SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/1 05/771 GNR 161 BNR 1 - REGULERINGSPLAN SANDVATN-JØSLI REVIDERING AV REGULERINGSPLAN 10/2 07/1332 FORLENGELSE AV PROSJEKT FOR KOLLEKTIV TRANSPORT LANGS RV /3 09/1371 KLUBBHUS EGGEDAL 10/4 09/1241 SKYTEBANE STJERNEN SKYTTERLAG 10/5 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS 10/6 09/1481 SPØRREUNDERSØKELSE OMSORGSBOLIGER NOVEMBER /7 10/20 SVØMMEOPPLÆRING I SIGDALSKOLEN 10/8 10/25 FORSKRIFT OM NEDSATT KONSESJONSGRENSE 10/9 10/110 STRATEGISK NÆRINGSPLAN MODUM KOMMUNE HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE 10/10 10/94 JUSTERING AV KOMMUNENS DELEGERINGSREGLEMENT 1

2 10/11 10/114 KOMMUNEHELSESAMARBEIDET VESTRE VIKEN 10/12 10/120 UTVIDELSE AV VESTVIKEN 110 IKS 10/13 10/174 GODTGJØRING TIL ORDFØRER/FOLKEVALGTE I /14 09/469 SLUTTREGNSKAP - UTSKIFTING AV DRIFTSOPERATØR BIL 10/15 09/1567 SLUTTRAPPORT INVESTERINGSPROSJEKT 788 NYTT DEKKE FRIIDRETTSBANEN 10/16 09/1568 SLUTTRAPPORT INVESTERINGSPROSJEKT 797 EGGEDAL BALLBINGE 10/17 09/1626 AVSLUTNING PROSJEKT 767/904 TRAPPEHEIS EGGEDAL ELDRESENTER 10/18 10/55 SØKNAD OM TILSKUDD PNR 744/902 TIL BEISING SIGDALSHEIMEN UTFØRT /19 10/26 SKJENKEBEVILLING - TEMPELSETER EIENDOM AS 10/20 08/134 SUPPLERINGSVALG 10/21 10/121 MELDINGER 10/22 10/42 VINTERFORSKRIFT OG GEBYRREGULATIV - OPPMÅLING Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Kari Kolbræk Ask (sign.) ordfører 2

3 Sak 1/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 05/ Løpenr.: 7090/09 Arkivnr.: GNR 161/1 Saksbeh.: Hans Ole Wærsted Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/3 Kommunestyret KS-10/1 GNR 161 BNR 1 - REGULERINGSPLAN SANDVATN-JØSLI REVIDERING AV REGULERINGSPLAN Rådmannens forslag til vedtak: Reguleringsplan for Sandvasseter- Jøsliseter, gbnr 161/1 og dens bestemmelser sist revidert godkjennes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Planbestemmelser sist revidert Plankart, sist revidert (eget vedlegg) Tegnforklaring, sist revidert Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommunestyre godkjente reguleringsplan for Sandvasseter- Jøsli. Fylkesmannen hadde varslet innsigelse til planen, og ønsket ikke å trekke denne. Det er nå utarbeidet nye reguleringsbestemmelser, og gjort endringer i plankartet som er i tråd med Fylkesmannens krav. Rådmannen anbefaler at reguleringsplan for Sandvasseter- Jøsli som er sist endret godkjennes. Bakgrunn: Denne planen var oppe i hovedutvalg for næring i drift Saken ble da vedtatt reist til kommunestyret, men ble senere trukket grunnet fortsatt uenighet med Fylkesmannen i Buskerud. Etter denne behandlingen er ytterligere 1 tomt fjernet, samt en tomt flyttet ca 20 meter. Fylkesmannen har gjennom bekreftet at vedlagte reguleringsplan kan godkjennes, og at Fylkesmannen ved dette trekker sin innsigelse. Øvrige endringer i forhold til plan vedtatt i kommunestyret er: Planbestemmelsene er i sin helhet endret, og er nå i tråd med oppsett til standard vedtekter for Sigdal kommune. Disse vedtektene har et annet oppsett enn ved vedtatte plan, men inneholder også noen endringer, hvorav de viktigste er som følger: SIDE: 3

4 Sak 1/10 - Tomteutnyttingen er som tidligere, men det åpnes for å bygge flere uthus innenfor denne utnyttelsesgraden. - Det kreves bebyggelsesplan og utslippsplan for feltene H12 og H15. - Bebyggelsen kan tilpasses Sigdal kommunes bestemmelser om underetasje. Plankartet er noe endret for å imøtekomme Fylkesmannens krav, men også noe endret for å gjøre planen mer entydig. Følgende endringer er gjennomført: -Totalt 4 hytter er flyttet fra hhv. H3, H4, H6 og H10 til H12. -Tomt 1.2 i felt H1 er fjernet -Interne adkomstveger er tegnet inn til tomtegrense. -Felles parkeringsplasser er noe endret, og tilsvarer nå dagens virkelighet. -Byggegrenser er inntegnet Vurdering: Rådmannen har sammen med tiltakshaver og fylkesmannen gjennomgått planen på nytt, og gjort tilpassinger som er nevnt ovenfor. Disse tilpassingene er etter rådmannens syn gjennomtenkte, og gir et mer harmonisk hyttefelt. Endringene gjør også planen mer entydig, noe som gjør forutsigbarheten for utbygger og hytteeiere i området større. Rådmannen vurderer at disse endringene i stor grad er av teknisk art, og at flyttingen av tomter og justeringen av veger ikke vil ha negativ innvirkning på eksisterende hytter. Planen er derfor ikke sendt ut på ny høring. SIDE: 4

5 Sak 2/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 07/ Løpenr.: 265/10 Arkivnr.: 233 N02 Saksbeh.: Hans Ole Wærsted Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-10/13 Kommunestyret KS-10/2 FORLENGELSE AV PROSJEKT FOR KOLLEKTIV TRANSPORT LANGS RV 287 Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune søker om forlengelse av prosjektet kollektivtrafikk langs Rv 287 i Modum og Sigdal kommuner. Kommunens egenandel, kr dekkes av tilskudd til private veier. Tidligere års bevilgning til prosjektet, kr dekkes også opp av tilskudd til private veier. Reglement for private veier endres i tråd med rådmannens vurdering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Søknad om støtte til prosjekt for kollektivtrafikk langs Rv 287 i Modum og Sigdal kommuner- forlengelse av prosjektperiode. Saksutredning Konklusjon: Det er sendt søknad om videreføring av prosjekt kollektivtrafikk langs Rv 287 til Buskerud fylkeskommune med ønske om at denne prioriteres for oversending til samferdselsdepartementet. Bruken av bussruten er økende, men bruken er fortsatt relativt beskjeden. Den positive utviklingen gjør at rådmannen anbefaler en videreføring. Finansieringen av prosjektet er en utfordring, og rådmannen anbefaler at det generelle tilskuddet til private veger avvikles for å bedre den økonomiske handlefriheten til kommunen. Bakgrunn: Sigdal kommune har i to år fått innvilget støtte både fra Buskerud fylkeskommune og Samferdselsdepartementet til å gjennomføre en prøveordning for kollektivtransport i SIDE: 5

6 Sak 2/10 distriktene (KID). Kommunen har også sendt inn søknad om forlengelse ytterligere ett år. Dette er tredje og siste året dagens KID ordning er operativ. Veldig enkelt har Sigdal kommune og Modum kommune markedsført en 16 seters buss som går fra Åmot til Eggedal to ganger hver kveld i skolens virkedager. Kommunene har forsøkt/ forsøker å koordinere treningstider og annet for å øke trafikken. Det har vært en økning fra i snitt 3,3 personer pr. tur høsten 2008 til i snitt 4,7 personer per tur høsten (Se vedlagt søknad for 2010/2011). Hvorvidt dette er tilstrekkelig til at ruten videreføres på permanent basis etter at KID prosjektet er ferdig er et spørsmål som det nyopprettede Buskerud kollektivtrafikk må ta stilling til når dette blir operativt. Finansiering I 2009/2010 ble Sigdal kommunes egenandel, kr betalt av kommunens disposisjonsfond, jfr. vedtak I 2008/2009 ble Sigdal kommunes egenandel, kr dekket av konto 4700, tjeneste 13340, Tilskudd til private veier, jfr. vedtak Dessverre har ikke denne dekningen blitt fulgt opp, og de kronene er utbetalt til private veier uten at det er redusert for dette beløpet. For neste periode er det ikke avsatt noen budsjettpost til denne søknaden. Muntlige tilbakemeldinger fra administrasjonen til Buskerud fylkeskommune er at de ønsker å prioritere søknaden, men endelig svar på søknaden kommer ikke før i april/mai måned. Tilskudd til private veier Rådmannen foreslår å dekke inn kommunens egenandel til prosjekt kollektivtrafikk ved å hente inn midler fra posten, tilskudd til private veier. Dette er et generelt tilskudd som går til alle private veier som er lenger enn 400 meter. Dagens tilskuddsordning ble vedtatt i 1997, og budsjettrammen er på kroner. Det er i dag totalt 50 veilag som mottar støtte. Støttebeløpet varierer fra kr 100,- til kr ,-. I tilegg til de 50 veiene er det to veier som har særskilte avtaler. Dette er: Sætra- Nævra, som mottar kr ,- jfr. Ks 01/105 Tilskudd til Krødsherad kommune for vedlikehold av deler av Finnerudveien, kr 7000,-. Vurdering: Rådmannen anser prøveprosjektet for kveldruter med 16 seters buss som et godt tiltak spesielt for barn og unge i bygda, men også personer som ikke har mulighet til å kjøre bil. Bruken av tilbudet er økende, og rådmannen anbefaler derfor at det gjennomføres ytterligere ett års prøvedrift for å se om tendensen fortsetter. Betalingen av kommunens egenandel er en utfordring, siden Sigdal kommune disponerer samtlige frie midler uten å sette av noe i fond. Kommunen har ikke noen disposisjonsfond til å dekke opp denne typen tiltak. Man må derfor prioritere mellom flere gode tiltak. Tilskudd til private veier er en håndsrekking til innbyggere med lange private gårdsveier som er dyre å drifte. Tilskuddsatsene er ikke justert siden 1997, og effekten av tilskuddet reduseres SIDE: 6

7 Sak 2/10 hvert år i samsvar med inflasjonen. Tilskuddet har likevel en psykologisk effekt, som viser at kommunen ønsker å støtte også de som bor avsides i kommunen vår. Grunnet den stramme økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i, mener likevel rådmannen denne ordningen bør vurderes på nytt. Rådmannen mener at ordningen bør endres, og at kun de viktigste fellesveiene med egne avtaler bør gis tilskudd i fremtiden. Dette er Sætra- Nævra, kr og tilskudd til Krødsherad kommune for vedlikehold av deler av Finnerudveien, kr 7000,-. For 2010 foreslår rådmannen at innsparte midler, totalt kr kroner av de innsparte midlene benyttestil å finansiere kommunens egenandel på omsøkte kollektivprosjekt, kr ,- samt å dekke inn tidligere kostnader til dette prosjektet, kr for året 2008/2009. Fremtidig disponering av midlene er det ikke ønskelig å låse, men for å følge opp kommunens trafikksikkerhetsplan vil det være nødvendig med kommunal egenfinansiering. Denne kan dekkes opp av disse midlene. Formannskapet behandlet saksnr. 13/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 7

8 Sak 3/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 7503/09 Arkivnr.: D11 Saksbeh.: Hilde T. Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-10/7 Formannskapet FS-10/7 Kommunestyret KS-10/3 KLUBBHUS EGGEDAL Formannnskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune bygger klubbhus/ garasje til Eggedal Idrettslag, som leies ut til idrettslaget mot at de dekker driftsutgifter. Byggekostnadene skal i sin helhet bli dekket av spillemidler, gaver og egenkapital fra Eggedal idrettslag. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Bakgrunn: Sigdal kommune bygger nytt klubbhus/garasje til Eggedal idrettslag. Garasjen vil gi plass til løypemaskin. Bygget vil ligge i umiddelbar nærhet av skiløype og fotballbane. Bygget er viktig for at Eggedal idrettslag kan fortsette sin aktive drift og ha et eget sted som de kan lagre og vedlikeholde maskiner til vinter og sommerbruk og som de kan samles i forskjellige sammenhenger. I dag blir de fleste maskiner vedlikeholdt og lagret i privat regi, løypemaskinen står i dag ute hele året. Sigdal kommune vil stå som byggherre av prosjektet. Det vil bli ført eget prosjektregnskap for tiltaket. Klubbhuset har en stipulert kostnad på ca.1 million kroner eksklusiv merverdiavgift. Det søkes om spillemidler til tiltaket som er 1/3 av summen inkludert merverdiavgift. Eggedal idrettslag vil forskuttere spillemidlene til prosjektet. Beløpet stilles til disposisjon fra og med anleggsstart. Kostnader utover dette vil i sin helhet bli dekket av Eggedal idrettslag. Finansiering er spillemidler, gave fra Gjensidige fondet, gave fra Helje Medalen og egenkapital/dugnadsarbeid fra Eggedal idrettslag. Vurdering: Eggedal idrettslag vil leie bygget av kommunen ved å dekke drift herunder forsikring og vedlikeholdskostnader. Det vil for Sigdal kommune ikke komme ekstra utgifter i forbindelse med utbyggingen. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune bygger klubbhus/ garasje til Eggedal Idrettslag, som leies ut til idrettslaget mot at de dekker driftsutgifter. Byggekostnadene skal i sin helhet bli dekket av spillemidler, gaver og egenkapital fra Eggedal idrettslag. SIDE: 8

9 Sak 3/10 Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 7/10 den Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt med følgende endring i ordlyden: Byggekostnadene skal i sin helhet bli dekket av spillemidler, gaver og egenkapital fra Eggedal idrettslag. Tom Lyder Kolbjørnsrud (H) ble erklært inhabil. Hovedutvalgets vedtak: Sigdal kommune bygger klubbhus/ garasje til Eggedal Idrettslag, som leies ut til idrettslaget mot at de dekker driftsutgifter. Byggekostnadene skal i sin helhet bli dekket av spillemidler, gaver og egenkapital fra Eggedal idrettslag. Formannskapet behandlet saksnr. 7/10 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 9

10 Sak 4/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 7504/09 Arkivnr.: C20 Saksbeh.: Hilde T. Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-10/8 Formannskapet FS-10/8 Kommunestyret KS-10/4 SKYTEBANE STJERNEN SKYTTERLAG Formannskapets forslag til vedtak: Søknad om kommunal støtte fra Stjernen skytterlag kan ikke imøtekommes. Prosjektet kan realiseres ved at Stjernen skytterlag dekker den lokale finansieringen. Stjernens Skytterlag oppmuntres til å finne alternative finansieringsmuligheter. Saken vurderes på nytt i budsjett prosessen for Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Behovsanalyse fra Stjernen Skytterlag Saksutredning Bakgrunn: Stjernen skytterlag i Nedre Eggedal har i dag 170 medlemmer hvorav 30 er aktive skyttere og 90 jegere som tar treningskudd og jaktprøve hvert år. De har de siste årene oppnådd gode plasseringer på nasjonale stevner. Stjernen skytterlag ønsker å bygge anlegg for felthurtigskyting og stangskyting i tilknytning til allerede eksisterende anlegg. Det finnes i dag to slike anlegg i Norge - et i Romsdalen og et i Lyngdal kommune i Vest- Agder. Dette er et anlegg som da vil kunne brukes til større arrangementer som Norgescup og lignende. Søknaden fra Stjernen skytterlag til Sigdal kommune er kroner. Det vil for øvrig bli søkt om spillemidler og det vil bli utført dugnad fra Stjernen skytterlag. Det nye anlegget har en budsjettert kostnad på 1,5 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Stjernen skytterlag vil forskuttere spillemidlene så de kan starte prosjektet våren Tilbudet og anlegget vil være et annet type tilbud og anlegg enn hva det andre skytterlaget i bygda Sigdal skytterlag har. De har innebane for 15 meter miniatyrskyting på Prestfoss idrettspark og vanlig bane for baneskyting 100 og 300 meter på Hertåtangen skytebane. Sigdal skytterlag mener dette vil være et godt bidrag for trening og avvikling av mesterskap til hurtigskyting og vil føre til at et allerede godt samarbeid mellom lagene vil bli enda bedre kr. dugnad SIDE: 10

11 Sak 4/ kr. spillemidler kr. kommunalt tilskudd kr. inkludert merverdiavgift Vurdering: Tiltaket er innlemmet i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Det søkes om spillemidler på tiltaket. Tiltaket vil bli regnskapsført av Stjernen skytterlag. Et eventuelt tilskudd fra Sigdal kommune må finansieres av kommunens driftsoverskudd eller eventuelt fond. I kommunens budsjett for 2010 er hele driftsoverskuddet disponert. Kommunen har heller ikke tilgjengelige penger på disposisjonsfond. Tilskudd til lag/organisasjoner kan ikke finansieres ved opptak av lån. Flere av tiltakene som er finansiert med spillemidler er gjennomført uten kommunal medvirkning. Så presset som kommunens økonomiske situasjon vil være som følge av skoleutbygging de neste 20 årene, er det heller ikke realistisk at kommunen kan dekke andel på kroner som det er søkt om. Eneste mulighet for å kunne igangsette dette prosjektet er at Stjernen skytterlag dekker den lokale finansieringen. Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om kommunal støtte fra Stjernen skytterlag kan ikke imøtekommes. Prosjektet kan realiseres ved at Stjernen skytterlag dekker den lokale finansieringen. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 8/10 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt med følgende tilleggsforslag fra Gunhild Aa. Albjerk (Sp). Stjernen Skytterlag oppmuntres til å finne alternative finansieringsmuligheter. Saken vurderes på nytt i budsjettprosessen for Hovedutvalgets vedtak: Søknad om kommunal støtte fra Stjernen skytterlag kan ikke imøtekommes. Prosjektet kan realiseres ved at Stjernen skytterlag dekker den lokale finansieringen. Stjernens Skytterlag oppmuntres til å finne alternative finansieringsmuligheter. Saken vurderes på nytt i budsjett prosessen for Formannskapet behandlet saksnr. 8/10 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 11

12 Sak 5/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 7243/09 Arkivnr.: S81 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-09/55 Formannskapet FS-10/14 Kommunestyret KS-10/5 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Formannskapets forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt med Grøgard Maskin ANS om levering av biovarme til kommunale bygg i Prestfoss for 10 år med opsjon på 10 nye år. Sigdal kommune skal eie ledningsnettet selv. Sigdal kommune kan ta opp lån inntil 2 millioner kroner. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Den tilbudte prisen for biovarme i Prestfoss er meget gunstig sammenlignet med andre liknende prosjekter. Når vi tillegg tar med de positive effektene i forhold til klimautslipp gir dette en vinn-vinn situasjon for kommunen. Vi mener derfor at Sigdal kommune bør inngå avtale med Grøgard Maskin ANS for levering av biovarme til kommunale bygg i Prestfoss. Bakgrunn: Sigdal kommune la ut et tilbudsgrunnlag på Doffin der vi ba om tilbud på å levere varme til kommunale bygg i Prestfoss. De aktuelle byggene som skal fyres for kommunen er Teknisk/kommunehuset (inkludert nybygg), Sigdalsheimen og Thorrudbygget. Totalt varmeforbruk på disse bygningene er ca 1,1 millioner kwh, hvorav Sigdalsheimen representerer ca 75 prosent av varmeforbruket. Alt sammen skal fyres fra en varmesentral plassert sentralt i Prestfoss sentrum. Varmeproduksjonen skulle i utgangspunktet være basert på flis, men det ble under anbudsbefaringen åpnet for at også andre bioenergi typer kunne være aktuelle. Kommunen har bedt om pris basert på to alternativer: 1. Komplett pris på varme pr kwh levert på innsiden av ny varmeveksler plassert i våre fyrrom. 2. Pris varme levert ut av hovedsirkulasjonspumpe i varmesentral. Ved alternativ 2 er det også bedt om pris for kommunen for å kjøpe ut infrastruktur mellom varmesentral og kunde. Prisene er eksklusiv merverdiavgift. SIDE: 12

13 Sak 5/10 Vi har videre antydet varmeleveranse fra høsten Det inngås avtale for 10 år med opsjon på 10 nye år. Det er viktig å merke seg at i tillegg til forskjellen i pris mellom alternativ 1 og 2 kommer at kommunen må betale for varmetapet i nettet med alternativ 2. Med et relativt langt varmenett mot kommunehuset vil det potensielle varmetapet her være betydelig. Dette reduserer den faktiske differansen mellom pris i alternativ 1 og 2. Varmesentralen var i utlysningen på DOFFIN foreslått lagt ved kommunehuset. Etter oppfordring fra flere tilbydere ble det åpnet for alternativt tilbud for plassering av varmesentral ved Sigdalsheimen. I forhandlingene med Grøgard Maskin er plassering av varmesentral ved renseanlegget diskutert. Varmenettet skal godtgjøres ut fra antall meter varmenett, en alternativ plassering av varmesentral kan derfor avtales uten at dette er i strid med betingelsene i utlysningen. Kriterier: I tilbudsgrunnlaget har vi lagt til grunn at totaløkonomien for kjøper (kommunen) vil telle 50 prosent. I tillegg til priser ville vi legge vekt på følgende kriterier (med lik vekting, totalt 50 prosent) Dokumentert erfaring med varmelevering eller drift av varmesentraler Estetikk varmesentraler Leveringsevne- og sikkerhet/logistikkløsning. Det ble gjennomført anbudsbefaring i begynnelsen av august, og det kom inn 5 tilbud fra forskjellige tilbydere innen fristen. Tilbyderne var: 1. Norsk Bioenergi AS. 2. Grøgard Maskin ANS. 3. Krødsherad Bioenergi AS. 4. Miljøvarme VSEB AS. 5. Midt Nett AS/ Buskerud Biobrensel. Anskaffelsesprosedyren var konkurranse med forhandling. Det ble gjennomført forhandlingar med alle 5 interessentene 15. september. Tilbyder nr 2 utmerket seg med en betydelig lavere pris enn de 4 andre tilbyderne, som lå på omtrent samme prisnivå. Med bakgrunn i den store prisforskjellen ble det gjennomført nytt møte med Grøgard Maskin AS 2. oktober. Videre forhandlinger og avklaringer med denne tilbyderen har skjedd per telefon og mail. Kommunen har brukt Siv.ing. Kjell Gurigard AS til faglig bistand i hele prosessen. Vurdering: Plassering av varmesentral: Det er skissert 3 alternativer for plassering av varmesentral. Plassering bak kommunehuset, nordøst for Sigdalsheimen, eller ved renseanlegget. Fylling av flis på et flisfyringsanlegg medfører en fare for litt søling av flis utenfor flislageret. Dette har ingen praktisk betydning ut over det estetiske. Det er derfor gunstig at en varmesentral for flisfyring plasseres med tanke på dette. Ved Sigdalsheimen og kommunehuset ville dette måtte føre til strengere krav til SIDE: 13

14 Sak 5/10 orden rundt anlegget enn en plassering ved renseanlegget vil gi. Ved Sigdalsheimen ligger det en fare for at en plassering av varmesentral kan sperre for eventuelle utbygginger på et senere tidspunkt. Plassering ved kommunehuset gir utfordringer i forhold til atkomst med flislass. I tillegg vil en plassering ved renseanlegget legge forholdene til rette for en framtidig tilknytning av ungdomsskolen til varmenettet. Ulempen med plassering ved renseanlegget i dag er at varmenettet blir noe lengre, og dette øker varmeprisen noe sammenlignet med plassering ved Sigdalsheimen. Totalt sett vurderer jeg likevel en plassering på kommunens festetomt ved renseanlegget som den beste. Dette forutsetter at nødvendig tillatelser kan gis for plassering tatt i betraktning avstanden til elva. Plassering av varmesentralen ved renseanlegget vil øke varmeprisen for alternativ 1 med 2-3 øre/kwh. Eie eller leie varmenett: Bakgrunnen for at Sigdal kommune bad om pris for varme levert sirkulasjonspumpe var muligheten for å eie infrastrukturen for varmedistribusjon selv. Grøgard Maskin ANS som den aktuelle tilbyderen har tilbudt kommunen å kjøpe varmenettet for 1,0 millioner kroner. Dette er under forutsetning av plassering av varmesentralen ved kommunehuset eller Sigdalsheimen. Ved plassering av varmesentralen ved renseanlegget vil varmenettet bli lengre og prisen høyere. Ved den tilbudte prisdifferansen på 5 øre/kwh mellom varme levert på varmeveksler i bygg og varme levert på sirkulasjonspumpe i varmesentral vil det ikke være lønnsomt for kommunen å kjøpe varmenettet. Grøgard Maskin ANS har også signalisert at de ønsker å eie varmenettet selv. Det er min oppfatning at det også i forhold til eventuell framtidig utbygging av varmenettet vil være gunstig at det er samme eier på varmesentral og varmenett. Pris: Tilbyderne 1, 3, 4 og 5 har pris for varme levert på varmeveksler i bygg som varierer mellom 85,5 øre/kwh til 96 øre/kwh. Hvis kommunen kjøper ut varmenettet ligger prisene fra 72 øre/kwh til 78,5 øre/kwh. Tilbyder nr. 2 Grøgard Maskin ANS har pris for varme levert på varmeveksler i bygg på 63 øre/kwh og 58 øre/kwh for varme levert etter alternativ 2. For dette tildelingskriteriet er Grøgard Maskin ANS i en særklasse i forhold til de andre tilbyderne. Erfaring med varmelevering: Norsk Bioenergi AS og Krødsherad Bioenergi AS er vurdert som sterkest etter kriteriet for erfaring med varmeleveranse. Miljøvarme VSEB AS er rangert litt under disse, og Midt Nett noe lavere enn disse igjen. Grøgard Maskin ANS er vurdert som dårligst av tilbyderne etter dette kriteriet. Estetikk varmesentraler: Norsk Bioenergi AS er vurdert klart best i forhold til estetikk på varmesentral. De andre tilbyderne er vurdert relativt jevnt med Krødsherad Bioenergi et lite hestehode foran. Leveringsevne- og sikkerhet/logistikkløsning: Krødsherad Bioenergi er vurdert som sterkest etter dette kriteriet, men med de andre 4 relativt likt litt lavere rangert enn Krødsherad Bioenergi. Grøgard Maskin ANS er vurdert litt lavere enn de andre. Totalt: SIDE: 14

15 Sak 5/10 Totalt sett ligger Grøgard Maskin så mye lavere på pris at dette oppveier at de ikke rangeres så høyt på de andre tildelingskriteriene. Ved en plassering av varmesentralen ved renseanlegget vil estetikk være et kriterie som ikke er like viktig som plassering på de andre skisserte stedene. Grøgard har kontakt med en lokal person som har erfaring med flisfyringsanlegg. En skal likevel være klar over at det vil være en noe større risiko i forhold til varmeleveranse med Grøgard Maskin ANS enn med de mest erfarne tilbyderne, fordi Grøgard ikke har egen erfaring med levering av varme. Grøgard Maskin ANS er med bakgrunn i helhetsvurderingen utropt som vinner av konkurransen. Alle tilbyderne er informert om dette. Det vil ikke bli skrevet kontrakt med Grøgard Maskin ANS før kommunestyret har konkludert i saken om det skal konverteres til biovarme i de aktuelle kommunale byggene. Vurdering av prosjektet i forhold til dagens løsning: Sigdal kommune betalte i 2008 ca 58 øre/kwh pluss mva for tilsvarende varmekjøp via elektrisk kraft eller olje. De to varmekjelene på Teknisk etat og Sigdalsheimen har i dag nettleie for utkoblbar kraft. Denne tariffen skal utfases og fjernes innen 1.jan Det er derfor mer relevant å sammenligne nettleien for en effekttariff knyttet til disse kjelene. Tabellen nedenfor gir en sammenligning av varmeprisene på ulike energibærere. Tabell 1. Varmepriser for aktuelle energibærere eks.mva. men inkl. off.avgifter. Strømprisen er basert på faktisk betalt gjennomsnittspris i Energikilde Nettleie Strøm/olje/bio Sum varmepris El utkoblbar 12,85 øre/kwh 45 øre/kwh 57,85 øre/kwh kjelkraft Fyringsolje 75 øre/kwh 75 øre/kwh El- effekttariff 25 øre/kwh 45 øre/kwh 70 øre/kwh Biovarme Prestfoss 63 (66) øre/kwh 63 (66) øre/kwh Prestfoss 30 øre/kwh 45 øre/kwh 75 øre/kwh* Ungdomsskole *Prisutregningen tar utgangspunkt i effekttariff med makseffekt 74 kw og historisk strømpris fra Ut fra tabellen ser vi at Sigdal kommune vil oppleve en kraftig økning av oppvarmingskostnaden hvis kommunen fortsatt baserer seg på strøm eller olje til oppvarming når tariffen for utkoblbar kraft fases ut. Ved overgang til biovarme vil fyringskostnadene med aktuelt tilbud holdes på omtrent samme nivå også i årene som kommer. Til orientering er faktisk effekttariff på Prestfoss Ungdomsskole også tatt med i tabellen. Ved overgang til kjøp av biovarme vil det ikke være behov for fyrkjelene som sitter rundt på de kommunale anleggene. Disse kan i praksis fjernes og eventuelt selges. Kommunen vil således spare penger på drift og vedlikehold av disse kjelene. I tillegg vil vaktmestrene bruke mindre tid på å føre tilsyn/drifte anleggene. Dette er ikke tatt med i regnestykket i forhold til økonomien i prosjektet. Ved varmekjøp etter alternativ 1 (varme levert på varmeveksler i de enkelte bygg) vil Sigdal kommune få varmepris på omtrent samme nivå som dagens i kommende 20 år (justert for energiindeks). Sammenlignet med overgang til effekttariff vil det være en innsparing på ca 4 øre/kwh. Totalt vil dette utgjøre ca kr i sparte fyringsutgifter hvert år. Siden varmeprisen også justeres etter en energiindeks sammensatt av el- og oljepris vil dette prisforholdet være tilnærmet konstant over tid. SIDE: 15

16 Sak 5/10 Totaløkonomisk vurderes derfor tilbudte varmepriser fra vinneren av konkurransen å være interessante for kommunen. Det kan til orientering nevnes at Krødsherad kommune har gjort avtale om varmeleveranse med Krødsherad Bioenergi AS for varmelevering fra inneværende høst. Det er her gjort avtale om levering av varme på byggenes varmeveksler (alternativ 1) til 87 øre/kwh på Noresund og 93 øre/kwh på Krøderen. Tilbudet for varmeleveranse i Sigdal er derfor svært prisgunstig sammenlignet med den inngåtte avtalen i Krødsherad. Miljøgevinster: Det er forutsatt flis som brensel og minimum 80 prosent av varmeleveransen skal være flisprodusert. Spiss-og reservelast skal produseres med en oljekjele. De globale klimagassutslippene reduseres ved at både el og oljebruk i de kommunale byggene konverteres til bioenergi. Innspart elektrisk energi vil enten føre til redusert import eller til eksport som reduserer elproduksjon basert på fossile brensel i utlandet. Vurdert ut fra et utslipp pr kwh elproduksjon (gjennomsnittlig OECD-miks), vil gjennomføring av de to fyrsentralene føre til reduksjon av klimagassutslipp med ca 400 t/år. Fra sentrale myndigheter jobbes det med utfasing av oljekjeler i Norge. I tillegg er det et energipolitisk mål å redusere elbruk til oppvarming. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt med Grøgard Maskin ANS om levering av biovarme til kommunale bygg i Prestfoss for 10 år med opsjon på 10 nye år. Formannskapet behandlet saksnr. 55/09 den Behandling: Torstein Aasen(Sp) satte frem forslag om at saken utsettes, for å få en vurdering av et alternativ hvor kommunen eier ledningsnettet. Enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak: Saken utsettes. Formannskapet behandlet saksnr. 14/10 den Behandling: Torstein Aasen (Sp) satte fram følgende tilleggsforslag: Sigdal kommune skal eie ledningsnettet selv. Sigdal kommune kan ta opp lån inntil 2 millioner kroner. SIDE: 16

17 Sak 6/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 209/10 Arkivnr.: H41 &32 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/1 Eldrerådet EL-10/3 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-10/2 Formannskapet FS-10/9 Kommunestyret KS-10/6 SPØRREUNDERSØKELSE OMSORGSBOLIGER NOVEMBER 2009 Formannskapets forslag til vedtak: Administrasjonen bes om å se nærmere på muligheter for å bygge omsorgsboliger i Prestfoss og Eggedal. Tilbakemelding med mer konkrete planer om hvordan dette kan gjøres gis så raskt som mulig. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Spørreskjema publisert på baksiden av Kommune Informasjon nr 9/ Tabeller med oversikt over datafangst, 5 sider 3. Kart over kommunens eiendom Eggedal og Prestfoss Saksutredning Konklusjon: Datafangsten fra spørreundersøkelsen gir relativt klare svar på hva som ønskes; De ønsker å leie en bolig. Boligen må være tilknyttet fellesareal og må ha tilgang til pleiepersonell, det vil si man må beregne baseareal for helse- og sosialtjenester. Boligene må være tilpasset par i større grad enn tidligere. Man søker først og fremst trygghet når man på grunn av sviktende helse ønsker å flytte inn i en omsorgsleilighet. Relativt mange av de som har deltatt i spørreundersøkelsen er folk som ikke er registrert på ventelister eller som mottar tjenester fra pleie- og omsorg i dag. Det er også relativt mange yngre pensjonister som melder om behov i dag. Bakgrunn: Rapport vedrørende spørreundersøkelse om behov for omsorgsboliger i Prestfoss og Eggedal. Bakgrunnen for spørreundersøkelsen: SIDE: 17

18 Sak 6/10 Bakgrunnen for spørreundersøkelsen var en interpellasjon fra Hollerud i kommunestyremøter ks 34/09 (mai) og ks 66/09 (oktober), vedrørende eldrebølgen i Sigdal og Eggedal, der Kommunestyret vedtok at behovet for omsorgsboliger/eldresenterplasser i Prestfoss og Eggedal skulle utredes og tas opp ved behandlingen av budsjett for 2010 og økonomiplan for 2011 og Det skulle da også tas initiativ til å få kartlagt mulige tomter i Eggedal og Prestfoss sentrum, og aktuelle utbyggere som kan være interessert. Spørreundersøkelsen var ikke klar for behandling i budsjettperioden og legges derfor fram nå i januar 2010 som en egen sak. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i oktober, med innleveringsfrist For å nå flest mulig sigdølinger så valgte man å publisere dette i Kommune Informasjon (nr 9/09) som leveres ut til alle kommunens husstander. Målsetning: Finne ut om det er behov og grunnlag for å bygge flere omsorgsboliger. Delmål 1: Kartlegge behovet i Eggedal Kartlegge behovet i Prestfoss Delmål 2: Kunne si noe om tidspunkt for evt bygging. Er behovet umiddelbart eller er det først om noen år? Forutsetninger ved datainnlegging. 1. Når det er et par som har sendt inn, er de registrert som 2 på alle spørsmål, unntatt type bolig, her er de registrert som 1, for å få realistisk antall boliger, henholdsvis for 1 eller 2 personer. 2. Par er definert på følgende måte: Enten er det to fødselsår som er oppgitt, eller skjemaet er signert av to personer. 3. Par er behandlet likt, med lik avkrysning. 4. Aldersgrupper: Vi har valgt å dele inn i aldersgrupper à 5 år. 5. Besvarelsesprosent: her har vi kun tatt utgangspunkt i befolkning pr over 67 år. Vi har trukket fra de som allerede har omsorgsbolig/pleiehjemsplass. 6. Punkt 11: Tjenester i dag. Vi forutsetter at de som ikke har besvart dette punktet, ikke mottar tjenester i dag. Generelt. Det er i dag ventelister på omsorgsboliger i Sigdal. Om man får bolig eller ikke vurderes ut fra behov, og ikke etter plass på ventelista. Er det i tillegg folk som ønsker en omsorgsbolig, men som av en eller annen grunn ikke har søkt? Dette var spørsmål som man ønsket å få redegjort nærmere ved undersøkelsen. Dette er ikke første gangen man gjør en første sondering av behov ved hjelp av spørreskjema, det ble også gjort i forbindelse med utbyggingen av omsorgsboliger på slutten av 1990-tallet. Det er visse begrensinger ved å benytte baksiden av Kommune Informasjon, og det gjelder omfang, vi har kun én A4-side til disposisjon, dette begrenser antall spørsmål. Men spørreskjemaet (vedlagt) ble allikevel relativt omfattende. Vi hadde et ønske om å gjøre gode analyser med hensyn til dagens behov. I tillegg ønsket vi å definere så godt som mulig de SIDE: 18

19 Sak 6/10 framtidige behovene, for å unngå å falle i de typiske bygningsmessige fellene, som for eksempel å ikke ta tilstrekkelig hensyn til ønsker om fellesareal eller base for stasjonær bemanning, boliger tilpasset par/enslige, og fleksibilitet generelt. Målet med spørreundersøkelsen var derfor å få et bedre bilde av behovet, og at dette skal bli et grunnlag for videre vurdering av omsorgsboliger i Prestfoss og Eggedal. Også for å få et første innspill på hva som bør bygges og hvordan bør det bygges. Og for å få et nytt innspill om når det bør bygges. Spørreundersøkelsen er ikke alene ment å danne grunnlaget for om man skal starte bygging av omsorgsboliger. Til det er svarprosenten for liten, og spørsmålene som danner grunnlaget for drøftingen for få og for lite nyansert. Dette er å anse som ett innspill til den kommende drøftingen. Vi ønsker at denne datafangsten tas med videre som et innspill blant flere vedrørende omsorgsboliger, og at behovet for omsorgsboliger blir sett sammen med øvrige planer og behov i Sigdal. Alle behov innenfor de respektive virksomhetene i helse- og sosialsektoren bør ses i en større sammenheng slik at det blir en del av en kontinuerlig, langsiktig strategi for Sigdal. Dette bør derfor innlemmes i det videre arbeidet med Omsorgsplanen En av målsetningene ved å satse på omsorgsboliger er også effekten dette gir på boligmarkedet. Sannsynligheten for at det blir flere boliger tilgjengelige på markedet er stor. Dette kan da i neste omgang bidra til å møte målsetningen til Sigdal kommune med å tiltrekke seg nye innbyggere. Respons på spørreundersøkelsen. Vi mottok 60 besvarelsesark innenfor fristen. Etter fristen har vi mottatt 5 besvarelsesark. Disse er ikke tatt med i tabellene og tallvurderingen. Av de 60 besvarelsene var 20 fra par, og 40 fra enslige. Med andre ord 80 enkeltpersoner. Dette gir en besvarelsesprosent på 15 prosent (se forutsetning pkt 5 over). Kommentarer til datafangsten: Spørreundersøkelsen totalt. Når mener de at de har behov for bolig? Det er 48 stk (60%) av de som har svart som sier de har behov i dag for omsorgsbolig. 23 stk (29%) sier de ikke har behov i dag, mens de resterende 9 (11%) ikke har besvart. Av disse 48 så er det 10 stk som står på venteliste i dag 69 stk (86%) mener de vil ha behov for omsorgsbolig om 10 år, 10 stk (12,5%) svarer nei til dette. Mens 1 stk (1,5%) ikke har besvart. Type bolig. Er de par eller enslige? Når det gjelder type bolig som er ønsket så har vi spurt etter om de ønsker bolig for 1 eller 2 eller flere. Alternativet flere fikk ingen treff. 32 treff på enmannsbolig, mens 40 treff på SIDE: 19

20 Sak 6/10 tomannsbolig. 8 stk (13%) besvarte ikke spørsmålet. Fordelingen av type bolig, hhv for en eller to fordeler seg derfor som følger: 32 stk (53%) enmannsboliger og 20 stk (33%) tomannsboliger, ettersom parene ønsker å bo sammen. Leie eller eie? Flesteparten, 57 stk (71%), meldte at de ønsket å leie boligen, 13 stk (16%) ønsket å eie, mens 10 stk (13%) lot spørsmålet stå ubesvart. Fellesareal. I tillegg så spurte vi om de ønsket boligen i tilknytning til fellesareal/fellesskap med andre. Dette var ønsket av 49 stk (62%), mens 10 stk (13%) svarte at de ikke ønsket fellesareal/ fellesskap. 21 stk (25%) besvarte ikke spørsmålet. Base for helse og sosialtjenester Tilgang til pleiepersonell er også et spørsmål som gir føringer til type bolig/arealutnyttelse. Her svarte 29 stk (36%) at de ønsket pleiepersonell i tilknytning til boligen. 9 stk (11%) svarte at de ikke ønsket pleiepersonell. Hele 42 stk (53%) lot spørsmålet stå ubesvart. Hvem er så disse som har besvart spørreundersøkelsen? Alder. Det er med unntak av 2 personer, personer over 60 år som har besvart. Fordelingen er relativ jevn. Men hovedtyngden er mellom 71 og 75 år, 17 stk (21,5%), deretter er det de som er mellom 81 og 85 år, 14 stk (17,5%), deretter mellom 76 og 80 år, 13 stk (16,5%), 22 stk (27,5%) av besvarelsene er i tiåret mellom 60 og 70. De resterende 8 stk (10%) er over 86 år. 4 stk har ikke besvart dette spørsmålet. Er de på venteliste eller ikke? Kun 10 stk (12,5%) av de som har levert besvarelser er på venteliste i dag, mens 65 stk (75%) ikke står på venteliste. De øvrige (5 stk) har ikke besvart spørsmålet. Er de tjenestemottagere i dag? 45 stk (56%) har ikke besvart dette spørsmålet, og man må da anta at de ikke er mottagere av tjenester i dag. Av de som mottar tjenester så er det helt klart flest som mottar hjemmehjelp (27 stk), deretter er det mottakere av hjemmesykepleietjenesten (17 stk) og trygghetsalarmbrukere (15 stk). Tjenestene dagsentertilbud (7 stk), matombringing (7 stk), vaktmestertjeneste (3 stk) og korttidsopphold (1 stk) er de tjenestene med færrest treff blant besvarelsene. Hvorfor ønsker de seg omsorgsbolig? Bakgrunnen for ønske om omsorgsbolig kan også knyttes til hvordan boligene skal utformes. Her oppgav vi følgende alternativer, i tillegg til andre : Behov for lettstelt bolig, for tilrettelagt bolig, ønske om sentral beliggenhet, om sosialt nettverk/fellesskap med andre, trygghet og helsemessige årsaker. Den som fikk flest treff var trygghet (49 treff), deretter kom helsemessige årsaker (40 treff), så behovet for lettstelt bolig (34 treff), så sosialt nettverk (29 treff), deretter tilrettelagt bolig (28 treff) og sentral beliggenhet (25 treff) til slutt. SIDE: 20

21 Sak 6/10 For å analysere behovet nærmere har vi stykket dette opp i Eggedal og Prestfoss. Vi har også en gruppe som ikke har meldt fra om hvor de ønsker bolig, der dette er signert så ser vi at disse(5 stk) bor i øvre del av bygda; nedre Eggedal/Eggedal. Denne gruppen som ikke har meldt preferanser om hvor de vil bo, består totalt av 8 stk. Disse besvarelsene har ikke blitt analysert videre her, da de heller ikke skiller seg ut fra mengden, men bekrefter de trendene vi ser for Prestfoss og Eggedal. Omsorgsboliger i Eggedal. Eggedal totalt. Sett i sammenheng med folketallet av de som sogner til Eggedal og de som sogner til Prestfoss så har vi en relativt større svarandel fra de som sogner til Eggedal, nærmere bestemt 34 stk. Av disse er 7 på venteliste i dag. Når mener de at de har behov for bolig? Av de som har krysset av for bolig i Eggedal så har 23 stk meldt fra at de ønsker bolig nå, 9 stk har meldt at de ikke har behov for bolig nå, mens 4 stk ikke har besvart dette spørsmålet. Så og si alle har skrevet at de ønsker en bolig om 10 år (32 stk), de 2 som har svart nei, svarte positivt på spørsmål om at de ønsker plass i dag, så kanskje dette var en misforståelse av spørsmålet. Type bolig. Er de par eller enslige? Fordelingen mellom boliger for en eller to personer er ganske lik når man tar hele gruppen som ønsker bolig i Eggedal; 11 stk ønsker bolig for en person, mens 12 par ønsker bolig for 2 personer, 2 har ikke besvart spørsmålet. Mens når man ser kun på gruppen som ønsker bolig umiddelbart, så er det en overvekt av personer som ønsker bolig for to personer. Så og si alle ønsker å leie boligen. 28 stk ønsker å leie, 4 ønsker å eie, mens 2 har latt dette punktet stå ubesvart. Like entydig er svaret om man ønsker fellesareal eller ikke, 23 stk svarer at de ønsker dette, 5 svarer nei, mens 6 lar punktet stå ubesvart. Spørsmålet om behov for tilgang til pleiepersonell ga følgende svar: 13 stk sier de har behov for tilgang til pleiepersonell, 4 svarer nei til dette, mens hele 17 stk lar dette punktet stå ubesvart. Hvem er så disse som har besvart spørreundersøkelsen? Alder. Hovedtyngden av innsenderne er under 80 år. Fordelingen er som følger: 8 stk tilhører gruppen mellom 60 og 65, 5 stk tilhører gruppen mellom 66 og 70, 7 stk tilhører gruppen mellom 71 og 75, 7 stk tilhører gruppen mellom 76 og 80, 5 stk tilhører gruppen mellom 81 og 85, 1 stk tilhører gruppen mellom 86 og 90, og 1 stk tilhører gruppen mellom 91 og 95. Det betyr at sammenlignet med de som ønsker å bo i Prestfoss, er dette en relativt yngre gruppe. SIDE: 21

22 Sak 6/10 Står de på venteliste eller ikke? De fleste står ikke på venteliste (27 stk), mens 7 sier at de står på venteliste. Er de tjenestemottagere i dag? Når det gjelder om man har tjenester i dag så er det 24 stk som ikke har besvart dette punktet, og vi regner da med at disse ikke har tjenester i dag. Av de som er tjenestemottagere i dag så har 9 stk hjemmehjelp, deretter kommer hjemmesykepleie (2 stk), 1 stk har tilbud om korttidsopphold Sigdalsheimen, 1 stk har trygghetsalarm og 1 stk har stående dagsentertilbud. Hvorfor ønsker de seg omsorgsbolig? De aller fleste krysser av for trygghet (27 treff), deretter er det helse (24 treff), deretter er det tilrettelagt bolig (15 treff), deretter lettstelt bolig (14 treff), så sosialt nettverk (13 treff), sentral beliggenhet (10 treff). Vedr gruppen som har meldt om umiddelbart behov for omsorgsbolig i Eggedal. 23 stk (73,5%) av de totalt 34 stk som ønsker bolig i Eggedal melder at de har behov for dette nå. Av disse er det 7 stk som allerede står på venteliste. Type bolig Er det par eller enslige? Det er flest ønsker om bolig for 2 (8 par + 2 stk), mens 5 stk ønsker bolig for en person. Leie eller eie? Så å si alle ønsker å leie bolig (21 stk), mens 2 stk har utelatt å krysse av for hva de ønsker. De aller fleste (15 stk) ønsker at boligen skal være i tilknytning til et fellesområde/fellesskap. 5 stk har svart at de ikke ønsker tilknytning til fellesområde/fellesskap. 3 stk har latt punktet stå uavkrysset. Når det gjelder punktet som angår om man har behov for tilgang til pleiepersonell i tilknytning til boligen så ønsker flesteparten av denne gruppen det (10 stk). Det er imidlertid mange som lar dette stå uavkrysset (8 stk), men sett sammen med de som kun ønsker bolig senere, er denne gruppen som føler behov for bolig nå, mer tydelig og har færre blanke svar på dette punktet. 4 stk sier at de ikke har behov for pleiepersonell. Hvem er disse som har behov umiddelbart? Alder. Gruppen er jevnt fordelt mellom 60 og 85. Sammenlignet med Prestfoss er hovedtyngden av denne gruppen yngre i Eggedal: 6 stk er i gruppen mellom 60 og 65 år, 3 stk i gruppen mellom 66 og 70 år, 3 stk i gruppen mellom 71 og 75 år, 4 stk i gruppen mellom 76 og 80 år, 4 stk i gruppen mellom 81 og 85 år, 1 stk i gruppen mellom 86 og 90 år, og 1 stk i gruppen mellom 91 og 95 år. Er det par eller enslige? SIDE: 22

23 Sak 6/10 De fleste av disse er par som ønsker bolig for to, nærmere bestemt 8 par, 2 besvarelser sier de ønsker bolig for 2, men det framkommer ikke av skjemaet at det er besvart for 2 stk (se forutsetninger), mens 5 stk ønsker bolig for en person. Kun 1 skjema mangler avkrysning for hva de ønsker. Står de på venteliste pr i dag? 16 stk sier at de ikke står på venteliste i kommunen i dag, mens 7 stk svarer at de står på venteliste. Er de tjenestemottagere i dag? 16 stk mottar ingen form for tjenester fra kommunen i dag (se forutsetning). 2 av de 16 har krysset av at de står på venteliste, og disse 2 er dermed kjente for pleie og omsorg, mens hele 14 stk er helt nye folk for pleie og omsorg, og har dermed ikke hatt vurderingsbesøk. Mens da 7 stk har krysset av for at de mottar diverse tjenester i dag, dette er hovedsakelig hjemmehjelpstjenester (6 stk), mens 1 har krysset av for hjemmesykepleie, 1 har krysset av for korttidsopphold Sigdalsheimen, 1 har krysset av for trygghetsalarm og 1 har krysset av for dagsentertilbud. Her kunne man naturlig nok krysse av for flere tjenester. Hvorfor ønsker de seg omsorgsbolig umiddelbart i Eggedal, hvilke argumenter veier tyngst? De fleste har krysset av for Trygghet (17 treff), deretter er det Helse som er grunnen (15 treff), Lettstelt bolig har fått 12 treff, deretter tilrettelagt bolig (10 treff), så kommer grunner som ønske om sosialt nettverk (9 treff), det at boligen har sentral beliggenhet har fått 8 treff. De aller fleste har krysset av for flere enn en årsak til at man ønsker omsorgsbolig. Prestfoss totalt. Totalt 38 stk har krysset av for at de ønsker å ha bolig i Prestfoss. Av disse er det 3 som står på venteliste i dag. Når mener de at de har behov for bolig? Av de 38 personene som har krysset av for bolig i Prestfoss, så er det 25 stk som sier at de har behov for dette umiddelbart, 9 stk melder at de ikke har behov for omsorgsbolig enda, mens 4 stk har latt punktet stå ubesvart. 34 stk sier at de har behov for bolig om 10 år, mens 4 stk melder at de ikke har behov for dette. Type bolig. Er det par eller enslige? Det er i Prestfoss en majoritet som ønsker bolig for en person (21 stk), mens 8 par melder at de ønsker bolig for 2 personer, 1 har ikke besvart punktet. Leie eller eie? En helt klar majoritet ønsker å leie boligen (24 stk), mens 5 har meldt at de ønsker å eie, 9 har latt punktet stå ubesvart. En helt klar majoritet ønsker fellesareal i tilknytning til boligen (24 stk), mens 6 har svart at de ikke ønsker dette, 8 stk har latt punktet stå ubesvart. SIDE: 23

24 Sak 6/10 Tilgang til pleiepersonell er ønsket av 16 personer, kun 3 har svart at de ikke ønsker dette, mens hele 19 stk har latt punktet stå ubesvart. Hvem er disse som mener de har behov for bolig? Alder. Majoriteten ligger mellom 70 og 85 år. Denne gruppen som ønsker Prestfoss er noe eldre enn den som meldte behov i Eggedal. Fordelingen er som følger: Gruppen mellom 71 og 75 år er på 8 stk, gruppen mellom 76 og 80 år er også på 8 stk. Gruppen mellom 81 og 85 år er på 6 stk, gruppen mellom 66 og 70 er på 5 stk, gruppen mellom 60 og 65 år er på 4 stk, gruppen mellom 86 og 90 er på 3 stk og så er det registrert 2 stk på gruppen yngre enn 60 år. Står de på venteliste pr i dag? Kun 3 stk av gruppen som ønsker å bo i Prestfoss står allerede på venteliste til omsorgsbolig i dag, mens hele 35 stk ikke står på venteliste. Er de tjenestemottagere i dag? Fordelingen mellom de som mottar tjenester i dag og de som ikke gjør det fordeler seg likt for denne gruppen, 19 mottar tjenester og 19 har ikke besvart punktet, og vi antar da at de ikke er mottagere av tjenestetilbudet. De som mottar tjenester har følgende fordeling: 14 stk har hjemmehjelp, 10 stk har hjemmesykepleie, 10 stk har trygghetsalarm, 5 stk har matombringing, 5 stk har dagsentertilbud, 2 stk har vaktmestertjeneste. Man ser her at gruppen som ønsker Prestfoss har i dag flere brukere av tjenesten enn det Eggedalsgruppen har. Her er det med andre ord flere som har vært vurdert og er kjente for hjemmetjenesten enn i Eggedalsgruppen. Det er totalt 19 stk som verken står på venteliste eller mottar tjenester i dag. Disse er da helt nye i forhold til hjemmetjenesten, og har da ikke hatt vurderingsbesøk. Hvorfor ønsker de omsorgsbolig, hvilke argumenter veier tyngst? Trygghet veier også her tyngst (29 treff), deretter er det å ha en lettstelt bolig (23 treff), så er det sosialt nettverk (18 treff), deretter er det helsemessige årsaker (17 treff), så er det tilrettelagt bolig (16 treff) og sentral beliggenhet (16 treff). Vedr. gruppen som har meldt om umiddelbart behov for omsorgsbolig i Prestfoss. 25 stk (66%) av de 38 stk som ønsker bolig i Prestfoss melder at de har behov for dette nå. Av disse er der 3 på venteliste i dag. Type bolig. Er det par eller enslige? I denne gruppen er det ønske om flere boliger for en enn for to; 13 stk ønsker bolig for en og 6 par ønsker bolig for 2. Leie eller eie? En helt klar majoritet ønsker å leie (19 stk), mens kun 1 har meldt ønske om å eie, 5 stk har latt punktet stå ubesvart. SIDE: 24

25 Sak 6/10 En helt klar majoritet ønsker tilknytning til et fellesskap/fellesareal (15 stk), 3 har svar at de ikke ønsker noe fellesskap/fellesareal i tilknytning til boligen. 7 stk har latt punktet stå ubesvart. Det er 9 stk som svaret at de har behov for pleiepersonell i tilknytning til boligen, mens 2 svarer at de ikke har behov for dette. Hele 14 stk lar punktet stå ubesvart. Hvem er disse som melder behov om bolig umiddelbart i Prestfoss? Alder. Gruppen er svært jevnt fordelt med hovedtyngde mellom 71 og 75 år. Fordelingen er som følger: 5 er i gruppen mellom 71 og 75 år, 4 stk i hver av gruppene 66-70, og 81-85, 3 stk i gruppen 86-90, og 2 i gruppen 60-70, og 2 i gruppen yngre enn 60 år. Står de på venteliste pr i dag? Kun 3 av denne gruppen står på venteliste til bolig i dag. Mens hele 22 stk ikke står på venteliste. Er de tjenestemottagere i dag? 13 stk er mottagere av tjenester fra hjemmetjenesten i dag, mens 12 stk ikke har besvart punktet, og vi regner da med at de ikke mottar noen form for tjeneste fra hjemmetjenesten. Av de som mottar tjenester fra hjemmetjenesten, så fordeler det seg som følger: 10 mottar hjemmehjelp, 8 mottar hjemmesykepleie, 5 har trygghetsalarm, 3 mottar tjenesten matombringing og 2 har dagsentertilbud, 1 mottar vaktmestertjenester. Hvorfor ønsker de omsorgsbolig, hvilke argumenter veier tyngst? Trygghet er den begrunnelsen som får flest treff. Deretter er det lettstelt bolig som er viktig (18 treff). Sosialt nettverk har fått 17 treff. Sentral beliggenhet er også viktig (14 treff). Deretter kommer helsemessige årsaker inn (12 treff). Til slutt er det tilrettelagt bolig med 11 treff. Ikke besvart/?, Hva betyr det? Noen få har kun levert besvarelsen for å krysse ut enkelte poster for å understreke at det er sykehjemsplass som er ønsket. Generelt så betyr det at man vet for lite om emnet til å kunne svare. Dette gjelder punkt 8, tilgang pleiepersonell, man vet for lite om fremtidige behov. Fellesområde (punkt 7) og Eie eller leie (punkt 6), man vet for lite om hva dette innebærer økonomisk og praktisk. Dette er med andre ord emner som bør redegjøres nærmere når man kommer dit hen at informasjon skal sendes ut. Omsorgsboliger til andre grupper enn eldre. Unge folk med grunnlag for å søke omsorgsbolig. Det er så å si ingen yngre som har tilbakemeldt via spørreundersøkelsen om behov for omsorgsbolig (kun 2 stk under 60). SIDE: 25

26 Sak 6/10 Dagens situasjon forøvrig. Omsorgsboligsituasjonen. Pr i dag er det 64 boliger i Sigdal som er definert som omsorgsboliger, og der pleie og omsorgstjenesten er de som tildeler bolig ut fra en totalvurdering av hver enkelt søker. Fordelingen av boliger er som følger: Boliger med bemanning: Prestfosstun ved Sigdalsheimen: 17 boliger Bjørkealleen: 5 boliger Thorrudbygget: 2 boliger I Eggedal er det kun Eggedal Eldresenter: 21 boliger. Boliger uten bemanning. Aldersboliger i Prestfoss 6 småhus ved Sigdalsheimen, 2 leiligheter i underetasjen av Tannklinikken og Nord boligen : Totalt 9 boliger Sigdal borettslag (Kommunen har tildelingsrett, men eier kun én): 10 boliger Generelt om dagens omsorgsboliger: Boligene i Prestfosstunet og ved Eldresenteret representerer et omsorgsnivå mellom eget hjem og sykehjemsplass. Boligene er etterspurte da det er en trygghet at de er bemannet med en pleier på dag og kveld (det er ikke stasjonær bemanning på natt men tilsyn ved behov fra ambulerende personell). I tillegg har Prestfosstunet den fordelen at det ligger i umiddelbar nærhet til Sigdalsheimen og tjenestetilbudet der. Etterspørselen etter bolig på Eldresenteret har etter utvidelsen svart godt til tilbudet og fram til den senere tid, bortsett fra en svikt i 2004 og 2005 hvor flere leiligheter sto ledige over tid. Alle boligene har vært utleid fra august 2006, og slik er også situasjonen pr i dag. Omsorgsboligene i Prestfoss er i hovedsak tilpasset en person pr bolig. Det går an å få inn en ekstra seng på soverommene, men da blir det svært trangt, og det blir svært liten plass til hjelpemidler. Den største begrensningen for at et par skal bo i boligene er soverommet, men det er heller ikke tilfredsstillende plass i stue, kjøkken eller bad heller, hvis begge to trenger plasskrevende hjelpemidler, eksempelvis rullestol/rullator. I Eggedal er det i den gamle delen på Eldresenteret 10 boliger uten eget soverom. Det er 1 av boligene i den gamle delen som er tilpasset par, mens de øvrige er svært små og kun tilpasset en bruker. Den nye delen med egne soverom teller 10 boliger. Disse er i hovedsak tilpasset en person, men det går an å få inn et par, men det er ingen fullgod løsning. Pr i dag bor det et ektepar i denne delen av Eldresenteret. Boligene uten eget soverom er ikke populære blant søkerne. Om man får tildelt denne type bolig, så ønsker man fortsatt å stå på venteliste til bolig med eget soverom. Disse boligene møter derfor ikke dagens krav til standard. Dagens ventelister i Sigdal. Prestfoss: Det har det siste året vært økende etterspørsel etter omsorgsbolig i Prestfoss. SIDE: 26

27 Sak 6/10 Omsorgsboliger i Prestfoss med bemanning. Det står i dag totalt 17 stk på venteliste, der ca 11 ville flyttet inn i dag, om det var ledige plasser. Av disse 11 er det ett ektepar. Omsorgsboliger i Prestfoss uten bemanning. Det står i dag totalt 6 stk på venteliste, der kun 1 er aktuell i dag, men denne vil ha 2 soverom. Omsorgsbolig i Eggedal med bemanning. Eldresenteret har merket en økende etterspørsel i løpet av de siste året. Kun et fåtall av søkerne har daglig bistand fra hjemmetjenesten. Her er det en venteliste på totalt 8 stk. Av disse er det ca 6 stk som ville flyttet inn umiddelbart om det var ledige boliger. Dette dreier seg om 3 ektepar. Merk! Alle vil ha boliger med eget soverom. De gamle leilighetene uten eget soverom er ikke populære. Generelt rapporteres det fra hjemmetjenesten at flere av søkerne nå er yngre pensjonister, sammenlignet med tidligere. Hvem får tildelt bolig? Pleie og omsorgstjenesten vurderer hver enkelt søker ut i fra et helhetsperspektiv, her trekkes både helsetilstand, funksjonsnivå og bosituasjon inn. Om man står på venteliste, eller hvor lenge man har stått på venteliste er i denne sammenheng uvesentlig. De som ikke får tilbud om bolig får, etter individuell vurdering, et faglig forsvarlig tjenestetilbud fra hjemmetjenesten Aldersframskriving. Utdrag fra Sigdal kommune: Budsjett og handlingsplan Framskriving av folkemengden med aldersfordeling: Folkemengden 1. januar etter alder pr. 1. januar i Sigdal kommune År I alt Alder Over år år år år år 90 år Kilde: SSB MMMM Middel nasjonal vekst Det vises til budsjett og handlingsplan for 2010 for beskrivelse av framskriving av folkemengden i Sigdal. Denne viser at antall personer over 80 år vil bli redusert fra 2010 til Antallet personer mellom 67 og 80 år vil øke. Den store eldrebølgen kommer først etter 2025 i Sigdal. SIDE: 27

28 Sak 6/10 Tidligere har søkerne til omsorgsboliger vært 80+. Dette ser nå ut til å endre seg noe, man ser en tendens til at yngre pensjonister søker seg omsorgsbolig. Da blir det naturlig nok også flere par som ønsker bolig for 2. Dette kan føre til endret behov for omsorgsboliger. Dette må utredes nærmere og ses i en større sammenheng, i en overordnet omsorgsplan for Sigdal, som blir et grunnlag for strategiske veivalg. Aktuelle tomter. Forutsetning: Tomtearealet må ligge i så å si umiddelbar nærhet til hhv Sigdalsheimen og Eldresenteret. Dette for å nyttegjøre seg tilbudene som allerede ligger tilrettelagt her. Dette vil bygge oppunder brukernes trygghetsfølelse, samtidig som pleie- og omsorgssektoren har muligheten til å dra nytte av fordelene ved nærhet til Sigdalsheimen i Prestfoss og Eldresenteret i Eggedal. Vedlagt finnes kart over aktuelle tomteområder rundt Sigdalsheimen og Eldresenteret. Prestfoss. På kartet er det ringa rundt 5 aktuelle tomteområder: 1. Opparbeidet grøntområde sør for Tannklinikken. Området tilhører Sigdal kommune 2. Området nord-øst for Sigdalsheimen, ved parkeringsplass. Området tilhører 3. Området øst for Thorrudbyggene. Området tilhører Sigdal kommune 4. Området nord-vest for Sigdalsheimen. Området tilhører Opplysningsfondet, men området inngår i kommuneplanen for Sigdal kommune 5. Området øst for Haugan-alléen. Området er i privat eie, men inngår i kommuneplanen for Sigdal kommune. Eggedal. 1. Området nord for Eldresenteret som er i kommunens eie. Skisse over aktuelle alternativer til organisering: Prestfoss: Bygge nytt: - Kan evt utnytte kommunens opparbeidede arealer rundt Sigdalsheimen på en bedre måte. - Kan bygge ut på kommunens eiendom som ikke er opparbeidet, men som ligger i umiddelbar nærhet til Sigdalsheimen. - Inngå avtale om tomtekjøp av private, for at kommunen selv står for bygging. Alternativt at de som vil eie boligen selv benytte seg av muligheten til å kjøpe tomt i umiddelbar nærhet til Sigdalsheimen fra private, og kommunen legger til rette for utbygger i den grad de har mulighet for dette. Leie tilpassede boliger. - Inngå avtale med private utbyggere om utleie av boliger til kommunen som så tildeler omsorgsboliger. - Borettslag: Dette kan være mindre aktuelt da dette dreier seg om å eie og ikke å leie. Både spørreundersøkelsen og intervju av de som står på venteliste ønsker helt å leie. I tillegg medfører et eierforhold mer administrasjon, og hvert som beboerne blir eldre SIDE: 28

29 Sak 6/10 blir de fleste avhengig av at familie, eller annet nettverk sørger for at det praktiske rundt borettslagsmedlemskapet ordnes. Dette viser seg ofte å bli et problem i praksis. Eldresenteret i Eggedal. - Ombygging av eksisterende gamle del - Tilbygg på eksisterende Eldresenter - Inngå avtale om tomtekjøp av private, for at kommunen selv står for bygging. Alternativt at de som vil eie boligen selv benytte seg av muligheten til å kjøpe tomt i umiddelbar nærhet til Eldresenteret fra private, og kommunen legger til rette for utbygger i den grad de har mulighet for dette. - Leie eller kjøpe tilpassede boliger: Inngå avtale med private utbyggere om utleie/kjøp av boliger til kommunen som så tildeler omsorgsboliger. Finansiering. For å gjennomføre et slikt tiltak som å bygge nye/bygge om omsorgsboliger så er det avgjørende å komme innunder tilskuddsordningen til Husbanken for bygging eller ombygging til omsorgsboliger, for å få delfinansiert prosjektet på den måten. Den bygningsmassen det er aktuelt å bygge om er over 20 år og bindingstiden fra Husbanken er dermed opphørt. Utdrag fra Husbankens veileder (HB8.C.8) Omsorgsboliger Dette er omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse-og sosialtjenester. Det betyr bl.a. at de i større grad enn tidligere skal tas høyde for at det i prosjekter innarbeides baseareal med nødvendige funksjoner, slik at boenheten e kan benyttes som arena for heldøgns helse-og sosialtjenester. Beboerne har husleiekontrakt. Det kan gis bostøtte til beboerne i disse boligene. Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for omsorgsboliger, og omfatter også nødvendig fellesareal og lokaler for hjemmetjenestepersonell på døgnbasis i tilknytning til eller i boligens nærmiljø Link: Sosialtjenesteloven 3-4. Boliger til vanskeligstilte Link: Sosialtjenesteloven 4-1. Opplysning, råd og veiledning og 4-2. Tjenester Link: Kommunalhelsetjenesteloven 1-3. (oppgaver under helsetjenesten) Link: Husbanken bostøtteordning. Utdrag fra Omsorgsplan retningslinjer for investeringstilskudd fra Den Norske Stats Husbank til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (HB 8.B.18) 3. Hvem som kan få tilskudd Tilskuddet kan bare gis til kommuner. Kommunen kan videretildele tilskuddet til frivillige organisasjoner og andre som tilbyr egne boligløsninger med omsorgstjenester på non-profit basis. Se for øvrig pkt Utmålingsregler Det kan gis tilskudd på: 20% av godkjente anleggskostnader til omsorgsboliger med fellesareal (jf p.2 c) begrenset oppad til kroner per bolig. SIDE: 29

30 Sak 6/10 30% av godkjente anleggskostnader for sykehjem herunder palliative enheter og boform med heldøgns omsorg (jf p. 2 a og b) begrenset oppad til kroner per plass. Inntil 30% av godkjente anleggskostnader til nødvendig fellesareal for å yte heldøgnstjeneste i eksisterende omsorgsboliger.. Ved ombygging/utbedring av sykehjemsplasser, herunder palliative enheter og omsorgsboliger, settes maksimumstilskuddet noe lavere enn de respektive maksimumstilskuddene ved nybygging. I tilfeller hvor samfunnsnytten av en ombygging/utbedring er særlig stor til tross for høye kostnader, kan det gis maksimumstilskudd som ved nybygging. Kriterier for dette fastsettes nærmere i en veileder. Øvre grense for anleggskostnader kan justeres årlig av Kommunal-og regionaldepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten vedrørende omsorgsboliger tas til orientering. Rapporten vil inngå som et innspill i det arbeidet som nå skal legges ned i omsorgsplanen 2015 for Sigdal. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 1/10 den Behandling: Svein Hunstad (Sp) satte fram følgende forslag: Administrasjonen bes om å se nærmere på muligheter for å bygge omsorgsboliger i Prestfoss og Eggedal. Tilbakemelding med mer konkrete planer om hvordan dette kan gjøres gis så raskt som mulig. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Administrasjonen bes om å se nærmere på muligheter for å bygge omsorgsboliger i Prestfoss og Eggedal. Tilbakemelding med mer konkrete planer om hvordan dette kan gjøres gis så raskt som mulig. Eldrerådet behandlet saksnr. 3/10 den Behandling: Saksbehandler Anne Marie Lobben deltok i møtet, og orienterte om spørreundersøkelsen og behovet for omsorgsboliger i Sigdal. Eldrerådet diskuterte saken og ser et klart behov for igangsetting av bygging av omsorgsboliger i Eggedal og Prestfoss. Når det gjelder beliggenhet i Prestfoss er det et sterkt ønske om at område 1 på kartutsnittet ikke bebygges. Dette området må beholdes som en grønn lunge. Rådmannens forslag til vedtak vedtas med følgende tilleggsforslag fra Eldrerådet: Eldrerådet ber om at kommunen igangsetter konkret planlegging av bygging av omsorgsboliger i Eggedal og Prestfoss. Når det gjelder beliggenhet i Prestfoss er det et sterkt ønske om at område 1 på kartutsnittet ikke bebygges. Dette området må beholdes som en grønn lunge. SIDE: 30

31 Sak 6/10 Eldrerådets vedtak Rapporten vedrørende omsorgsboliger tas til orientering. Rapporten vil inngå som et innspill i det arbeidet som nå skal legges ned i omsorgsplanen 2015 for Sigdal. Eldrerådet ber om at kommunen igangsetter konkret planlegging av bygging av omsorgsboliger i Eggedal og Prestfoss. Når det gjelder beliggenhet i Prestfoss er det et sterkt ønske om at område 1 på kartutsnittet ikke bebygges. Dette området må beholdes som en grønn lunge. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 2/10 den Behandling: Forslag fra Ingvald Øverby: Spørreundersøkelsen viser at det er et udekket behov for omsorgsboliger i Prestfoss og Eggedal. Rådet ser positivt på at det bygges omsorgsboliger. Enstemmig vedtatt. Ved bygging av nye boliger og ved eventuell ombygging av eksisterende boliger må lovfestet krav til universell utforming følges. Enstemmig vedtatt. Det bør være en forutsetning at boligen bemannes med vaktpersonell for å gi beboerne og pårørende den ønskede trygghet. Enstemmig vedtatt. Tomtealternativ 1 (iflg vedlagt skisse til saken) ved Sigdalsheimen, bør ikke brukes til boligformål, men bevares som grønt-/parkområde. Enstemmig vedtatt. Rådet anser tomtealternativ nr 2 som det beste. Enstemmig vedtatt. Rådet ønsker å ha en brukerrepresentant i prosjektgruppa, så snart denne etableres. Enstemmig vedtatt Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Rapporten vedrørende omsorgsboliger tas til orientering. Rapporten vil inngå som et innspill i det arbeidet som nå skal legges ned i omsorgsplanen 2015 for Sigdal. Spørreundersøkelsen viser at det er et udekket behov for omsorgsboliger i Prestfoss og Eggedal. Rådet ser positivt på at det bygges omsorgsboliger. Ved bygging av nye boliger og ved eventuell ombygging av eksisterende boliger må lovfestet krav til universell utforming følges. Det bør være en forutsetning at boligen bemannes med vaktpersonell for å gi beboerne og pårørende den ønskede trygghet. Tomtealternativ 1 (iflg vedlagt skisse til saken) ved Sigdalsheimen, bør ikke brukes til boligformål, men bevares som grønt-/parkområde. Rådet anser tomtealternativ nr 2 som det beste. Rådet ønsker å ha en brukerrepresentant i prosjektgruppa, så snart denne etableres. Formannskapet behandlet saksnr. 9/10 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 31

32 Sak 7/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/20-1 Løpenr.: 76/10 Arkivnr.: B56 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-10/4 Formannskapet FS-10/10 Kommunestyret KS-10/7 SVØMMEOPPLÆRING I SIGDALSKOLEN Formannskapets forslag til vedtak: Behovet for å øke svømmeoplæringen er en faglig vurdering som må gjøres ved den enkelte skole som en del av det å følge opp læreplanen L-06 Kunnskapsløftet. Behovet for å øke opplæringen, må ses på bakgrunn av om elevene kan nå kompetansemålene som er satt for faget. Muligheter for å benytte svømming som et tilbud til økt fysisk aktivitet for elever på trinn vil bli vurdert når skolen tilrettelegger dette tilbudet for neste skoleår. Med bakgrunn i at alle skolene ivaretar krav om opplæringen i henhold til rundskriv fra Utdanningsdepartementet, vil man kunne si at kompetanseheving for lærer og assistenter til svømmeopplæring er tilfredstillende. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Oversikt over fag og timefordeling på barnetrinnet 2009/2010. Oversikt over timetall for svømmeopplæring 2009/2010 ved skolene i Sigdal. Notat med en vurdering fra rektorene om å øke svømmeopplæringen i skolen. Saksutredning Konklusjon: På bakgrunn av de rammer og ressurser som skolen i Sigdal arbeider innenfor, vil man kunne si at skolen ivaretar svømmeopplæringen i henhold til Kunnskapsløftets krav. Det kan avsettes mer tid til svømming innenfor kroppsøvingsfaget. Behovet for mer tid til svømming må imidlertidig vurderes internt ved skolene sett i lys av om elevene kan nå kompetansemålene som er satt for faget kroppsøving generelt og for svømming spesielt. Muligheter for å benytte svømming som et tilbud til økt fysisk aktivitet for elever på trinn vil bli vurdert når skolen tilrettelegger tilbudet for neste skoleår. Da dette vil være et spørsmål om organisering og ressurser, vil skolesjef se det som naturlig at denne vurderingen gjøres ved den enkelte skole. SIDE: 32

33 Sak 7/10 Med bakgrunn i at alle skolene ivaretar krav om opplæringen i henhold til rundskriv fra Utdanningsdepartementet vil skolesjef vurdere kompetanseheving for lærer og assistenter i svømmeopplæring som tilfredsstillende. Bakgrunn: Under budsjettbehandlingen i sak 73/09 punkt 6 vedtok kommunestyret å be om at det blir fremlagt en sak der det vurderes innenfor vedtatt ramme, å øke antall timer til svømmeundervisningen. I saken skulle også satsing på kompetanseheving for lærere og assistenter med hensyn til svømmeopplæring vurderes. Opplæringen i skolen skal gjennomføres i tråd med den sentralt vedtatte læreplanen L06. Elevenes tidsressurs i de ulike fagene er fastsatt i en sentralt i fag og timefordelingsplan. I denne planen fremgår det hvor mange timer elevene skal ha på årsbasis i det enkelte faget. Kommunen kan imidlertid vedta å avvike fag og timefordelingen ved å øke minstetimetallet. Svømmeopplæringen i skolen er en del av opplæringen i faget kroppsøving. Kroppsøvingsfaget har et årstimetall på barnetrinnet på 353,3 skoletimer og 304 timer på ungdomstrinnet. Kompetansemål i faget er styrende for innhold og organisering av læringsaktiviteter. Intensjonen er at alle skal kunne nå kompetansemål, men med ulik grad av mestring. Lærerne skal på bakgrunn av disse målene konkretisere innholdet i undervisningen slik at de kan vurdere elevens måloppnåelse i faget. Høsten 2009 ble det vedtatt en ny vurderingsforskrift som skal sikre elevene en rett til å få tilbakemelding på sin kompetanse i forhold til målene. Det betyr at lærerne må kunne dokumentere elevens kompetanse i forhold til de gitte kompetansemålene i svømming. Noen kompetansemål i kroppsøving er knyttet til svømmeopplæring. Av i alt 26 kompetansemål i faget er 5 knyttet direkte til svømming. Kompetansemål etter 4.årstrinn er formulert slik: Være trygg i vatn og være symjedyktig. Ferdast ved og på vatn og gjære greie for farene. Kompetansemålene etter 7.årstrinn er formulert slik: Utføre grunnleggende teknikker i svømming på mage, rygg og under vann. Kompetansemål etter 10.trinn er formulert slik: Symje på magen og på ryggen og dukke. Forklare og utføre livberging i vatn og livbergande førstehjelp. I tillegg til å arbeide for å nå kompetansemålene skal Sigdal kommune som skoleeier sørge for at krav til å gjennomføre forsvarlig svømme og livredningsopplæring gitt i rundskriv blir fulgt opp. I rundskrivet blir det lagt vekt på følgende: Alltid en tilsynsansvarlig voksen person til stede pr 15 elever. Ved begynneropplæring skal det alltid være minst 2 tilsynspersoner tilstede. Tilsynet må beherske hjerte og lungeredning. Rektor har ansvar for at det gjennomføres årlig kontroll og oppfriskingskurs for tilsynspersoner. Det stilles da krav til kursholder og deltakere får kompetansebevis. Vurdering I skolen i Sigdal arbeides det nå med en felles forståelse av hva kompetansemålene må bety for undervisningen i fagene, slik at lærerne kan legge innholdet i opplæringen opp mot konkrete SIDE: 33

34 Sak 7/10 mål. Med en så spesifikk beskrivelse av hvilke mål man skal arbeide for i skolen, er det nødvendig å se på hvordan man benytter den gitte undervisningstiden i hvert fag. For skoleåret 2009/2010 er undervisningstiden for svømming satt til årstimer svømmeundervisning til hvert trinn. Innenfor denne tidsrammen mener skolen at elevene skal kunne oppnå de gitte kompetansemålene i svømming. Skolene står fritt til å kunne øke timeantallet dersom de mener at det krever mer opplæring for at elevene i ulik grad skal kunne nå kompetansemålene. Det kan også være en mulighet i å organisere mer opplæring for mindre grupper av elever som har behov for å øke sin kompetanse i svømming. Slike vurderinger vil være en del av den faglig vurdering som gjøres ved den enkelte skole, og av den enkelte lærer eller lærerteam. I og med at svømmeopplæringen stiller spesielle krav til bemanning med en voksen pr 15 elever og to voksne ved begynneropplæring, kan man si at svømmeopplæring er en relativ ressurskrevende opplæring. I en tid hvor man opplever at rammetimene i skolen skal dekke mange oppgaver er det nødvendig at rektor i samråd med personalet prioriterer ressursene nøye, også de ressursene som skal brukes for å nå de kompetansemålene som omfatter svømming i kroppsøvingsfaget. Alle skolene ivaretar krav om opplæringen i henhold til rundskriv fra Utdanningsdepartementet. Det legges opp til sertifisering av personell som skal undervise i svømming etter de krav som er satt. Alle skolene i Sigdal har gjennomført slik kursing av lære og assistenter høsten Fra 1. august 2009 har elever i henhold til Opplæringsloven 2 rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget på 5.-7.trinn. Formålet er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene. Det er lagt inn 76 årstimer det vil si ca. 33 timer for de tre årstrinnene i rammetimetallet til barnetrinnet. Noe av denne tiden vil muligens kunne benyttes til aktiviteter i svømmehallen. Planlegging og tilrettelegging av aktiviteter for å ivareta dette tilbudet vil være et arbeid som foregår våren Rådmannens forslag til vedtak: Behovet for å øke svømmeopplæringen er en faglig vurdering som må gjøres ved den enkelte skole som en del av det å følge opp læreplanen L-06 Kunnskapsløftet. Behovet for å øke opplæringen, må ses på bakgrunn av om elevene kan nå kompetansemålene som er satt for faget. Muligheter for å benytte svømming som et tilbud til økt fysisk aktivitet for elever på trinn vil bli vurdert når skolen tilrettelegger dette tilbudet for neste skoleår. Med bakgrunn i at alle skolene ivaretar krav om opplæringen i henhold til rundskriv fra Utdanningsdepartementet, vil man kunne si at kompetanseheving for lærer og assistenter til svømmeopplæring er tilfredsstillende. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 4/10 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Forslag til fag og timefordeling 2009/2010 ble omdlet i møte. Hovedutvalgets vedtak: SIDE: 34

35 Sak 7/10 Behovet for å øke svømmeoplæringen er en faglig vurdering som må gjøres ved den enkelte skole som en del av det å følge opp læreplanen L-06 Kunnskapsløftet. Behovet for å øke opplæringen, må ses på bakgrunn av om elevene kan nå kompetansemålene som er satt for faget. Muligheter for å benytte svømming som et tilbud til økt fysisk aktivitet for elever på trinn vil bli vurdert når skolen tilrettelegger dette tilbudet for neste skoleår. Med bakgrunn i at alle skolene ivaretar krav om opplæringen i henhold til rundskriv fra Utdanningsdepartementet, vil man kunne si at kompetanseheving for lærer og assistenter til svømmeopplæring er tilfredstillende. Formannskapet behandlet saksnr. 10/10 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 35

36 Sak 8/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/25-1 Løpenr.: 86/10 Arkivnr.: V63 Saksbeh.: Harald Lesteberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/2 Formannskapet FS-10/1 Kommunestyret KS-10/8 FORSKRIFT OM NEDSATT KONSESJONSGRENSE Formannskapets forslag til vedtak: Forskrift om nedsatt konsesjon etter konsesjonslovens 7 for Sigdal opprettholdes med uendret tekst slik: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med 7 første ledd nr. 1 for Sigdal kommune. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Utdrag fra brev fra Landbruks- og matdepartementet dt om endringer i odelslov, konsesjonslov og jordlov. 2. Oppfølging av null-grenseforskrift. Saksutredning: Konklusjon: Det legges fram to alternative forslag til vedtak: Alt 1: Opprettholde nåværende forskrift uendret. Alt 2: Utvide forskriften slik at også slektskapsunntaket blir satt ut av kraft. Bakgrunn: Sigdal kommune innførte pr forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7 med følgende ordlyd: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med 7 første ledd nr. 1 for Sigdal kommune. Det er med virkning fra gjort en del endringer i konsesjonsloven. En av disse endringene gir kommunene mulighet til utvide forskrift om null -konsesjon (i dagligtale ofte kalt boplikt) slik at slektskapsunntaket kan settes ut av kraft. Bakgrunn for dette er at det i noen tilfeller kan være mulig å omgå konsesjonsplikten. En kan erverve en boligeiendom med konsesjonsplikt og bebo den i fem år. Etter fem år kan den overdras til nær familie. Overtakeren er derved fritatt for konsesjonsplikt som følge av unntak for nære slektninger i konsesjonslovens 5. Med dette kan familien på lovlig vis nytte boligen som fritidsbolig. SIDE: 36

37 Sak 8/10 Det er viktig å være klar over at utvida forskrift ikke vil få virkning for eiendommer over 100 dekar totalareal og/eller over 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord. Vi kan derfor få situasjoner at overdragelse fra nære slektninger utløser boplikt for eiendommer under 100 dekar, men ikke i intervallet fra 100 dekar opp til størrelse på odelseiendom (500 dekar produktiv skog/25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka). Boplikt som landbrukseiendom overtatt fra nære slektinger trer inn igjen ved odelseiendom. Eksempel: A: Eiendomsstørrelse: 20 dekar dyrka mark. 60 dekar annet areal. B: Eiendomsstørrelse: 20 dekar dyrka mark. 400 dekar produktiv skog dekar fjellareal. C: Eiendomsstørrelse: 20 dekar dyrka mark. 600 dekar produktiv skog.1000 dekar fjellareal. Ved utvida forskrift vil en ved familieoverdragelse få følgende situasjon: A: Boplikt (upersonlig). B: Ikke boplikt under noen omstedighet. C: Boplikt ved å ha overtatt eiendom over odelseiendomsgrense. Stortinget ønsket altså med lovendringen å gi kommune mulighet til å innskjerpe boplikten. Dersom kommunen ønsker å utvide forskriften må endring/ny forskrift gis av Statens landbruksforvaltning etter anmodning fra kommunen. Det er naturlig at Sigdal nå vurderer om det er aktuelt å utvide forskriften. I sammenheng med dette bør en også evaluere hvordan forskriften har virket gjennom de snart 6 år vi har hatt ordningen i vår kommune. Litt om bakgrunnen for vedtaket i 2004 og nærmere om hva forskriften innebærer: Det er viktig å legge merke til at det ikke inntrer konsesjonsplikt i medhold av forskriften dersom kjøperen gjennom egenerklæring forplikter seg til å bruke boligen som helårsbolig. Det er også en vesentlig forskjell i forhold til landbrukseiendom: Boplikten er ikke personlig, slik at boligen kan leies bort. Med landbrukseiendom i denne sammenheng mener vi eiendommer som er over konsesjonsgrensa på totalt 100 dekar og/eller 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det er altså eiendommer under disse arealgrensene som blir berørt av forskriften. Det inntrer heller ikke konsesjonsplikt dersom eiendommen ikke omfattes av forskriften ved at den er eller har vært brukt til fritidsbolig. Ved slike erverv som nevnt i begge avsnittene over må kjøperen fylle ut og underskrive en egenerklæring som skal bekreftes av kommune. Denne erklæringen skal følge skjøtet som sendes sorenskriveren for tinglysing. Konsesjonsplikt inntrer altså kun dersom kjøper har til hensikt å nytte boligeiendommen til fritidseiendom eller han/hun ikke oppfylt boplikten slik det kommer fram i egenerklæring. SIDE: 37

38 Sak 8/10 Sigdal kommune har gjennom sin forvaltningspraksis vurdert det som ønskelig å sikre bosetting på flest mulig også av de små eiendommene. Dette for å trygge bosettingsmiljøet i roene og hindre at det ukontrollert oppstår fritidseiendommer i områder hvor det etter kommuneplanen ikke tillates fritidsbebyggelse. Forskriften gir adgang til å innføre konsesjonsplikt i hele eller deler av kommunen. Det er ikke adgang til å differensiere etter areal. Kommunen må velge mellom lovens arealgrense på 100 dekar total (og eller 25 dekar dyrka eller overflatedyrka) eller arealgrense 0. Det er altså ikke under noen omstendigheter konsesjonsplikt for eiendommer som er regulert og bygd til fritidsformål eller som er fradelt til fritidsformål. I praksis vil derfor forskriften ikke gjelde i de områder i kommune som etter kommuneplanen er lagt ut til fritidsbebyggelse. Bebyggelse i disse områdene blir altså ikke underlagt bestemmelsen så lenge det ikke er gitt bruksendring fra fritidshus til bolighus. Situasjonen i dag. Sigdal har altså hatt forskriften i nærmere 6 år. Av øvrige kommuner i Buskerud har å bla. Krødsherad. Hol, Hemsedal og Ål ulike deler av forskriften. Vi er kjent med at Hemsedal ved vedtak i desember -09 innførte utvida forskrift hvor slektskapet ble satt ut av kraft. Landbrukskontoret i Sigdal fører et register over boligeiendommer som er overtatt v/egenerklæringer. I forbindelse med denne gjennomgangen, har vi laget en statistikk som viser følgende fordeling fra til * 1. Uten slektskapstilknytning: f.o.m t.o.m SUM Med slektskapstilknytning: f.o.m t.o.m SUM * Antall eiendomsoverdragelser er noe høyere enn tallene viser. I oversikten er bare tatt med den siste overdragelse for hver eiendom. Dette forklarer økende antall i perioden. Eiendommene har følgende bosettingsstatus i følge folkeregisteret: 1. Uten slektskapstilknytning: Bosatt av eier Leies bort Ubebodd Andre forhold SUM Med slektskapstilknytning: SIDE: 38

39 Sak 8/10 Bosatt av eier Leies bort Ubebodd Andre forhold SUM Andre forhold kan være offentlig eierskap, uklar eiendomsstatus, til salgs, konsesjonsbehandlet, m.m. Vurdering: I oversikten har vi altså skilt mellom overdragelser med og uten slektskapstilknytning. Denne sonderingen bakgrunn i virkeområde for forskriften Sigdal har i dag. Overdragelser med slektskapstilknytning blir, på visse vilkår (minst 5 års hjemmelstid hos selger), altså ikke berørt av denne forskriften. For å vurdere om forskriften bør utvides, er det av interesse også å få oversikten over bosettingsstatus for denne gruppe særskilt. Av statistikken ser vi at hovedtyngden av eiendommene i begge gruppene er bosatt. For gruppe 1, uten slektskapstilknytning, er 94% bosatt enten ved eierne(e) eller ved bortleie. For eiendommer med slektskapstilknytning finner vi tilsvarende 90%. Men her er andel leieforhold noe større uten at vi har funnet noen nærmer forklaring på det. Eiendommene som er ubebodd og uten slektskapstilknytning ved overdragelsen skyldes ulike forhold. To forhold skyldes svært dårlige hus, et annen skyldes midlertidig manglende utleie. Hovedinntrykket er likevel at så å si alle boligeiendommer som er omsatt i denne perioden fortsatt nyttes til boligformål og at disse på den måten følger opp egenerklæringen. I perioden har vi bare hatt tre konsesjonsbehandlinger som har hatt sammenheng med forskriften. I to av sakene er det gitt konsesjon for å nytte boligen til fritidseiendom og i en av sakene er det gitt konsesjon med vilkår om tilflytning innen tre år. Vi ser at det er litt større andel ubebodde eiendommer i gruppen med slektskapstilknytning ved overtakelsen. Forskjellen er likevel liten. I to av tilfellene synes det som om overtakeren har et bevisst forhold til at eiendommen i praksis skal nyttes til fritidseiendom. I de to andre tilfellen er ikke eiendommen bosatt på grunn av dårlige hus uten at det betyr at den nødvendigvis ville vært bosatt om boligene hadde vært bedre. Det kan nevnes at som en del av registreringen har vi også fått oversikt over tomtestørrelsen på de omsatte eiendommene. Den viser at bare 6 av de 114 eiendommene i gruppe uten slektskapstilknytning hadde areal over 5 dekar. Disse er også bosatt på ett unntak nær. Alt overveiende er det boligeiendommer med vanlig tomtestørrelse(opp til 5 dekar) vi snakker om for denne perioden. For eiendommer med slektskapstilknytning er det 7 av 64 som er over 5 dekar. Av disse er to ikke bosatt ut fra grunner som er nevnt tidligere. Det er vanskelig å trekke en klar konklusjon av effekten av null -grenseforskriften etter disse snaue 6 år. Det er ikke mulig å måle hvordan en kjøper ville innrettet seg i en situasjon uten forskriften. En måtte i så fall gjennomføre en omfattende spørreundersøkelse, noe som ikke realistisk innenfor rammen for denne vurderingen. Men som vi har sett, er så og si alle boligeiendommene bosatt. Vi har derfor et inntrykk av at bestemmelsen i visse situasjoner påvirker folks valg. Ved utfylling egenerklæringen skal kjøper bekrefte at boligen fortsatt skal brukes til samme formål. Dette skaper, for noen få, en viss holdning til at boligen ikke skal brukes til fritidsformål. For de aller fleste er det nok likevel slik at de aldri har hatt tanke på å nytte boligen til fritidsformål, men kjøpt den til sitt primære bosted. For disse er nok bestemmelsen uten betydning. SIDE: 39

40 Sak 8/10 Vedlagt saken følger en del sjekk-punkter for oppfølging av null-grenseforskriften som til dels følger en standard rutine som er forelått av departementet. En ser at det skal være et vesentlig brudd på forskriften hvis det skal pålegges konsesjon. I Sigdal har vi ikke hatt tilfeller som klart har vært av en slik karakter at det har vært riktig å pålegge konsesjon. Denne vurderingen vil være skjønnsmessig, og må håndteres med smidighet for å oppnå gode løsninger. Sigdal kommune er med i prosjektet lys i all glas sammen med 11 andre kommuner i Buskerud. Siktemålet med prosjektet er å få økt bosetting på småbruk og landbrukseiendommer som står tomme. En sideeffekt kan også være å oppnå at boliger ikke blir fritidseiendommer, men bli bosatt. Det vil derfor være et uheldig signal å oppheve forskriften nå. Vi må sannsynligvis være forberedt på at presset i Sigdal også kan øke framover for å ta i bruk tidligere helårbosteder som fritidseiendommer. Sigdal har etter hvert blitt meget attraktiv som vertsbygd for fritidseiendommer. Småbruk har de senere år blitt et begrep som hos mange kanskje særlig hos den urbane befolkning - er det samme som fritidshus på landet. Det å eie et småbruk har i dag høy status, og kanskje kan status være enda høyere dersom du ikke bor der fast. Ved en slik utvikling vil småbruk som eierobjekt øke i verdi og bidra til at folk som kunne tenke seg å bo der fast ha mindre mulighet til å overta i et fritt marked. Muligheten for at stedet da kan være utgangspunkt for flere folk til bygda blir mindre. På denne bakgrunn vil rådmannen i utgangspunktet tilrå at forskriften opprettholdes i sin nåværende form inntil videre. Utvidelse av forskriften ved å oppheve slektskapsunntaket er en sterkere inngripen i familieforhold, og må veies opp mot det en oppnår ved utvidelse. I vår statistikk for perioden ser vi riktignok en tendens til noen færre bebodde eiendommer, (90% mot 94%) men materialet er for lite til å si noe sikkert om en utvida forskrift ville ført til bosetting på de eiendommer som ikke ble bebodd. Rådmannen legger derfor fram utvida forskrift som et alternativt forslag til vedtak. Det kan også være et dilemma at utvida forskrift ikke vil fange opp eiendommer fra 100 dekar totalareal(og eller 25 dekar dyrka og overflatedyrka) og opp til arealgrensene for odelseiendom. På disse eiendommene vil det uansett ikke inntre boplikt ved familieoverdragelser. Det kan oppfattes urimelig at det kan bli en strengere håndtering av boplikt for eiendommer under 100 dekar enn for eiendommer i intervallet nevnt over. Rådmannens forslag til vedtak: Alt. 1: Forskrift om nedsatt konsesjon etter konsesjonslovens 7 for Sigdal opprettholdes med uendret tekst slik: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med 7 første ledd nr. 1 for Sigdal kommune. Alt. 2: Sigdal kommune tar sikte på å utvide forskrift om nedsatt konsesjon etter konsesjonslovens 7. Utvidelsen betyr at konsesjonsfrihet som er omfattet av unntaket i 4 første ledd nr. 4 (arealgrenser) også blir satt ut av kraft for erverver som er i slekt med overdrager etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 1. SIDE: 40

41 Sak 8/10 Før kommunestyret fatter endelig vedtak om utvidelse av forskriften, sendes saken på høring ved kunngjøring i lokalpresse. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 2/10 den Behandling: Åse Lene Eckhoff (H) fremmet følgende forslag: Sigdal kommune opphever lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonslovens 7. Ved votering ble Åse Lene Eckhoffs forslag vedtatt med 5 stemmer mot 2 stemmer. Åse Lene Eckhoffs forslag ble derved vedtatt. Formannskapet behandlet saksnr. 1/10 den Behandling: Svein Jakob Hollerud (V) satte fram forslag om alternativ 1 fra rådmannens forslag til vedtak. Holleruds forslag ble vedtatt med 4 stemmer. 3 stemte for Hovedutvalgets forslag til vedtak. SIDE: 41

42 Sak 9/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/110-1 Løpenr.: 467/10 Arkivnr.: 144 Saksbeh.: Hans Ole Wærsted Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-10/2 Kommunestyret KS-10/9 STRATEGISK NÆRINGSPLAN MODUM KOMMUNE HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Formannskapets forslag til vedtak: Vedlagte saksframlegg oversendes som Sigdal kommunes innspill til Modum kommunes arbeid med strategisk næringsplan. For Sigdal kommunes del er felles infrastruktur spesielt viktig, og ønsker å videreføre det så langt gode samarbeidet innen dette området. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Strategisk næringsplan finnes på følgende lenke: Saksutredning Bakgrunn: Modum kommune har utarbeidet et høringsutkast til Strategisk næringsplan. Sigdal kommune arbeider tett med Modum kommune på mange områder, ikke minst gjennom samarbeidet i regionrådet, og ønsker derfor å komme med innspill til planen. Modum kommune har innledningsvis sammenfattet sitt næringsliv, og gjort enkelte analyser. De har satt sammen dette til følgende oversikt: SIDE: 42

43 Sak 9/10 Videre har man utarbeidet 4 strategier for kommunens arbeid for bedre næringsutvikling i Modum: Vurdering: Modum kommune har laget en helhetlig og god næringsplan som er et godt utgangspunkt for videre politisk diskusjon, og som sannsynligvis vil føre til et mer avklart forhold mellom næringsliv og kommune. SIDE: 43