsplanlegging Innretning av langtidsplanleggingen er påbegynt og forventes ferdig i 2012 Langtidsplanarbeidet er en kontinuerlig prosess Kapabilitetsutviklingsplan (KUP) fokuserer på gapet mellom evnebehov utledet av oppgaver og ambisjonsnivå og gjeldende planer for strukturens utvikling Strukturplanleggingen oppdateres årlig i en strukturutviklingsplan (SUP) Langtidsproposisjonen (LTP) beskriver de nødvendige elementer for å utvikle og vedlikeholde styrkestrukturen og dermed militære kapasiteter

4 Prinsix investeringskonsept Konseptet for fremskaffelse av materielle kapasiteter skal baseres på en helhetlig styring av materiellporteføljen Kopling mellom langtidsplanarbeidet og investeringsvirksomheten Målsetning å sikre mer helhetlige og balanserte kapasiteter innenfor foreliggende rammer Utgangspunkt i Forsvarets fremtidige kapasiteter og styrkestruktur Fokus på tidlige faser og alternative fremskaffelsesstrategier Økt vekt på driftskonsekvenser og levetidskostnader

5 Utarbeidelse av KL, FL og GO FD skal ivareta utarbeidelsen av konseptuell løsning (KL) for alle prosjekter Fremskaffelsesløsningen (FL) skal utarbeides innenfor rammen av KL og/eller øvrige strategiske føringer lagt av FD Forsvaret gis i oppdrag å etablere en spesifikk FL for det enkelte prosjekt FD skal godkjenne FL og prosjektet, og deretter gis gjennomføringsoppdrag (GO) til Forsvaret Når FD terminerer et prosjekt Har man da fått verifisert at effektmål er oppnådd? Hva skal være baseline for FLOs vedlikehold opprinnelig KD eller status for levert utstyr etter TEKEVAL/OPEVAL?

6 Stortingsproposisjon nr 48 ( ) Om struktur i St.prp. nr. 48 Sjøforsvarets fartøysstruktur anbefales videreført bestående av fem fregatter med NH-90 helikoptre, seks missiltorpedobåter (MTB), seks mineryddingsfartøyer og seks ubåter, i tillegg til logistikkfartøy.... Om ubåter i St.prp. nr Disse representerer en unik militærstrategisk ressurs, gjennom sine anvendelsesområder og spesielle egenskaper. Dette gjelder spesielt evnen til å operere skjult, evne til overvåkning og informasjonsinnhenting. De norske undervannsbåtene er moderne med god evne til å operere både til havs og langs kysten.

7 Utfordringer Ula-klassen har en forventet levetid til ca 2020 Designet for 30 år De fleste løsninger er tilpasset dette Hva nå? Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020? Alternativene er Ny ubåt eller levetidsforlengelse av Ula

8 Analytisk KL-prosess Sikkerhetspolitisk vurdering Bidrag til Forsvarets oppgaver Teknologiutvikling og trender Scenarioanalyse Interessentanalyse Behovsanalyse Kapabilitetsbehov Overordnet strategidokument Føringer fra FD Samfunnsmål Effektmål (bruker) Ambisjonsnivå Overordnet kravdokument Kapabilitetskrav Evaluering av alternativer Ulike optimale alternativer Evaluering: Effekt Kostnader Usikkerhet Syntese Hovedalternativ Økonomiske antakelser og begrensninger Identifiserte kapabiliteter (Strukturelementer) Anbefaling

9 Scenarioanalyse Scenarioer fra Forsvarsstudien 07 Nato (NC3A, 05 DRR Planning Situations) En faktisk operasjon: Active Endeavour Relevante scenarioer ble dekomponert, og alle behov i maritimt domene ble identifisert (ikke bare ubåtoppgaver) 22 nødvendige kapabiliteter/evner ble identifisert for de ulike oppgavene Kapabilitetsbehov er begrunnet og forankret i Sjøforsvaret (FOH, SST, UVBV) FFI-rapport Scenarioklasser i Forsvarsstudie 2007 FFI-rapport 2006/02664, ISBN:

10 Interessentanalyse Et utvalg ressurspersoner ble intervjuet for å gi synspunkter på hvilket behov man ser for seg i framtiden analysen utført av FD uavhengig av andre analyser i behovsanalysen Målet var å identifisere Forsvarets behov for en ubåtkapasitet representerer også en kvalitetssikring av de andre analysene i behovsanalysen (eksempelvis av evnene i scenarioanalysen) Resultatene er godt i samsvar med andre deler av behovsanalysen

11 Oppsummering behov i det maritime domenet: avskrekke operere skjult være slagkraftig overvåke og utføre etterretning operere med spesialstyrker trene og øve i undervannskrigføring Behov både nasjonalt og som bidrag til internasjonale operasjoner

12 Overordnet kravdokument i KL Overordende krav til en fremtidig UVB-kapasitet utledet fra Behovsanalysen og ambisjonsnivået beskrevet i Overordnet strategidokument Kravene skal i størst mulig grad være plattformuavhengige ingen spesifikke ubåt-krav Alternative løsninger på alle krav men kvaliteten på disse løsningene kan imidlertid være svært forskjellig Hvert krav har en begrunnelse og sammenligningskriterier Sammenligningskriterier definerer terskler for hva som er godt nok

13 Alternativanalyse Hovedalternativene var føringer i oppdraget fra FD Alternativ Null: Utfasing Ula-klassen, ingen investeringer Alternativ 1: Opprettholde UVB-våpenet Ny ubåt-klasse eller levetidsforlengelse av Ula? Høyt press på Forsvarets investeringsbudsjett (bl. a. kampflykjøp) Ula-klassen har en forventet levetid til ca 2020 Alternativ 2: Investere i alternative kapasiteter En kombinasjon av andre strukturelementer Kan dekke deler av behovet, men ikke alt? Hvordan dekke komplementærverdiene av ubåten? Arbeidsgruppen konkretiserte ulike varianter av alternativene høyt og lavt ambisjonsnivå for alternativ 1 og 2

14 Slagkraft Ubåt Kan drive sjønektelse uten luftoverlegenhet Vanskelig å beskytte seg mot Komplementærverdi sammen med andre strukturelementer Er det akseptabelt å fjerne ubåtkapasiteten? Alternativer til ubåt Fregatt Helikopter Maritimt patruljefly Kampfly Miner

15 Skjulte operasjoner Ubåt Skjult overvåking og etterretning Operasjoner med spesialstyrker Påvirke (overraskende angrep) Alternativer til ubåt Kampfly Maritime patruljefly Ubemannede løsninger Vil en levetidsforlenget Ulaklasse være tilfredsstillende?

16 Avskrekking i det maritime domene Ubåt Avskrekker i det maritime domene ved å kombinere stor slagkraft og det å operere skjult Skaper usikkerhet om hvor ubåtene er og hvor de kan angripe for et helt havområde Kan hindre eskalering til nye områder i en pågående konflikt ved å ha stor slagkraft og ha meget høy overlevelse Alternativer til ubåt Kan hurtighet eller lang rekkevidde på våpen erstatte det å ikke være synlig? Kampfly eller maritimt patruljefly med langtrekkende presisjonsvåpen Gjeninnføre et minevåpen til bruk i egne farvann

17 Kostnader Ubåt Antatt pris på nye ubåter 2 til 4 mrd kroner per stykk Priseskalering har vært betydelig Alternativer til ubåt Priseskalering også på alternativer Usikkerheter i kostnader Driftskostnader Personell Vesentlige kostnader knyttet til å vedlikeholde et kompetansemiljø på plattformspesifikke oppgaver

18 Anbefaling fra KL Det er et behov for en ubåtkapasitet Alternativ 1 bør videreføres Utfordringer ved alternativene Nullalternativet dekker ikke behovet Ubåt Kostnader for ny UVB Usikkerhet om levetidsforlengelse av Ulaklassen er en tilfredsstillende løsning Alternativer til ubåt Stor usikkerhet om et akseptabelt alternativ finnes Det bør gjennomføres mer detaljerte vurderinger av SLEP Ula-klassen og nye UVBer i en brofase før FL

19 Brofasen Brofasen har til hensikt å kunne gi FD et beslutningsgrunnlag for valg mellom SLEP Ula-klassen eller nye UVBer Brofasen vil gi et nedvalg i alternativer som vil gjøre FL-arbeidet mer håndterbart Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av FD, SST, UVBV, FLO, FOH, FK KKIS, E-tj og FFI Brofasen skal avsluttes innen utgangen av 2013

20 Kapasitet og tilgjengelighet Vedlikeholdskonsept Muligheter og konsekvenser for ulike vedlikeholdskonsept Definere driftsprofil for ny UVB Identifisere de viktigste faktorer som påvirker vedlikeholdskonseptet Kostnadskonsekvenser for ulike vedlikeholdskonsept Styrkeproduksjon og antallsanalyse Krav til operativ tilgjengelighet (kampkraftnivå) og behov ifm styrkeproduksjon for å oppfylle kravet Hvor mange ubåter trengs i strukturen for å oppfylle krav til operativ tilgjengelighet? Hvordan vektlegge besetningens motivasjonsfaktor på en år gammel plattform? Operativ tilgjengelighet påvirkes av vedlikeholdskonsept, styrkeproduksjon og antallsanalyse

21 Teknologistudie Kartlegge ny teknologi og utviklingsnivå Ytelseskrav ut over dagens teknologiske løsninger innebærer risiko Beskrive oppsider, nedsider og kostnader Begrunnet anbefaling om hvilke teknologier som bør inkluderes Kartlegge hvilke teknologier som bør være på en UVB i 2025 Hvilke teknologier bør evt introduseres på Ula-klassen? Er endringer fra Ula-klassen til ny UVB et generasjonsskifte? Kartlegging Kostnader knyttet til innovative systemer på Ula-klassen Beskrive tilsvarende modenhetsgrad for ny teknologi

22 Nytt kravdokument i brofasen Kravdokument for ubåt etter FL-mal mål å kunne gjenbruke kravdokumentet i FL-fasen Utgangspunkt i effektmål og utledede krav fra OKD i KL Nedbryting i operative krav med inndeling etter basisfunksjonene Operative krav nedbrytes videre i systemkrav beskriver krav til systemets funksjonalitet og driftssikkerhet begrunnelse gir en kort forklaring på hvorfor kravet er satt avklaring der tilleggsopplysninger kan hjelpe til i tolkningen av kravet Kommando og kontroll Innsatsmidler Mobilitet Beskyttelse Etterretning Logistikk

23 Alternativenes tilfredsstillelse av kravene Vurdering av alternativene mot kravene ved å teste dem mot oppdragstyper (vignetter) i operasjonsscenarioer Spesiell fokus på krav som kan skille alternativene gjennom ulik operativ ytelse simuleringer av alternativenes ytelse i operative situasjoner mot relevante trusler krever detaljert modellering av ubåter og trusler

24 Kostnader Innhente grunnlagsdata (RFI) fra byggeverft for kostnader knyttet til system og delsystemer Viktig å fokusere på kostnadsdrivene krav og teknologier Kan vi få god nok ytelse med mindre avansert materiell? Samarbeid med andre nasjoner for å redusere kostnader?

25 Oppsummering Behovet for en UVB-kapasitet etter 2020 er godt forankret gjennom behovsanalysen basert på scenarioanalyse og interessentanalyse Kapasitet og operativ tilgjengelighet vurderes på bakgrunn av vedlikeholdskonsept, styrkeproduksjon og antallsanalyse Kravdokumentets struktur sikrer god forankring av tekniske krav i operativ krav, som igjen er forankret i behovsanalysen Vurdering av alternativene mot kravene ved å teste dem mot oppdragstyper i operasjonsscenarioer Fokus på kostnadsdrivende krav og teknologier for å redusere kostnader og usikkerhet

26 Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar