Vold og trusler i arbeidslivet

Transkript

1 Magasinet 03 juni Lasse Hansen ny sjef i KS 32 Svindler for 0,5 milliard 36 Våger å satse i Vågan tema Vold og trusler i arbeidslivet Bussjåfør Per Ivar Polsrød har vært utsatt for vold på jobb to ganger, men lot seg ikke skremme. Det takker han gode kolleger og sjefer for. SPØR KLP Ekspertene svarer nr KLP magasinet 1

2 KLP Magasinet Ansvarlig redaktør Ole Jacob Frich Redaksjon Reportasjeleder Kristin Vallevik Gjerde Anita Vikan Mathisen Peder Ullevold Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen Ansvarlig utgiver KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon KLP nytt Leder Innhold Sjikane på jobb «Jaså, er det Frich, ja». Dette var åpningsreplikken til en aggressiv pensjonist jeg støtte på en 17. mai for en del år tilbake. Været var fint, flaggene vaiet, og stemningen var god etter at jeg hadde plukket opp barna etter barnetoget. Men, så dukket altså denne pensjonisten opp. Han tenkte vel det var en passende anledning til å skjelle meg ut. Bakgrunnen var en uttalelse jeg hadde i Dagbladet om at pensjonister måtte regne med å betale mer skatt i framtiden. Som statssekretær skal man være litt hoggestabbe. Men å bli utskjelt mens jeg sto der med et barn i hver hånd på selve nasjonaldagen, syntes jeg var direkte utrivelig. Samme sak førte til anonyme telefoner med utskjelling og beskjed om at de visste hvor jeg bodde. Som kommunepolitiker gjennom 16 år, ble jeg nokså herdet mot krasse karakteristikker. I enkelte byggesaker var temperaturen så høy at de involverte kunne oppleves som truende. Som medlem av bygningsrådet, opplevde jeg at folk sto på døra mi og sjikanerte meg for mine standpunkter, fordi jeg hadde gitt medhold til en nabo i en klagesak. Ubehagelig også det. I en undersøkelse som er presentert i dette nummeret av KLP Magasinet forteller fire av ti av lokalpolitikere at de har blitt utsatt for utilbørlig oppførsel på grunn av sitt verv. Dette er jevnt fordelt på partiene med en litt lavere score på Krf, og noe høyere for Frp-politikere. Men utilbørlig oppførsel på jobb er ikke forbeholdt offentlige personer. Hele 7,8 prosent av norske arbeidstagere svarer at de har opplevd trusler eller ydmykende oppførsel på jobb. Vi har spurt en rekke fagforbund om hvordan de ser på situasjonen, og mange opplever at dette er et problem som er økende. I dette nummeret av KLP Magasinet forteller vi også historiene til flere ansatte som har opplevd vold og trusler i jobben, og hvordan vi i fellesskap kan ta tak i problemet. 10 Tema Vold og trusler på jobb Bussjåfør Per Ivar Polsrød opplevde det som ikke skulle skje å bli slått ned på jobb to ganger. Med støtte fra arbeidsgiver, og kurs i konflikthåndtering unngikk han lange sykemeldinger. 22 Intervjuet Lasse Hansen Den nye sjefen for Kommunenes Sentralforbund liker seg best når det blåser. 22 HMS Smilte seg til konsert Møt vinnerne av KLP-konkurransen «Smil! Du er på jobb», som vant konsert med sin favorittartist. 36 Vårt lille land Viser frem mulighetene i Vågan Vågan i Lofoten har mer enn fisk og turister. Kommunen har et vell av jobbmuligheter, og nettstedgründer Christian Størmer sørger for å vise dem frem. Sterke tall og mange nye kunder KLP oppnådde gode resultater og sterk vekst i første kvartal. Perioden har vært preget av stor tilflytting av nye kunder. Tekst: Ole Jacob Frich I første kvartal i år har et stort antall kunder flyttet til KLP, fordi Storebrand og DNB Livsforsikring har trukket seg fra markedet for offentlig tjenestepensjon. KLP vil i løpet av 2014 motta i alt 48 kommuner som nye kunder. I tillegg er det hittil inngått avtale med 48 bedrifter med offentlig tjenestepensjon nye medlemmer - Denne tilflyttingen har et betydelig omfang, og representerer en av de største tilstrømmingene av nye medlemmer til KLPs pensjonsordninger noensinne, sier konsernsjef Sverre Thornes. KLP møter den endrede markedssituasjonen med fortsatt fokus på verdiskaping gjennom god avkastning, lave kostnader og god service. Samlet får KLP en vekst på nær 20 milliarder kroner i premiereserver. Det gir KLP nærmere nye medlemmer, derav pensjonister. Ved utgangen av kvartalet var medlemmer flyttet fra DNB og Storebrand til KLP. KLP har bygget opp gode systemer, og selskapet er i rute for å ta veksten i pensjonister knyttet til tilflytting. Dette skjer uten at vi øker bemanningen tilsvarende. Det betyr at KLP kan ta ut ytterligere stordriftsfordeler i årene som kommer, sier Thornes. l KLPs nøkkeltall 1. kvartal Verdijustert kapitalavkastning: 1,4 prosent Premieinntekter: 4.6 milliarder kroner Utbetalte pensjoner og erstatninger: 3.1 milliarder kroner Forvaltningskapital: 421 milliarder kroner Flytting snart ferdig KLP er nesten ferdig med å flytte kunder fra Storebrand og DnB. I løpet av juni har KLP etablert alle avtalene. Det vil si at 42 kommuner og 47 bedrifter er kommet inn. Det samme gjelder sykepleierne fra Akershus FK pensjonskasse. Antall nye medlemmer er: Av dette er: aktive, oppsatte, altså tidligere medlemmer uten rett til straks begynnende pensjon, og pensjonister. Kommunikasjonsdirektør ojf@klp.no Grafisk utforming Teft Design AS Trykk Merkur Trykk Opplag Adresseendring send en e post til info@klp.no Foto forside Nicolas Tourrenc 2 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 3

3 Aktuelt Mediene velger ikke KS KS er ikke førstevalget når mediene trenger ekspertuttalelser om kommunale problemstillinger, slik organisasjonen ønsker. Vi har et forbedringspotensial, sier styreleder Gunn Marit Helgesen til kommunalrapport.no. Det har vært en nedgang i antall ganger KS har vært i mediene målt mot de siste to år. Retriever har registrert snaut omtaler av KS i 2013, mot nærmere i Satser på tradisjonelle medier Ved krise kommer kommunene fortsatt til å satse tyngst på egen hjemmeside og mediene når de skal få fram sitt budskap, ifølge Kommuneundersøkelsen 2014, skriver kommunal-rapport.no. Nesten samtlige kommuner oppgir at de planlegger å benytte kommunens hjemmeside og mediene, henholdsvis 99 og 97 prosent. 76 prosent oppgir at de planlegger å bruke Facebook, mens kun 26 prosent Twitter. Kommune-Norge fristes med utenlandske dataskyer Kommunenes arkivmateriale kan som hovedregel ikke tas ut av landet. Nylig lanserte Software Innovation likevel en skytjeneste som nettopp baserer seg på at all kommunal saksbehandling skal foregå på servere som befinner seg i utlandet, og at dokumentene skal lagres der. Å se kommunenes arkiver gradvis bevege seg mot skyen, bør få alarmbjeller til å ringe, sier Thomas Sødring, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ekspert på digitale arkiver, til kommunal-rapport.no. Men fordelene som tilbys løser så mye hodebry for mange små kommunale selskaper uten spesiell datakompetanse, at flere har latt seg friste. Fordi programvaren driftes på selskapets servere, trenger ikke kommunene tenke på oppdateringer. I stedet får de hele tiden tilgang til den nyeste versjonen, sier Adam Lawson, ansvarlig for selskapets skyløsning.l Skytjeneste Tjeneste som lar enkeltpersoner eller organisasjoner opprette, laste opp og lagre data. Fordelen er at man kun trenger en nettleser for å få tilgang til dokumentene. Leverandøren ordner alt annet. Ulempen er at man overlater datasikkerhet og lagring av egne dokumenter til leverandøren. Ansvaret er fortsatt kommunens. Dropper påbud om redningsvest Regjeringen ønsker ikke et påbud om bruk av redningsvest i fritidsbåt i fart. Ifjor omkom 34 personer ved drukning i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Av disse brukte kun sju redningsvest. En tidligere undersøkelse gjennomført av Perduco/Norstat for KLP viste at ni av ti støtter et påbud om bruk av redningsvest i fritidsbåter. I dag er det påbud om å ha redningsvest i alle fritidsbåter, men ikke om å bruke den. I september 2011 ba næringsog handelsminister Trond Giske sjøfartsdirektør Olav Akselsen om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere sikkerheten ved fritidsbåtbruk i et vidt perspektiv. Arbeidsgruppen foreslo blant annet at bruk av redningsvest i åpne båter i fart blir påbudt, men denne tilrådningen blir nå ikke fulgt opp av regjeringen. Røde Kors mener et påbud må til, i kombinasjon med forslaget fra regjeringen om å fortsette med holdningsskapende arbeid og kampanjer for å få folk til å bruke redningsvest: - Bruk av redningsvest handler ikke alene om at du er sikker på sjøen, men også om at andre rundt deg er det. Dessverre ser vi at flere ulykker skyldes høy fart og at flere Øykommuner må også diskutere De åtte øykommunene Leka, Røst, Værøy, Fedje, Solund, Utsira, Træna og Kvitsøy møttes i Oslo den 14. mai for å legge en felles strategi i møte med kommunereformen. Målet var å slippe kommunesammenslåing, skriver kommunal-rapport.no. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) sier at også øykommunene må ta diskusjonen. De må se om de kan gi innbyggerne et bedre lokaldemokrati og sikre bedre tjenester gjennom kommunesammenslåing, eller om geografien tilsier at avstandsulempene blir for store, sier Sanner. Statsminister Erna Solberg har sagt at enkelte små øykommuner må bestå, fordi de er viktige arbeidsplasser, sier Leka-ordfører Per Helge Johansen (Sp) til NRK Trøndelag. er uerfarne på sjøen. Om du blir påkjørt bakfra og havner i sjøen, så rekker du ikke å ta på redningsvesten før du faller i vannet, sier president Svein Mollekleiv i Røde Kors i Norge. Prosjekt klarspråk er i gang Stavanger kommune er i gang med å gjøre språket mer forståelig. Nå følger flere kommuner etter i et pilotprosjekt. I Stavanger er ansatte i gang med å lære å skrive forståelig i et storstilt klarspråkprosjekt. Byråkratene skal lære å skrive til ulike brukergrupper, og gjøre det enkelt å finne fram i teksten. I Stavanger har de kommet til at klarspråk handler om holdninger og språkbevissthet. Alle ansatte får skrivekurs, skriver kommunalrapport.no. Arbeidet begynte med at man gikk igjennom mange kommunale dokumenter for å stille en diagnose. En språkprofil er laget, med eksempler på hvordan man bør skrive og hvilke formuleringer og ord man bør unngå. En sammenslåing er det verste som kan skje. Hele samfunnet vil rakne, og det vil bli et ødeland, sier Johansen. Han forstår at enkelte kommuner kan og bør slås sammen, men mener øykommunene er i en særstilling. Målet er at vi skal slippe kommunesammenslåing. Vi vil også få satt på dagsordenen hva slags verdi våre kommuner har, at vi ikke er spesielt dyre i drift, og at vi er viktige for landet, sier Johansen. Han mener at store kommuner ikke har stordriftsfordeler sammenliknet med de små. Leka kommune har 55 årsverk og 600 innbyggere. Oslo har ansatte og innbyggere. 4 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 5

4 Aktuelt tett på Dugnadsfondet Yrkesfagene evalueres Regjeringen varsler en gjennomgang av yrkesfagene, og foreslår også at ungdom som velger fag- og yrkesopplæring skal få en utvidet rett til videregående opplæringen. Spekter mener det er positivt at det gis mulighet til å ta generell studiekompetanse etter fullført fag- eller yrkesutdanning. - Vi er opptatt av at ungdom velger en utdanning som virksomhetene og samfunnet trenger og som gir mulighet for en livslang lærling, sier Olav W. Kvam, fagsjef i Spekter. Australiere må jobbe til de er 70 Australiere må i fremtiden arbeide til de er 70 år gamle før de kan pensjonere seg. Den nye pensjonsalderen vil tre i kraft i 2035 og gjelde alle som er født etter 1965, skriver NTB. Det er annen gang på få år at Australia hever pensjonsalderen. Den forrige regjeringen hevet pensjonsalderen fra 65 til 67 år, med ikrafttredelse i Rensker opp: Dykker Sigbjørn Reinås i Baseline hever en stor not i Oslofjorden. Tauet som blir kastet blir festet til noten, som flyter takket være oljefatet og heveballongen. Foto: Annika Persson Holder strendene pene og sjøen ren Den ideelle grasrotorganisasjonen Project Baseline har det akvatiske miljøet i fokus, og vil ta tak i forurensing av sjø og strender. Med støtte fra KLPs dugnadsfond vil de nå ta bilder av de samme stedene over tid, såkalte baselines, i Oslofjorden for å undersøke eventuelle endringer. Daglig leder Edward Smith er en ivrig dykker, og vil bruke fritiden på å lage et datagrunnlag av bilder og videoer som kan dokumentere marin forsøpling. - Som de fleste er jeg opptatt av at det skal være rent og pent rundt meg, og som dykker er jeg blitt bevisst på miljøet i havet. Et bilde sier mer enn tusen ord, og vi ser verdien av å spre videoer på Facebook og lignende. Vi vil også ta prøver av temperatur og ph-verdier for å undersøke utviklingen, forteller Smith. Project Baseline har tidligere laget en video i forbindelse med heving av not, som har blitt vist på både internasjonale dykkerkonferanser og sosiale medier. De ønsker å produsere flere videoer som kan gjøre inntrykk, men har hittil manglet utstyr. Pengestøtten fra fondet kommer derfor godt med. - Vi har allerede fått mye ut av pengene, for da vi fortalte Japan Photo at Dugnadsfondet ville gi oss støtte, så ga de oss en god pris på både kamera og undervannshus, sier Smith. KLPs Dugnadsfond støtter enkeltpersoner, et miljø eller et felleskap til å få gjennomført gode prosjekter gjennom et økonomisk bidrag på inntil kroner. Erik Skjervagen Ordføreren i Fyresdal kommune foreslo at barna i barnehagen skulle dra seg i tærne i to minutter hver dag. Aktuell fordi: Skjervagen måtte avlyse prosjektet om at barn i barnehagen og skolen skulle dra seg i tærne, etter protester fra foreldrene. Han har lenge vært pådriver for å gi innbyggerne et mer allsidig tilbud, som inkluderer alternativ medisin. Hva var hensikten med dette forslaget? - Folk syntes det hørtes merkverdig ut, men hensikten var enkel, nemlig å styrke helsen til barna. Det var ikke snakk om kun å dra seg i tærne, men å gjøre det på en spesiell måte. Med hensyn på akupressur, hvor man trykker på spesielle punkter på kroppen for å stimulere energi, ville jeg at barna skulle trykke på tærne og dra i dem i to minutter hver dag. Dette er helseforebyggende og fremmer ro og læring. Du har vært en pådriver for mer alternativ behandling i Fyresdal. Hvorfor? - Jeg har et ønske om å skape bedre helse og trivsel i befolkningen. Jeg har også en visjon om å endre norsk helsevesen generelt, med tanke på at vi blir sykere og sykere. Alternativ medisin behandler roten til problemet, ikke bare symptomene, slik som vestlig medisin gjør. Hvilke erfaringer har du selv med alternativ behandling? - Jeg har mer enn 20 års erfaring, og er blant annet utdannet akupunktør i Kina og Norge. Jeg mottok den høyeste graden innenfor Chi Gong i år, Chi Gong Grand Master. Foto: Stein Olav Lie, Vest-Telemark blad «Folk syntes det hørtes merkverdig ut, men hensikten var enkel, nemlig å styrke helsen til barna. Det var ikke snakk om kun å dra seg i tærne, men å gjøre det på en spesiell måte.» 6 KLP magasinet nr

5 Aktuelt Dette er saken: 13. april 2011 melder Yara at det setter i gang en gransking da selskapet angivelig har oppdaget mistenkelige transaksjoner. Yara informerte da også om at de hadde varslet Økokrim. Økokrim starter etterforskning, og 12. mai 2011 opplyser Yara at selskapet er siktet. 18. mai 2012 blir tidligere konsernsjef og to nåværende ansatte siktet i saken. Økokrim utvider siktelsen i oktober 2013 med ytterligere forhold. 15. januar 2014 kom forelegget fra Økokrim. Yara ilegges et forelegg for grov korrupsjon og en bot på rundt 300 millioner kroner. Selskapet vedtar forelegget og boten. 17. januar 2014 offentliggjør Økokrim at de tiltaler fire tidligere Yara-direktører (en nåværende ansatt) for grov korrupsjon. KLP verdsetter endringer i Yara-styret KLP tok tidligere i år til orde for endringer i Yara-styret. Bakgrunnen var korrupsjonssaken og tvil om denne har blitt forsvarlig håndtert av selskapets styre og ledelse. Økokrim åpnet i 2011 etterforskning av Yara, med mistanke om at selskapet hadde vært involvert i bestikkelser i Libya, India og Russland. I januar 2014 ble selskapet ilagt en korrupsjonsbot på 295 millioner kroner, som Yara vedtok. Etter at korrupsjonssaken ble kjent våren 2011, har KLP fulgt opp saken og hatt dialog med Yara. Dessverre tok saken høsten 2013 en ny, urovekkende vending. KLP som eier har et ansvar for å reagere når vi anser det nødvendig. Styret og styrets leder må bære ansvaret for vår manglende tillit. KLP er opptatt av at selskapet skal ha et styre og en ledelse med bred og sterk tillit blant ansatte, eiere og andre interessenter, sier leder for ansvarlige investeringer i KLP, Jeanett Bergan. KLP eier rundt én prosent av aksjene, og er en av de største aksjonærene i Yara etter staten og Folketrygdfondet. Tre styremedlemmer er blitt skiftet ut. Ingen av de tre, inkludert styreleder Bernt Reitan, skal ha ønsket gjenvalg. Vi er positive til endringen av styret i Yara. Det sies at etikkog compliance-arbeid blir viktig for det nye styret, det er bra, sier Håvard Gulbrandsen, administrerende direktør i KLP Kapitalforvaltning. Fulgt saken lenge KLP har som en del av det ordinære arbeid med ansvarlige investeringer og eierskapsutøvelse fulgt opp saken over flere år. Det å følge opp en slik sak er i tråd med KLPs eierprinsipper og policy for ansvarlige investeringer. Da det i høst kom flere urovekkende medieoppslag, valgte KLP å gjøre mer omfattende undersøkelser, sier Bergan. Ansvarlig og krevende eier Hun understreker at selv om KLPs investering er betydelig, er KLP bare én av mange eiere med en liten eierandel. Vi ønsker likevel å være en ansvarlig, langsiktig og krevende eier som bidrar til å påvirke selskapene i en positiv retning. Et sterkt styre er avgjørende, og vi vil fortsatt følge opp selskapets fokus på og arbeid med antikorrupsjon, sier Bergan. l Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix Etiske dilemmaer i investeringer At pensjonsmidlene blir plassert på en etisk og ansvarlig måte, er svært viktig for KLP. Det er imidlertid mange hensyn som skal tas, mener Jeanett Bergan. Vi har tre virkemidler for å påvirke selskapene i den retningen vi vil, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning på et seminar om finans og klima i mai. KLP kan enten trekke seg ut av selskapet, utøve aktivt eierskap, eller foreta dedikerte investeringer for en bærekraftig utvikling. Universelle standarder Vi bruker universelle standarder, det skal ikke være forskjell på Statoil og Total. Vi bruker både adferdsbaserte og produktbaserte kriterier når vi avgjør hvilke selskaper vi skal investere i, sier Bergan. Siden 2007 har KLP vært med i Carbon Disclosure Project (CDP), som jobber for å få flere til å rapportere og være åpne om hvordan de reduserer sine klimautslipp. Nå er KLP i gang med en utredning om hvorvidt man skal trekke seg ut av selskaper som driver med ikke-fornybare energiformer. Ikke lett Det er ingen enkel beslutning. Det er etiske, samfunnsmessige, finansielle og klimatiske «Rent praktisk gir det ingen miljøgevinst å trekke seg ut av kull, men vi får renere hender, og det kan gi et viktig signal.» Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning hensyn å ta, sier hun. Bergan understreker at det ikke er noe problem for KLP å ikke investere i selskaper som produserer for eksempel ulovlige våpen eller tobakk. Det er imidlertid andre selskaper som er vanskeligere å avgjøre om det er riktig eller galt å investere i. Er det å drive en kullgruve i seg selv uetisk? Det er vanskelig å si at det er galt. Det er en lovlig virksomhet, og hele verden er avhengig av energi. Fornybar energi er bare en brøkdel av verdens energibehov, og det aller meste i mange tiår til måtte dekkes av fossil energi, sier Bergan. Kull er billigst Bergan viser til den svenske professoren Hans Rosling som sier «burn coal, save children». Det som løfter barn ut av fattigdommen er energi som gir lys og mat, og og kull er i dag den billigste energiformen i de aller fleste markeder. Det er vanskelige avveininger å ta. Rent praktisk gir det ingen miljøgevinst å trekke seg ut av kull, men vi får renere hender, og det kan gi et viktig signal. Men hvis vi forblir investert, kan vi påvirke dem til å bli bedre, sier Bergan. KLP har som et av flere tiltak inngått samarbeid med Norfund og investert i vind- og solenergi i flere land i Afrika. l Foto: Johnny Syversen Rådmannens råd Stein Halvorsen rådmann i Tolga Nylig toppet Tolga kommune Kommunal Rapports kommunebarometer med en fjerdeplass. Hva tror du er årsakene til at Tolga har steget på rangeringen de siste årene? Dette er et resultat av godt lagarbeid. Det har vært en bevisst jobbing med å tilpasse tjenestene til dagens behov, innen de rammene vi har økonomisk. Hvordan har du som rådmann bidratt til forbedringene? Vi har fokusert på endring og utvikling, og vi har bruk tid og ressurser på kommunens «Vi har kjørt KS sitt opplegg med medarbeiderskap, og mener at dette direkte kan leses av i den gode plasseringen vi fikk på kommunebarometeret.» viktigste ressurs og innsatsfaktor, nemlig de ansatte. Vi har kjørt KS sitt opplegg med medarbeiderskap, og mener at dette direkte kan leses av i den gode plasseringen vi fikk på kommunebarometeret. Hva er de største utfordringene for en rådmann? Man lever i et krysspress med mange interessenter som ikke alltid har de samme mål og forventninger. Noen tips til andre rådmenn? Vær ydmyk med hensyn til den viktige rollen du har fått, og bruk posisjonen og makten på en måte som skaper troverdighet, tillit og lyst til å stå på i alle ledd av organisasjonen. Holdningene og fokuset på toppen kan du lese igjen i resten av organisasjonen. 8 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 9

6 Tema Vold og trusler på arbeidsplassen Voldelig hverdag på jobb Norge ligger på europatoppen når det gjelder vold og trusler mot ansatte, og antallet har økt de siste årene. Mange er utsatt for skremmende opplevelser på jobb som kan føre til lange sykmeldinger. Bussjåfør Per Ivar Polsrød har opplevd ikke bare tomme trusler fra sinte passasjerer, men også å bli angrepet og slått to ganger. Likevel, sykmeldt ble han ikke. Det takker han støtte fra ledelsen og kurs i konflikthåndtering for. Tekst: Anita V. Mathisen Foto: Nicolas Tourrenc 10 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 11

7 Tema Vold og trusler på arbeidsplassen Lar seg ikke skremme: Bussjåfør Per Ivar Polsrøds råd er å forholde seg rolig dersom en passasjer blir ubehagelig. Ordliste Hva er vold? Når noen er påført skade som krever tilsyn av helsepersonell Akutt og eller langtidspåført fysisk eller psykisk skade «Ledelsen fulgte meg opp allerede samme dag angrepet fant sted. Jeg ble tatt av ruten, og fikk utføre arbeidsoppgaver sammen med dem på kontoret.» Bussjåfør som fortsatt er i jobb: Per Ivar Polsrød All vold mot ansatte er i henhold til HMS-lovverket en arbeidsulykke, som skal avviksmeldes og meldes til arbeidstilsynet. Hva er trusler? Meldinger som oppleves som truende. Det kan være ansikt til ansikt, per telefon, mail eller sosiale medier. Melding om yrkesskader: Arbeidsgiver plikter å melde skaden til Nav. Hvis arbeidsgiver unnlater dette, kan arbeidstager selv melde fra. Fristen er ett år. I en sak der du er vitne i din egen sak, skal arbeidsgiver anmelde. Arbeidstager skal ikke stå alene i en slik sak. Ved skader: Oppsøk lege Sørg for at det blir meldt som yrkesskade Send skademelding til forsikringsselskap Skaff oversikt over alle forsikringer du kan komme inn under Snakk med fagforeningen Husk erstatningskrav Ta vare på kvitteringer og logg alle hendelser Per Ivar Polsrød (50) har jobbet som bussjåfør i Drammen i 12 år, en jobb han stort sett trives med. Noen episoder den siste tiden har likevel fått ham til å vurdere å skifte jobb. Helt uprovosert opplevde han to ganger å bli angrepet og utsatt for grov vold. Etter å ha kjørt en skolebuss og avlevert en flokk skoleelever, fant Polsrød en sterkt beruset mann bak i bussen, som nektet å akseptere at bussen ikke skulle videre. Det hele endte i et basketak, hvorpå begge to ramlet ut av bussen. Ble fulgt opp I januar i år ble Polsrød igjen angrepet av to berusede personer da de nektet å betale bussbilletten. Han fikk flere slag i hodet og revet opp skjorte og slips. Han hadde store blåmerker under armene og på brystkassa. Polsrød gir ledelsen i Nettbuss mye av æren for at han ikke trengte sykmelding. - Ledelsen fulgte meg opp allerede samme dag angrepet fant sted. Jeg ble tatt av ruten, og fikk utføre arbeidsoppgaver sammen med dem på kontoret. Jeg fikk også tilbud om oppfølging av bedriftshelsetjenesten, men følte ikke at det var nødvendig. Det viktigste var å bli tatt på alvor med en gang det skjedde, forteller han. Opplever daglig sjikane Videre presiserer Polsrød viktigheten av åpenhet rundt problematikken ellers på jobben. - Det går ikke en dag uten at en kollega har blitt trakassert på en av rutene sine. Om ikke fysisk vold, så opplever alle sjikane nærmest daglig. Det blir mye snakk om det på kafferommet, for man må få det ut på en måte. Vi er gode kollegaer som vil hverandre vel, det er en slags terapi i det, forteller han. Polsrød og kollegaene har også deltatt på kurs i konflikthåndtering, noe han har hatt stort utbytte av. Hans råd er å gjøre sitt ytterste for å beholde roen hvis en passasjer blir ubehagelig. - Hadde jeg vært en type som blir fort sinna, så kunne det fort blitt mye verre. Man må snakke rolig og tydelig, sier han. Rus er gjenganger Polsrød hevder rus er en gjenganger når det kommer til vold og trusler på jobben, men understreker at man ikke kan forutse om en passasjer vil bli voldelig. - Man kan ikke være bussjåfør hvis man skal være redd folk hele tiden. Men jeg kjenner jeg får problemer når jeg kjører forbi stedet der jeg ble angrepet. Jeg tenker øyeblikkelig: «Kommer de nå?», selv om jeg vet at de ikke er her. Jeg skal ikke slutte i jobben, for jeg trives ellers så godt. De fleste passasjerene er hyggelige, og jeg liker å snakke med folk. Noen personer er fast bestemt på å lage bråk, men de skal ikke få ødelegge for meg, sier Polsrød og smiler. l 12 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 13

8 Tema Vold og trusler på arbeidsplassen Kurses i konflikthåndtering -Hjelp utenfra kommer som regel for sent, og er utilstrekkelig. Stol på magefølelsen, råder politimann Rune Engevik, som selv ble sykmeldt etter en voldsepisode. Tekst og foto: Kristin Vallevik Gjerde Vold og trusler er ikke uvanlig i deler av arbeidslivet, spesielt innen helse- og omsorgsyrker. Selv om det er langt mellom de alvorlige episodene, kan mange småepisoder slite ut ansatte og på lang sikt føre til uføretrygd, med de kostnader det påfører både arbeidstager og arbeidsgiver. Det er enklere og billigere å forebygge. -Dere må ta vare på dere selv. Hjelp utenfra kommer som regel for sent, og er utilstrekkelig, sier kursleder Rune Engevik til et trettitalls ansatte i Sør-Fron kommune, som kurses i regi av KLP. Temaet er «Vold og trusler på arbeidsplassen». Flesteparten jobber i hjemmesykepleien, noen på institusjoner og i Planog bygningsetaten. Kurset har både en teoretisk og praktisk del. Engevik jobber til daglig i politiet. Han har vært mange år både i operativ tjeneste og i etterforskningsenheten. I tillegg har han utdanning innen krisehåndtering, kommunikasjon og forebygging. Skriv avviksmelding - Dere skal ha et langt yrkesliv, og skal ikke tåle å bli hetset, slått eller truet. Hvis pasienten må bli sendt vekk, ja, da må han det. Dere skal ikke lide selv om vedkommende er syk. Hvis en person slår, dement eller ikke, skal det skrives avviksmelding, poengterer han. Ansatte på institusjoner med psykisk belastede brukere er spesielt utsatt, det samme gjelder hjemmehjelpere, siden de jobber mye alene. -En bagatell kan utløse at man går i veggen, mange år med stress kan føre til uføretrygd. Det er fysisk slitsomt å være redd, man får økt blodtrykk og økt hjertefrekvens, og går rundt med en «i verste fall» følelse hele tiden. Det kan utløse posttraumatisk stressyndrom, det er stress som ikke har fått utløsning. Det blir en normaltilstand som er vanskelig å snu, sier han. Den vonde klumpen i magen er oftest et større problem enn den fysiske skaden. - Noen pasienter må hetse andre for å overleve selv. Det er ikke nødvendigvis fysisk vold som er det verste. Man skal ikke tåle å bli kalt en inkompetent idiot, mener han. Ble sykmeldt selv Politimannen har selv opplevd å bli sykmeldt etter at han ble slått i tjeneste. -Heldigvis har vi en organisasjon i Politiet som fanger opp slike episoder. De fulgte meg opp, ringte, støttet og hjalp meg. Det gjorde at sykemeldingen ble kraftig avkortet. Husk, det skader ikke å ringe og høre hvordan det går, sier han. Engevik understreker at forebygging er det viktigste. -Ikke ha familiebilder stående slik at brukerne kan se dem, det kan inspirere dem til å bruke den informasjonen til å knekke deg. Ha et skille mellom hjem og jobb. Les rommet, ser du en saks i nærheten av en potensielt farlig bruker, legg den bort, sier han. Stol på magefølelsen Mentale forberedelser er bedre og billigere enn fysiske. -Stol på magefølelsen, den er bygget på lang erfaring. Fysiske skader er i mindretall. Blåveisen går over, klumpen i magen er verre å bli kvitt, sier politimannen. Kroppsspråket skal være rolig og bestemt, men vennlig. -Mye av aggresjonen forsvinner dersom personen føler seg hørt og sett. Kommunikasjon er ditt viktigste våpen. Forvent det uventede, ta forholdsregler, slå ikke av radaren. Ser du tegn til at det kan utvikle seg en voldelig situasjon, at vedkommende er opphisset og urolig: Hold avstand, bruk makt om nødvendig, og demp konfliktnivået for å unngå fysisk konfrontasjon, sier han. Snakk ut Etter en traumatisk eller voldelig opplevelse er det viktig for den utsatte å få snakket om opplevelsen i en debriefing. -Det er viktig å få snakke med en kjent person, som verneombud eller tillitsvalgt. En ukjent fungerer ikke, man trenger en trygg forankring, sier Engevik. l Praktisk del: På kurset lærer politimann Rune Engevik bort enkle triks for å avverge angrep. Tips og råd til ledere og ansatte Tips for aktiv lytteteknikk i en konfliktsituasjon: Det tar to sekunder å danne seg et førsteinntrykk Vær rolig og avbalansert Utstrål kontroll og kompetanse Snakk rolig, erkjenn den andres følelser Bruk empati, respekter meningene til den som snakker Ikke ignorer eller nekt for vedkommendes følelser Vær åpen, mottagelig og rettferdig, ikke dømmende! Verktøy for taktisk kommunikasjon: Spør og forklar Direkte spørsmål gir vanligvis respons, vi klarer ikke tenke og være sinte samtidig Forklare hva som fikk deg til å gripe inn, og hva som ikke kan tolereres Å forklare hvorfor det settes grenser er med på å skape mer samarbeidsvilje Summen av dette vil antageligvis føre til respekt og samarbeidsvilje! Årsaker til utbrenthet: Du må ha brent for noe Jobbet for mye over lengre tid Følelsen av å ikke strekke til Dårlig balanse mellom jobb og fritid Ikke sette grenser Noe sårbar personlighet! Symptomer på langvarige skader: Overdreven bekymring Tretthet, muskelspenninger, hjertebank, svimmelhet, piggene ute, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, irritabilitet Klarer ikke koble av, alltid anspent Medikamenter og alkohol Dårligere hukommelse Påvirker initiativ/tidsoppfatning/struktur/isolasjon! Suksesskriterier: Godt lederskap og arbeidsmiljø Ros hverandre det koster intet, men motiverer Føle trygghet og støtte fra arbeidsgiver og kolleger 14 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 15

9 Vold og trusler på arbeidsplassen Problemet er økende Vi har spurt arbeidstagerorganisasjonene: 1 Har det vært en økning av vold og trusler mot ansatte i din bransje? 2 Hva gjør dere for å forebygge vold og trusler mot yrkesgruppen, og for å hjelpe dem som har blitt utsatt for det? Tekst: Bente Bang Ødegård Fagforbundet Carl Ivar Delingsrud rådgiver i Fagforbundet 1 Våre medlemmer opplever samfunnsutviklingen på kroppen. Vold og trusler henger ofte sammen med rus, psykiatri og dårlig oppvekstmiljø. Utsatthet øker når de økonomiske forskjellene blir større. Vi ser et stort press på storbyene, og velferdstjenester som blir hengende etter i utviklingen. 2 Det viktigste er å ikke være alene på jobb. Fagforbundets tillitsvalgte jobber med å heve kompetanse, forebygge risiko og gi kollegastøtte, og slåss mot alenearbeid og underbemanning. Vi har bidratt til rapporten «Pengehåndtering i kollektivtransporten». Dessverre er ikke tiltakene fulgt opp, og trikkeførere og bussjåfører er fremdeles alenearbeidende og ransutsatte. Norsk Sykepleierforbund Eli Gunhild By forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund 1 Over 20 prosent av sykepleierne utsettes for vold på arbeidsplassen i løpet av et år. Tallet for alle sysselsatte er fire prosent. Vi trenger mer fakta om omfanget av vold mot ansatte i helsevesenet. Selv om sykehusene rapporterer dette internt, blir ikke tallene samlet inn til en nasjonal oversikt. 2 Det trengs kursing for de aktuelle pasientgruppene. Man må ha nok bemanning og riktig kompetanse. Har man voldelige pasienter må man alltid være to, og ha rutiner for hvordan man skal gå fram. Hjemmetjenesten er en utfordring, fordi det er ekstra vanskelig å takle når en er i et privat hjem, og det er vanskelig å få tak i hjelp. Norsk Journalistlag Trond Idås rådgiver i Norsk Journalistlag 1 Vårt inntrykk er at problemet er økende. Journalister og redaktører er blitt lettere tilgjengelig via kommentarfelt, sosiale medier og smarttelefoner. Trusler og vold benyttes for å skremme journalister fra å dekke en konkret sak, og som represalier for publiserte saker. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening gjennomførte i 2012 en spørreundersøkelse som viste at 20 prosent av journalistene og 40 prosent av redaktørene hadde opplevd trusler de siste fem årene. Mindre enn fem prosent hadde opplevd vold. 2 Enhver trussel mot en medarbeider er en trussel mot redaksjonen, og skal anmeldes. Få saker blir anmeldt (10-20 prosent), og svært få av disse ender med tiltale. Vi har derfor kontaktet Riksadvokaten med krav om at slike saker skal prioriteres av politiet. Riksadvokaten har gitt beskjed om at dette skal prioriteres, fordi det representerer et angrep på demokratiet. Arbeids- og velferdsdirektoratet Inger-Johanne Stokke organisasjonsdirektør i Arbeidsog velferdsdirektoratet 1 De siste fire årene har det vært en markant økning i antallet registrerte hendelser i vårt rapporteringssystem. Det er størst økning i kategorien trusler. Antallet hendelser med vold rettet mot ansatte er ganske stabil. 2 Nav har felles HMS-rutiner for forebygging og oppfølging. Enhetene foretar risikoanalyser for å identifisere forebyggende tiltak, som god fysisk utforming av kontoret og regelmessig kompetanse- og kommunikasjonstrening. Enhetene skal utarbeide en lokal plan for håndtering av vanskelige situasjoner. Leder skal utarbeide et opplegg for å redusere virkningen av opplevelsen, som debriefing med bistand fra bedriftshelsetjenesten. Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad forbundsleder i Politiets Fellesforbund 1 Vi ser over tid at antall vold og trusler mot politifolk har økt, blant annet fordi respekten for politiet og uniformen synker. I tillegg blir kriminaliteten og de kriminelle stadig tøffere, og terskelen for å utsette politiet for vold og trusler blir dermed lavere. 2 Vi er opptatt av å forebygge, blant annet ved at politifolk får nødvendig verneutstyr. Det må bli satt av nok tid til trening i å takle vanskelige situasjoner. Om politifolk blir skadet i jobben, holder vi kontakt med vedkommende og følger opp behov. I tilfeller med yrkesskade stiller vi med juridisk bistand. Mattilsynet Jarleif Nordheim direktør i Mattilsynet 1 Vi har årlig flere tilfeller av trusler mot våre ansatte, og det har vært en viss økning i denne type saker. Vi må besøke virksomheter som driver i grenseland mot kriminell virksomhet. Vi oppsøker situasjoner hvor dyr forsømmes, og årsaken kan være eiers psykiske helse. 2 Vi prøver å begrense risiko ved å gi god basisopplæring, også i vårt interne kurs «Kommunikasjon på tilsyn». Andre tiltak er å gå to inspektører i følge. Vi har i år tatt grep blant annet ved å benytte anonymisert legitimasjon eller bruk av uniformert bil. Vi ser også behov for anonymitet ved uttalelser i pressen. Om noe skjer, følger vi opp våre ansatte med debrief og ekstern spesialistbistand. Utdanningsforbundet Ragnhild Lied leder i Utdanningsforbundet 1 Vi har ikke nye tall, men en undersøkelse fra 2005 viste at 57 prosent hadde vært innblandet i vold eller truende situasjoner i barnehage og skole de fem siste årene. Tall fra Oslo viser en tydelig økning i registrerte hendelser. 2 Utdanningsforbundet har nulltoleranse overfor vold og trakassering. Vi er pådriver for at arbeidsgiver utvikler HMS-arbeid med fokus på risikovurdering og forebyggende tiltak. Vi vil at tillitsvalgte skal være med i det forebyggende arbeidet. Dersom en situasjon oppstår, vil våre medlemmer bli ivaretatt av den tillitsvalgte. Dersom det lokale nivået trenger bistand, vil saken bli løftet inn i organisasjonen. 16 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 17

10 Tema Vold og trusler på arbeidsplassen VI SPØR Møtte nettroll etter hets Mange politikere opplever hets på grunn av sine verv, uten at de tar til motmæle. Ordfører Øystein Beyer svarte imidlertid på tiltale, da han ble utsatt for grov sjikane på facebook. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Stina Glømmi Hele fire av ti folkevalgte har opplevd sjikane, mobbing eller annen utilbørlig oppførsel på grunn av sitt verv som lokalpolitiker. Det viser en undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer, gjort av NorgesBarometeret. Sjikane på facebook En politiker som valgte å ikke la sjikaneringen gå upåaktet hen, er ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn kommune. «Øystein... Blir helt kvalm av dine oppgulp. Jeg håper du trer av som ordfører, det kommer du nok ikke til å gjøre, så jeg skal be ved sengekanten hver kveld at du dauer av hjerteinfarkt. Stå på, din jævla pikk». Da ordføreren leste dette på facebook-siden sin, ved siden av et profilbilde av en mann med to barn, reagerte han. -Vi får tidvis skarpe innlegg, men det som gjorde at jeg måtte konfrontere ham var kontrasten mellom det han skrev og profilbildet. Jeg tenkte at her har vi en pappa som er glad i ungene sine, og ble nysgjerrig på om de verdiene som kom til uttrykk i innlegget er en type holdning han ønsker å videreføre til ungene, sier Beyer. FrP-ere mest utsatt Finnmark og Nord-Trøndelag peker seg ut negativt ved at halvparten av de folkevalgte har opplevd utilbørlig oppførsel. FrP-representantene er mest utsatt. Over halvparten av dem har blitt utsatt for sjikane eller mobbing på grunn av politiske verv. De under 30 år er imidlertid mindre utsatt enn andre. Det er liten forskjell på kvinner og menn, ifølge spørreundersøkelsen folkevalgte svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført elektronisk i Konfronterte nettrollet Ordføreren ringte nettrollet og sa at han ønsket å møte ham. Da ble det stille i den andre enden. Beyer sa at alternativet var at han skrev et innlegg i avisen, stilet til vedkommende med fullt navn, og det han hadde skrevet om ordføreren i det offentlige rom. -Han møtte meg neste dag, veldig spak, og sa at han ikke «er sånn». Han hadde lest et annet kritisk innlegg på facebook, og så hadde han skrevet det sjikanerende innlegget. Det er for lettvint å sitte ved en skjerm og lire av seg noe. Særlig som far må man ha filter og impulskontroll, mener Beyer. Han møtte meg neste dag, veldig spak, og sa at han ikke «er sånn». Ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn kommune Mange redd for hets Ordføreren i Porsgrunn ville ta debatten i media fordi den handler om etikk i det offentlige rom, og hvor mye vi skal tåle: -Grensene flyttes hele tiden. Jeg er robust, og kunne ha slettet innlegget og glemt det. Men her var det noe med kombinasjonen av å gå rett på folks helse, og det å være forelder, som fortjente en debatt. Av og til må man ta en konfrontasjon, sier han. Han har fått mange positive tilbakemeldinger etter at saken kom ut. Mange har gitt uttrykk for at de er glad han turte og orket å ta en viktig debatt. -Vi har et ansvar. Alle må lære å oppføre seg på nettet. Folk forteller at de kunne tenke seg å bruke sosiale medier mer, men de har ikke lyst til å bli utsatt for hets. l Nettrolljeger: Hvis nettet blir en arena for slarv og uartigheter trekker folk seg ut, og vi mister en arena for økt deltakelse og mangfold, sier ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn. Sosiale medier senker terskelen for sjikane Cecilie Staude er høyskolelektor ved BI, og medforfatter av boka «Sosial kommunikasjon». - I hvilken grad er sosiale medier en ny arena for trusler og sjikane? Sosiale medier har senket terskelen for å ytre seg, på godt og vondt. Noe av utfordringen med dette er at vi må være vår egen journalist og redaktør i et medielandskap uten skrevne regler eller Vær Varsom-plakat. Mange er ikke bevisst på redaktøransvaret, og tenker seg ikke godt nok om når det gjelder hvordan kanalene skal brukes på en god måte. Hets og sjikane er et resultat av kunnskapsløshet knyttet til hvordan disse kanalene skal brukes. Kanalene er fortsatt nye og ukjente for oss, vi ser ikke alltid rekkevidden av det vi skriver eller deler. Dette skaper problemer for bedrifter som har ansatte som bruker sosiale medier til å ytre seg om kolleger og bedrifter, og for politikere når velgere bruker sosiale medier til personangrep og sjikane. - Er terskelen lavere for trusler og sjikane når avsender er «usynlig» hjemme ved tastaturet? Mye kan tyde på det, men hets er ikke lenger representativt for sosiale medier-landskapet. På facebook vet man hvem folk er, og det gjør noe med kvaliteten. Debattkulturen der er derfor mye bedre enn i kommentarfelt på nettaviser hvor man kan bruke anonyme profiler. Unntaket er nettrollene. Vi må lære å leve med at det alltid finnes mennesker som er ute etter å være kritiske. For å få den kulturen vi ønsker, må vi ta redaktøransvar: vi må korrigere, blokkere, og signalisere at vi ikke er interessert i å diskutere. Stadig flere skriver på siden sin at her ønsker vi en ytringskultur som er fornuftig, og at upassende innlegg vil bli fjernet. Tar alle dette ansvaret, vil vi oppleve at sosiale medier er en fantastisk arena å være på sammen med andre. - Hvor bør grensen gå for hvilke innlegg som bør fjernes? Vi har fått et åpnere samfunn, og må tåle større grad av åpenhet også rundt negative ting. Hva man tåler som privatperson eller bedrift må man gjøre seg opp en mening om selv. Man må tåle å bli kritisert, men det er stor forskjell på hets og konstruktiv kritikk. Opplever man sjikane, personangrep eller trusler, er grensen nådd. Da må man reagere. Konstruktiv kritikk bør imidlertid få stå. Å tørre å ta imot og håndtere kritikk i full offentlighet styrker troverdigheten. - Hvordan skal man oppføre seg på sosiale medier? De samme grunnleggende prinsipper for god oppførsel gjelder fortsatt. Forskjellen er bare at innholdet synes for mange flere, sier høyskolelektor Cecilie Staude. 18 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 19

11 Tema i tall 28 % av de som har vært utsatt for vold eller trusler det siste året mistrives på jobb. 22 % er redd for å bli utsatt for vold på jobb, ukentlig eller oftere. 13 % av de som har vært utsatt siste året ønsker å slutte i jobben. 23 % opplever vold/trusler en eller flere ganger i uken 4 % er utsatt for fysisk vold på fritiden 44 % opplyser at kartlegging av risiko for vold og trusler ikke er gjennomført 21 % av de utsatte har opplevd fysiske plager, og 14 prosent har fått psykiske plager 18 % av de utsatte har blitt sykmeldt. Kilde: Fafo-rapport blant ansatte i barnevern og psykiske helsetjenester, Andel som har opplevd vold eller trusler de siste tolv månedene på jobb innen barnevern og institusjoner: Fysisk vold 12 % Trusler om vold 10 % Ikke opplevd 42 % Både vold og trusler 36 % Kilde: Fafo norske arbeidstakere utsettes for vold eller trusler på jobben minst en gang i måneden. Kilde: Arbeidstilsynet Tema oppsummert Vold og trusler Bare Frankrike opplever mer vold på arbeidsplassen enn Norge, ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, basert en stor europeisk spørreundersøkelse. 3,7 prosent av norske arbeidstagere oppgir at de er blitt utsatt for fysisk vold det siste året. Det europeiske gjennomsnittet er på 1,9 prosent. Også i kategorien trusler og ydmykende oppførsel ligger Norge over snittet. 7,8 prosent av de norske arbeidstagerne svarer at de har opplevd dette, det er to prosentpoeng over snittet. Vold og trusler rammer særlig dem som jobber med helse- og sosialarbeid. Norge ligger høyt blant annet fordi helse- og sosialsektoren her er stor sammenlignet med mange andre land. Kilde: Aftenposten Utsatte politikere Fire av ti av lokalpolitikere har blitt utsatt for utilbørlig oppførsel på grunn av sitt verv. I Finnmark og Nord-Trøndelag er det verst, der har halvparten blitt utsatt for sjikane eller mobbing på grunn av sitt verv som lokalpolitiker. Over halvparten av FrP-representantene har blitt utsatt for dette, mens KrFpolitikere er mindre utsatt enn andre, en av tre sier de har opplevd ubehagelige episoder. De under 30 år er mindre utsatt, men det er ingen stor forskjell mellom kvinner og menn, ifølge undersøkelsen som ble foretatt i fjor sommer. Kilde: Norgesbarometeret Bedre og billigere å forebygge - Det kan oppstå farlige situasjoner for de ansatte. Vi vil gjøre kundene våre oppmerksomme på dette, og lære dem å forebygge, sier KLPs Geir Grønsholt. Geir Grønsholt er fagsjef i KLP Skadeforsikring og ansvarlig for kurset «Konflikthåndtering - Vold og trusler», et tilbud til KLPs skadeforsikringskunder. - Vi jobber med å minimere risikofaktorer for kundene våre, slik som brann og innbrudd. I den forbindelse dukket det opp flere kommuner som ville kurse de ansatte i å håndtere vold og trusler på jobben, sier Geir Grønsholt. Det kan bli dyrt for en kommune å ha ansatte som ikke vet hvordan de skal takle denne typen stress. Han nevner et eksempel fra et beboerhjem for psykisk belastede personer, der alle ansatte ble uføre i en alder av 52 år. - De ansatte syntes ikke de hadde det tøffere enn andre, men de var utslitte da de var litt over 50 år. Det var det daglige presset som slet dem ut, mange små ting samlet seg opp uten at det ble tatt fatt i. Det er slike ting vi vil forsøke å forebygge. Det er både lettere og billigere enn å behandle, sier Grønsholt. Han understreker at kurset bare er en begynnelse, problemet må settes på dagsorden om det skal ha effekt. Man må tørre å utfordre ledelsen, og spørre hvordan man kan forberede seg på farlige situasjoner. - Det vi vil gjøre kundene våre oppmerksomme på er at det kan oppstå Faresignaler: -Vi vil gjøre de ansatte oppmerksomme på at det kan oppstå farlige situasjoner, og lære dem hvordan de kan håndtere dem, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP. farlige situasjoner for de ansatte som jobber i førstelinjen, og at man lager en plan til fremtidig bruk. Man må se situasjoner som kan oppstå: «Hva gjør jeg hvis..», sier han. Grønsholt nevner som eksempel en kommune på Østlandet, som i sin risikovurdering bestemte seg for å skjerme ordføreren, Nav og Plan- og bygningsetaten. - Da spurte vi dem: hva med Servicetorget? Vil de bli mer utsatte hvis dere fjerner de andre fra kundekontakt? Det hadde de ikke tenkt på, sier han. Et annet eksempel er en kommune der det oppsto truende situasjoner på biblioteket i et kjøpesenter, for de var de eneste kommunale ansatte som ikke var skjermet. Folks vrede over kommunen gikk da ut over disse. - Det er viktig å analyserer risikoen rundt dette. Vi ser på dette som vårt samfunnsansvar, sier Grønsholt. l 20 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 21

12 Intervjuet Makt og «Jeg har vært alenepappa med tre barn, og det preger meg som menneske.» Lasse Hansen, påtroppende sjef i KS avmakt Påtroppende leder i KS, Lasse Hansen, blir sentral i det som kan komme til å sette Norges kommunekart på hodet. Da kan evnen til å tåle stress være god å ha. Tekst og foto: Sidsel Dalen Rådhuset i Fredrikstad rommer politikere, byråkrater og en av landets fineste kinoer, som er dekorert med håndavtrykkene til berømte filmstjerner som har vært på besøk. Når man skal treffe rådmann Lasse Hansen, kan man studere dem på vei inn. Dette er en by som preges av kunst og kreativitet, til tross for at kommunen sliter med økonomien og har valgt å bruke lite penger på kultur: Innbyggerne har så lav inntekt at de bare betaler åtti prosent av landssnittet i skatt. Likevel er Hansen fornøyd med budsjettet. - Vi bruker mer på helse og velferd enn kommunene vi sammenlikner oss med, og i fjor hadde vi et overskudd på 44 millioner kroner, sier han. lasse hansen Rådmann Fredrikstad kommune Aktuell: Ny sjef i Kommunenes Sentralforbund Alder: 56 år Sivilstatus: Samboer. Tre egne barn og tre bonusbarn. Oppvekst: Skien Utdanning: Økonomi og økologi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Yrkeserfaring: Ti år i Miljøverndepartementet, 20 år i kommuneforvaltning (Skien, Porsgrunn, Notodden og Fredrikstad) Preget som menneske Som rådmann er Hansen den øverste administrative lederen i kommunen. Han er ansatt av bystyret, men kan ikke være politisk aktiv. - Min rolle er å opplyse en sak så godt at de folkevalgte kan fatte sine vedtak. Når det er gjort, skal jeg få fagfolkene til å gjennomføre dem. Jeg kaller det å oversette, det handler om å sørge for at kommunikasjonen flyter begge veier. - Det gir deg vel betydelig makt? - Noen ganger føler jeg mer avmakt, sier han. Hansen har vært i denne type stilling i ni år, fordelt på to kommuner. Men det er høy utskifting blant hans kolleger, halvparten gir seg etter bare ett år. Han forklarer det slik: - Man er utsatt som rådmann. Det er vanskelig å tilfredsstille ambisiøse politikere som vil mye på 22 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 23

13 vegne av innbyggere, samtidig som man har begrenset finansieringsevne. Når man ikke lykkes med å lukke forventningsgapet, kommer kritikken. Man lever og jobber under et konstant forventningspress, hvor man må levere for å få fortsatt tillit. Å holde ut over lang tid krever evnen til å takle stress. Det mener Hansen at han har lært på hjemmebane. - Jeg har vært alenepappa med tre barn, og det preger meg som menneske, sier han. Da ungene var små, var dagene hektiske. Jeg måtte legge opp bukser, arrangere bursdager og holde speidermøter hjemme hos meg for jeg kunne ikke la de to andre være hjemme alene. På toppen fikk jeg svært direkte tilbakemeldinger fra mine sønner. Det gjør at jeg tåler mye, og lett forstår hvordan folk rundt meg har det. Jeg har forståelse for barnefamilier i tidsklemma. Liker alle I stillingen som øverste leder for KS får Hansen trolig bruk for hard hud og diplomatiske evner. KS er kommunenes svar på NHO, begge representerer arbeidsgiverne. Som betyr konflikt med fagforeninger. Men det er en viktig forskjell: KS har et politisk styre, og det er grunnen til at Hansen fikk jobben som toppsjef. - KS var ute etter en person som hadde vært i vekslingsfeltet mellom politikk og administrasjon. I likhet med jobben som rådmann må jeg være nøytral, og forholde meg til de som styrer, enten de er fra Frp eller Rødt. - Hva foretrekker du, da? - Min jobb er å samarbeide med alle på lik linje. Hvis jeg ikke klarer det, får jeg problemer med en gang en kommune bytter farge. Miljødepartementet var min rekruttskole, og der lærte jeg én ting: Administrasjonen skal ikke tråkke politikere på tærne. Forandrer kartet Som leder i KS blir Hansen sentral i det som kan komme til å forandre Norges kommunekart: Arbeidsfordelingen i forvaltningen skal gjennomgås og små og mellomstore kommuner kan bli slått sammen. - Kommunereformen er ikke en blå-blå reform, men med bred forankring i Stortinget. Det er viktig, for man kan ikke trekke nye kommunegrenser hver gang man skifter regjering. Men det er fremdeles mye som ikke er klart. Arbeidet har bare så vidt begynt, sier Hansen. Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som la frem sin første delrapport den 31. mars: «Kriterier for god kommunestruktur». I rapporten anbefaler de en kommunestørrelse på til innbyggere. Hensikten med sammenslåing er å gi innbyggerne bedre kommunale tjenester, men også å effektivisere driften og dermed spare penger. Det er ikke alle som tror at det kan forenes, og motstanden er stor. Særlig blant dem som er for spredt bosetting i vårt langstrakte land, som Senterpartiet og deres tilhengere. - Det er ulikt syn på dette. I dag er det 428 kommuner, som gir et gjennomsnitt på rundt i hver av dem. Det ligger med andre ord an til noen sammenslåinger hvis rapporten skal følges opp, sier Hansen. Dilemma Kampen mot større kommuner er tuftet på en overbevisning om sentralisering: Folk må flytte fra koselige bygder til travle byer for å få et fullverdig tilbud når det gjelder hjelp fra politi, brann og lege. - Vi ser en rivende utvikling i hvordan man kommuniserer med hverandre og med etater. Mye kan ordnes på nett, det er strengt tatt ikke nødvendig å møte opp fysisk med mindre man for eksempel skal gjøre noe med kroppen. Det gir spørsmålet: Er kommunene riktig organisert? - Hva vil sammenslåing av kommunene føre til? - Reformen handler om at folk skal få sine tjenester så effektivt som mulig. Samtidig skal ikke de enkelte innbyggerne bruke urimelig lang tid på å nå sitt kommunesenter. Det setter grenser for hvor store kommunene kan bli, sier Hansen. Tenker fremover Hansen er født i 1958, det betyr at han er inne i sitt siste tiår som ordinær arbeidstaker. Etter det vil han motta brorparten av sin lønn fra KLP, som pensjonist. Det er ikke noe han bekymrer seg for. - Min pensjon blir god, jeg sover godt om natten. Som landets sjette største kommune er Fredrikstad en stor eier i KLP, og det er en institusjon jeg stoler på. Med god økonomi og mye tid tror han på en meningsfylt tilværelse som pensjonist. - Jeg vil ikke være passiv, men aktiv på en annen måte. Bruke tiden på frivillige organisasjoner, barnebarna og seilbåten. De nye reglene sier at man må jobbe lenger for å få samme pensjon som i dag. Den som ansetter en 62-åring blir sannsynligvis arbeidsgiver for vedkommende frem til fyllte 70 år. Kan det virke avskrekkende? - Det er viktig å avstemme samfunnets finansieringsevne med individenes behov. Det blir færre og færre skattebetalere bak hver pensjonist, som også ser ut til å leve lenger. Vi kan ikke fortsette som om forholdene er som før. - Bare fem prosent bytter jobb etter fylte femti. Hvorfor tror du det er sånn? - Kanskje nordmenn liker jobbene sine, og er fornøyd der de er. Men her tilhører jeg ikke majoriteten. Dette er andre gangen jeg bytter jobb etter at jeg ble femti år. l «Kommunereformen er en blå-blå reform, men med bred forankring i Stortinget. Det er viktig, for man kan ikke trekke nye kommunegrenser hver gang man skifter regjering.» Lasse Hansen, påtroppende sjef i KS 24 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 25

14 HMS Smil: Anne Flaathen, Hanne Kjersti Grinna og Vibeke Os Bratlie i KLP og resten av juryen har hatt en hyggelig oppgave med å gå gjennom tusenvis av flotte bidrag. tilrettelegger og hører hva vi har å si, og et spennende fagfelt, skriver hun i sin søknad. Lønnsomt for arbeidstaker Avdelingsleder for HMS-teamet i KLP og jurymedlem, Vibeke Os Bratlie, er imponert over hvordan de tre vinnerarbeidsplassene bevisst har jobbet med arbeidsmiljøet. - Vinnerne beskriver på hver sin måte hvordan de ansatte har det på arbeidsplassen, og hvordan de gjennom både små og store tiltak gjør arbeidsplassen til et sted fylt med smil, sier Vibeke Os Bratlie. Hun understreker at målrettet HMS-arbeid og fokus på arbeidsmiljø er viktig av flere årsaker. - Trivsel på arbeidsplassen er både viktig for ansatte og lønnsomt for arbeidsgiver. Vi har i mange år samarbeidet med kommuner, helseforetak og bedrifter om å finne frem til tiltak som bidrar til helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser. Vår erfaring er at god innsats på dette området kan bidra til redusert sykefravær, færre uføre og ansatte som står lenger i jobb. Målrettet HMS-arbeid og fokus på arbeidsmiljø er derfor viktig for å sikre gode pensjonsordninger for fremtiden, understreker Os Bratlie. Tett samarbeid KLPs HMS-team har et tett samarbeid med mange arbeidsplasser og støtter prosjekter som understøtter arbeidet på dette feltet. - I 2013 støttet vi 60 HMS-prosjekter og tiltak rundt om i landet. I tillegg arrangerer vi en rekke kurs og seminarer for arbeidsgivere, sier Os Bratlie. Selskapet har en HMSerfaringsbase med det formål at kundene kan inspireres og lære av hverandres erfaringer. Hvert år premieres tiltak som bidrar til bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær hos kundene. - Gjennom KLPs arbeidsmiljøpris kårer vi årets ildsjel og årets arbeidsmiljøprosjekt, sier Os Bratlie. l Smilte seg til konsert med favorittartisten Konkurransen «Smil! Du er på jobb» ble en stor suksess. Over bidrag har strømmet inn fra kommuner, helseforetak og bedrifter over hele landet. Nå er vinnerne kåret. Tekst og foto: Marianne Smeby Strand Iforbindelse med TV2-programmet «Hver gang vi møtes» inviterte KLP til konkurransen «Smil! Du er på jobb», der deltagerne ble oppfordret til å fortelle hva som gjorde deres arbeidsdag til et sted fylt av smil. Tre vinnere er nå kåret, og ansatte i Hammerfest kommune, Fredrikstad kommune og St. Olavs Hospital i Trondheim kan nå glede seg til hver sin konsert med henholdsvis Sigvart Dagsland, Lars Lillo Stenberg og Øivind «Elg» Elgenes på arbeidsplassen. Massekommunikasjonsansvarlig i KLP, Anne Flaathen, er glad for den fantastiske responsen de har fått på konkurransen. - Det var mange gode bidrag og juryen har hatt en omfattende jobb. Det har vært utrolig artig å lese om ansattes beskrivelser av alt det positive som skjer ute på mange av landets arbeidsplasser, understreker Flaathen. Brede smil Juryen falt for bidragene til de tre vinnerne som hver for seg beskriver arbeidsplasser med smil, mye humor og hverdagsglede, og ikke minst dyktige ansatte som er opptatt av å gjøre en god jobb. I lønn- og personal- avdelingen i Hammerfest kommune var felles frokost en gang i måneden, bursdagskalender, godt samarbeid, sterke relasjoner, mye humor, quiz-kveld og tapas bare noen av mange argumenter da Trude Klaussen skulle overbevise KLP om at akkurat hennes arbeidsplass fortjente en konsert med Sigvart Dagsland. På St. Olavs Hospital i Trondheim smitter smil bedre enn forkjølelse, skrives det, mens Slobodan på avdeling for alderspsykiatri litt humoristisk kunne fortelle at «Kjøkkendama gjør meg glad, sekretær n gjør meg gær n, vaskedama hun er snill og alle tre skaper smil». Forhåpentligvis blir smilet bare enda bredere når Elg gir dem en velfortjent konsert. Ragnhild Marie Nødtveidt på Onsøyheimen sykehjem i Fredrikstad beskriver i sin søknad en arbeidsplass med gode kolleger, utfordrende oppgaver, ansatte som er flinke til å hjelpe hverandre og positivitet. - Noen ganger er arbeidsoppgavene vanskelige, men kolleger bidrar og du får hjelp. Vi har mye latter, fin gruppeleder, sjefen Smileselfie: Ragnhild Marie Nødtveidt (foran i midten) og kollegaene på Onsøyheimen sykehjem i Fredrikstad mottok meldingen om at de hadde vunnet en konsert med Lars Lillo Stenberg med stor jubel. Foto: Onsøyheimen sykehjem 26 KLP magasinet nr nr.

15 Kommunereform Styrket lokaldemokrati: Kommunalminister Jan Tore Sanner vil flytte mer makt og ansvar til større og sterkere kommuner. Vil rydde opp i kommunene Kommunalminister Jan Tore Sanner vil fjerne tidstyvene og slå sammen kommunene. Ordførerne er imidlertid skeptiske. Tekst: Kristin Vallevik Gjerde Foto: Linda Nilsen Methi knyttet til en ny kommunestruktur. Blant annet har 31 prosent startet formelle diskusjoner med nabokommuner, 19 prosent har vedtatt at spørsmålet skal utredes og to prosent har søkt Fylkesmannen om utredningsmidler. 34 prosent har null aktivitet på området, sier assisterende direktør Rune Stiberg-Jamt hos Oxford Research til DN. Det viser at selv om skepsisen er stor, blåser det utvilsomt en sammenslåingsvind over landet, sier han. Gi fra seg jobben Professor Jørn Rattsø ved NTNU er ikke overrasket over motstanden som kommer så tydelig fram i undersøkelsen, men han er overrasket over at så mange ordførere er positive til å gi fra seg jobben. Dette handler jo om en reform som vil frata tusenvis av lokalpolitikere jobben, påpeker han. Undersøkelsen ble gjennomført uken før regjeringen la fram sin første delrapport om kommunesammenslåing. 253 av 428 ordførere svarte på undersøkelsen. Et flertall av kommunepolitikerne ønsker en kommunereform. Regjeringen har startet arbeidet med å finne ut hvilke oppgaver som kan flyttes til kommunene. Vi har en god dialog med KS, rådmenn og partiene på Stortinget. Kommunereformen er en moden, noen sier overmoden reform, sa Jan Tore Sanner på KLPs kommunekonferanse i Trondheim i vår. Første del av rapporten «Kriterier for god kommunestruktur» er overlevert, sluttrapporten skal leveres før slutten av Fjern tidstyvene Sanner ønsker mer tillit, enklere språk, mer samhandling og mindre detaljstyring av underliggende etater. Vi trenger sterke og trygge medarbeidere og ledere, mer samordning og mindre sektortenkning i offentlig sektor. Kommuneansatte skal ikke løpe i møter og skrive rapporter i stedet for å løse problemer. Vi skal ikke skape mer papirarbeid, men forenkle prosesser. Jeg er overbevist om det kan dere også gjøre. Det er mange tidstyver i kommunen: Finn dem, fjern dem! Det er å forenkle og forbedre i praksis, sier han. «Vettet er ikke sentralisert i Oslo eller staten, hvorfor skal makten være det?» Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Flere utfordringer Utfordringene for kommunene øker hvert år. Antallet personer over 80 år blir doblet de neste tiårene, samtidig som antallet yrkesaktive ikke øker i samme takt. De eldre er sprekere, men setter ikke lavere krav til innholdet i tjenestene. I små kommuner kan kun en eller to tunge brukere belaste budsjettet urimelig mye. Hvis vi ikke tar tak i den utfordringen allerede i dag, blir det verre. Mange kommuner opplever allerede nå hvor tøft det er å få tak i god fagkompetanse. De skal levere tjenester til barn i barnevernet, rusavhengige, eldre som trenger omsorg og så videre, sier ministeren. Kommunene har fått veldig mange nye oppgaver, som HVPU-reform og sykehusreform, samtidig som ansvaret er blitt sentralisert og den statlige detaljstyringen har økt. Statens makt har blitt for stor, ifølge ministeren. Færre kommuner Nå står også kommunesammenslåinger for døren. Antallet kommuner skal ned fra dagens 428 til 100. Mange kommuner er i gang med å slå seg sammen, de vil legge premissene. Vi skal være på forfot på utviklingen, vi skal styre og ikke bli styrt. Resultatene er avhengig av god lokal forankring. Dette er vel så viktig for byene som for regionene. Vi må tåle nasjonale standarder, men lokale tilpasninger, ifølge ministeren Vi vil flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Vettet er ikke sentralisert i Oslo eller staten, hvorfor skal makten være det? sier Sanner. l Skeptiske til kommunesammenslåing Få ordførere vil slå sammen egen kommune med andre, viser en ny undersøkelse. Skepsisen er størst i små kommuner styrt av ikke-borgerlige ordførere. Undersøkelsen, som er foretatt av Oxford Research og presentert i Dagens Næringsliv, viser at kun en av fire ordførere er positive til å slå sammen egen kommune med andre. Det til tross for at regjeringens ekspertutvalg mener at en kommune bør ha minst innbyggere for å løse sine oppgaver på en god måte. Skepsis blant ikke-borgerlige Det er stor forskjell på by og land. 66 prosent av ordførerne i de store kommunene er positive. I distriktene er kun 13 prosent positive til kommunesammenslåing. Særlig ordførerne fra de ikke-borgerlige partiene er skeptiske. Hele 80 prosent av disse mener at lokaldemokratiet vil bli svekket, 49 prosent at økonomien blir dårligere, og 47 mener at tjenestekvaliteten blir svekket gjennom kommunesammenslåinger. Er i gang likevel Selv om motstanden er stor, har mange kommuner satt i gang aktiviteter Jeg er for 23 % Hvordan stiller du deg til å slå sammen egen kommune med andre kommuner? Litt positiv 14 % Nøytral 17 % Jeg er imot 28 % Skeptisk 19 % 28 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 29

16 Helse Myndighetshjørnet Prekær mangel på farmasøyter 140 ubesatte stillinger gjør at Apotekforeningen vil lokke flere til å studere farmasi. Enkelte apotek har måttet stenge eller redusere åpningstiden fordi de ikke har fått tak i farmasøyt, ifølge Dagens Medisin. Flere utdanningsinstitusjoner sliter med å fylle opp alle farmasiplassene. Nå forsøker Apotekforeningen gjennom en ny kampanje å få flere ungdommer til å søke farmasistudiet. Farmasistudenter betales for å reise til sine gamle videregående skoler for å fortelle om faget, utdanningen og jobbmulighetene. Årsmelding for Digital fornying Digital fornying er Helse Sør-Østs felles løft for å fornye og standardisere teknologiske løsninger og arbeidsprosesser. Satsingen skal gi en tryggere, enklere og bedre hverdag for pasienter og medarbeidere. Digital fornying ble etablert i 2013 og har utarbeidet en årsmeldingen for fjoråret. I årsmeldingen kan du lese om arbeidet i programmet det første året og eksempler på hvordan satsingen gir konkrete forbedringer i sykehushverdagen, ifølge Helse Sør-Øst sine nettsider. Foto: Høyre. tomas@icu.no Bekjemper sykefravær med trening KLP støtter Førde kommune med kroner til et prosjekt som skal få ned sykefraværet. Personalsjef i Førde kommune Jan Birger Moe har plukket ut ti ansatte fra tre pilotenheter og satser på fysisk aktivitet i arbeidstiden som tiltak. Prosjektet startet opp i januar 2014, og skal være ferdig i desember. Hovedmålene er å øke nærværet på arbeidsplassene, og å bedre fysisk helse og mestringsopplevelse for den enkelte ansatte. Videre vil man skape fellesskap og engasjement i enhetene gjennom felles prosjekt og aktivitet, og etter hvert vurdere om tiltaket bør utvides i kommunene, forteller Moen. Målgruppen for prosjektet er ansatte som det siste året enten har vært sykmeldt 30 prosent eller mer, eller har høyt korttidsfravær. Disse skal trene i arbeidstiden, også om vedkommende blir friskmeldt i løpet av perioden. KLP er opptatt av å støtte våre kunders lokale tiltak som kan ha en effekt på sykefravær. Prosjektet er godt organisert, og KLP ser en overføringsverdi i tiltaket, sier KLPs HMS-rådgiver Vibeke Os Bratlie. Trener i arbeidstiden: En av deltagerne i Onsdagsgruppa i Førde som får støtte fra KLP. Nytt inntektssystem for fylkene For å ivareta endrede behov i tjenesteytingen og legge til rette for likeverdige tjenester, foreslås det nå nye kostnadsnøkler i fylkeskommunene. Befolkningssammensetningen, bosettingsmønster, infrastruktur, reisevaner og levekår har endret seg. - Inntektssystemet er ment å fordele pengene objektivt, ut i fra hvordan fylkeskommunene bruker pengene når de lager tjenester til innbyggerne. Dette systemet har ikke vært endret på 20 år, og kriteriene og fordelingen av midler gjennom inntektssystemet gjenspeiler derfor ikke fylkeskommunenes kostnader og behov i dag. Det har siden 2005 vært varslet at inntektssystemet til fylkeskommunene bør oppdateres. Nå gjør vi det, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. kr. Nye helsetopper Øystein Mæland (54) er blitt ny direktør Akershus universitetssykehus (Ahus). Mæland kom fra stillingen som assisterende direktør i Helsedirektoratet. Helsedirektør Bjørn Guldvog har utnevnt Cecilie Daae og Christine Bergland som midlertidige assisterende direktører, i påvente av formell utlysning, skriver Dagens Medisin. Vil avvikle medfinansiering Regjeringen foreslår å avvikle kommunal medfinansiering for utgifter til spesialisthelsetjenesten for somatiske pasienter fra og med Som en del av samhandlingsreformen ble det i 2012 innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for somatiske pasienter. I tillegg ble det innført betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter med somatiske sykdommer. - Det er bred politisk tilslutning til målene i samhandlingsreformen. Regjeringen er opptatt av at den ikke svekkes. Men vi mener den økonomiske risikoen som følger av kommunal medfinansiering er for stor for kommunene, sier helseminister Bent Høie. l Håndbok om forskning til kommunene Alle landets kommuner og fylkesmenn mottar i disse dager en håndbok for hvordan de kan tilrettelegge for mer forskning. Mer og bedre forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er en forutsetning for å møte morgendagens utfordringer og sikre at brukeres behov blir godt ivaretatt. Samtidig tror jeg relevant forskning kan stimulere til et bedre fag- og arbeidsmiljø, sier helseminister Bent Høie. Målet med håndboken er å gi praktisk råd til kommuner som er i gang med eller planlegger å sette i gang forskningsaktiviteter. Håndboken er utarbeidet av Senter for omsorgsforskning på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, ifølge regjeringen.no. Mer til kommunene i 2015 Kommunene får en vekst i samlede inntekter i størrelsesorden 4,5 til 5 milliarder kroner. Av dette er mellom 4,5 og 5 milliarder kroner frie inntekter. - Regjeringens forslag for kommuneøkonomien 2015 gir en vekst i frie inntekter som er på nivå med gjennomsnittet de senere år. Kommunene får økte overføringer som kan brukes til for eksempel satsing på kunnskap i skolen, bedre helseog sosialtjeneste og et sterkere sosialt sikkerhetsnett, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. 30 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 31

17 Forsikring Forsikringssvindel i Norge i 2013: Forsikringsselskapene avdekket svindel for nesten 562 millioner kroner 623 saker gjaldt skadeforsikring (59 prosent) 431 saker gjaldt person- og livsforsikring (41 prosent) 155 av sakene ble politianmeldt Hvem svindler? 32 prosent kvinner, 68 prosent menn Skadeforsikring: 73 prosent menn, 27 prosent kvinner Person- og livsforsikring: 57 prosent menn, 43 prosent kvinner 63 prosent er i fast arbeid Bransjesamarbeid gjennom Finans Norge Felles etiske retningslinjer for utredere Bransjenorm for utredningsvirksomhet blir ferdig høsten Denne vil erstatte de felles etiske retningslinjer for utredere Fagutvalg Svindel og Kriminalitet: utrederledere og jurister fra forskjellige selskap møtes 4-5 ganger i året Tett samarbeid med politiet, Nav og Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) Laget veileder til politiet om etterforskning av forsikringssvindel FaVer: Utredningsselskap som bistår KLP Skadeforsikring ved mistanke om forsikringssvindel, samt faktaavklaring i branner og andre skadesaker. «Formålet med å bruke ressurser på å bekjempe forsikringssvindel er at ærlige kunder ikke skal betale mer enn nødvendig for forsikringene sine.» Harald Bjerke, fagsjef for forsikring i Finans Norge Forsikringssvindel for en halv milliard ifjor Svindel på mindre beløp øker mest innen skadeforsikring. Mange mener det er greit å plusse på litt ekstra på forsikringskravet. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Erlend Spurkeland / Scanpix En ny rapport fra Finans Norge viser at forsikringsselskapene avdekket svindel for 562 millioner kroner i Av det totale svindelbeløpet var 80 prosent svindel med syke- og uføreprodukter. Likevel er det fortsatt et større antall svindelsaker på skadeforsikringsområdet. - Formålet med å bruke ressurser på å bekjempe forsikringssvindel er at ærlige kunder ikke skal betale mer enn nødvendig for forsikringene sine. Forsikringssvindel defineres som økonomisk kriminalitet, og myndighetene betegner denne typen lovbrudd som et samfunnsproblem, sier fagsjef Harald Bjerke i Finans Norge. Måter å svindle forsikringsselskapet på kan være arrangerte skader, overdrevne skademeldinger der et reelt tap er plusset på, eller melding om en skade som ikke har skjedd. Innen person- og livsforsikring oppgir svindlere bevisst uriktige opplysninger ved kjøp av forsikringen. Bil er stadig på svindeltoppen innen skadeforsikring, selv om bilrelaterte svindelforsøk har gått ned fra 50 prosent i 2010 til 37 prosent i Dernest kommer svindelforsøk på innbruddforsikringen. Svindel med reiseforsikringer øker mest, fra 19 prosent i 2012 til 24 prosent i Svindler mindre beløp Befolkningsundersøkelser viser at ikke alle ser på det å plusse på kravet etter et innbrudd som forsikringssvindel. Denne holdningen er størst blant unge mennesker. -Vi ser et markant skille i holdninger på små og store saker. «Lavterskelsvindelen» med små beløp er det dessverre noen som mener ikke er så farlig. Dette gir seg først og fremst utslag på reiseforsikringer, uflaksforsikringer og på innbo- og løsøreforsikringer, ved at man overdriver tapet ved et reelt skadetilfelle, sier daglig leder Stein Naustdal i utredningsselskapet FaVer. Ikke alle vet at selv lavterskelsvindel kan gi alvorlige følger. Norge har strenge straffer for svindel sammenlignet med resten av Europa. Svindlere risikerer å bli fratatt hele erstatningen etter for eksempel en boligbrann dersom de har forsøkt å lure til seg litt ekstra på innboforsikringen. De kan bli sagt opp som kunde med en ukes varsel, og nektet fremtidige kundeforhold i forsikringsselskapet. I tillegg kan forsikringsselskapet velge å politianmelde forholdet. 155 sviksaker ble politianmeldt i Strafferammen for forsikringssvindel er inntil seks års ubetinget fengsel, sier Naustdal. FAKTAAVKLARING Utrederne i forsikringsselskapene bruker mye av tiden sin på faktaavklaring ved branner og andre skadesaker. -Dette er noe som har endret seg veldig de siste ti årene. Utrederne fokuserer ikke bare på kriminalitetsbekjempelse, men like mye på faktaavklaring. Forsikringsselskapenes perspektiv er bredere enn politiets: de må plassere ansvaret for en hendelse på riktig sted, sier Naustdal. l Ikke alle vet at selv lavterskelsvindel kan gi alvorlige følger. Norge har strenge straffer for svindel sammenlignet med resten av Europa. Daglig leder Stein Naustdal i utredningsselskapet FaVer Slik oppdages forsikringssvindel Nylig falt dommen i en sak som ble oppklart takket være en våken saksbehandler i KLP. Dagen etter at forsikringstakeren kjøpte forsikring i KLP i fjor høst, meldte han inn et erstatningskrav på en ødelagt MacBook Pro og en TV. Vedlagt kravet var falske kvitteringer og servicerapporter fra Elkjøp som «dokumenterte» et krav på kroner. Saksbehandleren i KLP sjekket et register som viste at forsikringstakeren nettopp hadde meldt inn tilsvarende skade og hendelsesforløp til to andre forsikringsselskap og fått utbetalt erstatning på til sammen kroner. Utredningsselskapet FaVer ble engasjert, og utredet saken på vegne av alle tre involverte selskap. Utredningen avdekket at kunden hadde fått en ekte Elkjøp-kvittering og servicerapport av en venn, og klart å forfalske disse i dataprogrammet Paint. Det fremgår av straffedommen at vedkommende har svindlet forsikringsselskapene fordi han hadde økonomiske problemer, og fått høre at forsikringssvindel var en «enkel» måte å skaffe penger på, så lenge beløpene ikke var for store. Saken ble politianmeldt fra alle de tre forsikringsselskapene. Det endte med en dom på 30 dagers ubetinget fengsel, krav om tilbakebetaling av utbetalt erstatning og krav om tilbakebetaling av utredningskostnadene. I tillegg ble vedkommende erklært uønsket som fremtidig kunde i alle de tre forsikringsselskapene. «Utredningen avdekket at kunden hadde fått en ekte Elkjøp-kvittering og servicerapport av en venn, og klart å forfalske disse i dataprogrammet Paint.» 32 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 33

18 Spør ekspertene Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til pensjon Blir attføringspensjonen redusert om jeg arbeider litt? «Nedre grense for medlemskap i kommunens pensjonsordning er opphevet. Du skal meldes inn i pensjonsordningen uansett hvor lite du arbeider i kommunen.» Jeg mottar attføringspensjon fra KLP for en stilling jeg hadde på et sykehus. Jeg vurderer å arbeide litt i kommunen, og lurer på om pensjonen fra KLP vil bli redusert? Hva om jeg heller fortsetter å arbeide på det samme sykehuset? Sykehuset sier at de har reservert seg mot å melde inn arbeidstakere i pensjonsordningen med lave stillingsprosenter. Nedre grense for medlemskap i kommunens pensjonsordning er opphevet. Du skal meldes inn i pensjonsordningen uansett hvor lite du arbeider i kommunen. Ved innmelding skal pensjonen reduseres ut fra hvor stor del av inntekten du har tapt på grunn av uførheten. Velger du å arbeide på sykehuset du arbeidet på tidligere, vil det heller ikke her være en nedre grense for medlemskap i pensjonsordningen, fordi du allerede er medlem gjennom den arbeidsgiveren. Dette kan de ikke reservere seg mot. Det de derimot kan reservere seg mot er å legge sammen stillinger på tvers av tariffområdene. De kan altså reservere seg mot å legge sammen timer ved sykehuset og timer i en kommune. l Hilde Furfjord, Juridisk konsulent klp banken Må vi ha ny takst? Vi har hatt et boliglån i KLP Banken i flere år. Nå skal vi oppgradere badet og lurer på om vi må ha ny takst før vi søker om nytt lån? Siden dere er lånekunde fra før, har vi sannsynligvis en takst liggende i vårt arkiv. Da kan en meglervurdering godtas. Som kunde i banken kan du søke lån direkte fra nettbanken. Det er en fordel både for dere og oss om verditaksten på panteobjektet er av nyere dato. Å avholde takst er kostbart, så ta kontakt med oss før du eventuelt bestiller takst. Det kan være faktorer som tilsier at ny takst ikke er nødvendig, for eksempel dersom lånet du søker er lite i forhold til eiendommens verdi. Når dere har søkt om opplåningen vil en av våre saksbehandlere ta kontakt med dere for videre fremdrift og hva som lønner seg i deres tilfelle. klp banken Hvorfor bør jeg velge kredittkort på ferietur? Jeg skal snart på sommerferie, og vurderer å søke om kredittkort i KLP. Kan dere si noe om fordelene med dette kredittkortet? Med KLPs kredittkort har du inntil 45 dagers rentefri periode. Mens du er på ferie, bør du betale i landets valuta. Når du kommer hjem, kan du sjekke fakturaen og kontrollere transaksjonene før du betaler. Kredittkortselskapet tar ansvar ved svindel. Om du allerede nå bestiller din feriereise og betaler med kredittkortet, belaster du ikke den daglige økonomien, men kan betale ferien når du får feriepengene. Vi anbefaler at du alltid har med deg to kort når du er på ferie. Oppbevar kortene adskilt i tilfelle du skulle bli ranet. Ønsker du å bestille kortet eller få mer informasjon, logg deg inn på Vi ønsker deg en fin ferie! l «Kredittkortselskapet tar ansvar ved svindel.» Anita I Engenes, Kunde- og salgskonsulent Utdrag fra KLPs prisliste: Årspris: 0 I Tilleggskort: 0 I Varekjøp i Norge: 0 Nominell rente: 18,5 prosent I Valutapåslag: 1,75 prosent Kontantuttak: fra 35 kroner + én prosent Du kan søke om kreditt inntil kroner «Det betyr at KLP fortsatt skal utbetale din pensjon etter at du fyller 65 år.» Kari Bakken, Rådgiver klp banken Hvordan kan vi unge få lav lånerente? Vi er et samboer par på 27 og 31 år. Jeg jobber i kommunen, og har hørt at jeg som medlem kan søke på det nye låneproduktet «Boliglån Ung Medlem». Hva er kriteriene for å få dette lånet, og hva er renten? «Boliglån Ung Medlem» er for deg som er medlem i KLP, og er 34 år eller yngre. Banken tar pant i boligen som sikkerhet for lånet. Du kan ikke ha dette lånet dersom du kjøper for å leie ut boligen. Du beholder den beste renten inntil du endrer lånet ditt etter fylte 35 år. Hvis dere er to og begge er medlem, så er det alderen til den yngste av dere som gjelder. Du får bankens beste rente på hele lånet ditt, i dag 3,45 prosent per år, uavhengig av hvor mye du trenger å låne og hvor mange prosent du har i egenkapital (du må ha minst 15 prosent). Med tilleggssikkerhet i foreldres bolig kan du søke om inntil 100 prosent av kjøpesummen. Du kan søke om lån fra vår nettside pensjon Hvem skal utbetale AFP-pensjonen min? Jeg har vært innmeldt i KLPs pensjonsordning i 50 prosent stilling og i Statens pensjonskasse i 50 prosent stilling frem til jeg sluttet da jeg var 62 år. Fikk da AFP fra KLP. I ettertid har jeg jobbet noe og blitt innmeldt i Statens pensjonskasse igjen i et par kortere perioder. Jeg fyller snart 65 år, og lurer på hvem som da skal utbetale pensjonen min? Fra 65 år vil du ha krav på AFP beregnet etter reglene for alderspensjon, hvis det gir en høyere pensjon. Når vi ved fylte 65 år beregner AFP etter reglene for alderspensjonen, skal du ha med deg medlemstiden i både KLP og i Statens pensjonskasse. AFP fra 65 år er omfattet av Overføringsavtalen mellom de offentlige tjenestepensjonsordningene, mens AFP før 65 år ikke er omfattet av Overføringsavtalen. De som mottar AFP anses som AFP-pensjonister frem til 67 år. Partene i Overføringsavtalen har derfor nylig besluttet at pensjonsleverandøren som har startet utbetalingen, skal fortsette å utbetale også etter fylte 65 år, selv om mottakeren i mellomtiden har vært medlem av en annen pensjonsordning. Det betyr at KLP fortsatt skal utbetale din pensjon etter at du fyller 65 år. l pensjon Hva skjer med pensjonsmedlemskapet under streik? Hva skal vi som arbeidsgivere gjøre med pensjonsmedlemsskapet ved streik? KLP anbefaler at arbeidsgiver behandler dette på samme måte som om de har permisjon uten lønn, og ikke melder ut sine ansatte ved streik som varer under én måned. Rettslig sett opphører arbeidsgivers plikt til å forsikre arbeidstakerne fordi det ved streik foreligger en oppsigelse av «Det beste og enkleste arbeidsforholdet fra arbeidstakernes for alle er derfor at de side. blir stående i pensjonsordningen som om de stående i pensjonsordningen er derfor Arbeidsgivere som ikke vil la dem bli ikke var i streik.» i sin fulle rett om de vil melde dem ut. Den enkelte vil da være forsikret i inntil Kari Bakken, Rådgiver to måneder ved uførhet eller død, som om de hadde fratrådt på det tidspunktet streiken startet. For midlertidig ansatte, og andre som skal meldes inn på grunnlag av gjennomsnittlig stillingsprosent hvert kvartal, må stillingsprosenten isteden omregnes for hele kvartalet, hvor man bruker null som stillingsprosent i den tiden streiken varer. Dersom arbeidsgiver ikke vil dekke pensjonskostnadene under streiken, anbefaler KLP at de i stedet for å melde dem ut lar dem bli stående i pensjonsordningen, mot at arbeidstakerorganisasjonene dekker pensjonspremien i den tiden streiken varer. Dette må i tilfelle tas opp med arbeidstakerorganisasjonene. Det beste og enkleste for alle er derfor at de blir stående i pensjonsordningen som om de ikke var i streik. l 34 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 35

19 Vårt lille land Viser frem mulighetene i Vågan Vågan kommune er ikke bare populært blant turister, mange ønsker å finne seg en jobb her. Da står nettstedgründer Christian Størmer klar til å hjelpe. Tekst og foto: Kristin Vallevik Gjerde Idéen kom da jeg var byggherre for Lofothavn Kvartalet, sier gründer av nettstedet karriere.no, Christian Størmer(42). Manglet arbeidskraft Veien dit var ikke uten problemer. Entreprenørene hadde ikke nok fagpersoner, de manglet ingeniører, arkitekter og rørleggere, og fikk problemer med å levere i rett tid til avtalt pris, sier Størmer. Han hadde 13 underleverandører, som til sammen manglet arbeidstagere. Da øynet han en løsning: et karrierenettsted for å synliggjøre arbeidsmarkedet i kommunen for å få fatt i kompetent arbeidskraft i fremtiden. Bedriftene og kommunen legger ut sitt sannsynlige arbeidskraftbehov de neste 1-5 årene. Du kan sende cv, og når en jobb blir ledig, kan de kontakte deg. Dette er en enklere og billigere måte å få tak i folk på, sier Størmer. Vil hjem igjen Mange utflyttere er interesserte i å flytte tilbake til Lofoten etter noen år. Årsakene er fjell og friluftsliv, og nærhet til familie. 36 KLP magasinet nr Vågan ligger i Lofoten, og omfatter nesten hele Austvågøy, Gimsøya og en rekke mindre øyer, blant andre Henningsvær og Skrova. Vågan ligger lengst øst av de seks lofotkommunene. Kjent for: Fisket og tørrfiskhandelen var så viktig at Vágar fikk bystatus allerede på 1200-tallet. Lofotfisket har dannet grunnlaget for Norges handelskontakt med øvrige Europa. Fra Trondheim og Bergen ble de internasjonale impulsene brakt videre til Lofoten og til resten av landsdelen. Vágar var verdens nordligste by i middelalderen. Det tar tid hvis man skal skaffe jobb til to stykker. På karriere.no kan man vise interesse for et selskap, de kan lage en jobb til mannen din dersom du har fått jobb allerede, sier han. 600 ledige stillinger Kommunen er en stor kunde, og får på denne måten vist seg frem. Kommunen får her de arbeidstagerne den trenger, dette skaper et mer dynamisk arbeidsmarked. Det er ikke nødvendig i store byer, men på små steder må man synliggjøre mulighetene. Det er behov for 600 stillinger her i Vågan de neste fem årene, sier Størmer. Karriere.no startet opp i februar 2013, og har allerede ekspandert til ti regioner i Norge. Kommunen og bedriftene får like mange eller flere søkere her, til en vesentlig lavere pris, ifølge gründeren. Skaffer kompetanse Ordfører i Vågan, Eivind Holst, mener karriere.no er et godt profileringssted for kommunen. Det er en effektiv måte å vise frem ledige stillinger også i fremtiden. Det får vi ikke gjort med en annonse, dette tvinger oss til å bli mer koordinert, sier Holst. Så et behov: Idéen til karriere.no ble til da Christian Størmer bygget Lofothavn Kvartalet i Svolvær, med restauranter, hoteller, kontorer og butikker. nr KLP magasinet 37

20 Innbyggere Befolkningsutvikling Vårt lille land Vågan Næring 20% er sysselsatt i turistindustrien, men fisk er fortsatt viktigste næringsvei. Vågan er Nord-Norges nest største fiskerikommune og største oppdrettskommune. Den maritime servicenæringen er også betydelig. Kjendis Kari Bremnes er en visesanger, musiker og låtskriver fra Svolvær. Hun debuterte som plateartist med «Folk i husan» i 1980 sammen med broren. Samme året medvirket hun også i Melodi Grand Prix. Hun har fått en rekke utmerkelser, blant annet flere Spellemannspriser. 5 kjappe om pensjon Kommune våpenet Motivet viser en fremoverbøyd sølvtorsk på blå bunn. Vågan kommune i Nordland ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av Svolvær, Gimsøy og Vågan. Av disse tre hadde Gimsøy og Vågan ikke noe kommunevåpen, og Svolværs var ikke stadfestet. Det nye kommunevåpenet ble designet av Hallvard Trætteberg, førstearkivar i Riksarkivet, og godkjent i Hallvard Trættebergs torsk hadde veldig firkantede finner, og ble senere samme år modifisert av Dagfinn Bakke. Torsk som nasjonsbygger Han opplyser at det er mange aktiviteter på gang i Vågan. Vi jobber med et prosjekt som heter Skrei, lofotfiskets opplevelsessenter, for å fortelle historien om hvordan torsken var med på å bygge nasjonen Norge. Det gir oss enda mer å vise de en million besøkende vi har hvert år, sier Holst. Viktigheten av sjømatproduksjon kommer man ikke utenom. Lofoten og Vesterålen står for 25 prosent av den norske sjømatproduksjonen. Det finnes potensiale for å hente ut mer innen sjømat, det ligger gigantiske ubrukte havarealer i Nord-Norge som kan brukes til oppdrett, sier han. Turisme bidrar i stadig økende grad. Bare i Vågan er det hele 3000 sengeplasser. I sommermånedene har vi tilnærmet full dekning, men det er for få turister resten av året. Vi trenger bedre infrastruktur, Navnet Vågan stammer fra det gamle navnet Vágar som var navnet på de tre vågene (buktene) Kirkevågen, Kabelvåg og Storvågan. Vágar var i middelalderen et kraftsentrum og den første organiserte byorganiseringen nord for Trondheim. Administrasjonssenter: Svolvær Ordfører: Eivind Holst (H) Rådmann: Tommy Stensvik blant annet ny flyplass, sier han. Attraktiv Vågan er nominert en av de fem mest attraktive byene i Norge. Vi har hatt en planlagt byutvikling siden 1990, da startet prosjektet «Svolvær mot 2000», sier han. Privat næringsliv ønsker å investere i Vågan, og har et godt samarbeid med kommunen. Vi har politikere som har vært strikse mot planene, men samtidig lydhøre og villige til å dispensere. Det er viktig for å få ting gjort, sier ordføreren. Kommunen bruker mye penger på kulturrelaterte prosjekter, og er nummer seks på kulturindeksen. Det mangler heller ikke underholdning. Vi har musikkfestivaler i alle bygdene her om sommeren, sier Holst. l 1 Naturskjønt: Turistene strømmer til Svolvær og Lofoten på grunn av den vakre naturen. 2 Fiske fortsatt viktig: Svolvær arrangerer VM i skreifiske hvert år i mars, med 5000 besøkende. 3 Markant bygg: Lofothavn Kvartalet sto ferdig i 2011, med hotellet som et av de mest markante arkitektoniske bygg i Nord-Norge. 4 Kunstnerkoloni: En rekke malere og fotografer er bosatt her på grunn av det spesielle lyset. Svolværgeita: Et kjent symbol på Lofoten og Svolvær. Klatrere fra hele verden har vært der og hoppet mellom hornene. Foto: Espen Mortensen Eivind Holst (43) ordfører Har du bestemt deg for når du vil gå av med pensjon? Nei, det har jeg ikke. Men det blir vel et sted mellom 60 og 70 år, tenker jeg. Vet du hva du vil få i pensjon? Ja,men jeg har noen yrkesaktive år igjen. Jeg må jobbe minst 20 år til for å få den pensjonen beregningen viser. Ordførere har «Jeg skulle ha visst hva aksjekursene hadde stått i, da kunne jeg gjort de riktige investeringene i 20-årene.» hatt god pensjon med opptjening på 16 år, men her i kommunen har vi vedtatt å legge om til en tjenestepensjonsordning med opptjeningstid på 30 år. Hva vet du i dag som du gjerne skulle visst i 20-årene? Jeg skulle ha visst hva aksjekursene hadde stått i, da kunne jeg gjort de riktige investeringene i 20-årene. Det er veldig kjedelig, men jeg er jo økonom. Hvordan tror du offentlig tjenestepensjonsordning ser ut om ti år? Den er muligens delt mellom innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon, så man får en delt risiko og avkasting og ikke bare en ensidig risiko for arbeidsgiver. Hva vil du gjøre som pensjonist? Jeg vil jobbe så lenge som mulig. Og så utvikle familiegården fra 1850-tallet på Flakstad. 38 KLP magasinet nr nr KLP magasinet 39