Reidun Aasen Nesheim, Innovasjon Noreg, seniorrådgjevar Ole I. Gjerald, Sogn og Fjordane fylkeskommune, seniorrådgjevar

Transkript

1 Versjon 1.0 REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING PLANTEMA KUNNSKAP Rapport frå eit arbeidsutval i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune

2 Innleiing Den føreliggjande rapporten er eit innspel til Regional plan for verdiskaping i Sogn og Fjordane. Rapporten syner eit nedsett arbeidsutval sine prioriterte mål og føreslegne satsingar innanfor plantemaet «Kunnskap». Innspelet byggjer på mandat vedteke i Fylkesutvalet i sak om planprogrammet for verdiskapingsplanen Følgjande har delteke i arbeidsutvalet hausten 2013: Atle Hamar (utvalsleiar), Lotteri- og stiftingstilsynet, direktør Hans Bruland, Opplæringskontoret for elektrofag, dagleg leiar Ingvill Flo, Pricewaterhouse Coopers, direktør Kristin Maurstad, Innovatitt, dagleg leiar Bente Nesse, Hyllestad kommune, rådmann Jon Gunnar Nesse, Høgskulen i Sogn og Fjordane, førstelektor Sekretariat: Reidun Aasen Nesheim, Innovasjon Noreg, seniorrådgjevar Ole I. Gjerald, Sogn og Fjordane fylkeskommune, seniorrådgjevar Arbeidsutvalet har også knytt til seg ressurspersonar både i og utanfor fylket undervegs i arbeidet. Vi rettar ein stor takk til professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvet, dagleg leiar Bjarte Skår ved Brødrene Dahl AS i Fjaler, spesialrådgjevar Georg Arnestad ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, dagleg leiar Eivind Husabø og rådgjevar Jørn Helgheim ved Ungt Entreprenørskap. Arbeidsutvalet har hatt følgjande møte: , Skei Hotell, Jølster , Kviknes Hotell, Balestrand , Videokonferanse , Lotteri- og stiftingstilsynet, Førde , Hotell Alexandra, Loen : Skei Hotell, Jølster

3 Forord Kjernen i arbeidet med den regionale planen for verdiskaping er å fremje ei heilskapleg og ønskt samfunnsutvikling i vår eigen region og i eigne lokalsamfunn. Vi ønskjer større verdiskaping, auka sysselsetting og folketalsvekst. Planarbeidet tek utgangspunkt i utfordringar som alderssamansetting, utdanningsnivå i arbeids- og næringslivet, rekruttering og ulike sider ved næringsstrukturen vår. Arbeidsutvalet for plantemaet kunnskap ser på balanse mellom tilbod og etterspørsel etter relevant kunnskap som ein føresetnad for at vi skal lukkast i å få ei ønskt samfunnsutviklinga i Sogn og Fjordane. Men kunnskapstemaet er eit tema som handlar om meir enn samfunnsutvikling i vår eigen region. Ved å utvikle ny kunnskap på heimebane kan vi også medverke til å løyse nasjonale og globale utfordringar knytte til m.a. miljø, klima, matsikkerheit og energiforsyning. Vi kan bidra til ei betre folkehelse, ein framtidsretta velferdspolitikk og eit kunnskapsbasert næringsliv. Særleg der vi har naturgjevne føresetnader som gjev oss mulegheita til leiande posisjonar nasjonalt og internasjonalt, bør vi gripe tak. Innan næringar som marin, maritim, reiseliv og energi ligg vi godt an. Dette er døme på viktige næringar vi bør utvikle vidare gjennom ei kunnskapsbasert og framtidsretta nyskaping og omstilling. Arbeidsutvalet meiner sterke, kunnskapsbaserte fagmiljø og gode mulegheiter for utdanning er dei to viktigaste faktorane å synleggjere for å gjere det attraktivt å busetje seg i våre distriktskommunar. Mulegheitene for å utvikle og synleggjere sterke fagmiljø som trekkjer til seg høgt kvalifisert arbeidskraft er store. Sogn og Fjordane har alt eit eige selskap, eigd av kommunar og bedrifter, som jobbar for å få ungdom til å velje fylket. Portalen Framtidsfylket er eit verkty for både arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Vi arrangerer årlege karrieremesser i Bergen, Trondheim og Oslo. Arbeidsutvalet meiner tiltaka er gode, og ønskjer at det vert bygd vidare på rekrutteringsstrategiar som rettar seg mot utdanningsinstitusjonar og næringar utan å avgrense målgruppa til at «utflytte ungdomar skal kome heim». Vi må ha ambisjonar om å nå langt breiare ut enn det. Vi trur vi vil lukkast. I denne innstillinga presenterer vi framlegg til satsingar relaterte til temaet kunnskap. Det er viktig at det vidare planarbeidet styrkar forankringa for satsingane hjå den regionale partnarskapen som kan sette desse satsingane ut i livet. Vi peikar på relevante aktørar i innstillinga, men har i utvalsarbeidet ikkje kome så langt at vi har utarbeidd partnarskapsavtalar for forplikting og realisering knytt til dei ulike framlegga. Vi har vore utfordra til å levere delutgreiingar undervegs i arbeidet. Det er viktig å understreke at desse er å sjå på som ein del av innstillinga frå arbeidsutvalet, og at dei ligg ved som vedlegg her. Atle Hamar Førde, ii

4 Innhald Innleiing... i Forord... ii Innhald... iii 1. Kunnskap for ønskt samfunnsutvikling Mandat FoU- og utdanningssystemet Vidaregåande opplæring: Digital kompetanse og fleksibel læring FoU og høgare utdanning: Samhandling og «danning» som strategi Kunnskap om entreprenørskap gjennom heile utdanningsløpet Kunnskapstenester frå næringslivet (KIFT-tenester) Offentlege kunnskapstenester Kompetansebehov i industri og næringsliv Rekruttering Næringslivet sitt samfunnsansvar SWOT-analyse: Kunnskapstilgang i Sogn og Fjordane Handlingsplan for kunnskap: Arbeidsutvalet si innstilling Satsing på FoU og utdanningssystemet Satsing på kunnskapstenester frå næringslivet (KIFT-verksemder) Satsing på offentlege kunnskapstenester Satsing på kompetansebehov i industri og næringsliv Satsing på rekruttering Referansar Vedlegg Infrastruktur for kunnskap, notat til hovudutval for plan og næring datert St.meld. 18 ( ) Lange liner kunnskap gir mulegheiter, notat datert Kompetanseutfordringar i Sogn og Fjordane, notat datert Definisjonar og temainndeling for plantemaet «kunnskap», notat datert iii

5 Visjon Kunnskap skaper verdiar: Kunnskap er den viktigaste drivaren for større verdiskaping, auka sysselsetting og styrka folketalsvekst i Sogn og Fjordane 1. Kunnskap for ønskt samfunnsutvikling Kjernen i arbeidet med den regionale planen for verdiskaping er å fremje ei heilskapleg og ønskt samfunnsutvikling i vår eigen region og i eigne lokalsamfunn. Vi ønskjer større verdiskaping, auka sysselsetting og folketalsvekst. Planarbeidet tek utgangspunkt i konkrete utfordringar som alderssamansetting, utdanningsnivå i arbeids- og næringslivet, rekruttering og ulike sider ved næringsstrukturen vår. Arbeidsutvalet for plantemaet kunnskap ser på tilgang til kunnskap som ein avgjerande føresetnad for at vi skal lukkast i å få ei ønskt samfunnsutvikling i Sogn og Fjordane. Ny kunnskap og innsikt er viktig for at vi skal kunne nytte regionale og lokale fortrinn i arbeidet med næringsutvikling og verdiskaping. Tilgangen til relevant og oppdatert kunnskap er nødvendig for å kome rundt barrierar i høve til geografiske avstandar, ein utfordrande infrastruktur og spreidd busetnad. Vi må ha kunnskap om teknologiske mulegheiter som knyter arbeidslivet saman, om kva den nasjonale og internasjonale marknaden etterspør og kunnskap om kva vi vil trenge av ny kunnskap og innsikt for å tilpasse oss samfunnsendringane. I tillegg til tilgang, er vi avhengige av eit arbeids og næringsliv som etterspør kunnskap. Eit konstruktivt samspel mellom eit utviklingsorientert arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjonane våre er såleis ein føresetnad. Arbeidsutvalet meiner samhandlinga mellom utdanningsmiljø og arbeids og næringslivet innanfor ulike bransjar har eit betydeleg potensiale. For å styrke det regionale samspelet mellom forsking, utdanning og innovasjonsorienterte bedrifter, ønskjer vi å etablere arenaer for dialog, behovskartleggingar og erfaringsutveksling. Næringslivet, vidaregåande opplæring og høgskulemiljøa bør systematisk drøfte aktuelle utfordringar knytt til innovasjon og nyskaping og kompetansebehova desse genererer. Difor føreslær vi at fylket utviklar eit overordna system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet som kan betre grunnlaget for dimensjonering av utdanningstilboda vi samla sett kan gje her. Ei tydelegare marknadsføring av offentlege utdanningsinstitusjonar og private kunnskapsleverandørar er også ein føresetnad for at dynamikken mellom tilbod og etterspurnad fungerer. Arbeidsutvalet opplever at offentlege og private kunnskapsleverandørar i fylket utgjer sterke kompetansemiljø, men er ikkje overtydd om at synleggjeringa er god nok. Vi ønskjer ein infrastruktur for kunnskapsdeling som gjer at kunnskapsmiljøa vert nytta i utviklinga av dei strategiske fortrinna våre og i nødvendig omstillingsarbeid. Det finst ei rekkje offentlege og private aktørar som har mulegheit til å påverke samfunnsutviklinga. Dette stiller høge krav til å klargjere mål og interesser slik at aktørane i fellesskap kan fremje ei positiv utvikling i regionen. Vi snakkar gjerne om at sentrale samfunnsaktørar bør trekkje i same retninga. Regionalt utviklingsarbeid er knytt til det å sjå samanhengar mellom sektorar, skape samarbeid mellom samfunnsaktørar og utvikle felles strategiar for å fremje ei ønskt og berekraftig samfunnsutvikling. Eit element i arbeidet for ei god samfunnsutvikling inneber nettopp å byggje bru mellom aktørane og skape samhandlingsarenaer. Dette er eitt av hovudtemaa vi har sett på dagsorden i arbeidet.

6 Kunnskap inneber meir enn «skuleerverva» faktakunnskap. Arbeidsutvalet har ut frå mandatet i planprogrammet for Regional plan for verdiskaping (vedteke ) valt å definere omgrepet breitt: Vi legg såleis til grunn ei forståing av omgrepet som grensar tett opp mot omgrepet kompetanse. I daglegtalen vert gjerne kompetanse definert som evna til å klare ei oppgåve eller beherske eit yrke i møte med komplekse krav, situasjonar og utfordringar. Vi deler gjerne kompetanseomgrepet inn i kunnskapar, haldningar, erfaringar og ferdigheiter. Enkelte inkluderer også evner i omgrepet. Vi skil mellom teoretisk og praktisk kompetanse: Teoretisk kompetanse dekker at vi skriftleg eller munnleg kan svare for oss og gjere greie for ei sak på eit visst kunnskapsnivå. Praktisk kompetanse inneber at vi samstundes kan vise at vi beherskar eit fagområde eller eit saksfelt. Eit mykje nytta døme er gjerne førarprøven sine to tilnærma like viktige deler: Realkompetanse slår saman teoretisk og praktisk kompetanse, der erfaring medverkar til heva kompetanse ofte med taus kunnskap som ein viktig del. Arbeidsutvalet har teke utgangspunkt i at vi jobbar med temaet kunnskapstilgang og etterspørsel i Sogn og Fjordane. Dette har ført til ei temainndeling for arbeidet i følgjande fem hovudtema, som også utgjer fem av hovudoverskriftene som arbeidsutvalet nyttar i denne innstillinga vidare: FoU- og utdanningssystemet Kunnskapstenester frå næringslivet Kunnskap Rekruttering Offentlege kunnskapstenester Kompetansebehov i industri/næringsliv Figur 1. Fem sentrale temaområde knytt til kunnskapstilgang og etterspørsel Dei fem kunnskapsfaktorane inngår, slik arbeidsutvalet ser det, i eit interaktivt samspel. Temaa har mange tangeringspunkt og overlappingar, noko denne innstillinga også viser. Leiarar i nyskapande verksemder bør vere bevisste på kva som finst av kunnskapstenester frå både FoU- og utdanningssystemet, private næringsaktørar og offentleg forvaltning for å ha oversyn over alle relevante kunnskapskjelder og for å kunne drive nyskaping og utviklingsarbeid. Gjennom eit bevisst og målretta fokus på å sikre tilgang til, og stimulere til etterspørsel av, kunnskap frå fleire aktørar kan vi oppnå auka verdiskaping, sysselsetting og positiv folketalsutvikling i Sogn og Fjordane. 5

7 2. Mandat Mandatet for arbeidet er omfattande og set få avgrensingar for kva slags spørsmål som kan takast opp til vurdering. Ei viss presisering og avgrensing har difor vore nødvendig. Kunnskapstenester vert leverte både av private tenestebedrifter og av det offentlege gjennom vidaregåande opplæring, høgskular, universitet og forskingsinstitusjonar. Tilgangen til kunnskapstenester er såleis breitt definert i arbeidet. Arbeidsutvalet har sett det som viktig å kome innom ei breidde av kunnskapsleverandørar, og drøftar ulike sider ved både FoU- og utdanningssystemet, kunnskapstenester frå næringsaktørar og offentlege kunnskapstenester i innstillinga. Men tilgangen til kunnskap handlar om meir enn utdanningstilbod og kompetanseoverføring mellom bedrifter; det handlar også om rekruttering av ny arbeidskraft. Mandatet har difor gjeve arbeidsutvalet i oppdrag å presentere innspel retta mot fylket si tiltrekkingskraft på ny arbeidskraft. Særleg ungdom er her understreka. For å sikre fylket nødvendig kompetanse er attraktive fagmiljø og konkurransedyktige bu- og arbeidsområde ein føresetnad. Dei tilsette, arbeidskrafta, er vårt viktigaste aktivum, og konkurransen om kompetansen er stor. Arbeidsutvalet meiner det offentlege har ei viktig rolle i rekrutteringsarbeidet både gjennom utdanning og gjennom å utvikle lokalsamfunn som konkurrerer om arbeidskrafta. Kunnskap vert ein stadig viktigare innsatsfaktor. Avansert kunnskap kombinert med ferdigheiter og nærleik til naturressursar er ein konkurranseføremon for Sogn og Fjordane. Fylket har fleire sterke industrimiljø. Tilgang til teknologitenester til industrien er understreka som eit viktig utviklingsområde. Arbeidsutvalet har valt å drøfte det siste som eit eige tema i arbeidet. IKT- og kunnskapsbaserte tenester utgjer dei private næringane som har størst verdiskapingsvekst i Sogn og Fjordane. Bedriftene medverkar til å gjere andre næringar kunnskapsbaserte, og er såleis viktige for verdiskapinga som skjer elles i næringslivet. Leverandørar av kunnskapsbaserte tenester opererer gjerne uavhengig av geografisk lokalisering, og dei har ei mulegheit for å serve kundar i lokalmarknaden, i ein nasjonal marknad og i den internasjonale marknaden. Dette er både ei utfordring og ei mulegheit, slik arbeidsutvalet ser det. Private leverandørar opplever sterk konkurranse nasjonalt og internasjonalt, men arbeidsutvalet meiner samstundes dette gjev oss mulegheiter til å nå ein global marknad med eigne kompetanseområde. Utvalet drøftar dette under temaet kunnskapsbaserte tenester frå næringslivet. Fylkesutvalet peika i samband med behandlinga av planprogrammet for verdiskapingsplanen særleg på at offentlege leverandørar av kunnskapstenester kan bli langt meir synlege i marknaden og samstundes vidareutvikle evna til å samarbeide med aktørar innanfor privat næringsliv. Arbeidsutvalet har sett nærare på nokre døme på korleis slikt samarbeid kan fungere og slik gje lokale næringsaktørar fortrinn. Fylkesutvalet la også til grunn at arbeidet med plantemaet «Kunnskap» skulle ha eit samarbeid med utvalet for plantemaet «Nyskaping» i høve utviklinga av innovative næringsmiljø (såkalla næringsklynger) og tilgangen til kunnskap gjennom utvikling av attraktive samfunn og rekrutteringstiltak. Sekretariata for dei to utvala har hatt kontakt om arbeidet med desse tema. I planprogrammet vart det slege fast at både klyngeutvikling og samspelet næringsliv forskingsmiljø forvaltning skal sjåast i samanheng. 6

8 Mål Styrke kvalitet, relevans og tilgang på forsking og utdanning, slik at næringsliv og offentleg forvaltning i Sogn og Fjordane får auka nytte av kunnskapen 3. FoU- og utdanningssystemet 3.1 Vidaregåande opplæring: Digital kompetanse og fleksibel læring Eit sentralt tema i arbeidsutvalet sine drøftingar har dreia seg om korleis vi kan skape tettare samarbeid mellom opplærings- og utdanningsinstitusjonar, forskingsinstitutt, arbeids- og næringsliv og offentlege styresmakter. Vi ser det som ei målsetting å utvikle utdanningane på alle nivå sin relevans og kvalitet som kunnskapsleverandør overfor arbeids- og næringslivet i Sogn og Fjordane. Samhandling mellom aktørar er ein nøkkel for å utvikle næringslivet og stimulere til auka verdiskaping. Vi meiner Sogn og Fjordane bør ta mål av seg til å bli eit pilotfylke for samhandling mellom dei sentrale kunnskapsaktørane. Utgangspunktet for pilotarbeidet er å kartlegge kva ressursar vi samla sett rår over, for deretter å sette desse inn i ein samhandlingsstrategi for at næringsliv og offentleg forvaltning får auka nytte av kunnskapen. For å styrke det regionale samspelet mellom forsking, utdanning og innovasjonsorienterte bedrifter, ønskjer vi å etablere arenaer for dialog, konkret behovskartlegging og erfaringsutveksling. Næringslivet, vidaregåande opplæring og høgskulemiljøa bør systematisk drøfte aktuelle utfordringar knytt til innovasjon og nyskaping og kompetansebehova desse genererer. Vi føreslær at Sogn og Fjordane utviklar eit overordna system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet som kan betre grunnlaget for dimensjonering av utdanningstilboda som vi samla sett gjev regionalt. Fleire satsingar gjer vidaregåande opplæring til ein relevant utviklingsaktør og kunnskapsbase for prosjektet: Dei vidaregåande skulane er kompetansesentra i kommunane/regionen der dei ligg. Utvalet meiner den desentraliserte skulestrukturen legg til rette for at skulane utviklar rolla som lokale og regionale utviklingsaktørar, der mellom anna støtte til lokalt arbeids- og næringsliv utgjer ein viktig strategi. Arbeidslivskontaktane ved dei vidaregåande skulane kjenner det lokale næringslivet, og kan vere ein sentral ressurs i samhandlinga mellom opplæringsinstitusjonane og arbeids- og næringslivet. Formidling av lærlingar og lærekandidatar er eit tema som bør løftast tydeleg fram i systemet for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet lokalt. Skreddarsaum av kurs, vidare- og etterutdanning retta mot arbeids- og næringsliv i fylket krev at ein gjennom systemet greier å fange opp samfunnsbehova. Satsinga på entreprenørskap og ungdomsbedrifter i vidaregåande opplæring syner at vi er blant dei beste fylka i landet på entreprenørskapskunnskap i utdanninga. Arbeidsutvalet meiner fokuset her i noka større grad kan settast på å evaluere i kva grad vi ser satsinga igjen i faktiske nyetableringar. Strukturendringar innanfor vidaregåande opplæring bør så langt råd er balanserast mellom regionane sine kompetansebehov og elevane sine utdanningsval. Hospitering for lærarar i vidaregåande opplæring ut i næringslivet, og nytte av næringslivsaktørar sin kunnskap i opplæringsinstitusjonane, er måtar å skape tettare kontakt mellom utdannings- og næringsaktørar. 7

9 Dei vidaregåande skulane er viktige for samfunna dei er lokaliserte i. Fleire stader er dei vidaregåande skulane den største offentlege arbeidsgjevaren, og skulane tilfører såleis lokalsamfunnet høg kompetanse og interessante arbeidsplassar. Aktiviteten gir ringverknader i skulen sitt omland utover det å vere ein utdanningsinstitusjon. Dei fleste vidaregåande skulane i fylket har moderne lokale. Her ligg det eit potensiale for samarbeid med kommunar, bedrifter, lag og organisasjonar. Arbeidsutvalet meiner vi i Sogn og Fjordane bør auke fokuset på at både lokale og personale ved dei vidaregåande skulane kan nyttast aktivt til oppgåver knytt til kunnskaps- og kompetanseheving for lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv. Dei tilsette ved dei vidaregåande skulane har eit høgt fagleg og pedagogisk nivå. Særleg den faglege delen kan utviklast og ajourhaldast gjennom samarbeid med arbeidslivet. Den pedagogiske kompetansen bør i større grad kome lærlingane og lærebedriftene til gode, både ved overgangen frå skule til bedrift og under læretida. I tillegg til fagleg og pedagogisk kompetanse hjå lærarpersonalet, har skulane sin styrke når det gjeld å organisere opplæring, t.d. i form av kurstilbod og samarbeid med organisasjonar/verksemder. Arbeidsutvalet meiner det er behov for å heve den digitale kompetansen ved utdanningsinstitusjonane. Dette er nødvendig for å gjere undervisning og kunnskapsformidling tilgjengeleg gjennom t.d. streaming. Faglærarar bør nytte ny teknologi i undervisninga, og streaming utgjer ein del av arbeidet ved moderne FoU- og undervisningsinstitusjonar. Bruk av ny teknologi treng ikkje berre innebere direkte overføring av førelesingar, men også at førelesingar vert tilgjengelege på nettet for elevar og studentar som ikkje er på lærestaden på tidspunktet førelesinga vert halden. Vi kan også tenkje på same måten når det gjeld fleksibel bruk av lærarkrefter, lokale fagekspertar, t.d. mellom dei vidaregåande skulane i fylket. Fleksibel læring som læringsstrategi kan i seg sjølv vere viktig i «kampen om studentane». Nettstudentar kan vere tradisjonelle studentar, men like gjerne tilsette i arbeids- og næringslivet som ser fleksibilitet som ein føresetnad for å studere utan å reise langt, ta fri frå jobb eller vere borte frå familien over lengre tid. Erfaring syner at dette ikkje fører til fråfall frå førelesingane. Det å vere fysisk til stades for å kunne stille spørsmål, gjennomføre praktiske øvingar knytt til yrkes-/profesjonsretta kompetanseutvikling og diskutere problemstillingar med førelesarar og studentar, kan ikkje fullt ut erstattast. For å utnytte den digitale tilrettelegginga og det desentraliserte utdanningstilbodet, er breiband og fasilitetar for kommunikasjonsteknologi ein kritisk faktor: I bedriftene, heime og ved utdanningsinstitusjonane. Digital infrastruktur er ein kritisk ressurs både for tilgangen og etterspørselen til kunnskapsdeling og -formidling. Dersom vi ikkje får på plass ein sameint policy for breibandsutvikling, vil dette vere ein flaskehals for å nå målet om auka sysselsetting, større verdiskaping og folketalsvekst. Ei av dei største oppgåvene er å stimulere til entreprenørskap og nyetableringar. Endringane i samfunnet skjer raskt, bedrifter har ofte kort levetid. Elevar og lærlingar må i aukande grad vere skodde for endring og ta initiativ til nyetableringar. Endringstakten tilseier også at skule og bedrifter må samarbeide om fagleg oppdatering for lærlingane i fylket. Dette kan skje gjennom utveksling av fagpersonar, samarbeid gjennom fagnettverk og bruk av bedrifter som læringsarena. Arbeidsutvalet er generelt oppteke av at vi sikrar ei god kopling mellom Regional plan for verdiskaping og den nyleg vedtekne Skulebruksplanen for vidaregåande opplæring. 8

10 3.2 FoU og høgare utdanning: Samhandling og «danning» som strategi Samarbeid mellom FoU-miljø, nærings- og arbeidsliv og offentlig forvaltning, den såkalla triple helixtenkinga, opnar for at fleire aktørar deltek aktivt i utviklinga av relevante forskings- og utdanningstilbod. Arbeidsutvalet meiner det ligg eit betydeleg potensiale i å utvikle triple helix-tenkinga i Sogn og Fjordane. Høgskulen utgjer det største FoU-miljøet i fylket. I tillegg har vi viktige FoU-miljø som hevdar seg nasjonalt og internasjonalt i Helse Førde, ved Vestlandsforsking og ved forskingsstasjonen på Njøs i Leikanger. Teknologisenteret ved Hydro i Årdal har også ein betydeleg forskingsaktivitet. Arbeidsutvalet opplever at høgskulen tilbyr skreddarsydde seminar og utdanningstilbod, årsstudium, bachelor- og masterutdanningar. Høgskulen er også ein viktig formidlar av vitskaplege avhandlingar, og rettar slik si verksemd mot både offentleg sektor og næringsaktørar. Høgskulen på si side opplever det som ei utfordring å rekruttere, og halde på, kompetanse på enkelte område (t.d. fagøkonomar). Dette gjer det til ei betydeleg utfordring å halde oppe kontinuitet på tilbodssida utover skulen sin kjerneaktivitet. Regionalt samspel for kompetanseutvikling Gjennom Innovasjon Noreg sitt klyngeverkemiddel Norwegian Centers of Expertise (NCE) jobbar bedrifter, utdanningsinstitusjonar, forskarar og offentlege myndigheiter saman for å forsterke innovasjonsaktiviteten i vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklynger i Noreg. Fleire NCE-prosjekt har utvikla utdanningstilbod i samarbeid mellom næringsklynger og utdanningsinstitusjonar. Samarbeidet har resultert i etterspurde utdanningstilbod. NCE Subsea og utviklinga av eit nytt ingeniørstudium i undervassteknologi ved Høgskulen i Bergen er eit døme på slikt samarbeid. For å hevde seg i verdstoppen, er næringa avhengig av tilgang til topp, skreddarsydd kompetanse. HiB har, med god støtte frå m.a. NCE Subsea, etablert eit tilsvarande studium i Florø. Det er også ei utfordring for HiSF å marknadsføre og synleggjere kompetanseområda og utdanningstilboda som kan vere relevante for næringslivet. Det er generelt ei utfordring å balansere tilbod og etterspørsel av kunnskapstenester, slik høgskulen ser det. Tilbod innan organisasjon og leiing og leverandøropplæring vert i stor grad nytta i regionen, medan kompetansen innan økonomi i for lita grad vert nytta. Her ligg det eit ressurspotensiale for næringslivet. Kanskje skuldast dette også skjulte behov i arbeids- og næringslivet i fylket. Arbeidsutvalet meiner, slik vi var inne på i førre delkapittel, at det bør leggjast ressursar i å utvikle ein framtidsretta modell for ei brei samhandling om kompetanseutvikling og utdanning mellom næringslivet, høgskulen, kommunane og andre offentlege styresmakter 1. Modellen vil sikre kontinuerleg næringsretta høgare utdanning i fylket, både overfor ungdom (studentar) og for dei som alt er i arbeidslivet. Ein slik metodikk må ta utgangspunkt i arbeids- og næringslivet sine kompetansebehov. Vi ønskjer at det vert etablert meir forpliktande arenaer der kompetansebehova vert synleggjort og dokumenterte. Desse må deretter prioriterast og konkretiserast på ein slik måte at høgskulen og andre kunnskapsleverandørar får 1 Regjeringa drøfta i St.meld 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter korleis vi kan skape gode samanhengar mellom forsking, utdanning og innovasjon. Stortingsmeldinga slær fast at den norske samhandlinga mellom forskings- og utdanningsmiljø og innovasjonsorienterte bedrifter har eit betydeleg potensiale, og etterlyser pilotprosjekt som kan utvikle samhandlinga for eit meir relevant FoU- og utdanningssystem. 9

11 ei tydelegare «bestilling» som grunnlag for utviklinga av tilbodssida. Utviklarar av kompetansegjevande kurs vil med eit slikt grunnlag kunne «svare på» regionen sine faktiske utdanningsbehov. Dette vil truleg ikkje lukkast dersom det ikkje vert sett i gang tiltak for å utvikle samarbeidet mellom bedriftene og næringsetaten i kommunane, fylkeskommunen sine næringsretta verkemidlar, Innovasjon Noreg og høgskulen. Prosjektet bør ha ei fast forankring, t.d. i fylkeskommunen, slik arbeidsutvalet ser det. Dette fordi fylkeskommunen vil kunne utgjere eit koordinerande «nav» for denne samhandlinga. Fylkeskommunen er sjølv skuleeigar og ansvarleg for vidaregåande opplæring. Fylkeskommunen sit samstundes på eit strategisk planleggings- og verkemiddelapparat gjennom si næringsavdeling. Arbeidsutvalet er utfordra til å peike på aktørar i den regionale partnarskapen som kan medverke innanfor målsettingane vi no gjer framlegg om. I tillegg til fylkeskommunen, bør som nemnt Innovasjon Noreg vere ein aktiv part i koordineringsarbeidet som eit slikt samhandlingsprosjekt vil krevje. Samhandlingsprosjektet for vidareutvikling av utdanningssystemet bør leggje følgjande spørsmål til grunn: Kvar er det størst omstillings- og kompetansebehov i næringsliv og i offentlig sektor? Korleis er samsvaret mellom utdanningskapasiteten, studenttilstrøyminga og arbeidslivet sine behov? Korleis kan vi best analysere dei framtidige behova i arbeidsmarknaden? Kva for samfunnsutfordringar er det særleg viktig at vi i Sogn og Fjordane tek tak i framover? Svara på desse spørsmåla bør fungere som viktige impulsar for vidareutvikling og dimensjonering av utdanningane og forskingssatsingane i fylket. I tillegg til «samhandlingsprosjektet», vil arbeidsutvalet løfte fram særleg eitt tema som dei siste åra har gjort seg gjeldande i høgare utdanning internasjonalt: Kunnskapssatsing retta mot elkraftnæringa Høgskulen i Sogn og Fjordane starta hausten 2012 opp eit elkraftstudium i Førde, etter at nettselskapa til Sogn og Fjordane Energi og Sunnfjord Energi året før tok initiativ til studiet. Saman med andre selskap frå elbransjen, og eit betydeleg bidrag frå INUfondet og Sparebanken Sogn og Fjordane, er det til saman kome inn om lag 11 mill. kr. i ekstern kapital til studiet og til finansiering av eit eige elkraftlaboratorium. Næringslivet i Sogn og Fjordane vil trenge minst 120 nye elkraftingeniørar dei neste 10 åra, ifølgje utrekningar energibransjen sjølv har gjort. Studiet ved høgskulen vil m.a. ha base i eit moderne laboratorium som sikrar at studentane får utfordringar som er fullt ut i tråd med det studentane møter i ingeniørfaget i praksis. Det er eit mål for næringa at studentane står best muleg rusta for det som møter dei i arbeidslivet. Arbeidsutvalet arrangerte eit seminar med tittelen «Intellektuell og moralsk danning», der professor i statsvitskap Bernt Hagtvet frå Universitetet i Oslo var hovudinnleiar. Arbeidsutvalet er merksame på at ein internasjonal trend inneber større vektlegging av dei såkalla danningsfaga tidleg i utdanningsløpet innanfor ei rekkje internasjonale studium. Arbeidsutvalet rår til at Høgskulen i Sogn og Fjordane grip denne nisjen og gjer «danning» til ein meir integrert del av utdanningstilboda innan alle fagområde og studieprogram. Arbeidsutvalet ser på danning som ein viktig del av studentane si utvikling både fagleg og personleg. Den største akademiske institusjonen i fylket kan slik synleggjere at ein legg stor vekt på at menneske har sjølvstendigheit og ei sterk evne til kritisk refleksjon, evne til å bruke kunnskapen sin på nye område, og evna til å tileigne seg ny kunnskap. Ved å gjere danning meir sentralt i studiane, er målet å både tilføre studentane den 10

12 nødvendige faglege kunnskapen og på den andre sida vidareutvikle deira personlege ferdigheiter som skal hjelpe både dei og samfunnet til å takle framtidige utfordringar. Frå hausten 2013 har Universitetet i Nordland oppretta ein felles fagplan for nye studentar i sosialfag, sosiologi, statsvitskap, organisasjonsfag, historie og journalistikk. «Dannelsesemesteret» ved UiN er det første i sitt slag i Noreg, og obligatorisk for nye studentar ved Fakultet for Samfunnsvitskap. Semesteret gjev 30 studiepoeng og består av fagemna kunnskapsteori, politikk, vitskapsteori, kultur og etikk. Arbeidsutvalet er, som vi har vore inne på, utfordra til å peike på aktørar i den regionale partnarskapen som kan medverke innanfor målsettingane vi gjer framlegg om. Vi utfordrar styret ved HiSF til å vurdere dette som ein del av høgskulen si strategiske satsing frå hausten

13 3.3 Kunnskap om entreprenørskap gjennom heile utdanningsløpet 2 Ungt Entreprenørskap (UE) er ein ideell, landsomfattande organisasjon som i samspel med utdanningssystemet og næringslivet jobbar for å utvikle barn og ungdom sin kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølve. Ungt Entreprenørskap består av eit nasjonalt sekretariat (UE Norge) og til saman 17 fylkesorganisasjonar. Den desentraliserte organiseringa gjer at UE har nærleik til skulane, lokale styresmakter og lokalt arbeids- og næringsliv. UE Sogn og Fjordane vart etablert i Dei første åra var det berre aktivitet i den vidaregåande skulen. I dag tilbyr UE om lag 20 ulike program tilpassa heile utdanningsløpet. Dette arbeidet bidreg til å inspirere unge til å tenkje nytt og til å leite etter mulegheiter for verdiskaping. UE Sogn og Fjordane har lukkast i å mobilisere eit omfattande samspel med skule- og utdanningssystemet, næringslivet og andre aktørar. Dette viser igjen i fylket sine resultat nasjonalt i samband med entreprenørskapsmesser og konkurransar mellom elev- og ungdomsbedrifter. Arbeidsutvalet merkar seg at det innanfor skule- og utdanningssystemet dei siste åra er utvikla ei langt betre forståing for betydinga av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Innanfor vidaregåande opplæring opplever lærarane spesielt ei auka forståing for, og kunnskap om, etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet. Særleg innan yrkesretta utdanningar får UE Sogn og Fjordane no direkte tilbakemeldingar frå opplæringsbedrifter som stadfestar ei positiv kunnskaps- og haldningsutvikling hjå elevar og lærlingar. Arbeidsutvalet legg vekt på at all entreprenørskapsutdanning bør fokusere på å styrke kunnskapen om eige lokalsamfunn, og setje lokalt og regionalt nærings- og arbeidsliv i Sogn og Fjordane på kartet overfor elevar og studentar. I tillegg til å styrke barn og unge si evne og kompetanse til å meistre framtidige utfordringar, vil dette vere eit viktig bidrag til å skape livskraftige lokalsamfunn i fylket. Utvalet meiner primært barn og unge må få høve til å følgje eigne interesser i skule- og utdanningsløpet, men innanfor ramma av Ungt Entreprenørskap er det positivt at det vert skapt møteplassar og nettverk lokalt, regionalt og nasjonalt som gjev eit kunnskapsgrunnlag om mulegheiter og utfordringar i vårt eige fylke. I 2013 vart det oppretta eit utval som såg nærare på entreprenørskapsutdanninga i fylket. Utvalet sette fokus på etablering av eiga verksemd, og verkemidla som kan få fleire til å etablere levedyktige bedrifter. Utvalet granska entreprenørskap og vekst i eksisterande næringsliv, knoppskyting og innovasjonsaktivitetar. Arbeidsutvalet viser til rapporten «Fagrapport entreprenørskap i Sogn og Fjordane» (jf. referanselista vedlagt denne rapporten). Telemarkforsking har rangert fylka i Noreg basert på korleis næringslivet presterer med omsyn til lønsemd, omsetningsvekst, verdiskaping og etableringsverksemd. Sogn og Fjordane har kome ut som nr. 17 av landet sine 19 fylke siste ti åra. Vi gjer det spesielt dårleg på tal nyetableringar. På regionnivå var det Sunnfjord som kom best ut, og er rangert som nummer 8 av 83 regionar i landet siste ti åra. Arbeidsutvalet for plantema kunnskap har utfordra UE Sogn og Fjordane på at satsinga på entreprenørskap i fylket er blant dei beste i landet, men at dette ikkje syner att i form av faktiske nyetableringar. UE si tilbakemelding er at føremålet er opplæring og haldningar knytt til etablering og mulegheiter i eigne lokalsamfunn. Arbeidsutvalet meiner fokuset i noka større grad kan rettast inn mot kreative prosessar som stimulerer til faktiske nyetableringar, spesielt innanfor ramma av entreprenørskapsundervisninga på vidaregåande opplæringsnivå. 2 Arbeidsutvalet fekk i sitt arbeidsmøte ei statusoppdatering på entreprenørskapsutdanninga som vert gjeven i fylket frå prosjektleiar Eivind Husabø og Jørn Helgheim ved UE Sogn og Fjordane. 12

14 Mål Tal arbeidsplassar innanfor dei kunnskapsintensive næringane aukar gjennom utvikling av robuste næringar (kunnskapsklynger) i Sogn og Fjordane 4. Kunnskapstenester frå næringslivet (KIFT-tenester) Sogn og Fjordane har relativt låg verdiskaping innanfor næringar som høyrer inn under overskrifta «Kunnskapsbaserte tenester» i høve til landssnittet. På landsbasis er det desse næringane som har vakse sterkast dei siste ti-femten åra. Kva kan gjerast for at vi får ein større del av denne veksten i vårt fylke? Det er ei målsetting at talet på arbeidsplassar innan kunnskapsintensive og kreative tenesteytande næringar aukar i Sogn og Fjordane. Dersom fylket skal lukkast med dette, er det frå fylkeskommunen si side uttalt at det bør fokuserast sterkare på vekstsentra og utviklinga av næringsklynger, samt at innsats og midlar bør settast inn der dei har betyding for eit større bu- og arbeidsområde. Kva definerer vi så som «kunnskapsbasert tenesteyting»? Kunnskapsbasert tenesteyting er verksemder som løyser problem og utfordringar for sine kundar, og som baserer problemløysinga på det vi kan definere som avansert kunnskap. Dette er t.d. ulike administrative rådgjevingstenester, rådgjeving innan bygg- og anleggsnæringa, IKT-tenester, juridisk tenesteyting, olje- og gassrelaterte konsulent- og rådgjevingstenester, PR og reklame, teknisk tenesteyting, skipsmekling og vitskaplege utgreiingar (vitskapleg tenesteyting). Innovasjon Noreg i Sogn og Fjordane har gjort ei kartlegging av eit tjuetals bedrifter for å skaffe eit oversyn over korleis det er å drive innanfor kunnskapsleverandørnæringa. Bedriftsleiarar har gjennom kartlegginga lagt vekt på utfordringar i høve å kunne realisere sine planar for vekst og utvikling. Fleire av bedriftene i kartlegginga er relativt små (under 10 tilsette). Desse melder om ein særs krevjande ressurssituasjon på økonomi- og personalsida. I små bedrifter er det også slik at den enkelte tilsette gjerne har mange ulike oppgåver og ein hektisk kvardag der fokuset ligg på å halde i gang den daglege drifta. Ei målsetting med Innovasjon Noreg si kartlegging var å finne fram til konkrete tiltak som verkemiddelapparatet kan bidra med og som samsvarer med behova bedriftene sjølve definerer. Behov for finansieringshjelp i samband med utviklingsplanar scora høgt i kartlegginga. Arbeidsutvalet meiner at dei kunnskapsbaserte tenestene frå næringslivsaktørar er viktige «koplarar» for næringslivet. Næringa bør i større grad medverke med verdifull kompetanse og fremje innovasjon og utvikling i andre næringar. Utfordringa er truleg todelt: Den kunnskapsbaserte tenesteytinga har ei utfordring i høve å synleggjere konkret korleis deira kompetanse bidreg til innovasjon hjå andre bedrifter. I tillegg er marknadssituasjonen for denne typen tenesteytande bedrifter ei utfordring i seg sjølv; dei må truleg i relativt stor grad rette seg mot ein marknad utanfor vår eigen region. Kunnskapsbasert tenesteyting vert gjerne sett på som økonomisk attraktive verksemder der dei største økonomiske vinstane er å finne innanfor olje- og gassrelaterte rådgjevingstenester og skipsmekling. Dette medverkar til å forklare kvifor Sogn og Fjordane ikkje scorar særleg høgt når det gjeld verdiskaping innanfor desse næringane samanlikna med landet sett under eitt. 13

15 Kunnskapsbasert tenesteyting består gjerne av mange små og nokre større verksemder. Vidare er dei i stor grad lokaliserte rundt dei store byene. Bærum/Asker, Bergensområdet, Stavanger, Ålesund, Trondheim og Tromsø-området er dei stadane i landet der det er høgast tettheit av slike verksemder i forhold til andre næringar. Arbeidsstokken til kunnskapsbaserte tenesteytarar har eit høgt utdanningsnivå. Verksemdene vert dominert av ingeniørar, juristar og økonomi- og administrasjonsutdanna personar. Kompetansesamansetjinga er sterkt påverka av kva for tenester bedriftene leverer. Arbeidsutvalet er oppteke av at kunnskapsbasert tenesteyting ikkje berre bidreg til innovasjon i eigne bedrifter, men at desse verksemdene er til for å utvikling og nyskaping innanfor andre verksemder gjennom leveransar av «problemløysing». Vi meiner difor det bør vere ei målsetting å stimulere til større bruk av kunnskapsbasert tenesteyting i arbeids- og næringslivet i fylket, og gjennom ei slik satsing auke innovasjonsevna til verksemdene våre. Omstillingsarbeidet i Flora kommune har balansert sysselsetting mellom ulike bransjar og næringar med varige arbeidsplasser i eit lokalsamfunn som legg til rette for kreativitet og utvikling som målsetting. Prosjektorganisasjonen Sunnfjord 2020 gjennomførte i 2010 ein forstudie for å kartlegge kva for bedrifter i Flora som driv kunnskapsintensiv forretningsmessig tenesteyting. Kartlegginga danna grunnlaget for ei vurdering av behovet for nyetableringar innanfor KIFT-segmentet. Det langsiktige målet er at KIFTbedriftene i Flora skal levere fleire kvalitetstenester til næringslivet i og utanfor kommunen, og slik medverke til både auka verdiskaping og fleire arbeidsplassar i KIFT-bedrifter lokalt. Ein viktig effekt er også å skape attraktive og konkurransedyktige arbeidsplassar for både nyutdanna og røynde arbeidstakarar med høg fagleg kompetanse. KvalitetsLosen AS i Høyanger KvalitetsLosen starta med å utvikle ei systematisk oversikt over skjema og avviksrapportar som skal fyllast ut av kommunetilsette, som ledd i kvalitetsstyringa av kommunale tenester. Alle område innan helse- og sosialtenesta var dekka: Søknad om sjukeheimsplass, journalføring for pasientar, protokoll ved bruk av tvang og tildeling av rehabiliteringstenester. Uansett kva oppgåve dei tilsette i kommunen stod overfor, kunne dei slå opp i systemet og finne oppskrifta på kven som måtte kontaktast og kva som måtte gjerast. Det var utvikla ein unik, digital database. KvalitetsLosen AS leverer i dag kompetanse og rådgjeving innanfor kvalitetsstyring mot ei rekkje næringar og organisasjonar. Sidan starten i 2004 er det utvikla løysingar og tenester som gjer det muleg for leiarar å drive organisasjonsutvikling og nyskaping. Bedrifta har tilsette med tverrfagleg kompetanse, høg formell utdanning og brei erfaring som leiarar. Salsinntektene i 2011 var på drygt 13 mill.kr. Meir enn kvar fjerde kommune i Noreg har kjøpt inn og teke i bruk kvalitetsstyringssystemet. Arbeidsutvalet meiner Flora kommune sin kartleggingsstrategi bør nyttast av fleire kommunar i Sogn og Fjordane, og gjerne som ein felles fylkesdekkande kartleggingsstrategi. Eit slikt auka fokus på kunnskapsintensiv forretningsmessig tenesteyting vil kunne medverke til at vi nærmar oss landssnittet når det gjeld verdiskaping innanfor spesifikke næringar der slike tenester vert avdekka gjennom ei kartlegging. 14

16 Mål Offentlege kompetansemiljø og kunnskapstenester medverkar til å styrke bedrifter og bransjar sine utviklings- og verdiskapingsmulegheiter 5. Offentlege kunnskapstenester Offentleg tenesteyting er ein viktig del av verdiskapinga i Noreg. Skular, helsevesenet og all anna offentleg tenesteyting inneber verdiskaping, på same måten som produksjon av aluminium og skipsbygging. Den offentlege tenesteytinga dekker behov hjå den norske befolkninga, og er per definisjon verdiskapande. Verdiskaping kan definerast som bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det som føremål å skape økonomiske verdiar; t.d. produksjon av ei vare eller teneste som samfunnet har behov for. Offentleg tenesteyting har nær 40% av sysselsettinga og står såleis for ein stor del av verdiskapinga i Sogn og Fjordane. Arbeidsutvalet meiner difor det er særleg viktig å utvikle samspelet mellom privat og offentleg verksemd vidare i vårt fylke. Offentleg kunnskapsbasert tenesteyting kan også høyre til næringar som har kunnskap som sin hovudinnsatsfaktor, og som kombinerer avansert kunnskap med andre innsatsfaktorar. Vi har i dag fleire innovative og såkalla framoverlente kunnskapsbaserte miljø innanfor offentleg forvaltning i Sogn og Fjordane. Arbeidsutvalet vil særleg halde fram aktørar som Helse Førde, DIFI, Lotteri- og stiftingstilsynet, IKTutviklingsmiljøet i Sogn og Fjordane fylkeskommune og fleire kunnskapsbaserte miljø som i tillegg til sine primære tenester også leverer kunnskapsbaserte tenester retta mot andre offentlege og private verksemder. DIFI og Rocketfarm AS: Verdiskaping på lag Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har ei avdeling i Sogn og Fjordane som årleg kjøper inn offentlege og private tenester og løysingar for eit tosifra millionbeløp. DIFI har prioritert rådgjeving retta mot små private bedrifter for å sette desse i stand til å konkurrere om m.a. dei store, offentleg utlyste IKT-prosjekta. Rocketfarm AS er ei bedrift i Sogndal som nyleg er godkjend som leverandør av eit nytt offentleg IKT-system. Dagleg leiar, Halvor Gregusson, meiner DIFI sin strategi for rådgjeving og rettleiing mot mindre gründerbedrifter er avgjerande for at desse skal kunne hevde seg i konkurransen om offentlege anbod. Her tilbyr ein offentleg organisasjon kunnskapstenester til ei rekkje mindre bedrifter som kvar for seg ikkje har kapasitet eller kompetanse til å orientere seg i det komplekse offentlege innkjøpssystemet. Eit aktuelt døme kan elles vere satsinga på IKTutvikling som eit utadretta tenesteområde i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Kompetansen ved IKT-staben vert nytta som eit strategisk verktøy, og har eit stort potensiale som bidragsytar til verdiskapinga i fylket. IKT-staben leverer tenester knytt til drift, vedlikehald, forvaltning, service og utvikling, og rettar sine tenester mellom anna mot kommunar og omkringliggande bedrifter. IKT-staben er lokalisert ved fylkeshuset i Leikanger. Arbeidsutvalet er oppteke av konkurranseaspektet mellom sterke offentlege kunnskapsmiljø og private aktørar. Utvalet meiner den primære målsettinga bør vere at dei sterke offentlege kunnskapsmiljøa skal bidra til auka verdiskaping ved å sette andre offentlege organisasjonar, t.d. kommunane, eller private verksemder i stand til å drive effektivt, lønsamt og konkurransedyktig. DIFI sin rådgjevingsstrategi utløyser 15

17 slik verdiskaping med utgangspunkt i mindre private bedrifter. Arbeidsutvalet meiner alle dei store offentlege organisasjonane i fylket bør innarbeide mål i sine verksemdsplanar som peikar ut strategiske område der dei nyttar sin kompetanse og sine stordriftsfordelar til å styrke mindre bedrifter sine mulegheiter for verdiskaping. I eit fylke der det er ein relativt stor del offentleg tenesteyting, nær 40% av sysselsettinga, er det, etter arbeidsutvalet si meining, viktig at den offentlege kunnskapsbaserte tenesteytinga bidreg med ein del av den kunnskapen som trengst retta mot andre verksemder og næringar for å drive utvikling og nyskaping. Målsettinga om å stimulere til ein større bruk av kunnskapsbaserte tenesteytarar i arbeids- og næringslivet i Sogn og Fjordane er like aktuell her som i førre kapittel, då dette truleg vil vere ein avgjerande faktor for auka innovasjonsevne og verdiskaping i verksemdene våre. Arbeidsutvalet er også opptekne av at både private og offentlege kunnskapsbaserte miljø har ei særskilt god evne til å tiltrekke seg «talenta» og høgt utdanna arbeidskraft. Dette er generelt viktig for kunnskapsbaserte tenesteytarar, og det vil vere viktig for attraktiviteten til Sogn og Fjordane at vi dyrkar fram slike kompetansemiljø. Den viktigaste ressursen for verdiskaping er dei tilsette sin kompetanse. 16

18 Mål Gjennom ein målretta dialog mellom industrien, FoU- og utdanningssystemet og offentlege styresmakter avdekker vi framtidige kompetanse- og arbeidskraftbehov og skaper oss slik eit konkurransefortrinn i kampen om både innanlandsk- og utanlandsk arbeidskraft 6. Kompetansebehov i industri og næringsliv Verdiskapinga per tilsett i Sogn og Fjordane utgjer om lag 65% av verdiskapinga per tilsett landet sett under eitt. Samla verdiskaping i næringslivet i fylket ligg på rundt 1% av nivået på landsplan. Fylket har rundt 2% av folketalet. Den relativt låge produktiviteten i nærings- og arbeidslivet skuldast m.a. at fylket har få kunnskapsbaserte næringsmiljø med høg innovasjonsgrad og tiltrekkingskraft på spesialisert kompetanse, vert det hevda. I FoU-prosjektet «Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane» er følgjande næringar peikte ut som område der vi har særlege føresetnader for å ta nasjonalt leiande posisjonar. Viktige kriterium er næringane sin relative storleik målt i verdiskaping, samt næringane sin veksttakt og produktivitet: Fiskeri og havbruk med fokus på linefiske Fornybar energi og miljø med fokus på ny vasskraft og teknologiutvikling Bygg, anlegg og eigedom med fokus på bygningselement, design og interiør/eksteriør Reiseliv med fokus på natur- og kulturbaserte opplevingar og aktivitetar Maritim sektor som ein del av Maritimt Møre I tillegg er IKT- og kunnskapsbasert sektor prioritert for å lukkast i å utvikle både desse og andre næringar. Arbeidsutvalet meiner difor det må arbeidast målretta for å rekruttere IKT- og andre kunnskapsbaserte tenester inn mot dei fem prioriterte næringane. Arbeidsutvalet ser at det i det vidare arbeidet med Regional plan for verdiskaping bør gjerast ei kartlegging av næringslivet si oppleving av tilbydarar som leverer kunnskapsbaserte tenester. Svarer desse til det industrien og næringane etterspør? Slik kunnskap er nødvendig for å klargjere det lokale marknadspotensialet for KIFT-bedriftene i fylket. Eit viktig element i forholdet mellom etterspørsel og tilbod innanfor kunnskapsbaserte tenester, er elles næringslivet sin eigen «bestillerkompetanse». Arbeidsutvalet meiner næringslivsaktørane må heve sin bestillerkompetanse, og bli tydelege i kravspesifikasjonane når dei etterspør og inngår kontraktar for kunnskapsbaserte tenester. Samstundes må aktørane, både private, offentlege, og FoU-/utdanning, i større grad synleggjere kunnskapen dei kan bidra med. Dette samspelet ønskjer arbeidsutvalet å ta tak i. I forlenginga av dette må vi sikre at vi kjenner lovverket (t.d. Lov om innkjøp) slik at vi sikrar gode og «lovlege» kravspesifikasjonar som kan favorisere lokale og regionale kunnskapsleverandørar. Ein stor del bedrifter i Noreg hevdar å ha utfordringar knytt til rekruttering av personell med riktig eller høg nok kompetanse, særleg i område der næringsstrukturen er spesialisert og industriretta. Denne utfordringa blir ofte retta mot utdanningssystemet si evne til å utdanne kandidatar med rett kompetanse, men utfordringa kan også adresserast til bedriftene og verkemiddelapparatet si evne til å oppgradere og re-orientere kompetansen til dei som alt er i arbeid. Såleis kan dette sjåast på som ein indikasjon på at det vert underinvestert i kompetanseutvikling i bedriftene. 17

19 Dei tilsette er kjernen i dei fleste land si nasjonalformue, og gevinstpotensialet er stort for eit land som lukkast med å implementere tverrgåande, heilskaplege og langsiktige kompetansestrategiar. Noreg var det første landet som underteikna avtale med OECD om Skill Strategy. Skill Strategy vart lansert av OECD i mai 2012 for å bistå medlemsland med å utvikle nye eller revidere eksisterande kompetansepolitiske strategiar. Føremålet med prosjektet er å få ei strategisk vurdering av vår nasjonale kompetansepolitikk og den samla forvaltninga av befolkninga sin kompetanse, kort sagt ei strategisk vurdering av humankapitalen vår. Ein god kompetansepolitikk vil bli avgjerande for eit land si økonomiske og sosiale utvikling: «Skills have become the global currency of the 21st century, jf. OECD. Også for Noreg vil kunnskap, kompetanse og innovasjon vere avgjerande drivkrefter for framtidig vekst. Arbeidsgruppa trur dette tankesettet er relevant i høve vårt planarbeid; ein aktiv kompetansepolitikk er ein viktig strategi for å få realisert potensialet som ligg i humankapitalen i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane er prega av ein næringsstruktur med mange små og mellomstore bedrifter. Ofte er dette bedrifter som ikkje har eigne HRfunksjonar som jobbar målretta med kompetanseplanar for den enkelte, leiarar eller med medarbeidarutvikling. Vi ser at evna til å effektivisere (t.d. produksjonslinjer) vert stadig viktigare for å møte konkurransen nasjonalt og internasjonalt. Kleven AS i Ulsteinvik: Verdiskaping i Noreg Kleven AS i Ulsteinvik driv produksjon av avanserte skip og utstyr til oljebransjen. Bedrifta har byrja flytta heim ein del av produksjonen sin til Noreg, etter å ha vore plassert i såkalla lågkostland dei siste tiåra. Ved å satse på spissa, verdsleiande teknologisk kompetanse innanfor automatisering (sveiserobotar m.m.) har bedrifta kunna satse stort i Møre og Romsdal. Produksjon i Noreg gir større kontroll på prosessane og tettare oppfølging og kvalitetskontroll, hevdar Kleven AS. Dette er eit perspektiv arbeidsutvalet meiner vi må ha med oss i forhold til industrien og dei yrkesfaglege utdanningane vi har i Sogn og Fjordane. Arbeidsutvalet har fått innsikt i korleis ein jobbar konkret med infrastruktur for kunnskapsutvikling i bedrifter gjennom det såkalla «Kongsbergprosjektet». I kongsbergmiljøet har ein lukkast med å etablere «kunnskapsnav» der bedriftene samarbeider om ei rekkje funksjonar som dei åleine ikkje greier vere konkurransedyktige på: T.d. innan leiarutvikling, økonomitenester, IKT-tenester, teknologiutvikling m.m. Arbeidsutvalet ser det som viktig at vi også i Sogn og Fjordane utviklar denne typen kunnskapsnettverk mellom bedrifter, FoU- og utdanningsmiljø og andre. Slik vil vi vere i stand til å profesjonalisere desse viktige funksjonane også for småbedriftene. Dette betyr mykje for både effektivitet og for bedriftene sin rekrutteringssituasjon. Framskrivingar syner at behovet for arbeidskraft vil halde fram med å auke i Noreg. Alt i dag skaper mangel på relevant arbeidskraft utfordringar for mange verksemder. Næringsbarometeret for Sogn og Fjordane synte i mai i år at 13% av verksemdene i fylket opplever rekrutteringsvanskar. Til saman manglar næringslivet og industrien 650 arbeidstakarar. Tabellen viser yrkesgruppene med størst etterspurnad: 18

20 Metall- og maskinarbeidarar 100 Transportarbeidarar 75 Legar, sjukepleiarar, anna helsepersonell 75 Elektrikarar 50 Lærarar/førskulelærarar 50 Kokkar 25 Andre handverkarar 25 Tabell 1: Næringsbarometeret for Sogn og Fjordane (2013): Oversyn over etterspørsel på arbeidskraft. Arbeidsutvalet legg til grunn at det finst fire hovudstrategiar for å lukkast i å rekruttere arbeidskrafta fylket treng framover: a) Fleire kan arbeide meir, b) Vi kan importere arbeidskraft, c) Vi kan hindre at dei som er i arbeidslivet fell utanfor og d) Vi kan mobilisere fleire av dei som står utanfor arbeidsmarknaden. Alle desse strategiane er viktige å ha fokus på, og arbeidsutvalet kjem særleg inn på pkt. b) i neste kap. Enkelte hevdar at det å drive industriell produksjon i Noreg i stadig større grad ikkje let seg gjere. For ein del bedrifter vert kostnadane for høge, og tilgangen på spesialisert kompetanse utgjer ei stadig større barriere. Arbeidsutvalet har drøfta i kva grad automasjons-utdanninga kan dekke eit relevant kompetansebehov. Ny produksjonsteknologi og automatisering krev denne typen spisskompetanse. Slik kompetanse er vidare heilt avgjerande for at vi skal kunne nyttiggjere oss dei mulegheitene som nye teknologiar gir (sjå tekstboks). Arbeidsutvalet meiner industrien i fylket bør kartleggast med tanke på å avdekke korleis auka grad av automatisering og digitalisering kan bidra til å gi nye mulegheiter for å satse lokalt. Kva hindringar opplever bedriftene i dag, og har dei tilgang på den teknologiske kompetansen dei treng for å gjere seg nytte av høg-teknologiske løysingar? Temaet forsterkar behovet for å stimulere til samarbeid mellom forsking, industri og myndigheiter. Industrien sitt kunnskapsbehov vil vere eit viktig innspel til utdanninga av m.a. nye ingeniørar og teknologar i fylket. Arbeidsutvalet meiner kunnskap om produksjonsprosessar og mulegheitene som moderne teknologi kan gi oss er viktig å få fram no. Utdanningane må vidare få tilført ressursar til nytt og oppdatert utstyr. Bedriftene må like eins vere villige til å prioritere vidareutdanning av sine tilsette, og sjå dette som ei god investering for å kunne drive lokal og regional verdiskaping. 19

21 Mål Vi sikrar rekruttering og tilgang til sterke søkjarar til kunnskapsintensive stillingar ved å synleggjere sterke fagmiljø, heile utdanningsløp og attraktive og integrerande lokalsamfunn 7. Rekruttering Sogn og Fjordane har underskot på innbyggarar i arbeidsdyktig alder, spesielt arbeidstakarar i 30- og 40- årsalderen. Trass i dette er det færre arbeidsplassar enn det er arbeidsaktive. Kvar dag pendlar 5120 personer ut av fylket for å jobbe andre stader. Ein del av desse ønskjer å bu i fylket, men finn ikkje relevant arbeid eller attraktive nok jobbar her. Fylket scorar også relativt lågt på attraktivitet som plass å bu. Utflyttinga frå fylket er sterkare enn det som kan forklarast av arbeidsplassutviklinga. Av kommunane er det Sogndal, Hyllestad, Leikanger og Stryn som kjem best ut. Telemarksforsking har utarbeidd ulike scenario for folketalsutvikling i fylket fram mot Framskrivinga er basert på i kva grad regionane og kommunane i fylket lukkast med å få vekst i arbeidsplassar og betra buattraktivitet. Analysen viser at det er eit potensiale for folketalsvekst i intervallet 0-30% fram mot 2040 basert på korleis den enkelte region lukkast med nærings- og attraktivitetsutvikling. Førde, Sogndal og Stryn er vurdert å ha størst potensiale. Temaet rekruttering er omfattande, og heng tett saman med fleire av temaa vi alt har vore inne på i denne innstillinga. Arbeidsutvalet har her avgrensa seg til å diskutere følgjande problemstillingar: 1) I kva grad bør FoU- og utdanningssystemet leggje til rette for heile, attraktive utdanningsløp som gjer at kompetansen og arbeidskrafta i større grad blir i Sogn og Fjordane? 2) Er det god nok strategisk tenking og tilrettelegging rundt rekrutteringa av utanlandsk arbeidskraft? 3) Kor godt kjenner ungdomen til kva jobbmulegheiter som finst i fylket? Arbeidsutvalet meiner det utgjer ei hovudutfordring at mange ungdomar tek grunnutdanninga si i Sogn og Fjordane, t.o.m. bachelornivå, men at svært mange reiser ut av fylket for å ta den høgare utdanninga. HiSF har tal som syner at 78% av dei som tek heile si utdanning i fylket vert buande her, medan berre 22% av dei som utdannar seg utanfor fylket kjem attende for å bu og arbeide i fylket. Overfor studentgruppa er det viktig å «marknadsføre» dei konkrete behova som arbeids- og næringslivet i fylket har framover, slik at også utdanningsløp og -val retta mot fylket sine faktiske behov vert synleggjort. Høgskulen arbeider med planar om å utvide tilbodet til fleire mastergradsløp. Dette vil medverke til å bøte på noko av den nemnde utfordringa. I eit rekrutteringsperspektiv meiner arbeidsutvalet det er ei svært viktig målsetting å arbeide for flest muleg «heile» og samanhengande utdanningsløp i fylket. Vi innser at ein avgrensa etterspurnad og studenttilgang legg avgrensingar på kor mange masterutdanningar vi kan forvente å tilby i Sogn og Fjordane. Her meiner utvalet det er viktig å utvikle gode rutinar for informasjonsflyt og koordinering som koplar utdanningstilboda innanfor lågare høgskule- og universitetsgrad opp mot mastergradsgjevande institusjonar utanfor fylket. Vi bør ha fokus på å synleggjere mest muleg heilskaplege og samanhengande utdanningsløp for elevar og studentar når dei tek til med studiane. Gjennom avtalar med t.d. NTNU kan vi synleggjere korleis utdanningsløpa ev. kan fullførast dersom studentane vert kopla mot regionale, nasjonale og internasjonale utdanningsløp vidare. 20

22 Arbeidsutvalet meiner at vi i Sogn og Fjordane best sikrar rekruttering og tilgang til sterke søkjarar til kunnskapsintensive stillingar ved å marknadsføre både sterke fagmiljø, gode utdanningsmulegheiter og attraktive lokalsamfunn. Sogn og Fjordane er meir enn bratte, snøkledde lier tilpassa dristige skikøyrarar og friluftsinteresserte. Vi har sterke handelsmiljø, sterke offentlege forvaltningsverksemder og ein utbygd industri innanfor fleire bransjar. Ved å gjere dette til kjernen i bodskapen, kan vi la mangfaldige bu-, frilufts- og rekreasjonsmulegheiter berre vere ei ramme for rekrutteringsstrategiane vi køyrer fram. Vi meiner det er sentralt å satse spesielt på oppdatert yrkes- og karriererettleiing for ungdom. Det er viktig å la ungdomane få ta utdanningsval som dei er motiverte for og engasjerte i, men det er samstundes viktig å vise kva mulegheiter arbeids- og næringslivet i fylket tilbyr framover i tid. Dette for å skape ein best muleg match mellom arbeidskrafta vi utdannar og faktiske behov i offentleg og privat arbeids- og næringsliv. Erfaringa syner at dei store offentlege organisasjonane i fylket har god tilgang på nyutdanna personar med høgare utdanning, med mange sterke søkarar. Utfordringa er større når ein er på jakt etter høgare utdanna personar med lengre erfaring og gjerne leiarerfaring. Integreringskommunen Haram Næringsbarometeret for Sogn og Fjordane har dei siste åra sett søkjelyset på kor avhengige vi er av arbeidsinnvandring. Om lag 14% av alle sysselsette i fylket kjem frå utlandet. I årets barometer svara 17% av verksemdene i fylket at dei planlegg å rekruttere utanlandsk arbeidskraft. I eit lengre tidsperspektiv kan vi neppe rekne med at Norge er like attraktivt som i dag, då ei rekkje land i Europa har dei same kompetanseutfordringane som vi har. Arbeidsinnvandringa utgjer i dag ein viktig ressurs ved at ho tilfører samfunnet viktig kompetanse og bidreg til å dekke arbeidskraftmanglar i fleire sektorar. Noreg er ein del av ein felles nordisk arbeidsmarknad. Med EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er Noreg også del av den felles europeiske arbeidsmarknaden. Dette betyr at vi konkurrerer om arbeidskrafta med regionar både i Noreg og i utlandet. For å halde posisjonen som ein attraktiv arbeidsmarknad, meiner arbeidsutvalet vi må utarbeide ein synleg, sams strategi for integrering av internasjonal arbeidskraft i våre lokalsamfunn. Haram kommune i Møre og Romsdal har markert seg som ein kommune med ein tydeleg integreringsstrategi. Kommunen gjennomfører språk- og integreringskurs for alle arbeidsinnvandrarar. Kursa vert organiserte i samarbeid mellom næringslivet, kommunen og frivillig sektor. Målet for prosjektet «Kompetanse Haram» er å bidra til næringsutvikling, kompetansetilgang og rekruttering. Norskferdigheiter er identifisert som ein viktig faktor for at folk skal bli buande i kommunen. Språk- og integreringskurset vert sett på som viktig for at deltakarane vert betre kjende med lokalsamfunnet, samt at lokalsamfunnet får betre kjennskap til den ressursen som innvandrarane representerer. I tillegg til språkundervisning, gjennomfører dei gjennom kurset dugnader, felles matlaging, turkveldar, pubkveldar, kultursamlingar og andre sosiale arrangement. Tilbakemeldingane frå deltakarane er svært positive, og det same gjeld tilbakemeldingane frå lokalbefolkninga. Auka arbeidsinnvandring påverkar både arbeidslivet og samfunnet. Vi må i ein sams strategi ikkje undervurdere utfordringane knytt til å ta vare på den norske arbeidslivsmodellen og til å få til integrering i det norske samfunnet både av arbeidsinnvandrarane sjølve og av familiane deira når dei følgjer med. Norskferdigheiter er identifisert som ein avgjerande faktor for at folk skal bli integrerte både på arbeidsplassen og i lokalsamfunnet. Språk- og integrerings-strategien i Haram kommune er ein modell å utvikle vidare gjerne på fylkesbasis og her bør Framtidsfylket få ressursar til å spele ei sentral rolle, saman med dei store offentlege instansane med NAV Sogn og Fjordane i spissen. 21

23 8. Næringslivet sitt samfunnsansvar Gjennom sitt samfunnsansvar bidreg næringslivet i Sogn og Fjordane til ei positiv samfunnsutvikling. Å ta samfunnsansvar inneber å ta ansvar for verksemda sin påverknad på menneske, samfunn og miljø, og å bidra til å løyse vår tids miljø- og samfunnsutfordringar gjennom innovasjon, t.d. innan miljøteknologi, og ansvarleg drift. Arbeidet inneber ein aktiv dialog med interessentar, for eksempel kundar, tilsette leverandørar og samarbeidspartar. I perioden har om lag 30 bedrifter, offentlege arbeidsgjevarar og næringslivsorganisasjonar delteke i ulike fasar av prosjektet "eit samfunnsansvarleg næringsliv" i fylket. Føremålet med prosjektet har vore å styrke konkurransekrafta til det regionale næringslivet gjennom ei satsing på strategisk og innovativt samfunnsansvar, samt at Sogn og Fjordane skal bli ein føregangsregion på dette område. Bedriftene/organisasjonane har jobba med: Forståing for innhaldet i omgrep som berekraft og samfunnsansvar Etiske reglar og samfunnsansvar i mål, strategiar, styringssystem og handlingsplanar Kartlegging av miljøaspekt og etablering av miljøleiingssystem Interessentdialog (kundar, leverandørar, lokalsamfunn, ungdom m.m.) Miljø- og kostnadssparande tiltak som reduksjon i forbruk av straum, vatn, materiell Rekruttering og integrering av utanlandsk arbeidskraft Utvikling av HR-funksjonen i bedriftene Basert på erfaringar frå prosjektet trur arbeidsutvalet det er viktig at vi legg vekt på å tilby kompetanseheving til næringslivet innan m.a.: Samfunnsansvar som forretningsidé Ei bedrift som jobbar systematisk med samfunnsansvar er SafeClean i Høyanger. Bedrifta har utvikla mobile einingar og eit lukka system for reingjering og utstyr av komponentar innan offshorenæringa. Framgangsmåten gir redusert risiko for skade på menneske og ytre miljø, og bidreg til at kundane tek eit miljøansvar gjennom sikker avfallshandtering. SafeClean har om lag 30 tilsette, og ser på samfunnsansvar som eitt av sine viktigaste satsingsområde. Målet er å bli vald ut som leverandør i oljeindustrien på grunn av miljøfordelane ved tenestene, samt gode haldningar og profesjonell opptreden hjå dei tilsette. SafeClean legg difor stor vekt på standardar for korleis dei skal opptre, HMS-rutinar og vidareutvikling av sin miljøteknologi. Miljøleiing og utviking av miljøvennleg teknologi Berekraftig produkt- og industridesign IKT-løysingar som bidrag til redusert miljøbelasting, til dømes bruken av videokonferansar og/eller ruteplanlegging i transportnæringa Miljø og samfunnsansvar i offentlege innkjøp Verkemiddelapparatet kan sette krav til bedrifter sitt samfunnsansvar ved tildeling av lån og tilskot, og vidare tilby støtteordningar og hjelp til kommersialisering av miljøteknologi. Vi aukar både satsinga på entreprenørskapsfag i skuleverket og vidareutviklar samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og næringslivet. Det er også eit viktig aspekt at vi slik legg til rette for sosialt entreprenørskap. Gjennom å auke kunnskapen om næringslivet sitt samfunnsansvar, meiner arbeidsutvalet næringslivet i Sogn og Fjordane kan auke si konkurransekraft og skilje seg ut som ein føregangsregion på dette området. 22

24 9. SWOT-analyse: Kunnskapstilgang i Sogn og Fjordane Ein SWOT-analyse er eit strategisk planleggingsverktøy som vert nytta for å skape oversyn over, og vurdere, styrkar, svakheiter, mulegheiter og truslar innan eit avgrensa tema. SWOT-analysen gir eit bilete av no-situasjonen slik arbeidsutvalet har nærma seg dei fem hovudtemaa for sitt arbeid. Arbeidsutvalet meiner analysen gjev oss ei mulegheit for både å gripe tak i dei svake sidene og utvikle målsettingar for å forbetre desse, og samstundes dyrke og vidareutvikle dei sterke sidene. Dei ulike elementa frå SWOTanalysen ligg til grunn for arbeidet med målformuleringar. Ei naturleg oppfølging av ein SWOT-analyse vil vere å utvikle konkrete målformuleringar og følgje desse opp med konkrete handlingsstrategiar. Arbeidsutvalet legg til grunn at vi skal freiste å svare på følgjande spørsmål: Korleis kan vi bruke og vidareutvikle våre sterke sider? Korleis kan vi forbetre svakheitene våre? Korleis kan vi utnytte kvart mulegheitsområde betre enn vi gjer i dag? Korleis kan vi på best muleg vis møte dei ulike utfordringane / «truslane» som vi ser? I neste kapittel vil vi freiste å summere opp målsettingane som vi ønskjer å fremje når det gjeld tilgang til, og etterspørsel etter, kunnskap i Sogn og Fjordane. Vi ser følgjande no-situasjon: 23

25 Fokus: Interne forhold Fokus: Eksterne forhold Styrkar (strengths) 1) Vi har eit dynamisk, omstillingsdyktig og endringsvillig næringsliv i Sogn og Fjordane 2) Vi har eit sterkt og veksande forskings- og høgskulemiljø i Sogndal, og samstundes nærleik til høgskulemiljø med varierte tilbod i Volda, Ålesund og Bergen 3) Vi er eit fylke med ideelle føresetnader for å utvikle framtidsretta fornybar energi-produksjon, og fleire næringar kan dra nytte av store naturbaserte fortrinn 4) Store og profesjonelle konsulentmiljø med tilgang til internasjonale nettverk er etablerte i fylket, samt fleire små konsulentmiljø med nisjekompetanse 5) Vi har sterke fagskulemiljø i Måløy og Førde 6) Vi har eit relativt synleg verkemiddelapparat med god oversikt og kjennskap til utfordringane i næringslivet 7) Vi har etablerte møteplassar for næringslivet og bedriftsnettverk/nettverk med potensial for vekst og utvikling 8) Vi har store offentlege verksemder med mange tilsette med svært høg og variert høgare utdanning Mulegheiter (opportunities) 1) Det ligg eit stort potensiale i eit utvida og koordinert samarbeid mellom utdanning, næringsliv og styresmakter 2) Heving av den digitale kompetansen og ein framtidsretta digital infrastruktur vil utløyse utviklings-/vekstpotensialet 3) Samarbeid mellom offentlege kunnskapsintensive tenester og private aktørar vil utløyse verdiskaping i SMB-segmentet 4) Synleggjering av attraktive arbeidsplassar i fylket (nasjonalt og internasjonalt) og ein felles integreringsstrategi (m.a. overfor arbeidsinnvandrarar) som rekrutteringsstrategi 5) Utvikle strategiar for å utnytte føresetnadene innan framtidsretta fornybar energi-produksjon (miljø- og klimavenleg teknologi): Utnytte marknadsmulegheitene i våre naturbaserte fortrinn 6) Vi blir unike på yrkesfagleg utdanning tilpassa næringslivet sine behov og fortrinn, m.a. vha. internasjonal utveksling 7) Gjennom bedriftsnettverk og såkalla «kunnskapsnav» kan vi utvikle potensialet i humankapitalen i fylket betre, og slik stimulere til auka verdiskaping 8) Ta eit tydleg og regionalt leiarskap for vekst og utvikling med utspring i penta-helix-tenkinga 9) Nettverksbygging og utvikling av leiartalent gjennom regionale leiar- og talentprogram, med særleg vekt på kompetanseheving i SMB-segmentet 10) Skreddarsydde og internasjonale kompetanseprogram for næringslivet med utspring nye kunnskapsbehov (jf. pkt 1) 11) Legge til rette for internasjonale bedrifts- og kunnskapsklynger innanfor prioriterte bransjar 12) Tilrettelegging for nettbaserte kunnskapstenester (jf. pkt. 2) 13) Ta i bruk ordninga med «Nærings-PhD» med utgangspunkt i Høgskulen i Sogn og Fjordane 14) Heve kunnskapen omkring internasjonale, nasjonale og regionale finansieringsordningar, og gjere nytte av desse 15) Nytte potensialet som ligg i «Skill strategy» (OECD) Svakheiter (weaknesses) 1) Vi har ein lite utbygd digital infrastruktur, og dette hindrar kunnskapsformidling og deling i fylket 2) Få bedriftsnettverk med felles strategiske mål om vekst, utvikling, kunnskapsdeling og rekruttering (kunnskapsnav) 3) Ein relativt stor del av næringslivet i fylket er knytt til tradisjonelle næringar 4) Eit næringsliv som i for lita grad er tilpassa kortare livssyklus på produkt og tenester (jfr. akselererande teknologisk utvikling og auka globalisering) 5) Ein utdanningsstruktur som ikkje er godt nok tilpassa næringslivet sine behov, og for få «heile» utdanningsløp 6) Skulebruks- og verdiskapingsplan er i for liten grad koordinert, samt at ein manglar kollektiv oppslutning rundt prioriterte område 7) Få ambassadørar i sentrale posisjonar som profilerer fylket 8) Få IKT- og innovasjonsbedrifter 9) Få og enkeltståande internasjonale satsingar 10) For liten tilgang til FoU-kapital 11) Relativt mange bedrifter i SMB-segmentet har små ressursar til å drive innovasjonsarbeid, nyskaping og kompetanseheving: Omstilling krev kapasitet og eit visst overskot Truslar (threats) 1) Sterk nasjonal sentralisering skaper stor konkurranse om kompetansen/arbeidskrafta/talenta (rekruttering) 2) Vi har ein svak score på attraktivitetsbarometer og nærleik til større fagmiljø 3) Fylket har prosentvis lågare utdanningsnivå blant innbyggarane enn landet elles 4) Vi har fleire stader ein svært restriktiv bustadpolitikk (arealdisponering) 5) Svak score på attraktivitetsbarometer og nærleik til fagmiljø 6) Stor konkurranse og motstridande interesser i fylket (regionar, politisk, næringsinteresser) 7) Vi lukkast i dag ikkje med rekruttering av fagpersonell/spisskompetanse innanfor fleire næringar, og strategisk leiarkompetanse (erfaring) er ei særleg utfordring 8) Næringslivet etterspør i mindre grad forskingsbasert kunnskap enn næringsliv i landet elles 9) Vi har få og små FoU-miljø 10) Demografisk struktur: småskala og spreidd busetnad Mulegheiter: 16) Utvikle ein attraktiv profil rundt Sogn og Fjordane som attraktiv bu- og arbeidsregion 24

26 Mål og strategiar for FoU- og utdanningssystemet i Sogn og Fjordane Styrke kvalitet, relevans og tilgang på forsking og utdanning, slik at næringsliv og offentleg forvaltning i Sogn og Fjordane får auka nytte av kunnskapen Delmål (satsingar) Styrke kvaliteten og relevansen på forsking og utdanning, slik at næringsliv og offentleg forvaltning får auka nytte av kunnskapen. Vi sikrar ein betre «match» mellom tilbod og etterspørsel. Gjere kunnskapen i FoU- og utdanningssystemet lettare tilgjengeleg for arbeids- og næringsliv gjennom fleksible læringsstrategiar, opne læringsplattformer m.m. Styrke fokuset på danningsfag som integrert del av utdanningstilbodet innan fleire utdanningsprogram ved HiSF. Studentane får gjennom dannings- og etikkfag ei breiare allmennkunnskapsplattform før fagl. fordjuping. Strategiar (vegval) Det vert etablert eit pilotprosjekt for systematisk samhandling mellom forsking, utdanning og nærings-/ arbeidslivsaktørar i fylket, der hovudfokuset er dialog og kartlegging av kunnskapsbehov. Få på plass digital infrastruktur og heve den digitale kompetansen ved utdanningsinstitusjonane. Høgskulen i Sogn og Fjordane og dei vidaregåande skulane utviklar strategiar for marknadsorientering. Høgare utdanning i Sogn og Fjordane følgjer med i internasjonale trendar, og utviklar ein nasjonal pilot for å tilby ei framtidsretta og samfunnsbyggande utdanning. Resultatindikator Kartlegging retta mot FoU-, utdannings- og næringslivsaktørar for å avdekke korleis samhandlinga vert opplevd, samt opplevd kvalitet og relevans i kompetansehevande tilbod. Kartlegging av IKT-baserte kurs og utdanningstilbod retta mot arbeids- og næringslivet: Tilbakemeldingar på tilbydde og nytta kurs. Partnarskap (aktørar) Regional partnarskap leia av Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune og utvalde næringslivsaktørar i fylket. Fylkeskommunal og statleg medverknad for ein betre digital infrastruktur regionalt. Partane i «Breibandsforum». Styret ved Høgskulen i Sogn og Fjordane drøftar dette i samband med fastsettinga av framtidige mål og strategiar for HiSF. Aktuelle tiltak Initiere konkrete møteplassar for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet. Nærings-PhD-stillingar. Hospitering for lærarar og næringslivs-/industritilsette. Fleksibel nytte av lærarkrefter på tvers av utdanningsinstitusjonar. Temaet «digital infrastruktur» må synleggjerast langt tydelegare i offentlege budsjettprosessar. 10. Handlingsplan for kunnskap: Arbeidsutvalet si innstilling 10.1 Satsing på FoU og utdanningssystemet 25

27 Mål og strategiar for kunnskapstenester frå næringslivet i Sogn og Fjordane (KIFT) Tal arbeidsplassar innan kunnskapsintensive, forretningsmessige næringar aukar gjennom utvikling av robuste næringar (kunnskapsklynger) i fylket. 4. Delmål (satsingar) Auke verdiskapinga innan kunnskapsintensiv forretningsmessig tenesteyting (KIFT) i Sogn og Fjordane, slik at verdiskapinga innanfor KIFT i fylket samsvarer med landsgjennomsnittet. I Strategiar (vegval) Gjennomføre forstudie: Kartlegging av KIFT-bedrifter og fagområde vi har ein udekka etterspørsel etter lokalt (jf. den omtala studien gjort av Sunnfjord 2020). Stimulere til auka verdiskaping innan KIFT-næringane gjennom utvikling av kunnskapsklynger og robuste næringsmiljø i fylket. KIFT-næringa vert stimulert til å orientere seg mot ein nasjonal og internasjonal marknad, i tillegg til å sjå lokale og regionale marknadsmulegheiter. Resultatindikator Gjere nytte av SSB sitt statistikkmateriale for å følgje utviklinga knytt til verdiskaping i KIFTsegmentet i fylket over tid. Dette bør målast både i 2015 og Partnarskap (aktørar) Regional partnarskap leia av Innovasjon Noreg, Sogn og Fjordane fylkeskommune og næringsaktørar i fylket. Partane i Næringsforum engasjerer seg i samband med forstudien. Aktuelle tiltak Aktørar innanfor kunnskapsbasert tenesteyting synleggjer korleis deira kompetanse bidreg til innovasjon og utvikling i bedrifter og næringar (jf. den omtala «koplarrolla» i denne innstillinga) Satsing på kunnskapstenester frå næringslivet (KIFT-verksemder) 26

28 Mål og strategiar for offentlege kunnskapstenester i Sogn og Fjordane Offentlege kompetansemiljø og kunnskapstenester medverkar til å styrke bedrifter og bransjar sine utviklings- og verdiskapingsmulegheiter Delmål (satsingar) Auke den offentlege kunnskapsbaserte tenesteytinga si rolle som kunnskapsleverandør retta mot nyskapande og innovative næringsaktørar (gründarar). Offentlege kompetansemiljø leverer kunnskapsbaserte tenester og medverkar til å utvikle forretningsidear. Pro-aktive nettverk for kunnskapsdeling og samarbeid skaper tettare koplingar og betre grunnlag for kompetanseoverføring frå offentleg sektor til privat næringsliv. Strategiar (vegval) Sterke kunnskapsmiljø i offentleg forvaltning orienterer seg tydelegare ut mot lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv som rettleiarar og kunnskapsbasar. Vi utviklar ei klar, felles forståing for det offentlege sitt handlingsrom; slik at alle aktørar forheld seg til lovverket knytt til konkurransevriding m.m. Sterke kunnskapsmiljø i offentleg forvaltning tilbyr felles kurs- og rettleiingstenester knytt til leiarutvikling i små- og mellomstore bedrifter. Resultatindikator Gjennomføring av spørjeundersøking retta mot næringsaktørar og det offentlege i fylket. Gjennomføring av spørjeundersøking retta mot næringsaktørar og det offentlege i fylket. Partnarskap (aktørar) Regional partnarskap leia av DIFI, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune og andre store offentlege etatar. Regional partnarskap leia av Næringsforum. Aktuelle tiltak Det offentlege som a) utviklingsaktør og b) kunnskapsleverandør: a) Helse Førde som kunde i OFUkontraktar. b) DIFI-dømet i eigen tekstboks. Høgskulen i Sogn og Fjordane organiserer eit leiarutviklingsprogram retta mot SMB-segmentet i fylket Satsing på offentlege kunnskapstenester 27

29 Mål og strategiar knytt til satsinga på kompetansebehov i industri og næringsliv i Sogn og Fjordane Gjennom ein målretta dialog mellom industrien, FoU- og utdanningssystemet og offentlege styresmakter avdekker vi framtidige kompetanse- og arbeids-kraftbehov og skaper oss slik eit konkurransefortrinn i kampen om både innanlandsk- og utanlandsk arbeidskraft Delmål (satsingar) Bedrifter samarbeider i større grad om funksjonar som dei åleine ikkje er konkurransedyktige på. Behov knytt til leiarutvikling, økonomitenester, IKTtenester og administrative funksjonar vert handterte i fellesskap når tenestene ikkje direkte påverkar konkurransen mellom verksemdene. Utflagga industri flyttar heim sin industriproduksjon når teknologien opnar for nye produksjonsmulegheiter. Heva kompetanse innanfor automatisering og digital prosessstyring skaper «heimflagging». Industrien og næringslivet i fylket er meir bevisst, prioriterer og nyttar større ressursar på kompetanseutvikling i eigne verksemder gjennom FoU- og utdanningstilbod enn i dag. Dei nyttar FoU-, utdanningssystemet og private og offentlege kunnskapsleverandørar. Strategiar (vegval) Pilotprosjekt der vi prøver ut konseptet «Kunnskapsnav» mellom små- og mellomstore bedrifter innan tilknytte næringar (jf. eige framlegg i vedlegg 1 i denne innstillinga). Synleggjere korleis ny teknologi styrkar industrien sine mulegheiter for å «flytte heim» utflagga industriell produksjon (jf. automatisering og digitalisering). Skill strategy: Arbeids- og næringslivsretta læringsstrategiar for å synleggjere potensialet som ligg i bedriftene sine eigenutviklingstiltak. Fokusområde: Leiarutvikling, strategi, mulegheitsorientering, heva «bestillerkompetanse», innkjøpskompetanse og prosessforbetring (LEAN). Resultatindikator Kartlegging vert gjort av aktørane sine erfaringar med fellesfunksjonar innanfor ramma av «kunnskapsnav». Kartlegging vert gjennomført for å avdekke mulegheiter knytt til heimflytting av utflagga industriproduksjon. Kartlegging av bedriftene sitt utviklingspotensiale og behov. Evaluering knytt til bruk av kompetanseutviklingstiltak. Partnarskap (aktørar) Regional partnarskap leia av Innovasjon Noreg, Sogn og Fjordane fylkeskommune, kommunane og regionale næringsaktørar, jf. «Kongsbergmodellen». Mobilisere (m.a.) aktørane som er med i Maritim Foreining i Sogn og Fjordane, samt partane i Næringsforum. Regional partnarskap leia av arbeids- og næringslivsorganisasjonane (NHO, LO m.fl.). Aktuelle tiltak Arenaprosjektet for frukt og bær og LIFF-satsingane i fylket vert tekne i bruk som døme på nye samhandlingsformer. Kopling: Maritim Foreining i fylket og maritimt miljø på Sunnmøre. Synleggjere «best practice» frå andre fylke: Kleven AS og andre industribedrifter som ser mulegheita informerer om eigne erfaringar. Tilgjengeleggjering gjennom digitalisering. Posisjonere næringslivet til å utarbeide gode anbod og vinne anbodsprosessar. Unngå utvikling frå underleverandør til underunder-leverandør). Næringsretta kurs for betra engelskspråkleg framstillingsevne Satsing på kompetansebehov i industri og næringsliv 28

30 Mål og strategiar for rekruttering i Sogn og Fjordane Vi sikrar rekruttering og tilgang til sterke søkjarar til kunnskapsintensive stillingar ved å synleggjere sterke fagmiljø, heile utdanningsløp og attraktive og integrerande lokalsamfunn Delmål (satsingar) Etablere fleire heile, samanhengande utdanningsløp innan høgare utdanning i fylket. Elevar og studentar vert slik sette i stand til å planlegge heile sitt utdanningsløp med Sogn og Fjordane som utgangspunkt. (Delmålet er tett kopla til framlegget i delmål 3 om auka fokus på danningsfag). Nytte ressursen som ligg i utanlandsk arbeidskraft betre. Godt integrerte innvandrarar bidreg til å dekke arbeidskraftsmanglar i fleire sektorar og på alle nivå i Sogn og Fjordanesamfunnet. Styrke marknadsføringa av sterke private og offentlege kunnskapsbaserte fagmiljø for å trekkje «talenta» og høgt utdanna arbeidskraft til fylket. Primær tilflyttingsårsak er gode jobbmulegheiter og attraktive fagmiljø, og marknadsføringa av fylket må tydeleg spegle dette. Strategiar (vegval) Etablere eigne utdanningsløp og i tillegg nytte nettverk for samarbeid med andre utdanningsinstitusjonar på Vestlandet og nasjonalt (samarbeidsog partnarskapsavtalar). Utarbeide ein fylkesstrategi for inkludering og til rettelegging for arbeidsinnvandrarar (språk og integrering), med vekt på å halde posisjonen som attraktiv arbeidsmarknad. Hente strategiar frå m.a. Farmhouse sitt prosjekt «Sommarbyrå» og andre. Rekrutteringsstrategi: Nytte Havyard sine utanlandske medarbeidarar som døme på korleis vi kan rekruttere. Resultatindikator Tal profesjonsutdanningar og masterutdanningar, og tal avtalar med eksterne utdanningsinstitusjonar (konkret på tal). Måle talet på arbeidsinnvandrar. Måle sysselsettingsdelen blant innvandrarar. Nytte NAV Sogn og Fjordane i måle- og evalueringsarbeidet. Måle talet på tilflyttarar til fylket frå andre deler av landet (nettotilflytting jf. SSB). Partnarskap (aktørar) Regional partnarskap leia av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Regional partnarskap i eit samspel mellom NAV Sogn og Fjordane, Innovasjon Noreg, Fylkesmannen m.fl. Nytte erfaringa frå verksemdene Havyard, Åsen & Øvrelid med fleire. Aktuelle tiltak Etablere eit tettare samarbeid med utdanningar i Ålesund og Bergen innan marine og maritime næringar. Fornybar energi-studiet ved HiSF vert utvida med masterstudium. Framtidsfylket og traineeordninga bør vidareutviklast. Sosial mediastrategi: LinkedIN m.m Satsing på rekruttering 29

31 Referansar Aftenposten (2013). «Industrien vender hjem». Artikkel publisert : Jakobsen, E. W., Idsø, J., & Skogseid, I. (2012). Strategier for utvikling av Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane - Sluttrapport (Versjon 2 ed.). Sogndal: Stiftinga Vestlandsforsking. Kunnskapsdepartementet (2013). Lange linjer kunnskap gir muligheter. St.meld. 18 ( ). Tilråding frå Kunnskapsdepartementet av , godkjend i statsråd same dag (Regjeringa Stoltenberg II): Kvålshaugen, Ragnhild (2011). Kunnskapsbaserte tjenester. Rapport. Handelshøgskolen BI: E/ Kvalshaugen.pdf Nordkvelle, Yngve, Trine Fossland og Grete Netteland (red.) (2013). Kvalitet i fleksibel høgre utdanning - Nordiske perspektiver. Akademika Forlag, Oslo: Noregs Forskingsråd (2013). Nærings-PhD: Doktorgrad i bedriften: Sogn og Fjordane fylkeskommune (2013). Fagrapport entreprenørskap i Sogn og Fjordane: df/$file/fagrapport%20entrepenørskap%20i%20sogn%20og%20fjordane%20.pdf Sogn og Fjordane fylkeskommune (2013). Regional plan for verdiskaping: Planprogram vedteke i Planutvalet/FU : Sogn og Fjordane fylkeskommune (2012). Mål og strategiar for vidaregåande opplæring: Sunnfjord 2020 (2010): Sluttrapport fra forstudie kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). Flora kommune. Telemarksforskning (2012). «Hva kjennetegner attraktive steder?». Presentasjon under Aurlandskonferansen 2012: Vedlegg 1. Infrastruktur for kunnskap, notat til hovudutval for plan og næring datert St.meld. 18 ( ) Lange liner kunnskap gir mulegheiter, notat datert Kompetanseutfordringar i Sogn og Fjordane, notat datert Definisjonar og temainndeling for plantemaet «kunnskap», notat datert

32 Vedlegg 1 INFRASTRUKTUR FOR KUNNSKAP I SOGN OG FJORDANE Innspel frå arbeidsutvalet til Hovudutval for plan og næring, datert Bakgrunn og føremål Dette notatet er eit innspel til fylkeskommunen sitt hovudutval for plan og næring, utarbeidd av eit nedsett arbeidsutval knytt til utforminga av Regional plan for verdiskaping i Sogn og Fjordane. Notatet syner nokre av temaa arbeidsutvalet har drøfta denne hausten i samband med prioriteringa av mål og strategiar innanfor plantemaet «kunnskap». Kjernen i det regionale utviklingsarbeidet er å fremje ei heilskapleg og ønskt samfunnsutvikling i eigen region og i eigne lokalsamfunn. Arbeidsutvalet meiner det i vårt fylke er særleg viktig å utvikle ein infrastruktur som er i takt med, og som nyttar fullt ut, føremonane som ny teknologi gir oss. Arbeidsutvalet definerer omgrepet «infrastruktur» som dei strukturane som trengst for å få samfunnet til å fungere effektivt. I stort gjeld dette både veginfrastruktur, hamner, flyplassar, kraftforsyning, telekommunikasjonsmidlar og kunnskapsinfrastruktur. Vi set her eit særleg fokus på det siste elementet. Planprogrammet for verdiskapingsplanen slær fast at fylket har eit næringsliv med låg produktivitet samanlikna med landet elles. Vi har få kunnskapsbaserte næringsmiljø med høg innovasjonsgrad og tiltrekkingskraft på spesialisert kompetanse. Krava til formell kompetanse aukar i takt med at næringslivet vert meir kunnskapsbasert. Fylket har i dag ei kompetanseutfordring der få utdanningsinstitusjonar tilbyr høgare utdanning. Vi har relativt lågt utdanningsnivå blant innbyggjarane, låg etterspurnad etter forskingsbasert kunnskap i næringslivet og få og små FoU-miljø. Arbeidsutvalet meiner tilgangen til kunnskap er avgjerande for at vi skal lukkast i å få ei ønskt samfunnsutvikling: Vi treng kunnskap for at vi skal kunne nytte regionale og lokale fortrinn i arbeidet med næringsutvikling og verdiskaping. Tilgangen til relevant og oppdatert kunnskap er også nødvendig for at vi skal kome rundt barrierar og særskilde utfordringar i høve geografiske avstandar, samferdsle og folketettheit. Utvalet har difor, så langt, konsentrert seg om nokre utvalde tema som i hovudsak handlar om tilgang til, og formidling av, kunnskap. Den «kunnskapsmessige infrastrukturen» vert av arbeidsutvalet definert som koplinga mellom FoU- /utdanningssystem, befolkninga og arbeidsmarknaden (sjå også figur 1 under). Denne koplinga er i praksis eit samspel mellom individuelle val knytt til studiesøking, institusjonelle tilbod, arbeidsmarknaden innan høgare utdanning, arbeids- og næringslivet sine reelle kunnskapsbehov og politiske prioriteringar innanfor utdanningsfeltet. Eitt av dei mest sentrale temaa i arbeidsutvalet sine drøftingar har difor handla om korleis vi kan skape tettare samhandling mellom opplærings- og utdanningsinstitusjonar, forskingsinstitutt, arbeid- og næringsliv og styresmakter. Dette for å utvikle utdanningane sin relevans og kvalitet som kunnskaps-/kompetanseleverandør overfor arbeids- og næringslivet i fylket. Samarbeid mellom aktørar vert sett på som ein nøkkel for å utvikle eit nærings- og samfunnsliv slik vi ønskjer. 2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Ein føresetnad for kunnskapstilgang? Arbeidsutvalet meiner det er eit grunnleggjande behov for å heve den digitale kompetansen i utdanningsinstitusjonane i fylket. Dette er nødvendig for i større grad å gjere undervisning og kunnskapsformidling tilgjengeleg gjennom t.d. streaming. Faglærarar bør kunne gjere seg nytte av ny 31

33 teknologi i undervisninga, og mellom anna streaming utgjer i dag ein del av arbeidet ved moderne FoU- og undervisningsinstitusjonar. Bruk av ny teknologi bør ikkje berre innebere direkte videooverføring av førelesingar, men også at førelesingar vert gjort tilgjengelege på nettet (for ein periode) for elevar og studentar som ikkje er på lærestaden på tidspunktet førelesinga vert halden. Streamingteknologien utvidar mulegheitene for å ta i bruk ei meir fleksibel læring. Dette kan i seg sjølv vere viktig i «kampen om studentane». Ei viktig understreking er at nettstudentar kan vere tradisjonelle studentar, men like gjerne tilsette i arbeids- og næringslivet som ser fleksibilitet som ein absolutt føresetnad for å kunne studere utan å reise langt, ta fri frå jobb eller vere borte frå familien over lengre tid. Dessutan er også omgrepet fleksibel læring i nær slekt med læringsstrategiar; som viser til at elevane og studentane i større grad må kunne velje læringsmåtar som passar spesielt for dei. Den internasjonale undervisningstrenden har dei siste 5-10 åra gått i retning av ei stadig tydelegare digitalisering og bruk av ny teknologi. Også i Noreg har vi sett ei slik utvikling, der førelesingar i dag fleire stadar kan lastast ned som pod-cast. Erfaringar syner at dette ikkje fører til fråfall frå dei tradisjonelle førelesingane, sjølv om ein får tilgang til desse utan å vere til stades på det aktuelle tidspunktet. Føremonane med å vere fysisk til stades, mellom anna for å kunne stille spørsmål, gjennomføre praktiske øvingar knytt til yrkes-/profesjonsretta kompetanseutvikling og diskutere problemstillingar med førelesarar og medstudentar, er faktorar som gjer at dei fleste studentar føretrekkjer å vere til stades når dette let seg gjere. Den menneskelege faktoren, rettleiing gjennom dialog, kan ikkje fullt ut erstattast. Det er likevel ei rekke føremonar ved ordninga. Arbeidsutvalet meiner dette i Sogn og Fjordane vil vere ein avgjerande faktor for å nå ut med kunnskapsformidling til fleire enn dei som mottek direkte undervisning. Eitt element er geografiske utfordringar. Tid og ressursar som både elevar, studentar og kursdeltakarar frå arbeids- og næringslivet kan spare ved å ikkje måtte vere til stades på alt av undervisning, utgjer ein betydeleg vinst. (I andre regionar har også plassmangel og rombehov vore ein grunn til å gjere ein større del av undervisninga tilgjengeleg på nettet). Ein annan føremon er «eksperttilgangen»: Undervisningsinstitusjonane kan hente inn fagpersonar frå andre lærestadar eller kunnskapsmiljø, der desse heller ikkje treng å reise langt for å formidle kunnskap. Dette krev eit utstrekt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar, og potensialet er stort både innanfor akademiske og yrkesretta fagområde og bransjar. Vi kan også i langt større grad enn i dag tenkje på same måten når det gjeld fleksibel bruk av lærarkrefter, lokale fagekspertar, til dømes ved dei vidaregåande skulane i fylket. For å kunne utnytte den digitale tilrettelegginga og det desentraliserte utdanningstilbodet, er det nødvendig med fiber/breiband og fasilitetar for kommunikasjonsteknologi i heile samfunnet: I bedriftene (samarbeid mellom bedrifter), heime og ved utdanningsinstitusjonane. Digital infrastruktur er ein kritisk ressurs både for tilgangen og etterspørselen til kunnskapsdeling/-formidling. Dersom vi ikkje får på plass ein sameint policy på dette, vil dette vere ein flaskehals for ønskt samfunnsutvikling. Det er avgjerande at vi etablerer ein enkel og robust struktur, og at grensesnittet for at vi faktisk gjer oss nytte av denne kontinuerleg vert utvikla. 3. Læringsplattformer i utdanningssystemet: Ein føresetnad for kunnskapsdeling? Det finst i dag fleire læringsplattformer som er utvikla spesielt for utdanningssektoren. Ei læringsplattform er generelt utvikla for å støtte studentar og lærarar gjennom heile læringsprosessen. Lærings- 32

34 plattformene gir studentar og faglærarar mulegheita til å kommunisere og dele informasjon og materiale uavhengig av tid og stad. Faglærarar kan distribuere undervisningsmateriell som Powerpointpresentasjonar, artiklar, videoar, bilete og lydfiler til elevar og studentar. Elevane og studentane kan opprette eigne «prosjektrom» for samarbeid med til dømes studentar på andre emne og program. Arbeidsutvalet har drøfta om læringsplattforma «Fronter» i for stor grad representerer eit «lukka» system, der kunnskapsdeling utover definerte og passordbeskytta grupper i svært lita grad let seg gjere. Høgskulen i Sogn og Fjordane, vidaregåande skular i fylket og grunnskular nyttar i dag læringsplattforma «Fronter». Ei alternativ læringsplattform som er i ferd med å bli utbreidd i skule- og utdanningssystemet i fylket, «It s learning», er eit tilsvarande «lukka» system. Begge systema kan i større grad opnast og gjerast tilgjengelege også for samfunnet utanfor utdanningsinstitusjonane. Arbeidsutvalet meiner det er grunn til å sette i gang eit analyse- og utgreiingsarbeid knytt til grad av openheit og kunnskapsdeling med utgangspunkt i at utdanningsinstitusjonane i fylket satsar på ein felles infrastruktur og policy for nettbaserte læringsplattformer. Tilgang til kunnskap gjennom bruk av felles data, elev-/studentmateriale og faglege/vitskaplege artiklar vil styrke infrastrukturen som alt ligg i læringsplattformene vi har. Dagens informasjonstilgjengelegheit har alt endra måten vi lærer og underviser på. Større openheit i og mellom læringsplattformer vil gjere det enklare å få tilgang til førelesingar frå engasjerte lærarar og fagekspertar, og gjerne til diskusjonar knytt til fag og interessefelt. Ved å skape ein delingskultur kan vi opne for at langt fleire kan hente læring og kunnskap på tvers av institusjonsgrenser og over geografiske avstandar. Digitalisering og tilgjengeleggjering av læringsmateriale opnar for at elevar kan «hente seg inn» etter periodar med fråvere, samt lære på den måten som passar dei best. I tillegg vil tilgjengelegheit kunne opne for informasjonsspreiing og kunnskapsdeling på eit «realkompetansenivå»; der bransjar, bedrifter og enkeltpersonar kan tileigne seg ny kunnskap utanom dei formaliserte etter- og vidareutdanningstilboda utdanningsinstitusjonane gir. Arbeidsutvalet ønskjer også å framheve ein annan kvalitet ved opne system: Vi kan sjå føre oss at elevar og studentar som søkjer vidaregåande og høgare utdanning kan orientere seg betre i høve studietilbod og innhald på studiet dei vurderer å søkje enn det mange opplever at dei gjer i dag. Deling av pensum og opnare læringsplattformer er berre ein reiskap for dette. Ein konsekvens kan vere at færre elevar og studentar gjer «feilval» i høve sine utdanningsønske og -vegar. 4. Plan- og strategisamordning: Ein føresetnad for kvalitet og relevans i utdanninga? Arbeidsutvalet har gjennomgåande i sine drøftingar også sett fokus på kvaliteten i utdanningstilboda. Det er viktig, men også ei utfordring, å finne den rette balansen mellom det å gje eit desentralisert og utbygd utdanningstilbod (der ein møter elevar, arbeids- og næringsliv lokalt), og det å opprette og oppretthalde sterke, robuste fagmiljø som tilbyr konkurransedyktige utdanningløp som set elevar og studentar i stand til å gå rett inn i høgare utdanningsløp ved høgskular og universitet nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsutvalet meiner «kvalifiseringsperspektivet» bør vere overordna den geografiske fordelinga av utdanningstilboda i fylket. Elevar og studentar frå Sogn og Fjordane skal gå ut av den vidaregåande opplæringa og den høgare utdanninga med ein fullt ut konkurransedyktig kompetanse i høve alle andre regionale, nasjonale og internasjonale kandidatar. 33

35 Ein av føresetnadane for å ivareta dette vil vere å etablere gode rutinar for å samordne dei ulike planverka som set kunnskapsrelaterte problemstillingar på dagsorden gjerne med ulike innfallsvinklar. Arbeidsutvalet meiner spesielt Skulebruksplanen for vidaregåande opplæring, mål og strategiar for vidaregåande opplæring og Regional plan for verdiskaping naturleg må drøftast og utviklast gjennom godt koordinerte prosessar i åra som kjem. Sterke fagmiljø og ein framtidsretta skulestruktur der både nasjonale og internasjonale kvalitetskrav er ivaretekne fullt ut, krev at vi finn den optimale balansen mellom elevar og studentar sine utdanningsønske og næringslivet i fylket sine kunnskaps- og kompetansebehov. Koplinga mellom utdanningssystema og næringslivet er også ein føresetnad for at begge partar er oppdaterte på teknologi- og utstyrssida. Fleire i arbeidsutvalet peikar på at det har uheldige sider at elevar i vidaregåande opplæring som grunnprinsipp vert styrde til næraste skule, særleg dersom føremålet med elevstyringa er å oppretthalde allereie marginale fagmiljø. Vi veit at robuste og sterke fagmiljø heng svært nært saman med attraktivitet og rekrutteringsevne overfor sterke kandidatar og fagpersonar. Det er difor viktig at vi er kritiske i dei politiske vurderingane vi gjer framover knytt til oppretting og oppretthalding av fag- og studietilboda både i vidaregåande opplæring og i høgskulesystemet. Arbeidsutvalet innser at ein avgrensa etterspurnad og studenttilgang legg avgrensingar på kor mange masterutdanningar vi kan forvente å tilby i Sogn og Fjordane. Her meiner utvalet det er viktig å utvikle gode rutinar for informasjonsflyt og koordinering som koplar utdanningstilboda innanfor lågare høgskuleog universitetsgrad i fylket opp mot mastergradsgjevande institusjonar utanfor fylket. Vi bør ha fokus på å synleggjere mest muleg heilskaplege og samanhengande utdanningsløp for elevar og studentar, og synleggjere korleis utdanningsløpa eventuelt kan fullførast dersom dei må koplast mot regionale, nasjonale og internasjonale utdanningsløp vidare. Når arbeidsutvalet peikar spesielt på at Skulebruksplanen for vidaregåande opplæring og Regional plan for verdiskaping bør utviklast gjennom godt koordinerte prosessar framover, skuldast dette også at utvalet meiner det eksisterer eit unytta kunnskapspotensiale i relasjonen mellom kunnskapsmiljøa og næringsaktørane. Korleis kan dei sterke fagmiljøa utvikle si rolle som lokale og regionale kunnskapstilbydarar/-formidlarar? Arbeidsutvalet meiner det er behov for eit systematisk utgreiings- og analysearbeid i det vidare arbeidet som set fokus på høgare utdanning og vidaregåande opplæring si ivaretaking av rolla som utviklingsaktørar. Utvalet peikar konkret på følgjande fem problemstillingar: Kva vert eigentleg gjort i dag innan høgare utdanning og vidaregåande opplæring når det gjeld «skreddarsaum» av kurs, vidare- og etterutdanning retta mot arbeids- og næringsliv i fylket og korleis fangar utdanningssystemet i dag opp samfunnsbehova? Korleis er samarbeidet mellom arbeids- og næringsliv og vidaregåande opplæring (opplæringskontora) når det gjeld formidling av lærlingar og lærekandidatar? Satsinga på entreprenørskap og ungdomsbedrifter i vidaregåande opplæring forventningar, føremål og effektar med satsinga, og i kva grad ser vi satsinga igjen i høve faktiske nyetableringar? Korleis er den nye strukturen i vidaregåande opplæring tilpassa regionane i fylket sine kompetansebehov fører den nye skulebruksplanen med seg endringar som næringslivet bør vere særskilt merksame på? Er hospitering for lærarar og tilsette i vidaregåande opplæring ut i næringslivet ein måte å skape tettare kontakt mellom utdannings- og næringsaktørar? 34

36 Arbeidsutvalet er generelt oppteke av at kunnskapstemaet, slik dette vert behandla innanfor Regional plan for verdiskaping, får status som eit overordna plantema i andre plandokument og -prosessar som gjerne er direkte bransjeretta. Balansen mellom faktiske kunnskapsbehov, tilgangen til kunnskap/ kunnskapstenester og etterspørselen etter kunnskap er eit viktig fokusområde. Her bør ein innanfor alle bransjeorienterte planarbeid nytte høvet til å framheve kunnskapsbehova som gjeld i bransjen, og slik medverke til å leggje premissar for utdanningstilbodet i fylket. Arbeidsutvalet meiner generelt det er viktig å skape forum der representantar frå gruppene som inngår i figuren under er med å legge føringar for utdanningstilbodet og kunnskapsformidlinga i fylket. Ei målretta samhandling her vil truleg vere avgjerande for framtidig verdiskaping i Sogn og Fjordane. Skal vi få gode planverk, må dei rette instansane og personane sleppe til med sine konkrete innspel knytt til behov for kunnskapstilgang. Politikk Etterspørsel etter utdanning (individ, bedrifter og bransjar) Utdannings-/ opplæringstilbod (studieplassar, FoUverksemd m.m.) Arbeids- og næringslivet sine behov Figur 1: Hovudelement i den kunnskapsmessige infrastrukturen (skisse). 5. Kunnskapsnav: Ein føresetnad for utvikling og vekst i små- og mellomstore bedrifter? Det er frå fleire hald hevda at bedriftene si evne til å utvikle eller følgje med på ny kunnskap innanfor eigne bransjar eller sektorar, er viktig for å skape konkurransefortrinn og for å oppretthalde konkurranseposisjonen. Sogn og Fjordane er prega av ein næringsstruktur med mange små og mellomstore bedrifter. Ofte er dette bedrifter som ikkje har eigne HR-funksjonar som jobbar målretta med kompetanseplanar for den enkelte, leiarar og/eller medarbeidarutvikling. Vi ser at kunnskap og evne til å effektivisere (til dømes produksjonslinjer) vert stadig viktigare for å møte tøffare konkurranse nasjonalt og internasjonalt. I kva grad legg vi i Sogn og Fjordane til rette for nyskaping, innovasjon og kunnskapsnav i bedrift og/eller mellom bedrifter? Arbeidsutvalet har fått innsikt i korleis ein har jobba konkret med infrastruktur for kunnskapsutvikling i bedrifter frå det såkalla «Kongsbergprosjektet». I kongsbergmiljøet har ein mellom anna lukkast med å etablere såkalla kunnskapsnav mellom bedrifter; der bedrifter samarbeider om ei rekkje funksjonar som bedriftene åleine ikkje klarer å vere konkurransedyktige på. Dette gjeld mellom anna innan leiarutvikling, 35

37 økonomitenester, IKT-tenester, teknologiutvikling med meir. Arbeidsutvalet ser det som viktig at vi også i Sogn og Fjordane greier å utvikle denne typen kunnskapsnav/nettverk i grensesnitt mellom bedrift, høgskulemiljø, kommune/fylkeskommune med fleire. Torger Reve hevdar i studien «Eit kunnskapsbasert Noreg» at attraktive næringsklynger i avanserte økonomiar blir stadig meir kunnskapsbaserte og globale. Han viser til at dette ikkje berre gjeld for såkalla høgteknologiske næringar. Med tanke på infrastruktur for kunnskap, meiner utvalet det er viktig at Sogn og Fjordane legg til rette for til dømes eigne kompetanseprogram der det vert etablert internasjonal utveksling innan relevante næringar/bransjar. 6. Politiske problemstillingar: Kva ønskjer arbeidsutvalet særleg å løfte fram no? I tillegg til å kome med ein uttale omkring viktige sider knytt til infrastruktur for kunnskap og føresetnader for kunnskapstilgangen i Sogn og Fjordane, ønskjer hovudutval for plan og næring i fylkeskommunen innsyn i andre politisk interessante problemstillingar arbeidsutvalet for kunnskapstemaet drøftar denne hausten. Dette har (per ) ikkje vore drøfta særskilt i arbeidsutvalet i stor grad, men dette notatet syner nokre problemstillingar som bør få ein plass på den politiske dagsorden framover. Eitt av dei mest sentrale temaa i arbeidsutvalet sine drøftingar har så langt handla om korleis vi kan skape ei tettare og meir forpliktande samhandling mellom opplærings- og utdanningsinstitusjonar, forskingsinstitutt, arbeid- og næringsliv og styresmakter for å utvikle utdanningane sin relevans og kvalitet som kunnskaps-/kompetanseleverandør overfor arbeids- og næringslivet i Sogn og Fjordane. Arenaer for tettare samarbeid mellom aktørane vert sett på som ein nøkkel for å utvikle nærings- og samfunnslivet. Høgskulen i Sogn og Fjordane og den vidaregåande opplæringa har eit unytta potensiale knytt til etablering av ein god og nyskapande metode for å vere kompetansetilbydar for lokalt næringsliv. For å lukkast i å fange opp næringsaktørane sine kunnskapsbehov er vi avhengige av ein god gjensidig kunnskapsflyt mellom samfunns- og næringsliv og aktørane i utdanningssystemet. Eit konstruktivt og velfungerande samspel mellom utdanningsmiljøa og innovasjonsorienterte bedrifter er ein føresetnad. For å styrke det regionale samspelet mellom forsking, utdanning og innovasjonsorienterte bedrifter ønskjer vi å etablere arenaer for dialog, behovskartleggingar og erfaringsutveksling. Eit langsiktig mål i denne samanhengen er å etablere meir omstillingsorienterte utdanningsinstitusjonar i fylket, og at vi får fram FoU-drivne innovasjonsprosessar der Høgskulen i Sogn og Fjordane og vidaregåande opplæring spelar tett på lag med næringsverksemder. Dette krev også eit politisk fokus og konkrete politiske prioriteringar, t.d. ved «frikjøp» av lærarkrefter for å utvikle og tilby konkrete kurspakker overfor arbeids- og næringsliv. Merk: Arbeidsutvalet er kjent med at praktisk tilrettelegging knytt til frikjøp av planleggings- og undervisningstid i dag utgjer ei betydeleg hindring for at utdanningsinstitusjonane kan tilby meir kurs og kunnskapsformidling utover eigne elevar og studentar. Digital kunnskapsinfrastruktur er elles eit tema arbeidsutvalet ønskjer å for alvor sette på den politiske dagsorden. Vi har her vore inne på streaming som verkemiddel i undervisninga. Vi har gjort framlegg om eit utgreiingsarbeid knytt til opnare strukturar for nettbaserte læringsplattformer i og mellom utdanningsinstitusjonar. Eit fylke som Sogn og Fjordane bør gjere seg nytte av nye teknologiske verktøy, og gjere det vi kan for å imøtekome dei utfordringane som periferien i dag lever med i form av avstandar og små bedrifter med meir. 36

38 Vedlegg 2 ST.MELD. 18 ( ) LANGE LINER KUNNSKAP GIR MULEGHEITER 3 Stortingsmeldinga sin relevans i høve framtidig kunnskapstilgang i Sogn og Fjordane Arbeidsnotat frå sekretariatet datert Føremål St.meld. 18 ( ) «Lange linjer kunnskap gir muligheter» legg vekt på at kunnskapsutvikling og tilgang på kunnskap må vere i fokus for at vi skal finne nye svar på dei store utfordringane i vår tid. Mulegheita til å løyse klimaproblema, mulegheita til å helbrede sjukdom og mulegheita til å skape og utvikle nye kunnskapsbaserte næringar er særleg sett søkelys på i meldinga. I dette notatet freistar vi å kort syne kva stortingsmeldinga inneheld, med det føremålet å finne tema og problemstillingar som kan vere relevante for arbeidet med Regional plan for verdiskaping og særleg plantemaet «Kunnskap». 2. Tema og forslag i meldinga Samspel mellom forsking, utdanning, arbeids- og næringsliv og styresmakter nasjonalt og internasjonalt er eit gjennomgåande tema i meldinga. Regjeringa understrekar betydinga av god kvalitet i høgare utdanning og behovet for målretta og etterspurde kompetansehevingstiltak retta mot arbeids- og næringsliv. Løyvingane til forsking vert føreslegne auka, og ein ynskjer spesielt å stimulere til auka FoUinnsats retta mot nærings- og arbeidsliv. For å nå måla blir det peika på kor viktig det er at samarbeidet nasjonalt og internasjonalt også fungerer godt. Det blir også lagt vekt på tverrfaglege forskingsstrategiar. I meldinga blir det vidare understreka at forskingspolitikken skal rettast inn mot fem strategiske mål: 1) Løysningar på globale utfordringar, særlig innanfor miljø, klima, hav, matsikkerhet og energi 2) God helse, mindre sosiale helseskilnader og helsetenester av høg kvalitet 3) Forskingsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøving i velferdstenestene 4) Eit kunnskapsbasert næringsliv i heile landet 5) Forskinga skal styrke næringsutviklinga innanfor områda mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialar/nanoteknologi. I kapittel 3, «Samspill og kunnskapsflyt», blir det lagt særleg vekt på at det er viktig å styrke koplingane mellom høgare utdanning, forsking og innovasjon. Her vert aktuelle hindringar og føresetnadar for samspel mellom forsking og innovasjonsmiljø skildra, og FoU-instituttsektoren blir omtala som den viktigaste aktøren innanfor anvend forsking nasjonalt og regionalt. Andre bindeledd mellom forsking og samfunns- og næringsliv som vert nemnde, er a) verkemidlar som styrkar utviklinga av lokale, regionale og nasjonale næringsklynger, b) større grad av brukarstyrde FoU-prosjekt (bedrifter og offentleg forvaltning), c) etablering av såkalla «nærings-phd-løp» og d) oppretting teknologioverføringskontor. Innovasjon Noreg og SIVA vert nemnde som viktige aktørar for utviklinga av ein regional næringspolitikk

39 Utdanning blir sett på som eit viktig bindeledd mellom ulike delar av forskings- og innovasjonssystemet. Betydinga av relevant utdanning og kunnskap for den enkelte og for samfunnet som heilskap, og tilgang til kunnskap og forskingsdata gjennom tilgang til publikasjonar og databanker blir det også lagt vekt på. I kapittel 4, «Internasjonalt samspill», blir det understreka at internasjonalt samarbeid er viktig for at Noreg skal kunne konkurrere på eit tilstrekkeleg høgt kunnskapsbasert grunnlag. Internasjonalt samarbeid innanfor forsking, høgare utdanning og innovasjon må bli sett i samanheng, og dette skal m.a. medverke til at samarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonar i Noreg og utlandet blir styrka. Her vert spesielt ei eventuell deltaking i «Horisont 2020», EU sitt nye rammeprogram for forsking og innovasjon, nemnd. EU legg her til rette for rettleiings- og mobiliseringstiltak, stimuleringsmidlar og betre samordning mellom nasjonal og europeisk forskingsfinansiering. Det er interessant å mekre seg at det i EU sin forskingspolitikk, «Horisont 2020» blir lagt overordna vekt på FoU-relevans og kunnskapsutvikling retta mot nyskaping og næringsutvikling enn det som har vore tilfelle innanfor tidlegare rammeprogram. Kapittel 5, «Samspill om kompetanseutvikling», fokuserer på utdanning og på korleis vi i Noreg kan skape tettare samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar, forskingsinstitutt, arbeid- og næringsliv for å utvikle den høgare utdanninga sin relevans og kvalitet overfor arbeids- og næringslivet. «NCE Subsea» blir trekt fram som eit døme på korleis samarbeid mellom næringsliv og forskings- og utdanningsinstitusjonar resulterer i nye utdanningstilbod, som t.d. ingeniørstudiar i undervassteknologi ved Høgskulen i Bergen. Andre former for samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv blir nemnd, slik som dei såkalla «Næringslivsringane» ved NTNU og «Energiskular» ved Universitetet i Oslo. Det blir understreka at entreprenørskap i høgare utdanning er eit felt som må følgjast tett opp framover. Samanhengen mellom utdanning og forsking og utdanningskvalitet er sentrale tema, noko som truleg har relevans i høve eit verdiskapings-/næringsperspektiv. I kapittel 6, «Samspill for innovative løsninger», blir følgjande område trekte særleg fram: Innovasjon i næringslivet og offentlig sektor Forsking og utvikling i helse- og omsorgstenester Klima- og miljøutfordringar Generelt blir det lagt vekt på eit omstillingsdyktig næringsliv som står overfor aukande globale utfordringar. Når det gjeld innovasjon, ynskjer ein særleg å prioritere teknologi som grip over fleire sektorar slik som IKT og miljø-, bio-, nano- og materialteknologi. Det vil framleis vere ei satsing innanfor marin og maritim sektor, reiseliv, energi, miljø og mat. Meldinga understrekar her at det vil bli lagt stor vekt på behovet for kunnskap og kompetanse for å kunne utnytte arbeidskrafta betre og for å vere betre i stand til å gjennomføre større omstillingsprosessar. Generelt blir det sagt at det skal leggast til rette for auka forskingsløyvingar til prosjekt der næringslivet sjølv definerer problemstillingar og prosjektinnhald. Samarbeidet mellom næringslivet og dei regionale forskingsinstitutta blir gjennomgåande omtala som viktig både for norsk forskings- og næringspolitikk. Det blir slege fast at instituttsektoren fungerer godt. Stortingsmeldinga er difor ikkje oppteken av at det i seg sjølv må gjevast grunnstønad til fleire institutt. Dei næringsrelevante verkemidlane er i stor grad er godt utbygde, men det er viktig å ha eit kontinuerleg fokus på at verkemidlane skal vere best muleg tilpassa behova i næringslivet. Ordninga med nærings-ph.dutdanningar skal også utviklast vidare. Innanfor klima- og miljøutfordringar vil forsking på klimaendringar, samfunnseffektar og klimatiltak og omstilling til lågutsleppssamfunnet prioriterast særleg. Verkemidlar 38

40 som «Regionale forskingsfond» og «Verkemidlar for regional FoU og innovasjon» (VRI), vert omtala som positive når det gjeld fremjing av forskingsbasert innovasjon i regionane. I St.meld. 18 ( ) slær regjeringa fast at vi har ein visjon om at Noreg skal vere verdas fremste sjømatnasjon. Det blir sagt at det er store mulegheiter for auka marin verdiskaping gjennom ei styrka satsing på kunnskapsbasert utnytting av marine ressursar. Regjeringa vil difor fremje eit «marint kunnskaps- og kompetanseløft» for å leggje til rette for auka marin verdiskaping og styrke den offentleg finansierte marine forskinga. Det blir samstundes sagt at det er behov for at næringa styrkar sin eigen forskingsinnsats. Den meir langsiktige satsinga på kunnskapsutvikling, innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren vert også halden fram. Frå 2013 vil dette inkludere heile helse- og omsorgssektoren og ei målsetting er større grad av forskingsdriven innovasjon. Regjeringa vil greie ut verkemidlar som bidreg til auka samarbeid mellom offentleg finansierte forskingsmiljø på helseområdet og næringslivet, og styrke innovasjonsevna innanfor helse og omsorgssektoren. For å betre FoU i og for offentleg sektor, vil det m.a. bli gjort ei utgreiing av ordninga med ein «offentleg-sektor-ph.d» tilsvarande «nærings-ph.d.», samt ei vidareføring av såkalla OFU-kontraktar (offentlege forskings- og utviklingskontraktar). Omsorgsteknologi ved Høgskulen i Bergen blir nemnd som døme på tverrfagleg FoU/utdanning retta mot helsesektoren. Stortingsmeldinga syner eit ynskje om å vidareutvikle satsinga på fornybar energi både til stasjonære formål og til transport, CO 2 -handtering, energisystem og energieffektivisering innanfor økologisk berekraftige grenser. Forskingsrådet vil prøve ut verkemidlar for dette, m.a. i tilknyting til det nye energiforskingsprogrammet «ENERGIX». Programmet skal følgje opp prioriteringane i Energi21-strategien og medverke til langsiktig kompetansebygging på energiområdet. Andre tema for satsing på klimaforsking er klimaendringar, konsekvensar for natur, næringar og samfunn i tillegg til samfunnsendringar og omstilling for klimatilpassingar og reduksjon i utslepp. Også på klimaområdet blir det lagt stor vekt på det internasjonale samarbeidet. Kap. 8, «Profilering for kvalitet», ser nærare på korleis universitet og høgskular bør profilere si verksemd gjennom å velje tyngdepunkt og ambisjonsnivå som er tilpassa til rolla institusjonen har i det regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapssystemet. Regionane sine behov for utdanningstilbod og kompetent arbeidskraft er eit hovudargument for slik spesialisering og profilering. Instituttsektoren blir omtala som viktig i det norske forskingssystemet, og hovudlinene her vil liggje fast dei komande åra. 3. Vurdering og aktuelle målformuleringar å ta med vidare Eit gjennomgåande tema i meldinga er at ein ynskjer ei auka satsing på samspelet mellom forsking, utdanning, arbeids- og næringsliv og styresmakter. Samstundes blir det lagt vekt på nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Målsettingane er auka kvalitet på forsking, og auka kvalitet og relevans i høgare utdanning knytt til behovet i nærings- og arbeidslivet for tilgang til rett kompetanse. Det blir lagt vekt på betydinga forsking og utdanning har for å handtere framtidas utfordringar og behov for omstilling, både for næringslivet og for samfunnet elles. Forsking innanfor offentleg sektor er også fokusert. Også i arbeidet til Sogn og Fjordane fylkeskommune blir det lagt vekt på å stimulere til auka samarbeid mellom forskingsinstitusjonar og arbeids- og næringsliv, og til utvikling av forsking som er relevant for utviklinga i regionen. I den samanhengen har fylkeskommunen i forskingsrådssøknaden knytt til såkalla VRI-midlar for , «Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane» søkt om 39

41 midlar for å starte eit prosjekt der Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking nyttar kunnskap utvikla gjennom kompetansemekling, regionale dialogmøte og kontakt mot Regionalt Forskingsfond Vestlandet til å etablere nye metodar for å vere forskings- og kompetansetilbydar for lokalt og regionalt næringsliv. Arenaer for dialog og tilbakemeldingar på næringslivet sine behov står her sentralt. VRI-ordninga og Regionalt forskingsfond Vestlandet, der fylkeskommunen er ein aktiv samarbeidspart, vert positivt omtala i meldinga som viktige verkemiddel for å få til samarbeid mellom forsking, utdanning, arbeids- og næringsliv og regionale styresmakter. Døme på aktuelle målsettingar (formuleringar) inspirerte frå temaa i St.meld. 18 ( ) «Lange linjer kunnskap gir muligheter» som kan takast med vidare i arbeidsgruppa sine vurderingar: 1. Det er eit overordna mål å styrke koplingane mellom forsking, høgare utdanning og nærings- og arbeidslivsaktørar i Sogn og Fjordane. Dette for å styrke kvaliteten og relevansen på forskinga og utdanninga, slik at både næringsliv og offentleg forvaltning får best muleg nytte av kunnskapen. 2. Vi utviklar nye arenaer og knutepunkt som legg til rette for auka kontakt mellom utdannings- og forskingsinstitusjonar, studentar og nærings-, arbeids- og samfunnsliv. 3. Det er eit mål at elevar og studentar frå Sogn og Fjordane orienterer seg mot våre viktigaste samarbeidsland, og at dei tek med seg ny kunnskap attende til heimfylket. 40

42 Vedlegg 3 KOMPETANSEUTFORDRINGAR I SOGN OG FJORDANE Arbeidsnotat frå Berit Hovland, Lotteri- og stiftelsestilsynet, For å sikre ei framtidig utvikling av private og offentlege arbeidsplassar i fylket er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft avgjerande. Vi må legge til rette for å skape innovative miljø som kan utvikle nye områder for vekst i fylket. Det å hente inn ny kompetanse, eller å behalde den vi har, er ei utfordring. Mange av ungdommane som reiser frå fylket for å ta utdanning vender ikkje tilbake som jobbsøkarar. I den siste tida har vi også fått vite at vi har ei fråflytting av lærlingar. Dette må vi snu. Mange har i dag for få søkarar til å dekke viktige kjernekompetanseområder i organisasjonen. Dette gjer oss sårbare. Om det er slik at det er vanskelig å skaffe den nødvendige kompetansen i markedet så må vi satse på å bygge kompetansen internt. I tillegg må vi utvikle tilbud som gjær at vi dempa effekten av at vi har små fagmiljø gjennom oppretting av profesjonelle nettverk. Ved å legge forholda til rette for faglig utvikling og ulike tiltak som gjev trivsel kan vi lukkast. Viktige tiltak er innan for desse områda er : - Kompetanseutvikling - Lærande organisasjonar - nettverksbygging - Lærlingordning - Trainee-opplegg - Mentorordning - Coaching - Jobbrotasjon Kompetanse kan definerast på ulikt vis. Her er lagt til grunn ein vid definisjon «å ha nødvendig kunnskap, ferdighet, evne og haldningar for å meistre oppgåver og å nå mål» Peter Stenge (1990) brukar slik definisjon på omgrepet «Lærande organisasjon» «Organisasjonar der deltakarane jamleg utviklar evna til å skape ønska resultat, der nye og ekspansive tankesett blir framelska, der kollektive ambisjonar får spelerom, og der menneska kontinuerleg lærer meir om korleis ein lærar saman.» Viktige eigenskap ved ein lærande organisasjon er Teamarbeid, Systematisk tenking og mentale modellar og kontinuerlig forbetring. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling må vere strategisk forankra og integrert i overordna mål og planer. Ofte er dette ikkje tilfelle. Planane er ikkje forankra i i klare mål. Dei er tilfeldige og ad hoc-basert slik at strengt subjektive oppfatningar av behov og ynskjer ofte blir utslagsgivande. Ein strategisk kompetanseplan skal innehalde ein overordna plan for kva kompetanseområder og tiltak som skal prioriterast. Kva mål ulike tiltak bør bidra til å oppfylle og korleis tiltaka skal evaluerast og følgjast opp i 41

43 forhold til definerte mål. Erfaringane frå å bygge intern kompetanse etter denne malen er gode. Verken tid eller pengar blir sløsa bort og medarbeidarane sit igjen med ei kjensle av at dei vert satsa på. Nettverksbygging Mange fagpersonar sit i stillingar der dei er aleine på fagområdet. Dette veit vi gjer det vanskeleg å konkurrere om gode søkarar. Om vi kan tilby nettverk som samlar fagpersonar til faglig diskusjon og utvikling vil dette vere med på auke tal søkararar til ledige stillingar. Om det er slik at einaste grunnen til å søkje ein stilling er at du vil flytte til heimbygda så får vi ikkje mange søkjarar. Vi må ha noko meir å tilby. Mange fagmiljø er små. Døme på dette er små kommunar og småbedrifter som vi har mange av i fylket. Mange tilsette har tettare kontakt med fagmiljø i Oslo enn til kollegar i eige fylke. Ein del av dei fagmiljøa vi har er styrt av fagmiljø t.d innan for barnevern og helse. Her er det faget som gjeld. Andre faglige nettverk kan vere fagorganisasjonar som er opptatt av faglig utvikling innan for sitt område. Nokre fag har ingen naturlig fagmiljø i det heile og andre har ingen samling med tilsette utanfor eigen organisasjon. Vi manglar nettverk som har eit heilskaplig perspektiv på kva arbeidsgjevar må by på for å få søkjarar og behalde og utvikle den arbeidskrafta vi alt har, ut i frå eit arbeidsgjevarsynspunkt. Eit slikt nettverk kunne vere med på å bygge opp fagmiljø på tvers av fag, geografi og bransjar. Dei fleste vel å søkje seg til miljø der det er fleire med same utdanning eller som har ein høgare utdanning. Når det ikkje er mulig å tilby kan eit faglig nettverk vere det som får tilsette til å trives. Korleis eit slikt nettverk skal ut formast, og kva det skal innehalde, må utviklast meir. Ein bør her bygge på dei erfaringane som Framtidsfylket har gjort seg ved trainee-ordninga. Utvikling av leiarane er ein viktig faktor for å få innovative miljø og å sikre god kompetanse. Også her bør ein bygge opp nettverk som kan inspirere og motivere leiarane som ofte er einsame i sitt miljø. Begge desse tiltaka kan Framtidsfylket utvikle vidare. Det er viktig at ein har ein administrator som tek ansvar av tiltaka, om ikkje dør dei fort ut. Lærlingar I Lotteri og stiftelsestilsynet har vi hatt lærlingordning innan IT- fag og kontorfag helt frå vi starta opp. Vi har ei svært god erfaring med lærlingar. Det kostar ein del i form av opplæring det første året men seinare har dette vore god arbeidskraft. Arbeidsgjevarane må ta eit kollektivt ansvar for at vi skaffar dei ungdommane som vel denne utdanninga lærlingplass. Traineeordninga - viktig bidrag til fornying av kompetanse Framtidsfylket har gjennom fleire år utvikla tenester for offentleg og private organisasjonar og bedrifter for heile fyket. Dei har bygd opp ei nettside med informasjon om ledige stillingar, arrangerer jobbmesser i dei store byane der vi kan få profilere oss for framtidige jobbsøkarar og ikkje minst viktig, dei har etablert ei traineeordning som nyutdanna ungdom kan søke på. Målgruppa er dei som har utdanning på bachleor- eller masternivå, har maksimalt 3 år yrkeserfaring og er under 30 år. Ein viktig del av traineeordninga har vore felles samlingar med fagleg innhald. I alt 99 personar har vore inne i ordninga frå dei starta. Årlig er det 10 til 15 personar med i ordninga. 42

44 I 2013 er føljande bedrifter med: Innovasjon Norge, Førde Highsoft AS - Havyard Ship Technology, Leirvik - Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde - Saga Fjordbase, Florø Normatic, Førde - Lotteri- og stiftelsestilsynet, Førde - Deloitte, Sogndal- Westcon, Florø «Alt går så seint på østlandet, der jeg kommer fra... Her i Måløy er både innovasjonsvilje og investeringslyst. Her blir jeg!» sitat frå Vegard Åstebøl Larssen frå Kløfta «Vi er ute etter personar som kan syte for flyt og kontroll på tekniske anlegg. Det krev både fagarbeidarar og ingeniørar innanfor eit smalt område, noko som kan gjere rekruttering til ein vanskeleg prosess. Traineeordninga er og har i mange tilfelle vore eit av dei viktigaste verkemiddela for å skaffe dei menneskane vi treng, seier Solheim i Normactic på Nordfjoreid. Mykje tyder på at Normatic er ein spennande bedrift å arbeide i. Alle seks som har vore med på Framtidsfylket si traineeording jobbar fortsatt i verksemda. Desse uttalene som vi finn på nettsida til Framtidsfylket viser at trainee-ordninga er vellukka. Ikkje minst fordi ungdomen gjer seg kjent i kva arbeidsmoglegheiter som finnes i fylket. Karrieremesser Gjennom fleire år har Framtidsfylket arrangert karrieremesser i Bergen, Oslo og Trondheim. Dette er tiltak der bedrifter og offentlige organisasjonar får presentere seg for jobbsøkarar. Messene er populære og dreg mykje folk. Dei formidlar kva muligheiter ein har om ein ynskjer å bu og arbeide i Sogn og Fjordane. Både traineeordninga og karrieremessene er døme på tiltak som auka tilgangen på kompetente søkjarar til fylket. Erfaring frå Lotteri- og stiftelsestilsynet Lotteri og Stiftelsestilsynet har ulik erfaring med å sikre seg nødvendig kompetanse. Når vi starta opp i 2001 og dei første åra etter på, hadde vi god tilgang på kvalifiserte søkjarar. I dag har dette endra seg. Vi har dekka trongen for kompetanse men det er stadig færre søkjarar til stillingar som krev høg kompetanse. Særlig ser vi at det er færre søkjarar med relevant erfaring. Det er etterkvar blitt viktig for å halde på tilsette med kompetanse som er viktig for oss og som er vanskelig å erstatte. Vår erfaring er at vi må tilby søkjarar - At dei får nytta utdanninga si - At vi har eit fagleg miljø av noko størrelse og at dei får utfordrande arbeidsoppgåver - Hav og Fjell er eit gode men vi må tilby meir enn gode naturopplevingar. I vårt miljø treng vi fagkompetanse innan juss, økonomi, revisjon og samfunnsvitskapelege fag, alle med universitet eller høgskule utdanning. Vår erfaring er at det er lett å skaffe oss unge med liten arbeidserfaring, og då gjerne søkarar som har ein tilknyting til fylket, men at vi ikkje har mange som søkjer på stillinga der vi krev lengre erfaring innan fagfeltet. I den grad vi klarer å rekruttere slik arbeidskraft «stel «vi frå andre i fylket. Det er ikkje berre negativt. På denne måten blir vår «indre arbeidskraft» meir kompetent, men det gjev ingen auke totalt sett i tal tilsette med høgare kompetanse. I tillegg er dette ein dyr rekruttering i dei tilfella vi må kjøpe tilsette fri frå tidligare arbeidsgjevar. Lotteri og Stiftelsestilsynet har om lag 20 stillinga som krev juridisk kompetanse. Vi kan tilby eit spennande fagmiljø med oppgåver knytt både til nasjonal og internasjonalt nivå på ulike juridiske felt. Vi kan tilby eit godt fagmiljø og utfordrande arbeidsoppgåver. Når vi ofte opplever at vi har for få søkarar så er det rimelig å anta at forholda er langt verre i mindre fagmiljø. Det er difor viktig å sette i verk tiltak som kan svare på dei kompetanseutfordringane som vi har i fylket. 43

45 Vedlegg 4 DEFINISJONAR OG TEMAINNDELING FOR PLANTEMA KUNNSKAP Arbeidsnotat: Arbeidsgruppa for plantema kunnskap, Framlegg til og bakgrunn for temainndeling for plantemaet 1. INNLEIING Sekretariatet opplever tematikken/mandatet vi skal behandle under plantemaet «Kunnskap» som omfattande, og har på bakgrunn av dette prøvd å fange opp dei sentrale elementa som er nemnde i mandatet i fem deltema: Tema 1: Tilgang til kunnskapstenester frå næringslivet Tema 2: Kompetansebehov i industrien Tema 3: FoU- og utdanningssystemet Tema 4: Offentlige kunnskapstenester/-aktørar Tema 5: Rekruttering For å forstå korleis det er tenkt i høve denne inndelinga, har vi brukt fargekodar på teksten ovanfor og gjenbrukt desse i temagruppene. Grunngjevinga for plantemaet «kunnskap» er bygd på overordna mål om folketalsutvikling og formulert slik i planprogrammet: Kunnskapstenester vert levert både av private tenestebedrifter og av det offentleg gjennom vidaregåande opplæring og gjennom høgskular, universitet og forskingsinstitusjonar. Med kunnskap tenkjer vi på kreative fag, yrkesretta fagkunnskap og akademisk kunnskap. Med tenesteytande bedrifter tenkjer vi på dei som er kunnskapsintensive. Tilgang på kunnskap handlar også om rekruttering av arbeidskraft. Fylket må ha god tiltrekkingskraft; særleg på ungdom. Vi treng attraktive arbeids- og fagmiljø og konkurransedyktige bu- og arbeidsområde. Ved politisk handsaming vart satsinga grunngjeve/presisert ift. følgjande punkt: Kunnskap vert ein stadig viktigare innsatsfaktor. Avansert kunnskap kombinert med ferdigheiter og nærleik til naturressursar er ei konkurranseføremon. Kunnskapstenester vert levert både frå offentlege og private aktørar. Sogn og Fjordane har fleire sterke industrimiljø. Tilgang til teknologitenester til industrien er særleg understreka som eit viktig utviklingsområde. IT og kunnskapsbaserte tenester er dei private næringane som har størst verdiskapingsvekst i fylket. Desse bedriftene medverkar til å gjere andre næringar kunnskapsbaserte, og er såleis viktige for verdiskapinga som skjer i næringslivet generelt. Leverandørar av kunnskapstenester opererer uavhengig av geografisk lokalisering og kan serve kundar i lokalmarknad, nasjonal marknad og internasjonal marknad. Private leverandørar opplever sterk konkurranse. 44

46 Offentlege leverandørar av kunnskapstenester kan bli meir synlege og vidareutvikle evna til å samarbeide med privat næringsliv. Dei tilsette er viktigaste aktivum og konkurransen om kompetansen er stor. Det offentlege har ei viktig rolle i rekrutteringsarbeidet både gjennom utdanning og gjennom å utvikle stader som konkurrerer godt om arbeidskrafta. Tema 1: Tilgang til kunnskapstenester - Private tenestebedrifter som kunnskapsleverandørar til andre (kunnskapsintensiv) - Låg verdiskaping i bransjen per i dag samanlikna med landssnittet, men kan vi skape/påverke ei god utvikling? Tema 3: FoU og utdanningssystemet - Grunnskule, vidaregåande opplæring og høgskuletilbodet i Sogn og Fjordane - Kompetansesenter vidare- /etterutdanning? - Er FoU- og skule/utdanningssystemet ein katalysator for verdiskaping i fylket? Tema 2: Kompetansebehov i industrien - God tilgang til teknologitenester og fagspesialistar i Sogn og Fjordane? - Er det på tide å kartlegge bransjebehova i fylket? - Merk: Avklaring av dette punktet i høve til plantemaet «Nyskaping» Tema 4: Offentlege kunnskapstenester - I kva grad er offentlege tenestebedrifter kunnskapsleverandørar til andre? - Døme: IKT- og kunnskapsarbeidsplassar i offentleg sektor er langt framme nasjonalt. Kan vi bli endå betre? Tema 5: Rekruttering - Attraktive fagmiljø og arbeidsplassar? - Kva bransjar og verksemder har særlege rekrutteringsutfordringar? - Utfordrande innbyggjarsamansetting? Korleis dei ulike temaa her vil påverke kvarandre vil truleg vere sentralt i arbeidet vårt. Vi er ute etter å finne gode målformuleringar, og tilhøyrande indikatorar som kan påverke utviklinga innanfor kvart tema. Eksempelvis vil bedrifter i fylket som leverer kunnskapstenester inn mot anna næringsliv vere viktige «motorar» i utviklinga av næringslivet vårt. Har næringslivet det dei treng av tilbod? Har vi god «nok» utvikling og vekst innanfor t.d. IKT-området sett ift. landet elles? Det er stilt spørsmål ved om det er god nok kopling mellom utdanningssystem og næringsliv, fleire nemnde dette i oppstartmøtet og som eit spesielt interessant fokusområde på Skei Hotell Kva slags målsettingar bør vi formulere på dette punktet? Kva er det realistisk å få til i Sogn og Fjordane på kort og lengre sikt? Noko kan løysast regionalt, medan annan kunnskap/kompetanse må hentast utanfrå? Kva system kan utviklast på dette området? Sogn og Fjordane har fleire sterke industrimiljø, og tilgang til teknologitenester til industrien er særleg understreka som eit viktig utviklingsområde. Korleis får vi dette perspektivet med oss her? 45

47 Rekruttering av arbeidskraft er markert med rødt i dette oppsettet, då dette er ein kritisk ressurs ift utvikling og vekst innanfor alle dei andre boksane. 2. NOSITUASJONEN Nedanfor følgjer ein kort situasjonsrapport ift. kvart av temaa som kan fungere som innleiing til ein diskusjon i arbeidsgruppa Kva er stoda i dag, og kva element ynskjer vi å «ta tak i»? Tema 1: Tilgang til kunnskapstenester Som ein ser av tabellen over har fylket relativt lita verdiskaping innanfor næringane «Kunnskapsbaserte tenester» og «IT og software» ift det som er landssnittet. På landsbasis er det desse to næringane som har vokse sterkast dei siste 10 åra. Kva kan t.d. gjerast for at vi får ein større del av denne veksten? Innovasjon Noreg har på oppdrag for fylkeskommunen gjennomført ei såkalla «KIFT-undersøking», der vi har samla inn data (kvalitative synspunkt) frå ein del av bedriftene i fylket innanfor denne målgruppa. Målsettinga var å få eit innblikk i kvardagen deira, og at bedriftene fortalde om kva mulegheiter og utfordringar dei ser ift at bedrifta får vekse og utvikle seg slik dei ynskjer. (Stort spenn i kvardagen, nokon leverer 1:1-tenester og andre t.d. skalerbare IKT-tenester.) Innovasjon Noreg fekk desse innspela: Mange av dei små bedrifter har avgrensa/små ressursar. Kvardagen går i å prioritere. Tilgang til privat (tålmodig) kapital er liten, og vanskeleg å få lån i bank. Kunnskapsmedarbeidaren er ein knapp ressurs (tøff konkurranse ift rekruttering). Opplever at kunden ofte har lav innkjøpskompetanse (Behov? Betalingsvilje?). Treng meir kunnskap om internasjonal business, globalisert IKT-næring. Innovasjon Noreg har kunnskapsbedrifter og IKT som prioriterte sektorar i sin verkemiddelbruk. 46