Voldelig. hverdag på jobb

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voldelig. hverdag på jobb"

Transkript

1 Voldelig hverdag på jobb Norge ligger på europatoppen når det gjelder vold og trusler mot ansatte, og antallet har økt de siste årene. Mange er utsatt for skremmende opplevelser på jobb som kan føre til lange sykmeldinger. Bussjåfør Per Ivar Polsrød har opplevd ikke bare tomme trusler fra sinte passasjerer, men også å bli angrepet og slått to ganger. Likevel, sykmeldt ble han ikke. Det takker han støtte fra ledelsen og kurs i konflikthåndtering for. Tekst: Anita V. Mathisen Foto: Nicolas Tourrenc 10 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 11

2 Lar seg ikke skremme: Bussjåfør Per Ivar Polsrøds råd er å forholde seg rolig dersom en passasjer blir ubehagelig. Ordliste Hva er vold? Når noen er påført skade som krever tilsyn av helsepersonell Akutt og eller langtidspåført fysisk eller psykisk skade «Ledelsen fulgte meg opp allerede samme dag angrepet fant sted. Jeg ble tatt av ruten, og fikk utføre arbeidsoppgaver sammen med dem på kontoret.» Bussjåfør som fortsatt er i jobb: Per Ivar Polsrød All vold mot ansatte er i henhold til HMS-lovverket en arbeidsulykke, som skal avviksmeldes og meldes til arbeidstilsynet. Hva er trusler? Meldinger som oppleves som truende. Det kan være ansikt til ansikt, per telefon, mail eller sosiale medier. Melding om yrkesskader: Arbeidsgiver plikter å melde skaden til Nav. Hvis arbeidsgiver unnlater dette, kan arbeidstager selv melde fra. Fristen er ett år. I en sak der du er vitne i din egen sak, skal arbeidsgiver anmelde. Arbeidstager skal ikke stå alene i en slik sak. Ved skader: Oppsøk lege Sørg for at det blir meldt som yrkesskade Send skademelding til forsikringsselskap Skaff oversikt over alle forsikringer du kan komme inn under Snakk med fagforeningen Husk erstatningskrav Ta vare på kvitteringer og logg alle hendelser Per Ivar Polsrød (50) har jobbet som bussjåfør i Drammen i 12 år, en jobb han stort sett trives med. Noen episoder den siste tiden har likevel fått ham til å vurdere å skifte jobb. Helt uprovosert opplevde han to ganger å bli angrepet og utsatt for grov vold. Etter å ha kjørt en skolebuss og avlevert en flokk skoleelever, fant Polsrød en sterkt beruset mann bak i bussen, som nektet å akseptere at bussen ikke skulle videre. Det hele endte i et basketak, hvorpå begge to ramlet ut av bussen. Ble fulgt opp I januar i år ble Polsrød igjen angrepet av to berusede personer da de nektet å betale bussbilletten. Han fikk flere slag i hodet og revet opp skjorte og slips. Han hadde store blåmerker under armene og på brystkassa. Polsrød gir ledelsen i Nettbuss mye av æren for at han ikke trengte sykmelding. - Ledelsen fulgte meg opp allerede samme dag angrepet fant sted. Jeg ble tatt av ruten, og fikk utføre arbeidsoppgaver sammen med dem på kontoret. Jeg fikk også tilbud om oppfølging av bedriftshelsetjenesten, men følte ikke at det var nødvendig. Det viktigste var å bli tatt på alvor med en gang det skjedde, forteller han. Opplever daglig sjikane Videre presiserer Polsrød viktigheten av åpenhet rundt problematikken ellers på jobben. - Det går ikke en dag uten at en kollega har blitt trakassert på en av rutene sine. Om ikke fysisk vold, så opplever alle sjikane nærmest daglig. Det blir mye snakk om det på kafferommet, for man må få det ut på en måte. Vi er gode kollegaer som vil hverandre vel, det er en slags terapi i det, forteller han. Polsrød og kollegaene har også deltatt på kurs i konflikthåndtering, noe han har hatt stort utbytte av. Hans råd er å gjøre sitt ytterste for å beholde roen hvis en passasjer blir ubehagelig. - Hadde jeg vært en type som blir fort sinna, så kunne det fort blitt mye verre. Man må snakke rolig og tydelig, sier han. Rus er gjenganger Polsrød hevder rus er en gjenganger når det kommer til vold og trusler på jobben, men understreker at man ikke kan forutse om en passasjer vil bli voldelig. - Man kan ikke være bussjåfør hvis man skal være redd folk hele tiden. Men jeg kjenner jeg får problemer når jeg kjører forbi stedet der jeg ble angrepet. Jeg tenker øyeblikkelig: «Kommer de nå?», selv om jeg vet at de ikke er her. Jeg skal ikke slutte i jobben, for jeg trives ellers så godt. De fleste passasjerene er hyggelige, og jeg liker å snakke med folk. Noen personer er fast bestemt på å lage bråk, men de skal ikke få ødelegge for meg, sier Polsrød og smiler. l 12 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 13

3 Kurses i konflikthåndtering -Hjelp utenfra kommer som regel for sent, og er utilstrekkelig. Stol på magefølelsen, råder politimann Rune Engevik, som selv ble sykmeldt etter en voldsepisode. Tekst og foto: Kristin Vallevik Gjerde Vold og trusler er ikke uvanlig i deler av arbeidslivet, spesielt innen helse- og omsorgsyrker. Selv om det er langt mellom de alvorlige episodene, kan mange småepisoder slite ut ansatte og på lang sikt føre til uføretrygd, med de kostnader det påfører både arbeidstager og arbeidsgiver. Det er enklere og billigere å forebygge. -Dere må ta vare på dere selv. Hjelp utenfra kommer som regel for sent, og er utilstrekkelig, sier kursleder Rune Engevik til et trettitalls ansatte i Sør-Fron kommune, som kurses i regi av KLP. Temaet er «Vold og trusler på arbeidsplassen». Flesteparten jobber i hjemmesykepleien, noen på institusjoner og i Planog bygningsetaten. Kurset har både en teoretisk og praktisk del. Engevik jobber til daglig i politiet. Han har vært mange år både i operativ tjeneste og i etterforskningsenheten. I tillegg har han utdanning innen krisehåndtering, kommunikasjon og forebygging. Skriv avviksmelding - Dere skal ha et langt yrkesliv, og skal ikke tåle å bli hetset, slått eller truet. Hvis pasienten må bli sendt vekk, ja, da må han det. Dere skal ikke lide selv om vedkommende er syk. Hvis en person slår, dement eller ikke, skal det skrives avviksmelding, poengterer han. Ansatte på institusjoner med psykisk belastede brukere er spesielt utsatt, det samme gjelder hjemmehjelpere, siden de jobber mye alene. -En bagatell kan utløse at man går i veggen, mange år med stress kan føre til uføretrygd. Det er fysisk slitsomt å være redd, man får økt blodtrykk og økt hjertefrekvens, og går rundt med en «i verste fall» følelse hele tiden. Det kan utløse posttraumatisk stressyndrom, det er stress som ikke har fått utløsning. Det blir en normaltilstand som er vanskelig å snu, sier han. Den vonde klumpen i magen er oftest et større problem enn den fysiske skaden. - Noen pasienter må hetse andre for å overleve selv. Det er ikke nødvendigvis fysisk vold som er det verste. Man skal ikke tåle å bli kalt en inkompetent idiot, mener han. Ble sykmeldt selv Politimannen har selv opplevd å bli sykmeldt etter at han ble slått i tjeneste. -Heldigvis har vi en organisasjon i Politiet som fanger opp slike episoder. De fulgte meg opp, ringte, støttet og hjalp meg. Det gjorde at sykemeldingen ble kraftig avkortet. Husk, det skader ikke å ringe og høre hvordan det går, sier han. Engevik understreker at forebygging er det viktigste. -Ikke ha familiebilder stående slik at brukerne kan se dem, det kan inspirere dem til å bruke den informasjonen til å knekke deg. Ha et skille mellom hjem og jobb. Les rommet, ser du en saks i nærheten av en potensielt farlig bruker, legg den bort, sier han. Stol på magefølelsen Mentale forberedelser er bedre og billigere enn fysiske. -Stol på magefølelsen, den er bygget på lang erfaring. Fysiske skader er i mindretall. Blåveisen går over, klumpen i magen er verre å bli kvitt, sier politimannen. Kroppsspråket skal være rolig og bestemt, men vennlig. -Mye av aggresjonen forsvinner dersom personen føler seg hørt og sett. Kommunikasjon er ditt viktigste våpen. Forvent det uventede, ta forholdsregler, slå ikke av radaren. Ser du tegn til at det kan utvikle seg en voldelig situasjon, at vedkommende er opphisset og urolig: Hold avstand, bruk makt om nødvendig, og demp konfliktnivået for å unngå fysisk konfrontasjon, sier han. Snakk ut Etter en traumatisk eller voldelig opplevelse er det viktig for den utsatte å få snakket om opplevelsen i en debriefing. -Det er viktig å få snakke med en kjent person, som verneombud eller tillitsvalgt. En ukjent fungerer ikke, man trenger en trygg forankring, sier Engevik. l Praktisk del: På kurset lærer politimann Rune Engevik bort enkle triks for å avverge angrep. Tips og råd til ledere og ansatte Tips for aktiv lytteteknikk i en konfliktsituasjon: Det tar to sekunder å danne seg et førsteinntrykk Vær rolig og avbalansert Utstrål kontroll og kompetanse Snakk rolig, erkjenn den andres følelser Bruk empati, respekter meningene til den som snakker Ikke ignorer eller nekt for vedkommendes følelser Vær åpen, mottagelig og rettferdig, ikke dømmende Verktøy for taktisk kommunikasjon: Spør og forklar Direkte spørsmål gir vanligvis respons, vi klarer ikke tenke og være sinte samtidig Forklare hva som fikk deg til å gripe inn, og hva som ikke kan tolereres Å forklare hvorfor det settes grenser er med på å skape mer samarbeidsvilje Summen av dette vil antageligvis føre til respekt og samarbeidsvilje Årsaker til utbrenthet: Du må ha brent for noe Jobbet for mye over lengre tid Følelsen av å ikke strekke til Dårlig balanse mellom jobb og fritid Ikke sette grenser Noe sårbar personlighet Symptomer på langvarige skader: Overdreven bekymring Tretthet, muskelspenninger, hjertebank, svimmelhet, piggene ute, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, irritabilitet Klarer ikke koble av, alltid anspent Medikamenter og alkohol Dårligere hukommelse Påvirker initiativ/tidsoppfatning/struktur/isolasjon Suksesskriterier: Godt lederskap og arbeidsmiljø Ros hverandre det koster intet, men motiverer Føle trygghet og støtte fra arbeidsgiver og kolleger 14 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 15

4 Vold og trusler på arbeidsplassen Problemet er økende Vi har spurt arbeidstagerorganisasjonene: 1 Har det vært en økning av vold og trusler mot ansatte i din bransje? 2 Hva gjør dere for å forebygge vold og trusler mot yrkesgruppen, og for å hjelpe dem som har blitt utsatt for det? Tekst: Bente Bang Ødegård Fagforbundet Carl Ivar Delingsrud rådgiver i Fagforbundet 1 Våre medlemmer opplever samfunnsutviklingen på kroppen. Vold og trusler henger ofte sammen med rus, psykiatri og dårlig oppvekstmiljø. Utsatthet øker når de økonomiske forskjellene blir større. Vi ser et stort press på storbyene, og velferdstjenester som blir hengende etter i utviklingen. 2 Det viktigste er å ikke være alene på jobb. Fagforbundets tillitsvalgte jobber med å heve kompetanse, forebygge risiko og gi kollegastøtte, og slåss mot alenearbeid og underbemanning. Vi har bidratt til rapporten «Pengehåndtering i kollektivtransporten». Dessverre er ikke tiltakene fulgt opp, og trikkeførere og bussjåfører er fremdeles alenearbeidende og ransutsatte. Norsk Sykepleierforbund Eli Gunhild By forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund 1 Over 20 prosent av sykepleierne utsettes for vold på arbeidsplassen i løpet av et år. Tallet for alle sysselsatte er fire prosent. Vi trenger mer fakta om omfanget av vold mot ansatte i helsevesenet. Selv om sykehusene rapporterer dette internt, blir ikke tallene samlet inn til en nasjonal oversikt. 2 Det trengs kursing for de aktuelle pasientgruppene. Man må ha nok bemanning og riktig kompetanse. Har man voldelige pasienter må man alltid være to, og ha rutiner for hvordan man skal gå fram. Hjemmetjenesten er en utfordring, fordi det er ekstra vanskelig å takle når en er i et privat hjem, og det er vanskelig å få tak i hjelp. Norsk Journalistlag Trond Idås rådgiver i Norsk Journalistlag 1 Vårt inntrykk er at problemet er økende. Journalister og redaktører er blitt lettere tilgjengelig via kommentarfelt, sosiale medier og smarttelefoner. Trusler og vold benyttes for å skremme journalister fra å dekke en konkret sak, og som represalier for publiserte saker. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening gjennomførte i 2012 en spørreundersøkelse som viste at 20 prosent av journalistene og 40 prosent av redaktørene hadde opplevd trusler de siste fem årene. Mindre enn fem prosent hadde opplevd vold. 2 Enhver trussel mot en medarbeider er en trussel mot redaksjonen, og skal anmeldes. Få saker blir anmeldt (10-20 prosent), og svært få av disse ender med tiltale. Vi har derfor kontaktet Riksadvokaten med krav om at slike saker skal prioriteres av politiet. Riksadvokaten har gitt beskjed om at dette skal prioriteres, fordi det representerer et angrep på demokratiet. Arbeids- og velferdsdirektoratet Inger-Johanne Stokke organisasjonsdirektør i Arbeidsog velferdsdirektoratet 1 De siste fire årene har det vært en markant økning i antallet registrerte hendelser i vårt rapporteringssystem. Det er størst økning i kategorien trusler. Antallet hendelser med vold rettet mot ansatte er ganske stabil. 2 Nav har felles HMS-rutiner for forebygging og oppfølging. Enhetene foretar risikoanalyser for å identifisere forebyggende tiltak, som god fysisk utforming av kontoret og regelmessig kompetanse- og kommunikasjonstrening. Enhetene skal utarbeide en lokal plan for håndtering av vanskelige situasjoner. Leder skal utarbeide et opplegg for å redusere virkningen av opplevelsen, som debriefing med bistand fra bedriftshelsetjenesten. Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad forbundsleder i Politiets Fellesforbund 1 Vi ser over tid at antall vold og trusler mot politifolk har økt, blant annet fordi respekten for politiet og uniformen synker. I tillegg blir kriminaliteten og de kriminelle stadig tøffere, og terskelen for å utsette politiet for vold og trusler blir dermed lavere. 2 Vi er opptatt av å forebygge, blant annet ved at politifolk får nødvendig verneutstyr. Det må bli satt av nok tid til trening i å takle vanskelige situasjoner. Om politifolk blir skadet i jobben, holder vi kontakt med vedkommende og følger opp behov. I tilfeller med yrkesskade stiller vi med juridisk bistand. Mattilsynet Jarleif Nordheim direktør i Mattilsynet 1 Vi har årlig flere tilfeller av trusler mot våre ansatte, og det har vært en viss økning i denne type saker. Vi må besøke virksomheter som driver i grenseland mot kriminell virksomhet. Vi oppsøker situasjoner hvor dyr forsømmes, og årsaken kan være eiers psykiske helse. 2 Vi prøver å begrense risiko ved å gi god basisopplæring, også i vårt interne kurs «Kommunikasjon på tilsyn». Andre tiltak er å gå to inspektører i følge. Vi har i år tatt grep blant annet ved å benytte anonymisert legitimasjon eller bruk av uniformert bil. Vi ser også behov for anonymitet ved uttalelser i pressen. Om noe skjer, følger vi opp våre ansatte med debrief og ekstern spesialistbistand. Utdanningsforbundet Ragnhild Lied leder i Utdanningsforbundet 1 Vi har ikke nye tall, men en undersøkelse fra 2005 viste at 57 prosent hadde vært innblandet i vold eller truende situasjoner i barnehage og skole de fem siste årene. Tall fra Oslo viser en tydelig økning i registrerte hendelser. 2 Utdanningsforbundet har nulltoleranse overfor vold og trakassering. Vi er pådriver for at arbeidsgiver utvikler HMS-arbeid med fokus på risikovurdering og forebyggende tiltak. Vi vil at tillitsvalgte skal være med i det forebyggende arbeidet. Dersom en situasjon oppstår, vil våre medlemmer bli ivaretatt av den tillitsvalgte. Dersom det lokale nivået trenger bistand, vil saken bli løftet inn i organisasjonen. 16 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 17

5 VI SPØR Møtte nettroll etter hets Mange politikere opplever hets på grunn av sine verv, uten at de tar til motmæle. Ordfører Øystein Beyer svarte imidlertid på tiltale, da han ble utsatt for grov sjikane på facebook. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Stina Glømmi Hele fire av ti folkevalgte har opplevd sjikane, mobbing eller annen utilbørlig oppførsel på grunn av sitt verv som lokalpolitiker. Det viser en undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer, gjort av NorgesBarometeret. Sjikane på facebook En politiker som valgte å ikke la sjikaneringen gå upåaktet hen, er ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn kommune. «Øystein... Blir helt kvalm av dine oppgulp. Jeg håper du trer av som ordfører, det kommer du nok ikke til å gjøre, så jeg skal be ved sengekanten hver kveld at du dauer av hjerteinfarkt. Stå på, din jævla pikk». Da ordføreren leste dette på facebook-siden sin, ved siden av et profilbilde av en mann med to barn, reagerte han. -Vi får tidvis skarpe innlegg, men det som gjorde at jeg måtte konfrontere ham var kontrasten mellom det han skrev og profilbildet. Jeg tenkte at her har vi en pappa som er glad i ungene sine, og ble nysgjerrig på om de verdiene som kom til uttrykk i innlegget er en type holdning han ønsker å videreføre til ungene, sier Beyer. FrP-ere mest utsatt Finnmark og Nord-Trøndelag peker seg ut negativt ved at halvparten av de folkevalgte har opplevd utilbørlig oppførsel. FrP-representantene er mest utsatt. Over halvparten av dem har blitt utsatt for sjikane eller mobbing på grunn av politiske verv. De under 30 år er imidlertid mindre utsatt enn andre. Det er liten forskjell på kvinner og menn, ifølge spørreundersøkelsen folkevalgte svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført elektronisk i Konfronterte nettrollet Ordføreren ringte nettrollet og sa at han ønsket å møte ham. Da ble det stille i den andre enden. Beyer sa at alternativet var at han skrev et innlegg i avisen, stilet til vedkommende med fullt navn, og det han hadde skrevet om ordføreren i det offentlige rom. -Han møtte meg neste dag, veldig spak, og sa at han ikke «er sånn». Han hadde lest et annet kritisk innlegg på facebook, og så hadde han skrevet det sjikanerende innlegget. Det er for lettvint å sitte ved en skjerm og lire av seg noe. Særlig som far må man ha filter og impulskontroll, mener Beyer. Han møtte meg neste dag, veldig spak, og sa at han ikke «er sånn». Ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn kommune Mange redd for hets Ordføreren i Porsgrunn ville ta debatten i media fordi den handler om etikk i det offentlige rom, og hvor mye vi skal tåle: -Grensene flyttes hele tiden. Jeg er robust, og kunne ha slettet innlegget og glemt det. Men her var det noe med kombinasjonen av å gå rett på folks helse, og det å være forelder, som fortjente en debatt. Av og til må man ta en konfrontasjon, sier han. Han har fått mange positive tilbakemeldinger etter at saken kom ut. Mange har gitt uttrykk for at de er glad han turte og orket å ta en viktig debatt. -Vi har et ansvar. Alle må lære å oppføre seg på nettet. Folk forteller at de kunne tenke seg å bruke sosiale medier mer, men de har ikke lyst til å bli utsatt for hets. l Nettrolljeger: Hvis nettet blir en arena for slarv og uartigheter trekker folk seg ut, og vi mister en arena for økt deltakelse og mangfold, sier ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn. Sosiale medier senker terskelen for sjikane Cecilie Staude er høyskolelektor ved BI, og medforfatter av boka «Sosial kommunikasjon». - I hvilken grad er sosiale medier en ny arena for trusler og sjikane? Sosiale medier har senket terskelen for å ytre seg, på godt og vondt. Noe av utfordringen med dette er at vi må være vår egen journalist og redaktør i et medielandskap uten skrevne regler eller Vær Varsom-plakat. Mange er ikke bevisst på redaktøransvaret, og tenker seg ikke godt nok om når det gjelder hvordan kanalene skal brukes på en god måte. Hets og sjikane er et resultat av kunnskapsløshet knyttet til hvordan disse kanalene skal brukes. Kanalene er fortsatt nye og ukjente for oss, vi ser ikke alltid rekkevidden av det vi skriver eller deler. Dette skaper problemer for bedrifter som har ansatte som bruker sosiale medier til å ytre seg om kolleger og bedrifter, og for politikere når velgere bruker sosiale medier til personangrep og sjikane. - Er terskelen lavere for trusler og sjikane når avsender er «usynlig» hjemme ved tastaturet? Mye kan tyde på det, men hets er ikke lenger representativt for sosiale medier-landskapet. På facebook vet man hvem folk er, og det gjør noe med kvaliteten. Debattkulturen der er derfor mye bedre enn i kommentarfelt på nettaviser hvor man kan bruke anonyme profiler. Unntaket er nettrollene. Vi må lære å leve med at det alltid finnes mennesker som er ute etter å være kritiske. For å få den kulturen vi ønsker, må vi ta redaktøransvar: vi må korrigere, blokkere, og signalisere at vi ikke er interessert i å diskutere. Stadig flere skriver på siden sin at her ønsker vi en ytringskultur som er fornuftig, og at upassende innlegg vil bli fjernet. Tar alle dette ansvaret, vil vi oppleve at sosiale medier er en fantastisk arena å være på sammen med andre. - Hvor bør grensen gå for hvilke innlegg som bør fjernes? Vi har fått et åpnere samfunn, og må tåle større grad av åpenhet også rundt negative ting. Hva man tåler som privatperson eller bedrift må man gjøre seg opp en mening om selv. Man må tåle å bli kritisert, men det er stor forskjell på hets og konstruktiv kritikk. Opplever man sjikane, personangrep eller trusler, er grensen nådd. Da må man reagere. Konstruktiv kritikk bør imidlertid få stå. Å tørre å ta imot og håndtere kritikk i full offentlighet styrker troverdigheten. - Hvordan skal man oppføre seg på sosiale medier? De samme grunnleggende prinsipper for god oppførsel gjelder fortsatt. Forskjellen er bare at innholdet synes for mange flere, sier høyskolelektor Cecilie Staude. 18 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 19

6 Tema i tall 28 % av de som har vært utsatt for vold eller trusler det siste året mistrives på jobb. 22 % er redd for å bli utsatt for vold på jobb, ukentlig eller oftere. 13 % av de som har vært utsatt siste året ønsker å slutte i jobben. 23 % opplever vold/trusler en eller flere ganger i uken 4 % er utsatt for fysisk vold på fritiden 44 % opplyser at kartlegging av risiko for vold og trusler ikke er gjennomført 21 % av de utsatte har opplevd fysiske plager, og 14 prosent har fått psykiske plager 18 % av de utsatte har blitt sykmeldt. Kilde: Fafo-rapport blant ansatte i barnevern og psykiske helsetjenester, Andel som har opplevd vold eller trusler de siste tolv månedene på jobb innen barnevern og institusjoner: Fysisk vold 12 % Trusler om vold 10 % Ikke opplevd 42 % Både vold og trusler 36 % Kilde: Fafo norske arbeidstakere utsettes for vold eller trusler på jobben minst en gang i måneden. Kilde: Arbeidstilsynet Tema oppsummert Vold og trusler Bare Frankrike opplever mer vold på arbeidsplassen enn Norge, ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, basert en stor europeisk spørreundersøkelse. 3,7 prosent av norske arbeidstagere oppgir at de er blitt utsatt for fysisk vold det siste året. Det europeiske gjennomsnittet er på 1,9 prosent. Også i kategorien trusler og ydmykende oppførsel ligger Norge over snittet. 7,8 prosent av de norske arbeidstagerne svarer at de har opplevd dette, det er to prosentpoeng over snittet. Vold og trusler rammer særlig dem som jobber med helse- og sosialarbeid. Norge ligger høyt blant annet fordi helse- og sosialsektoren her er stor sammenlignet med mange andre land. Kilde: Aftenposten Utsatte politikere Fire av ti av lokalpolitikere har blitt utsatt for utilbørlig oppførsel på grunn av sitt verv. I Finnmark og Nord-Trøndelag er det verst, der har halvparten blitt utsatt for sjikane eller mobbing på grunn av sitt verv som lokalpolitiker. Over halvparten av FrP-representantene har blitt utsatt for dette, mens KrFpolitikere er mindre utsatt enn andre, en av tre sier de har opplevd ubehagelige episoder. De under 30 år er mindre utsatt, men det er ingen stor forskjell mellom kvinner og menn, ifølge undersøkelsen som ble foretatt i fjor sommer. Kilde: Norgesbarometeret Bedre og billigere å forebygge - Det kan oppstå farlige situasjoner for de ansatte. Vi vil gjøre kundene våre oppmerksomme på dette, og lære dem å forebygge, sier KLPs Geir Grønsholt. Geir Grønsholt er fagsjef i KLP Skadeforsikring og ansvarlig for kurset «Konflikthåndtering - Vold og trusler», et tilbud til KLPs skadeforsikringskunder. - Vi jobber med å minimere risikofaktorer for kundene våre, slik som brann og innbrudd. I den forbindelse dukket det opp flere kommuner som ville kurse de ansatte i å håndtere vold og trusler på jobben, sier Geir Grønsholt. Det kan bli dyrt for en kommune å ha ansatte som ikke vet hvordan de skal takle denne typen stress. Han nevner et eksempel fra et beboerhjem for psykisk belastede personer, der alle ansatte ble uføre i en alder av 52 år. - De ansatte syntes ikke de hadde det tøffere enn andre, men de var utslitte da de var litt over 50 år. Det var det daglige presset som slet dem ut, mange små ting samlet seg opp uten at det ble tatt fatt i. Det er slike ting vi vil forsøke å forebygge. Det er både lettere og billigere enn å behandle, sier Grønsholt. Han understreker at kurset bare er en begynnelse, problemet må settes på dagsorden om det skal ha effekt. Man må tørre å utfordre ledelsen, og spørre hvordan man kan forberede seg på farlige situasjoner. - Det vi vil gjøre kundene våre oppmerksomme på er at det kan oppstå Faresignaler: -Vi vil gjøre de ansatte oppmerksomme på at det kan oppstå farlige situasjoner, og lære dem hvordan de kan håndtere dem, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP. farlige situasjoner for de ansatte som jobber i førstelinjen, og at man lager en plan til fremtidig bruk. Man må se situasjoner som kan oppstå: «Hva gjør jeg hvis..», sier han. Grønsholt nevner som eksempel en kommune på Østlandet, som i sin risikovurdering bestemte seg for å skjerme ordføreren, Nav og Plan- og bygningsetaten. - Da spurte vi dem: hva med Servicetorget? Vil de bli mer utsatte hvis dere fjerner de andre fra kundekontakt? Det hadde de ikke tenkt på, sier han. Et annet eksempel er en kommune der det oppsto truende situasjoner på biblioteket i et kjøpesenter, for de var de eneste kommunale ansatte som ikke var skjermet. Folks vrede over kommunen gikk da ut over disse. - Det er viktig å analyserer risikoen rundt dette. Vi ser på dette som vårt samfunnsansvar, sier Grønsholt. l 20 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 21

Vold og trusler i arbeidslivet

Vold og trusler i arbeidslivet Magasinet 03 juni 2014 22 Lasse Hansen ny sjef i KS 32 Svindler for 0,5 milliard 36 Våger å satse i Vågan tema Vold og trusler i arbeidslivet Bussjåfør Per Ivar Polsrød har vært utsatt for vold på jobb

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

NOTAT. Utkast til råd til redaksjoner som trues. Landsstyret Trond Idås Dato: 22.01.2013 Saksnummer: 13-60. Til: Fra:

NOTAT. Utkast til råd til redaksjoner som trues. Landsstyret Trond Idås Dato: 22.01.2013 Saksnummer: 13-60. Til: Fra: NOTAT Til: Fra: Landsstyret Trond Idås Dato: 22.01.2013 Saksnummer: 13-60 Utkast til råd til redaksjoner som trues NRs og NJs sekretariat har utarbeidet et utkast til felles råd til journalister, redaktører

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-215 Sist oppdatert 27.1.16 1 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2016

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2016 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-216 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte ved NAV-kontor som blir

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten Vernetjenesten I Oslo kommune Utdanningsetaten: Lokal HVO og AMU Etatshovedverneombud

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

MOBBING OG TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN PERSONALSAKARBEID

MOBBING OG TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN PERSONALSAKARBEID MOBBING OG TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN PERSONALSAKARBEID Manifest mot mobbing Skal bidra til å sette mobbing på den nasjonale agendaen Det viktigste arbeidet skjer lokalt, og arbeidet mot mobbing må

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

HANDLINGSPLAN VED MOBBING HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Hovedpunkter. Sikkerhetsrapport 2014 Prioriterte tiltak Endringer, trusselbildet nå. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor

Hovedpunkter. Sikkerhetsrapport 2014 Prioriterte tiltak Endringer, trusselbildet nå. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor Objektsikkerhet i praksis Scandic Solli Hotell, 7. juni 216-1.5-11.3 Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor - Konsekvenser av uønsket hendelse Lotte Ekornes, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

KOMMUNIKASJON og KONFLIKTHÅNDTERING

KOMMUNIKASJON og KONFLIKTHÅNDTERING Hvordan forebygge vold og trusler ved KOMMUNIKASJON og KONFLIKTHÅNDTERING Vold og trusler på arbeidsplassen Maren og Olav 25.05.2011 Maren Eline Kleiven og Olav Resaland 1 Kommunikasjonsformer Verbal:

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE

TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE des 2009 Lokal handlingsplan TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE Åsveien skole glad og nysgjerrig Trusler og vold mot ansatte Justert i henhold til Handlingsplan

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Innst. X S (2014 2015)

Innst. X S (2014 2015) Innst. X S (2014 2015) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag frå stortingsrepresentantane Fredric Holen Bjørdal, Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Etiske normer og verdigrunnlag Kongsvinger kommune har et eget verdigrunnlag. Kjerneverdiene er livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer