INNHOLD. Medlemsblad for Mjøsen Skogeierforening. Kommentar: Miljøsertifisering hva er oppnådd? Tømmerpriser. Nye sagtømmertabeller

Transkript

1 NR Medlemsblad for Mjøsen Skogeierforening INNHOLD Kommentar: Miljøsertifisering hva er oppnådd? Tømmerpriser Nye sagtømmertabeller Tømmermåling i fokus Gode resultater med plantemaskin Skogsbilvegen Natur & Fritid AS er di bedrift Tilpasset tømmeromsetning Viktig avklaring om skatt i vente Årsmøtet gikk inn for andelslag Et enstemmig årsmøte gikk inn for at Mjøsen omdannes til andelslag bygd på samvirkeprinsipper. Noen dager før årsmøtet kom også avklaringen fra Finansdepartementet om de skattemessige sider ved omdanningen. Alt tyder nå på at Mjøsen er på vei til å skifte selskapsform, forutsatt at også de øvrige skogeierforeningene gjør tilsvarende vedtak. Dette betyr at det enkelte medlem blir andelseier direkte i Mjøsen, som blir et selskap med begrenset ansvar (BA). Den endelige behandlingen vil etter planen skje i ekstraordinære årsmøter i skogeierlagene og i representantskapsmøte i Mjøsen i oktober/ november På årsmøtet ble både styreleder Even Mengshoel og styremedlemmene Martinus Bækken, Kjersti Narum og Craig Bertoia enstemmig gjenvalgt. Les mer s 6, 7 og 8 Den store aktiviteten fortsetter Tallene for innmålt tømmer omsatt gjennom Mjøsen fram til utgangen av mars viser at den store aktiviteten fortsetter. Etter første kvartal ligger Mjøsen 21 prosent foran fjoråret. Vi må helt tilbake til 1995 for å finne tilsvarende høyt volum for årets tre første måneder. Det er først og fremst granavvirkningen som viser oppgang, men det er betydelig økning også for furu. Side 3 Våronn i skogen En viktig faktor i et lønnsomt skogbruk er å gjøre nødvendige investeringer til riktig tid og på riktig måte. Feil i starten blir etter hvert økonomisk ulønnsomme å rette opp. Nå er det tid for våronn i skogen. Plantetilgangen i vår kunne vært bedre, men det vil bli nok planter for hele sesongen sett under ett. Det er fullt mulig å plante til høsten og da er det god plantetilgang. Om du trenger hjelp til planting eller markberedning er det bare å ta en telefon til skogbruks-lederen, så kan du både få veiledning og effektiv hjelp til å få planene omsatt i handling. Les mer på side 5

2 Miljøsertifisering hva er oppnådd? Medlemsblad for Mjøsen Skogeierforening 2 Arbeidet med å skape en dette lovarbeidet har mange framtidsrettet og tillitvekkende miljøplattform KOMMENTAR ved Halvard Sæther å begrense skogeiers forskjellige interesser ønsket for skogbruket har pågått om lag i 10 år. Veien har vært vanskelig i perioder og næringsutøvelse. Til tross for dette er loven fortsatt en næringslov i hovedsak basert konsekvensene til dels på frihet under ansvar. omstridt. Enkelte miljøforkjempere Medvirkende til dette er en vil aldri bli tverrpolitisk enighet på fornøyd. Mange skogeiere synes restriksjonene gir for stor økonomisk belastning Stortinget om at skogbruket har tatt ansvar for sitt eget miljø gjennom sertifiseringsopplegget. på den enkelte eiendom. Dette har Alle parter må leve med en situasjon mer og mindre full av motstridende interesser. kommet tydelig fram under lovbehandlingen. Vår opptreden i disse spørsmålene Den internasjonale har med andre ord blitt lagt trenden gjennom mange år er at hver bransje og hver bedrift selv må ta ansvar for merke til på en positiv måte. Mjøsen er ferdig med registrering av biologisk miljøet. Skogbruk som viktige områder (BVO) på ca. bransje og skogeierforeninger 70% av skogarealet i vår som omsetnings- geografi. Etter gjeldende ledd for råstoff er en del av planer skal alle kommuner det samme bildet og må selv være ferdig registrert i løpet ta ansvar for sitt eget miljø av Det brukes og markedets miljøkrav. Skogeiersamvirket og skogeierforeningene har tatt dette ansvaret og gjennomført en miljøsertifisering i henhold til Levende Skogs standard. Det norske sertifiseringssystemet har underveis blitt en del av PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification). PEFC er verdens største paraplyorganisasjon for skogsertifisering og omfatter 28 land i hele verden. 16 av disse landene har godkjente skogsertifiseringssystemer som omfatter 52 millioner hektar. Norge og Finland er foreløpig de eneste landene som har et fullsertifisert skogbruk. Antall land som får godkjent sin PEFCsertifisering vil øke hvert år. De største norske råstoffkjøperne har i flere år stilt krav om miljøsertifisering på grunn av sin eksport. Miljøbevisste kunder og miljøorganisasjoner i hele Europa har sørget for at vi som råstoffleverandører sammen med eksportindustrien ikke har noe valg. Alle av Mjøsens kjøpere som produserer cellulose, papir eller plateprodukter stiller et absolutt krav om miljøsertifisert råstoff som vilkår for å kjøpe tømmer. I trelastbransjen er det betydelige ressurser betalt av tømmerstokken. Mjøsen dekker bl.a. skogeiers egenandel på registreringene slik at medlemmene får gratis BVOregistreringer. Denne egenandelen alene for hele Mjøsen er kalkulert til 7-8 millioner kroner. BVO-registreringene er ei hinderløype med stadige muligheter til å kjøre seg fast. I hele prosessen ligger det store og små interessekonflikter mellom Mjøsens sertifiseringsansvar og den enkelte skogeiers økonomiske interesser og råderett på egen grunn. Så langt har vi ikke kjørt oss fast. Det skal vi heller ikke gjøre på det som gjenstår. Miljøsertifisering for skogbruket dreier seg om langsiktig og tålmodig satsing for å skape tillit fra omverdenen. Vi må ikke la oss skremme av røster som uansett vil klage på skogbrukets miljøprofil. Slike vil alltid finnes. Så langt har vi lykkes i å skape den forventede tilliten hos politikere, kunder og forbrukere. Skogeiersamvirket og skogeierforeningene har all grunn til å være fornøyd med resultatet av denne satsingen. foreløpig bare de største som stiller tilsvarende krav. Men vi må forvente at resten kommer etter. Levende Skogs standarder er under evaluering. Som en del av evalueringen har NINA (Norsk institutt for naturforskning) hatt i oppdrag å vurdere hvordan den norske skogsertifiseringen fungerer. Konklusjonen fra NINA er at norsk skogsertifisering i hovedsak fungerer bra. Vurdert etter internasjonale kriterier for skogsertifiseringssystemer tilfredsstiller det norske systemet det som kreves. Skogeierforeningene har all grunn til å være fornøyd med konklusjonene fra NINA. I internasjonal sammenheng er det positivt at sertifiseringen er basert på frivillighet og bransjeansvar i motsetning til tvang fra offentlige myndigheter. Stortinget har nettopp vedtatt en ny skoglov. Underveis i Disponent Halvard Sæther Redaktør: Erik A. Dahl Grafisk design og trykk: Dialecta AS Opplag: Redaksjonen avsluttet: Kirkegata 70 Postboks Lillehammer Telefon: Telefax: E-post: mjosen@mjosen.no Internett:

3 Tømmer Tømmerpriser Prisene på gran øker med 10 kr fra 1. mai Prisene på sagtømmer gran øker med 10 kr fra 1. mai og det forventes da en gjennomsnittspris på 430 kr/m 3. Det er 30 kr over prisen i samme tidsrom i fjor. Massevirke gran øker med 10 kr og det er 15 kr over prisene i samme tidsrom som i fjor. Sagtømmer Tidligere har priser for sagtømmer vært oppgitt for basisdimensjon (49 dm/20 cm topp) for henholdsvis prima og sekunda sagtømmer. I Gran sagtømmer (gjennomsnittspriser) Tab. Sagbruk Mai-juni kr/m 3 L/D Fåvang Sag, Ringebu Sag, 430,- Bruvoll Sag og Gausdal Bruk P/S Ringalm Tre, Brøttum Almenning 430,- Tab. Sagbruk Mai-okt. kr/m 3 P/S Moelven 430,- Furu sagtømmer (gjennomsnittspriser) Tab. Sagbruk Mai-juni kr/m 3 L/D Moelven, Otta Sag 385,- P/S Bruvoll Sag 385,- Massevirke gran prima Område Mai-okt. kr/m 3 Eidsvoll, Ø. og V. Toten 247,-* Hedmarken, Gjøvik og Lillehammer 242,-* Gausdal og Øyer 236,-* Ringebu og nordover 230,-* Massevirke furu dagens tømmeromsetning der sagtømmeret prisberegnes sams etter spesialtabeller vil denne måten å oppgi prisen på ikke være representativ. Vi har derfor valgt å oppgi prisene som gjennomsnittspriser basert på erfaringstall. Det er viktig å være klar over at sagtømmer verdiberegnes etter dimensjonsavhengige priser (pris pr. stokk). Virkelig pris for det enkelte tømmerparti vil derfor variere med partiets dimensjonssammensetning. For å oppnå best mulig pris er det avgjørende at tømmeret kappes etter gjeldende pristabell for det enkelt sagbruk. *) Pristillegg på rene massevirketynninger + 25,- kr/m 3. For 2005 har Mjøsen et pristillegg på massevirke gran fra tynningsdrifter. Forutsetningen for at en skal få dette pristillegget er at alt virke blir levert som massevirke fra tynningen. En kan med andre ord ikke plukke ut sagtømmer i disse driftene. Område Jan.-juni kr/m 3 Juli-okt. kr/m 3 Gudbrandsdalen, Gjøvik og Toten 185,- 185,- Hedmarken og Eidsvoll 200,- 200,- Andre sortimenter Sort Jan.-juni kr/m 3 Juli-okt. kr/m 3 Energigran 150,- 150,- Tørrgran 150,- 150,- Totalleverandørbonus (7,- kr/m 3 ) og 3-årsavtalebonus (15,- kr m 3 ) kommer i tillegg til de oppgitte priser. Husk ferskhetskravene L/D - lengde/diameter P/S - prima/sekunda Vi er nå ved starten av perioden med skjerpede krav til ferskhet på virke. Vi minner derfor om kravene som gjelder for virke hogget i perioden uke (18. april 9. oktober): Virke hogget denne perioden skal være framlagt ved avtalt leveringssted senest 1 uke etter hogst. For at transport og måling skal gå hurtig og knirkefritt er det viktig at følgende er i orden: Meld inn virket i god tid, minst 1 måned før driftsstart. Pass på at veg og veltepass er i orden. Husk å sende henteklarmelding så snart ett lass (40 m 3 ) til en kjøper er transportklart. (Fullstendige Kontrakts- og leverings-betingelser for salg av virke til Mjøsen finnes på eller de kan fås ved henvendelse til Mjøsen). Rekordhøy innmåling ved utgangen av mars Aktiviteten i skogen har i vinter vært rekordhøy. Vi må helt tilbake til toppåret 1995 for å registrere en høyere innmåling. Akkumulert innmålt er ved utgangen av mars på m 3 og det er 21% over fjoråret og 6% over budsjettert kvantum. Granavvirkningen har økt med 22% og furuavvirkningen har økt med 10% i forhold til fjoråret. Regionvis har det vært størst økning i Region Nord med 33%, mens Region Øst og Vest har økt med henholdsvis 27% og 4%. Meget bra etterspørsel etter trelast Stor byggeaktivitet i Norge både privat og industrielt fører til økende innenlandsk etterspørsel etter trelast. Produksjonen av trelast er også høy. Det forventes at trelastprisene får et løft på innlandsmarkedet nå utover våren. Både Sverige, Finland og Baltikum har stor produksjon, og det presser prisene først og fremst på eksport. Furuprisene er under størst press. Bilvegslager av massevirke Den store aktivitetsøkningen har ført til at vi har en del massevirke liggende ved bilveg nå. Leveringsplanene mot industri for mai er bra, og vi har kontroll over virke i forhold til industriens ferskhetskrav på vinterhogd virke. God avsetning utover forsommeren og i 2. halvår Salgsavtalene for mai er fylt opp, men fra og med juni har vi plass til å ta i mot nye innmeldinger. Inngåtte avtaler med industrien for resten av året tilsier at vi ut fra et normalt avvirkningsnivå får god avsetning på alt virke. Har du planer om avvirkning i løpet av året så nøl ikke med å ta kontakt med din skogbruksleder. 3

4 Tømmer Nye sagtømmertabeller Mjøsen arbeider kontinuerlig, i samarbeid med sagbrukene i vårt område, for å fremskaffe ett råstoff som best mulig tilfredsstiller sagbrukenes ønsker. Best mulig sammenheng mellom levert stokksammensetning og kjøpsønske gir sagbruket det beste utgangspunktet for god betalingsevne. Utarbeiding av nye pristabeller Å utarbeide nye pristabeller for sagtømmer kan være en tidkrevende prosess. Arbeidet starter med kjøpers ønske for stokksammensetning, et godt gjennomarbeidet kjøpsønske er en forutsetning for å kunne lykkes. Ut i fra kjøpsønsket lages første versjon av en pristabell. Mjøsen har bygd opp en stor samling av stammer fra hele skogeierforeningens område. Tabellen blir simulert mot de delene av dette materialet som representerer området som denne tabellen skal brukes i. Etter de justeringer som blir foretatt under simuleringen, blir tabellen lagt inn i en eller flere hogstmaskiner. Den operative testen omfatter et tilstrekkelig antall drifter, slik at vi er sikre på at tabellen gir det forventede resultat i stokkutfall og kroner. Selv etter at tabellen er satt i operativ Apteringskontroll er viktig for å få rett stokksammensetning, utføres her av Rune Stenersen (til v.) og Per Magne Bryhn. Foto: Jon Harby drift vil resultatene bli fulgt opp og analysert. Mjøsen har i samarbeid med Moelven begynt å arbeide fram L/D-tabeller for gran mot deres sagbruk, disse forventes å settes i operativ drift i løpet av ettersommeren. Slik er situasjonen Mjøsen har i drift sagtømmertabeller etter lengde og diameter (L/D) mot følgende sagbruk: Sagtømmer gran: Gausdal Bruk A/L Bruvoll Sag og Høvleri A/L Fåvang Sag Ringebu Sag Sagtømmer furu: Otta Sag Moelven Løten jh@mjosen.no Tømmermåling i fokus Konkrete endringer Mjøsen erfarte gjennom 2004 en økende andel utlegg i sagtømmeret og i tillegg var mengden diameteravdrag på grunn av avvirkningsskader økende. Fra årsskiftet ble det for sagtømmer gran innført et emballasjesortiment (emba) som er litt snillere på kvalitetskravene i forhold til sekundareglementet. Hensikten med sortimentet er å få mest mulig skurbart virke inn på sagbrukene, slik at vi ikke trenger å sortere så hardt i skogen. Det skal fange opp stokker som ligger i grenseland mellom sagtømmer og massevirke. Erfaringene etter vinteren er positive. Utleggsandelen har gått ned og vi har fått løftet prisen på stokker som tidligere ble klassifisert som utlegg eller havnet i massevirke. Nasjonalt plan Det pågår nå en revisjon av målereglementet der kjøper- og selgerorganisasjonene har hatt anledning til å uttale seg i en høringsprosess. Styret i virkesmålingen har satt ned en referansegruppe som skal gå gjennom en revisjon av målereglementet. Gruppen er fortsatt i arbeid og vurderinger omkring toleransekravene for avvirkningsskader har fått første. prioritet. Resultatene fra hele revisjonen av reglementet foreligger tidligst i løpet av sommeren. Økt toleransegrense for avvirkningsskader Toleransegrensen for diameteravdrag på grunn av avvirkningsskader har vært 5 mm. Det er gjort avtale med Bruvoll Sag om å øke grensen til 10 mm. Avtalen gjøres gjeldende fra 1. mai. Det vil i praksis si at Bruvoll aksepterer piggvalseskader på inntil 5 mm på hver side av stokken før det blir aktuelt med diameteravdrag. De generelle regler for avvirkningsskader hos andre kjøpere er midlertidig utvidet til 8 mm, dvs 4 mm på hver side av stokken, i perioden 1. mai til 1. oktober bn@mjosen.no 4

5 Fjorårets plantemaskinsuksess fortsetter i år. Forest Maskin som er skogsentreprenører tilknyttet Mjøsens driftsapparat på planting, gikk i fjor til anskaffelse av et Eco 2000 planteaggregat. Aggregatet er montert på en Valmet 911. Skogkultur Gode resultater med plantemaskin Eco 2000 aggregatet markbereder og planter i en og samme operasjon. Humus og mineraljord blir frest opp i en haug. I haugen hvor planta blir satt vil det foregå en omdanning som vil ha en gjødslende effekt, samtidig som haugen vil holde seg fuktig. Dette sammen med kortdags-behandlede planter vil med-føre at vi kan plante hele sommeren. Kortdagsbehandlingen går ut på å stoppe lengdeveksten, men fortsette veksten i rotdiameter, slik at man forhindrer etablering av høstskudd. Effekten av markberedningen vil hindre kvelning fra hissig grasvegetasjon og vil ha en positiv effekt på snutebille angrep. Dermed får planta en god start, samtidig som overlevelsen vil øke. Resultatene ved bruk av plantemaskin viser seg å være veldig gode. Mjøsen har tidligere kjørt prosjektstudie av foryngelseskvaliteten ved bruk av plantemaskinen, studien viste en overevelsesprosent på over 90%. Det har også blitt kjørt en studie med planting av kortdagsbehandlede planter, plantet på sommeren som vi har høstet gode erfaringer fra. For å få mest rasjonelle opplegg vil plantemaskina bli brukt på de store planteoppdragene, på mindre oppdrag vil det bli brukt manuell arbeidskraft som før. Vi regner med å starte opp med plantemaskinen medio april i Akershus, hvor den vil gå til utgangen Ansvarlige vil være: Akershus: Tore Bekkedal Tlf: e-post: tb@mjosen.no Gjøvik/Toten: Bjørn E. Øveraasen Tlf: e-post: beo@mjosen.no Foto: Johannes Bergum av mai, deretter flytter den til Toten, Gjøvik og Sør-Gudbrandsdalen for så å avslutte sesongen på høsten på Hedmarken. Vi tar sikte på å plante ca planter med maskin i år. Har du et felt du ønsker å forynge og tror det kan være aktuelt med plantemaskin så ta kontakt for informasjon og befaring. af@mjosen.no Hedmarken/Sør Gudbrandsdalen: Anders Flugsrud Tlf: e-post: af@mjosen.no Våronna i skogen står for døra Har du husket å bestille planter? Fortvil ikke - det finnes fortsatt muligheter. Det er fullt mulig å plante til høsten og da er det god tilgang. Det viktigste er at du får planter dette året. Forsyningssituasjonen på planter nå i vår kunne vært bedre. De fleste planteskolene har varslet at det kan bli i minste laget. Vi har derfor i samarbeid med Biri Planteskole sett på muligheten for å kortdagsbehandle planter i juni slik at vi kan fortsette plantinga utover i juli. Denne kortdagsbehandlingen gjør at plantene avslutter høydeveksten og dermed ikke setter høstskudd. Samtidig fortsetter plantene å utvikle diametertilvekst. Dette er en vel dokumentert metode fra Skogforsk. Tilgangen på mannskaper til å plante nå i vår er svært god. Mjøsen har gjort avtale med mannskaper slik at vi er sikre på å få utført arbeidet denne sesongen. Mannskapet er dels utenlandsk og noe norsk sesongarbeidskraft. I tillegg satser vi stort på maskinplanting nå. Erfaringene fra sist sesong var så gode at nå kjører vi på med målsetting om å sette ut planter med maskin denne sesongen. De senere åra har det vært noe diskusjon om hvor mange planter som skal sette ut pr dekar og ulike boniteter. Et generelt råd er å gange boniteten med 11 og legge på 10 % for mulig avgang. Dette vil for eksempel på en 14 bonitet for gran si at vi anbefaler 14 * 11 = % = 170 planter pr dekar. Er det markberedt kan du redusere med 10 % og kommer på ca. 155 planter pr dekar. Det viktigste med plantinga er at en lykkes første gangen, det er derfor viktig å plante så fort som mulig etter avvirkning og ikke slippe til unødvendig konkurranse. Supplering er mye dyrere. Det gis ikke tilskudd til planting. Markberedning er et svært godt hjelpetiltak på mange felter. Som hovedregel anbefaler vi markberedning på alle felter opp til 17 bonitet. Spesielt er det viktig på markslag med tykt humuslag som for eksempel blåbærmark. På markberedning har de fleste kommuner tilskudd til dette formålet. Har du enda ikke bestilt planter, noen til å utføre plantinga og markberedning - ring din skogbruksleder. jbe@mjosen.no 5

6 Årsmøtedebatten Debatten ble innledet av Tord E. Smestad fra Fåberg som kommenterte tømmerprisutviklingen. I tillegg var Smestad opptatt av at det må være mulig å starte opp bioenergiprosjekt selv om rammebetingelsene er dårlige, og skogeierlaget håper Mjøsen kan stille garanti for eventuelle prosjekt. Årsmøtet Mjøsen holdt årsmøte på Honne Både tømmeromsetning, bioenergi og næringspolitikk ble reist som temaer i debatten under Mjøsens årsmøte, som ble holdt på Honne i Biri april. Styreleder Even Mengshoel og styremedlemmene som var på valg ble gjenvalgt uten motkandidater. Ragnar Bjærtnæs viste til en rapport om elgbeiteproblematikken. Ragnar Bjertnæs fra Langmorkje Almenning viste til en rapport fra Glommen om elgforvaltning og skogbruk, og pekte på at dette også var et problem også i Langmorkje. Han uttrykte også bekymring for lokaldemokratiet i forbindelse med høringen om biomangfoldloven. Bjertnæs takket Skogeierforbundet og Almenningsforbundet for god jobb i forbindelse med vernesaken i bygdealmenningene i Det haster hvis en skal sette i gang prosjekter på bondevarme, mente Ole Maagaard fra Stange. Bjørner Flittie fra styret kommenterte Mjøsens arbeid med bioenergi og forsikret at Mjøsen ville jobbe videre med aktuelle prosjekt. Ole Randin Klokkerengen fra Eidsvoll kommenterte reguleringsplanarbeidet for ny E6 og etterlyste mer informasjon om utviklingsprosjektet DIGI-skog. Olaf Tufte fra Eidsvoll Almenning stilte spørsmål ved måleutstyret hos sagbrukene. Gjennomsnittsprisene har gått ned hos almenningen, men det er vanskelig å forklare hvorfor. Konkurranse fra lavkostlandene bekymret Paul Kr. Svevad fra Løten. Han stilte spørsmål om når den første trelasten fra disse landene kom i hyllene til de store byggvarekjedene. Lars Holth fra Stange kommenterte andelslagssaken, skogeierlagsutvalget og Mjøsens engasjement i Natur & Fritid AS. Han var sterkt kritisk til at Mjøsen ikke kontaktet alle skogeierne i Stange før oppstarten av BVO-registreringene, noe som var lovet på forhånd. I tillegg stilte han spørsmål ved avtalen Mjøsen hadde om sagtømmerleveransene fra almenningene på Hedmarken til Moelven. Valg Det ble ingen stor dramatikk under årets valg. Even Mengshoel ble enstemmig gjenvalgt som styrets leder. Tre av styrets medlemmer var på valg og alle tre ble gjenvalgt enstemmig; Martinus Bækken, Craig Bertoia og Kjersti Narum. Martinus Bækken ble gjenvalgt som nestleder. Knut Busterud fortsetter som ordfører, og kontrollutvalget er uforandret etter valget - Peder Markestad ble gjenvalgt og Jon Ødegård ikke var på valg. Ny som 1. varamedlem til styret ble Arne Erik Myhre fra Løiten Almenning. am@mjosen.no 6 - Historisk mulighet til å skape en bedre organisasjon - Jeg er overbevist om at andelslag med bevisste eiere vil være et bedre redskap for medlemsnytte og bedre til å møte framtidens utfordringer for skogsamvirket. Det sa Styreleder Even Mengshoel til Mjøsens årsmøte tirsdag 19. april i en tale der han også berørte en rekke andre saksfelter. Det er gledelig at en negativ utvikling i tømmerprisen nå er brutt, og at vi har fått en økning i prisen på sagtømmer. Prisen på massevirke kan vi ikke være fornøyd med, sa

7 Et enstemmig årsmøte gikk inn for at Mjøsen omdannes til andelslag bygd på samvirkeprinsipper. Dette betyr at det enkelte medlem blir andelseier direkte i Mjøsen, som blir et selskap med begrenset ansvar (BA). Den endelige behandlingen vil etter planen skje i ekstraordinære årsmøter i skogeierlagene og Mjøsen høsten Årsmøtet vedtok samtidig noen av de viktigste prinsippene for å gjøre om en del av dagens felles kapital til andelskapital. Styret foreslo at 20% av bokført egenkapital gjøres om til andelskapital, og dette ble også resultatet. Et forslag fra Tord Einar Smestad på vegne av Fåberg Skogeierlag om å øke prosentandelen til 30% andelskapital fikk 12 stemmer av totalt 94, og styrets forslag ble dermed stående. Ved omdanning til andelskapital vil beregningen skje ut fra det enkelte skogeierlags og direkte medlem (almennings) fond. Alle som var medlemmer og som fortsatt er medlem ved omdanningstidspunktet vil automatisk få minst en andel. Den resterende del av kapitalen deles ut med 2/3 på tømmeromsetningen og 1/3 på skogareal. Årsmøtet Årsmøtet gikk inn for andelslag I det nye andelslaget blir det beregnet et andelsinnskudd som alle andelseiere blir pliktig til å svare for. Årsmøtet vedtok at kun produktivt skogareal med fradrag av vernet areal skal legges til grunn. Ved beregningen av antall andeler skal det tas hensyn til arealets produksjonsevne. Høy bonitet gis vekttall 8, middels bonitet gis vekttall 4 og lav bonitet vekttall 2. For å oppnå en ønsket profil på andelsinnskuddet med stigende areal anvendes en utflatende kurve med eksponent 0,7. Fåberg Skogeierlag foreslo at uproduktivt areal skulle telle med og gis vekttall 1, men dette ville ikke årsmøtet være med på. Anne Lise Aass fra Østre Toten kommenterte stemmerettsreglene som er foreslått for det nye andelslaget, og gikk mot et innspill fra Nes Skogeierlag om ikke å knytte stemmeretten til frammøte. - Mener vi alvor med å ønske mangfold må vi følge dette prinsippet, sa hun. Johan E. Mellbye fra Nes mente at tømmeromsetningen som skal danne grunnlag for utdelingen bør gå tilbake til Simen Mæhlum fra Brøttum tok til orde for at tidligere tømmerleveranser på eiendommen må telle med uavhengig om overdragelsen er skjedd innen familien eller ikke. Selv om mange av hovedlinjene i det nye andelslaget nå har blitt konkretisert av årsmøtet, gjenstår altså en rekke viktige detaljer. Det gjelder blant annet reglene for innbetaling av andelsinnskudd, reglene for overføring av andeler ved eierskifte og Anne Lise Aass fra Østre Toten kommenterte stemmerettsreglene. stemmerettsregler. Mjøsens styre vil senere utarbeide et forslag til vedtekter for det nye andelslaget som skal sendes ut til organisasjonsmessig behandling før saken er klar for endelige vedtak. ead@mjosen.no Mengshoel. Han kommenterte erfaringene med tømmermålingen, som styret har engasjert seg i det siste året, og sa at Mjøsen kommer til å følge den pågående revisjon av målereglementet meget nøye. Om Mjøsens engasjement i Moelvenkonsernet sa Mengshoel at begrunnelsen er å sikre pris og avsetning for medlemmenes produkter, både på kort og lang sikt. Til det trengs en motor som er sterk nok til å utvikle nye løsninger for bruk av tre, understreket Mengshoel. Han var glad for at det norske eierskapet er styrket og at fire skogeierforeninger nå har negativt flertall i Moelven. Han hilste samtidig velkommen Bergene Holm AS sin overtakelse av Ringebu Sag og Høvleri AS, og mente at Ringebu her har fått en dyktig, solid og langsiktig eier. For bioenergi må det bli samsvar mellom ambisjonsnivået som preger de politiske festtalene og den politiske viljen til konkret handling, sa Mengshoel. Samtidig må vi ut fra våre strategiske interesser i varmemarkedet kanskje akseptere en periode med lavere betaling for innsatt råvare, sa han. På det næringspolitiske feltet kunne Mengshoel konstatere en gledelig positiv tverrpolitisk enighet ved behandling av den nye Skogloven i Stortinget, både om skogbrukets betydning og når det gjelder ønsket om å øke avvirkningsnivået. Han var imidlertid sterkt bekymret for skatteendringene, naturmangfoldloven, tomtefesteloven og rovviltpolitikken. Rapporten Innlandet 2010, som fylkesmann Sigbjørn Johnsen presenterte for årsmøtet, friskmelder Innlandet og avliver myten om oljeskyggen, sa Mengshoel. Han etterlyste imidlertid mer resolutt oppfølging fra de politiske partienes representanter fra Innlandet. Kvinneandelen i skogeierlagene har gått tilbake og her har vi en jobb å gjøre, sa Mengshoel. Han viste til at det ikke er nok å ha dyktige kvinner i Mjøsens styre. Vi trenger også å utvikle skogeierlagene til å bli attraktive møteplasser for alle skogeiere, sa han. ead@mjosen.no 7

8 Alt tyder nå på at de åtte skogeierforeningene i Norge er på vei inn i en historisk organisasjonsendring. Etter årsmøtene i vår ser det ut til at et stort flertall av de tillitsvalgte i alle foreninger går inn for omdanning til andelslag med begrenset ansvar. Samtidig har Finansdepartementet i et brev gitt samtykke til en skattfri omdanning. Av Erik A. Dahl Andelslag Skogeiersamvirket på vei mot andelslagsmodellen Avklaring fra Finansdepartementet Etter Finansdepartementets vurdering må omorganiseringen av skogeierforeningene i skattemessig sammenheng skje ved kombinert oppløsning av foreningene og nystiftelse av selskap med begrenset ansvar. En slik nystiftelse utløser skatteplikt etter alminnelige skatteregler. Skatteloven har imidlertid en egen bestemmelse som åpner for at departementet kan innvilge skattefritak når omorganiseringen skjer med sikte på å gjøre virksomheten mer rasjonell og effektiv. Etter en konkret vurdering av den planlagte omorganiseringen av skogeiersamvirket har departementet kommet til at forutsetningene for skattefri omdanning er tilstede. Det betyr at medlemmene i skogeiersamvirket kan motta selskapsandeler uten at tildelingen utløser umiddelbar beskatning for laget eller medlemmene. Prosessen i Mjøsen Etter at tanken om en omdanning til andelslag ble reist i Skogeierforbundets årsmøte i 2002, har saken vært drøftet av representantskapet i Mjøsen fire ganger, og det har vært to høringsrunder der skogeierlag og direkte medlemmer har vært invitert til å uttale seg. Mjøsens årsmøte gikk den 19. april i år enstemmig inn for at Mjøsen omdannes til andelslag basert på samvirkeprinsipper. Den videre behandling vil nå gå ut på at Mjøsens styre utarbeider et forslag til vedtekter for Mjøsen som andelslag. Samtidig vil styret utarbeide bestemmelser om fastsettelse av andelsinnskudd og omgjøring av deler av egenkapitalen til andelskapital på den enkelte skogeiers hånd. Dette forslaget vil bli sendt på høring i medlemsorganisasjonen i slutten av juni. Den 25. august vil styret behandle sin endelige innstilling for omdanningen. Deretter er det klart for å gjøre endelige vedtak. Ekstraordinære årsmøter i skogeierlagene er planlagt i siste halvdel av oktober, og behandling i representantskapsmøte i Mjøsen er berammet til 4. november Foto: Unni Elise Nordbye 8

9 Skogsbilvegen Våren og sommeren er årstiden for befaring av skogsbilvegene for å vurdere behovet for vedlikehold, opprusting eller andre tiltak. Grøfting I mange veger er dårlige eller mangelfulle grøfter vanlig. Kontroller at de fungerer som de skal. Vuder om grøfterensk er nødvendig. Stikkrenner Stikkrennene kan være skadet etter vinteren. Sjekk at rennene er lange nok, har stor nok dimensjon, og at de ligger dypt nok. Rens stikkrennene for grus, sand, kvist, og lignende. Monter evt. en slange for tining av rør. Et bedre skogsbilvegnett i Gjøvik og Toten Våren er kommet og det blir spennende å se hva som vil skje med skogsbilvegene framover. I vinter ble det arrangert kurs i vegvedlikehold på Gjøvik og Toten. 123 deltagere deltok på kursene som gikk over 2 kvelder. Det er mange som ser nødvendigheten i å ta vare på skogsbilvegen framover, og som ser at vedlikehold og opprusting er nødvendig. På kurset var vegnormalen, vegvedlikhold og organisering av vegforeninger tema. Kurskveldene var på Honne og på Sillongen. I juni vil vi arrangere to skogdager med tema vedlikehold på skogsbilvegen. En kveld på Toten og en lørdag i Gjøvik. Her skal vegvedlikehold demonstreres i praksis med aktuelt utstyr. Høvling, kantklipping, m.m. Se annonse senere. Mange veger tilfredstiller ikke leveringsbetingelsene i Mjøsen. I tiden framover vil noen bli kontaktet via brev eller telefon av prosjektleder Jon Braastad. Vi kan i samarbeid med kommunene og fylket tilby gratis befaring for en evt. vurdering av vegen. Ta også gjerne kontakt før det blir gjort utbedringer på vegen. Tilskudd kan i noen tilfeller være aktuelt. jb@mjosen.no Vegbanen Vurder behovet for høvling. Spor, hull i vegbanen og vaskebrett bør utbedres tidlig om våren. Vurder behovet for grus. Vær spesielt oppmerksom på snuplasser. Her er ofte bæreevnen for dårlig. Vegkanten Vegkantene må ikke gro igjen. Vurder ryddebehovet i sommer. Rydding på et tidlig stadium er lønnsomt. Opprusting Mange veger, eller deler av et veganlegg, er i en dårlig forfatning. Vurder behovet for opprusting. Det er i sommer du legger forholdene til rette for neste års tømmerdrift! jb@mjosen.no Sør Gudbrandsdal skogbrukslederdistrikt Fra midten av mai vil Fåberg, Gausdal og Øyer bli et felles skogbrukslederdistrikt. Egil Malme og Andreas Holen er skogbruksledere i det sammenslåtte distriktet. I tillegg vil Anders Flugsrud arbeide fast to dager i uka i dette distriktet, hovedsakelig med skogkulturaktivitet. Alle sammen får felles kontor i Mjøsens lokaler på Lillehammer. Kontordag blir fredag hver uke. I distriktstjenesten merker vi at det er svært få som kommer innom på kontoret. Det meste av henvendelsene kommer på telefon. Dette er nok en utvikling som er kommet for å bli. Vi oppfordrer deg som skogeier til å ta kontakt og bruke distriktstjenestens tilbud på best mulig måte for din egen forvaltning av eiendommen. For skogeiere i Øyer må dere nå forholde dere til nye personer. Ta kontakt direkte med en av medarbeiderne. Mjøsen Sør-Gudbrandsdal Kirkegaten 70 Postboks Lillehammer Skogbruksleder Egil Malme, tlf , mob , e-post ema@mjosen.no Skogbruksleder Andreas Holen, tlf , mob , e-post ah@mjosen.no Skogkultur Anders Flugsrud, tlf , mob , e-post af@mjosen.no 9

10 Medlemsundersøkelse Tilpasset tømmeromsetning - enklere sortimentsreglement og mer markedsbasert prising? Skogbruket og skogsdriften er i endring. Størsteparten av avvirkningen foretas nå av entreprenører. I tillegg er det økende fokus på næringsmessig utnyttelse av andre ressurser på skogeiendommen. Industrien setter, på den andre siden, stadig sterkere krav til råstoffkvalitet og leveransedyktighet. Dette gir utfordringer for hvordan skogeierforeningen organiserer tømmeromsetningen. Økt kunnskap om medlemmenes syn på skogsdrift og avvirkning er viktig for å kunne gi gode innspill til Mjøsen Skogeierforening i dette arbeidet. Av Ståle Størdal og Gudbrand Lien, Østlandsforskning I september sendte Østlandsforskning ut et spørreskjema til 20% (850) av Mjøsens medlemmer. Spørreskjemaet var en del av prosjektet Leverandørtilpasset tømmeromsetning hvor hensikten er å skaffe til veie informasjon bl.a. om hvilke målsettinger skogeierne har med skogsdriften, hva som motiverer for avvirkning og ønsker om virkemidler i tømmeromsetningen. Spørreundersøkelsen skulle gi økt kunnskap om hva som påvirker beslutninger om avvirkning og hvordan skogeierforeningen kan tilpasse sine virkemidler i forhold til leverandørenes ønsker og behov og de forpliktelser som ligger i forhold til industrien om tømmerleveranser. Innen årsskiftet var det innkommet svar fra 43% av de vi sendte ut spørreskjemaet til. Vurderingen av de innkomne skjemaene tilsa at de ga et godt og representativt bilde av medlemsmassen i Mjøsen. Som vi antok på forhånd var det stor spredning i svarene, både med hensyn til driftsformer, målsettinger med skogsdrifta, hva som motiverer for hogst og ønsket om nye virkemidler fra skogeierforeningen. Hovedtrekk i svarene var som følger: De aller fleste hadde avvirket de siste 8 årene, men 18% av de som sendte inn svar hadde ikke avvirket i perioden. De fleste driver i kombinasjon med annen landbruksnæring spesielt husdyrhold. For mange var ressursforvaltningsperspektivet en viktig målsetting, dvs. å forvalte naturressursen samt å forbedre skogeiendommen til neste generasjon. For de fleste er pris og prisvirkemidler som tilskudd og avgifter viktigste motivasjonsfaktorer for avvirkning. Bruk av Mjøsens skogbruksledere var også pekt på som viktig for mange. En viktig målsetting med prosjektet var å vurdere eksisterende virkemidler innen tømmeromsetningen og gi innspill til eventuelle nye. Materialet viser at bruken av virkemidler, som f. eks. 3-årsavtaler, vil gi Mjøsen en bedre oversikt over forventet tømmerkvantum da de bidrar i å dempe svingninger i avvirkningen fra år til år. De bidrar likevel ikke til å heve avvirkningsvolumet i særlig grad. På spørsmål om hvilke tjenester man ønsker at Mjøsen skal tilby tyder svarene på at de mest aktive skogeierne ønsker seg markedsprising dvs endringer i tømmerprisen i forhold til endringer i trelastmarkedet. De som ikke er aktive ønsker seg mer assistanse og rådgivning (forvaltningshjelp). Det tas sikte på at resultatene fra dette prosjektet vil ferdigstilles og gjøres offentlig i løpet av forsommeren. Foto: Jon Harby Bergene Holm kjøper Ringebu Sag & Høvleri AS Bergene Holm AS kjøper 100% av aksjene i Ringebu Sag & Høvleri AS. Selger er Vaalebro Dampsag & Høvleri AS, som eies av familien Gunstad. Bergene Holm er landets nest største trelastvirksomhet med en omsetning i 2004 på 592 mill kr. Mjøsen ser positivt på at nye eiere av denne typen ønsker å satse i Gudbrandsdalen. Transportledere/Kontaktpersoner for transport Under finnes en liste over transportledere for virke som omsettes gjennom Mjøsen. Spørsmål om inntransport av virke bør fortrinnsvis rettes til disse: KJ PER OMR DE TRANSPORTLEDER TELEFON FAKS E-POST 10

11 Foto: Natur & Fritid Natur & Fritid AS er di bedrift! Av daglig leder Inge Faleide Mange av medlemmane i Glommen og Mjøsen skogeigarforeiningar veit etter kvart kva Natur & Fritid AS arbeider med, men heilt sikkert ikkje alle. Difor vil vi prøve å nå endå fleire i gjennom Glommen Nytt og Mjøsnytt. Natur & Fritid AS er Glommen og Mjøsen skogeigarforeingar si reiselivsbedrift. Selskapet har eksistert sidan 1992, og hadde tidlegare som føremål å formidle jaktopplevingar og ta på seg konsulentoppdrag innanfor utmarksforvaltning. Salg av jaktopplevingar er framleis ein viktig del av vår verksemd, men vi bidrar også til utvikling og salg innanfor andre naturbaserte reiseopplevingar. I 2004 har vi arbeidd mykje med fisketurisme i Innlandet, og vi har etterkvart fått fleire nye og spennande fiskeopplevingar som vi kan tilby den internasjonale sportsfiskaren. Det har lenge vore kjent at både Lågen og Glomma er gode fiskeelvar difor ser vi også mange fiskarar der sommarstid. Lokal kunnskap har ført til at vi klart funne ei perle som dei færraste kjende til der det ikkje er uvanleg å få harr som er over kiloen. Harren er atskilleg meir populær blant sportsfiskarar enn blant nordmenn som fiskar for matauk. Vi veit at det fins mange perler i Glommen- og Mjøsenland, men vi har ikkje oversikten over alle. Det kan vere alt frå eit godt fiskevatn eller jaktoppleving til fotturar i skog og fjell der gjestene kan bu enten på garden, i hytter eller seterhus. Så dersom du vil vere vertskap, og /eller ønskjer å utvikle eit reiselivstilbod i lag med andre, så kan det hende at Natur & Fritid finn gjestene. Ta ein titt på nettsidene våre og slå gjerne på tråden. Stormskadeforsikring Fra nyttår falt Naturskadefondets dekning av skogskader bort. Dette fører til at for eksempel stormskader kan få katastrofale følger for skogeierne hvis skogen ikke allerede er forsikret gjennom Skogbrand. Ordningen fungerer nå slik at skogeiere som har tømmerskogsforsikring kommer inn under den forsikringsordningen som Skogbrand har under etablering. Det er viktig at skogeiere som ikke har forsikring blir oppmerksomme på at de som uforsikrede sitter med hele skogen som egenandel dvs. helt uten dekning hvis noe skulle skje. Ønsker du å forsikre skogen din ta kontakt med Skogbrand! 11

12 Stortinget har allerede viktige skattendringer for skogbruket, men mer er i vente. Etter hvert vil delingsmodellen forsvinne, og vi vil få et annet skattesystem for næringsdrivende. Stortinget vil før sommeren treffe vedtak om skattesystem for enkeltpersonforetak som skal gjelde fra og med I januar i år la Uttaksutvalget fram sin innstilling. Utvalget har utredet muligheten for å skattlegge personlig næringsdrivende (eneeiere og andelseiere) ved uttak av B-blad Returadresse: Mjøsen Skogeierforening Postboks Lillehammer Viktig avklaring om skatt i vente overskudd fra foretaket, i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd (alminnelig inntekt) på opptjeningsstadiet. For selvstendig næringsdrivende foreslår utvalget å videreføre en løpende skattlegging av næringsoverskuddet som personinntekt, etter tilsvarende prinsipp som departementets forslag til skjermingsmodell i Skattemeldingen fra Dette betyr at mens både aksjonærer og deltakere fra 2006 kun skal skatte av det de tar ut av selskapene, må innehaverne av enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende etter utvalgets forslag skatte løpende av hvert års overskudd. Gjeldende delingsmodell er en sjablonmodell for å dele inntekten fra virksomheten en kapitalavkastningsdel og en arbeidsavkastningsdel, slik at arbeidsavkastningen kan skattlegges som personinntekt. I skattemeldingen bygger på en skjermingsmodell, der hensikten er å skjerme risikofri avkastning av investert kapital mot å bli beskattet som personinntekt. Uttaksutvalget foreslår at skjermingsrenten i foretaks-modellen skal være noe høyere enn risikofri rente, omtrent på nivå med kapitalavkast-ningsraten i dagens delingsmodell. Dette betyr at enkeltpersonforetak får en høyere skjermingsrente enn aksjeselskaper, og at en relativt større andel av overskuddet kan bli beskattet som kapitalinntekt med 28 prosent skatt. ead@mjosen.no 12 Skogeierlagenes årsmøter Frammøtet på skogeierlagenes årsmøter var i år noe lavere enn året før. I alt møtte 440 stemmeberettigede eller 10,4 prosent av medlemsstokken. I gjennomsnitt gir dette 15,1 personer pr møte. I fjor møtte 479 personer, og gjennomsnitt pr møte var 16,5. Den viktigste saken på møtene var spørsmålet om omdanning av Mjøsen Skogeierforening til andelslag. Andre sentrale temaer var tømmeromsetning og måling, bioenergi og miljøregistreringene i skog. Lavere kvinneandel I skogeierlagene bør det etter vedtektene være minst en kvinne i hvert styre. Etter årsmøtene i 2005 er det 8 lag som har en eller flere kvinner i styret: Heidal, Øyer-Tretten, Fåberg, Biri, Østre Toten, Nes, Løten og Stange. Antall kvinner i lagsstyrene gikk ned igjen til 10 under årsmøtene i år, mens det året før var 14 kvinner i skogeierlagenes styrer. Et gledelig trekk er at vi igjen kan gratulere en kvinne med ledervervet i ett skogeierlag: Torun Heringstad i Heidal. Det ble valgt 11 nye ledere i skogeierlagene: Dovre Odd Asphol Skjåk Torkjell Teigen Lom Per Eilev Nyrnes Sel Terje Hoff Heidal Torun Heringstad V. Gausdal Morten Torgersen Biri Ole Håvard Hauger Ø. Toten Anton Hveem Veldre Arne Ingvar Dobloug Vang Knut Busterud Eidsvoll Jens Olav Røkholt Ny skogbrukslov vedtatt Stortinget har vedtatt ny skoglov. Den gamle loven virket i 40 år før den ble erstattet av den nye loven som nå heter Lov om skogbruk. Reaksjonene fra skogbruket er stort sett positive til den nye loven. Loven er fortsatt en næringslov, selv om den legger vekt på skogbrukets miljø- og flerbruksansvar. Aggressive utspill fra deler av miljøbevegelsen er ikke tatt til følge. Loven åpner for forskrifter som kan bli viktige for skogbruket. Mest betydningsfull er hjemmelen til å innføre miljøforskrift for skogbruket. En slik forskrift vil ifølge landbruks- og matminister Lars Sponheim bli utarbeidet slik at den får virkning fra Plikten til å sørge for tilfredsstillende foryngelse er gjort tydeligere i den nye loven. Begrepet skogavgift erstattes av skogfond. Etter den nye loven kan det gjennomføres skogregistreringer i et område uten at skogeier har bestilt plan. Skogeier skal imidlertid varsles om registreringene. ead@mjosen.no Intensivkurs i Levende Skogs standarder Sted: Lillehammer Varighet: 2 dager Tid: Onsdag 25. mai og onsdag 1. juni kl Påmelding til Mjøsens sentralbord innen fredag 20. mai. Kursprogram finnes på Mjøsens websider og sendes ut ved påmelding. Juridisk medlemsservice Mjøsens medlemmer har anledning til å få 1 time gratis juridisk rådgivning hos advokat Toril G. Kjøllesdal på Mjøsens kontor. Neste kontordag blir onsdag 25. mai. For bestilling av time eller andre forespørsler, ta kontakt med Mjøsens sentralbord på