C 302. Official Statistics of Norway. Norges offisielle statistikk. Sosialstatistikk 19Ø. Social Statistics 1994

Transkript

1

2 C 302 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Sosialstatistikk 19Ø Social Statistics 1994 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1996

3 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Tall kan ikke forekomme Category not applicable Oppgave mangler Data not available 0 ave man ler forelo Data not et available Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication Null Nil Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit av den brukte enheten employed Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit av den brukte enheten employed Foreløpige tall Provisional or preliminary figure Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue Symbol 0 0,0 ISBN ISSN Emnegruppe 03 Helse og sosiale forhold Emneord Barnevern Barnevernsinstitusjoner Rusmiddelinstitusjoner Sosiale stønader Sosialhjelp Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk

4 Norges offisielle statistikk Sosialstatistikk 1994 Forord Publikasjonen inneholder detaljert statistikk for økonomisk sosialhjelp og barnevern i kommunene i Hovedvekten er lagt på å beskrive mottakerne. Publikasjonen inneholder også tidsserier for perioden for antall stønadstilfeller med økonomisk sosialhjelp og verdien av brutto utbetalt sosialhjelp. Det er også tidsserier for barn med barneverntiltak i løpet av året, ved utgangen av året og nye barn med tiltak for perioden Statistikken bygger på individoppgaver om den enkelte mottaker av økonomisk stønad og av ulike tjenester. Individstatistikkene ble endret i 1992 og det ble innført nye registreringssystem både for økonomisk sosialhjelp og barnevern. Ny sosiallov - lov om sosiale tjenester og ny barnevernlov - lov om barneverntjenester trådte i kraft fra Publikasjonen inneholder også opplysninger om barnevernsinstitusjoner og institusjoner for rusmiddelmisbrukere. Det er tidligere publisert foreløpige tall i Ukens statistikk nr. 40 og 48, 1995 (Økonomisk sosialhjelp), Ukens statistikk nr. 43, 1995 (Personell i sosialtjenesten og barneverntjenesten), Ukens statistikk nr. 48, 1995 (Barneverntjenesten: Organisering og samarbeidsformer) og Ukens statistikk nr. 49, 1995 (Barnevern). Førstekonsulent Trygve Kalve og førstekonsulent Ane Osmunddalen har ledet arbeidet med publikasjonen. Ansvarlig seksjonssjef er Leif Korbol, Seksjon for helse- og sosialstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 25. januar 1996 Svein Longva Paul Inge Severeide

5 Sosialstatistikk 1994 Norges offisielle statistikk Preface The present publication contains detailed statistics of social welfare and child welfare services in the municipalities in Emphasis has mainly been put on a description of the recipients of the various services. The publication also contains time series for the period for cases of social welfare and value of economic assistance. It also contains time series for children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection for the period All recipients are recorded on individual forms. The statistics on economic assistance and child welfare are based on individual forms. In 1992 a new registration system was introduced. A new Act on Social Services and a new Act on Child Welfare Services were implemented 1 January The publication also contains a survey of children's institutions and institutions for alcoholics and drug addicts. The publication has been prepared by Mr. Trygve Kalve and Mr. Ane Osmunddalen. Responsible for this publication is Head of Division Leif Korbol, Division for Health and Social Statistics. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 25 January 1996 Svein Longva Paul Inge Severeide 4

6 Norges offisielle statistikk Sosialstatistikk 1994 Innhold Tabellregister 7 Sammendrag på engelsk 9 1. økonomisk sosialhjelp Innledning Datagrunnlaget for Omlegging av statistikken fra og med Kontrollrutiner og datakvalitet Tidligere publiseringer Begrep og kjennemerker Hovedresultat Barnevern Innledning Datagrunnlaget for Statistikken er lagt om Kontrollrutiner og datakvalitet Tidligere publiseringer Begrep og kjennemerker Hovedresultat Barnevernsinsitusjoner Innledning Datagrunnlaget for Antall institusjoner Eierforhold Antall plasser Beboerne etter kjønn, alder og lengden på oppholdet Personell: Årsverk og fagfolk Brutto driftsutgifter Institusjoner for rusmiddelmisbrukere Innledning Institusjonstyper Plasser Kurdøgn Beboere Personell og kostnader 42 Vedlegg 1. Registreringsskjema - sosialhjelp Registreringsskjema. Barnevern Årsmelding 1994 for sosialtjenesten og barneverntjenesten 52 Tidligere utkommet på emneområdet 56 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk 57 5

7 Sosialstatistikk 1994 Norges offisielle statistikk Contents Index of tables 8 Summary in English 9 1. Economic assistance Introduction Data sources New registration system from Data correction and data quality Earlier publications Terms and variables Some main results Child welfare Introduction Data sources New registration system from Data correction and data quality Earlier publications Terms and variables Some main results Children's institutions Introduction Data sources Number of institutions Type of ownership Number of beds in childrens's institutions Residents in children's institutions by sex, age and duration Personnel: Man-years and education Gross expenditure Institutions for alcoholics and drug addicts Introductions Type of institutions Number of beds Number of days in institutions Number of residents Personnel and expenditure 42 Annexes 1. Registration of recipients of social care. Questionnaire Registration of assistance from child welfare service. Questionnaire Annual report Social statistics Questionnaire 52 Previously issued on the subject 56 Recent publications in the series Official Statistics of Norway 57 6

8 Norges offisielle statistikk Sosialstatistikk 1994 Tabellregister 1. Økonomisk sosialhjelp 1.1. Stønadstilfeller med økonomisk sosialhjelp, etter alder og fylke/kommunestørrelse Verdien av brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadens art og fylke/kommunestørrelse Gjennomsnittlig sosialhjelp pr. måned med utbetaling. Tall for stønadens varighet og familiefase Sosialhjelpsmottakere etter stønadens varighet og familiefase Sosialhjelpsmottakere etter tallet på kommuner hvor de har mottatt økonomisk sosialhjelp og alder Sosialhjelpsmottakere etter viktigste kilde til livsopphold og familiefase Sosialhjelpsmottakere etter arbeidssituasjon og familiefase Sosialhjelpsmottakere etter statsborgerskap og alder Sosialhjelpsmottakere i 1994 etter forhold til sosialkontoret i 1993 og familiefase Årsverk i sosialtjenesten pr. 31. desember. Fylke Barnevern 2.1. Meldinger innkommet til barnevernet, etter konklusjon og kjønn/alder/fylke Meldinger innkommet til barnevernet, etter meldingens saksinnhold og hvem som meldte saken Meldinger aysluttet, etter behandlingstid, hvem som meldte saken og meldingens saksinnhold Meldinger aysluttet, etter behandlingstid. Fylke Undersøkelsessaker påbegynt og aysluttet, etter konklusjon og kjønn/alder/fylke Undersøkelsessaker aysluttet, etter behandlingstid. Fylke Barn med barneverntiltak i løpet av året, ved utgangen av året og nye barn, etter tiltak. Fylke Barn med barneverntiltak i løpet av året, etter alder og tiltak Barn med barneverntiltak i løpet av året, ved utgangen av året og nye barn. Tall for kjønn og Barn med barneverntiltak i løpet av året, etter tiltak. Fylke Nye barn med barneverntiltak, etter alder og grunn til å iverksette tiltak Nye barn med barneverntiltak, etter foreldreforhold og grunn til å iverksette tiltak Nye barn med barneverntiltak, etter alder og tiltak Nye barn med barneverntiltak, etter alder og hvem som tok opp saken Barn med barneverntiltak 31. desember, etter tiltak. Fylke Barn med barneverntiltak 31. desember, etter alder og tiltak Barn med barneverntiltak i løpet av året og barn i befolkningen, etter alder og kommunestørrelse Årsverk i barneverntjenesten pr. 31. desember. Fylke Barnevernsinsitusjoner 3.1. Plasser i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og eierforhold. Fylke. Pr Beboere i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype, kjønn og alder. Pr Beboere i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og lengde på oppholdet. Pr Årsverk i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og stilling. Pr Brutto driftsutgifter i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype/eierforhold. Fylke lnsitusjoner for rusmiddelbrukere 4.1. Plasser i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype. Fylke Antall kurdøgn i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype og beboernes Beboere i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype, kjønn og alder Beboere i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype og lengden på oppholdet Årsverk i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype og stilling

9 Sosialstatistikk 1994 Norges offisielle statistikk Index of tables 1. Economic assistance 1.1. Cases of social care with economic assistance, by age and county/size of municipality Value of economic assistance, by nature of assistance and county/size of municipality kroner Average economic assistance per month with assistance. Figures for duration of economic assistance and family cycle phase Recipients of social care by duration of economic assistance and family cycle phase Recipients of social care by number of municipalities from which they have received economic assistance, and age Recipients of social care by main source of income and family cycle phase Recipients of social care by labour force status and family cycle phase Recipients of social care by citizenship and age Recipients of social care in 1994 with assistance from the social service department in 1993 and familiy cycle phase Man-years in social administration per 31 December. County Child welfare 2.1. Reports received at the child welfare service, by conclusion and sex/age/county Reports received at the child welfare service, by the report's contents and who reported the case Reports closed, by duration of procedure, who reported the case and the report's contents Reports closed, by duration of procedure. County Investigation cases started and closed, by conclusion and sex/age/county Investigation cases closed, by duration of procedure. County Children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection, by type of assistance. County Children under protection during the year, by age and type of assistance Children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection. Figures for sex and age. Absolute figures and per children 0-17 years Children under protection during the year, by type of care. County New cases of children placed under protection, by age and reason for intervention New cases of children placed under protection, by parental situation and reason for intervention New cases of children placed under protection, by age and type of assistance New cases of children placed under protection, by age and who reported the case Children under protection 31 December, by type of assistance. County Children under protection 31 December, by age and type of assistance Children under protection during the year and children in the population, by age and size of municipality Man-years in the child welfare service per 31 December. County Children's institutions 3.1. Number of beds in children's institutions, by type of institution and ownership. County. Per 1 February Residents in children's institutions, by type of institution, sex and age. Per 1 February Residents in children's institutions, by type of institutions and duration of the stay. Per 1 February Man-years in children's institutions, by type of institution and occupation. Per 1 February Gross expenditure for children's institutions, by type of institutions/ownership. County kroner Institutions for alcoholics and drug addicts 4.1. Number of beds in institutions for alcoholics and drug addicts, by type of institution. County Number of days in institutions for alcoholics and drug addicts, by type of institution and county Residents in institutions for alcoholics and drug addicts, by type of institution, sex and age Residents in institutions for alcoholics and drug addicts, by type of institution and duration of the stay Man-years in institutions for alcoholics and drug addicts, by type of institution and occupation

10 Norges offisielle statistikk Sosialstatistikk 1994 Summary in English Introduction This publication contains a survey of the annual activities of the municipal social service departments in 1994; social care and child welfare. It also contains a survey of children's institutions and institutions for alcoholics and drug addicts. Its main concern is to describe the groups receiving the various kinds of assistance and the number of recipients in 1994 compared to preceding years. It also gives information on social service personnel. Sources In 1992 a new registration system was used. All recipients are recorded consecutively on individual forms designed for this information. The statistics on economic assistance and child welfare are based on the individual forms mentioned above, while the statistics on social service personnel are based on a yearly report from each of the municipal social service departments. This publication also contains statistics based on annual registration of two groups of institutions; for children and youth, and alcoholics and drug addicts. Error sources 2 municipalities did not deliver the individual forms of social care. 1 municipality did not deliver the individual forms of child welfare. The forms and reports are sometimes incomplete, and in some cases they also contain errors. Despite extensive error checking and data correction, errors may still be present in the sources. Social care (economic assistance) The legal basis for economic assistance is the Act on Social Services (implemented 1 January 1993). According to this act a person may be granted economic assistance if he is unable to care for himself or his dependents. Economic assistance may also be granted as an aid for adjusting to difficult living conditions. Both allowance and loan may be granted under the provision of this act. There were a total of cases of social care with economic assistance in In 1993 the number of cases was Some recipients received assistance from more than one municipality, which means that the number of cases is higher than the number of recipients, which was There were 41 recipients of social care per population. These rates vary considerably between the different age groups. The highest rates were found among the age group years; 108 per population, and the lowest rates among the group 67 years and over; 9 per population. The value of economic assistance totalled to million kroner, which is 5,5 per cent more than in 1993 (1994-kroner). Of this million kroner were disbursed as allowances and 128 million kroner were disbursed as loans, which equaled an average of kroner per case per year. Average disbursement per case varies geographically. In Oslo the average disbursement per recipient was kroner, which was the highest of all the counties. Lowest average disbursement was kroner, which was found in Finnmark. Social care expenses were 912 kroner per inhabitant. Expenses per inhabitant were considerably higher in the larger municipalities than in the smaller ones. Pension and social security allowance were the main source of income for 38 per cent of the recipients, and social care for 41 per cent. Wages and salaries were the main source of income for just 11 per cent of the recipients. There were recipients with foreign citizenship. The foreign recipients were mainly younger than the Norwegian recipients. Child welfare According to the Act on Child Welfare Services the municipal child welfare service should intervene when children are not properly cared and provided for by their parents. Intervention may also be necessary when the child is seriously maladjusted to society, i.e. when the child is delinquent or in other ways behaving deviantly. Finally, the child welfare service can intervene when handicapped children do not get the care and treatment they need at home. When the child welfare service get reports that a child is in a difficult situation, an investigation is carried out. The social workers talk to parents and children in order to find out what is causing the problems and what can be done to solve them. Various preventive measures may be effectuated. If this does not solve the problems, the children are taken in care, i.e. placed in a foster home or childrens institution. During 1994 a total of children and youth received help based on the Act on Child Welfare Services, were new cases and were under protection at the end of the year. Relative to the total number of children under 18 years in the population 27 children per were under protection during the year. 9

11 Sosialstatistikk 1994 Norges offisielle statistikk From 1993 to 1994 there was a 3 per cent increase in the number of children under protection during the year. The number of children under protection at the end of the year varied from 15 per children 0-17 years old to 27 per in different counties. An average of 21 children were under protection per children 0-17 years, compared to 20 in Children's institutions There were a total of 160 children's institutions with beds in per cent of the children placed in children's institutions were boys. Half of the residents (55 per cent) belonged to the age group years. 82 per cent of the residents in children's institutions had at the end of 1994 been living there less than 2 years, and 63 per cent less than 1 year. Total expenses in 1994 were 899 million kroner. Institutions for alcoholics and drug addicts The statistics of institutions for alcoholics and drug addicts show that there were beds in different types of institution and residents (per 1 February, 1995). Total expenses in 1994 were 899 million kroner. 10

12 Norges offisielle statistikk Sosialstatistikk Økonomisk sosialhjelp 1.1. Innledning Ulike pensjons- og stønadsordninger i Folketrygden skal sikre den enkelte mot inntektsbortfall. Sjøl om trygdeordningene er godt utbygd, dekker de ikke alle behov til enhver tid. Det kan være at trygdeytelsene ikke er tilstrekkelige til å dekke de reelle utgifter til livsopphold, eller at man får uforutsette store utgifter. Personer som venter på behandling av søknad om trygdeytelser, kan få hjelp til livsopphold i ventetida. I tillegg er det også noen som vil falle utenfor Folketrygdens pensjons- og stønadssystem. økonomisk sosialhjelp skal fange opp ulike behovssituasjoner som ikke dekkes av andre ordninger. Sosialhjelp er en subsidiær hjelpeordning som forutsetter at alle andre inntektsmuligheter er prøvd. økonomisk sosialhjelp ytes etter 5-1 i lov om sosiale tjenester. Etter denne paragrafen har den som ikke er i stand til å sage for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, krav på økonomisk stønad. I tillegg til dette gir 5-2 i særlige tilfeller anledning til å yte hjelp til personer som trenger det for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Kontantytelser kan gis enten i form av bidrag, lån, garanti for lån eller varer og tjenester. Bruk av naturalytelser eller rekvisisjon registreres ikke for seg i statistikken, men blir regnet som kontantytelse. Loven gir stort rom for skjønn, både når det gjelder hvem som har rett til økonomiske ytelser og når det gjelder nivået på ytelsene Datagrunnlaget for 1994 Sosialhjelpstatistikken bygger hovedsakelig på individstatistikk hvor det samles inn opplysninger om hver person som har mottatt økonomisk sosialhjelp i kommunene. Det samles også inn summariske data i et årsmeldingsskjema for sosial- og barneverntjenesten. Dette skjemaet omfatter bl.a. opplysninger om årverksinnsatsen i sosialtjenesten. Registreringsarbeidet utføres ved det enkelte sosialkontor. Det mangler i 1994 individoppgaver for Nannestad kommune og Ullern bydel i Oslo. Årsmeldingsskjema er heller ikke innlevert for Ullern bydel. I disse tilfellene er det benyttet tall fra året for Omlegging av statistikken fra og med 1992 Fra og med statistikkåret 1992 ble sosialhjelpstatistikken lagt om. Det blir nå bare samlet inn opplysninger om personer som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Tidligere ble også personer som mottok andre hjelpetiltak ved sosialkontoret registrert statistikken Kontrollrutiner og datakvalitet Innsendte data er kontrollert ved at alle kommuner har fått tilbake foreløpige tabeller med opplysninger om tallet på stønadsmottakere, stønadstid og stønadsutbetalinger. I tillegg til tabelloversikter er det også sendt ut lister over personer hvor viktig informasjon mangler eller åpenbart er feilaktig. Feillistene blir sendt det enkelte sosialkontor. For Statistisk sentralbyrå er det vanskelig å avdekke feil hvor tallet på klienter og/eller sosialhjelpsutbetalinger blir underrapportert. I disse tilfellene vil tilbakemeldinger fra kommunene på grunnlag av foreløpige tall som sendes ut, være helt nødvendige for å få fram riktige opplysninger. Vi regner med at det kan være en viss underrapportering av både antall mottakere av sosialhjelp og utbetalt stønad. Det er imidlertid vanskelig å anslå omfanget av denne underrapporteringen og dermed også bestemme i hvilken grad den varierer over tid. Mesteparten av kontrollarbeidet er konsentrert om å sikre at hovedtallene i statistikken over antall sosialhjelpsmottakere, størrelsen på sosialhjelpsutbetalingene og registrert stønadstid, er pålitelige. Andre opplysninger som er samlet inn i sosialhjelpstatistikken er ikke underlagt tilsvarende kontrollrutiner. Det utføres kun en del maskinelle opprettinger der hvor dette er mulig. Registreringen av ulike bakgrunnsopplysninger om sosialhjelpsmottakerne vil ofte være mangelfull. I mange av statistikkoppgavene er ett eller flere spørsmål ubesvart, eller de utfylte opplysningene er unøyaktige eller inkonsistente. Det vil sjøl etter at kontrollarbeidet er slutt, være feil og mangler i deler av materialet som statistikken bygger på. For 1994 ble det i mange kommuner gjort systematiske feil i registreringen av sosialhjelpsmottakernes forhold til trygdesystemet. Feilen var uopprettelig, og det foreligger derfor ikke opplysninger om dette for I Statistisk sentralbyrå er dataene kontrollert for dubletter eller dobbeltregistreringer (flere utbetalinger på samme fødselsnummer) innad i hver kommune. Ved å summere alle som har mottatt stønad i den enkelte kommune, kommer man fram til tallet på sosialhjelpstilfeller. Enkelte stønadsmottakere vil imidlertid være registrert som mottakere av sosialhjelp i to eller flere kommuner. Ved å ta med hver mottaker kun én gang i statistikken kommer man fram til tallet på sosialhjelpsmottakere. 11

13 Sosialstatistikk 1994 Norges offisielle statistikk 1.5. Tidligere publiseringer Det er tidligere publisert meldinger om økonomisk sosialhjelp for 1994 i Ukens statistikk nr. 40 og nr Tallene for sosialhjelpsmottakernes stønadstid og gjennomsnittlige sosialhjelpsytelse pr. måned er noe endret i denne publikasjonen i forhold til det som tidligere er blitt publisert fordi det i en kommune ble oppdaget feil i registreringen av klientenes stønadstid Begrep og kjennemerker Sosialhjelpsmottakere og sosialhjelpstilfeller I statistikken skilles det mellom sosialhjelpstilfeller og sosialhjelpsmottakere. Tallet på sosialhjelpstilfeller vil være høyere enn tallet på mottakere fordi en og samme person kan ha fått hjelp i flere kommuner. Vedkommende blir da regnet som flere sosialhjelpstilfeller. I husholdninger med flere voksne kan det være tilfeldig hvem som blir registrert som sosialhjelpsmottaker. I henhold til veiledningen til statistikken skal den som først oppsøker sosialkontoret, registreres som klient. Utbetalt stønad Økonomisk stønad omfatter bidrag og lån. Det er brutto utbetalt stønad i løpet av året som registreres. Refusjoner fra staten eller tilbakebetaling av lån, vil ikke bli registrert. Utgifter til sosiale tjenester som institusjonsopphold, støttekontakt, avlastning m.v. skal ikke være registrert som utbetalt økonomisk stønad. Alle kroneverdier er omregnet til 1994-verdi. Ved omregning til faste priser benyttes konsumprisindeksen. Nye sosialhjelpsmottakere i 1994 Nye sosialhjelpsmottakere i 1994 er definert som personer som ikke var registrert i statistikken for Viktigste kilde til livsopphold Den inntektskilde som i kroneverdi utgjør det høyeste beløpet i den første måneden sosialhjelpsmottakeren får utbetalt sosialhjelp, defineres som klientens viktigste kilde til livsopphold Hovedresultat Tallet på sosialhjelpstilfeller og sosialhjelpsmottakere Tallet på personer som fikk økonomisk sosialhjelp har ligget stabilt i 1994 sammenliknet med Tallet på sosialhjelpstilfeller var i 1994 mot i Dette er 4,1 prosent av befolkningen. Det er store fylkesvise variasjoner i tallet på sosialhjelpstilfeller. Oslo ligger på topp med 62 tilfeller pr innbyggere i Klart høyest andel klienter finner vi i Oslos østlige bydeler. På topp i landet blant kommuner/bydeler ligger bydel Gamle Oslo med 137 sosialhjelpstilfeller pr innbyggere. Sogn og Fjordane er fylket med færrest sosialhjelpstilfeller i forhold til folketallet; 23 pr innbyggere. Andelen sosialhjelpstilfeller øker i takt med innbyggertallet i kommunene. Kommuner med over innbyggere har 51 tilfeller pr innbyggere, mens tilsvarende tall for kommuner med mindre enn innbyggere var 31 tilfeller. Det var om lag personer som mottok sosialhjelp i mer enn én kommune. Tallet på sosialhjelpsmottakere er derfor lavere enn tallet på stønadstilfeller. Flytting kan være en av årsakene til at en mottaker får hjelp flere kommuner samme år. I løpet av 1994 mottok personer sosialhjelp sammenliknet med i Det ble registrert klienter ved utgangen av 1994 mot klienter ved utgangen av 1993 (registrert som sosialhjelpsmottakere i desember måned). Det ble registrert flest klienter ved sosialkontorene i juli og august måned (henholdsvis og ). Årsgjennomsnittet for tallet på sosialhjelpsmottakere var personer. I tillegg til antall sosialhjelpsmottakere kommer personer som forsørges av sosialhjelpsmottakere. I 1994 var tallet på ektefeller og samboere rundt regnet (av disse var om lag registrert som samboere) og tallet på barn under 18 år var Når det gjelder tallet på barn under 18 år var dette en liten økning i forhold til 1993 da det tilsvarende tallet var Legger vi sammen tallet på sosialhjelpsmottakere med tallet på personer som forsørges av disse (ektefeller og barn under 18 år), finner vi at i alt personer i løpet av 1994 for kortere eller lengre tid mottok økonomisk hjelp fra sosialkontoret. Dette er 6,2 prosent av befolkningen. Når det gjelder sammensetningen av sosialhjelpsmottakerne etter familietype i forhold til befolkningen pr , var det relativt størst andel sosialhjelpsmottakere blant enslige mødre og fedre med henholdsvis 19,1 prosent og 18,8 prosent. Blant enslige menn og kvinner var det 9,0 og 6,0 prosent sosialhjelpsmottakere i En av ti enslige menn mellom år mottok sosialhjelp. Lavest klientandel var det blant par med og uten barn med 4,5 og 4,0 prosent. I 1994 var det sosialhjelpsmottakere som fikk sosialhjelpen helt og holdent utbetalt som bidrag; rundt mottok utelukkende sosiallån og personer mottok både bidrag og lån. For ca. 450 registrerte mottakere var det ikke oppgitt utbetalt beløp. 12

14 Norges offisielle statistikk Sosialstatistikk Utbetalt sosialhjelp i alt Totalt ble det utbetalt om lag 3,964 milliarder kroner i sosialhjelp i Dette er en vekst på 5,5 prosent i forhold til året for. Økonomisk sosialhjelp ytes som bidrag eller lån. I 1994 ble det utbetalt millioner som bidrag og 128 millioner som lån. Fra 1989 til 1994 har det vært en sammenhengende nedgang i sosialhjelp utbetalt som lån. I 1989 ble det utbetalt 307 millioner kroner som lån. Dette utgjorde 8,4 prosent av alle utbetalingene det året. I 1994 ble det utbetalt 128 millioner kroner og dette tilsvarte 3,2 prosent av all utbetalt sosialhjelp. I gjennomsnitt ble det utbetalt kroner i sosialhjelp (sum av bidrag og lån) pr. stønadstilfelle i Dette er 5,3 prosent mer sammenliknet med 1993 da det ble utbetalt kroner i stønad pr. tilfelle. Denne økningen skyldes særlig høyere ytelser pr. stønadstilfelle og ikke lengre stønadstid. Det er store fylkesvise variasjoner i gjennomsnittlig stønadsbeløp. I Oslo fikk hvert stønadstilfelle i gjennomsnitt utbetalt om lag kroner. Dette er mer enn to ganger mer enn i Finnmark. Utbetalt sosialhjelp pr. stønadstilfelle øker med kommunestørrelse. Gjennomsnittlig stønad i kommuner med over innbyggere var i underkant av Dette var omtrent dobbelt så mye som i kommuner med under innbyggere Gjennomsnittlig månedlig sosialhjelpsytelse Fra og med 1992 regner vi ut sosialhjelpsmottakernes gjennomsnittlige stønadssum som summen av bidrag og Wm totalt pr. maned. Gjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp (summen av bidrag og lån) pr. mottaker pr. måned var i kroner. I 1993 var tilsvarende beløp kroner. Det gjennomsnittlig månedlige stønadsbeløpet har gått opp med 4,6 prosent. tri av grunnene til veksten i utbetalt sosialhjelp henger sammen med at sammensetningen av sosialhjelpsmottakerne har endret seg slik at en større andel var uten arbeid i 1994 sammenliknet med 1993 og relativt flere hadde sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Ser vi på gjennomsnittlig månedlige ytelser til norske sosialhjelpsmottakere som ikke var registrert med annen inntekt enn sosialhjelp på det tidspunktet de mottok sosialhjelp, var den registrerte økningen i ytelsesnivå fra 1993 til 1994 på 1,0 prosent fra kroner til kroner. Denne sammenlikningen gir et bedre mål på reelle forandringer i ytelsesnivået siden vi her tar hensyn til endringer i klientenes inntektssituasjon over tid. Med inntektssitusjon mener vi her inntekter som klientene har for de mottar sosialhjelp. Det vi heller ikke i denne sammenlikningen får kontrollert for er evt. endringer i sammensetningen av familietyper blant klientene og evt. endringer i levekostnader (som boutgifter). Man kan kontrollere for endringer i sammensetningen av familietyper ved å sammenlikne ytelsene til hver enkelt familietype for seg. Utviklingen i ytelsesnivå fra 1993 til 1994 har vært noe forskjellig for de ulike familietyper. For enslige har økningen i månedlige sosialhjelpsutbetalinger vært rundt 1 prosent. For enslige forsørgere med ett barn gikk ytelsene ned med over 5 prosent. For par uten barn og par med ett barn, var økningen rundt en halv prosent fra 1993 til Stønadstid Andelen sosialhjelpsrnottakere som mottok sosialhjelp 6 måneder eller lenger ble fordoblet i tidsrommet mellom 1980 og var 39,9 prosent av sosialhjelpsmottakerne registrert med 6 måneder eller mer i stønadstid. Denne andelen ble redusert til 38,4 prosent i I 1992 ble det innført en ny registreringsmåte for stønadstid. Dette forte til upålitelige tall for dette statistikkåret. I 1994 ble det registrert 39,2 prosent langtidsmottakere. Dette er omtrent det samme som i 1993 (39,1 prosent). Selv med en svak aningen i andelen langtidsmottakere fra 1991 til 1994, er det likevel en nedgang i forhold til toppåret Målt på denne måten ser det derfor ut til at langtidsforbruket av sosialhjelp har flatet ut på 90- tallet. I alt 63,8 prosent av klientene i 1993 mottok også sosialhjelp i Av klientene i 1992 var det 63,9 prosent som også var registrert som klienter i Gjennomsnittlig stønadstid var i toppåret 1989 på 5,2 måneder. I 1993 og 1994 lå den på 5,1 måneder Alder og kjønn Nesten 11 prosent av befolkningen mellom år mottok sosialhjelp i løpet av Ingen annen aldersgruppe har flere sosialhjelpsmottakere sett i forhold til befolkningen. I 1970 mottok 1,4 prosent av åringene sosialhjelp. Dette var samme andelen som i aldersgruppa år var andelen klienter i de to aldersgruppene henholdsvis 3,6 prosent og 1,0 prosent. I 1990 mottok over 10 prosent av åringene sosialhjelp, mens andelen klienter blant åringene var 2,3 prosent. Det er derfor en påfallende tendens at veksten i tallet på sosialhjelpsmottakere har vært klart sterkest i de yngste aldersgruppene. Det er likevel verdt å merke seg at andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppa år for første gang siden 1977 gikk svakt ned fra 1993 til 1994 fra 10,9 prosent til 10,8 prosent. Sett i forhold til alle sosialhjelpsmottakere utgjør aldersgruppa mellom år 21 prosent, mens den 13

15 Sosialstatistikk 1994 Norges offisielle statistikk mottok 16 prosent av brutto utbetalt sosialhjelp, til sammen 654 millioner kroner. Tallet på stønadsmottakere pr innbyggere synker med stigende alder blant mottakerne. Det er registrert rundt flere menn enn kvinner blant sosialhjelpsmottakerne. Det er langt flere enslige menn enn enslige kvinner som mottar sosialhjelp. Dette blir delvis oppveid av at de fleste enslige forsørgere som får sosialhjelp er kvinner Viktigste kilde til livsopphold 41 prosent av sosialhjelpsmottakeme hadde sosialhjelp som viktigste inntektskilde i 1994 mot 37 prosent i Nesten halvparten av alle enslige menn hadde sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Avhengigheten av sosialhjelp er størst i de yngste aldersgruppene. Pensjons- eller stønadsinntekt fra folketrygden utgjorde den viktigste inntektskilde for 38 prosent av sosialhjelpsmottakerne. Arbeidsinntekt var viktigste inntektskilde for i overkant av 1 av 10 av sosialhjelpsmottakerne (11 prosent), mens 3 prosent hadde lønn i arbeidsmarkedstiltak som hovedinntektskilde Forhold til arbeidslivet Det er registrert flere arbeidsløse sosialhjelpsmottakere i 1994 enn i 1993 og 1992, henholdsvis 43, 40 og 37 prosent. 3 av 4 sosialhjelpsmottakere var i 1994 enten registrert som arbeidsløse eller ikke arbeidssøkende. Om lag 9 prosent av sosialhjelpsmottakere var i fast arbeid på tidspunktet for første sosialhjelpsutbetaling i I overkant av 4 prosent hadde et midlertidig arbeid, mens 4 prosent var sysselsatt på ulike arbeidsmarkedstiltak. 8 prosent av klientene var under utdanning. De månedlige sosialhjelpsytelsene pr. mottaker for utenlandske statsborgere har gått opp med noe over 9 prosent fra 1993 til Den gjennomsnittlige stønadstiden er redusert med 0,2 måneder. Dette er tall som må ses på bakgrunn av at det i fjor ble bosatt flere flyktninger enn tidligere år som mottok sosialhjelp i en kostnadskrevende etableringsfase. I alt ble om lag 212 millioner kroner utbetalt i sosialhjelp i 1994 til flyktninger som ble bosatt i kommunene dette året mot 91 millioner kroner til flyktninger bosatt i løpet av Årsverk i sosialtjenesten Statistikken over ansatte i sosialtjenesten bygger på opplysninger som samles inn gjennom et årsmeldingsskjema fra kommunene. Statistikken er også på dette området lagt om fra og med 1992 slik at sosialtjenesten og barnevemtjenesten nå behandles som to separate tjenester sjøl om de i mange kommuner er organisert innenfor samme kontor. Det ble registrert hele stillinger eller årsverk i sosialtjenesten ved utgangen av Av dette var 154 stillinger ubesatt. Landsgjennomsnittet for besatte stillinger pr innbyggere 18 år og over var 1,3 årsverk. Høyest bemanning hadde Oslo med 2,0 årsverk pr innbyggere. Det var registrert 80 flere årsverk i 1994 enn i Fra 1992 til 1993 ble det registrert en nedgang på 100 årsverk. Disse endringene kan skyldes usikkerhet i registreringen av årsverk fordi skillet mellom sosialtjeneste og andre kommunale tjenester ofte er uklart. Det er også usikkerhet knyttet til registreringen av administrative stillinger. Fire av ti besatte stillinger (39 prosent) i sosialtjenesten var besatt med utdannete sosionomer eller barnevernspedagoger, mens tre av ti besatte stillinger (31 prosent) var besatt med personer med kontorutdanning eller merkantil utdanning. Fra 1987 og fram til 1994 har yrkesdeltakelsen blant sosialhjelpsmottakere blitt om lag halvert. Det har derfor skjedd en klar marginalisering av sosialhjelpsklientene i den forstand at en stadig mindre andel er i arbeid Sosialhjelp til utenlandske statsborgere Nesten eller 16 prosent av sosialhjelpsmottakerne, var i 1994 utenlandske statsborgere. 20,7 prosent av alle utenlandske statsborgere 18 år og over mottok sosialhjelp i 1994, mens det tilsvarende tallet for norske statsborgere var 4,4 prosent. 29 prosent av sosialhjelpsutbetalingene i 1994 gikk til mottakere med utenlandsk statsborgerskap. Gjennomsnittlig utbetalt stønad pr. måned til sosialhjelpsmottakere i denne gruppen var kroner og gjennomsnittlig stønadstid var 6,4 måneder. 14

16 Norges offisielle statistikk Sosialstatistikk 1994 Tabell 1.1.Stønadstilfeller med økonomisk sosialhjelp, etter alder og fylke/kommunestørrelse Cases of social care with economic assistance, by age and county/size of municipality Alder. Ar Age. Years Stonads- Uopp- tilfeller I alt gitt pr Total Un- innbyggere known Cases per population ,...., , FYLKE COUNTY. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOMMUNESTØRRELSE Innbyggere SIZE OF MUNICIPALITY Number of inhabitants

17 Sosialstatistikk 1994 Norges offisielle statistikk Tabell 1.2. Verdien av brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadens art og fylke/kommunestørrelse kroner Value of economic assistance, by nature of assistance and county/size of municipality kroner Utbetalt som Paid as Gjennomsnittlig stønad Average paid I alt Total Bidrag Lån Pr. tilfelle Pr. innbygger Allowance Loan Per case Per population kroner Kroner FYLKE COUNTY Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark KOMMUNESTØRRELSE Innbyggere SIZE OF MUNICIPALITY Number of inhabitans

18 Norges offisielle statistikk Sosialstatistikk 1994 Tabell 1.3. Gjennomsnittlig sosialhjelp pr. mailed med utbetaling. Tall for stønadens varighet og familiefase Average economic assistance per month with assistance. Figures for duration of economic assistance and family cycle phase Gjennomsnittlig Tallet på måneder med stønadnumber of months with economic assistance Familiefase stønad Family cycle phase pr. måned(1) Average 1 assistance per month(1) I alt Total Enslige menn Single men år years " " " ft Enslige kvinner Single women år years " ft Enslige med barn under 18 år Single parents Menn Males Kvinner Females Par uten barn under 18 år. Couples without children Par med barn under 18 år Couples with children Uoppgitt Unknown (1) Det er ikke oppgitt stønadsbeløp og/eller stønadstid for 1464 sosialhjelpsmottakere. (1) Including 1464 recipients of social care with unknown amount of economic assistance and/or unknown duration of economic assistance. Tabell 1.4. Sosialhjelpsmottakere etter stønadens varighet og familiefase Recipients of social care by duration of economic assistance and family cycle phase Familiefase I alt(2) Family cycle phase(1) Total(2) Tallet på måneder med stønad Number of months with economic assistance Gjennomsnittlig varighet Average duration I alt ,1 Enslige menn ,4-19 år , " ,8 II ,9 II , ft ,1 Enslige kvinner ,0-19 Ar , " ,7 II , ,3 II ,3 Enslige med barn under 18 Ar ,8 Menn ,9 Kvinner ,8 Par uten barn under 18 Ar ,8 Par med barn under 18 år ,9 Uoppgitt ,0 (1) For English translation, see table 1.3. (2) Tallet inkluderer 1045 sosialhjelpsmottakere med uoppgitt stønadstid. (2) Including 1045 recipients of social care with unknown duration of economic assistance. 17

19 Sosialstatistikk 1994 Norges offisielle statistikk Tabell 1.5. Sosialhjelpsmottakere etter tallet på kommuner hvor de har mottatt økonomisk sosialhjelp og alder Recipients of social care by number of municipalities from which they have received economic assistance, and age Alder Age Med hjelp i flere kommuner Assistance from more than one municipality Med hjelp i en kommune Stonadsmottakere pr I alt Total Assistance innbyggere from one 1 alt Recipients municipality Total per population I alt Total - 19 år years II i, II II Uoppgitt Unknown Tabell 1.6. Sosialhjelpsmottakere etter viktigste kilde til livsopphold og familiefase Recipients of social care by main source of income and family cycle phase Familiefase Family cycle phase(1) Arbeids- Arbeids- Trygd/ Stipend/ Sosial- Uopp- I alt inntekt markets- pensjon lån hjelp Annet gitt Total Salary tiltak Pension Scholar- Social Other Unknown Employ- ship/ care ment loan measures I alt Enslige menn - 19 Ar " II Enslige kvinner - 19 år " 25-44,, , Enslige med barn under 18 år Menn Kvinner Par uten barn under 18 år. Par med barn under 18 år Uoppgitt (1) For English translation, see table

20 Norges offisielle statistikk Sosialstatistikk , Tabell 1.7. Sosialhjelpsmottakere etter arbeidssituasjon og familiefase Recipients of social care by labour force status and family cycle phase Familiefase Family cycle phase(1) Ikke Midler- PA arbeids- arbeids- Fast tidig markeds- Under ut-søkeruopp- I alt arbeid arbeid tiltak danning Arbeidslos Not in gitt Total Employed Temporary Employment In Unemployed the Unemployed measures education labour known force I alt Enslige menn år " " , , Enslige kvinner år , , Enslige med barn under 18 år Menn Kvinner Par uten barn under 18 år Par med barn under 18 år Uoppgitt (1) For English translation, see table 1.3. Tabell 1.8. Sosialhjelpsmottakere etter statsborgerskap og alder Recipients of social care by citizenship and age I alt Norsk Uten- Uopp- Alder Total Norwegian landsk gitt Age Foreign Unknown Andel utenlandske statsborgere Percentage foreign citizens I alt Total år years " " " Uoppgitt Unknown