HOVEDTEMA 2: KVALITET OG UTVIKLING

Transkript

1 12 HOVEDTEMA 2: KVALITET OG UTVIKLING NATUR- OG MILJØVERN. Miljøhensyn i arealforvaltningen I forhold til kommunal arealplanlegging skal regional stat ivareta nasjonale interesser. Fylkesmannen har i særlig grad satt fokus på barn og unge, kystsonen, villrein, verna vassdrag, areal/transport og kjøpesenter. I tillegg kommer saker som berører naturvernområder. Det har vært stor oppmerksomhet omkring kystsonen, sammen med store innsjøer i innlandet og fjellnære områder. Når det gjelder kysten har det vært en spesiell oppfølging av Kragerø kommune i Fylkesmannen mener dette er nødvendig, da det er en reell fare for nedbygging av kystsonen.. Fylkesmannen ser klare faresignaler når det gjelder arealforvaltningen i fjellområdene og langs store innsjøer. Det er her behov for en felles arealpolitikk for å hindre en tilsvarende utvikling som i kystsonen.. Biologisk mangfold Det er et politisk ønske at alle kommuner i landet skal ha kartlagt viktige områder for biologisk mangfold på sine arealer innen utgangen av I Telemark har arbeidet gått litt trått i enkelte kommuner, men nå er alle unntatt en kommune i gang med kartlegging. Enkelte kommuner har kommet så langt at det er utarbeidet rapporter og digitale kart som viser hvor de viktigste områdene i kommunen finnes. Porsgrunn peker seg positivt ut ved at de har utarbeidet grønn plakat og har bystyrevedtak på hvordan grønne verdier skal behandles i planarbeidet. Flere andre kommuner presenterer også registrerte biologisk mangfold verdier i sine arealplaner. Nome, Notodden og Drangedal er eksempler på dette. På sikt regner vi med at alle kommunene vil ta i bruk dette verktøyet, og dataene vil etterspørres av Fylkesmannen i forbindelse med våre innspill til kommunale arealplaner. HELSE- OG SOSIALTJENESTEN. Økonomisk sosialhjelp Sosial- og helsedepartementet ga i 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Sosialdepartementet prisjusterte satsene Fylkesmannen har sammenliknet de beløp den enkelte kommune benytter når de beregner livsopphold til hhv. enslige (A) og ektepar (B). Vi har valgt disse to gruppene fordi sosialtjenesten for disse gruppene benytter forholdsvis lik beregningsmåte.

2 13 Økonomisk sosialhjelp - satser, utbetaling og stønadslengde Sos.hjelpssatser Sos.hjelpssatser Sos.hjelpssatser Gj.snittlig Gj.snittlig Kommunene Statlig veil. norm Differanse utbetaling stønads Kommune Kol. A Kol. B Kol. A Kol. B Kol. A Kol. B pr. mnd. -lengde Enslig Ektepar Enslig Ektepar Enslig Ektepar ( mnd.) 0805 PORSGRUNN SKIEN NOTODDEN SILJAN BAMBLE KRAGERØ DRANGEDAL NOME BØ SAUHERAD TINN HJARTDAL SELJORD KVITESEID NISSEDAL FYRESDAL TOKKE VINJE Telemark, gj.snitt ,12 Som det går frem av tabellen er det 6 kommuner som beregner livsopphold ut fra de statlige veiledende retningslinjene, mens 6 kommuner benytter beløp som ligger over retningslinjene. Det er tre kommuner (Kragerø, Nome og Hjartdal) som benytter statlige veiledende retningslinjer, men som ikke har prisjustert beløpet etter departementets rundskriv. Tinn har prisjustert for enslige, men ikke for ektepar. Porsgrunn kommune benytter et beløp som ligger hhv. A 5,3% og B 4,8%, under de veiledende retningslinjene. Bamble kommune ligger hhv. A 23% og B 22%, under de statlige retningslinjene. Dersom en ser på gjennomsnittlig sosialhjelpsutbetaling pr. måned. for de tre kommunene Porsgrunn, Skien og Bamble, ligger disse forholdsvis likt. Det kan være naturlig å stille en del spørsmål ut fra disse tallene: Hva er årsaken til at en kommune ligger mer enn 20% under de statlig veiledende retningslinjene? Er det billigere å leve i denne kommunen enn andre kommuner i fylket, og i landet for øvrig? Hva skyldes den store forskjellen i gjennomsnittlig månedlig utbetaling i enkelte kommuner? Har innføring av statlige veiledende retningslinjer vært kostnadsdrivende for kommunene?

3 14 SKOLE OG HELSE Kvalitet/internkontroll Et internkontroll-/kvalitetssystem er et virkemiddel for å sikre tilbud til innbyggerne av god faglig standard. Både innen kommunehelsetjenesten og i utdanning er det krav om systematisk arbeid med kvalitetsutvikling (Jf. Tilsynsloven 3 og forskrift til opplæringslov 2-2). Vi minner om internkontrollforskriften som fra også pålegger kommunene internkontroll etter sosialtjenestelov kap. 4 og 6A. Et godt system innen helsetjenesten vil være overførbart til sosialtjenesten. Status i forhold til både helse og utdanning viser at det gjenstår mye arbeid for å få et fungerende internkontroll- /kvalitetssystem. Kan det være tjenlig med en felles overordna styringsdel / et felles helhetlig system i kommunen som dekker alle de nevnte områdene? Kan regional stat bidra med assistanse i forhold til etatsvise eller overordna system, og i så fall på hvilken måte? Kommunehelsetjenesten Når det gjelder kommunehelsetjenesten, er det i tillegg til det overnevnte avdekket behov for innsats innen følgende områder: Avvikshåndtering. Et fungerende avvikssystem er viktig for å få avdekke svikt eller nestenuhell, og denne informasjonen kan brukes til intern læring og forbedring. Etter fylkeslegens vurdering bør det satses mer på å utvikle en kultur blant ansatte der melding av avvik oppleves som viktig for tjenesten og ufarlig for de ansatte. Flere kommuner bør fortsatt ha fokus på avvikshåndtering i Prosessforbedring fokuserer på å avdekke flaskehalser og områder med forbedringspotensiale i pasientbehandlingen, samt metoder for å iverksette tiltak i forhold til dette. Dette har vært tema på nettverksamlinger i 2002, og vil bli videre fulgt opp av fylkesmannens helseavdeling. Fokus vil bl.a. være på prosessforbedring av legemiddelhåndteringen i pleie- og omsorgstjenestene. Utfordring for kommunene er å ta metoden i bruk på de områder der det er avdekket behov. Infeksjonskontrollprogram. Det er krav etter smittevernloven at kommunene har dette for de kommunale helseinstitusjonene, og det er av vesentlig betyding for å forebygge smittespredning. Kontakt med kommunene viser at det fortsatt er mange kommuner som mangler infeksjonskontrollprogram. Fylkesmannens helseavdeling har eksempel på slike program med tilhørende prosedyrer, som kan sendes elektronisk til de som ønsker bistand.

4 15 PLEIE OG OMSORG. Eldreomsorg kompetansebehov Rekruttering av fagarbeidere på videregående nivå framstår som den største utfordringen for kommunenes helse og sosialsektor i årene framover. Bakgrunnen er økende antall eldre i befolkningen og det økte pleie- og behandlingsbehovet dette representerer. Blant annet gjelder det å utvikle gode tjenestetilbud til mennesker med demens. Kommunene i Telemark har i lengre tid hatt økende problemer med å rekruttere og holde på kvalifisert arbeidskraft i pleie- og omsorgstjenestene. Hva gjør kommunene med den enorme utfordringene de står overfor når det gjelder å rekruttere og beholde fagfolk? Ungdom søker i mindre grad enn før helse og sosialfag i videregående opplæring. Hva har gått galt når verken hjelpepleiere eller omsorgsarbeideryrket har særlig høy status blant dagens ungdom? Hva kan det skyldes: lav verdisetting og gale virkemidler? stadig negativ omtale av situasjonen i pleie- og omsorgstjenestene i media? hjelpepleiere og omsorgsarbeider tilbys ikke tilsetting i stillingsstørrelser som de kan leve av? få inngåtte partnerskapsavtaler mellom ungdomsskoler og pleie- og omsorgtjenestene i kommunene? manglende plan for rekruttering av fagpersonell det er økende knapphet på? tilbudet om hjelpepleierutdanning for voksne er blitt trappet ned? Med stramme økonomiske rammer kan det være grunn til å spørre om bruken av deltidsansatte i små stillinger med lav kompetanse, påvirker tjenestekvaliteten, arbeidsmiljøet og effektiviteten.

5 16 Hva er status for kommunene i Telemark? Utviklingen i antall årsverk utført av ufaglærte i PO-tjenesten i kommunene i Telemark, Antall ufaglærte i pleie- og omsorgssektoren - perioden 2000 / Endring Ufaglærte i PO Ufaglærte i PO Ufaglærte i PO % vis endring Hj.hjelp / pleieass Hj.hjelp / pleieass Hj.hjelp / pleieass 2000(1) Porsgrunn 77,77 71,06 108,03 0, Skien 157,21 163,99 158,35 0, Notodden 88,60 85,01-0, Siljan 4,44 5,23 11,87 1, Bamble 41,76 35,97 30,67-0, Kragerø 53,50 50,18 46,26-0, Drangedal 10,14 11,60 12,84 0, Nome 33,35 27,18-0, Bø 10,23 14,93 0, Sauherad 7,52 17,42 5,00-0, Tinn 55,84 70,25 63,47 0, Hjartdal 11,00 9,04-0, Seljord 20,62 16,09-0, Kviteseid 8,99 7,13-0, Nissedal 5,75 7,55 0, Fyresdal 2,05 2,91 2,36 0, Tokke 7,00 15,37 12,84 0, Vinje 21,24 16,08 18,71-0,12 Telemark 448,70 643,30 622,40 Basert på foreløpige KOSTRA-tall pr. april 03, kommuner grunnlagsdata nivå 3, - derfor forbehold om endringer og rettelser i endelige tall som legges ut 17. juni. For noen kommmuner er % vis endring i årsverk bare for ett år, p.g.a. manglende data Porsgrunn, Siljan, Bø og Tokke har en sterk økning i årsverk utført av ufaglærte Bamle, Sauherad, Seljord og Kviteseid har en betydelig nedgang I 2001 var andel årsverk utført av ufaglærte i kommunene i Telemark 21,2%, (Kilde Handlingsplanen for hs-personell ). Dette er litt under landsgjennomsnittet, (22,1)

6 17 Antall ufaglærte i PLO utvikling Antall personer Vinje 0833 Tokke 0831 Fyresdal 0830 Nissedal 0829 Kviteseid 0828 Seljord 0827 Hjartdal 0826 Tinn 0822 Sauherad 0821 Bø 0819 Nome 0817 Drangedal 0815 Kragerø 0814 Bamble 0811 Siljan 0807 Notodden 0806 Skien 0805 Porsgrunn Kommunene

7 18 Andel årsverk utført av ufaglærte av alle årsverk i PO- tjenesten Utvikling , kommunevis Porsgrunn 13,7 % 12,1 % 18,4 % 0806 Skien 17,6 % 18,5 % 20,3 % 0807 Notodden 25,8 % 25,9 % 0811 Siljan 15,4 % 17,2 % 0814 Bamble 21,1 % 18,4 % 14,8 % 0815 Kragerø 23,4 % 21,0 % 20,7 % 0817 Drangedal 10,5 % 11,5 % 12,0 % 0819 Nome 16,3 % 14,2 % 0821 Bø 10,2 % 15,5 % 0822 Sauherad 20,3 % 0826 Tinn 34,1 % 39,9 % 35,8 % 0827 Hjartdal 18,5 % 16,7 % 0828 Seljord 38,6 % 28,6 % 0829 Kviteseid 17,5 % 12,2 % 0830 Nissedal 13,0 % 16,9 % 0831 Fyresdal 6,9 % 7,3 % 5,9 % 0833 Tokke 11,8 % 22,5 % 18,9 % 0834 Vinje 17,8 % 15,9 % 14,9 % Rekrutteringsplanen har som sitt fremste mål å redusere andelen ufaglærte Siljan og Sauherad ikke beregnet for 2002 p.g.a. usikre tall for ufaglærte I Notodden og Skien går utviklingen i feil retning, m.h.t. kompetansesammensetningen. Tinn kommune har en svært høg andel ufaglærte Andel ufaglærte årsverk i PO-tjenesten 45,00 % 40,00 % 35,00 % Prosentandel 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Vinje 0833 Tokke 0831 Fyresdal 0830 Nissedal 0829 Kviteseid 0828 Seljord 0827 Hjartdal 0826 Tinn 0822 Sauherad 0821 Bø 0819 Nome 0817 Drangedal 0815 Kragerø 0814 Bamble 0811 Siljan 0807 Notodden 0806 Skien 0805 Porsgrunn Kommunene

8 19 NÆRINGSUTVIKLING Fra vil kommunene få en ny og endret rolle i gjennomføring av landbrukspolitikken. Tabellen nedenfor gir en historisk oversikt over bruken av statlige økonomiske virkemidler på kommunenivået i fylket. Det kommer fram store ulikheter som gir grunnlag for å drøfte årsak og mulige endringer. Med gjennomføring av kommunereformen, blir det i større grad kommunene som skal legge grunnlaget for og se resultata av framtidig bruk av de økonomiske, - og andre virkemidler. Det nye inntektssystemet for landbrukssektoren gir et signal om betydningen av landbruket i den enkelte kommunen, og er således en melding om hvordan næringa sin plass bør eller kan bli i framtida. Gjennom analyse av tallmaterialet, objektive kriteria og god lokalkunnskap vil kommunene ha et godt grunnlag for strategiske valg for utvikling av landbrukssektoren, alene eller i samarbeid med nabokommuner. Det er også viktig at næringa selv blir delaktig i arbeidet. Fylkesmannen ønsker gjennom kommunedialogen å ta opp disse utfordringene. Støtteordninger i landbruket Driftsavh. Inv. avh. Antall Driftsavh. Inv. avh. Antall Sum støtte støtte aktive støtte støtte eiere tilskudd Kommune Jordbruk Jordbruk jordbrukere Skog Skog m/ skog 1000 kr kr kr kr. avvirking 1000 kr Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Sum Telemark

9 20 RETTSSIKKERHET Telemarkskommunene gjennomfører omorganiseringer i stort omfang. Tradisjonelle organisasjonsmodeller erstattes med flate strukturer, hvor enhetene tillegges et selvstendig ansvar for saksbehandling og resultater. Fylkesmannen vil sette fokus på enhetsledernes nye og utvidede ansvar. Erfaring fra klagesaksbehandling og løpende veiledning gir fylkesmannen grunnlag for å hevde at kommunene gjennom sine nye flate strukturer legger ansvaret for den formelle, regelstyrte saksbehandlingen til et nivå hvor behovet for opplæring og styrking av den forvaltningsrettslige kompetansen ennå er stort. Dette gjør seg særlig gjeldende på områder som pleie og omsorg, helse, utdanning og barnehage, hvor det er liten tradisjon for å håndtere formelle forvaltningsrettslige problemstillinger. Dette er også områder med stort innslag av svake brukergrupper. Fylkesmannen står til tjeneste med opplæring og veiledning. Vi vil også stille spørsmålet om kommunene har drøftet denne problemstillingen, og da fortrinnsvis gjennom de etablerte regionsamarbeidene.