SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret i Søndre Land kommune vedtar kommuneplanens arealdel slik den foreligger etter plan og bygningsloven

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Ark: 141 Arkivsaksnr.: 15/1409 l.nr. 16/1974 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Kommunestyret Rådhuset Saksbehandler: Renate Vestbakken Sak: KOMMUNEPLANENS AREALDEL Innstilling til vedtak: Kommunestyret i Søndre Land kommune vedtar kommuneplanens arealdel slik den foreligger etter plan og bygningsloven Vedlegg: 1. Plankart 2. Planbestemmelser 3. Planbeskrivelse 4. Konsekvensutredning 5. Risiko og sårbarhetsanalyse 6. Merknadsbehandling etter 1. gangs høring 7. Merknadsbehandling etter 2. gangs høring 8. Samlet alle merknader etter 1.og 2. gangs høring 9. Temakart «Aktsomhet jord og flomskred» 10. Temakart «Aktsomhet steinsprang» 11. Temakart «Aktsomhet snøskred» 12. Temakart «Andre fareområder» 13. Temakart «Kulturminner og kulturmiljøer» 14. Temakart «Naturområder og friluftsliv» 15. Temakart «Sikring og støysoner» 16. Temakart «Gjeldende planer og krav om felles planlegging» 17. Temakart «Infrastruktur» Bakgrunn: Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt Gjeldende kommuneplan har flere delplaner. Kommunedelplanene for Hov/Fall, Odnes, Fluberg, Landåsbygda, Ringelia og Søndre Land kommune side 1

2 Enger, samt en nyere for Trevatn. Kommuneplans arealdel er en helhetlig plan uten delplaner. Planen erstatter disse, også kommunedelplanen for Trevatn(okt.05). Planprosessen: Arbeidet med ny kommuneplan ble igangsatt etter vedtak i formannskapet sak 103/08. Det ble videre nedsatt en arbeidsgruppe fra administrasjonen som skulle arbeide videre med planprogrammet. På grunn av manglende kapasitet på avdelingen Plan, miljø og næring ble det stopp i dette arbeidet i perioder fram til januar Det ble utarbeidet et felles planprogram for både samfunnsdel og arealdel som ble lagt ut på høring i perioden Nyansatt arealplanlegger og samfunnsplanlegger tok opp igjen arbeidet med planprogrammet i august Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret Planprogrammet ga flere føringer for det videre planarbeidet. I planprogrammet blir det lagt opp til at følgende temaer skal inngå i rulleringen av planen: 1. Næringsareal 2. Boligareal 3. Fritidsbebyggelse 4. Transport og samferdsel 5. Strandsonepolitikk 6. Grønnstruktur 7. Masseuttak 8. Hov sentrum 9. Valdresbanen 10. Andre planformål 11. Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling Temaene er beskrevet nærmere under vurdering. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe fra administrasjonen bestående av teknisk sjef, sjef for arealforvaltning, samfunnsplanlegger, arealplanlegger og prosjektleder for Opptur. Det har gjennom prosessen vært jevnlige arbeidsmøter. Formannskapet har hatt saken jevnlig til både behandling og drøfting av ulike problemstillinger. Det har vært gjennomført befaringer med formannskapet til ulike lokasjoner for nye utbyggingsområder. Samfunnsdelen og arealdelen ble arbeidet med samtidig, med felles folkemøte og ellers godt samarbeid. Etter at samfunnsdelen ble vedtatt , har arbeidet fortsatt med arealdelen. Det ble avholdt enkelte grendevise møter i forbindelse med arealdelen. Planen ble lagt ut til 1. gangs høring og offentlig ettersyn i perioden Det kom inn uttalelser fra private grunneiere, lag og foreninger, regionale myndigheter og statlige instanser. Det ble rettet innsigelser fra fire instanser mot planen. Innsigelsene ble rettet mot utforming og omfang av byggeområder, planbestemmelsene som helhet, manglende risiko-og sårbarhetsanalyse(ros), næringsområde på Hasvoldseter og ikke tilstrekkelig ivaretagelse av flom og flomskred. Det kom inn totalt 28 uttalelser. Søndre Land kommune side 2

3 Etter 1. gangs høring arbeidet administrasjonen med endringer og innsigelsene. Dokumentene og kart ble omstrukturert og endret etter merknadsbehandlingen. ROS-analyse ble utarbeidet og inndelingen av temakart ble endret. Antall temakart ble økt for å øke lesbarheten. Fjordstien ble grundig arbeidet med mellom 1. og 2. gangs høring. Det ble avholdt grunneiermøter og ble arbeidet med beliggenhet. Formannskapet har også befart deler av Fjordstien. Planen var i regionalt planforum , der en del problemstillinger ble drøftet. Administrasjonen fikk muntlig informasjon om noen tema det kunne komme innsigelse på. Planen var også til diskusjon i regionalt planforum , og rett før 2. gangs høring Planen ble behandlet i formannskapet og lagt ut til 2. gangs høring og offentlig ettersyn i perioden Det kom gjennom høringsperioden inn samlet sett 22 merknader fra offentlige instanser, lag og foreninger og privatpersoner. Fylkesmannen hadde 1 innsigelse, dette var vedrørende byggegrense til vassdrag. Bestemmelsen kommunen hadde til høring, dekket ikke alle vassdrag, kun Randsfjorden, Trevatna, Landåsvatnet, Fallselva, Landåselva/Kronborgelva og vann og vassdrag i vassdragsbeltet til Lomsdalsvassdraget og Buvassfaret (Tørrsjøelva). Fylkesmannen krevde en byggegrense til alle vassdrag i kommunen. Administrasjonen var i dialogmøte med Fylkesmannen for å avklare krav for å frafalle innsigelsen. Administrasjonen reiste denne problemstillingen for formannskapet Formannskapet gikk inn for en byggegrense mot øvrige vassdrag på 20 meter. Fylkesmannen trakk sin innsigelse Administrasjonen har etter 2. gangs høring arbeidet med merknadene. Det er blitt noen endringer både i plandokumentene og på plankart/temakart. Ingen av endringene er vurdert slik at det vil kreves en ny høring og offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel, planprogram og ulike problemstillinger knyttet til planen har vært i formannskap/kommunestyret: fsk, vedtok oppstart av planprosess fsk, oppnevnte en arbeidsgruppe for å arbeide med planprogram fsk, referat arbeidsmøte, videre framdrift fsk, orientering, problemstillinger fsk, orientering fsk, vedtok å varsle planoppstart og legge planprogram på høring fsk, orienterng om framdriftsplan, tatt opp igjen arbeidet med planprogram fsk, ber administrasjonen utfordre kst i planarbeidet kst, har innspill til planarbeidet, ber om en klarere visjon fsk, vedtar å legge planprogrammet ut på høring fsk, får orientering, utsetter vedtaksbehandlingen pga manglende kapasitet kst, vedtar planprogrammet fsk, orientering, varsler forsinkelser fsk, orientering fsk, orientering fsk, orientering Søndre Land kommune side 3

4 fsk, orientering fsk, orientering om endringer i planbestemmelser og plankart fsk, diskusjon om næringsområde, Hasvoldseter ble prioritert foran Bjørnerud, diskuterte retningslinjer for brygger/moloer fsk, vedtok å legge planen ut på høring fsk, orientering om innsigelse fra fm, diskusjon om byggegrense til vassdrag Plandokumentene: Planbeskrivelse: Planbeskrivelsen beskriver planprosessen, behovene kommunen har, lovverket vi må forholde oss til og statusen per i dag. Statusen for byggeområder per i dag er at kommunen har for stor planreserve på de fleste områder. Spesielt gjelder dette fritidsbebyggelse. Planbeskrivelsen går gjennom ulike tema og problemstillinger i forhold til dagens status; bolig, fritidsbolig, næring, råstoffutvinning, valdresbanen og andre behov og problemstillinger som for eksempel gang og sykkelveger. Konsekvensutredning: Konsekvensutredningen skal beskrive de virkninger som kan oppstå for miljø og samfunn. Dette skal gjøres ut i fra kunnskap som allerede finnes og eventuelt oppdatering av denne. Konsekvensutredningen består av beskrivelse for metode og tema for utredning. Her belyses det hva som vektlegges på de ulike temaene. Videre kommer alle forslag til nye utbyggingsområder. Alle forslag har fått sitt eget ark med benevnelse og vurdering etter metoden beskrevet i starten. Alle innspill er vurdert, de som har kommet med videre er de som er kommet best ut i utredningen av konsekvenser. For eksempel ikke berører dyrka mark, muligheter for offentlig vann og avløp, ikke berører viktige naturområder osv. Det er også vurdert opp mot stedets planreserve. I de områder med stor planreserve er det ikke aktuelt med nye utbyggingsområder. Videre i konsekvensutredningen er det foretatt arealregnskap, dette viser arealbruksendringene. Dette viser omgjøring av arealer i kategorier, for eksempel fra LNF til boligformål. Til slutt er det vurdert virkningen av alle arealbruksendringer og sett på den samlede virkningen av konsekvensene ved utbygging av områdene. Risiko og sårbarhetsanalyse: Hensikten med risiko og sårbarhetsanalysen(ros-analysen) er å finne ut hvilke forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner. Dette skal klargjøres i planen og ligge til grunn for vedtak av planen. Alvorlige risikoforhold kan medføre krav om endringer, innføring av hensynssoner eller bestemmelser som skal ivareta forholdet. Denne ROS-analysen er gjort på overordnet nivå. Den følger metodikken og kriteriene i veilederen til Dirktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Søndre Land kommune side 4

5 Analysen er en samlet vurdering for alle områder med ny eller endret arealbruk. Det er lagt til kommentarer til hendelser som beskrives nærmere før det kommer skjema med avbøtende tiltak. Merknadsbehandling: Merknadsbehandlingen er gjort etter 1. gangs- og 2. gangs høring. Det er omfattende dokumeter for å få med alle synspunkter og kommunens vurdering og eventuelle endringer. Merknadsbehandlingen skal vise hvordan høringsuttalelsene er blitt vurdert og eventuelt tatt til følge. Plankart og temakart: Plankart og temakart er juridisk bindende. Temakartet «Infrastruktur» er ikke juridisk bindende. Temakartene er: Andre faresoner Gjeldende reguleringsplaner og krav om felles planlegging Kulturminner og kulturmiljøer Sikring og støysoner Naturområder og friluftsliv Infrastruktur Aktsomhet jord og flomskred Aktsomhet snøskred Steinsprang Planbestemmelser og retningslinjer: Planbestemmelsene er juridisk bindende. Retningslinjer er ment som en hjelp for tiltakssøker og byggesaksbehandler i saksbehandling. Planbestemmelsene er omfattende. Siden forrige kommuneplan har det trådt i kraft ny plan og bygningslov. Derfor er det lagt ned mye arbeid i planbestemmelsene og retningslinjene. Bestemmelsene gir informasjon om hvilke tiltak som må oppfylles i henhold til arealformålet. Retningslinjene er ikke juridisk bindene, men anbefalninger i saksbehandlingen. Det er omfattende retningslinjer for utbygging i LNF områder og langs vassdrag. Grunnen til dette er fordi disse sakene er dispensasjoner, byggesaksbehandler trenger gode føringer for saksbehandling. Beskrivelse av planens utbyggingsområder: Det er i kommunen betydelig areal med planreserve på de fleste arealformål. Alle områder er gjennomgått og vurdert. Det ble i gjeldende kommuneplan fra 2001 lagt inn betydelige arealer, en stor del av dette er ikke realisert og derfor tatt ut til fordel for nye innspill. Det er tilbakeført totalt 1338 daa fra utbyggingsformål til Landbruks, Natur og friluftsformål(lnf). Bolig er det tatt ut 284,2 daa(124 boenheter) og lagt inn nytt 107,2 daa(63 boenheter). Dette gir en samlet planreserve på 364 boenheter og 1018,9 daa. Søndre Land kommune side 5

6 Nye utbyggingsområder for boliger er: SB1 Spredt bolig i LNF ved Askvig, Vestsida. 2 boenheter. B9 Lille Odnes. 20 boenheter. B11 Grettetoppen. 20 boeneheter. B12 Fluberg ved barnehagen. 15 boenheter. B15 Grannes, Odnes. «Fortetting». 6 boenheter. For fritidsbebyggelse er det tatt ut 783,3 daa som utbyggingsområde og tilbakeført til LNF. Det er lagt inn nye områder på 127,1 daa(68 enheter), det gir en samlet planreserve på 4228 daa og 401 enheter. Nye utbyggingsområder for fritidsboliger er: F1 Grevsjøen. 10 tomter. F6 Haug, Vestsida. 15 tomter. F7 Sleperud, Vestsida. 5 tomter. F9 Rødnes gård, Fluberg. 6 tomter. F10 Struksnesenga. 10 tomter. F14 Lomsjøen. 8 tomter. F17 Ringelia. 8 tomter. F19 Nordraak. 6 tomter. Områder for fritids og turistformål er det to nye områder. Lyngstrand Camping har en utvidelse. Det er lagt inn to nye områder, et i lia over Bjørlien gård på Vestsida, og et område ved Lomsdalen. Til sammen utgjør dette 40,8 daa med nye utbyggingsområder for fritids og turistanlegg. På næringsområder er det tatt ut 45 daa. Dette er område ved Bjørnen i Odnes som lå innenfor hensynssonen for drikkevann, og et lite område i Fall. Det er lagt inn et større område på Hasvoldseter på 321,3 daa. Den totale planreserven blir da på 481,3 daa. Områder for råstoffutvinning er det flere nye og utvidelser. To nye områder på Vestsida ved Husodden, utvidelse på Skøien og Enger. Område for råstoffutvinning i Odnes som lå inne i forrige kommuneplan er vurdert i konsekvensutredningen, og tatt ut pga konflikt til skog og konflikten med boligbebyggelse og infrastruktur. Det er lagt inn en fjordsti mellom Holmen mølle og Kråkvika, denne er ved neste rullering tenkt fortsatt til Lyngstrand. Det er lagt inn to nye adkomstveger i Landåsbygda, parkeringsplass for idrettsplass i Hov og renseanlegg til næringsområdet på Hasvoldseter. Søndre Land kommune side 6

7 I temakartet «Infrastruktur» er det lagt inn flere gang og sykkelveger. Disse er tatt med etter prioriteringslisten til trafikksikkerhetsutvalget. Dette temakartet er ikke juridisk bindende, men det kan likevel være nyttig å vise hvordan det er ønsket for fremtiden, også i forhold til å komme inn på prioriteringslista til Oppland fylkeskommune. Vurdering: Forholdet melllom samfunnsdelen og arealdelen: Kommuneplanens arealdel er en omfattende plan, bestående av mange dokumenter. Arealdelen følger opp samfunnsdelens mål og ønsker for kommunen. Samfunnsdelens hovedmål er at Søndre Land kommune skal være en attraktiv bo og aktivitetskommune. Dette er fulgt opp i arealdelen ved å legge til rette for et bredt spekter av utbyggingsområder for bolig. Det er forsøkt å legge boligområder i nærhet til skole/barnehage, kollektivtransport og i nærhet av kommunalt VA. Videre er et mål i samfunnsdelen at vi skal støtte oppom en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel og flere sosiale møteplasser. Det er tatt inn et sentrumsnært større boligområde, «Grettetoppen» med 20 boenheter. Videre er det mål for å gjøre Randsfjorden mer allmenn tilgjengelig og at det skal utvikles tilbud langs fjorden. Arealdelen har fulgt opp på å tilrettelegge for hytteutvikling langs Randsfjorden. De fleste nye utbyggingsområder for hytter ligger nær fjorden. Videre er det tatt inn retningslinjer for brygger/moloer og naust. Under kap 3.1, Folkehelse er et av målene å være en foregangskommune som tilrettelegger for de gode valg og livsmestring, deriblant å legge til rette for fysisk aktiviet for alle, spesielt tenåringer og innbyggere over 70 år. Et delmål er å etablere og bevare møteplasser for befolkninger. Under planprosessen er det arbeidet mye med fjordstien gjennom folkemøter og befaringer. Fjordstien ligger inne i planen og det kan bli et godt lavterskeltilbud for folk i alle aldre. Videre i kap 3.2, Næringsliv, arbeidsliv og samferdsel, påpekes det at det er lite arbeidsplasser i kommunen. Kommunen ønsker å være en effektiv samarbeidspartner og et konkurransefortrinn for nye og eksisterende bedrifter i kommunen. Et av delmålene er å ha tilrettelagte næringsarealer. Arealdelen følger dette opp ved å tilrettelegge for et større næringsområde ved Hasvoldseter. Et av samfunnsdelens delmål er å bistå skogbruks- og landbruksnæringen og bidra til utviklingen av kommunen som hytte og reiselivskommune. Arealdelen følger dette opp så langt som mulig gjennom å ta inn 8 nye byggeområder for hytter og 2 nye områder for fritids og turistnæring. Under kap 3.6 i samfunnsdelen, samfunnssikkerhet og beredskap, er et av delmålene; «ta beredskapshensyn i planleggingen av arealbruk og utbyggingstiltak». Dette blir ivaretatt i arealdelen gjennom egen ROS-analyse, vurderinger i alle nye utbyggingsområder og ulike temakart, for eksempel for steinsprang, snøskred osv. Søndre Land kommune side 7

8 Under kap 3.7, Arealbruk, er hovedmålet «at arealforvaltningen i Søndre Land skal bidra til å gjøre det mer attraktivt å bo i kommunen, samtidig som vi tar vare på naturressursene på en god måte», videre er delmålene: stimulere og styre boligbyggingen mot fortetting og utvidelse av de eksisterende boområdene i Hov/Fall, Fluberg og Odnes. være positive til spredt boligbygging (enkelt boliger og små klynger) ellers i kommunen. prioritere boligutbygging i områder der det er investert i vann og avløpsanlegg. støtte opp om en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel, tryggere omgivelser og mer oppholdsvennlige utearealer. tilrettelegge nye næringsarealer for plasskrevende bedrifter. prioritere hyttebygging i de områdene det allerede finnes hytter, samt langs Randsfjorden. ta vare på dyrka mark. tilrettelegge for mer aktiv bruk av Randsfjorden gjennom å øke tilgjengeligheten og stimulere til at det etableres ulike tilbud i tilknytning til fjorden. knytte Hov/ Fall tettere til Randsfjorden med en strandsti fra Fryal til Lyngstrand. Arealdelen legger opp til nye byggeområder for bolig i Hov, Fluberg og Odnes, samt to spredte tomter på Vestsida(Askvig). Det er lagt inn fortetting i et område i Odnes(Grannes). Områdene som er valgt ligger der det er mulig for kommunalt VA, dette gjelder ikke Askvig. Målet om å legge til rette for plasskrevende bedrifter sees på som oppfylt med Hasvoldseter. Målet under hyttebygging sees også på som oppfylt. Det er lagt til rette for hyttebygging langs hele Randsfjorden, samt noe på Veståsen, det er i tilknytning til allerede utbygde områder. Det er ikke berørt dyrka jord i noen av utbyggingsområdene, dermed sees målet om å ta vare på dyrka mark som oppfylt. Fjordstien oppfyller siste punktet under mål fra samfunnsdelen. Konklusjonen er at arealdelen følger opp de mål og ønsker samfunnsdelen har. Den felles planprosessen har bidratt til at dette har fungert godt. Forholdet mellom gammel og ny plan: Kommuneplanens arealdel hadde en arealdel med flere delplaner. Disse var Landåsbygda, Ringelia, Enger, Hov/Fall, Odnes, Fluberg og Trevatn. Delplanene var noe mer detaljert enn resten av kommunen. Den nye planen består av kun en plan, ingen delplaner. Den digitale verden i dag gjør at vi kan se like detaljert på alle områder av kommunen. Med dette blir det lettere for innbyggere, politikere og saksbehandlere å orientere seg om hvilke plan som gjelder hvor og hvilke bestemmelser som gjelder. I tidligere plan, kommuneplanen , var det gule sirkler over alle boligtomter i kommunen som ikke var regulert til bolig. Dette gjorde det mulig å saksbehandle boligtomter i Søndre Land kommune side 8

9 LNF som om de var byggeområder. Dette går ikke an å videreføre i ny plan. Ny plan og bygningslov gir ingen åpning eller rom for å utøve slik saksbehandling av boligeiendommer i LNF. Det vil si at for framtida vil det bli flere dispensasjoner for eiendommer som ligger i LNF. De nye byggereglene gjelder heller ikke i LNF. I planprosessen har administrasjonen forsøkt å få områder i LNF med klynger av bolighus gjort om fra LNF til LNF spredt bebyggelse, slik at vi slipper dispensasjon og kun trenger byggesøknad. Etter flere runder med regionale mynigheter ser vi at dette blir for krevende og ikke gjennomførbart for kommunen. Her vises forskjellen, gammel plan med gule sirkler, ny plan til høyre viser hvordan boligtomter i LNF vil bli framstilt i plankartet. Hasvoldseter: Det er lite tilrettelagte områder for næring som er ledig i kommunen. Fagerlund er nært helt utbygd, og det er heller ikke ønskelig med videre utvikling der. Det er noen småområder ellers i kommunen, men ingen større områder for bedrifter som krever litt plass. Hasvoldseter er valgt til nytt næringsområde for kommunen. Grunnen er fordi det er plass til et sammenhengde større areal, det er lite konflikt i forhold til kulturlandskap, jordvern, naturmangfold og kulturminner. Det er relativt flatt og vegforbindelsen mot både Gjøvik og Dokka/Fagernes er god. Temaene i planprogrammet opp mot arealdelen: 1. Næringsareal: planprogrammet skrev som tema i planarbeidet at det skulle være en gjennomgang av dagens næringsområder, det skulle vurderes om nye områder skulle legges ut innenfor de gamle delplanområdene, det kunne også vurderes andre områder, for eksempel Hasvoldseter. Videre står det at næringsarealer som ikke er utbygd skulle vurderes. Søndre Land kommune side 9

10 Dette er gjort: i arealdelen er alle næringsområder gjennomgått, de ubebygde er vurdert og noen er tatt ut, og arealet på Hasvoldseter er lagt inn. 2. Boligbebyggelse: i planprogrammet står det at det i planprosessen skal vurderes om ubebygde avsatte byggeområder skal tas ut og erstattes av nye og mer attraktive områder. Det skal også vurderes mulighetene ved spredt boligbygging i forhold til ny plan og bygningslov. Dette er gjort: i planprosessen er alle tidligere avsatte områder vurdert, en større andel er tatt ut og tilbakeført til LNF. Dette for å få ned planreserven for å ha mulighet til å legge inn nye og mer attraktive områder. Problemstillingen med å bygge bolig spredt er ikke løst på en lett måte. Det må dispensasjoner til hvis noen ønsker å bygge utenfor byggeområdene som er avsatt. Det er avsatt nye byggeområder til 63 tomter. 3. Fritidsbebyggelse: planprogrammet sier at ubebygde avsatte områder skal vurderes og det er viktig å utvikle tomter med attraktiv beliggenhet. Dette er gjort: alle ubebygde områder er vurdert, en del er tilbakeført til LNF. Det er lagt inn 8 nye byggeområder, de fleste i tilknytning til Randsfjorden. Dette utgjør totalt 68 tomter. 4. Transport og samferdsel: planprogrammet nevner ingen konkrete tiltak eller vurderinger som kan gjøres. Dette er gjort: det er laget et eget temakart, «Infrastruktur» med gang og sykkelveger. Dette temakartet er ikke juridisk bindende. Videre er det lagt inn en adkomstveg i Landåsbygda og en adkomstveg til et tidligere regulert, men ubebygd boligfelt i Landåsbygda. 5. Strandsonepolitikk: i planprogrammet står det at Randsfjordforbundets arbeid med felles retningslinjer skal innarbeides i kommuneplanen. I de felles retningslinjene for Randsfjorden står det at det skal avsettes byggeområder der det er ønsket med utvikling. De områder som inneholder viktige kvaliteter skal merkes med hensynssone. Videre står det at de kommuner som har konkrete områder ved fjorden de ønsker utvikling på, må avsette disse områdene i kommuneplanen, for eksempel til reiseliv, hytteutvikling, utleiehytte mm. Dette er gjort: det er avsatt mange utbyggingsområder for hytter langs Randsfjorden. Lyngstrand camping har fått utvidet området noe etter dagens bruk, og det er avsatt et nytt byggeområde med formål fritid og turistnæring i Lomsdalen. Videre er det laget retningslinjer for brygger og moloer. Plan og bygningsloven åpner ikke opp for bygging av brygger uten dispensasjon, med mindre områdene ikke blir regulert. Det har ikke blitt vurdert noe nærmere i denne perioden hvor eventuelle større fellesanlegg kan ligge. 6. Grønnstruktur: planprogrammet peker ikke på noen tiltak eller nye områder man bør vurdere. Dette er gjort: det er avsatt et nytt friområde ved Fluberg prestegård. Søndre Land kommune side 10

11 7. Masseuttak: planprogrammet forteller hvor eksisterende uttak finner, og sier det bør registreres i planperioden hvor ressursene finnes for framtida og merke disse på temakart. Dette er gjort: det har ikke vært ressurser til å lage eget temakart over framtidige ressurser. Det er lagt inn 2 nye uttak ved Nordraak og utvidelse av 2 eksisterende masseuttak(skøien og Enger). 8. Hov sentrum: planprogrammet påpeker at bestemmelsene i reguleringsplanen for Hov sentrum bør harmonisere med kommuneplanbestemmelsene. Dette er gjort: ingen direkte bestemmelser er overført til kommuneplanen på grunn av ulikheter i detaljering i en reguleringsplan og kommuneplan. Men kommuneplanen har ingen bestemmelser som strider imot reguleringsplanen. 9. Valdresbanen: planprogrammet i tema for planarbeidet sier at det skal vurderes hvordan jernbanen skal brukes for framtida. Det påpekes viktigheten med en snarlig avklaring i forhold til Jernbaneverket. Dette er gjort: Søndre Land, Nordre Land og Etnedal deltok i 2014 på en møte om Valdresbanens fremtid i regi av Jernebaneverket. Det ble opplyst at det skulle starte et utredningsarbeid i 2015, siden har ikke kommunen fått dialog med Jernbaneverket angående saken. Så lenge jernbanen ikke er formelt nedlagt, må jernebaneloven følges, også i forhold til planoverganger og byggegrenser. 10. Andre planformål: det listes opp tema i planprogrammet det må jobbes med, disse er; forsvaret, LNF, hensynssoner og landbruk +. Dette er gjort: forsvaret har fått endret hensynssonene sine på Trevatn og oppdatert bestemmelser og arealformål, det er laget flere temakart med ulike hensynssoner, landbruk + er mer integrert i planen gjennom retningslinjer enn tidligere. 11. Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling: i planprogrammet påpekes det at det er behov for en gjennomgang av bestemmelser og retningsslinjer. Dette er gjort: siden planen lages etter ny plan og bygningslov er bestemmelser og retningslinjer utarbeidet på nytt. Det er laget retningslinjer for ulike tema, men spesielt for dispensasjoner i LNF. Planprogrammet la føringer for den videre planprosessen. Alle temaene er vurdert og det meste gjennomarbeidet og tatt med i den nye kommuneplanen. Søndre Land kommune side 11

12 Punkter som bør arbeides med til neste rullering av arealplan: På grunn av kapasitet på avdelingen Arealforvaltning er noe av arbeidet i planprosessen gjort enkelt for å holde framdriften. Ved neste rullering av kommuneplanens arealdel anbefaler administrasjonen at det blir jobbet med disse punkter: Klasseinndeling av verna vassdrag i forvaltningsklasser, jf. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Det bør arbeides mer med fellesanlegg av brygger og moloer i Randsfjorden. Det bør arbeides mer med byggegrenser mot vassdrag, få en differensiert forvaltning. Integrere pågående arbeid i kommuneplan. Dette gjelder kartlegging og verdisetting av friluftsområder og kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Få til en løsning på LNF spredt bolig opp mot krav fra regionale myndigheter. Konklusjon: Rådmannen mener planforslaget er et godt grunnlag for utvikling av kommunen framover, både for boligbygging i attraktive områder og utvikling langs Randsfjorden med blant annet fritidsbebyggelse. Det er i tillegg lagt til rette for utvikling av næring. Planforslaget gir relevante føringer for utviklingen av Søndre Land som lokalsamfunn. Arne Skogsbakken Rådmann Renate Vestbakken saksbehandler dato: Søndre Land kommune side 12