ICG. InterConsult Group. Rådgivende Ingeniører MRtF

Transkript

1 I i ( ICG InterConsult Group Rådgivende Ingeniører MRtF

2 InterConsult Group ICG Oppdragsgiver: Norefjell vann og avløpsselskap as, NVA Formell oppdragstittel: Krødsherad rensepark, geologiske forundersøkelser Oppdragsnummer: Rapportdato: 1/92 Versjonsnr.: Prosjektansvarlig hos o.giver: Inge Thorud Prosjektansvarlig hos ICG: Knut Robertsen TIf.: M: Saksbehandler hos OG: Knut Robertsen Kontroller hos ICG: Svein Ole Åstebøl Nøkkelord (søkeord): Signaturer: (Saksbehandler) (Utført kontroll) (Prosjektansvarlig ICG) ITarkiv. P:\GeoFu{urum\1O6432Krødshcrad NoreeIfrRapport farundersrkelse.doc Tif.: Fax.: Mail. krr@interconsult.com lnterconsult Group asa (ICG), Pb 6412 Etterstad, 65 Oslo tr&àe //(A&tj /(C&k 4L Krødsherad rensepark Geologiske forundersøkelser

3 icg InterConsult Group Krødsherad rensepark Geologiske forundersøkelser Innhold Side Sammendrag 3 i Innledning 4 ( 2 Geologisk beskrivelse 4 3 Grunnundersøkelser Omfang Metodikk Resultater område i Resultater område Løsmassenes egnethet for infiltrasjon av avløpsvann 9 5 Dimensjonerende data il 5.1 Dimensjonerende vannmengder Arealbehov li 5.3 Tilgjengelige arealer 11 6 Behov for videre grunnundersøkelser 12 Side 2 av 2

4 25 Krødsherad rensepark Geologiske forundersøkelser cg ntercor,sul Group Sammendrag På oppdrag fra Norefjell vann og avlopsselskap as (NVA) har ICG utført innledende grunnundersøkelser på en større sand og grusavsetning sør for innsjøen Krøderen. Formålet har vært å vurdere muligheter for infiltrasjon og rensing av avløpsvann fra Norefjell og tettstedene Noresund og Krøderen. Dimensjonerende data er foreløpig satt til 1 pe og inntil 2 m3 avlops vann pr. døgn. Innenfor to områder på vestsiden av Snarumselva er det utført kvartærgeologiske vurderinger, georadarmålinger og sonderboringer. Undersøkte arealer er en del av en større breelvavsetning med 6 km lengdeut strekning, som i hovedsak er bygget opp av sand og grusmasser, med under liggende finsand og silt. Forundersøkelsene tilsier at begge områder har de nødvendige arealer og løs massesammensetninger for å kunne infiltrere og rense store avløpsvannmeng der. Løsmassene består av lagdelt og godt sortert grusig sand over middelskor nig sand, med finsand og silt i dypet. Dybden til f]ell er i størrelsesorden 7 13 m i de grunneste partiene, men hovedsakelig mer enn 2 m innenfor store deler av de undersøkte områdene. Foreløpige beregninger tilsier et arealbehov på 2 25 dekar for infiltrasjons bassenger (bunnfiate), samt et totalt arealbehov på i størrelsesorden 5 7 dekar. Ut fra foreliggende resultater vurderes det sørligste området å være best egnet til formålet (området mellom Kønngropa og Sandbekk). ICG anbefaler at det gjennomføres mer detaljerte grunnundersøkel ser innenfor dette området. Undersøkelsene vil bestå av ytterligere radarrnålinger, prøvetaking av løsmas ser, nedsetting av peilerør og en infiltrasjonstest i stor skala. Side 3 av 2

5 .\. 9

6 t \\ 2 fl utbredelsen av sand og grusmasser i breelvavsetningen. Figur Ib. Kvartærgeologisk kart i M 1:5 med undersøkelsesområdene inntegnet. Orange farge viser %j i t 9 a. 12? /J( :J)j I 131 : \tv r : _n r c. i t ( ; ZuE f. t/i/iiii y j. 4.Ççj..

7 3.1 Omfang det for område 2 er gått 8 georadarprofil og utført 4 sonderboringer. Lokalise ring av radarprofiler og boringer er vist i figur 2 og 3, tolkninger er vist i vedlegg i og vedlegg 2 Innenfor område 1 er det gått 4 georadarprofil og utført 4 sonderboringer, mens 3 Grunnundersøkelser Midtsjikt: 3 Bunnsjikt: 2 m eller mer med finkornig sand, med overgang til silt. Grunnvann: Ingen klare indikasjoner på grunnvannsnivå, men antas å ligge Topplag: 3 terrengoverfiaten. Dokumentert til 13 m i sonderboringsprofil 6. Radarprofil 11 og 12 indikerer et oppstikkende fjeilparti Langsmed fylkesveien antas løsmassetykkelsen å være 9 over fjell. til 89 m under terrengnivå i området der profilene krysses. Fjell: Ujevn fjelltopografi, varierende fra ca. 6 til mer enn 2 m under på overgangen finsand/silt eller middelskornig sand /finsand. med følgende oppbygning: Undersøkelsene indikerer lagdelte og godt sorterte sand og grusige masser 3.3 Resultater område I for hver meter. Formålet er å registrere løsmassenes kornstørrelse, lagdeling og ( Boringene er utført med Pioner og sonderstenger med firkantspiss, som dreies med opplysninger fra boringene. PC. Overgang mellom ulike løsmasselag, grunnvannsnivå og fjelloverfiater evt. avstand til grunnvann og fjell. Det er ikke tatt opp sedimentprøver. Utsendte radarsignaler refiekteres til en mottaker, og blir registrert i en bærbar refiekteres, og tolkes på bakgrunn av ulike mønstre. Tolkningene suppleres 3.2 Metodikk Krødsherad rensepark ICG Geologiske forundersø kelser InterConsult Group 8 m med grusig sand. 6 m middelskornig sand. 15 m Side 7 av 2

8 ]1 > *\ å å 2 c \ \ / / \\\\. c ( 3 1 A1.N...N.. å )2:: z 4 J/7 7/ : ;;;;:/,)?c:

9 Midtsjikt: 5 Bunnsjikt: Mer enn 3 m med finkornig sand, med overgang til silt. Topplag: 5 Grunnvann: Ingen klare indikasjoner på grunnvannsnivå, men antas å ligge 8 Il m middelskornig sand. m med grusig sand. med følgende oppbygning: Undersøkelsene indikerer lagdelte og godt sorterte sand og grusige masser 3.4 Resultater område 2 ( Antatt større umettet sone av sand og grus (tykkelsen av tørre masser Mulige utvidelsesområder i øst, på nedenforliggende terrassefiater. Området har større avstand til bebyggelse og turområder. over grunnvann, fjell, silt). Losmassene innenfor begge områder vurderes å være godt egnet for infiltrasjon anbefale at det sorligste området vurderes nærmere med tanke på etablering av infiltrasjonsanlegg. Dette begrurmes med følgende forhold: og rensing av store avløpsvannmengder. Utfra en foreløpig vurdering vil ICG mot sorøst grunnet lagdeling og topografiske forhold. ner. I det sørlige området forventes stromningsretningen å være mot øst eller ten av grunnvannsnivået er imidlertid ennå ikke dokumentert, men antas å være som er ideelt i denne sammenheng. Boringer og georadarmålinger tilsier løs overgang til finsand i dybden innebærer at løsmassene danner et gradert filter Oppbygningen med grusig sand over middelskornig sand og med gradvis massetykkelser fra 1 til mer enn 2 m over fjell eller siltmasser. Beliggenhe 4 Løsmassenes egnethet for infiltrasjon av avløpsvann rengnivå. Fjell: Stor avstand til fjell, dvs, i størrelsesorden 2 Fjell er registrert i nordlige deler på hhv. 9 og 13 m under ter på overgangen finsand/silt eller middelskornig sand /finsand. Krødsherad rensepark ICG Geologiske forundersøkelser InterConsult Group 3 i overgangen mellom finsand og silt. I det nordlige området (1) er det naturlig å forvente en grunnvannsstrømning i nordostlig retning grunnet fjellformasjo Området ligger nedstroms kommunens grunnvannsanlegg for Kroderen, Side 9 av 2 arealene til to grunneiere. mot en grunneier i det nordlige området. sett i forhold til Snarumelvas strømningsretning. En ulempe er behov for lenger overforingsledninger. Områdene dekker også m eller mer.

10 177/ N. 2 ( L 4 176/4 / / L 11 7 III :lsb3li N\\N *HA M L _; i1\j\ / rrt \ *H /:4 \ \ V (XH (Vi ( (.76 / kh Fiuir 3. S*rcJr lvi Sb3

11 25 7 des) Krødsherad rensepark GeoIogske forundersøkelser ICG kiterconsult Group 5 Dimensjonerende data 5.1 Dimensjonerende vannmengder Opplysninger fra NVA tilsier at nytt renseanlegg skal dimensjoneres for 1 pe fra Norefjell, Noresund og på sikt tettstedet Krøderen. Foreløpige tall fra Rolf Olsen i VARProsjekt tilsier følgende avløpsvannmengder over året: Område Lavsesong (mai m3 Høysesong (jan april) pr døgn m3 pr døgn Norefjell 5 1 I 3 Noresund 5 5 Krøderen 2 2 Sum Dette tilsier en avløpsvannmengde på 75 8 m3 pr døgn åtte måneder av året, og en toppbelastning opp mot 2 m3 pr døgn fra januar og ut april. 5.2 Arealbehov Basert på vurderinger av løsmassene og erfaringer fra eksisterende åpne infil trasjonsanlegg, bør arealbelastningen ikke overskride 15 1/ m og døgn når bassenget er i drift, med en gjennomsnittlig belastning på 75 1 /m2 og døgn når hviletider er medregnet. Dette medfører et arealbehov på ca. 11 dekar (11 m2) for lavsesongen, og et tillegg på ca dekar for høysesongen. Totalt effektivt bassengareal er etter dette 2 dekar. I tillegg kommer arealer for driftsbygg, mellomlagerplass for slam, internveier, vegetasjon og evt. slamlaguner for septiksiam. Totalt arealbehov vurderes til i størrelsesorden 5 dekar. 5.3 Tilgjengelige arealer Det nordre undersøkelsesområdet (1) omfatter en terrassefiate på ca. 6 dekar, med et tilleggsareal på ca. 2 dekar mellom fylkesveien og terrassefiaten. Det søndre undersøkelsesområdet (2) omfatter en terrassefiate på ca. 65 dekar, med et tilleggsareal på ca. 5 dekar mellom fylkesveien og terrasseskråningen i den nordlige delen opp mot Kønngropa. I tillegg finnes det mulige utvidelsesområ der mellom terrassefiaten og Snarumselva. Undersøkte områder vurderes å ha tilstrekkelige arealer for lokalisering av et infiltrasjonsanlegg for 1 pe. Side 11 av2o

12 Krødsherad rerisepark Geologiske forundersøkelser ICG Interonsult Group 6 Behov for videre grunnundersøkelser Det er behov for å gjennomføre mer detaljerte grunnundersøkelser i form av: ( Ytterligere radarmålinger for påvisning av oppstikkende fjellknauser. Sjakting med gravemaskin. Boringer for prøvetaking av løsmasser i dybden og nedsetting av peile brønner for dokumentasjon av grunnvannsnivå, strømningsretning og gradient. Infiltrasjonstest i stor skala. Grunriundersøkelsene gjennomføres med følgende formål: Klarlegge løsmassenes hydrauliske kapasitet Klarlegge arealbelastningen for avløpsvann Vurderinger av løsmassenes egenskaper som rensemedium Grunnlagsmateriale for dimensjonering og prosjektering Grunnlagsmateriale og dokumentasjon ovenfor forurensningsmyndighetene Side 12 av 2

13 Krødsherad rensepark Geologiske forundersøkelser ICG InterConsult Group Vedlegg 1. Sonderboringer c Side 13 av 2

14 :: Middels/grov sand Steinholdig grusig sand Grusig sand Avsluttet uten fjellkontakt 21 Finsand Steinig grusig sand Grusig grovsand Avsluttet uten fjelikontakt Grusig grovsand I marknivå meter ul Profil nr.: Sbl Profil nr.: Sb2 PROFILUNDERSØKELSE Middels/grov sand DATO : LOKALITET: Krøderen

15 PROFILUNDERSØKELSE 3 Grovsand 7 Finsand Grovsand Grusig grovsand Steinig grusig grovsand grovsand Grusig sand LOKALITET: Krøderen DATO : meter u/ Profil nr.: Sb3 Profil nr.: Sb4 marknivå Grovsand Steing grusig sand 1 2 Grusig grovsand Suf.9 Avsluttet mot fjell på 9,1 m Avsluttet mot fjell på 13,3 m 16 (

16 PROFILUNDERSØKELSE 1 Grovsand Grusig grovsand Steinig grusig grovsand Grusig grovsand Grusig sand 14 Avsluttet mot fjell på 13,3 m LOKALITET: Krøcieren DATO : meter til Profil nr.: Sb3 Profil nr.: Sb4 marknivå Grovsand Steinig grusig sand 1 2 Grusig grovsand 3 Grovsand Finsand 8 Silt 9 Avsluttet mot fjell på 9,1 m

17 PROFILUNDERSØKELSE Avsluttet på 5,5 m pga stor stein Steinig grusig sand Middels I fin sand 19 LOKALITET: Krøderen DATO : meter ul Profil nr.: Sb5 Profil nr.: Sb6 marknivå 1 Steinig grusig sand Grusig grovsand 2 Grusig sand Grovsand Steinig grusig sand 3 Steinig grusig sand 4 Grovsand Finsand Avsluttet mot fjell på 12,8 m

18 PROFILUNDERSØKELSE Grusig sand Grovsand Steinig grusig sand Grusig sand LOKALITET: Krøderen DATO : meter ut Profil nr.: Sb7 Profil nr.: Sb8 marknivå 1 Steinig grusig sand Middels / fin sand 1 11 Finsand ( M iddels/finsand Avsluttet uten fjeilkontakt Finsand/silt Avsluttet uten fjeilkontakt

19 Krødsherad rensepark Område 1, nord ICG nterconsut Group Vedlegg 2. Tolkning av georadarprofiler Område 1, nord 1.i Refiektorene viser lagdelt sand og grusmasser. Antatt fjelirefiektor på ca. 12 m i begynnelsen av profilet, avtagende til 2 m etter m. Fra 3 ( 36 m en mulig oppstikkende fjeliknaus til 7 m under terrengnivå. Fra 36 4 m ligger fjellet trolig 1 m under terreng, for så å stige opp mot terrengni vå mot enden av profilet. Svart strek på profilet viser overgang sand/grus og fjell. Grunnvannsnivå ikke avklart. Sonderboring viser 5,5 m steinig sandig grus over stor stein. 12 i begynnelsen av profilet Sonderboring 8 ved starten av profilet viser 11 m lagdelt middels og grov sand. Under dette ligger 2 m finsand og silt. Radarprofilet viser mulig fjelirefiektor på 15 m, stigende opp til 89 m etter 14 m, hvor profil 11 krysses. Etter dette er det vanskelig å tolke refiektorene. En markert refiektor er registrert på 9 m fra profil 19 stigende opp til 3 m ved profil 23 m, men det er usik kert om dette er fjell. Fra 23 m avtar refiektoren til ca. 12 m dyp i enden av profilet. Fra m er det en markert terrasseskråning (høydeforskjell på 8 m), og dette kan trolig forklare den stigende fjelirefiektor akkurat her. Trolig ligger fjellet fra 6 12 m under terrengnivå fra profil 15 3 m. Ser en på terrengformasjoner og erosjonsstrukturer er det overveiende sann synlig at avstanden til fjell ikke kan være så stor i området der fylkesveien går. Dette begrunnes med at ravinene ender inn mot den linja veien utgjør. En løsmasseoverdekning på 1 15 m i dette området er derfor ikke usannsynlig. 13 Start ved fylkesveien. Viser lagdelt sand og grusstmktur Tolket fjellrefiektor ca 9 m under terreng. På øvre terrasse tolkes profilet som 1 m sandig grus over middelskornig sand. Fjellet ligger trolig fra m under terreng. Son derboring 7 viser 8 m grusig sand over 4 m middelskornig sand. Fra m er det registrert middels finkornig sand. 14 Sonderboring 6 i enden på profilet viser grusig sand fra m under terreng. Videre er det middelsfinkornig sand, og fjell på 12,8 m. Reflektorene viser 12 m lagdelt sand og grus, med en antatt fjelldybde på ca m. Masse ne ned til 8 m er grov sand/grus, fra 815 m middelsfinkornig sand. Side 18 av 2

20 35 Krødsherad rensepark Omrade 2, sør ICG InterConsult Group Område 2, sør lolib Profil langsmed fylkesveien. Viser lagdelt sand og grus, med en antatt gang mot finsand på meters dyp. over 512 og 112b (samme trasè) Profilene er gått fra Kønngropa og sørover mot Sandbekk, med ulike antenner. Profil 512 viser lagdelte sand og gruslag med tykkelser på opp til 3 m, med unntak av et område ca. 1 m sør for Kønngropa hvor en fjellknaus kommer opp til 13 m under terrengnivå. Sonderboring 4 viser grusig sand til 8 m, deretter middelskornig sand til 13 m. Sonderboring i viser grusig middels grov sand til 1 m, deretter 8 m middelskornig sand, med finkornig sand fra 1821 m hvor boringene er avsluttet. Profil 11 2b viser samme oppbygning, men her kommer finsandlagene tydelig fram fra profil Fra Sandbekk nordover til skogsbilvei. Viser lagdelt sand og grus, med ning til mer finkornig sand fra m og nedover. antyd 1 14 Fra skogsbilvei mot Sandbekk nede i dødisgrop. Viser lagdelt sand og grus, med antydning til mer finkornig sand fra m og nedover Fra terrassekant i øst mot myr i vest. Viser sand og grus ned til 15 m, med antatt underliggende finsand, fram til profil 25. Stemmer overens med fil 1 og 2. Fra profil 25 og vestover mot myra er det flere refiektorer fra 36 m og ned mot 1518 m. Dette kan skyldes markerte lagdelinger i massene, men vi kan ikke utelukke hengende grunnvannsspeil på finkornede lag. Refiektor fra 1518 m dyp kan være fjell. borpro 1 16 Profil fra sør (Sandbekk) mot oppstikkende fjell i nord, parallelt fylkesveien. Lagdelt grusig sand og middelskornig sand med tykkelse på mer enn 17 m fram til profil 1 m. Her indikerer radarmålingene oppstikkende fjeilknauser Side 19 av 2

21 15 2 Krødsherad rensepark e, sør ICG lnterconsu)t Group til 12 m under terrengnivå. Videre ut i profilet stiger fjellet gradvis mot 3 m i enden av profilet. 117 Fra myr i vest til terrassekant i øst. Profil m viser myr over sand og grus. Videre mot øst ligger grusig sand og middelskornig sand med tykkelse på 6 m økende til 14 m i enden av profilet. Underliggende masser er finkornig sand med overgang mot silt i dyp et. Fjell er registrert i boring 3 på 9 meters dyp i profil 4 m. Radarprofilet indikerer at fjelloverfiaten synker ned mot 2 m under terrengnivå ved profil 11, og ligger utenfor radarprofilets rekkevidde fram til enden av profilet. c Side 2 av 2