MØTEINNKALLING SAKSLISTE 9/16 16/496 ORGANISERING AV FLYKTNINGEARBEIDET I SØNDRE LAND

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 17:00-00:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Det gjøres oppmerksom på at sak 9/16 om organisering av flyktningearbeidet vil bli behandlet i et ekstraordinært formannskapsmøte i forkant av kommunestyremøtet slik at formannskapets innstilling vil bli presentert i møtet. I tillegg til sakslisten er det innkommet grunngitte spørsmål fra Søndre Land Venstre vedr. infrastruktur. De grunngitte spørsmålene sendes ut sammen med innkallingen, mens ordførerens svar vil bli presentert i møtet. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 6/16 16/396 REVIDERT INVESTERINGSBUDSJETT /16 15/1409 KOMMUNEPLANENS AREALDEL /16 15/1646 HOVLI OMSORGSSENTER 9/16 16/496 ORGANISERING AV FLYKTNINGEARBEIDET I SØNDRE LAND 10/16 16/406 DELEGERING AV DISPENSASJONSMYNDIGHET TIL RÅDMANN FOR TILTAK PÅ BEBYGDE TOMTER I LNF-OMRÅDER ETTER NY KOMMUNEPLAN Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 11/16 16/407 REVIDERING AV DELEGERINGSREGLEMENT VEDRØRENDE KOMMUNESTYRETS OG VILTNEMNDAS ANSVARS- OG MYNDIGHETSOMRÅDE 12/16 15/1821 HØRING- STRATEGISK PLAN FOR GJØVIKREGIONEN /16 15/1792 SØKNAD OM FORNYELSE AV VINMONOPOLETS SALGSBEVILLING 14/16 15/1741 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR /16 16/482 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYRETS MØTE Hov, den Terje Odden Ordfører Knut Viset Kontorsjef

3 Sak 6/16 REVIDERT INVESTERINGSBUDSJETT 2016 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 16/396 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til revidert investeringsbudsjett for Dette betyr totalt investering i anleggsmidler på kr Kommunestyret vedtar økt låneopptak på kr til å finansiere de økte investeringene. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 28/16 Behandling: Innledningsvis orienterte økonomisjef Terje Lindalen om foreløpig regnskap Rådmannen opplyste at behovet for låneopptak kan reduseres med 2 mill. da kostnadene til ungdommens hus er redusert med tilsvarende beløp. Innstillingen, korrigert for rådmannens tilleggsopplysning, ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til revidert investeringsbudsjett for Dette betyr totalt investering i anleggsmidler på kr Kommunestyret vedtar økt låneopptak på kr til å finansiere de økte investeringene. Vedlegg: Oversikt over endringer i investeringsbudsjett med finansiering. Side 3 av 49

4 Sak 6/16 Bakgrunn: Det er behov for revidering av investeringebudsjettet for Dette gjelder følgende kategorier: Overføring av ubrukte bevilgninger i 2015 for ferdigstilling i 2016 Behov for økte bevilgninger i 2016 Nye prosjekter i 2016 Andre korrigeringer av budsjett for 2016 Se vedlagte oppstilling over hvilke prosjekter dette gjelder. Når det gjelder behov for økte bevilgninger i 2016 er de viktigste endringene Ungdommens Hus med 5,2 mill, samt en raskere framdrift av prosjektering av Hovli omsorgssenter med 5,0 mill. Når det gjelder Stedsutviklingsprosjekt Hov sentrum er dette et fellesprosjekt for utvikling av Fladsrudtomta, trafikksikkerhetstiltak, skatebowl m.m. Totalkostnaden er beregnet til 6 mill inkl. MVA. Det er forutsatt ingen endring i kommunens egenandel, med det understrekes usikkerhet knyttet til størrelsen av eksterne tilskuddsmidler. Ut over dette er det flere prosjekter med endrede beløp, men som hver for seg betyr mindre endringer enn de nevnte prosjektene. De samlede endringene i investeringsbudsjettet vil medføre et økt lånebehov på 10,196 mill. Vurdering: Rådmannens vurdering er at det er svært viktig for Søndre Land kommune at det er god framdrift i de investeringsprosjektene som er nevnt i den vedlagte oversikten, og anbefaler at Kommunestyret vedtar de foreslåtte endringene. Side 4 av 49

5 Sak 7/16 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksbehandler: Renate Vestbakken Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 15/1409 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Søndre Land kommune vedtar kommuneplanens arealdel slik den foreligger etter plan og bygningsloven Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 30/16 Behandling: Arealplanlegger Renate Vestbakken møtte og orienterte om saken. Det framkom ingen konkrete forslag til endringer, men arealplanleggeren tok med seg enkelte signaler/innspill som framkom og som formannskapet stilte seg bak. Formannskapet roste administrasjonen for godt arbeid. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Søndre Land kommune vedtar kommuneplanens arealdel slik den foreligger etter plan og bygningsloven Side 5 av 49

6 Sak 7/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 2/16 Behandling: Avd.leder arealforvaltning Lars Harald Weydahl og arealplanlegger Renate Vestbakken møtte og orienterte om saken. Terje Brenner fremmet følgende forslag til et pkt.2: «Kommunen arbeider videre med å fastsette byggegrense mot alle vassdrag. Byggegrensen mot vassdragene differensieres etter nærmere vurdering 50 eller 100 meter». Rune Selj fremmet følgende forslag til et pkt.2: «Byggegrense mot vassdrag settes til 20 meter der hvor det ikke er foreslått 50». Brenners forslag fikk 1 stemme og falt. Rådmannens innstilling med Seljs tilleggsforslag ble vedtatt mot 1 stemme. Vedtak: 1. Formannskapet i Søndre Land tar saken til orientering. 2. Byggegrense mot vassdrag settes til 20 meter der hvor det ikke er 50. Vedlegg: 1. Plankart 2. Planbestemmelser 3. Planbeskrivelse 4. Konsekvensutredning 5. Risiko og sårbarhetsanalyse 6. Merknadsbehandling etter 1. gangs høring 7. Merknadsbehandling etter 2. gangs høring 8. Samlet alle merknader etter 1.og 2. gangs høring 9. Temakart «Aktsomhet jord og flomskred» 10. Temakart «Aktsomhet steinsprang» 11. Temakart «Aktsomhet snøskred» 12. Temakart «Andre fareområder» 13. Temakart «Kulturminner og kulturmiljøer» 14. Temakart «Naturområder og friluftsliv» 15. Temakart «Sikring og støysoner» 16. Temakart «Gjeldende planer og krav om felles planlegging» 17. Temakart «Infrastruktur» Side 6 av 49

7 Sak 7/16 Bakgrunn: Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt Gjeldende kommuneplan har flere delplaner. Kommunedelplanene for Hov/Fall, Odnes, Fluberg, Landåsbygda, Ringelia og Enger, samt en nyere for Trevatn. Kommuneplans arealdel er en helhetlig plan uten delplaner. Planen erstatter disse, også kommunedelplanen for Trevatn(okt.05). Planprosessen: Arbeidet med ny kommuneplan ble igangsatt etter vedtak i formannskapet sak 103/08. Det ble videre nedsatt en arbeidsgruppe fra administrasjonen som skulle arbeide videre med planprogrammet. På grunn av manglende kapasitet på avdelingen Plan, miljø og næring ble det stopp i dette arbeidet i perioder fram til januar Det ble utarbeidet et felles planprogram for både samfunnsdel og arealdel som ble lagt ut på høring i perioden Nyansatt arealplanlegger og samfunnsplanlegger tok opp igjen arbeidet med planprogrammet i august Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret Planprogrammet ga flere føringer for det videre planarbeidet. I planprogrammet blir det lagt opp til at følgende temaer skal inngå i rulleringen av planen: 1. Næringsareal 2. Boligareal 3. Fritidsbebyggelse 4. Transport og samferdsel 5. Strandsonepolitikk 6. Grønnstruktur 7. Masseuttak 8. Hov sentrum 9. Valdresbanen 10. Andre planformål 11. Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling Side 7 av 49

8 Sak 7/16 Temaene er beskrevet nærmere under vurdering. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe fra administrasjonen bestående av teknisk sjef, sjef for arealforvaltning, samfunnsplanlegger, arealplanlegger og prosjektleder for Opptur. Det har gjennom prosessen vært jevnlige arbeidsmøter. Formannskapet har hatt saken jevnlig til både behandling og drøfting av ulike problemstillinger. Det har vært gjennomført befaringer med formannskapet til ulike lokasjoner for nye utbyggingsområder. Samfunnsdelen og arealdelen ble arbeidet med samtidig, med felles folkemøte og ellers godt samarbeid. Etter at samfunnsdelen ble vedtatt , har arbeidet fortsatt med arealdelen. Det ble avholdt enkelte grendevise møter i forbindelse med arealdelen. Planen ble lagt ut til 1. gangs høring og offentlig ettersyn i perioden Det kom inn uttalelser fra private grunneiere, lag og foreninger, regionale myndigheter og statlige instanser. Det ble rettet innsigelser fra fire instanser mot planen. Innsigelsene ble rettet mot utforming og omfang av byggeområder, planbestemmelsene som helhet, manglende risikoog sårbarhetsanalyse(ros), næringsområde på Hasvoldseter og ikke tilstrekkelig ivaretagelse av flom og flomskred. Det kom inn totalt 28 uttalelser. Etter 1. gangs høring arbeidet administrasjonen med endringer og innsigelsene. Dokumentene og kart ble omstrukturert og endret etter merknadsbehandlingen. ROS-analyse ble utarbeidet og inndelingen av temakart ble endret. Antall temakart ble økt for å øke lesbarheten. Fjordstien ble grundig arbeidet med mellom 1. og 2. gangs høring. Det ble avholdt grunneiermøter og ble arbeidet med beliggenhet. Formannskapet har også befart deler av Fjordstien. Planen var i regionalt planforum , der en del problemstillinger ble drøftet. Administrasjonen fikk muntlig informasjon om noen tema det kunne komme innsigelse på. Planen var også til diskusjon i regionalt planforum , og rett før 2. gangs høring Planen ble behandlet i formannskapet og lagt ut til 2. gangs høring og offentlig ettersyn i perioden Det kom gjennom høringsperioden inn samlet sett 22 merknader fra offentlige instanser, lag og foreninger og privatpersoner. Fylkesmannen hadde 1 innsigelse, dette var vedrørende byggegrense til vassdrag. Bestemmelsen kommunen hadde til høring, dekket ikke alle vassdrag, kun Randsfjorden, Trevatna, Landåsvatnet, Fallselva, Landåselva/Kronborgelva og vann og vassdrag i vassdragsbeltet til Lomsdalsvassdraget og Buvassfaret (Tørrsjøelva). Fylkesmannen krevde en byggegrense til alle vassdrag i kommunen. Administrasjonen var i dialogmøte med Fylkesmannen for å avklare krav for å frafalle innsigelsen. Administrasjonen reiste denne problemstillingen for formannskapet Formannskapet gikk inn for en byggegrense mot øvrige vassdrag på 20 meter. Fylkesmannen trakk sin innsigelse Administrasjonen har etter 2. gangs høring arbeidet med merknadene. Det er blitt noen endringer både i plandokumentene og på plankart/temakart. Ingen av endringene er vurdert slik at det vil kreves en ny høring og offentlig ettersyn. Side 8 av 49

9 Sak 7/16 Kommuneplanens arealdel, planprogram og ulike problemstillinger knyttet til planen har vært i formannskap/kommunestyret: fsk, vedtok oppstart av planprosess fsk, oppnevnte en arbeidsgruppe for å arbeide med planprogram fsk, referat arbeidsmøte, videre framdrift fsk, orientering, problemstillinger fsk, orientering fsk, vedtok å varsle planoppstart og legge planprogram på høring fsk, orienterng om framdriftsplan, tatt opp igjen arbeidet med planprogram fsk, ber administrasjonen utfordre kst i planarbeidet kst, har innspill til planarbeidet, ber om en klarere visjon fsk, vedtar å legge planprogrammet ut på høring fsk, får orientering, utsetter vedtaksbehandlingen pga manglende kapasitet kst, vedtar planprogrammet fsk, orientering, varsler forsinkelser fsk, orientering fsk, orientering fsk, orientering fsk, orientering fsk, orientering om endringer i planbestemmelser og plankart fsk, diskusjon om næringsområde, Hasvoldseter ble prioritert foran Bjørnerud, diskuterte retningslinjer for brygger/moloer fsk, vedtok å legge planen ut på høring fsk, orientering om innsigelse fra fm, diskusjon om byggegrense til vassdrag Plandokumentene: Planbeskrivelse: Planbeskrivelsen beskriver planprosessen, behovene kommunen har, lovverket vi må forholde oss til og statusen per i dag. Statusen for byggeområder per i dag er at kommunen har for stor planreserve på de fleste områder. Spesielt gjelder dette fritidsbebyggelse. Planbeskrivelsen går gjennom ulike tema og problemstillinger i forhold til dagens status; bolig, fritidsbolig, næring, råstoffutvinning, valdresbanen og andre behov og problemstillinger som for eksempel gang og sykkelveger. Konsekvensutredning: Konsekvensutredningen skal beskrive de virkninger som kan oppstå for miljø og samfunn. Dette skal gjøres ut i fra kunnskap som allerede finnes og eventuelt oppdatering av denne. Konsekvensutredningen består av beskrivelse for metode og tema for utredning. Her belyses det hva som vektlegges på de ulike temaene. Videre kommer alle forslag til nye Side 9 av 49

10 Sak 7/16 utbyggingsområder. Alle forslag har fått sitt eget ark med benevnelse og vurdering etter metoden beskrevet i starten. Alle innspill er vurdert, de som har kommet med videre er de som er kommet best ut i utredningen av konsekvenser. For eksempel ikke berører dyrka mark, muligheter for offentlig vann og avløp, ikke berører viktige naturområder osv. Det er også vurdert opp mot stedets planreserve. I de områder med stor planreserve er det ikke aktuelt med nye utbyggingsområder. Videre i konsekvensutredningen er det foretatt arealregnskap, dette viser arealbruksendringene. Dette viser omgjøring av arealer i kategorier, for eksempel fra LNF til boligformål. Til slutt er det vurdert virkningen av alle arealbruksendringer og sett på den samlede virkningen av konsekvensene ved utbygging av områdene. Risiko og sårbarhetsanalyse: Hensikten med risiko og sårbarhetsanalysen(ros-analysen) er å finne ut hvilke forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner. Dette skal klargjøres i planen og ligge til grunn for vedtak av planen. Alvorlige risikoforhold kan medføre krav om endringer, innføring av hensynssoner eller bestemmelser som skal ivareta forholdet. Denne ROS-analysen er gjort på overordnet nivå. Den følger metodikken og kriteriene i veilederen til Dirktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Analysen er en samlet vurdering for alle områder med ny eller endret arealbruk. Det er lagt til kommentarer til hendelser som beskrives nærmere før det kommer skjema med avbøtende tiltak. Merknadsbehandling: Merknadsbehandlingen er gjort etter 1. gangs- og 2. gangs høring. Det er omfattende dokumeter for å få med alle synspunkter og kommunens vurdering og eventuelle endringer. Merknadsbehandlingen skal vise hvordan høringsuttalelsene er blitt vurdert og eventuelt tatt til følge. Plankart og temakart: Plankart og temakart er juridisk bindende. Temakartet «Infrastruktur» er ikke juridisk bindende. Temakartene er: Andre faresoner Gjeldende reguleringsplaner og krav om felles planlegging Kulturminner og kulturmiljøer Sikring og støysoner Naturområder og friluftsliv Infrastruktur Aktsomhet jord og flomskred Aktsomhet snøskred Side 10 av 49

11 Sak 7/16 Steinsprang Planbestemmelser og retningslinjer: Planbestemmelsene er juridisk bindende. Retningslinjer er ment som en hjelp for tiltakssøker og byggesaksbehandler i saksbehandling. Planbestemmelsene er omfattende. Siden forrige kommuneplan har det trådt i kraft ny plan og bygningslov. Derfor er det lagt ned mye arbeid i planbestemmelsene og retningslinjene. Bestemmelsene gir informasjon om hvilke tiltak som må oppfylles i henhold til arealformålet. Retningslinjene er ikke juridisk bindene, men anbefalninger i saksbehandlingen. Det er omfattende retningslinjer for utbygging i LNF områder og langs vassdrag. Grunnen til dette er fordi disse sakene er dispensasjoner, byggesaksbehandler trenger gode føringer for saksbehandling. Beskrivelse av planens utbyggingsområder: Det er i kommunen betydelig areal med planreserve på de fleste arealformål. Alle områder er gjennomgått og vurdert. Det ble i gjeldende kommuneplan fra 2001 lagt inn betydelige arealer, en stor del av dette er ikke realisert og derfor tatt ut til fordel for nye innspill. Det er tilbakeført totalt 1338 daa fra utbyggingsformål til Landbruks, Natur og friluftsformål(lnf). Bolig er det tatt ut 284,2 daa(124 boenheter) og lagt inn nytt 107,2 daa(63 boenheter). Dette gir en samlet planreserve på 364 boenheter og 1018,9 daa. Nye utbyggingsområder for boliger er: SB1 Spredt bolig i LNF ved Askvig, Vestsida. 2 boenheter. B9 Lille Odnes. 20 boenheter. B11 Grettetoppen. 20 boeneheter. B12 Fluberg ved barnehagen. 15 boenheter. B15 Grannes, Odnes. «Fortetting». 6 boenheter. For fritidsbebyggelse er det tatt ut 783,3 daa som utbyggingsområde og tilbakeført til LNF. Det er lagt inn nye områder på 127,1 daa(68 enheter), det gir en samlet planreserve på 4228 daa og 401 enheter. Nye utbyggingsområder for fritidsboliger er: F1 Grevsjøen. 10 tomter. Side 11 av 49

12 Sak 7/16 F6 Haug, Vestsida. 15 tomter. F7 Sleperud, Vestsida. 5 tomter. F9 Rødnes gård, Fluberg. 6 tomter. F10 Struksnesenga. 10 tomter. F14 Lomsjøen. 8 tomter. F17 Ringelia. 8 tomter. F19 Nordraak. 6 tomter. Områder for fritids og turistformål er det to nye områder. Lyngstrand Camping har en utvidelse. Det er lagt inn to nye områder, et i lia over Bjørlien gård på Vestsida, og et område ved Lomsdalen. Til sammen utgjør dette 40,8 daa med nye utbyggingsområder for fritids og turistanlegg. På næringsområder er det tatt ut 45 daa. Dette er område ved Bjørnen i Odnes som lå innenfor hensynssonen for drikkevann, og et lite område i Fall. Det er lagt inn et større område på Hasvoldseter på 321,3 daa. Den totale planreserven blir da på 481,3 daa. Områder for råstoffutvinning er det flere nye og utvidelser. To nye områder på Vestsida ved Husodden, utvidelse på Skøien og Enger. Område for råstoffutvinning i Odnes som lå inne i forrige kommuneplan er vurdert i konsekvensutredningen, og tatt ut pga konflikt til skog og konflikten med boligbebyggelse og infrastruktur. Det er lagt inn en fjordsti mellom Holmen mølle og Kråkvika, denne er ved neste rullering tenkt fortsatt til Lyngstrand. Det er lagt inn to nye adkomstveger i Landåsbygda, parkeringsplass for idrettsplass i Hov og renseanlegg til næringsområdet på Hasvoldseter. I temakartet «Infrastruktur» er det lagt inn flere gang og sykkelveger. Disse er tatt med etter prioriteringslisten til trafikksikkerhetsutvalget. Dette temakartet er ikke juridisk bindende, men det kan likevel være nyttig å vise hvordan det er ønsket for fremtiden, også i forhold til å komme inn på prioriteringslista til Oppland fylkeskommune. Vurdering: Forholdet melllom samfunnsdelen og arealdelen: Kommuneplanens arealdel er en omfattende plan, bestående av mange dokumenter. Arealdelen følger opp samfunnsdelens mål og ønsker for kommunen. Side 12 av 49

13 Sak 7/16 Samfunnsdelens hovedmål er at Søndre Land kommune skal være en attraktiv bo og aktivitetskommune. Dette er fulgt opp i arealdelen ved å legge til rette for et bredt spekter av utbyggingsområder for bolig. Det er forsøkt å legge boligområder i nærhet til skole/barnehage, kollektivtransport og i nærhet av kommunalt VA. Videre er et mål i samfunnsdelen at vi skal støtte oppom en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel og flere sosiale møteplasser. Det er tatt inn et sentrumsnært større boligområde, «Grettetoppen» med 20 boenheter. Videre er det mål for å gjøre Randsfjorden mer allmenn tilgjengelig og at det skal utvikles tilbud langs fjorden. Arealdelen har fulgt opp på å tilrettelegge for hytteutvikling langs Randsfjorden. De fleste nye utbyggingsområder for hytter ligger nær fjorden. Videre er det tatt inn retningslinjer for brygger/moloer og naust. Under kap 3.1, Folkehelse er et av målene å være en foregangskommune som tilrettelegger for de gode valg og livsmestring, deriblant å legge til rette for fysisk aktiviet for alle, spesielt tenåringer og innbyggere over 70 år. Et delmål er å etablere og bevare møteplasser for befolkninger. Under planprosessen er det arbeidet mye med fjordstien gjennom folkemøter og befaringer. Fjordstien ligger inne i planen og det kan bli et godt lavterskeltilbud for folk i alle aldre. Videre i kap 3.2, Næringsliv, arbeidsliv og samferdsel, påpekes det at det er lite arbeidsplasser i kommunen. Kommunen ønsker å være en effektiv samarbeidspartner og et konkurransefortrinn for nye og eksisterende bedrifter i kommunen. Et av delmålene er å ha tilrettelagte næringsarealer. Arealdelen følger dette opp ved å tilrettelegge for et større næringsområde ved Hasvoldseter. Et av samfunnsdelens delmål er å bistå skogbruks- og landbruksnæringen og bidra til utviklingen av kommunen som hytte og reiselivskommune. Arealdelen følger dette opp så langt som mulig gjennom å ta inn 8 nye byggeområder for hytter og 2 nye områder for fritids og turistnæring. Under kap 3.6 i samfunnsdelen, samfunnssikkerhet og beredskap, er et av delmålene; «ta beredskapshensyn i planleggingen av arealbruk og utbyggingstiltak». Dette blir ivaretatt i arealdelen gjennom egen ROS-analyse, vurderinger i alle nye utbyggingsområder og ulike temakart, for eksempel for steinsprang, snøskred osv. Under kap 3.7, Arealbruk, er hovedmålet «at arealforvaltningen i Søndre Land skal bidra til å gjøre det mer attraktivt å bo i kommunen, samtidig som vi tar vare på naturressursene på en god måte», videre er delmålene: stimulere og styre boligbyggingen mot fortetting og utvidelse av de eksisterende boområdene i Hov/Fall, Fluberg og Odnes. være positive til spredt boligbygging (enkelt boliger og små klynger) ellers i kommunen. prioritere boligutbygging i områder der det er investert i vann og avløpsanlegg. Side 13 av 49

14 Sak 7/16 støtte opp om en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel, tryggere omgivelser og mer oppholdsvennlige utearealer. tilrettelegge nye næringsarealer for plasskrevende bedrifter. prioritere hyttebygging i de områdene det allerede finnes hytter, samt langs Randsfjorden. ta vare på dyrka mark. tilrettelegge for mer aktiv bruk av Randsfjorden gjennom å øke tilgjengeligheten og stimulere til at det etableres ulike tilbud i tilknytning til fjorden. knytte Hov/ Fall tettere til Randsfjorden med en strandsti fra Fryal til Lyngstrand. Arealdelen legger opp til nye byggeområder for bolig i Hov, Fluberg og Odnes, samt to spredte tomter på Vestsida(Askvig). Det er lagt inn fortetting i et område i Odnes(Grannes). Områdene som er valgt ligger der det er mulig for kommunalt VA, dette gjelder ikke Askvig. Målet om å legge til rette for plasskrevende bedrifter sees på som oppfylt med Hasvoldseter. Målet under hyttebygging sees også på som oppfylt. Det er lagt til rette for hyttebygging langs hele Randsfjorden, samt noe på Veståsen, det er i tilknytning til allerede utbygde områder. Det er ikke berørt dyrka jord i noen av utbyggingsområdene, dermed sees målet om å ta vare på dyrka mark som oppfylt. Fjordstien oppfyller siste punktet under mål fra samfunnsdelen. Konklusjonen er at arealdelen følger opp de mål og ønsker samfunnsdelen har. Den felles planprosessen har bidratt til at dette har fungert godt. Forholdet mellom gammel og ny plan: Kommuneplanens arealdel hadde en arealdel med flere delplaner. Disse var Landåsbygda, Ringelia, Enger, Hov/Fall, Odnes, Fluberg og Trevatn. Delplanene var noe mer detaljert enn resten av kommunen. Den nye planen består av kun en plan, ingen delplaner. Den digitale verden i dag gjør at vi kan se like detaljert på alle områder av kommunen. Med dette blir det lettere for innbyggere, politikere og saksbehandlere å orientere seg om hvilke plan som gjelder hvor og hvilke bestemmelser som gjelder. I tidligere plan, kommuneplanen , var det gule sirkler over alle boligtomter i kommunen som ikke var regulert til bolig. Dette gjorde det mulig å saksbehandle boligtomter i LNF som om de var byggeområder. Dette går ikke an å videreføre i ny plan. Ny plan og bygningslov gir ingen åpning eller rom for å utøve slik saksbehandling av boligeiendommer i LNF. Det vil si at for framtida vil det bli flere dispensasjoner for eiendommer som ligger i LNF. De nye byggereglene gjelder heller ikke i LNF. Side 14 av 49

15 Sak 7/16 I planprosessen har administrasjonen forsøkt å få områder i LNF med klynger av bolighus gjort om fra LNF til LNF spredt bebyggelse, slik at vi slipper dispensasjon og kun trenger byggesøknad. Etter flere runder med regionale mynigheter ser vi at dette blir for krevende og ikke gjennomførbart for kommunen. Her vises forskjellen, gammel plan med gule sirkler, ny plan til høyre viser hvordan boligtomter i LNF vil bli framstilt i plankartet. Hasvoldseter: Det er lite tilrettelagte områder for næring som er ledig i kommunen. Fagerlund er nært helt utbygd, og det er heller ikke ønskelig med videre utvikling der. Det er noen småområder ellers i kommunen, men ingen større områder for bedrifter som krever litt plass. Hasvoldseter er valgt til nytt næringsområde for kommunen. Grunnen er fordi det er plass til et sammenhengde større areal, det er lite konflikt i forhold til kulturlandskap, jordvern, naturmangfold og kulturminner. Det er relativt flatt og vegforbindelsen mot både Gjøvik og Dokka/Fagernes er god. Temaene i planprogrammet opp mot arealdelen: 1. Næringsareal: planprogrammet skrev som tema i planarbeidet at det skulle være en gjennomgang av dagens næringsområder, det skulle vurderes om nye områder skulle legges ut innenfor de gamle delplanområdene, det kunne også vurderes andre områder, for eksempel Hasvoldseter. Videre står det at næringsarealer som ikke er utbygd skulle vurderes. Dette er gjort: i arealdelen er alle næringsområder gjennomgått, de ubebygde er vurdert og noen er tatt ut, og arealet på Hasvoldseter er lagt inn. Side 15 av 49

16 Sak 7/16 2. Boligbebyggelse: i planprogrammet står det at det i planprosessen skal vurderes om ubebygde avsatte byggeområder skal tas ut og erstattes av nye og mer attraktive områder. Det skal også vurderes mulighetene ved spredt boligbygging i forhold til ny plan og bygningslov. Dette er gjort: i planprosessen er alle tidligere avsatte områder vurdert, en større andel er tatt ut og tilbakeført til LNF. Dette for å få ned planreserven for å ha mulighet til å legge inn nye og mer attraktive områder. Problemstillingen med å bygge bolig spredt er ikke løst på en lett måte. Det må dispensasjoner til hvis noen ønsker å bygge utenfor byggeområdene som er avsatt. Det er avsatt nye byggeområder til 63 tomter. 3. Fritidsbebyggelse: planprogrammet sier at ubebygde avsatte områder skal vurderes og det er viktig å utvikle tomter med attraktiv beliggenhet. Dette er gjort: alle ubebygde områder er vurdert, en del er tilbakeført til LNF. Det er lagt inn 8 nye byggeområder, de fleste i tilknytning til Randsfjorden. Dette utgjør totalt 68 tomter. 4. Transport og samferdsel: planprogrammet nevner ingen konkrete tiltak eller vurderinger som kan gjøres. Dette er gjort: det er laget et eget temakart, «Infrastruktur» med gang og sykkelveger. Dette temakartet er ikke juridisk bindende. Videre er det lagt inn en adkomstveg i Landåsbygda og en adkomstveg til et tidligere regulert, men ubebygd boligfelt i Landåsbygda. 5. Strandsonepolitikk: i planprogrammet står det at Randsfjordforbundets arbeid med felles retningslinjer skal innarbeides i kommuneplanen. I de felles retningslinjene for Randsfjorden står det at det skal avsettes byggeområder der det er ønsket med utvikling. De områder som inneholder viktige kvaliteter skal merkes med hensynssone. Videre står det at de kommuner som har konkrete områder ved fjorden de ønsker utvikling på, må avsette disse områdene i kommuneplanen, for eksempel til reiseliv, hytteutvikling, utleiehytte mm. Dette er gjort: det er avsatt mange utbyggingsområder for hytter langs Randsfjorden. Lyngstrand camping har fått utvidet området noe etter dagens bruk, og det er avsatt et nytt byggeområde med formål fritid og turistnæring i Lomsdalen. Videre er det laget retningslinjer for brygger og moloer. Plan og bygningsloven åpner ikke opp for bygging av brygger uten dispensasjon, med mindre områdene ikke blir regulert. Det har ikke blitt vurdert noe nærmere i denne perioden hvor eventuelle større fellesanlegg kan ligge. 6. Grønnstruktur: planprogrammet peker ikke på noen tiltak eller nye områder man bør vurdere. Side 16 av 49

17 Sak 7/16 Dette er gjort: det er avsatt et nytt friområde ved Fluberg prestegård. 7. Masseuttak: planprogrammet forteller hvor eksisterende uttak finner, og sier det bør registreres i planperioden hvor ressursene finnes for framtida og merke disse på temakart. Dette er gjort: det har ikke vært ressurser til å lage eget temakart over framtidige ressurser. Det er lagt inn 2 nye uttak ved Nordraak og utvidelse av 2 eksisterende masseuttak(skøien og Enger). 8. Hov sentrum: planprogrammet påpeker at bestemmelsene i reguleringsplanen for Hov sentrum bør harmonisere med kommuneplanbestemmelsene. Dette er gjort: ingen direkte bestemmelser er overført til kommuneplanen på grunn av ulikheter i detaljering i en reguleringsplan og kommuneplan. Men kommuneplanen har ingen bestemmelser som strider imot reguleringsplanen. 9. Valdresbanen: planprogrammet i tema for planarbeidet sier at det skal vurderes hvordan jernbanen skal brukes for framtida. Det påpekes viktigheten med en snarlig avklaring i forhold til Jernbaneverket. Dette er gjort: Søndre Land, Nordre Land og Etnedal deltok i 2014 på en møte om Valdresbanens fremtid i regi av Jernebaneverket. Det ble opplyst at det skulle starte et utredningsarbeid i 2015, siden har ikke kommunen fått dialog med Jernbaneverket angående saken. Så lenge jernbanen ikke er formelt nedlagt, må jernebaneloven følges, også i forhold til planoverganger og byggegrenser. 10. Andre planformål: det listes opp tema i planprogrammet det må jobbes med, disse er; forsvaret, LNF, hensynssoner og landbruk +. Dette er gjort: forsvaret har fått endret hensynssonene sine på Trevatn og oppdatert bestemmelser og arealformål, det er laget flere temakart med ulike hensynssoner, landbruk + er mer integrert i planen gjennom retningslinjer enn tidligere. 11. Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling: i planprogrammet påpekes det at det er behov for en gjennomgang av bestemmelser og retningsslinjer. Dette er gjort: siden planen lages etter ny plan og bygningslov er bestemmelser og retningslinjer utarbeidet på nytt. Det er laget retningslinjer for ulike tema, men spesielt for dispensasjoner i LNF. Side 17 av 49

18 Sak 7/16 Planprogrammet la føringer for den videre planprosessen. Alle temaene er vurdert og det meste gjennomarbeidet og tatt med i den nye kommuneplanen. Punkter som bør arbeides med til neste rullering av arealplan: På grunn av kapasitet på avdelingen Arealforvaltning er noe av arbeidet i planprosessen gjort enkelt for å holde framdriften. Ved neste rullering av kommuneplanens arealdel anbefaler administrasjonen at det blir jobbet med disse punkter: Klasseinndeling av verna vassdrag i forvaltningsklasser, jf. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Det bør arbeides mer med fellesanlegg av brygger og moloer i Randsfjorden. Det bør arbeides mer med byggegrenser mot vassdrag, få en differensiert forvaltning. Integrere pågående arbeid i kommuneplan. Dette gjelder kartlegging og verdisetting av friluftsområder og kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Få til en løsning på LNF spredt bolig opp mot krav fra regionale myndigheter. Konklusjon: Rådmannen mener planforslaget er et godt grunnlag for utvikling av kommunen framover, både for boligbygging i attraktive områder og utvikling langs Randsfjorden med blant annet fritidsbebyggelse. Det er i tillegg lagt til rette for utvikling av næring. Planforslaget gir relevante føringer for utviklingen av Søndre Land som lokalsamfunn. Side 18 av 49

19 Sak 8/16 HOVLI OMSORGSSENTER Saksbehandler: Tore Venås Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/1646 Saksnr.: Utvalg Møtedato 146/15 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner Fase 1 i h.h.t. saksdokumentene 2. Kommunestyre godkjenner vedlagte dokumenter merket Kommunestyret vedtar oppstart Fase 2 med en samlet økonomisk ramme for fasen på kr Kommunestyret vedtar å iverksette en minikonkurranse på arkitekttjenester for Fase 2, med utgangspunkt i inngåtte rammeavtaler på arkitekttjenester. 5. Kommunestyret ber om at det utarbeides beregning av totale årskostnader for driften av omsorgssenteret. Beregningen legges fram senest ved behandlingen av skissefase F2. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 32/16 Behandling: Avd.leder bygg og vedlikehold Tore Venås, prosjektleder Henrik Hvattum og konsulent Håvar Slåtten (sistnevnte fra Norconsult) samt kommunalsjefene Randi Marta Berg og Odd Syversen (prosjektansvarlig) møtte og orienterte om saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner Fase 1 i h.h.t. saksdokumentene 2. Kommunestyre godkjenner vedlagte dokumenter merket Kommunestyret vedtar oppstart Fase 2 med en samlet økonomisk ramme for fasen på kr Kommunestyret vedtar å iverksette en minikonkurranse på arkitekttjenester for Fase 2, med utgangspunkt i inngåtte rammeavtaler på arkitekttjenester. Side 19 av 49

20 Sak 8/16 5. Kommunestyret ber om at det utarbeides beregning av totale årskostnader for driften av omsorgssenteret. Beregningen legges fram senest ved behandlingen av skissefase F2. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 146/15 Behandling: Siv.ing Håvar Slåtten fra Norconsult og avd.leder bygg og vedlikehold Tore Venås møtte og orienterte om saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet tar til etterretning at man inntil videre benytter arbeidsnavnet «Hovli omsorgssenter» på prosjektet, og at det vurderes om det skal iverksettes en prosess for å komme fram til et endelig navn. 2. Formannskapet vedtar følgende øverste del av organisasjonsplan for prosessen videre: 3. Formannskapet vedtar at det regelmessig gis rapport om status til formannskapet, komite «HOV» og rådene for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Vedlegg: 1. Prosjektmandat for prosjektorganisasjon datert Styringsdokument datert Milepælsplan datert Interesseanalyse versjon 1. Side 20 av 49

21 Sak 8/16 5. Usikkerhetsvurdering versjon Funksjoner som tenkes inn i Hovli omsorgssenter datert Bakgrunn: I forbindelse oppstart av prosessen med etablering av nytt omsorgssenter i Søndre Land kommune er det gjennomført en ide- og konseptutviklingsfase. Hovedmålet med denne fasen er å legge premisser for det videre arbeid samt danne grunnlag for politisk beslutning og vedtak for å gå videre til neste fase. I denne fasen er utredninger og vurderinger gjennomført på et overordnet nivå. Det er i denne fasen ikke utredet videre hvordan bygningsmassen for eksisterende Hovli Sykehjem skal håndteres. Dette vil bli gjort i neste fase, F2. «Hovli Omsorgssenter» er foreløpig benyttet som prosjektets arbeidstittel. Endelig valg av navn foretas i neste fase. Det etterfølgende saksfremlegget belyser aktiviteter som er gjennomført i ide- og konseptutviklingsfasen. Prosjektorganisasjon og ansvarsområder Prosjektets organisasjon med mandat og ansvarsfordeling er vedtatt i formannskapet sak 146/15 den Side 21 av 49

22 Sak 8/16 Mandat Prosjektet har etablert et prosjektmandat som angir roller og ansvarsområder. Det legges opp til hyppig involvering i referansegruppa (Komité HOV), samt i rådene. Saken har pr d.d. vært oppe i Komité HOV den og i de 2 rådene Se vedlegg 1 Styringsdokument Prosjektet har etablert et sentralt styringsdokument. Hensikten med dette dokumentet er å danne grunnlag for en felles forståelse av innholdet, samt å gi en anbefaling til struktur for styringsdokumentet. For at det sentrale styringsdokumentet skal kunne være et egnet styringsredskap for den etterfølgende styringen av prosjektet, må det være et levende dokument, i den forstand at det revideres når ny relevant styringsinformasjon blir tilgjengelig (f.eks. etter kontraktsinngåelse, eller ved revisjon av kostnadsestimat eller fremdriftsplaner). Se vedlegg 2 Side 22 av 49

23 Sak 8/16 Milepælsplan Prosjektgjennomføringen styres i all vesentlighet av milepælsplanen som angir følgende milepæler for videre faser: Ide og konseptutviklingsfase F1 (ferdig) Skissefase F2 (neste fase) Detaljprosjektfase F3 Gjennomføringsfase F4 FDV fase F5 Alle faser omfatter politisk vedtak før neste fase påbegynnes. Se vedlegg 3 Overordnet tidsplan Fase F1 Fase F2 November 15 mars 16 April 16 oktober 16 P1 vedtak april 16 P2 vedtak oktober 16 Fase F3 Fase F4 November 16 - mars 17 Byggestart 2018 Ferdigstillelse 2020 P3 a vedtak - april 17 Utarbeide anbudsdokumenter og anbudskonkurranse april 17 november 17 P3b vedtak desember 17 Mål Prosjektmålene skal gi svar på hva vi ønsker å gjøre. Det er viktig å skille mellom resultatmål og effektmål. Resultatmål kan defineres som konkrete mål for prosjektet. Resultatmålene sier noe om hva som skal foreligge når prosjektet er ferdig. Effektmål kan defineres som de mål vi setter for bruk av prosjektets resultater. Effektmålene sier noe om den ønskede effekten av driftsoppgavene. Generelt kan man si at resultatmålene betraktes som et middel for å oppnå effektmålene og at resultatmål er prosjektleders ansvar og effektmål er prosjekteiers ansvar. Side 23 av 49

24 Sak 8/16 Prosjektet Hovli omsorgssenter angir følgene mål: Resultatmål: Ferdigstillelse innenfor fastsatt tidsplan i 2020 Gjennomføring innenfor vedtatt budsjettramme på kr. xxx mill. (budsjettramme vedtas i fase F3) Prosjektet skal legge til rette for bruk av tre som bygningsmateriale dersom dette viser seg å være økonomisk forsvarlig. Effektmål: Minst 90 % av beboerne i det nye senteret skal være godt fornøyde og trives i det nye tilbudet. Medarbeidere skal score over 5 i medarbeiderundersøkelsen vedr lokaler og arbeidsforhold. Det skal være tilstrekkelig kapasitet for boliger med heldøgnsomsorg og korttidsplasser Det skal være tilstrekkelig kapasitet for dagplasser Suksessfaktorer og suksesskriterier Suksessfaktorer er hva prosjektet må lykkes med for å oppnå målene. Suksesskriterier er de forventninger som prosjekteier og brukerne har til resultatet av prosjektet. Det er viktig å skille mellom suksessfaktorer og suksesskriterier. Suksessfaktorene kan påvirkes og følges med på under prosjektets gang, mens suksesskriterier måles etter at prosjektet er avsluttet. Suksessfaktorer er ofte kvalitative forhold knyttet til styring, organisering, informasjonsflyt, ansvarsforhold og forhold til omgivelsene. Suksessfaktorer kan enkelt forklares som hva som må ligge til rette i prosjektet i gjennomføringen. For Hovli omsorgssenter er det identifisert følgende kritiske suksessfaktorer: - At brukerne av bygget, d.v.s. ansatte, pårørende og øvrige brukere av senteret, blir involvert på et riktig nivå og er motiverte. - God kommunikasjon mellom prosjektorganisasjonen og brukerne - Riktig sammensatt kompetanse i prosjektet - God involvering av politiske beslutningstakere, tillitsvalgte og andre interesseorganisasjoner i hele prosessen. I dette tilfellet kan man si at suksessfaktorer og suksesskriterier avhenger av den evnen prosjekteier, prosjektleder, prosjektgruppen og brukere har til å løse oppgaven sammen. Interessentanalyse For fase F1 er det naturlig kun å gjennomføre en grov overordnet interessentanalyse. Analysen kan i korte trekke forklares som en oversikt over alle prosjektets antatte interessenter på nåværende tidspunkt. Side 24 av 49

25 Sak 8/16 Se vedlegg 4 Usikkerhetsvurdering Usikkerhetsbildet er i denne fasen vurdert i form av de mest kritiske usikkerhets-faktorene (både muligheter og trusler) i forhold til realisering av prosjektets hensikt, mål og kritiske suksessfaktorer. Det er gjennomført usikkerhetsanalyse gjengitt i form av trusselmatrise og en mulighetsmatrise. I den videre prosessen vil det bli utarbeidet en strategi for hvordan prosjektet har planlagt å kontinuerlig gjennomføre systematisk styring av usikkerhet gjennom hele prosjektets levetid. Dette i form av identifikasjon/ analyse av nye faktorer (og avslutning av gamle) og iverksetting/oppfølgning av nye tiltak. Se vedlegg 5 Investeringstilskudd fra husbanken «Gjennomsnittet av den statlige tilskuddsandel pr. boenhet er 50 prosent av maksimalt godkjente anleggskostnader. Dette fordeles med 45 prosent pr. omsorgsbolig og 55 prosent pr. sykehjemsplass. Det kan også gis inntil 55 prosent utmåling av tilskudd der det etableres egne lokaler for dagaktivitetstilbud i tilknytning til allerede eksisterende omsorgsboliger. Det er en forutsetning at dagaktivitetstilbudet omfatter beboerne i omsorgsboligene, men tilbudet kan også benyttes av andre som har et slikt behov. Veiledende størrelse på lokaler til dagaktivitetstilbud er 10 kvm pr. bruker.» Med dagens ordning vil investeringstilskuddene utgjør kr ,- pr omsorgsbolig og kr ,- pr sykehjemsplass. Kilde: Dagens ordning med investeringstilskudd gikk i utgangspunktet fram til og med 2013, men det er blitt forlenget med ett år av gangen deretter. Hva som vil gjelde fra 2017, er pr d.d. ikke kjent. Det er grunn til å anta at dersom man skal være sikker på å oppnå tilskudd i henhold til dagens ordning, må det være gitt tilsagn i løpet av I verste fall kan store deler av tilskuddet bortfalle for Hovli omsorgssenter. For å kunne oppnå tilsagn om investeringstilskudd hos Husbanken, må det foreligge et tegningsmateriale med prosjektbudsjett samt et politisk vedtak om gjennomføring av dette. Tilsagn om tilskudd i 2016 forutsetter at Husbanken har kapasitet til å behandle søknaden på inneværende års budsjett. Dimensjonering og funksjonsprogram Hovli omsorgssenter er i første omgang dimensjonert for framskrevne behov i Prosjektet vil utrede planer for mulig utvidelse, samt planlegges fleksibelt slikt at prosjektet kan tilpasses ulike behov i fremtiden. Det er i denne fasen kommet frem et foreløpig behov for 24 korttidsplasser (sykehjemsplasser) i behandlende enhet og 80 heldøgns bemannede omsorgsboliger. Ut over dette kommer alle Side 25 av 49

26 Sak 8/16 nødvendige fellesfunksjoner samt kjøkken, dagsenter, lokaler for hjemmebaserte tjenester, hjelpemiddellager etc. Basert på erfaringstall vil dette medføre et anslått arealbehov på om lag m 2. Følgende arealoppstilling er lagt til grunn: Funksjon Areal Enheter Sykehjem korttid Omsorgsboliger i tilknytning til omsorgssenter Dagsenter samtidige Hjemmebaserte tjenester og tildelingskontor 500 Hjelpemiddellager 200 Kjøkken/ kantine 300 Arealavsetninger for treningssal/ fysio/ ergio/ lege etc. 500 Parkeringskjeller/ hus 1200 Sum Se for øvrig vedlegg 6 for nærmere beskrivelse av funksjoner Ovenstående arealoppstilling anses som et minimum av funksjoner for å tilfredsstille det antatte behovet. I tillegg til dette er det fremmet følgende ønsker om ytterligere funksjoner, som altså ikke er innarbeidet i tabellen ovenfor: - Kafé - Lokaler for frivillighet/pårørende - Grupperom for interesse- og kulturaktiviteter for beboerne - Fellesareal til bruk for alle innbyggere med scene og sal (til trim for eldre, seniordansen, korøvinger, små konserter, barneaktiviteter mm) - Svømmebasseng (terapibad) - Treningsrom - Frisør, fotpleie og aromaterapi Ovennevnte funksjoner kan medføre en betydelig arealøkning for prosjektet, og følgelig en proporsjonal økning av prosjektkostnad. Prosjektet vil i neste fase søke avklaringer rundt ønskede arealer og hvorvidt det er politiske føringer om implementering av hele eller deler av dette i det videre arbeidet. Estimerte prosjektkostnader Prosjektkostnaden er estimert på bakgrunn av erfaringstall fra kalkulasjonsnøkkelen Holte prosjekt og Norsk prisbok. Tallene er justert for lokale variasjoner og er kvalitetssikret mot erfaringstall fra gjennomførte tilsvarende prosjekter. Det påpekes at nedennevnte prosjektkostnader er basert på kostnadsnivå for nybygg og på dimensjonering og funksjoner beskrevet i ovenstående kapittel. Total estimert prosjektkostnad inklusive mva. kr ,- Side 26 av 49

27 Sak 8/16 Total prosjektkostnad eksklusive mva. kr ,- Investeringstilskudd fra Husbanken etter dagens regler utgjør om lag kr ,- herav tilskudd for dagsenter med kr. 6,6 mill. Faktisk kostnad for kommunen: kr ,- (prosjektkostnad fratrukket merverdiavgiftskompensasjon og investeringstilskudd fra Husbanken) Budsjett for neste fase Det er tidligere avsatt kr. 1,5 mill i I tillegg til dette trengs det en bevilgning på kr. 5,0 mill for gjennomføring av neste fase, dette p.g.a. behovet for forsering for søknad om tilskudd. Budsjett for neste fase: Funksjon Antatt kostnad PL Arkitekt Rådgivende ingeniører (Ribr, Rib, Riv, Rie) Internfakturering i kommunen Regulering Geotekniske undersøkelser Støyutredning Miljøsaneriningsrapport Diverse kostnader / uforutsett Total kostnad Videre arbeider Anskaffelse av arkitekt I skisseprosjektfasen vil prosjektet umiddelbart anskaffe arkitektressurser. Dette planlegges anskaffet via minikonkurranse gjennom disponibel rammeavtale for arkitekttjenester som er inngått i Gjøvikregionen. Det anskaffes da arkitekttjeneseter kun for fase F2. Denne trinnvise anskaffelsen medfører i at det må avholdes ny konkurranse for arkitekttjenester i neste fase (F3- detaljplanleggingsfasen). Det er avgjørende for prosjektets fremdrift at arkitektressurser kommer raskt på plass, og derfor igangsettes denne anskaffelsen i primo mars med forbehold om politisk vedtak i kommunestyret før kontraktsinngåelse. Ytre rammebetingelser I prosjektets neste fase må det tas stilling til hovedgrep vedr. materialvalg og bruk av tre, samt energikilde (i praksis varmepumpe eller bioenergi som energikilde). Det legges opp til politisk beslutningssak i skisseprosjektfasen- F2 - for overordnede politiske føringer vedr. dette. Side 27 av 49

28 Sak 8/16 Prosjektet planlegges gjennomført med passivhusstandard i tråd med det som oppfattes som fremtidens ambisjonsnivå. Vurdering: Rådmannen vil anbefale at kommunestyret godkjenner den gjennomførte Ide og konseptutviklingsfase F1. Det er videre viktig snarest mulig å komme i gang med neste fase Skissefase F2 for å kunne holde nødvendig framdrift i prosjektet. Det vil måtte tilleggbevilges 5,0 mill. kr. i 2016 til å dekke prosjektkostnader. Foreløpig kostnadsestimat viser at bygging av omsorgssenteret blir betydelig dyrere enn de 250 mill.kr som er innarbeidet i gjeldende økonomiplan. I økonomiplanen opererer en med en kommunal finansiering på 90 mill. kr. Nå ser dette tallet ut til å bli ca. 161 mill. kr. Utgiftene til renter og avdrag vil følgelig bli vesentlig større en det som har vært beregnet. Rådmannen vil anta at den største økonomiske utfordringen vil være knyttet til driftsutgiftene til de tjenester som skal ytes til de som skal bo på omsorgssenteret. Disse er pr. d.d. ikke kjent. Her må en få fram tall før en trekker den endelige beslutning om hvor stort omsorgssenteret skal være. En ekstra utfordring vil være at vertskommuneansvaret i hovedsak blir borte de kommende 10 år. Rent økonomisk vil bortfall av vertskommunetilskuddet ha stor betydning for kommuneøkonomien. Side 28 av 49

29 Sak 9/16 ORGANISERING AV FLYKTNINGEARBEIDET I SØNDRE LAND Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 16/496 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at arbeidet med bosetting og integrering av flykninger legges til kommunalområde oppvekst. Spesialundervisningen for voksne på grunnskolens område overføres samtidig fra kommunalområde helse, omsorg og velferd til kommunalområde oppvekst. Det opprettes en ny stilling som avdelingsleder i kommunalområde oppvekst. Tidspunkt for gjennomføring settes til 1. september Vedlegg: Ingen Bakgrunn: I sak vedrørende plan for bosetting og kvalifisering av innvandrere fattet Kommunestyret følgende vedtak: Kommunestyret tar «Plan for bosetting og kvalifisering» så langt til etterretning. Kommunestyret gir administrasjonen i oppdrag å arbeide videre med konsekvenser av ulike alternativ for organisering. Kommunestyret ber om å få seg forelagt sak om organisering av flykningetjenesten i sitt møte den Side 29 av 49

30 Sak 9/16 Ut fra dette vedtaket har rådmannen vurdert ulike alternativer til organisering. Vurderingene har vært basert dels på det som er skrevet om organisering i flyktningeplanen og dels på synspunkter framkommet i høringsuttalelsene. Vurdering: Arbeidsgruppa for flyktningeplan anbefaler at flyktningstjenesten og ansvaret for introduksjonsprogrammet samles i en enhet under kommunalområde oppvekst. voksenopplæringen for øvrig anbefales også lagt til samme enhet. Høringssvarene Fellestjenester oppvekst støtter at det etableres en enhet utenfor NAV, men er kritisk til at enheten legges under oppvekst spesielt hvis dette innebærer en oppsplitting av nåværende fellestjenester i oppvekst. Avdelingsledere i oppvekst støtter også forslaget om en egen enhet, men er også kritisk til å legge enheten under oppvekst. Det må være en forutsetning at enheten får en egen leder, og at fellestjenestene i oppvekst ikke splittes opp. Sølve foreslår at det opprettes et «arbeids- og opplæringssenter organisert under Sølve. NAV etterlyser en nærmere vurdering av fordeler og ulemper med dagens organisering. Utdanningsforbundet mener det er viktig å vurdere hvem som evetuelt skal inngå i en ny enhet under oppvekst. De stiller et stort spørsmålstegn til at spesialpedagoger for barn og voksne, logoped og flyktningekonsulenter skal organiseres i samme avdeling. De er viktig at spesialpedagog for barnehage og logoped fortsatt får være i sammen i en stab for oppvekst. SV støtter etablering av en enhet under oppvekst, men foreslår at denne samlokaliseres med Sølve. Søndre Land Venstre er enig i forslagene om å samle flyktningetjeneste og voksenopplæring under en leder. Enheten legges enten til kommunalområde oppvekst eller til kommunalområde lokalsamfunn. Side 30 av 49

31 Sak 9/16 Søndre Land Arbeiderparti og Senterpartiet i Søndre Land mener at flyktningetjenesten og introduksjonsprogrammet bør organiseres i en egen enhet sammen med voksenopplæring. Denne enheten legges til Sølve. Søndre Land Høyre mener det bør vurderes å samordne flyktningetjenesten med Nordre Land. Søndre Land Røde kors støtter at flyktningetjenesten legges utenfor NAV og peker på at det må være nær kobling mellom flyktningeetaten og kommunalområde oppvekst. Det er utbredt støtte til å opprette en egen enhet for både flyktningetjeneste og norskundervisning. De fleste støtter forslaget i planen om å legge enheten under kommunalområde oppvekst, mens Sølve og enkelte av de politiske partiene mener at den nye enheten bør legges til Sølve. Lov om offentlige anskaffelser innebærer at kommunen ikke kan kjøpe en offentlig tjeneste fra en privat bedrift uten at det har vært gjennomført en åpen konkurranse om å levere tjenesten. Flyktningetjenesten må anses å være en ny tjeneste i forhold til den avtalen kommunen allerede har med Sølve om levering av introduksjonsprogrammet. Denne forståelsen av lovverket støttes av innkjøpsenheten for Gjøvik regionen. Resultatet av en åpen anbudskonkurranse kan da være at det blir en annen leverandør som får kontrakten med kommunen. Rådmannen er av den oppfatning at oppgaven med flyktningetjeneste løses best av kommunen. Oppgaven inneholder en rekke saksbehandlings- og myndighetsoppgaver som ikke vil være mulig å delgere. I tillegg må kommunen ha en person som følger opp avtalen med den private bedriften. Det vil derfor nødvendigvis fortsatt være oppgaver som påhviler kommunen. Gjennomføringen av intensjonene og tiltakene i flyktningeplanen forusetter et nært samspill mellom flere enheter i kommunen og mellom kommunen og lokalsamfunnet for øvrig. Et slikt samspill vil bli vanskeligere å få til med en privat bedrift som en sentral aktør. Selv om flyktningetjenesten organiseres innenfor kommunen kan det være grunn til å vurdere om Sølve kan få en større oppgave med norskopplæringen. Dette er en tjeneste Sølve allerede leverer, og en utvidelse av antall elever vil ikke være i strid med lov om offentlige ansvaffelser i følge den regionale innkjøpsenheten. Sølve har allerede vist at de kan levere norskopplæring av god kvalitet.. Hvorvidt en slik løsning kan anbefales vil derfor i hovedsak være et økonomisk spørsmål. Det er ikke aktuelt å kjøpe tjenesten eksternt hvis det innebærer en vesentlig høyere utgift for kommunen. Side 31 av 49

32 Sak 9/16 Rådmannen har innhentet tilbud fra Sølve, og er i dialog med selskapet om den økonomiske rammen. Ut fra en samlet vurdering av anbefalingene i flyktningeplanen og høringsuttalelsene vil rådmannen anbefale at det opprettes en ny enhet under kommunalsjef oppvekst med ansvar for flyktningetjeneste og voksenopplæring. Det vil også bli vurdert å legge nåværende fellestjenester i oppvekst (PPT, spesialpedagog barnehage og logoped) i den samme enheten. Det vurderes om avtalen med Sølve skal utvides til å omfatte flere elever på norskopplæring og grunnskole for voksne. Side 32 av 49

33 Sak 10/16 DELEGERING AV DISPENSASJONSMYNDIGHET TIL RÅDMANN FOR TILTAK PÅ BEBYGDE TOMTER I LNF-OMRÅDER ETTER NY KOMMUNEPLAN Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 16/406 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Søndre Land vedtar at Rådmannen gis delegert myndighet til å treffe vedtak etter dispensasjonsbehandling av mindre tiltak på bebygde tomter i LNF-områder, dette etter at ny kommuneplan er vedtatt. Dette gjelder tiltak etter PBL 20-5 som likevel ikke kan unntas søknadsplikt når det ikke samsvarer med plan. Rådmannen gis også delegert myndighet til dispensasjonsvedtak for andre kurante søkepliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver etter PBL 20-4, på bebygde eiendommer i LNFområde. Det samme gjelder kurante søkepliktige tiltak som ligger innenfor byggegrense til veg og vassdrag. Dette legges inn i delegeringsreglementet ved revisjon av dette, men gjøres gjeldende fra vedtaksdato. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 33/16 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Søndre Land vedtar at Rådmannen gis delegert myndighet til å treffe vedtak etter dispensasjonsbehandling av mindre tiltak på bebygde tomter i LNF-områder, dette etter at Side 33 av 49

34 Sak 10/16 ny kommuneplan er vedtatt. Dette gjelder tiltak etter PBL 20-5 som likevel ikke kan unntas søknadsplikt når det ikke samsvarer med plan. Rådmannen gis også delegert myndighet til dispensasjonsvedtak for andre kurante søkepliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver etter PBL 20-4, på bebygde eiendommer i LNFområde. Det samme gjelder kurante søkepliktige tiltak som ligger innenfor byggegrense til veg og vassdrag. Dette legges inn i delegeringsreglementet ved revisjon av dette, men gjøres gjeldende fra vedtaksdato. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Innledning: Det er for øvrig også laget en nyttig brosjyre fra Norsk Kommunalteknisk Forening: I ny kommuneplan er det ikke anledning å angi at alle spredtliggende boligtomter er byggeområder uten konsekvensutredning. De blir derfor liggende i LNF-område der tiltak må underlegges dispensasjonsbehandling. Sommeren 2015 kom det nye byggesaksregler som åpner opp for at mindre tiltak som garasjer inntil 50 m 2 og inntil 4 m mønehøyde, mindre tilbygg m.m. ikke er søkepliktige så sant det er i medhold av plan og i overenstemmelse med ulike vilkår ; se veiledning fra Direktoratet for byggkvalitet: Slike mindre tiltak som ikke er søkepliktige i byggeområder, vil likevel være søkepliktige (faktisk med krav om dispensasjonsbehandling) når tomtene ligger i LNF-områder. Det vil derfor være formålstjenlig med smidigst mulig saksbehandling av disse sakene. Siden det er søkeplikt for en rekke andre mindre tiltak, bl.a. tilbygg for beboelse og garasjer mellom 50 m 2 og 70 m 2, vil det være hensiktsmessig at dispensasjonsvedtaket også i disse saker delegeres rådmannen. Side 34 av 49

35 Sak 10/16 Det er i ny kommuneplan utarbeidet retningslinjer for dispensasjonsbehandling av brygger/moloer og naust langs Randsfjorden. Der retningslinjene følges, vil det være hensiktsmessig med en enklere saksgang slik at vedtak fattes av Rådmannen. Dette gjelder likevel ikke ukurante saker som uansett bør opp i formannskap. Med vedtak som etter innstillingen over, kan administrasjonen (rådmannen) gjøre vedtaket uten at det brukes arbeid på saksfremlegg til formannskapet. Det vil også spares saksbehandlingstid ved at saken ikke fremmes for formannskap. Det fleste vedtak vil imidlertid kreve forutgående høring hos regionale myndigheter. Endringer av status for spredte boligtomter i ny kommuneplan: I kommuneplanen var plankartet påført gule prikker på spredtliggende bolighus og innenfor kommunedelplanene for tettstedene var hele tomter gulfarget. I tillegg hadde planbestemmelsen for byggeområder følgende ordlyd: «Alle boligeiendommer utenom kommunedelplanene, som er vist på Kommuneplanens plankart 1 er byggeområder». Nedenfor er forholdet mellom gammel og ny kommuneplan vist gjennom kartutsnitt fra Landåsbygda: Kartutsnitt som viser plankartet for kommuneplan for deler av Landåsbygda. Sentralt i området er kommunedelplan for Landåsbygda merket i svak gul farge, utenom dette området synes de gule prikkene på spredte boligtomter. Side 35 av 49

36 Sak 10/16 Kartutsnitt som viser deler av kommunedelplanen for Landåsbygda. En del boligtomter er i sin helhet farget gule og er angitt som byggeområde. Dette er videreført i ny kommuneplan. Ved revidering av kommuneplanen ble gule farga tomter (for fritidstomter orange farge) i kommunedelplanområdene videreført. Det ble i disse angitte tettstedene også forsøkt lagt inn som byggeområder tomter avsatt som LNF som opplagt var boligtomter. Disse gårds- og bruksnumre var listet opp i tabell. Det var i tillegg merket som gule prikker på bolighus alle spredtliggende boligtomter som videreføring av kommuneplanen, i tillegg var det samme gjort for fritidstomter, noe som var nytt. Dette ble lagt inn i plankartet til 1.høring i Kartutsnitt som viser eksempel på gule og orange prikker som angir spredte bolig- og fritidsboligtomter i kommuneplanen som var på 1.høring sommeren Side 36 av 49