Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001

Transkript

1 D 250 Noregs offisielle statistikk Official Statistics of Norway Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Social Assistance, Child Welfare Statistics and Family Counselling Services 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Noregs offisielle statistikk I denne serien blir det hovudsakleg publisert primærstatistikk, statistikk frå statistiske rekneskapssystem og resultat frå spesielle teljingar og underøkingar. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentleg i form av tabellar, figurar og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og arbeidsmetodar, omgrep og definisjonar. I tillegg blir det gitt ei kort oversikt over hovudresultata. Serien omfattar òg publikasjonane Statistisk årbok, Historisk statistikk, og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway, Historical Statistics and Guide to Norwegian Statistics. Statistisk sentralbyrå, juli 2003 Dersom materiale frå denne publikasjonen blir nytta, ver vennleg å gi opp Statistisk sentralbyrå som kjelde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emnegruppe 03 Helse og sosiale forhold Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/80 Standardteikn i tabellar Symbols in tables Symbol Tal er umogleg Category not applicable. Oppgåve manglar Data not available.. Oppgåve manglar førebels Data not yet available... Tal kan ikkje offentleggjerast Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte eininga Mindre enn 0,05 av den brukte eininga Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Førebels tal Provisional or preliminary figure * Brot i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brot i den vassrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskiljeteikn Decimal punctuation mark, (.)

3 Norges offisielle statistikk Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Forord Publikasjonen inneheld detaljert statistikk om økonomisk sosialhjelp, barnevern og familievern i kommunane i Hovudvekta er lagt på å gi opplysningar om mottakarane. Publikasjonen inneheld tidsseriar for perioden når det gjeld talet på stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp og verdien av brutto utbetalt sosialhjelp. Det er òg tidsseriar for perioden for barn med barnevernstiltak under året, ved utgangen av året og nye barn med tiltak. Familievernstatistikken er ny og blir no publisert for første gang. Statistikkane byggjer på individoppgåver om den einskilde mottakar av økonomisk stønad, om barn med tiltak frå barnevernet og om kven som mottar hjelp frå familieverntenesta. Individstatistikkane kan knyttast opp til følgjande tre lover: lov om sosiale tenester, lov om barneverntjenester, og lov om familievernkontor. Dei to første trådde i kraft frå 1. januar 1993, og sistnemnde frå 1. januar Publikasjonen inneheld òg opplysningar om barnevernsinstitusjonar, og ny av året er ein statistikk over fylkeskommunale barnevernstiltak. Hovudresultat frå statistikken over sosialhjelp, barnevern og familievern er alle tilgjengelege på Statistisk sentralbyrå sine websider på Internett under emne: Helse og sosiale forhold ( Statistikkrådgivar Trygve Kalve og førstekonsulent Kirsti Gaasø har leia arbeidet med publikasjonen. Ansvarleg seksjonssjef er Berit Otnes, Seksjon for levekårsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 14. mai 2003 Svein Longva Johan-Kristian Tønder 3

4 Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Norges offisielle statistikk Preface The present publication contains detailed statistics of social welfare and child welfare services in the municipalities in Emphasis has mainly been put on a description of the recipients of the various services. The publication contains time series for the period for cases of social welfare and value of economic assistance. It also contains time series for children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection for the period In addition the publication contains a new statictics of family counselling services for The statistics on economic assistance, child welfare and family counselling services are all based on individual forms. These statistics are connected with Act on Social Services, Act on Child Welfare Services and Act on Family Welfare. The publication also contains statistics of children's institutions and child welfare administrated by the counties. The main results of social assistance, child welfare statistics and family counselling services are available on the Internet ( The publication has been prepared by Mr. Trygve Kalve and Ms. Kirsti Gaasø. Responsible for this publication is Head of Division Berit Otnes, Division for Social Welfare Statistics. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 14 May 2003 Svein Longva Johan-Kristian Tønder 4

5 Norges offisielle statistikk Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Innhald Figurregister...7 Tabellregister...7 Samandrag på engeslsk Økonomisk sosialhjelp Innleiing Datagrunnlaget for Omlegging av statistikken frå og med Kontrollrutinar og datakvalitet Tidlegare publiseringar Omgrep og kjennemerke Hovudresultat Meir informasjon Barnevern Innleiing Datagrunnlaget for Endringar i statistikken på 1990-talet Kontrollrutinar og datakvalitet Tidlegare publiseringar Omgrep og kjennemerke Hovudresultat Meir informasjon Barnevernsinstitu-sjonar Innleiing Datagrunnlaget for Talet på institusjonar Eigarforhold Talet på plassar Bebuarane etter kjønn, alder og lengda på opphaldet Personell: Årsverk og fagfolk Brutto driftsutgifter Meir informasjon Fylkeskommunalt barnevern Innleiing Datagrunnlaget for Omgrep og kjennemerke Barn i fylkeskommunale barnevernstiltak Netto driftsutgifter Meir informasjon Familieverntenesta Innleiing Datagrunnlaget for Kontrollrutinar og datakvalitet Tidlegare publiseringar Omgrep og kjennemerke Hovudresultat Meir informasjon...58 Vedlegg...65 Tidlegare utgitt på emneområdet...79 Dei sist utgitte publikasjonane i serien Noregs offisielle statistikk

6 Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Norges offisielle statistikk Contents List of figures... 8 List of tables... 8 Summary in English Introduction Sources Errors and reliability Social assistance Child welfare Children's institutions The Internet More information Appendices Previously issued on the subject Recent publications in the series Official Statistics of Norway

7 Norges offisielle statistikk Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Figurregister 1. Økonomsisk sosialhjelp 1. Alle sosialhjelpsmottakarar, nye mottakarar og gjengangarar frå eit år til det neste Tabellregister 1. Økonomisk sosialhjelp 1.1. Stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp, etter alder, fylke og kommunestorleik Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadens art, fylke og kommunestorleik kroner Gjennomsnittleg sosialhjelp per månad med utbetaling. Tal for stønadstid og familiefase Sosialhjelpsmottakarar, etter stønadstid og familiefase Sosialhjelpsmottakarar, etter talet på kommunar kor dei har motteke økonomisk sosialhjelp og alder Sosialhjelpsmottakarar, etter hovudinntektskjelde og familiefase Sosialhjelpsmottakarar, etter arbeidssituasjon og familiefase Sosialhjelpsmottakarar, etter tilhøve til trygdesystemet og familiefase Sosialhjelpsmottakarar, etter statsborgarskap og alder Årsverk i sosialtenesta pr. 31. desember, etter fylke Barnevern 2.1. Undersøkingssaker påbyrja og avslutta, etter konklusjon og kjønn, alder og fylke Undersøkingssaker påbyrja av barnevernet, etter innhaldet i meldinga og kven som melde saka Undersøkingssaker avslutta, etter behandlingstid og fylke Barn med barnevernstiltak i løpet av året, på slutten av året og nye barn, etter tiltak og fylke Barn med barnevernstiltak i løpet av året, etter alder og tiltak Barn med barnevernstiltak i løpet av året, på slutten av året og nye barn. Tal for kjønn og alder. Absolutte tal og per barn 0-17 år Barn med barneverntiltak i løpet av året, etter tiltak og fylke Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og grunn til å setja i verk tiltak Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og tiltak Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og kven som tok opp saka Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter tiltak og fylke Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter alder og tiltak Barn med barnevernstiltak i løpet av året og barn i befolkninga, etter alder og kommunestorleik Årsverk i barnevernstenesta per 31. desember, etter fylke Organisering av barnevernstenesta, etter fylke og kommunestorleik Barnevernsinstitusjoner 3.1. Plassar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype, eigarforhold og fylke. Per 15. januar Bebuarar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype, kjønn og alder. Per 15. januar Bebuarar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype og lengda på opphaldet. Per 15. januar Årsverk i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype, eigarforhold og stilling. Per 15. januar Brutto driftsutgifter i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype, eigarforhold og fylke kroner Fylkeskommunalt barnevern 4.1. Barn i fylkeskommunale barnevernstiltak og ordinære fosterheimar, etter type tiltak og fylke. Per Barn med plass i barnevernsinstitusjonar, etter type institusjon og fylke. Per Barn med fylkeskommunale hjemmebaserte tiltak, etter type tiltak og fylke. Per Barn med fylkeskommunale barnevernstiltak per og netto driftsutgifter til fylkeskommunalt barnevern,.. etter fylke kroner

8 Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Norges offisielle statistikk 5. Familievern 5.1. Saker i familievernet etter grunnen for førespurnaden, fylke Saker i familievernet etter ventetid, fylke Avslutta saker i familievernet etter varigheit, fylke Behandlingssamtalar i familievernet etter fylke Saker i familievernet etter status per 31.12, etter fylke Saker i familievernet etter hovudtiltaket i behandlinga, fylke Saker i familievernet etter tilvisningsinstans, fylke Timeverk brukt til behandlingssamtalar i familievernet etter fylke Stillingar i familievernet etter utdanningsgrupper, fylke Heiltids og deltidsstillingar i familievernet etter fylke

9 Norges offisielle statistikk Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 List of figures 1. Economic assistance 1. All recipients of social assistance, new recipients and recipients on social assistance also the year before List of tables 1 Economic assistance 1.1. Number of cases on social assistance, by age, county and size of municipality Expenditure on social assistance, by nature of assistance, county and size of municipality kroner Average payments of social assistance per month on assistance. Figures of duration of benefit and family cycle phase Recipients of social assistance, by duration of benefit and family cycle phase Recipients of social assistance, by number of municipalities from which they have received payments and age Recipients of social assistance, by main source of income and family cycle phase Recipients of social assistance, by labour force status and family cycle phase Recipients of social assistance, by type of allowance and family cycle phase Recipients of social assistance, by citizenship and age Man-years in social administration per 31 December, by county Child Welfare 2.1. Investigationcases started and closed, by conclusion and sex, age and county Cases investigated at the child welfare service, by the report's contents and who reported the case Investigation cases closed, by duration of procedure and county Children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection, by type of assistance and county Children under protection during the year, by age and type of assistance Children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection. Figures for sex and age. Absolute figures and per children 0-17 years Children under protection during the year, by type of care and county New cases of children placed under protection, by age and reason for intervention New cases of children placed under protection, by age and type of assistance New cases of children placed under protection, by age and who reported the case Children under protection 31 December, by type of assistance and county Children under protection 31 December, by age and type of assistance Children under protection during the year, by age and size of municipality Man-year in the child welfare service per 31 December, by county Organization of the child welfare service, by county and size of municipality Children's institutions 3.1. Number of beds in children's institutions, by type of institution, ownership and by county. Per 15 January Residents in children's institutions, by type of institution, sex and age. Per 15 January Residents in children's institutions, by type of institution and duration of the stay. Per 15 January Man-years in children's institutions, by type of institution, ownership and occupation. Per 15 January Gross expenditure for children's institutions, by type of institution, ownership and county kroner

10 Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Norges offisielle statistikk 4. Child welfare administrated by the counties 4.1. Children under protection by the child welfare administrated by the counties and in ordinay foster homes, by type of assistance and county. Per 31 December Children in children's institutions, by type of institution and county. Per 31 December Children receiving assistance at home by the child welfare administrated by the counties, by type of assistance and county. Per 31 December Children under protection by the child welfare administrated by the counties, per 31 December, and net expenditure, by county kroner Family Welfare 5.1. Family counselling services, cases by reason for inquiry, county Family counselling services, cases by period of waiting, county Family counselling services, closed cases by duration, county Family counselling services, counselling sessions by county Family counselling services, by status per 31 December 2001, by county Family counselling services, by main actions in the counselling, by county Family counselling services, by body of reference, county Family counselling services, man-hours spent on counselling sessions,county Family counselling services, positions by educational groups, county, Family counselling services, full time and part time positions, by county,

11 Norges offisielle statistikk Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Summary in English Introduction This publication contains a survey of the annual activities of the municipal social service departments in 2001; social assistance, child welfare and family counselling services. It also contains a survey of children's institutions. Its main concern is to describe the groups receiving the various kinds of assistance and the number of recipients in 2001 compared with preceding years. It also gives information on social service personnel. Sources In 1992 a new registration system was used. All recipients are recorded consecutively on individual forms designed for this information. For family counselling services an equivalent registration system exists for all cases that are dealt with. The statistics on social assistance, child welfare and family counselling services are based on the individual forms mentioned above, while the statistics on social service personnel are based on an annual report from each of the municipal social service departments. Errors and reliability All municipalities delivered the individual forms of social assistance. All municipalities delivered the individual forms of child welfare. All counties except Finnmark delivered the individual forms of family counselling services. The forms and reports are sometimes incomplete, and in some cases they also contain errors. Despite extensive error checking and data correction, errors may still be present in the sources. Social assistance The legal basis for social assistance is the Act on Social Services (implemented 1 January 1993). According to this act a person may be granted social assistance if he is unable to care for himself or his dependents. Social assistance may also be granted as an aid for adjusting to difficult living conditions. Both allowance and loan may be granted under the provision of this act. There were a total of cases of social assistance in In 2000 the number of cases was Some recipients received payments in more than one municipality, which means that the number of cases is higher than the number of recipients, which was There were 30 recipients on social assistance per population. These rates vary considerably between the different age groups. The highest rates were found among the age group years; 84 per population, and the lowest rates among the group 67 years and over; 7 per population. The expenditure on social assistance totalled NOK million, which is 4.6 per cent more than in Of this NOK million were disbursed as allowances and NOK 105 million were disbursed as loans. The average payments received per case in 2001 was NOK Average payment per case varies geographically. In Oslo the average payment per recipient was NOK , which was the highest of all the counties. The lowest average payment was NOK , which was registered in Finnmark. On average the expenditure per inhabitant in the entire country was NOK 956. The expenditure per inhabitant was considerably higher in the populous municipalities than in the less populated ones. Pensions and social security allowances were the main source of income for 36 per cent of the recipients, and social assistance for 45 per cent. Wages and salaries were the main sources of income for 12 per cent of the recipients. There were recipients with foreign citizenship. Child welfare According to the Act on Child Welfare Services the municipal child welfare service should intervene when children are not properly cared and provided for by their parents. Intervention may also be necessary when the child is seriously maladjusted to society, i.e. when the child is delinquent or in other ways behaving deviantly. Finally, the child welfare service can intervene when handicapped children do not get the care and treatment they need at home. When child welfare services get reports that a child is in a difficult situation, an investigation is carried out. The social workers talk to parents and children in order to find out what is causing the problems and what can be done to solve them. Various preventive measures may be effectuated. If this does not solve the problems, the children are taken in care, i.e. placed in a foster home or children s institution. During 2001 a total of children and youth received help based on the Act on Child Welfare Services, were new cases and were under protection at the end of the year. Relative to the total number of children under 18 years in the population 28 children per were under protection during the year. 11

12 Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Norges offisielle statistikk From 2000 to 2001 there was a 4 per cent increase in the number of children under protection during the year. The number of children under protection at the end of the year varied from 18 per children 0-17 years old to 29 per in different counties. An average of 23 children were under protection per children 0-17 years, compared with 22 in the previous year. Children's institutions There were a total of 205 children's institutions with beds in per cent of the children placed in children's institutions were boys. Six out of ten residents (59 per cent) belonged to the age group years. 82 per cent of the residents in children's institutions had at the end of 2001 been living there less than 2 years, and 60 per cent less than 1 year. Total expenses in 2001 were NOK million. Child welfare administrated by the counties The municipalities have the primary responsibility for offering children and youth necessary help, whereas the counties are responsible for care programmes and to assist the municipalities in placing children and youth outside their homes. An ordinary foster home place is not charged to the county, so therefore ordinary foster homes are municipal action programmes. At the end of children were receiving assistance from child welfare services administered by the counties. In addition about children were placed in ordinary foster homes. About 600 children received assistance at home administered by the counties, and of these 200 participated in multisystemic treatment (MST). In 2001 the family counselling services worked with a total of cases, which means 5.4 cases per inhabitant. Of the cases dealt with cases were completed in the statistical year, whereas the remaining ones were transferred to the next reporting year. Of the cases that were completed in 2001, were completed in agreement with the client, whereas cases were completed as a result of the client not showing up for the last session. The average waiting time (the time from the first contact to the first session) was for days. But the average counselling time was 120 days. On average the family counselling services spent 3 counselling sessions with the clients in Excluding all preparatory and supplementary work, the family therapeuts spent an average of 4.9 man-hours on direct client contact per case. The Internet In addition to the tables in this publication, some other principal figures for Social Assistance and Child Welfare can be found on the Internet at Statistics Norway s Web-pages ( Besides, it is possible to order several other or more detailed tables by contacting Statistics Norway. More information Contact persons in Statistics Norway If you want to order tables or need more information, please contact: Kirsti Gaasø, tel , kig@ssb.no or Trygve Kalve, tel , trygve.kalve@ssb.no Telefax: At the end of 2001 of the children and youth in institutions 40 per cent lived in institutions owned by the county and 18 per cent lived in private institutions administered by the county. The remaining ones, about 750, lived in privately owned institutions, some in their own county but most of them in another county. Family counselling services Work in couselling services are according to the Act on Family Welfare which took effect 1 January The family counselling service offices are according to the law to conduct clinical work/casework, preventive work and arbitration in connection with divorce/separation. Families and couples are the most important target groups, but individual persons as well may contact the offices to get help. 12

13 Norges offisielle statistikk Sosialhjelp, barnevern og familievern Økonomisk sosialhjelp 1.1. Innleiing Ulike pensjons- og stønadsordningar i folketrygda skal sikre den einskilde mot bortfall av inntekt. Sjølv om trygdeordningane er godt utbygde, dekkjer dei ikkje alle behov til kvar tid. Det kan vere at trygdeytingane ikkje er tilstrekkelege til å dekkje dei verkelege utgiftene til livsopphald, eller at ein får store utgifter ein ikkje hadde rekna med. Personar som ventar på at søknad om trygdeytingar skal bli handsama, kan få hjelp til livsopphald i ventetida. Det er òg nokre som vil falle utanfor pensjons- og stønadssystemet i folketrygda. Økonomisk sosialhjelp skal fange opp ulike livssituasjonar som ikkje blir dekte av andre ordningar. Sosialhjelp er ei hjelpeordning som set som vilkår at alle andre utvegar for å skaffa seg inntekt er prøvde før ein søkjer. Økonomisk sosialhjelp blir tildelt etter 5-1 i lov om sosiale tenester. Etter denne paragrafen har han eller ho som ikkje er i stand til å sørgje for livsopphaldet sitt gjennom arbeid eller ved hjelp av andre offentlege ordningar, krav på økonomisk stønad. Sosialtenesta kan i særlege tilfelle, sjølv når ikkje vilkåra i 5-1 er oppfylte, yte økonomisk hjelp til personar som treng det for å komme gjennom ein vanskeleg livssituasjon. Kontantytingar kan ytast anten som bidrag eller lån, garanti for lån eller varer og tenester. Tildeling av naturalytingar eller bruk av rekvisisjon blir ikkje registrert for seg sjølv i statistikken, men blir rekna som kontantytingar. Lova gjev stort rom for skjønn, både når det gjeld kven som har rett til økonomiske ytingar og når det gjeld nivået på ytingane Datagrunnlaget for 2001 Sosialhjelpsstatistikken byggjer i hovedsak på opplysningar om kvar einskild mottakar av økonomisk sosialhjelp i kommunane. Men det blir òg samla inn data om talet på årsverk i sosialtenesta og data om dei rettleiande sosialhjelpssatsane som kommunane legg til grunn når dei yter sosialhjelp. Innsamling av opplysningar til statistikken blir gjort ved alle sosialkontora i landet. For 2001 har alle kommunar sendt inn statistikkoppgåver om økonomisk sosialhjelp Omlegging av statistikken frå og med 1992 Frå og med 1992 blei sosialhjelpsstatistikken lagt om. Det blir no berre samla inn opplysningar om personar som har teke imot økonomisk sosialhjelp. Tidlegare blei òg personar som tok imot andre hjelpetiltak frå sosialkontoret registrerte i statistikken. Frå 1996 til 1997 blei det gjort ein del endringar i statistikken som fekk innverknad på nokre av resultata slik at samanlikningar med tidlegare år er vanskeleg. Endringane omfattar mellom anna registrering av arbeidssituasjonen til sosialhjelpsmottakarane, registrering av sambuarar og registrering av statsborgarskap Kontrollrutinar og datakvalitet Dataene som er sende inn, er kontrollerte på den måten at alle kommunane har fått tilbake tabellar med ureviderte opplysningar om stønadsmottakarar, stønadstid og stønadsutbetalingar. Denne informasjonen skal kommunen sjekke mot andre informasjonskjelder. Det blir òg sendt ut lister over personar der viktig informasjon manglar eller er feil. Slike feillister blir sende til det einskilde sosialkontor for oppretting. Eit kontrollprogram for sosialhjelp som ligg på Statistisk sentralbyrå sine websider har òg gjort det mogleg å kontrollere data grundigare enn før. For Statistisk sentralbyrå er det vanskeleg å finne fram til visse slag feil, til dømes der talet på klientar og/eller sosialhjelpsutbetalingar er for lågt eller for høgt. I desse tilfella må kommunane sjølve, på grunnlag av det ureviderte tabellmaterialet vi har sendt ut, ta kontakt med oss for å få retta opp feil. Det kan hende vi ikkje får med alle som har teke imot sosialhjelp. Det er likevel vanskeleg å seie kor mange klientar og kor mykje utbetalt sosialhjelp vi ikkje får med i statistikken. Det meste av kontrollarbeidet har som mål å sikre at hovudtala i statistikken er pålitelege. Dette gjeld særleg opplysningar om talet på sosialhjelpsmottakarar, kor mykje stønad dei har teke imot og kor mange månader dei har teke imot sosialhjelp. Andre opplysningar som blir samla inn i sosialhjelpsstatistikken, til dømes opplysningar om arbeidssituasjonen til klientane og deira hovudinntektskjelde og forhold til pensjonssystemet, blir ikkje kontrollerte like nøye. I mange av statistikkoppgåvene vil det vere spørsmål som ikkje er fylte ut, eller opplysningar som er unøyaktige eller står i strid med kvarandre. Det vil sjølv etter at kontrollarbeidet er slutt, vere feil i delar av det materialet som statistikken byggjer på. I Statistisk sentralbyrå er dataene kontrollerte for dublettar eller dobbeltteljingar (fleire utbetalingar av sosialhjelp på same fødselsnummer i ein og same kommune eller i forskjellige kommunar). 13

14 Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Norges offisielle statistikk 1.5. Tidlegare publiseringar Det er tidlegare publisert meldingar om økonomisk sosialhjelp for 2001 i Dagens statistikk (DS) og (Økonomisk sosialhjelp), og i Dagens statistikk (DS) (Personell i sosialtenesta) Omgrep og kjennemerke Sosialhjelpsmottakarar og sosialhjelpstilfelle I statistikken blir det skilt mellom sosialhjelpstilfelle og sosialhjelpsmottakarar. Talet på sosialhjelpstilfelle vil vere høgare enn talet på mottakarar fordi ein og same person kan ha teke imot hjelp i fleire kommunar. Han eller ho blir då talt som fleire sosialhjelpstilfelle. I familiar med to ektefellar er det vilkårleg kven som blir registrert som sosialhjelpsmottakar. I rettleiinga til korleis statistikkskjemaet skal fyllast ut, står det at den av ektefellane som søkjer sosialhjelp først, skal bli registrert som mottakar. Utbetalt stønad Både bidrag og lån utgjer det vi kallar økonomisk stønad. Det er brutto utbetalt stønad i løpet av året som blir registrert. Refusjonar frå staten eller tilbakebetaling av lån blir ikkje registrerte i statistikken. Utgifter til ulike sosiale tenester som opphald i institusjon, støttekontakt, avlasting m.m. skal ikkje bli registrerte som økonomisk stønad. Det er berre kontantytingar som skal vere med i statistikken. Alle kroneverdiar er rekna om til 2001-verdi. Ved omrekning til faste prisar har vi nytta konsumprisindeksen (1987=100). Nye sosialhjelpsmottakarar og gjengangarar Nye sosialhjelpsmottakarar i statistikkåret eller år (t) er definerte som personar som ikkje var registrerte i statistikken året før (t-1). Blant dei vi kallar nye mottakarar vil det derfor vere personar som har teke imot sosialhjelp før statistikkåret, men då på eit tidlegare tidspunkt enn år (t-1). Personar som både tek imot stønad i år (t) og år (t-1), blir definerte som "gjengangarar". Talet på nye mottakarar og talet på gjengangarar, finn vi fram til etter å ha kopla dei to siste årgangane av sosialhjelpsmottakarar med kvarandre ved hjelp av fødselsnummeret. Personar som manglar fødselsnummer er fordelte på kategoriane "nye mottakarar" og "gjengangarar" i det same forholdet som dei med kjende fødselsnummer. Viktigaste kjelde til livsopphald Den inntektskjelda som er størst den siste gongen sosialhjelpsmottakaren tek kontakt med sosialkontoret, blir definert som mottakakarens viktigaste kjelde til livsopphald Hovudresultat Talet på sosialhjelpstilfelle og sosialhjelpsmottakarar Talet på personar som tok imot økonomisk sosialhjelp under året auka frå om lag i 2000 til i Talet på personar som tok imot sosialhjelp i 2001 var 2,8 prosent av heile befolkninga. Talet på personar som blei forsørgde av sosialhjelpsmottakarar, var barn under 18 år og ektefellar. Legg vi saman talet på sosialhjelpsmottakarar med talet på personar som blei forsørgde av desse, var det i alt personar som i 2001 for kortare eller lengre tid mottok økonomisk hjelp frå sosialkontoret. Dette var 4,6 prosent av heile befolkninga. I 2000 var det tilsvarande talet personar som også var 4,6 prosent av heile befolkninga. Ved utgangen av 2001 blei det registrert mottakarar mot mottakarar i Legg vi her til ektefellar og barn under 18 år som blei forsørgde av sosialhjelpsmottakarar, var det ved utgangen av året i alt personar som mottok sosialhjelp, eller 1,9 prosent av heile befolkninga. Det gjennomsnittlege talet på mottakarar per månad var personar i Talet på mottakarar var høgast i mars med personar, og lavest i september med personar. Det er store forskjellar mellom fylka i talet på sosialhjelpstilfelle. Finnmark låg på topp med 45 tilfelle per innbyggjarar i På dei neste plassane kom Oslo og Nordland med 37 per Akershus var fylket med færrast sosialhjelpstilfelle samanlikna med folketalet med 21 tilfelle per innbyggjarar. Rogaland hadde 24, og Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal hadde begge 25 per 1000 innbyggjarar. Talet på sosialhjelpstilfelle aukar i takt med innbyggjartalet i kommunane. Kommunar med over innbyggjarar hadde 34 tilfelle per innbyggjarar, mens kommunar med mindre enn innbyggjarar hadde 28 tilfelle. Men nedgangen i talet på sosialhjelpstilfeller frå 1997 til 2001 har særleg kome i dei mest folkerike kommunane, slik at over tid har det skjedd ei utjamning i talet på tilfeller sett i forhold til folketalet. Det var i 2001 om lag personar som tok imot sosialhjelp i meir enn ein kommune. Flytting kan vere ein av grunnane til at ein og same person får hjelp i fleire kommunar under året. 14

15 Norges offisielle statistikk Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 I 2001 var det om lag sosialhjelpsmottakarar som fekk sosialhjelpa utbetalt som bidrag; rundt fekk lån og personar fekk både bidrag og lån Utbetalt sosialhjelp i alt Det blei i alt utbetalt 4,3 milliardar kroner i sosialhjelp i 2001, mot 4,1 milliardar i Dette er ein auke på 199 millionar, eller 4,6 prosent i høve til året før millionar kroner blei utbetalt som bidrag, og 105 millionar eller 2,4 prosent av den økonomiske sosialhjelpa blei delt ut som lån. I gjennomsnitt fekk kvart stønadstilfelle utbetalt kroner i sosialhjelp (sum av bidrag og lån) i Dette er en auke på om lag kroner frå året før. Det var store forskjellar mellom fylka i gjennomsnittleg stønadsbeløp. I Oslo fekk kvart stønadstilfelle i gjennomsnitt utbetalt om lag kroner. Dette er meir enn to gonger så mykje som i Finnmark, der det motsvarande talet var kroner. Gjennomsnittleg sosialhjelpsyting per stønadstilfelle aukar i takt med innbyggjartalet i kommunen. Gjennomsnittleg stønad i kommunar med over innbyggjarar var kroner. Dette var nær dobbelt så mykje som i kommunar med under innbyggjarar der gjennomsnittet var kroner. Kvar person mottok i gjennomsnitt nær kroner i stønad per månad i 2001, mot vel i Dette gjev ein auke i den gjennomsnittlege månedsvise utbetalinga på 5 prosent. Stønad per månad er rekna ut frå den tida mottakaren faktisk har teke imot stønad, og ikkje for alle månadene i året. Einslege kvinner som mottok sosialhjelp fekk i gjennomsnitt nær kroner i stønad per månad, medan einslege menn i gjennomsnitt fekk vel kroner per månad Stønadstid Den delen av sosialhjelpsmottakarane som fekk sosialhjelp seks månader eller lenger per år, blei dobla i åra mellom 1980 og I 1989 og 1990 hadde i underkant av 40 prosent av klientane ei stønadstid på seks månader eller meir per år. I 1991 og 1992 blei det relativt færre langtidsmottakarar (litt meir enn 38 prosent). Frå 1993 til og med 1996 har det igjen vore ein auke med 1996 som eit førebels toppår med over 41 prosent langtidsmottakarar. I 1997 blei denne tendensen snudd då om lag 40 prosent av klientane hadde ei stønadstid på seks månader eller meir. I 1999 var talet på langtidsmottakarar igjen nede i 37 prosent. Frå 2000 til 2001 steig talet på langtidsmottakarar igjen frå 38 til 39 prosent. Talet på personar som fekk bidrag kvar månad heile året auka frå 2000 til Mens personar fekk stønad gjennom heile 2000, var vel sosialhjelpsmottakarar heilårsklientar i For 2001 tilsvarar dette nær 10 prosent av mottakarane. Av dei i alt sosialhjelpsmottakarane som fekk sosialhjelp i 2001, var det om lag som også hadde vore klientar i Dette er om lag 690 flere enn året før. Talet på slike gjengangarar frå eit år til det neste har auka kvart år heilt fram til 1995 då av klientane blei registrerte som gjengangarar. I 1989 blei det registrert rekordmange nye sosialhjelpsmottakarar eller personar som ikkje var registrert i systemet året før, i alt Denne nedgangen heldt fram til og med 1998 da tilgangen på nye personar var Sidan 1998 har den årlege tilgangen av nye sosialhjelpsmottakarar vore meir eller mindre eller mindre stabilt. I 2001 blei det registret om lag nye personar i sosialhjelpssystemet. Den gjennomsnittlege stønadstida per mottakar gjekk ned frå 5,3 månader i 1996 til 5,1 månader i Reduksjonen i stønadstida heldt fram til 1999, og var da nede i 4,9 månader i gjennomsnitt per mottakar. Den gjennomsnittlege stønadstida har igjen auka frå 5,0 månader i 2000 til 5,1 i Dette er i tråd med dei endringane vi såg i samansetjinga av klientane i retning av ein svak auke i talet på langtidsmottakarar og gjengangarar Alder og kjønn Sosialhjelp har lenge vore mest utbreidd blant dei yngste, for så å falle med aukande alder. Slik er framleis hovudmønsteret, for aldersgruppa år, der nesten 11 prosent av befolkninga fekk sosialhjelp i 1993 og 1994, har dette gått ned til 8 prosent i For aldersgruppene år og år er det og ein stadig mindre del av befolkninga som får sosialhjelp dersom ein ser på perioden 1994 til For aldersgruppene år har bruken av sosialhjelp lege fast på om lag 4 prosent dei siste ti åra. Medan det for aldergruppa 67 år og eldre er i underkant av 1 prosent som tek imot stønad frå sosialkontoret. Det var om lag fleire menn enn kvinner blant sosialhjelpsmottakarane i Det var mange fleire einslege menn enn einslege kvinner som fekk sosialhjelp, mot , mens det blant dei einslege forsørgjarane var eit stort fleirtal av kvinner; mot menn Hovudinntektskjelda til mottakarane 45 prosent av sosialhjelpsmottakarane hadde sosialhjelp som hovudinntektskjelde ved siste kontakt i Særleg blant unge einslege menn var det mange som sa dei fekk den viktigaste inntekta si frå sosialkontoret. To av tre einslege menn mellom år som mottok sosialhjelp i 2001 hadde sosialhjelpa 15

16 Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Norges offisielle statistikk som hovudinntektskjelde. Pensjons- eller stønadsinntekt frå folketrygda var hovudinntektskjelde for 36 prosent av sosialhjelpsmottakarane i 2001, likeeins som året før. Arbeidsinntekt var hovudinntektskjelde for 13 prosent av klientane i fjor. Tilsvarande tal i 2000 var 12 prosent. Andelen klientar med løn frå arbeidsmarknadstiltak var i underkant av 2 prosent både i 2000 og Tilhøve til arbeidslivet Frå og med 1997 blei spørsmålet om arbeidssituasjonen til sosialhjelpsmottakarane lagt om. Det blei m.a. innført registrering av personar på kommunale sysselsetjingstiltak. Dette gjer det vanskeleg å samanlikne resultata med tidlegare år. Nedgangen i arbeidslause klientar dei siste åra heldt fram i 2000 og Legg vi saman sosialhjelpsmottakarar som har vore med på tiltak med dei som var registrert arbeidslause, utgjorde desse 42 prosent i 1997, 38 prosent i 1998 og 36 prosent i 1999.Nedgangen fortsetter til 34 prosent i 2000 og 33 prosent i Yrkesdeltakinga blant sosialhjelpsmottakarane har lege fast på rundt prosent frå 1993 til I 1997 gjekk talet opp til 14 prosent og steig ytterlegare dei neste to åra. I 1998 var nær 15 prosent av alle klientane i arbeid, og i 1999 litt under 16 prosent. Både i 2000 og 2001 var 15 prosent av sosialhjelpsmottakarane i arbeid. Nær 7 prosent av sosialhjelpsmottakarar var under utdanning i 2001, det same som året før Tilhøve til trygdesystemet Vel sosialhjelpsmottakarar mottok pensjon eller stønad frå folketrygda på det tidspunktet dei mottok sosialhjelp siste gongen i Det var om lag sosialhjelpsmottakarar som hadde trygdeytingane som si viktigaste kjelde til livsopphald. Vel sosialhjelpsmottakarar mottok attføringspengar i 2001, mot året før. Talet på sosialhjelpsmottakarar som hadde uførepensjon gjekk òg noko opp, frå i 2000 til i Talet på sosialhjelpsmottakarar med overgangsstønad gjekk derimot ned, frå i 2000, til i Blant sosialhjelpsmottakarar med alderspensjon har det ikkje vore noko vesentig endring frå 2000 til Medan klientar tok imot alderspensjon i 2000, var dette nær i Sosialhjelp til utanlandske statsborgarar Fram til og med 1996 har sosialkontora registrert statsborgarskapen til klientane. Frå og med 1997 hentar Statistisk sentralbyrå opplysningar om statsborgarskapen til klientane frå befolkningsstatistikksystemet. Det var nær utanlandske statsborgarar som tok imot sosialhjelp i Dette utgjorde rundt rekna 15 prosent av alle sosialhjelpsmottakarane. Utanlandske statsborgarar som mottok sosialhjelp fekk i gjennomsnitt om lag kroner i 2001, og gjennomsnittleg stønadstid var 6,9 månader. For norske statsborgarar var tilsvarande tal kroner og 4,8 månader. Forskjellane i stønadsnivå og stønadstid heng m.a. saman med at mange flyktningar får sosialhjelp både til å setje bu og til livsopphald dei første åra etter dei er komne til Noreg Stillingar i sosialtenesta Det blei ved utgangen av 2001 registrert heile stillingar i sosialtenesta. Dette var ein auke på 857 stillingar, eller 15 prosent frå Ser ein talet på tilsette i forhold til talet på innbyggjarar 18 år og over, gjekk gjennomsnittet for landet opp frå 1,4 stillingar per vaksne innbyggjarar i 2000, til 1,6 i Noko av årsaka til den sterke veksten i sosialtenesta er at kommunane rapporterte på nytt skjema gjennom KOSTRA frå og med For mange kommunar vart derfor rapporteringa for 2001 meir omfattande enn tidligare. Det var registrert 216 fleire sosionom-årsverk i 2001 enn i For barnevernpedagogar og vernepleiarar finn vi ein auke på 44 og 49 årsverk, medan personar med anna høgskuleutdanning auka med 200 årsverk. I 48 prosent av stillingane i sosialtenesta var det i 2001 utdanna sosionomar, barnevernpedagogar eller vernepleiarar. Tilsvarande tal for 2000 var 50 prosent. Tilsette med anna høgskule-/universitetsutdanning stod bak 16 prosent av årsverka i sosialtenesta i 2001, mot 14 prosent i I 18 prosent av stillingane hadde den tilsette kontorutdanning eller merkantil utdanning, og i 18 prosent av stillingane var det ufaglært personell. Dei regionale forskjellane når det gjeld tilsette i sosialtjeneste per innbyggjarar 18 år og over, er store. Som tidligare er det Oslo som har best dekning i forhold til folketalet med 2,8 årsverk per innbyggjarar 18 år og over. På dei neste plassane finn ein Vest-Agder og Sør-Trøndelag som begge hadde 1,8 årsverk. Lågast bemanning hadde Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Rogaland kor det i nemnde 16

17 Norges offisielle statistikk Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 rekkjefølgje berre var 0,9, 1,1 og 1,2 tilsette per innbyggjarar 18 år. Gjennomsnittet for heile landet låg på 1,6 stillingar per innbyggjarar i Meir informasjon Spesialtabellar I tillegg til tabellane som blir publiserte i NOS Sosialhjelp, barnevern og familievern, kan ein få andre, eller meir detaljerte tabellar, m.a. kommunetabellar, ved å kontakte Statistisk sentralbyrå. Internett Ein har tidlegare publisert følgjande: Dagens statistikk (DS) og (Økonomisk sosialhjelp) og DS (Personell i sosialtenesta). Tabellane i Dagens statistikk ligg på Statistisk sentralbyrå sine websider på Internettadressa I tillegg er det mogeleg å tinga andre, meir detaljerte tabellar frå Statistisk sentralbyrå. Desse kan ein få elektronisk på diskett eller på papir. Kontaktpersonar i Statistisk sentralbyrå Om du ønskjer å tinga tabellar eller treng meir informasjon, ta kontakt med: Kirsti Gaasø, tlf , e-post: kirsti.gaaso@ssb.no eller Torild-Irene Kårstad, tlf , e-post: torild.irene.karstad@ssb.no Telefaks:

18 Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Norges offisielle statistikk Figur A. Alle sosialhjelpsmottakarar, nye mottakarar og gjengangarar frå eit år til det neste All recipients of social assistance, new recipients and recipients on social assistance also the year before Nye (New) Alle Avgang (Decrease) Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle

19 Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp, barnevern og familievern Stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp, etter alder, fylke og kommunestorleik Number of cases on social assistance, by age, county and size of municipality I alt Total Alder Age Uoppgitt Unknown Stønadstilfelle per innbyggjarar Number of cases per population Fylke County Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kommunestorleik Size of municipality Innbyggjarar Number of inhabitants

20 Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001 Noregs offisielle statistikk 1.2. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadens art, fylke og kommunestorleik kroner Expenditure on social assistance, by nature of assistance, county and size of municipality kroner I alt Total Utbetalt som Paid as Gjennomsnittleg stønad Average paid Bidrag Allowance Lån Loan Per tilfelle Per case Per innbyggjar Per population kroner Kroner Fylke County Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kommunestorleik Size of municipality Innbyggjarar Number of inhabitants