MERKNADSBEHANDLING ETTER 1. GANGS HØRING

Transkript

1 MERKNADSBEHANDLING ETTER 1. GANGS HØRING Kommuneplanens arealdel Søndre Land levende og landlig 1

2 1. HØRINGEN Planprosessen 3 2. MERKNADER MOTTATT ETTER 1.GANGS HØRING Merknader fra offentlige aktører Oppland Fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Norges vassdrags og energidirektorat Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard(DMF) Statens Vegvesen Jernbaneverket Innspill fra lag og foreninger, politiske partier Søndre Land Jeger og fiskerforening Forum for natur og friluftsliv Oppland Landåsbygda Vel Fluberg Vel og forsamlingshus Søndre Land SV De kommunale rådene, Søndre Land kommune Søndre Land Idrettslag v/robert Skaugerud Innspill fra privatpersoner Lars Haua Målfrid Rustad Finn Moshagen Anne Sigrid Bergan Stuedal Gudbrand Søfferud Anne Karoline Øksne og Sven Sandvik Wenche Bjor Sæthre Ola Petter Nordraak Lars Grøholt Lars Granum Ole Helmer Bjørlien Ane Odnæs Mette og Asle Rødnes Skårslette Solveig og Trygve Solum Øistein Vaa Lien INNSPILL FRA PLANFORUM Planforum Planforum Planforum INNSPILL FRA ÅPNE MØTER Åpent møte

3 1. Høringen 1.1 Planprosessen Planprogrammet for Kommuneplanens arealdel ble lagt ut til offentlig ettersyn med vedtak Videre ble kommuneplanarbeidet påbegynt etter planprogrammet ble vedtatt i tråd med dette. Plandokumentene ble lagt ut til 1. gangs høring med frist for innspill og uttalelser. Kunngjøringen ble publisert i Oppland Arbeiderblad Det ble holdt ett stort åpent folkemøte på rådhuset , og enkelte småmøter i grendene. Planen ble lagt ut på høring med dokumenter på: Servicetorget Søndre Land kommune Biblioteket Søndre Land, Hov 3

4 2. Merknader mottatt etter 1.gangs høring 2. 1 Merknader fra offentlige aktører Oppland Fylkeskommune Oppland Fylkeskommune(OFK) har en generell innsigelse med ordlyd: Fylkeskommunen reiser en generell innsigelse til utforming og omfang av byggeområdene i kommuneplanen da arealbruken skal være tilpasset utbyggingsbehovet i planperioden. Arealene må avgrenses ytterligere i forhold til viktige arealhensyn som vassdrag, friluftsliv, landbruksinteresser og kulturminnevern. Det er ikke satt tydelige nok rammer for tiltakene til at planen gir forutsigbarhet for arealbruken og utviklingen i kommunen. Hensynet til kjente og sannsynlige automatisk fredete kulturminner er ikke tilstrekkelig synliggjort og sikret i planen, jf. kulturminnelovens 3, 6 og 9. Kommunens vurdering og oppfølging: Det har vært en prosess der alle områdene er blitt gjennomarbeidet og bearbeidet på nytt. De fleste områdene er betydelig redusert. Alle arealer er avgrenset i forhold til arealhensynene. Tiltakene har fått tydelige rammer, som bestemmelser og avgrensinger. Hensynet til kjente og automatisk freda kulturminner er ivaretatt gjennom befaring av Kulturarvenheten(KAE) når det gjelder innspill fra kommunen: B12: Fluberg B14: Grettetoppen N1: Hasvoldseter V5: Fjordstien Innspill fra andre grunneiere undersøkes i forbindelse med reguleringsplaner slik at undersøkelsesplikten etter KML 9 blir oppfylt. OFK har innsigelse mot utforming av bestemmelser med følgende ordlyd: Fylkeskommunen reiser innsigelse til utformingen av kommuneplanens bestemmelser ettersom disse er ufullstendige og ikke gir god forutsigbarhet for arealbruken eller hensynet til kulturminneverdiene i kommunen slik de er utformet ved første gangs høring. Kommunens vurdering og oppfølging: Kommuneplanens bestemmelser har gjennomgått en omfattende omarbeidelse og utformingen er blitt tydeligere, noe som gir god forutsigbarhet. Hensynet til kulturminneverdiene i kommunen er ivaretatt gjennom bestemmelsene. Andre merknader: Det forutsettes nytt offentlig ettersyn og aktiv samhandling i planprosessen fram mot 2. gangs offentlig ettersyn. Fylkesrådmannen anbefaler at planforslaget drøftes i regionalt planforum før nytt ettersyn. 4

5 Kommunens vurdering og oppfølging: Planforslaget under utarbeidelse ble drøftet i Regionalt Planforum og OFK og administrasjonen har hatt regelmessig kontakt gjennom planprosessen. Bestemmelser: Enkelte arealformål som er benyttet i plankartet mangler bestemmelser. Dette gir kommunen liten styring med tiltak i områdene og manglende hovedrammer for reguleringsplanarbeidet i de områdene der plankrav stilles. Kommunens vurdering og oppfølging: Alle arealformål i plankartet har fått bestemmelser knyttet opp til seg. Plankartet I plankartet er nye utbyggingsområder til dels vist som meget store flater og det er estimert et lavt antall enheter. Kommunen bør legge større vekt på at areal er en knapphetsressurs og bør derfor vektlegge at de områdene som avsettes i kommuneplanen er tilpasset utbyggingsbehovet, og at tomtestørrelser og estimert antall enheter står i forhold til dette. Kommunens vurdering og oppfølging: Alle utbyggingsområder er gått gjennom, og er betydelig redusert i arealer. Tomtestørrelser og estimert antall enheter er justert. Felles for flere av merknadene i tabellen er at alle byggeområder som grenser til vatn (nåværende og framtidige byggeområder) bør i kommuneplanen avgrenses i forhold til 50 meters byggeforbudssone ihht de nye innstrammingene for bruk og vern av strandsonen i plan- og bygningsloven ( 1-8) og i andre nasjonale føringer gitt i St.meld nr 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Arealene som ikke skal bebygges bør vises som grøntformål eller LNF for å gi klarere føringer til reguleringsplanarbeidet. Mindre avvik fra denne sonen for eksempel adkomst til felles brygge kan likevel vurderes som del av reguleringsplanprosessen. Kommunens vurdering og oppfølging: Utbyggingsområdene i plankartet har nå fått en annen avgrensing, og 50 meterssonen til vassdrag er tatt hensyn til og vises som LNF. Næringsområdet N1 på Hasvoldseter er 382 daa stort, og fylkesrådmannen savner nærmere vurdering av lokaliseringen sett i forhold til de regionale virkninger ett større næringsområde her kan få, og hva som er reelt arealbehov for næringsareal i planperioden. Fylkesrådmannen forutsetter at næringsområdet N1 Haslevoldsseter blir vurdert nærmere før neste høring. Området må konsekvensutredes bedre i forhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel (2004) og jordvernstrategi for Oppland (2007). Hvis området videreføres i planforslaget må arealet reduseres og det må gis tydeligere bestemmelser. Kommunens vurdering og oppfølging: N1 er nå justert og redusert, lokasjonen er nærmere vurdert. Siden en større aktør etterspør daa sammenhengende areal, er Hasvoldseter best egnet i forhold til omgivelsene. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging er vurdert opp mot lokasjonen av næringsområdet. Bestemmelser og retningslinjer for området er laget. 5

6 Boliger og fritidsboliger i LNF vist som byggeområde: Kommunen har angitt sirkler med formålsfarge rundt boliger og fritidsboliger i LNF uten nærmere forklaring på dette. Hvis meningen er å åpne for at bygningene faller inn under bestemmelsene til angitt arealformål, så er virkningene av dette ikke utredet i planen, noe som er en forutsetning for endringen. Hvis meningen er å åpne for enkelte tiltak på eksisterende bygninger anbefaler vi at kommunen gir rammer for dette gjennom retningslinjer for dispensasjonsbehandling i LNF. Vi anbefaler at sirklene tas ut av plankartet slik at det blir entydig at bygningene er en del av LNFformålet. Kommunens vurdering og oppfølging: Sirklene i plankartet er fjernet. Det er gitt retningslinjer i bestemmelsene om dispensasjonsbehandling i LNF. Enkelteiendommer som er endret: I planbeskrivelsen s foreligger det en liste over feil som er rettet på enkelteiendommer i plankartet. Vi savner en klargjøring av hjemmelen til denne endringen, for eksempel at det har blitt fattet vedtak om bruksendring. Hvis bruksendring ikke er godkjent gjennom enkeltvedtak og matrikkelført, vil dette være endringer i kommuneplanen som må beskrives i planens konsekvensutredning slik at høringspartene kan sette seg inn i disse. Kommunens vurdering og oppfølging: Noen av rettingene som går på grensejustering som viser faktiske bruk og der det er fattet vedtak om bruksendring ligger inne i planbeskrivelsen og planen. Andre rettinger av enkelteiendommer er fjernet. Infrastruktur/veglinjer: Juridiske linjer kan ikke vises i plankartet hvis disse ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet i henhold til lovkrav i gjeldende pbl. Framtidig infrastruktur bør vises på eget temakart (ikke juridisk bindende) eller tas ut av plankartet. En beskrivelse av ønsket framtidig infrastruktur kan inkluderes i planbeskrivelsen hvis kommunen ikke ønsker å vise tiltakene på kart. Kommunens vurdering og oppfølging: Framtidige gang og sykkelveger er vist i eget temakart(ikke juridisk bindende) og beskrevet i planbeskrivelsen. Listeførte kirker og statlige verneplaner- hensynssoner etter PBL 11.8-c og d: Fluberg kirke, Hov kirke og Skute kirke er listeført. En listeført kirke er vurdert som et særlig verneverdig kulturminne av Riksantikvaren. Selve kirken og landskapet omkring kirken bør markeres med hensynssone c (sone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø) i hht. pbl. 11-8, med tilhørende retningslinjer. Vi vil også be om at Fluberg telefonsentral, Gnr/bnr 13/111, Nytun markeres med hensynssone c(sone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø) i hht. pbl. 11-8, med tilhørende retningslinjer. Kommunens vurdering og oppfølging: De listeførte kirkene er markert med hensynssone c i temakart «kulturminner og kulturmiljøer». De har fått egne retningslinjer. Fluberg telefonsentral har retningslinjer og er markert som hensynssone c. Vi har merknader til 1.9, s 6. Nåværende bebyggelse og anlegg: Områdene kan ikke vises som eksisterende byggeområder i plankartet ettersom bestemmelsen åpner for tiltak som kan være i 6

7 konflikt med kulturminner, også hittil ikkeregistrerte automatisk fredete kulturminner. Kulturminnemyndighetene kan heller ikke akseptere bestemmelsen 1.9, s. 6 for andre underformål enn bolig/fritid. For eksempel er eksisterende byggeområde for Lyngstrand camping ennå ikke regulert, så vidt vi kjenner til, ettersom oppstart av reguleringsplan i 2006 ikke er lagt ut til offentlig ettersyn. I dette området er det kjent automatisk fredete kulturminner som ikke er avklart i henhold til kulturminnelovens 8, og fylkesrådmannen har innsigelse til at plankartet viser konflikt med kulturminner, jf. kartutsnitt nedenfor. Arealet med kulturminner kan ikke vises som eksisterende byggeområde. Det bør heller vises som framtidig byggeområde, ettersom det ikke er utbygd eller omfattes av reguleringsplan. Forholdet til kulturminner må avklares ved regulering slik at kulturminnene enten reguleres til bevaring eller det søkes om dispensasjon etter kml 8. Kommunens vurdering og oppfølging: Bestemmelse 1.9 er tatt ut. Byggeområdet på Lyngstrand Camping er også justert for å ta hensyn til kulturminner. Kulturminnemyndighetene har foreløpig ikke gjennomført en detaljert vurdering av alle de nye byggeområdene i planen, ettersom kommunen har bestilt kulturminneregistrering i et antall av disse, og det er avtalt at befaringene skal foretas mellom 1. og 2. gangs høring. Fylkeskommunen vil ta endelig stilling til byggeområdene og vurdere konflikt med automatisk fredete kulturminner ved 2. gangs høring. Vi reiser dermed innsigelse til noen av byggeområdene slik de er innarbeidet i plankartet nå (se nedenfor), og legger til grunn at byggeområdene tas ut av planen eller justeres dersom det kommer fram at de er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Kommunens vurdering og oppfølging: KAE har befart aktuelle områder. Området B14 var i konflikt med kulturminne og er dermed tatt ut av planen. Fjordstien hadde et område med konflikt, der er stien lagt utenom område, for å unngå kulturminne. Fylkeskommunen har innsigelse til at hensynet til det viktige kulturmiljøet på Husodden ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Det er krav om utarbeidelse av reguleringsplan før det kan iverksettes tiltak i området. Det er tidligere varslet oppstart av en slik reguleringsplan, men undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er ikke oppfylt for området, og reguleringsplanen er følgelig ikke vedtatt ennå. Vi ber kommunen vurdere å innarbeide i kommuneplanen at dersom en slik reguleringsplan ikke vedtas i perioden denne kommuneplanen skal gjelde for, bør byggeområdene for næring og evt grønnstruktur tas ut av kommuneplanen ved neste rullering. Dersom en reguleringsplan ikke realiseres i kommende periode, er det kanskje heller ikke realistisk at dette skjer i påfølgende planperiode. Kulturminnemyndighetene og kommunen bør dessuten i fellesskap vurdere dagens bruk av området, for om mulig komme videre med utarbeidingen av en skjøtselsplan for området. Dette er spesielt påkrevd dersom ikke bruken av området kan styres realisering av en god og helhetlig reguleringsplan. Vi ber om at kommunen tar initiativ til en slik prosess. Kommunens vurdering og oppfølging: Fått inn bestemmelse 8.5 med krav om felles planlegging og krav om reguleringsplan før det kan iverksettes tiltak i området. Kulturmiljøet på Husodden er ikke tilstrekkelig ivaretatt i planen, kulturminnemyndighetene kjenner til langt flere kulturminnelokaliteter enn det som finnes i Askeladden. Skal ha hensynssone etter 11-8 bokstav c(h570). Hensynet må ivaretas gjennom bestemmelser knyttet til arealformålene nåværende grønnstruktur eller nåværende næringsvirksomhet. 7

8 Kommunens vurdering og oppfølging: I planprosessen forholder vi oss til det som er kjent og tilgjengelig for kommunen gjennom for eksempel Askeladden. Husodden har nå fått hensynssone med tilhørende retningslinje. Kommunen bør kontrollere arrondering på områder der utviklingen av massetak har gitt avvik fra gjeldende arealplan, for eksempel Enger massetak. Kommunens vurdering og oppfølging: Dette er fulgt opp i møte med Enger massetak og befaring. Det legges til et område(r6) i planen for å rette opp eksisterende bruk. Hornskleiva, objekt 233 i Nasjonal verneplan for veger samt øvrige bevarte partier av kongevegen og andre historiske vegfar gjennom kommunen bør også markeres med hensynssone c (sone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø) i hht. pbl. 11-8, med tilhørende retningslinjer. Kommunens vurdering og oppfølging: Hornskleiva er lagt inn i temakartet «kulturminner og kulturmiljøer» med hensynssone c, tilhørende retningslinjer i planbestemmelsene Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland(FM) har innsigelse til bestemmelsene med ordlyd: Forslag til kommuneplanbestemmelser er imidlertid utformet på en slik måte at de ikke er entydig. På grunn av dette kan Fylkesmannen heller ikke ta stilling til hvorvidt nasjonale mål og interesser i planleggingen er tilstrekkelig ivaretatt. Vi har derfor på generelt grunnlag innsigelse til bestemmelsene slik de foreligger. Kommunens vurdering og oppfølging: Kommuneplanbestemmelsene er arbeidet med og utformet tydeligere. Fylkesmannen har innsigelse til manglende Risiko og sårbarhetsanalyse med ordlyd: Fylkesmannen fremmer også innsigelse til kommuneplanens arealdel på grunn av manglende tilknyttet risiko og sårbarhetsanalyse. Vi forutsetter at denne ROS analysen legger grunnlaget for tydelige og bindende planbestemmelser om stilstrekkelig sikkerhet mot flom og skredfare. Kommunens vurdering og oppfølging: Risiko og sårbarhetsanalyse er utarbeidet. Bestemmelser er knyttet opp til denne, også i forhold til sikkerheten mot flom og skredfare. Fylkesmannen har innsigelse til næringsområde N1 med ordlyd: Hvis arealet ikke begrenses betydelig eller kommunen tydelig sannsynliggjør et så stort behov for næringsareal, har Fylkesmannen ut fra jordvernhensyn innsigelse til arealdisponeringen. Kommunens vurdering og oppfølging: Området er vurdert på nytt og arealet er redusert. 8

9 Andre merknader: Fremstilling av plankart: Temakart er lite lesbart på grunn av mye overlappende tekst og soner. FM mener man burde vurdere om noen av hensynene bør vises i en annen målestokk og splittes opp i flere temakart. Kommunens vurdering og oppfølging: Det er utarbeidet 6 temakart Båndlegging kulturminner og kulturmiljø Faresonekart Sikringssoner Naturområder, bevaring og hensynssoner Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde Framtidig Infrastruktur Avvik mellom arealformål og reguleringsplan/hensynssonens avgrensing: Mange stedet avvik mellom arealformålet og reguleringsplanens/hensynssonens avgrensing. Det ser ut til at formålsgrensene bate er videreført fra forrige arealdel, mens den faktiske reguleringen har en annen avgrensing. Dette må rettes opp. Kommunens vurdering og oppfølging: Dette er rettet opp. FM vil sterkt anbefale at rundingene i plankartet tas ut. Dette på grunn av at de kan for eksempel ligge nært vassdrag eller i andre områder som bør utredes. FM forutsetter at det kun er allerede bebygde tomter som er gjort om fra LNF til byggeområder på denne måten. Dersom dette ikke er tilfelle, og ubebygde tomter er lagt inn som byggeområde, vil vi ha innsigelse til planen. Dette på grunn av manglende synliggjøring av konsekvenser. Kommunens vurdering og oppfølging: Rundingene i plankartet er tatt ut. Det er lagt inn flere hensynssoner i plankartet, blant annet for bevaring av naturmiljø. Det er imidlertid ikke beskrevet noe sted i planmaterialet hva slags interesse de ulike sonene skal ivareta, og det er heller ikke gitt noen retningslinjer for virksomhet eller hensyn innenfor sonene. FM ber om at dette klargjøres og det eventuelt utformes hensiktsmessige retningslinjer. Kommunens vurdering og oppfølging: Det er gitt bestemmelser/retningslinjer for alle hensynssoner. Arealstrategien i planbeskrivelsen til arealdelen inneholder mye positivt med tanke på miljø. FM er imidlertid skeptisk til følgende formulering under overskriften «Sentrumsutvikling»: Det skal være betydelige arealer for parkering og lagring av plasskrevende varer, og salg av slike varer». Videre gis det under overskriften «Grendeutvikling og boligmønster» føringer for at man skal legge til rette for spredt boligbygging. Dette er ikke forenelig med prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging. Kommunens vurdering og oppfølging: Formuleringen om sentrumsutviklingen er hentet fra vedtatt reguleringsplan for Hov sentrum. Det legges delvis opp til spredt boligutvikling i kommunen ettersom en av bokvalitetene ved Søndre Land nettopp er den spredte bosettingen. 9

10 FM ba om at det ble utformet bestemmelser og retningslinjer i tråd med rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Ser at dette ikke er fulgt opp i planforslaget. FM mener det er svært uheldig med lettere dispensasjoner langs Randsfjorden. FM ber om bestemmelser for miljøkvalitet for vann, for eksempel Fallselva. Kommunens vurdering og oppfølging: Det er utformet retningslinjer om verna vassdrag i bestemmelsene. Det er gitt bestemmelser innenfor miljøkvalitet, også for Fallselva. Områdene F3, F6, F9, F10. F17 og F19 ligger alle ned mot Randsfjorden og i delvis bratt terreng. FM vil anbefale at det settes av ei kantsone/grøntsone mot Randsfjorden. Hensynet til bratt terreng og landskapstilpasning må følges opp i reguleringsplan. Må ta hensyn til støysone langs fylkesveger. F4 og F7 ligger også delvis i bratt terreng, må tas hensyn her også. Kommunens vurdering og oppfølging: F3 er tatt ut av planen, F6 er redusert med tanke på både Randsfjoren og vegen, F9 er redusert med tanke på Randsfjorden og vegen, F10 er justert etter Randsfjorden og vegen, F17 er redusert etter Randsfjorden, F19 er redusert etter Randsfjorden, veg og flom og skredfare. F7 er redusert etter landskapstilpasning, F4(FT4) er justert etter aktsomhet for jord og flomskred. Stiller spørsmål ved behovet for planreserven for så mange hyttetomter i forhold til byggeaktiviteten de siste årene Kommunens vurdering og oppfølging: Det er tatt ut vesentlig mer areal, enn det som er lagt inn som nytt. Byggeaktiviteten har tatt seg opp de siste årene. År Totalt 106 Antall bygde fritidsboliger Under regionale og nasjonale føringer og retningslinjer(meldt.st.9, Landbruks og matpolitikken) er det vist til kap.2. Vi mener det heller burde vært vist til kap.9; Miljø og arealressurser i landbruket. Kommunens vurdering og oppfølging: Lagt inn i planbeskrivelsen under jordloven. FM mener F1må avgrenses mer, lav arealutnyttelse. 10

11 Kommunens vurdering og oppfølging: F1 er avgrenset og utnyttelsen av arealet i forhold til antall enheter er mer tilfredsstillende. FM mener F14 må reduseres i størrelse, arealet ovenfor vegen er bratt og bør tas ut. Kommunens vurdering og oppfølging: Området er redusert, området ovenfor vegen er tatt ut. På eiendommen gnr 84 bnr 1 er det lagt inn et område for nåværende fritidsbebyggelse på ca 10 daa. Dette ser ikke ut til å være utbygd eller regulert, og vi finner det heller ikke omtalt i planmaterialet. Det er også flere andre stedet lagt inn slike områder som nåværende fritidsbebyggelse. Noen ser ut til å være bebygd. FM ber om at dette blir redegjort for, og eventuelt tas ut av planen dersom de er uaktuelle. Svar: de områder som i forrige kommuneplan lå som framtidig fritidsbebyggelse er nå eksisterende fritidsbebyggelse. Område på 10 daa som nevnt er tatt ut og tilbakeført til LNF på grunn av hensyn til Randsfjorden og byggegrense til veg. FM mener det er lagt opp til for lav arealutnyttelse på nye utbyggingsområder for boligfelt. Kommunens vurdering og oppfølging: Alle nye utbyggingsområder er bearbeidet og størrelsen redusert, arealutnyttelsen er høyere. FM kan akseptere forslag om at områdene B7, B9, B11, B12, B13 og B14 blir avsatt til boligformål. Dette forutsetter at arealer som tidligere er avsatt som boligformål blir tilbakeført til LNF, det gjelder: T1, T2, T3, T4, T5, T6 og T7. Kommunens vurdering og oppfølging: Områdene B7, B13 og B14 tas ikke med i planen. Områdene T1-T6 er tatt ut. Området T7(Øvre Fall), tas delvis ut på grunn av ønske fra grunneiere om ny reguleringsplan. FM ser det uheldig at B5 ligger som boligformål, kan akseptere område som LNF spredt, dersom det i bestemmelsene blir nærmere angitt om omfang, lokalisering og formål. Kommunens vurdering og oppfølging: B5 er nå omgjort til SB1, spredt boligbebyggelse i LNF, med bestemmelse om omfang, lokalisering og formål. R1 og R2 bør ha felles planlegging, må følges opp i bestemmelsene. R3 bør vurderes på nytt, men vurderes opp mot hensyn til landskapsvirkninger og støy. Kommunens vurdering og oppfølging: R1 og R2 har krav om felles planlegging i bestemmelsene. R3 er vurdert på nytt, men av hensyn til landskapsvirkninger og støy ikke tatt med i planen. Område Ånes i Odnes er satt av med arealformål «bebyggelse og anlegg», FM er usikker på hva som er tenkt. Trenger en redegjørelse. Kommunens vurdering og oppfølging: Området lå inne fra forrige plan. Ligger nå som LNF. Området har brønner for kommunalt drikkevann. 11

12 Savner støysoner rundt andre støykilder enn fylkesvegen som for eksempel skytebaner. Mener temakartet må vise støysonene tydeligere og det må angis bestemmelser til støysonene i henhold til PBL 11-8 bokstav a. Kommunens vurdering og oppfølging: Kommunen har ikke kapasitet til å utrede dette i denne planperioden. Påpeker at kommunen har viktige naturverdier i form av utvalgte naturtyper, prioriterte arter og andre viktige naturtyper. FM mener disse også bør vises i planen med hensynssone og retningslinjer, jf. PBL 11-8 bokstav c. Kommunens vurdering og oppfølging: Er gjennomført for prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Andre viktige naturtyper har vi tilgang til for øvrig gjennom kommunens kartløsning Norges vassdrags og energidirektorat Norges vassdrags og energidirektorat(nve) har innsigelse med følgende ordlyd: NVE fremmer innsigelse til planen fordi planen totalt sett ikke ivaretar tilstrekkelig sikkerhet mot flom og skred, jf. sikkerhetskrav gitt i TEK10 kpt 7. Kommunens vurdering og oppfølging: Risiko og sårbarhetsanalysen er siden første høring utarbeidet, der temaet flom og skred er tatt med, det er knyttet retningslinjer/bestemmelser til temaene. Andre merknader: Planbestemmelsene må enten vise konkrete hensynssoner for flom i et eget temakart, eller en bestemt avstand fra ulike vassdrag alt etter flomfaren, eller alternativt må bestemmelsen henvise til hele planområdet. Kommunens vurdering og oppfølging: Det er utarbeidet bestemmelse for avstand til ulike vassdrag. Det er for mye informasjon på temakart, anbefaler å dele opp. Kommunens vurdering og oppfølging: Dette er gjort Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard(DMF) DMF ser det som svært positivt at Søndre Land kommune gjennom planarbeidet sørger for mineralressurser blir ivaretatt. Forvaltning av mineralske ressurser må sees i et langsiktig perspektiv, også ut over kommuneplanens tidsavgrensing. DMF har ingen øvrige merknader. 12

13 2.1.5 Statens Vegvesen Merknader: Boligområde B12: må ha rekkefølgekrav som sikrer gangforbindelse fra B12 og ned til Fluberg barnehage og framtidig tilrettelagt krysningspunkt over fv.34. Stiller krav om at eksisterende grusveg/avkjørsel fra fv.34 inn til foreslått byggeområde stenges fysisk for biltrafikk, gjøres om til gang og sykkelveg før område tas i bruk. Mener også det bør stilles rekkefølgekrav om at det opprettes gangforbindelse mellom Brattland og eksisterende fortau/gang og sykkelveg ved fv.33. Kommunens vurdering og oppfølging: Det er i bestemmelsene tatt inn rekkefølgekrav som sikrer gangforbindelse mellom B12 og Fluberg barnehage. Det er også bestemmelse på fysisk avstenging av eksisterende avkjørsel. Næringsområde N1: ved planlegging her må det tas hensyn til byggegrenser til veg. Ønsker å trekke område litt vekk fra krysset på Hasvoldseter tilfelle kryssutbedring. Kommunens vurdering og oppfølging: Dette er tatt hensyn til. Gang og sykkelveg V3: strekningen er ikke konsekvensutredet tilstrekkelig, anbefaler at strekningen tas ut av plankartet, heller inn på temakart som ikke er juridisk bindende. Kommunens vurdering og oppfølging: Dette er gjort. Ny adkomst til boligfelt i Landåsbygda, V1: aksepterer ikke forslaget, det vil bli uoversiktlig og medføre dårligere trafikksikkerhet. Dersom boligområde skal få ny adkomst må denne samordnes med eksisterende på gnr 25 bnr 114. Kommunens vurdering og oppfølging: Adkomst til boligfelt er lagt sammen med eksisterende veg til huset med gnr 25 bnr 138. Ny adkomst til boligeiendom i Landåsbygda V2: Kan ikke akseptere parallelt med eksisterende. Kommunens vurdering og oppfølging: Adkomsten slått sammen og flyttet noe. Anbefaler at framtidig linje for fv.33 over Landåselva ved Odnes tas inn på temakart for mulig framtidig vegtraseer. Omlegging av fv.33 for Minnesund-Bjørgo er nevnt som et mulig tiltak. Ingen konkrete planer enda, men en mulighet i framtida. Kommunens vurdering og oppfølging: Denne mulige vegtraseen ligger nå inne på temakartet «framtidig infrastruktur» Jernbaneverket Jernbaneverket har ingen vesentlige innvendinger til de nye arealforslag. Minnerom at Valdresbanen er en del av det nasjonale banenettet, og det tekniske regelverk fortsatt gjelder. 13

14 2.2 Innspill fra lag og foreninger, politiske partier Søndre Land Jeger og fiskerforening Søndre Land Jeger og fiskerforening(sljff) mener det bør legges til rette for hyttebebyggelse, campingplasser, rasteplass mm. Ønsker at det vises fleksibilitet når det gjelder bruksendring fra fritidsbolig til fast bolig. Ønsker ikke at utmark stykkes opp å bygges ned med hytter. Ønsker det skal gis dispensasjon fra 50 meters regelen ved Randsfjorden. Kommunens vurdering og oppfølging: I planen legges det opp til utbygging både av fritidsbolig, utvidelse av Lyngstrand Camping og fjordsti langs Randsfjorden. Bruksendring byggesaksbehandles etter gjeldende regler og lovverk. Planen legger opp til å bevare mest mulig av utmark. Dispensasjon fra byggeforbud langs Randsfjorden tas i byggesak etter gjeldene regler, retningslinjer og lovverk Forum for natur og friluftsliv Oppland Ber kommunen planlegge etter naturmangfoldloven i tillegg til at det ønskes kartlegging av biologisk mangfold og at det utarbeides handlingsplaner for enkeltarter og deres leveområder. Ønsker at vern etter PBL av særlig verdifulle områder for biologisk mangfold uredes. Ønsker tilsvarende for viktige friluftsområder. Mener planen må legge til rette for gode muligheter for å bedrive friluftsliv. Ønsker konsentrert utbyggingsmønster for å minske klimagassutslipp. Kommunens vurdering og oppfølging: All arealplanlegging skal ta hensyn til naturmangfoldloven, kommuneplanens arealdel gjør også det. I denne planprosessen er det ikke tid eller ressurser til å kartlegge eller utrede det Forum for natur og friluftsliv Oppland ønsker. Alle innspill på nye utbyggingsområder er vurdert opp mot friluftsområder for å ivareta disse. Planen legger opp til mest mulig utbygging der det allerede finnes utbygging. Områder for friluftsliv vil sees nærmere på i eget prosjekt i 2016,(kartlegging og verdisetting av friluftsområder) og tas inn ved senere rullering av arealplanen. 14

15 2.2.3 Landåsbygda Vel Ønsker bedre bussforbindelse til Hov sentrum. Ønsker drahjelp av kommunen til å øke bosettingen i Landåsbygda. Legge til rette for bygging i framtidig boligfelt som ligger i kommuneplanen. Kommunen bør bli bedre til å utbytte naturressurser i vann/vassdrag til kommersielt bruk. Kommunens vurdering og oppfølging: Kommunen jobber kontinuerlig med å forbedre kommunen både inne næringsliv og kollektivtilbud, men dette hører ikke hjemme i kommuneplanens arealdel, men kan være tema i samfunnsdelen. Kommuneplanens arealdel får ikke tilrettelagt noe mer for bygging enn hva som er gjort i planen allerede, avsette arealer Fluberg Vel og forsamlingshus og Positive til gang og sykkelveger i Fluberg og langs fv.34. Ønsker dialog med kommunen angående ny badeplass. Ønsker å få gruset opp en stikkveg mellom Øvre og Nedre Presthågån. Ønsker avklaring om Valdresbanen, som bruk som gang og sykkelveg. Ønsker nytt friområde i Fluberg siden de måtte avse et annet friområde i Fluberg. Det er ønskelig med et område rundt den gamle Prestegården. Det er tenkt som et lite parkanlegg med hinderbaner. Kommunens vurdering og oppfølging: Gang og sykkelveger er lagt inn i eget temakart som ikke juridisk bindende traseer for framtida. Grusing av veger ligger utenfor kommuneplanens arealdel. Valdresbanen er ikke tatt ut av det nasjonale nettet for jernbane og vi må fortsatt forholde oss til som om det kan gå tog her i framtida. Det er lagt inn et nytt område «friområde» i Fluberg ved den gamle Prestegården etter innspill. 15

16 2.2.5 Søndre Land SV Ønsker å legge høyspentlinje i jordkabel i gangstitraseen mellom Holmen Mølle og Lyngstrand. Ønsker næring til Hasvoldseter og Fagerlund til boligområde. Ønsker ikke hytter i F16. Ønsker å satse på utkantene. Busslommer langs fv.34 mellom Kiwi og Rådhuset. Ønsker bedre offentlig kommunikasjon til Gjøvik/Raufoss. Ønsker utbedring av fv.34 mellom Horn og Svingvoll. Ønsker utbedring av fv over Trevatn. Ønsker park/lekeanlegg nord for helsehuset. Kommunens vurdering og oppfølging: Om høyspentlinje legger som jordkabel må sees på når arbeidet med fjordstien starter, og om kommunens økonomi tillater det. Fagerlund er allerede utbygd, det er per i dag lite aktuelt å tilbakeføre/endre til boligområde. Hasvoldseter planlegges til næring. F16 går under reguleringsendring siden arealet ligger innenfor gjeldende reguleringsplan, og tas derfor ikke i kommuneplanen. Det er i planen lagt opp til boligutbygging i alle kommunens grender. Busslommer langs fv.34 ivaretas i reguleringsplanen for Hov sentrum. Utbedring av fylkesveger er det Oppland Fylkeskommune som har myndighet over, og kan således ikke løses i kommuneplanens arealdel. Det er i områdereguleringen av Hov sentrum(sentrumsplanen) satt av friområde ved Helsehuset De kommunale rådene, Søndre Land kommune Det er viktig at det tilrettelegg for boliger slik at S. Land skal være et attraktivt sted å bo i alle livets faser. Dette innebærer bl.a. at det blir avsatt sentrumsnære boligområder i Hov og andre sentre i bygda slik at eldre og andre kan ha en bolig med enkel tilgjengelighet til servicefunksjonene i tettstedene. Areal for eldreboliger i nærheten av Hovli må prioriteres. Ved utbygging /ombygging av Hovli må det settes av tilstrekkelig areal til alternative løsninger. 16

17 Eldrådet har ved tidligere uttalelse pekt på gangveg fra Hov langs fjorden til Fryal. Dette er en gangveg som vil kunne benyttes både av eldre og yngre, som løpesti og til de som bor på Hovli og område rundt. I tilknytning til denne stien kan det anlegges brygger for funksjonshemmede. Kommunens vurdering og oppfølging: Planen fokuserer både på boligutvikling i grender, men med hovedvekt på sentrumsnære områder. Fjordstien legger opp til gangsti mellom Holmen Mølle og Kråkvika Søndre Land Idrettslag v/robert Skaugerud Søndre Land idrettslag ønsker å få etablert mer parkeringskapasitet ved idrettsparken. Kommunens vurdering og oppfølging: Dette er tatt inn i planforslaget, A1. Til arbeidet med kommuneplanens arealdel har det vært spilt inn ønske om å få etablert parkering på motsatt side av vegen. Der er det imidlertid privat grunn. Kommunen har likevel tatt dette forslaget inn i planarbeidet, men ved første gangs offentlige ettersyn lå det et forslag om å etablere p-plass et stykke sør for adkomsten til idrettsanlegget. Vi tror det er en bedre løsning om det heller etableres p- plass fra adkomsten og nordover, slik at en framtidig gang-og sykkelveg kan komme langs fv. 130 fra sør. SLIL tror det kan være en god løsning om denne p-plassen blir langstrakt, med innkjøring i sør, skråparkering med tilstrekkelig plass til gående bak og utkjøring i nord. Kommunens vurdering og oppfølging: Dette er tatt videre i planen, A1 er flyttet nordover. Utformingen er planlagt som innspillet beskrevet over. SLIL ønsker at Lausgardsvegen ikke blir omkjøringsveg ved utbedring av fv.247. Kommunens vurdering og oppfølging: Dette kan ikke løses i kommuneplanens arealdel, men innspillet er oversendt Statens Vegvesen. SLIL ønsker at det etableres gang- og sykkelveg fra Hov stasjon til idrettsparken slik det var prioritert i kommunens trafikksikkerhetsplan og i handlingsprogram for fylkesveger Kommunens vurdering og oppfølging: Det er i temakartet «framtidig infrastruktur» lagt trase fra jernbanelinja til idrettsplassen. Om traseen videre til jernbanestasjonen fortsetter langs vegen eller på jernbanelinjene, avklares senere. SLIL ønsker at det etableres tilrettelagt krysning ved adkomsten til anlegget, slik at de som kommer langs ny gang- og sykkelveg på sørsiden og de som kommer fra ny p-plass på nordsiden kan krysse vegen der. Kommunens vurdering og oppfølging: Løst gjennom planbestemmelser. 17

18 2.3 Innspill fra privatpersoner Lars Haua , Innspillene gjelder F19, hyttefelt ved Nordraak: Påpeker det blir for liten plass å bygge hytter på pga avstanden til vei, Randsfjorden og kraftlinje. Kommunens vurdering og oppfølging: Området er kraftig redusert og hensynene som nevnt(veg, strøm og Randsfjorden) er ivaretatt. Eksisterende veg må oppgraderes hvis den skal brukes av flere. Stor byggeaktivitet vil kunne ødelegge tilsig til en ile bygda har brukt før de fikk borevann. Kommunens vurdering og oppfølging: Hensyn vil tas gjennom reguleringsplan. Utbygging av felles brygger for nye hytter kan lett bli til sjenanse for eksisterende hytter. Kommunens vurdering og oppfølging: Beliggenhet for framtidig fellesbrygge avklares i en reguleringsplan Målfrid Rustad Ønsker at sin eiendom 20/233 og 20/22 i Odnes skal gå fra formål næring til bolig. Dette på grunn av at område er inneklemt i et etablert boligområde. Det er ikke ønskelig med næring som kan forringe bokvalitetene i området. Kommunens vurdering og oppfølging: Området er vurdert og konsekvensutredet og tatt med i planen som boligområde. Et område rundt Grannes forblir næring etter nærmere avklaring med forslagsstiller Finn Moshagen Ber om å bli fjernet som forslagsstiller fra innspill A1. Kommunens vurdering og oppfølging: Feilen er rettet opp. Mener innspill A2, utvidelse av idrettsplass må tas med i planen. Kommunens vurdering og oppfølging: Idrettsanlegget blir nå opprustet med ny kunstgressbane og løpeanlegg. Uvisst hvor stort behov det er for større arealer. Valdresbanen kan ikke krysses med veg eller overgang. Området skal nydyrkes fra neste sesong etter innspill fra grunneier Det inntegnede innspillet A2 er større enn hans innspill fra

19 Kommunens vurdering og oppfølging: Gamle inntegnede kart på papir er vanskelig å få detaljert inn på digitale kart på frihånd. Det tegnes opp på nytt for å kvalitetssikre opp mot nyere kart mottatt nå i høringsperioden og kan justeres Anne Sigrid Bergan Stuedal Ønsker ikke parkeringsplass A1 på sin eiendom grunnet at det er planlagt dyrket opp til jordbruksareal om år. Kommunens vurdering og oppfølging: Arealet er redusert og lagt som ensidig parkeringsplass langs fylkesvegen, noe som reduserer omdisponeringen av dyrket areal. Enig om samlet vurdering av A2 utvidelse av idrettsplass. Her skal det settes i gang nydyrking og produksjon neste sesong Kommunens vurdering og oppfølging: Tas til orientering Gudbrand Søfferud Ønsker ikke at sitt framtidige hytteområde(m) for kommuneplanen fra 2001 skal tas ut. Kommunens vurdering og oppfølging: Dette hytteområdet har ligget inne i mange år, siden sist revidering, og det er ikke reguleringsplan på plass for området, eller skjedd noe utbygging. Området ligger inneklemt mellom Randsfjorden og fv. 245, byggeforbudsgrensene for disse dekker så å si hele området. Dermed blir det ingen arealer for faktiske hytter. Påpeker det er viktig med utvikling på Vestsida. Kommunens vurdering og oppfølging: Kommuneplanens arealdel legger opp til utvikling langs hele Randsfjorden og kommunen i forbindelse med fritidsboliger og boliger Anne Karoline Øksne og Sven Sandvik Ønsker å legge inn et område nord for planlagte B11 inn i planen som boligområde. Område er på ca 9 daa, fin utsikt over Randsfjorden, ligger rett ved Rønningsvegen. Aktuelt å regulere det for 7-8 tomter hvis det blir lagt inn. Kommunens vurdering og oppfølging: Området er vurdert gjennom konekvensutredning. Området er lagt inn sammen med eksisterende B11, med krav om felles planlegging og reguleringsplan. 19

20 2.3.6 Wenche Bjor Sæthre , Innspillet gjelder F15, hyttefelt på Veståsen: Begrunnelsen for at lavstandardhytter ikke er attraktive i dag finner eier underlig. Mener trenden i Norge er lavstandardhytter folk flest har råd til. Område ligger på Fluberg Vestås der det er plass til flere hytter uten å gjøre skade på område siden hyttetettheten er stor fra før. Kort avstand til helårsbrøytet veg.ved ikke å få hyttefeltet inn i arealdelen vil dette få konsekvenser for grunneier i lang tid siden inntektsgrunnlaget i jord og skog er usikkert på sikt. Syns avslaget til hyttefeltet er dårlig begrunnet og ønsker det lagt inn i arealdelen. Kommunens vurdering og oppfølging: Innspill om nye utbyggingsområder vurderes hver for seg og samlet sett. Det er kommet inn mange innspill om hyttefelt og alle kan ikke tas inn i planen. Det er ikke reelt behov for dette grunnet stor planreserve både helhetlig og i området. Kallingen hyttefelt og Rostberget-Blåkollen ligger begge i nærhet til F15. Begge disse er regulert og har henholdsvis 11 og 66 ledige tomter. Trenden i dag er hytter med både strøm, vann og avløp. Trenden de siste årene har vist at hytter behøver ikke være store og dyre, men god standard er en forutsetning. Regionale myndigheter ønsker satsing på høystandardhytter. Det er 371 hyttetomter ledige i kommunen per i dag, de aller fleste tiltenkt lavstandard. Kommuneplanens arealdel tar i mindre grad hensyn til økonomiske konsekvenser Ola Petter Nordraak F11, Hyttefelt Åbboren: Ønsker å nedjustere sitt innspill fra 540 daa til daa. Område bør være såpass stort pga strandlinje med byggeforbud på meter. Naturlig å dele inn område i flere byggetrinn for å få en gradvis utvikling av område. Skogsbilveger eksisterer, vil bli bygget ut mer med enkel standard. Fint terreng for plassering av hytter. Område er ment som en utvidelse av eksisterende regulert hyttefelt. Svar: Bør være betydelig mer avgrenset og gjennomarbeidet, bør vente til neste rullering av planen og vurderes da. F19, Hyttefelt ved Nordraak: ønsker å plassere hytter i delvis to rekker ovenfor vegen som går gjennom feltet, slik for alle hytter utsikt. Tenkt enkel adkomstveg til hyttene. Det ligger to eiendommer i område, en fritidsbolig og en helårsbolig som brukes som fritidsbolig. Ønsker å tilrettelegge område mot fjorden, også for allmennheten. Kommunens vurdering og oppfølging: F19 er redusert og avgrenset i dialog med grunneier, også i forhold til ulike hensyn. 20

21 2.3.8 Lars Grøholt Mener det villmarkspreget som konsekvensutredningen påpeker for F2 ikke er der. Er drevet aktivt skogbruk i område i år. Inon-område som er nevnt, hvor er dette? Kommunens vurdering og oppfølging: Inonområdet ligger nord for området, avstanden er ca. 600 meter fra det skisserte hytteområdet. Inon-områder deles inn i 3; villmarkspregede områder(mer enn 5 km fra tyngre tekniske innlegg), inngrepsfri sone 1(mellom 3 og 5 km fra tyngre tekniske inngrep) og inngrepsfri sone 2(mellom 1 og 3 km fra tyngre tekniske inngrep). Området F2 er feilplassert på kartet, det skal ligge mer mot vest, utenfor aktsomhetsområde for snø og steinsprang. Område har fantastisk utsikt mot Ådalsfjellene med nærhet til Bergevatnet og Buvatnet. Eier har en annen oppfatning av område enn det konklusjonen i konsekvensutredningen har. Dersom F2 ikke tas med i arealdelen så opprettholder eier 3 andre mindre områder for hyttefelt som dagens nye plan har foreslått å ta ut. Kommunens vurdering og oppfølging: Område F2 bryter med ønske kommunen har om å la de indre områdene på veståsen ligge «uberørt» og heller å ha utbyggingsområder der det allerede finnes utbygginger. Etter møte med grunneier er 3 av eksisterende felt beholdt. Et av disse er eksisterende og ferdig utbygd. Feilplassering er beklagelig i kart, vanskelig å tegne detaljert riktig digitalt etter håndtegnet kart. F16: tegnet et større utbyggingsområde enn forslagsstillerne sa høsten området øst for høyspentledning, mot Bratvold bør være en buffersone mot fv.114. Område på begge sider av kraftledningen mot Raufoss bør også ha en buffersone. Kommunens vurdering og oppfølging: Etter dialog med Oppland Fylkeskommune går dette innspillet som reguleringsendring siden det ligger innenfor reguleringsplanens område, og ikke nytt innspill til kommuneplanens arealdel. Grunneiere er informert. Mye bra i retningslinjer og fellesbestemmelser, men foreslår å øke hyttestørrelsen til for eksempel 200m2 bebygd areal. Kommunens vurdering og oppfølging: Hyttestørrelse er tatt ut av planbestemmelsene etter anbefaling fra Fylkesmannen. Reguleringsplaner vil kunne styre dette bedre. Bør vurdere om man skal tillate blanding av fritidsbebyggelse og boliger langs Randsfjorden. Kommunens vurdering og oppfølging: Det er ulik bruk av boliger og fritidsboliger, og dermed potensielt framtidige konflikter. Dermed er det valgt å skille disse formålene. Mener kommunen må være mer framoverlent i forhold til fritidsbebyggelse og nye boligområder. Bør tilby de beste områdene for å tiltrekke oss nye innbyggere eller å få utflyttede Landinger hjem igjen. Markedsføre kommunen mer enn vi har gjort tidligere. 21

22 Kommunens vurdering og oppfølging: Kommuneplanens arealdel skal legge til rette for realistisk utbygging, samtidig tilbys et bredt spekter utbyggingsområder Markedsføring osv. kan ikke løses gjennom arealdelen Lars Granum Område B2, Boligfelt i Fall består av tørkesvak jord og gir liten avling, ønsker å få inn B2 i planen. Kommunens vurdering og oppfølging: Det er flere attraktive boligområder sentrumsnært som ikke ligger på dyrket mark med de konflikter det fører med seg. Det er ikke ønskelig å bygge ned dyrket mark og etter jordvernstrategien for Oppland. Siden vi har andre alternativer til utbyggingsområder uten de store konfliktene som B2, tas ikke dette inn i denne omgang. Det ble under offentlig ettersyn av reguleringsplanen Ringstadhagen fra 2002 varslet flere innsigelser fra regionale myndigheter. Dette gikk på bruk av dyrket mark, stor planreserve i kommunen og det reelle behovet. Per i dag finnes det flere attraktive områder for boligfelt, sentrumsnært, uten konflikt til dyrket mark. Formannskapet hadde innspillet oppe til behandling , der ble det nedstemt, B2 tas dermed ikke med i planen Ole Helmer Bjørlien Arealdelen til kommuneplanen ser i hovedsak bra ut og er i samsvar med samfunnsdelen. Kommet få innspill fra grunneiere. Bør dermed vurderes om planen bør inneholde et avsnitt som åpner for gode prosjekter som dukker opp i planperioden. Kommunens vurdering og oppfølging: Det er ikke anledning gjennom kommuneplanens arealdel å holde det åpent for innspill gjennom planperioden. Gode prosjekter kan realiseres uansett gjennom reguleringsplan med konsekvensutredning. Maksstørrelse på garasjer er for lite(70kvm), bør være 100kvm. Kommunens vurdering og oppfølging: Tatt bort bestemmelse for utforming og kvadratmeter, dette for å gi reguleringsplaner friere styringsmuligheter. Erfaringer fra Synnfjellet, Hafjell, Beitostølen osv tilsier at vi legger inn for snevre bestemmelser på hyttestørrelser. Vi ekskluderer de pengesterke. Kommunens vurdering og oppfølging: Tatt bort bestemmelse for utforming og kvadratmeter, dette for å gi reguleringsplaner friere styringsmuligheter. Må legge til rette for større tomter enn det er i bestemmelsene. 22

23 Kommunens vurdering og oppfølging: Regionale myndigheter anbefaler kommunen sterkt å ha mindre tomter. De ønsker en utnyttelse på 1 boenhet per daa. Siden vi er en «spredt» kommune har vi valgt å opprettholde retningslinjene. Bør ikke være så strenge med byggetiltak på hytter innenfor 50 meters sonen. Kommunens vurdering og oppfølging: I 50 meterssonen til vassdrag er det et generelt byggeforbud etter PBL. Naust bør være på minst 50 kvm. Kommunens vurdering og oppfølging: Naust er tiltenkt enkel oppbevaring av fiskeredskap og båter. Retningslinjene har oppjustert arealet til 40 kvm. Dette sees på som tilstrekkelig til tiltenkt formål. Må bli enklere å bygge brygge langs Randsfjorden. Kommunens vurdering og oppfølging: En brygge vil være en dispensasjonssak blant annet på grunn av potensiale for kulturminner. Det er heller ikke ønskelig å privatisere strandsonen. Lomsdalsvassdraget og Tørrsjøelva: Vernede vassdrag er egentlig bare vernet mot kraftutbygging, og i sin tid tenkte en vel bare på hovedvassdraget og vannstrengen. Disse vassdragene har aldri vært vernet mot eller det er gitt erstatning for restriksjoner på annen virksomhet. Derfor kan det ha relativt store konsekvenser, og det er også spørsmål om det er lovmessig hjemmel for å legge ekstra sterke restriksjoner på hele nedbørsfeltet. Kommunens vurdering og oppfølging: De rikspolitiske retningslinjene for verna vassdrag sier noe om forvaltningen av områdene og nedslagsfeltet til de verna vassdragene. Det bør tas hensyn til slike viktige områder både når det gjelder bygningssvolum, estetikk, miljø og selvsagt naturmangfoldet. Det er ikke bestemmelser som ligger i planforslaget, men retningslinjer for verna vassdrag Ane Odnæs Ønsker at boligområde Øvre Fall tomtefelt skal ligge inne i kommuneplanens arealdel. Eierne ønsker å fornye reguleringsplanen og sette i gang arbeidet innen 2-5 år. Er villige til å gå ned på arealer og få inn det mest attraktive. Kommunens vurdering og oppfølging: Etter ny vurdering og møte med grunneiere er en liten del av området beholdt i planen, med krav om ny reguleringsplan Mette og Asle Rødnes Skårslette Kan ikke skjønne at F8 ikke er anbefalt? Dette forslaget vil ha få konsekvenser for skogbruk, som er hovedargumentet mot at denne tillates. I tillegg kan eksisterende på/avkjøring med 2 eksisterende hytte lengre nord deles. 23

24 Evt. hytter her vil også forskjønne flubergsyndet, da det i stor grad kun er krattskog rundt mesteparten av den østlige delen av fjorden. Det argumenteres i planen om at Flubergsundet/Husodden er et viktig område, ref F12. Da det er anbefalt tilsvarende områder lengre sør, og store hytteområder på Fluberg Vestås og Trevatn, som skader naturen i mye større omfang, så kan vi ikke se at dette er en riktig konklusjon. Ser også at et mindre attraktivt område F10,F17, F19 er anbefalt, selv om dette ikke er i solrikt terreng. Det er allment kjent at østsiden av Randsfjorden er mer solrik, og attraktivt for bebyggelse. F10, F17 er også geografisk i et mindre attraktivt område, grunnet vegstandarder og nærhet til handels steder/butikker etc. Ønskes det ikke vekst i Søndre Land? Dette kan bli et meget attraktivt område, selv om inntektene på slike tomter er begrenset, på grunn av at Søndre Land pr. i dag er et lite attraktivt geografisk hytteområde. Evt. hytter her vil ei heller ha noen negative konsekvenser for naboer, da det de mest vil merke er bedre utsikt mot fjorden. Den virker også meget urettferdig at F8 ikke anbefales, i henhold til F3, F10, F17 og F19 anbefales. F3 og F17 ligger også innenfor 50meters sonen. Utbygging i F8 vil ikke hindre allmenn ferdsel, men fremme allmenn ferdsel, da terreng/skog pr. i dag ikke gir noen reell allmenn ferdsel. Dette argumentet brukes om det anbefalte alternativ F3. At dette området F8 ikke anbefales er vi sterkt kritiske til, og bør revurderes. Kommunens vurdering og oppfølging: Området ligger bratt til, med distribusjonsnett for strøm i området. Det er ikke ønskelig å blande fritidsboliger og boliger, da dette kan gi konflikt. Med byggegrense for veg og Randsfjorden, blir området lite egnet til utbygging. I tillegg er det lettbrukt dyrkbar jord og skog med høy bonitet. Summen av disse blir for stor i forhold til andre attraktive områder Solveig og Trygve Solum Mener fjordstiens beliggenhet ikke passer. Dette på grunn av at den går i tett bebygd boligfelt ved Kråkvika. De ønsker heller at kommunen skal satse på Kråkvika Lyngstrand, også siden mange bruker eksisterende sti der. Påpekes at folk forventer en viss standard på fjordstien, så også bevegelseshemmede kan bruke denne. Kommunens vurdering og oppfølging: Fjordstiens beliggenhet er blitt jobbet mye med og den er blitt befart og vurdert også av Kulturarvenheten ved Oppland Fylkeskommune. I forhold til folkehelseperspektivet er fjordstien et kjempeflott tiltak. På grunn av eneboliger og private hager ved Kråkvika er fjordstien valgt lagt gjennom boligfeltet ovenfor Kråkvika. Standarden på stien er noe nedjustert fra et realistisk og økonomisk perspektiv. Formannskapet har vurdert trasevalget nær Kråkvika der konflikten har vært størst. 24