Norefjell vann- og avløpsselskap. Grunnundersøkelser Glesnemoen. Utgave: Dato:

Transkript

1 Grunnundersøkelser Glesnemoen Utgave: Dato:

2 Grunnundersøkelser Glesnemoen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser Glesnemoen Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Bikube rapport Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Glesnemoen renseanlegg Krødsherad Vurdering av infiltrasjonsmuligheter for avløpsvann Knut Robert Robertsen Avløpsrensing Resultat grunnundersøkelser Rapport Knut Robert Robertsen Per Ingvald Kraft

3 Grunnundersøkelser Glesnemoen 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av (NVA) for å gjennomføre grunnundersøkelser på Glesnemoen sør for Krøderen. Formålet med undersøkelsene er å vurdere om løsmassene er egnet for rensing av avløpsvann fra tettstedene Noresund og Krøderen, samt fra bebyggelse og turistaktiviteter på Norefjell, tilsvarende pe. Arve Pedersen har vært NVA s kontaktperson for oppdraget. Knut Robert Robertsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak, Rolf Forbord har vært ansvarlig for georadarmålinger og tolking av måledata. Ås, 19/ Knut Robert Robertsen Oppdragsleder Per Ingvald Kraft Kvalitetssikrer

4 Grunnundersøkelser Glesnemoen 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Kvartærgeologi Avsetningsbetingelser Observasjoner Grunnundersøkelser Boringer Undersøkelsesboringer i år Undersøkelsesboring år Georadarmålinger Metode Resultater av georadarmålinger Tolkning av utvalgte georadarprofiler Sjakting med gravemaskin Omfang Resultater Vurdering av egnethet for infiltrasjon Løsmassemektighet Umettet sone Strømningsretning for infiltrert avløpsvann Løsmassenes infiltrasjonskapasitet (K-verdi) Løsmassenes hydrauliske kapasitet Arealbelastning for avløpsvann Arealbehov / infiltrasjonsflate Vurdering av renseeffekt Diskusjon av resultater og beregninger Vurdering av luktmessige ulemper Krøderen vannverk...36

5 Grunnundersøkelser Glesnemoen 5 1 SAMMENDRAG Basert på resultater fra utførte grunnundersøkelser vurderes løsmassene på Glesnemoen å være svært godt egnet for infiltrasjon av m 3 avløpsvann pr døgn. Sjakting med gravemaskin Sjakting til 3 5 m dyp på 18 lokaliteter og uttak av prøver viser at løsmassene har svært gode infiltrasjonsegenskaper. Prøvene plotter i infiltrasjonsklasse 2 og 3 (beste klasser). Det er stedvis påvist tynne sjikt med jernutfelling ned mot 1,5 1,8 m dyp, som bør løsnes opp. Boringer og prøvetaking Boringene viser at sand og grusmassene på sentrale deler av terrasseflaten har en tykkelse på m, og at massene ligger over grunnvannsnivået. I nordlige deler av området er det påvist fjell på hhv. 9 og 13 m dyp. Nedenfor terrasseflaten er det påvist 12 m til grunnvann og antatt 16 m til fjell. Infiltrasjonstester i 5 nedsatte peilerør og uttak av sandprøver viser at massene har god til svært god infiltrasjonskapasitet i alle boreprofiler. Georadarmålinger Tolkning av georadarmålinger viser at massene består av sand og grus med tykkelser på m innenfor områder aktuelle for infiltrasjon av avløpsvann. Fjelloverflaten stiger mot 9-13 m under terrengnivået i nordlige deler, og mot m i sørlige deler av Glesnemoen. Strømningsretning for infiltrert avløpsvann Det er ikke utført infiltrasjonstest i stor målestokk. Strømningsretning for infiltrert avløpsvann er derfor ikke dokumentert. Tolkning av fjelloverflaten indikerer at fjellets helningsretning vil være styrende for vannets strømningsretning, dvs. mot øst, og mot østsørøst på nedre flate. Beregnet oppholdstid og vurdering av renseeffekt Infiltrert avløpsvann har en beregnet oppholdstid på 3 5 måneder før det når Snarumselva. En umettet sone på m, kombinert med lang oppholdstid, vil gi svært god renseeffekt for fosfor og organisk stoff (> %). Det kan også forventes tilnærmet full tilbakeholdelse av bakterier og smittestoffer før vannet når Snarumselva. Beregnet arealbehov for infiltrasjonsbassenger Med en dimensjonerende avløpsvannmengde på m 3 /d og en gjennomsnittlig arealbelastning på 100 l/m 2 og døgn, er nødvendig infiltrasjonsflate beregnet til m 2. Dette forutsetter forbehandling av avløpsvannet før det infiltreres (fjerning av slam). Forholdet til Krøderen vannverk Krøderen vannverk tar ut grunnvann fra løsmasser på østsiden av Snarumselva. Det vurderes som lite sannsynlig at infiltrert og renset avløpsvann vil forurense grunnvannet på østsiden av Snarumselva. I forbindelse med prøvepumping av ny brønn og søknad om godkjenning av vannverket, anbefales det nedsatt 2 peilebrønner på vestsiden av elva. Dette for å dokumentere vannverkets influensområde, og klarlegge om vannverket trekker på grunnvann fra vestsiden av elva.

6 Grunnundersøkelser Glesnemoen 6 2 INNLEDNING Norefjell vann og avløpsselskap AS (NVA) og Krødsherad kommune vurderer etablering av et renseanlegg for pe på Glesnemoen, basert på infiltrasjon av avløpsvann i stedlige løsmasser. I den forbindelse har blitt bedt om å utføre grunnundersøkelser for å dokumentere at løsmassene på Glesnemoen er egnet til formålet. Glesnemoen renseanlegg skal eventuelt bygges som et alternativ til oppgradering av eksisterende renseanlegg på Noresund. For å kunne etablere et renseanlegg på Glesnemoen må det legges en ca. 12 km lang sjøledning fra Noresund til tettstedet Krøderen. Videre må avløpsvannet pumpes ca 3 km videre sørover til Glesnemoen. Renseanlegget skal dimensjoneres for m³/d (oppgitt av NVA). Glesnemoen Figur 1: Kart over Noresund, Krøderen og Glesnemoen.

7 Grunnundersøkelser Glesnemoen 7 3 KVARTÆRGEOLOGI 3.1 Avsetningsbetingelser Glesnemoen er en del av et større isranddelta sør for Krøderen. Sand og grusmassene er avsatt av smeltevann fra en isbre som lå i Krøderbassenget / Hallingdalen mot slutten av siste istid. Avsetningen er bygget opp til Marin grense på ca 190 m over dagens havnivå. Senere har elver og bekker erodert seg ned i løsmassene og dannet dagens terrengformer. Det er også flere store dødisgroper i området, som er spor etter isfjell som ble begravd av sand- og grusmassene (for eksempel Kønngropa). Snarumselva har gravd seg dypt ned i isranddeltaet. Glesnemoen ligger ca 190 m.o.h., mens Snarumselva ligger ca 133 m.o.h., dvs. en høydeforskjell på 57 m. Normal oppbygning av isranddeltaer på Østlandet er følgende: Steinholdig sandig grus i overflatenære lag (1 5 m topplag). Lagdelte sand- og grusmasser, med skrålag som faller mot sør. Avtagende kornstørrelse fra nord mot sør, og nedover i dypet på avsetningen. Finsand og silt i dypereliggende deler av avsetningen. Kan også forekomme som tynne lag og sjikt i avsetningen, på forskjellige dybder. Tørre sand og grusmasser, med stor avstand til grunnvann (> m). Det kan påregnes flere fjellterskler som krysser dalføret på tvers (øst-vest). Glesnemoen Figur 2: Kvartærgeologisk kart over sørlige deler av Krøderen. Undersøkte områder ved Glesnemoen er merket med sirkel. Orange farge viser sand og grusmasser, avsatt av smeltevann fra isbreen ut i en smal fjordarm mot slutten av siste istid.

8 Grunnundersøkelser Glesnemoen 8 Glesnemoen Undersøkt område Krøderen vannverk Figur 3: Utsnitt av kvartærgeologisk kart over Glesnemoen. Rødt område viser terrasseflaten hvor det er utført grunnundersøkelser med tanke på infiltrasjon av avløpsvann. Det er også utført supplerende undersøkelser i området mellom terrasseflaten og Snarumselva. Blått areal viser uttaksområde for grunnvann fra løsmasser, Krøderen vannverk. Grønne stjerner viser dødisgroper. 3.2 Observasjoner Grunnundersøkelser på Glesnemoen er i hovedsak utført på terrasseflaten, se områder merket med rødt i figur 3. Nordvest og sør for rødmerket område i figur 3 er det fjell i dagen, se rosa felter i kartet. Befaring langsmed Sandbekken øst for kommunal vei og ned mot Snarumselva viser at bekken har erodert seg ned til fjellgrunnen, se også figur 25. Det er flere dødisgroper innenfor undersøkte arealer, se grønne stjerner i figur 3. Fra terrasseflaten er det en bratt skråningskant ned til et lavereliggende nivå som ligger rundt m.o.h.. Terrenget i det nedre området er preget av dødisgroper og høye rygger med sand- og grusmasser. Det er ikke registrert grunnvannsutslag langs foten av skråningen. Derimot er det registrert et forsumpet område i bunnen av de to nordøstligste dødisgropene. Dette utgjør ikke grunnvannsnivå, men har sannsynligvis sammenheng med tette siltmasser som ligger i bunnen av dødisgropene.

9 Grunnundersøkelser Glesnemoen 9 4 GRUNNUNDERSØKELSER Det er benyttet følgende metoder for å vurdere løsmassenes egnethet for infiltrasjon: Gjennomgang av kvartærgeologiske kart. Feltobservasjoner og tolkning av kvartærgeologiske forhold. Sonderboring med pioner slagboremaskin (4 borepunkter i år 2000). Sonderboring med liten borerigg og nedsetting av 5 peilebrønner (2010). Georadarmålinger i år 2000 og 2010, til sammen 26 profiler. Sjakting med gravemaskin på 18 lokaliteter på terrasseflaten (2010). Det var også tenkt gjennomført en infiltrasjonstest med 600 m 3 vann pr døgn på terrasseflaten, for å dokumentere infiltrasjonskapasitet, vannoppstuvning i løsmassene og vannets strømningsretning. Infiltrasjonstesten er ikke gjennomført, grunnet praktiske forhold med å få transportert de store vannmengder fra Snarumselva og opp til terrasseflaten. Beslutningen om ikke å gjennomføre infiltrasjonstesten er tatt av NVA. 5 BORINGER 5.1 Undersøkelsesboringer i år Metodikk Som en del av de innledende grunnundersøkelsene i år 2000 ble det utført 4 sonderboringer med pioner slagboremaskin. Det ble benyttet skjøtbare borstenger på 1 m, med påsatt firkantspiss i enden. Ved boring og dreiing av borstengene, får man en god indikasjon på løsmassenes sammensetning og avstand til fjell Resultater Borepunktene fremgår av figur 4 og er merket Sb 1 Sb 4. Tolkning av løsmassenes sammensetning fremgår av tabell 1. Sonderboring 1 og 2 indikerer lagdelt og godt sortert sand og grus, med mektigheter på mer enn m til fjell. Sonderboring 3 og 4 ble utført der georadarmålinger indikerte mindre avstand til underliggende fjelloverflate. Sonderboring 3 påviste 9 m sand over fjell, og sonderboring 4 påviste 13 m sand og grus over fjell. Boringene viste god korrelasjon med utførte georadarprofiler.

10 Grunnundersøkelser Glesnemoen 10 Sb 3, 9 m til fjell Sb 2, > 18 m Sb 4, 13,3 m til fjell Pb 3 29,5 m til fjell. Tørt til 28 m Pb 2 > 30 m tørt til 24 m Pb 5 16 m Grv. 12,2 m under terreng Pb 1 > 26 m tørt til 22 m Sb 1 > 21 m Pb 4 > 32 m tørt til 23 m Figur 4: Sonderboring utført i år 2000, Sb 1-4 (blå sirkel). Sonderboring utført i år 2010, med nedsetting av peilebrønner, Pb 1-5 (rød sirkel). Boredyp oppgitt i meter.

11 Grunnundersøkelser Glesnemoen 11 Tabell 1: Tolkning av sonderboringer utført i år Dyp i m Sb 1 Sb 2 Sb 3 Sb S GR S S ST GR S 2-4 ST GR S GR S S GR S 4 6 ST GR S GR S S GR S 6 8 GR S S S GR S 8 10 GR S S S S S S Fjell registrert på S S S 9 m dyp S S S Fjell registrert på S S 13 m dyp S Avsluttet på S 18 m uten fjell Avsluttet på kontakt m uten fjell kontakt Tegnforklaring: ST steinholdig GR grus S sand 5.2 Undersøkelsesboring år Metodikk I juli 2010 ble det utført 5 sonderboringer på Glesnemoen med lett borerigg, merket Pb 1-5 i figur 4. På hver lokalitet ble det satt ned ett peilerør med slisset spiss. Slissene har en lysåpning på 2 mm. For hver andre meter ble det foretatt spyleprøve med vann for kontroll av løsmassenes vanngjennomstrømning og for oppspyling av sand- og grusprøver der dette lot seg gjøre. Det er foretatt kornfordelingsanalyser av oppspylte løsmasser, se vedlegg 1. Det understrekes at oppspylte prøver kun viser sammensetningen på løsmassene med en kornstørrelse < 2 mm, grunnet slisseåpningene på borespissen. Prøvetakingsmetodikken fanger dermed ikke opp grovere fraksjoner som grus og stein. Det viktigste i denne sammenheng var å dokumentere hvorvidt løsmassene inneholdt finstoff som silt eller leire, som kan få negativ innvirkning på egnetheten til infiltrasjon av avløpsvann. Metoden dokumenterer også løsmassenes vanngjennomtrengelighet på ulike dyp, samt hvor stor avstand det er til fjell og til grunnvannsnivået Resultater Boreprofiler er vist i tabell 2. Boringene viser at løsmassene på terrasseflaten består av godt sortert og lagdelt steinholdig grus og sand ned til 6 10 m, deretter veksling mellom grusig sand og sand ned til 26 m. Siltholdige masser er kun påvist fra m og m i borprofil 1, med hhv. 8 % og 3 silt % (se tabell 2 og 4).

12 Grunnundersøkelser Glesnemoen 12 Tabell 2: Beskrivelse av boreprofiler fra sonderboring og prøvetaking i Dyp i m Pb 1 Pb 2 Pb 3 Pb 4 Pb ST S GR ST S GR ST S GR S GR GR S 2-4 ST S GR ST S GR ST S GR ST S GR GR S 4 6 ST S GR ST S GR GR S ST S GR GR S 6 8 GR S GR S ST S GR ST S GR GR S 8 10 GR S GR S GR S GR S ST S GR S GR S GR S GR S ST S GR S GR S S GR S ST S GR Si FM S M S GR S M G S GR S GR S M S F M S S Fjell? GR S G S S M S GR S G S S F M S S M S S F-M S S M S S F-M S Avsluttet M S F M S S uten fjell- M S F M S F-M S kontakt Avsluttet Fjell 29,5 m F-M S uten fjell- Avsluttet kontakt uten fjellkontakt Tegnforklaring: ST steinholdig GR grus S sand F finkornig sand MS middelskornig sand G grov sand Si siltholdig sand Grønn farge indikerer svært god vanngjennomstrømning Infiltrasjonstest i peilerør Gul farge indikerer god vanngjennomstrømning Infiltrasjonstest i peilerør Ved peilebrønn 1 og 2 er det boret hhv. 26 og 30 m uten å påtreffe på fjell. I peilebrønn 3 er det påvist fjell 29,5 m under terrengnivå (på terrasseflaten). Peilebrønn 4 i skråningen øst for terrasseflaten er boret 32 m i sand og grus uten å påvise fjell. I peilebrønn 5 er det boret 16 m i grusig sand og steinrik grus. Ved nedsetting av peilebrønnen knakk røret på 16 meters dyp. Dette kan indikere overgang mot fjell, se også georadarprofil nr 16, som indikerer fjell på ca 16 meters dyp. I peilebrønnene 1 4 er det ikke påvist grunnvann. Dvs. at sand og grusmassene ned til m på terrasseflaten er tørre, dvs. ligger over grunnvannsnivået. I peilebrønn 5 er grunnvannsnivået påvist 12,25 m under terrengnivå den 7/ (13,23 m under topp rør). Dette indikerer at grunnvannsnivået ligger på ca kote 136, dvs. 2 3 m over vannivået i Snarumselva.

13 Grunnundersøkelser Glesnemoen 13 De tre boringene på terrasseflaten (Pb 1 3) viser følgende hovedtrekk: I de øvre 6 10 m dominerer sand og grus med et varierende innhold av stein. Fra 6 14 m dominerer grusig sand og middels grov sand. Fra m er det middelskornig sand som dominerer. Løsmassenes vanngjennomtrengelighet Ved tilførsel av vann i peilerørene for hver andre meter er det påvist svært god synk på vannet, dvs. at løsmassene har svært god evne til å transportere vann. Dette fremkommer med grønn farge i tabell 2. På enkelte dyp er det påvist god vanngjennomstrømning, markert med gul farge i tabell 2. Dette vurderes å ha sammenheng med følgende forhold: Pb 1, m: siltinnhold på 8 %. Pb 1, m: innhold av skifrige partikler. Pb 3, m: ikke avklart. Pb 3, m: finsand. Pb 5, 8 10 m: innhold av skifrige partikler. Totalt sett viser synkeprøvene i Pb 1 5 at løsmassene har god svært god evne til å transportere vann. Figur 5: Sonderboring med lett borerigg på Glesnemoen.

14 Grunnundersøkelser Glesnemoen 14 6 GEORADARMÅLINGER 6.1 Metode Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse over fjell, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: - Løsmassetype. Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. - Elektrisk ledningsevne i grunnvannet. - Overflateforhold. Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på forhold som gir redusert penetrasjon. Figur 6: Måling med georadar på Glesnemoen langs skogsbilvei. Sender og mottaker bæres av måleansvarlig, mens antennene slepes på bakken.

15 Grunnundersøkelser Glesnemoen Resultater av georadarmålinger Omfang Følgende georadarmålinger er utført på Glesnemoen: 7 profiler i år 2000 (ikke inntegnet). 18 profiler i år 2010 (se figur 7). Utvalgte profiler er vist i figurene Terrasseflaten Georadarmålingene viser følgende hovedtrekk på terrasseflaten: Løsmassene på de sentrale deler av terrasseflaten består av sortert og lagdelt sand og grus med stor mektighet, dvs m over berggrunnen. Fra Pb 2 til Sb 4 stiger fjelloverflaten fra 35 m opp til 13 m under terrengnivå, for så å gå ned mot ca m mot nord og Kønngropa (profil 1, 2, 5 og 6). Fra Pb 1 og sørover ligger fjelloverflaten ca m under terrengnivå. Etter 200 m stiger fjelloverflaten gradvis opp til ca m under terrengnivå (profil 3, 4, 11, 15). Langs øst-vestgående skogsbilvei (profil 10 i figur 7) stiger fjelloverflaten fra 25 m dyp ved terrassekant i øst til 20 m ved kryssing av asfaltert vei. Videre vestover øker dypet til fjelloverflaten ned mot 28 m etter 60 m, for deretter å stige opp til 20 m igjen. Etter 130 m stiger fjellet bratt mot terrengoverflaten (profil 7 og 10). Mot nord stiger fjellet fra m opp til 9 10 m ved Sb 1 (profil 8) Områder øst for og nedenfor terrasseflate Georadarmålingene viser følgende hovedtrekk: Måling i skråningen fra ryggform (start profil 13) mot Pb 4 indikerer at ryggformen kan skyldes en fjellformasjon. Løsmassenes tykkelse øker mot nord og Pb 4, fra 8 m til mer enn 32 m (profil 12 og 13). Målinger langs skogsbilvei nedenfor terrasseflaten (profil 16 og 17) viser sand og grusmasser med tykkelse på m, med et grunnvannsspeil m under terrengnivået. Avstand til underliggende fjell er usikker, men er tolket til ca m under terreng. Mot slutten av profil 17A indikerer målingene en mulig fjellterskel. Dette kan være en forlengelse av ryggformen nevnt i kulepunktet over (profil 13). Videre sørover er det sand og grusmasser med tykkelser på mer enn 17 m, med et grunnvannsnivå ca 14 m under terrengnivå (profil 17B).

16 Grunnundersøkelser Glesnemoen 16 2 Sb 3 1 Sb 4 Pb Sb 1 Sb Pb A 12 17B Figur 7: Georadarprofiler merket fra Retning på profil vist med pil. Tolkning og presentasjon av utvalgte georadarprofiler er vist under pkt Tolkning av fjelloverflaten er lagt inn med rød stiplet strek, og tolkning av grunnvannsnivået er lagt inn med blå stiplet strek.

17 Grunnundersøkelser Glesnemoen Tolkning av utvalgte georadarprofiler Figur 8: Profil 1 Fra dødisgrop i sør til Kønngropa i nord. Boreprofiler er lagt inn i figuren. Profil 1: Etter 37 m passeres Pb 1 > 26 m til fjell, etter 80 m passeres Pb 2 > 30 m til fjell, etter 126 m passeres Pb 3 29,5 m til fjell, etter 205 m passeres Sb 4 i en avstand på 15 m 13 m til fjell. Profilet viser fra meter med sand/grus fram til 150 meter, deretter stiger fjelloverflaten opp til 13 meter ved Sb4. Nordover mot Kønngropa øker mektigheten til meter. God samsvar mellom boringer og radarmålingene. Figur 9: Profil 3 Fra bil sørover langsmed skogsbilvei. Profil 3: Etter 146 m Knekkpunkt i vei, 255 m Smalere parti av terrasseflaten (stopp). Vanskelig å se noen helt sikker fjellreflektor uten boringer. Fra 0 til 180 meter er mektigheten 25 meter eller mer. Deretter stiger fjellet trolig opp mot 17 meter fra 180 til 255 meter.

18 Grunnundersøkelser Glesnemoen 18 Figur 10: Profil 5 Fra skogsbilvei ved Sb 1 til Sb 4. Profil 5: Start ved Sb 1 > 21 m, avsluttes ette 170 m ved Sb 4, 13 m til fjell. Løsmassetykkelsen er ca 25 meter med sand/grus fra meter, deretter stiger fjellet til 13 meter ved Sb4. Figur 11: Profil 7 Fra asfaltert vei, skogsbilvei mot vest til fjellkolle. Profil 7: Mer enn 20 meter til fjell fra meter. Deretter stiger fjellet bratt når man nærmer seg fjellkollen. Avslutter etter 173 m nær fjellkolle.

19 Grunnundersøkelser Glesnemoen 19 Figur 12: Vest for asfaltert vei, fra skogsbilvei mot nord. Profil 8: Ca. 20 meter med sand/grus fra 0-90 meter. Deretter stiger fjellet opp til 9-10 meter når man går nordover. Figur 13: Profil 10 Skogsbilvei fra øst, forbi bil, mot asfaltert vei i vest. Profil 10: Etter 80 m Start profil 11, etter 130 m passerer Bil, etter 168 m Krysser profil 1, avslutter ved start profil 7. Ca. 25 meter med sand/grus, mulig noe avtagende mektighet i slutten av profilet.

20 Grunnundersøkelser Glesnemoen 20 Figur 14: Profil 11 og 15 Start øst for skogsbilvei (bil), mot sør. Profil 11 og 15: Ca. 25 meter med sand/grus over fjell, avtar til 17meter fra meter. Figur 15: Profil 13 Nedenfor og nord for løsmasserygg. Profil13: 133 m Avslutter rett øst for Pb 4, > 32 m sand og grus til fjell. Mektigheten øker fra 8-10 meter i starten til mer enn 30 meter i enden. Dette stemmer med Pb4, hvor det er boret 32 meter uten fjellkontakt.

21 Grunnundersøkelser Glesnemoen 21 Figur 16: Profil 16 Nedenfor terrasseflate, langsmed skogsbilvei. Profil 16: Start ved dødisgrop (siltige masser i overflaten), etter 82 m passeres Pb 5 > 16 m sand og grus, 12 m til grunnvann, etter 125 m stiger terrenget, ca 4 m høyere enn Pb 5, etter 207 m Stopp ved vei fra vest. En reflektor som kan tolkes som grunnvannsspeilet sees på meters dyp i store deler av profilet. Ingen sikker fjellreflektor under vannspeilet. Tolket til m under terreng. Figur 17: Profil 17A og 17B Skogsbilvei mot sør. Først flatt, så avtagende terreng, deretter stigende over en liten høyde, ned i et lite lavpunkt, før det stiger opp mot slutten. Avsluttet på toppen av en liten rygg. Også i dette profilet har vi tolket en reflektor som vannspeilet på meters dyp. I deler av profilet kan man ane en undulerende fjelloverflate 1-3 meter under vannspeilet (usikkert). Et parti med svake reflektorer mellom 140 og 200 meter er vanskelig å tolke (mulig fjellterskel).

22 Grunnundersøkelser Glesnemoen 22 7 SJAKTING MED GRAVEMASKIN 7.1 Omfang Følgende sjaktinger er utført på Glesnemoen: 18 sjakter gravd ned til 3,5 5 m under terrengnivå (1 18 i figur 18). 7.2 Resultater Hovedtrekk i oppgravde sjakter er: Lagdelt sand og grus i veksling med steinholdig grus og rene sandlag. Dominerende kornstørrelse i kornfordelingsanalysene er grusholdig grovsand. Innholdet av stein i massene avtar fra Kønngropa i nord mot sør. Enkelte tynne sjikt med jernutfellinger ned til 1,5 m dyp. Hengende grunnvann påvist i sjaktene 1 og 3 i bunn av dødisgrop, samt i sjakt 11 inn mot myrområde i vest. Årsak til dette er ett 5-10 cm tykt lag med silt og aurhelle (jernutfelling) som er lite gjennomtrengelig for vann. Sand og grusmassene vurderes svært godt egnet til infiltrasjon av avløpsvann. Tabell 3: Observasjoner i oppgravde sjakter. Sjakt nr Beskrivelse 1 3 m sand over tett aurhellelag. Hengende grunnvann. Tørr grus under aurhelle. 2 3 m sand over 2 m sandig grus. Grunnvann ikke påvist. 3 2,5 m sand over tett aurhelle. Hengende grunnvann. Tørr grus under aurhelle. 4 Lagdelt sand/grus og steinholdig grus. Enkelte tynne aurhellesjikt til 2,5 m dyp. 5 Lagdelt sand/grus og steinholdig grus. Enkelte tynne aurhellesjikt til 2 m dyp. 6 Lagdelt sand/grus og steinholdig grus. Enkelte tynne aurhellesjikt til 2 m dyp. 7 2 m steinig sandig grus over 2 m lagdelt sand og grus. Aurhellesjikt til 1,8 m dyp. 8 3 m steinig grus over 1 m grusig sand. 9 2 m steinholdig grus over lagdelt sand og grus m grusholdig sand. 11 1,5 m grusig sand over 10 cm aurhelle. Hengende grunnvann. 2 m sand under m lagdelt grus og grusig sand, over 2 m sandig grus. Aurhelle på 1,5 m m sand med innslag av grus og småstein. 14 1,5 m sand og steinig grus over grusig sand med noe småstein. 15 1,5 m steinholdig sand og grus over grusig sand. Aurhellesjikt til 1,5 m dyp. 16 1,5 m steinholdig grus over grusig sand m steinholdig grus over grusig sand m steinig grus over 2 m grusig sand.

23 Grunnundersøkelser Glesnemoen Figur 18: Sjakting med gravemaskin, nummerering sjakter.

24 Grunnundersøkelser Glesnemoen 24 Figur 19: Sjakt 4, lagdelt sand og grusig sand. Figur 20: Sjakt 8, steinig grusig sand.

25 Grunnundersøkelser Glesnemoen 25 Figur 21: Sjakt 10, grusholdig sand. Figur 22: Sjakt 12, lagdelt sand og grusig sand med noe stein.

26 Grunnundersøkelser Glesnemoen 26 Figur 23: Sjakt 11, hengende grunnvann over aurhellelag. Figur 24: Sjakt 18, steinig grus over grusig sand.

27 Grunnundersøkelser Glesnemoen 27 8 VURDERING AV EGNETHET FOR INFILTRASJON 8.1 Løsmassemektighet På bakgrunn av boringer og georadarmålinger er løsmassetykkelse / avstand til fjell visualisert i figur 25. Primærområde for lokalisering av infiltrasjonsbassenger er vist med svart strek. Reservearealer for infiltrasjonsbassenger er vist med stiplet strek. Fjellkolle 20 m 9 m 13 m 16 m? 16 m? m m 25 m 25 m >32 m 20 m 15 m 8 m Grunt til fjell? 6 m? >20 m Fjell i bekkeløp Figur 25: Løsmassetykkelse over fjell oppgitt i meter. Anbefalt lokalisering av infiltrasjonsbassenger vist med svart avgrensning. Områder med fjell i dagen vist med rød strek. Stiplet rød strek antyder områder med begrenset løsmassetykkelse over fjell.

28 Grunnundersøkelser Glesnemoen Umettet sone Innenfor området avmerket til infiltrasjon i figur 25, er løsmassetykkelsen i størrelsesorden m, med et snitt på ca m. Det er ikke påvist grunnvann i 3 nedsatte peilerør til m, hvilket vil si at sand- og grusmassene er tørre til dette dypet. Erfaring og hydrauliske beregninger viser at det ved infiltrasjon av store vannmengder vil bygge seg opp et vannivå under bassengene. Løsmassene i dypereliggende lag består i hovedsak av sand med god dreneringsevne, med et lavt siltinnhold. Forventet vannoppstuvning vil derfor bli begrenset, og anslås til i størrelsesorden 2 4 m, se beregning i pkt Forutsetningen for dette er at infiltrasjonsbassengene strekkes ut med lengderetning nord-sør. Umettet sone mellom bassengbunn og fremtidig grunnvannsnivå vil derfor være i størrelsesorden m, noe som vil medføre lang oppholdstid og god renseeffekt. 8.3 Strømningsretning for infiltrert avløpsvann Infiltrert nedbør på terrasseflaten er ikke tilstrekkelig til at det bygges opp et grunnvannsnivå i sand- og grusmassene. Unntaket er hengende grunnvann som er påvist over tette aurhellelag i dødisgrop i sørlige deler av området og mot myr i vestre deler av området. Det er ikke utført infiltrasjonstest i stor skala, som kunne ha dokumentert strømningsretning for infiltrert vann. Det er i stedet gjort en vurdering av sannsynlig strømningsretning basert på utførte grunnundersøkelser. Infiltrert avløpsvann vil bevege seg loddrett ned gjennom sand og grusmassene, ned mot fjelloverflaten. Påtreffes lag med siltholdig finsand eller lag med høyere innhold av skiferpartikler, vil dette lokalt og evt. periodisk kunne medføre en horisontal strømningsretning, dvs. at vannet følger slake skrålag i sørlig retning, før vannet igjen filtreres loddrett når det når områder med sand og grusmasser. Strømningsretningen for infiltrert avløpsvann forventes å bli styrt av underliggende fjelltopografi. Undersøkelsene har vist at fjelltopografien i hovedsak faller fra vest mot øst, fra Sb 4 mot skogsbilvei i sør, for så å stige svakt videre sørover. Ut fra dette vil sannsynlig strømningsretning for infiltrert avløpsvann bli mot øst og østsørøst, se piler i figur 26. Georadarmålingene indikerer at fjelloverflaten stiger i retning mot Sandbekken, dvs. at det er liten sannsynlighet for at infiltrert avløpsvann vil strømme i sørlig retning mor Sandbekken. Derimot kan vi ikke utelukke at noe av avløpsvannet vil kunne drenere mot Tangan i sørøst, se pil med spørsmålstegn i figur 26. Forventet utstrømningsområde for infiltrert avløpsvann i Snarumselva er i området mellom høyspentlinje og antatt fjellterskel i sør, se område med rød skravur i figur 26. Dette medfører en strømningslengde i grunnvannssonen på mellom m, i tillegg til en vertikal strømningslengde i umettet sone på m.

29 Grunnundersøkelser Glesnemoen 29 Det vurderes som sannsynlig at Snarumselva utgjør en hydraulisk barriere mellom øst og vestsiden av elva. Dybden på elva er i dette området ca 10 m (opplysninger fra Nøkleby). Av hensyn til Krøderen vannverk som tar ut grunnvann fra sand og grusmasser på østsiden av elva, anbefales nedsatt en eller to peilebrønner på vestsiden av elva, for å klarlegge om grunnvannsbrønnene trekker på grunnvannet fra vestsiden.? Figur 26: Sannsynlig strømningsretning for infiltrert avløpsvann i grunnvannssonen er vist med blå piler. Vurderingene er basert på grunnundersøkelsene og tolkning av fjelltopografien under sand og grusmassene (georadarmålinger).

30 Grunnundersøkelser Glesnemoen Løsmassenes infiltrasjonskapasitet (K-verdi) Basert på resultater fra kornfordelingsanalysene er løsmassenes infiltrasjonskapasitet beregnet. Beregningene er basert på kornfordelingskurvenes d 10 verdi og Hazen s formel (d 10 2 x 1000). Resultater fra kornfordelingsanalysene er plottet i infiltrasjonsdiagram, og viser infiltrasjonsklasse for avløpsvann. Tabell 4: Resultater fra kornfordelingsanalyser fra peilebrønner (Pb 1 5). Prøvelokalitet Løsmassetype K-verdi Infiltrasjonsklasse PB 1, m Middels- grov sand 48 m/d 2-3 PB 1, m Middels- grov sand 40 m/d 2-3 PB 1, m Siltholdig sand 5 m/d 1 PB 1, m Middels- grov sand 29 m/d 2 PB 1, m Middels- grov sand 22 m/d 2 PB 1, m Middels- grov sand 15 m/d 2 PB 2, m Grov- middels sand 40 m/d 2 PB 2, m Middelskornig sand 40 m/d 2-3 PB 2, m Middelskornig sand 40 m/d 2-3 PB 1, m Middelskornig sand 22 m/d 2 PB 3, m Grov- middels sand 36 m/d 2-3 PB 3, m Fin middels sand 22 m/d 2 PB 3, m Grov- middels sand 22 m/d 2 PB 3, m Fin - middels sand 15 m/d 2 PB 3, m Grov - middels sand 22 m/d 2 PB 3, m Middelskornig sand 16 m/d 2 PB 4, m Middels- grov sand 40 m/d 2-3 PB 4, m Middelskornig sand 32 m/d 2-3 PB 4, m Middelskornig sand 22 m/d 2-3 PB 5, 4-6 m Grov sand 384 m/d 3 PB 5, 6-8 m Grov sand 490 m/d 3 PB 5, 8-10m Grov sand 160 m/d 3 PB 5, m Grov- middels sand 40 m/d 2 Beregningene viser at prøvetatte løsmasser i de 5 peilebrønnene har svært god vannledningsevne, i hovedsak fra m/d (unntak i siltholdig lag i Pb 1, med 5 m/d). Snittet for Pb1 Pb 4 er 28 m/d. Dette tilsier en gjennomsnittlig infiltrasjonsevne på 28 m 3 /m 2 og døgn for rent vann, forutsatt vertikal strømning. Resultatene viser at alle prøver unntatt en plotter innenfor infiltrasjonsklasse 2 og 3, som tilsier løsmasser med svært gode egenskaper for infiltrasjon av avløpsvann.

31 Grunnundersøkelser Glesnemoen 31 Tabell 5: Resultater fra kornfordelingsanalyser fra prøvesjakter med gravemaskin. Prøvelokalitet Løsmassetype K-verdi Infiltrasjonsklasse Sjakt 2 Grusholdig sand 40 m/d 2 Sjakt 4 Grusig sand 202 m/d 3 Sjakt 5 Middelskornig sand 32 m/d 2 Sjakt 6 Grusig sand 78 m/d 2-3 Sjakt 7 Middelskornig sand 32 m/d 2 Sjakt 8 Grusholdig sand 84 m/d 3 Sjakt 9 Grusig sand 144 m/d 2-3 Sjakt 10 Grusholdig sand 115 m/d 3 Sjakt 12 Grusig sand 270 m/d 3 Sjakt 13 Middels- grov sand 73 m/d 3 Sjakt 14 Grusig sand 360 m/d 3 Sjakt 15 Grusig sand 250 m/d 3 Sjakt 16 Grusholdig sand 122 m/d 3 Sjakt 17 Grusholdig sand 62 m/d 3 Sjakt 18 Grusig sand 152 m/d 3 Beregningene viser at løsmassene i de øvre 1 5 m av terrasseflaten har svært god vannledningsevne, varierende fra m/d, med et snitt på 134 m/d. Dette tilsier en gjennomsnittlig infiltrasjonsevne på 134 m 3 /m 2 og døgn for rent vann, forutsatt vertikal strømning. Resultatene viser at alle prøvene plotter innenfor infiltrasjonsklasse 2 og 3, som tilsier løsmasser med svært gode egenskaper for infiltrasjon av avløpsvann. 8.5 Løsmassenes hydrauliske kapasitet For beregning av hydraulisk kapasitet kan følgende formel benyttes: Q = KMBI Her er: Q = Jordmassenes hydrauliske kapasitet (m 3 /d) K M B I = Jordmassenes hydrauliske konduktivitet / infiltrasjonskapasitet (m/d) = Jordmassenes nyttbare tykkelse til transport av infiltrert avløpsvann (m) = Bredden på området som benyttes til transport av infiltrert avløpsvann (m) = Grunnvannets gradient fra terrasseflaten til Snarumselva. Forutsatt K-verdier på m/d på m dyp i terrasseflaten (se tabell 4), en grunnvannsoppstuvning (M) på 3 m, en bredde (B) på 400 m og en gradient (I) på 9 % fra terrasseflaten ned til nedre utflating (Pb 5), er løsmassenes hydrauliske kapasitet beregnet til i størrelsesorden m 3 /d. Dette vil si at det kan forventes en vannoppstuvning under infiltrasjonsanlegget på ca 3 m for å kunne transportere bort de aktuelle vannmengder, og at løsmassene har en total hydraulisk kapasitet som langt overgår dimensjonerende avløps-vannmengde på m 3 /d.

32 Grunnundersøkelser Glesnemoen 32 På nedre nivå er det påvist grovere løsmasser i grunnvannssonen. Grunnvannsgradienten er ikke dokumentert, men stipuleres til i størrelsesorden 1 % ut fra erfaringsdata. Forutsatt K-verdier på 100 m/d på m dyp (se tabell 4), en grunnvannsoppstuvning (M) på 4 m, en bredde (B) på 400 m og en grunnvannsgradient (I) på 1 % fra Pb 5 til Snarumselva, er løsmassenes hydrauliske kapasitet beregnet til i størrelsesorden m 3 /d. Dette vil si at det teoretisk skal til en grunnvannsoppstuvning på 4 m for å transportere bort en vannmengde på m 3 /d. Med en avstand fra terreng til grunnvann på 12 m ved foten av terrasseskråningen, vurderes det som svært liten sannsynlighet for at det skal oppstå vannutslag i terrengoverflaten i dette området. Figur 27: Prinsippskisse av åpent infiltrasjonsanlegg for avløpsvann. Vannoppstuvning under bassengene avhenger av infiltrasjonskapasitet (K), grunnvannsgradient (I), tykkelse på løsmassene (M) samt utstrekningen på infiltrasjonsområdet (B). 8.6 Arealbelastning for avløpsvann Arealbelastning for avløpsvann fastsettes på bakgrunn av infiltrasjonsklasse og løsmassenes vannledningsevne. For store infiltrasjonsanlegg benyttes også erfaringsdata fra anlegg i drift. Normalt benyttes TA 611 Veiledning ved bygging og drift av større jordrenseanlegg utgitt av SFT i 1986 for dimensjonering av større infiltrasjonsanlegg. TA 611 sier følgende om arealbelastning:

33 Grunnundersøkelser Glesnemoen 33 Tabell 6: Arealbelastning i l/m 2 og døgn for avløpsvann, basert på infiltrasjonsklasse. Infiltrasjonsklasse Lukket anlegg Åpne basseng 2 25 l/m l/m 2 avh. av driftstid på basseng 3 50 l/m l/m 2 avh. av driftstid på basseng I Sverige benyttes en arealbelastning på 150 l/m 2 og døgn for åpne infiltrasjonsanlegg dersom løsmassene plotter i infiltrasjonsklasse 2 og 3. Erfaring fra norske anlegg i drift tilsier at det vil være forsvarlig å ha en gjennomsnittlig arealbelastning på i størrelsesorden l/m 2 og døgn i de undersøkte løsmasser. Bassengene vil bli driftet vekselvis, og arealbelastningen på bassenger i drift vil da være i størrelsesorden l/m 2 og døgn. Oppgitt arealbelastning forutsetter forbehandling av avløpsvannet tilsvarende slamavskilling før det ledes til bassengene. 8.7 Arealbehov / infiltrasjonsflate Med en dimensjonerende vannmengde på m 3 /d og en gjennomsnittlig arealbelastning på 100 l/m 2 og døgn, vil det være behov for et totalt bassengareal på m 2. Med en gjennomsnittlig arealbelastning på 150 l/m 2 og døgn, vil det være behov for et totalt bassengareal på m 2. Vi vil anbefale at det tas høyde for et bassengareal på m 2, og at det settes av arealer til fremtidig utvidelser. 8.8 Vurdering av renseeffekt Driftsoppfølging av tilsvarende infiltrasjonsanlegg viser at det oppnås svært god renseeffekt for fosfor, organisk stoff og smittestoffer. Anleggene tilfredsstiller kravene om % rensing av organisk stoff og fosfor med god margin. Normale verdier som måles i oppstuvningsområdet under bassengene er: BOF 5 : Fosfor: Tarmbakterier: < 2 5 mg/l. < 0,01 0,3 mg/l /100 ml. Avløpsvannet vil få svært lang oppholdstid i stedlige løsmasser før det når Snarumselva. Med en umettet sone på 20 m og en stipulert vertikal strømningshastighet på 0,5 1 m/d vil dette gi en oppholdstid på døgn. Beregnet oppholdstid i grunnvannssonen fram til nedre område (Pb5) er døgn.

34 Grunnundersøkelser Glesnemoen 34 Med en grunnvannsgradient på 1 2 %, en K-verdi på 100 m/d, og en effektiv porøsitet på 0,25 er beregnet oppholdstid fra Pb5 til Snarumselva beregnet til døgn. Total oppholdstid i stedlige løsmasser er etter dette beregnet til i størrelsesorden døgn, dvs. 3 5 måneder. Det understrekes at beregningene er usikre, og ment som et overslag på vannets totale oppholdstid i stedlige løsmasser før det når Snarumselva. Med en forventet oppholdstid på mellom 3 5 måneder kan det forventes tilnærmet full tilbakeholdelse av bakterier og smittestoffer, før infiltrert avløpsvann når Snarumselva. 8.9 Diskusjon av resultater og beregninger Sjakting med gravemaskin og prøvetaking viser at de overflatenære deler (3-5 m) av Glesnemoen er svært godt egnet til infiltrasjon av avløpsvann. Undersøkelsesboringer (9 stk.) dokumenterer løsmassesammensetning og minimumsdybder over fjellgrunnen. Det er påvist at løsmassene er tørre ned til m i sentrale deler av Glesnemoen. Grunnvannsspeilet er kun påvist på nedre flate (12,25 m under terreng). Tolkning av georadarprofilene viser at profilene samsvarer godt med utførte boringer. Radarprofilene indikerer sand og grusmasser med dybder på m over fjell i sentrale deler av Glesnemoen. Dette vurderes som svært gunstig med tanke på infiltrasjon av avløpsvann. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til tolkning av georadarprofil 17A og 17B. Fra profil m er det skygger på profilet som vanskeliggjør tolkningen. Skyggene kan indikere fjell eller løsmasser med høyere innhold av finstoff. Sett i etterkant av utførte georadarmålinger, burde det ha vært utført ytterligere 3 4 sonderboringer for å dokumentere avstand til fjell og grunnvann på utvalgte lokaliteter, samt for å dokumentere grunnvannets strømningsretning i områdene nedenfor terrasseflaten. Opprinnelig var det planlagt gjennomført en infiltrasjonstest i stor skala, for å dokumentere vannoppstuvning og vannets strømningsretning. Beslutning om ikke å gjennomføre testen er tatt av NVA. Resultater av undersøkelser og beregninger viser imidlertid at løsmassene har tilstrekkelig hydraulisk kapasitet til å motta og transportere bort de aktuelle avløpsvannmengder. Georadarmålingene indikerer også at strømning av infiltrert avløpsvann med stor sannsynlighet vil følge fjelloverflaten, og medføre en strømningsretning mot øst og østsørøst. Sannsynligheten for at infiltrert og renset avløpsvann skal påvirke uttak av grunnvann ved Krøderen vannverk er vurdert som svært liten, se begrunnelse i pkt. 10. For å dokumentere dette fullt ut skulle det ideelt sett ha vært utført en infiltrasjonstest i stor skala, samtidig med prøvepumping av ny grunnvannsbrønn på østsiden av Snarumselva. Det anbefales som et minimum å etablere to peilebrønner på vestsiden av Snarumselva, for å dokumentere om grunnvannsuttaket trekker på grunnvann fra vestsiden av elva.

35 Grunnundersøkelser Glesnemoen 35 9 VURDERING AV LUKTMESSIGE ULEMPER Glesnemoen ligger svært usjenert til i forhold til bebyggelse. Nærmeste boligfelt ligger ved Krøderen vel 2 km nord for Glesnemoen. Sør for Glesnemoen er det 3 4 km til nærmeste hytte, 6 km til Finnerud, og 8 km til et par boliger som ligger sør for kraftverksdammen ved Kløftefoss. Nærmeste bebyggelse for øvrig er skytebanen rett på andre siden av Snarumselva, ca m fra Glesnemoen. Veien til Finnerud går tvers over Glesnemoen. Erfaring fra drift av større åpne infiltrasjonsanlegg er at det er lite luktproblemer knyttet til denne type renseanlegg. Driftserfaringer fra ulike anleggstyper viser imidlertid at det forekommer noe mer lukt fra renseanlegg som ikke fjerner slam før avløpsvannet ledes ut i infiltrasjonsbassengene. Lukt oppstår når bassengene settes i hvile slik at slam i bunnen av bassengene blottlegges, samt når bassengene skal tømmes for slam. Driftserfaringer tilsier også at lukten fra slam / avløpsvann ved ugunstige værforhold siger ned til lavereliggende områder, og kan forårsake luktproblemer for bebyggelse i slike områder. På Rena er det i følge driftsansvarlig på renseanlegget en gårdsbebyggelse ca m nordvest for renseanlegget som tidvis er plaget av lukt fra anlegget. Gården ligger høydemeter lavere enn renseanlegget. Pga. stor avstand til nærmeste bebyggelse fra Glesnemoen, vurderes det som svært lite sannsynlig at lukt vil bli et problem i forbindelse med driften av et åpent infiltrasjonsanlegg. Vi kan imidlertid ikke utelukke at man i perioder vil kunne kjenne lukten av avløpsvann ved skytebanen. Av hensyn til veien som går over Glesnemoen, bør det gjøres noen luktreduserende tiltak: Det bør etableres voller med sand langsmed veien. Mellomlagring av slam bør skje lengst vest på avsetningen. Avsug fra driftsbygg bør ledes til et barkfilter eller tilsvarende. Ut over dette vurderes det ikke å være behov for luktreduserende tiltak.

36 Grunnundersøkelser Glesnemoen KRØDEREN VANNVERK Krøderen vannverk forsyner tettstedet Krøderen med drikkevann. Vannverket baseres på uttak av grunnvann fra sand og grusmasser nord for skytebanen, på østsiden av Snarumselva. Vannverket tar i gjennomsnitt ut ca 450 m 3 vann pr døgn, mens dimensjonerende vannmengde er satt til 1000 m 3 /d (maks. uttak ved brann). Vannverket har vært basert på to grunnvannsbrønner, og det er etablert en tredje produksjonsbrønn i 2010 som skal prøvepumpes fra høsten 2010 til våren 2011, for å dokumentere vanngiverevne og vannkvalitet. I 1999 ble det utarbeidet en plan for områdebeskyttelse rundt vannverket, se figur 28. Planen er basert på prøvepumping av brønnene og oppfølging av peilebrønner for å dokumentere brønnenes influensområde. Avgrensning mot vest er Snarumselvas vestre elvebredd, dvs. at Snarumselva utgjør en hydraulisk barriere mot vest. Det er imidlertid ikke satt ned peilebrønner på vestsiden av elva for å dokumentere om brønnene trekker på grunnvann fra vestsiden. I forbindelse med prøvepumping av ny brønn bør det settes ned 2 peilebrønner på vestsiden av elva, for å dokumentere dette forholdet. På bakgrunn av eksisterende kunnskap om Krøderen vannverk, naturgrunnlaget i området, samt resultater fra grunnundersøkelser utført på Glesnemoen, vurderes det som lite sannsynlig at infiltrert avløpsvann vil påvirke grunnvannsbrønnene ved Krøderen vannverk. Dette begrunnes med følgende: Snarumselva utgjør en sannsynlig hydraulisk barriere mellom øst og vestsiden av dalføret. Elva har stor vannføring. I følge observasjoner ved nedtapping av kraftverksdammen, er elveløpet forbi vannverket ca 10 m dypt (bør verifiseres). Filterbrønnene er etablert m under terrengnivå, med en lagpakke på middelskornig sand over. Dette gir en svært god beskyttelse av grunnvannet. Resultatene fra prøvepumping i 1998 viser at brønnene i hovedsak trekker på grunnvann fra arealer nord og øst for brønnområdet, samt at de trekker på vann fra elva som mates inn i sand og grusmassene langs østre elevbredd. Uttaksområde for grunnvann ligger sannsynligvis i sin helhet oppstrøms forventet utstrømningsområde for infiltrert avløpsvann, se figur 29. Avløpsvann som infiltreres på Glesnemoen vil passere en umettet sone på m før det når mettet sone under bassengene, og deretter over en avstand på m før vannet når Snarumselva. Teoretisk oppholdstid er beregnet til 3 5 måneder, noe som vil gi en tilnærmet full tilbakeholdelse av bakterier og smittestoffer. Selv om sannsynligheten for at infiltrert avløpsvann skal kunne påvirke Krøderen vannverk vurderes som svært liten, anbefaler Asplan Viak likevel at det settes ned to peilebrønner for å dokumentere vannets strømningsretning i forbindelse med prøvepumping av ny borebrønn.

37 Grunnundersøkelser Glesnemoen 37 Dersom det i løpet av prøvepumpingsperioden skulle påvises at brønnen trekker på grunnvann fra vestsiden av Snarumselva, vil vi anbefale at det gjennomføres en infiltrasjonstest i full skala på Glesnemoen, for å dokumentere strømningsforholdene. Det vil da også være aktuelt å sette ned flere peilerør langsmed skogsbilveien på nedre flate. Figur 28: Plan for områdebeskyttelse av Krøderen vannverk, utarbeidet i 1999.

38 Grunnundersøkelser Glesnemoen 38 Plan for områdebeskyttelse Brønner Område for infiltrasjon av avløpsvann Sannsynlig utstrømingsområde Figur 29: Krøderen vannverk med plan for områdebeskyttelse på østsiden av Snarumselva, og planlagt område for infiltrasjon av avløpsvann på Glesnemoen på vestsiden av elva. Forventet utstrømningsområde for infiltrert og renset avløpsvann er vist med rødt.