Sosialhjelp og barnevern 1999

Transkript

1 C 640 Noregs offisielle statistikk Official Statistics of Norway Sosialhjelp og barnevern 1999 Social Assistance and Child Welfare Statistics 1999 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Noregs offisielle statistikk I denne serien blir hovudsakleg primærstatistikk, statistikk frå statistiske rekneskapssystem og resultat frå spesielle teljingar og undersøkingar publiserte. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentleg i form av tabellar, figurar og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingssmetodar samt omgrep og definisjonar. I tillegg blir det gitt ei kort oversikt over hovudresultata. Serien omfattar òg publikasjonane Statistisk årbok, Historisk statistikk, Regionalstatistikk og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway, Historical Statistics, Regional Statistics and Guide to Norwegian Statistics. Statistisk sentralbyrå, februar 2001 Dersom materiale frå denne publikasjonen blir nytta, ver vennleg å gi opp Statistisk sentralbyrå som kjelde. ISBN ISSN Emnegruppe 03 Helse og sosiale forhold Design: Enzo Finger Design Trykk: Kopisenteret, SSB Standardteikn i tabellar Symbols in tables Symbol Tal er umogleg Category not applicable. Oppgåve manglar Data not available.. Oppgåve manglar førebels Data not yet available... Tal kan ikkje offentleggjerast Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte eininga Less than 0.5 of unit employed 0 Mindre enn 0,05 av den brukte eininga Less than 0.05 of unit employed 0,0 Førebels tal Provisional or preliminary figure * Brot i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brot i den vassrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Retta sidan førre utgåve Revised since the previous issue r Desimalskiljeteikn Decimal punctuation mark,(.)

3 Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 Forord Publikasjonen inneheld detaljert statistikk om økonomisk sosialhjelp og barnevern i kommunane i Hovudvekta er lagt på å gi opplysningar om mottakarane. Publikasjonen inneheld tidsseriar for perioden når det gjeld talet på stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp og verdien av brutto utbetalt sosialhjelp. Det er òg tidsseriar for perioden for barn med barnevernstiltak under året, ved utgangen av året og nye barn med tiltak. Statistikken byggjer på individoppgåver om den einskilde mottakar av økonomisk stønad og av ulike tenester. Individstatistikkane blei endra i 1992, og det blei innført nytt registreringssystem både for økonomisk sosialhjelp og barnevern. Ny sosiallov - lov om sosiale tjenester og ny barnevernlov - lov om barneverntjenester trådde i kraft frå 1. januar Publikasjonen inneheld òg opplysningar om barnevernsinstitusjonar. Hovudresultat frå statistikken over sosialhjelp og barnevern er tilgjengeleg på Statistisk sentralbyrå sine websider på Internett under emne: Helse og sosiale forhold ( Rådgivar Trygve Kalve og førstekonsulent Thomas Hugaas Molden har leia arbeidet med publikasjonen. Ansvarleg seksjonssjef er Berit Otnes, Seksjon for levekårsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 25. januar 2001 Svein Longva Johan-Kristian Tønder 3

4 Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk Preface The present publication contains detailed statistics of social welfare and child welfare services in the municipalities in Emphasis has mainly been put on a description of the recipients of the various services. The publication contains time series for the period for cases of social welfare and value of economic assistance. It also contains time series for children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection for the period The statistics on economic assistance and child welfare are based on individual forms. In 1992 a new registration system was introduced. A new Act on Social Services and a new Act on Child Welfare Services were implemented 1 January The publication also contains statistics of children s institutions. The main results of social assistance and child welfare statistics are available on Internet ( The publication has been prepared by Mr. Trygve Kalve and Mr. Thomas Hugaas Molden. Responsible for this publication is Head of Division Berit Otnes, Division for Social Welfare Statistics. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 25 January 2001 Svein Longva Johan-Kristian Tønder 4

5 Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 Innhald Figurregister... 7 Tabellregister... 7 Samandrag på engelsk... 9 Introduction Sources....9 Errors and reliability....9 Social assistance....9 Child welfare....9 Children s institutions More information Økonomisk sosialhjelp Innleiing Datagrunnlaget for Omlegging av statistikken frå og med Kontrollrutinar og datakvalitet Tidlegare publiseringar Omgrep og kjennemerke Hovudresultat Meir informasjon Barnevern Innleiing Datagrunnlaget for Endringar i statistikken på 1990-talet Kontrollrutinar og datakvalitet Tidlegare publiseringar Omgrep og kjenneteikn Hovudresultat Meir informasjon Barnevernsinstitusjonar Innleiing Datagrunnlaget for Talet på institusjonar Eigarforhold Talet på plassar Bebuarane etter kjønn, alder og lengda på opphaldet Personell: Årsverk og fagfolk Brutto driftsutgifter Meir informasjon Vedlegg A. Registreringsskjema Økonomisk sosialhjelp B. Registreringsskjema. Barnevern C. Årsmelding 1999 for sosialtenesta D. Personell og organisering av barnevernstenesta Tidlegare utgitt på emneområdet Dei sist utgitte publikasjonane i serien Noregs offisielle statistikk

6 Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk Contents List of figures...8 List of tables...8 Summary in English Economic assistance Introduction Data sources New registration system from Data correction and data quality Earlier publications Terms and variables Main results Further information Child welfare Introduction Data sources Changes in registration system from Data correction and data quality Earlier publications Terms and variables Main results Further information Children s institutions Introduction Data sources Number of institutions Type of ownership Number of beds in childrens s institutions Residents in children s institutions by sex, age and duration Personnel: Man-years and education Gross expenditure Further information Appendices A. Registration of recipients of social care. Questionnaire B. Registration of assistance from child welfare service. Questionnaire C. Annual report Social statistics Questionnaire D. Annual report Child Welfare statistics Questionnaire Previously issued on the subject...59 Recent publications in the series Official Statistics of Norway

7 Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 Figurregister 1. Økonomisk sosialhjelp 1. Alle sosialhjelpsmottakarar, nye mottakarar og gjengangarar frå eit år til det neste Tabellregister 1. Økonomisk sosialhjelp 1.1. Stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp, etter alder, fylke og kommunestorleik Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadens art, fylke og kommunestorleik kroner Gjennomsnittleg sosialhjelp pr. månad med utbetaling. Tal for stønadstid og familiefase Sosialhjelpsmottakarar, etter stønadstid og familiefase Sosialhjelpsmottakarar, etter talet på kommunar kor dei har motteke økonomisk sosialhjelp og alder Sosialhjelpsmottakarar, etter hovudinntektskjelde og familiefase Sosialhjelpsmottakarar, etter arbeidssituasjon og familiefase Sosialhjelpsmottakarar, etter tilhøve til trygdesystemet og familiefase Sosialhjelpsmottakarar, etter statsborgarskap og alder Årsverk i sosialtenesta per 31. desember, etter fylke Barnevern 2.1. Undersøkingssaker påbyrja og avslutta, etter konklusjon og kjønn, alder og fylke Undersøkingssaker påbyrja av barnevernet, etter innhaldet i meldinga og kven som melde saka Undersøkingssaker avslutta, etter behandlingstid og fylke Barn med barnevernstiltak i løpet av året, på slutten av året og nye barn, etter tiltak og fylke Barn med barnevernstiltak i løpet av året, etter alder og tiltak Barn med barnevernstiltak i løpet av året, på slutten av året og nye barn. Tal for kjønn og alder. Absolutte tal og per barn 0-17 år Barn med barnevernstiltak i løpet av året, etter tiltak og fylke Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og grunn til å setja i verk tiltak Nye barn med barnevernstiltak, etter tilhøva til foreldra og grunn til å setja i verk tiltak Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og tiltak Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og kven som tok opp saka Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter tiltak og fylke Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter alder og tiltak Barn med barnevernstiltak i løpet av året og barn i befolkninga, etter alder og kommunestorleik Årsverk i barnevernstenesta per 31. desember og fylke Organisering av barnevernstenesta, etter fylke og kommunestorleik Barnevernet sitt samarbeid med andre instansar i klientsaker og generelle saker. Absolutte tal og prosent Barnevernsinstitusjonar 3.1. Plassar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype og fylke. Per 15. januar Bebuarar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype, kjønn og alder. Per 15. januar Bebuarar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype og lengda på opphaldet. Per 15. januar Årsverk i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype og stilling. Per 15. januar Brutto driftsutgifter i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype, eigarforhold og fylke kroner

8 Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk List of figures 1. Economic assistance 1. All recipients of social assistance, new recipients and recipients on social assistance also the year before List of tables 1. Economic assistance 1.1. Number of cases on social assistance, by age, county and size of municipality Expenditure on social assistance, by nature of assistance, county and size of municipality kroner Average payments of social assistance per month on assistance. Figures of duration of benefit and family cycle phase Recipients of social assistance, by duration of benefit and family cycle phase Recipients of social assistance, by number of municipalities from which they have received payments and age Recipients of social assistance, by main source of income and family cycle phase Recipients of social assistance, by labour force status and family cycle phase Recipients of social assistance, by type of allowance and family cycle phase Recipients of social assistance, by citizenship and age Man-years in social administration per 31 December, by county Child welfare 2.1. Investigation cases started and closed, by conclusion and sex, age and county Cases investigated at the child welfare service, by the report s contents and who reported the case Investigation cases closed, by duration of procedure and county Children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection, by type of assistance and county Children under protection during the year, by age and type of assistance Children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection. Figures for sex and age. Absolute figures and per children 0-17 years Children under protection during the year, by type of care and county New cases of children placed under protection, by age and reason for intervention New cases of children placed under protection, by parental situation and reason for intervention New cases of children placed under protection, by age and type of assistance New cases of children placed under protection, by age and who reported the case Children under protection 31 December, by type of assistance and county Children under protection 31 December, by age and type of assistance Children under protection during the year and children in the population, by age and size of municipality Man-years in the child welfare service per 31 December and county Organization of the child welfare service, by county and size of municipality The child welfare service's co-operation with other authorities in client cases and general cases. Absolute figures and per cent Children s institutions 3.1. Number of beds in children s institutions, by type of institution and county. Per 15 January Residents in children s institutions, by type of institution, sex and age. Per 15 January Residents in children s institutions, by type of institution and duration of the stay. Per 15 January Man-years in children s institutions, by type of institution and occupation. Per 15 January Gross expenditure for children s institutions, by type of institution, ownership and county kroner

9 Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 Summary in English Introduction This publication contains a survey of the annual activities of the municipal social service departments in 1999; social assistance and child welfare. It also contains a survey of children s institutions. Its main concern is to describe the groups receiving the various kinds of assistance and the number of recipients in 1999 compared to preceding years. It also gives information on social service personnel. Sources In 1992 a new registration system was used. All recipients are recorded consecutively on individual forms designed for this information. The statistics on social assistance and child welfare are based on the individual forms mentioned above, while the statistics on social service personnel are based on a yearly report from each of the municipal social service departments. Errors and reliability All municipalities except Bø in Nordland delivered the individual forms of social assistance. All municipalities delivered the individual forms of child welfare. The forms and reports are sometimes incomplete, and in some cases they also contain errors. Despite extensive error checking and data correction, errors may still be present in the sources. Social assistance The legal basis for social assistance is the Act on Social Services (implemented 1 January 1993). According to this act a person may be granted social assistance if he is unable to care for himself or his dependents. Social assistance may also be granted as an aid for adjusting to difficult living conditions. Both allowance and loan may be granted under the provision of this act. There were a total of cases of social assistance in In 1998 the number of cases was Some recipients received payments in more than one municipality, which means that the number of cases is higher than the number of recipients, which was There were 28 recipients on social assistance per population. These rates vary considerably between the different age groups. The highest rates were found among the age group years; 75 per population, and the lowest rates among the group 67 years and over; 7 per population. The expenditure on social assistance totalled to million kroner, which is 0,1 per cent more than in Of this million kroner were disbursed as allowances and 106 million kroner were disbursed as loans. The average payments received per case in 1999 was kroner. Average payment per case varies geographically. In Oslo the average payment per recipient was kroner, which was the highest of all the counties. Lowest average payment was kroner, which was found in Finnmark. Average expenditure per population was 854 kroner. Expenditure per population was considerably higher in the larger municipalities than in the smaller ones. Pensions and social security allowances were the main source of income for 35 per cent of the recipients, and social assistance for 46 per cent. Wages and salaries were the main source of income for 12 per cent of the recipients. There were recipients with foreign citizenship. Child welfare According to the Act on Child Welfare Services the municipal child welfare service should intervene when children are not properly cared and provided for by their parents. Intervention may also be necessary when the child is seriously maladjusted to society, i.e. when the child is delinquent or in other ways behaving deviantly. Finally, the child welfare service can intervene when handicapped children do not get the care and treatment they need at home. When the child welfare service get reports that a child is in a difficult situation, an investigation is carried out. The social workers talk to parents and children in order to find out what is causing the problems and what can be done to solve them. Various preventive measures may be effectuated. If this does not solve the problems, the children are taken in care, i.e. placed in a foster home or children s institution. During 1999 a total of children and youth received help based on the Act on Child Welfare Services, were new cases and were under protection at the end of the year. Relative to the total number of children under 18 years in the population 27 children per were under protection during the year. From 1998 to 1999 there was a 2 per cent increase in the number of children under protection during the year. The number of children under protection at the end of the year varied from 16 per children 0-17 years old to 29 per in different counties. An average of 9

10 Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk 21 children were under protection per children 0-17 years, the same as in Children s institutions There were a total of 177 children s institutions with beds in per cent of the children placed in children s institutions were boys. Half of the residents (56 per cent) belonged to the age group years. 79 per cent of the residents in children s institutions had at the end of 1999 been living there less than 2 years, and 58 per cent less than 1 year. Total expenses in 1999 were million kroner. Internet In addition to the tables in this publication, some other principal figures for Social Assistance and Child Welfare can be found on Internet at Statistics Norway s Web-pages ( Besides, it is possible to order several other or more detailed tables by applying directly to Statistics Norway. This can be transmitted electronic at diskette or by paper. More information Contact persons in Statistics Norway If you want to order tables or need more information, please contact: Thomas Hugaas Molden, tel , Thomas.Hugaas.Molden@ssb.no or Trygve Kalve, tel , Trygve.Kalve@ssb.no Telefax:

11 Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern Økonomisk sosialhjelp 1.1. Innleiing Ulike pensjons- og stønadsordningar i folketrygda skal sikre den einskilde mot bortfall av inntekt. Sjølv om trygdeordningane er godt utbygde, dekkjer dei ikkje alle behov til kvar tid. Det kan vere at trygdeytingane ikkje er tilstrekkelege til å dekkje dei verkelege utgiftene til livsopphald, eller at ein får store utgifter ein ikkje hadde rekna med. Personar som ventar på at søknad om trygdeytingar skal bli handsama, kan få hjelp til livsopphald i ventetida. Det er òg nokre som vil falle utanfor pensjons- og stønadssystemet i folketrygda. Økonomisk sosialhjelp skal fange opp ulike livssituasjonar som ikkje blir dekte av andre ordningar. Sosialhjelp er ei hjelpeordning som set som vilkår at alle andre utvegar for å skaffa seg inntekt er prøvde før ein søkjer. Økonomisk sosialhjelp blir tildelt etter 5-1 i lov om sosiale tjenester. Etter denne paragrafen har han eller ho som ikkje er i stand til å sørgje for livsopphaldet sitt gjennom arbeid eller ved hjelp av andre offentlege ordningar, krav på økonomisk stønad. Sosialtenesta kan i særlege tilfelle, sjølv når ikkje vilkåra i 5-1 er oppfylte, yte økonomisk hjelp til personar som treng det for å komme gjennom ein vanskeleg livssituasjon. Kontantytingar kan ytast anten som bidrag eller lån, garanti for lån eller varer og tenester. Tildeling av naturalytingar eller bruk av rekvisisjon blir ikkje registrert for seg sjølv i statistikken, men blir rekna som kontantytingar. Lova gjev stort rom for skjønn, både når det gjeld kven som har rett til økonomiske ytingar og når det gjeld nivået på ytingane Datagrunnlaget for 1999 Sosialhjelpsstatistikken byggjer for det meste på opplysningar om kvar einskild mottakar av økonomisk sosialhjelp i kommunane. Men det blir òg samla inn data om talet på årsverk i sosialtenesta og data om dei rettleiande sosialhjelpssatsane som kommunane legg til grunn når dei yter sosialhjelp. Innsamling av opplysningar til statistikken blir gjort ved alle sosialkontora i landet. For 1999 har alle kommunar bortsett frå Bø i Nordland sendt inn statistikkoppgåver om økonomisk sosialhjelp Omlegging av statistikken frå og med 1992 Frå og med 1992 blei sosialhjelpsstatistikken lagt om. Det blir no berre samla inn opplysningar om personar som har teke imot økonomisk sosialhjelp. Tidlegare blei òg personar som tok imot andre hjelpetiltak frå sosialkontoret registrerte i statistikken. Frå 1996 til 1997 blei det gjort ein del endringar i statistikken som fekk innverknad på nokre av resultata slik at samanlikningar med tidlegare år er vanskeleg. Endringane omfattar mellom anna registrering av arbeidssituasjonen til sosialhjelpsmottakarane, registrering av sambuarar og registrering av statsborgarskap Kontrollrutinar og datakvalitet Dataene som er sende inn, er kontrollerte på den måten at alle kommunane har fått tilbake tabellar med ureviderte opplysningar om stønadsmottakarar, stønadstid og stønadsutbetalingar. Denne informasjonen skal kommunen sjekke mot andre informasjonskjelder. Det blir òg sendt ut lister over personar der viktig informasjon manglar eller er feil. Slike feillister blir sende til det einskilde sosialkontor for oppretting. Eit kontrollprogram for sosialhjelp som ligg på Statistisk sentralbyrå sine websider har òg gjort det mogleg å kontrollere data grundigare enn før. For Statistisk sentralbyrå er det vanskeleg å finne fram til visse slag feil, til dømes der talet på klientar og/eller sosialhjelpsutbetalingar er for lågt eller for høgt. I desse tilfella må kommunane sjølve, på grunnlag av det ureviderte tabellmaterialet vi har sendt ut, ta kontakt med oss for å få retta opp feil. Det kan hende vi ikkje får med alle som har teke imot sosialhjelp. Det er likevel vanskeleg å seie kor mange klientar og kor mykje utbetalt sosialhjelp vi ikkje får med i statistikken. Det meste av kontrollarbeidet har som mål å sikre at hovudtala i statistikken er pålitelege. Dette gjeld særleg opplysningar om talet på sosialhjelpsmottakarar, kor mykje stønad dei har teke imot og kor mange månader dei har teke imot sosialhjelp. Andre opplysningar som blir samla inn i sosialhjelpsstatistikken, til dømes opplysningar om arbeidssituasjonen til klientane og deira hovudinntektskjelde og forhold til pensjonssystemet, blir ikkje kontrollerte like nøye. I mange av statistikkoppgåvene vil det vere spørsmål som ikkje er fylte ut, eller opplysningar som er unøyaktige eller står i strid med kvarandre. Det vil sjølv etter at kontrollarbeidet er slutt, vere feil i delar av det materialet som statistikken byggjer på. I Statistisk sentralbyrå er dataene kontrollerte for dublettar eller dobbeltteljingar (fleire utbetalingar av sosialhjelp på same fødselsnummer i ein og same kommune eller i forskjellige kommunar). 11

12 Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk 1.5. Tidlegare publiseringar Det er tidlegare publisert meldingar om økonomisk sosialhjelp for 1999 i Dagens statistikk (DS) (Økonomisk sosialhjelp), og i Dagens statistikk (DS) (Personell i sosialtenesta) Omgrep og kjennemerke Sosialhjelpsmottakarar og sosialhjelpstilfelle I statistikken blir det skilt mellom sosialhjelpstilfelle og sosialhjelpsmottakarar. Talet på sosialhjelpstilfelle vil vere høgare enn talet på mottakarar fordi ein og same person kan ha teke imot hjelp i fleire kommunar. Han eller ho blir då talt som fleire sosialhjelpstilfelle. I familiar med to ektefellar er det vilkårleg kven som blir registrert som sosialhjelpsmottakar. I rettleiinga til korleis statistikkskjemaet skal fyllast ut, står det at den av ektefellane som søkjer sosialhjelp først, skal bli registrert som klient. Utbetalt stønad Både bidrag og lån utgjer det vi kallar økonomisk stønad. Det er brutto utbetalt stønad i løpet av året som blir registrert. Refusjonar frå staten eller tilbakebetaling av lån blir ikkje registrerte i statistikken. Utgifter til ulike sosiale tenester som opphald i institusjon, støttekontakt, avlasting m.m. skal ikkje bli registrerte som økonomisk stønad. Det er berre kontantytingar som skal vere med i statistikken. Alle kroneverdiar er rekna om til 1999-verdi. Ved omrekning til faste prisar har vi nytta konsumprisindeksen (1979=100). Nye sosialhjelpsmottakarar og gjengangarar Nye sosialhjelpsmottakarar i statistikkåret eller år (t) er definerte som personar som ikkje var registrerte i statistikken året før (t-1). Blant dei vi kallar nye klientar vil det derfor vere personar som har teke imot sosialhjelp før statistikkåret, men då på eit tidlegare tidspunkt enn år (t-1). Klientar som både tek imot stønad i år (t) og år (t-1), blir definerte som "gjengangarar". Talet på nye klientar og talet på gjengangarar, finn vi fram til etter å ha kopla dei to siste årgangane av sosialhjelpsmottakarar med kvarandre ved hjelp av fødselsnummeret. Personar som manglar fødselsnummer er fordelte på kategoriane "nye klientar" og "gjengangarar" i det same forholdet som dei med kjende fødselsnummer. Viktigaste kjelde til livsopphald Den inntektskjelda som er størst den første månaden sosialhjelpsmottakaren tek imot sosialhjelp, blir definert som klienten si viktigaste kjelde til livsopphald Hovudresultat Talet på sosialhjelpstilfelle og sosialhjelpsmottakarar Talet på personar som tok imot økonomisk sosialhjelp under året gjekk ned frå om lag i 1998 til i Talet på personar som tok imot sosialhjelp i 1999 var 2,8 prosent av heile befolkninga. Talet på personar som blei forsørgde av sosialhjelpsmottakarar, var barn under 18 år og ektefellar. Legg vi saman talet på sosialhjelpsmottakarar med talet på personar som blei forsørgde av desse, var det i alt personar som i 1999 for kortare eller lengre tid mottok økonomisk hjelp frå sosialkontoret. Dette var 4,5 prosent av heile befolkninga. I 1998 var det tilsvarande talet personar eller 4,9 prosent av heile befolkninga. Ved utgangen av 1999 blei det registrert klientar mot klientar i Legg vi her til ektefellar og barn under 18 år som blei forsørgde av sosialhjelpsmottakarar, var det ved utgangen av året i alt personar som mottok sosialhjelp, eller 1,9 prosent av heile befolkninga. Det gjennomsnittlege talet på klientar pr. månad var personar i Talet på klientar var høgast i mars med personar. Talet gjekk gradvis ned framover til og med august månad, for så igjen å auke fram mot årsskiftet. Det er store forskjellar mellom fylka i talet på sosialhjelpstilfelle. Finnmark låg på topp med 45 tilfelle pr innbyggjarar i På dei neste plassane kom Oslo, Østfold og Nordland. Akershus var fylket med færrast sosialhjelpstilfelle samanlikna med folketalet med 22 tilfelle pr innbyggjarar. Talet på sosialhjelpstilfelle aukar i takt med innbyggjartalet i kommunane. Kommunar med over innbyggjarar hadde 35 tilfelle pr innbyggjarar, mens kommunar med mindre enn innbyggjarar hadde 27 tilfelle. Men nedgangen i talet på sosialhjelpstilfeller frå 1994 til 1999 har særleg kome i dei mest folkerike kommunane, slik at over tid har det skjedd ei utjamning i talet på klientar sett i forhold til folketalet. Det var i 1999 om lag personar som tok imot sosialhjelp i meir enn ein kommune. Flytting kan vere ein av grunnane til at ein og same mottakar får hjelp i fleire kommunar under året. I 1999 var det om lag sosialhjelpsmottakarar som fekk sosialhjelpa utbetalt som bidrag; rundt fekk lån og personar fekk både bidrag og lån. 12

13 Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern Utbetalt sosialhjelp i alt Det blei i alt utbetalt 3,826 milliardar kroner i sosialhjelp i Dette er ein oppgang på 0,1 prosent i faste prisar samanlikna med året før millionar kroner blei utbetalt som bidrag, og 106 millionar eller i underkant av 3 prosent av den økonomiske sosialhjelpa blei delt ut som lån. I gjennomsnitt fekk kvart stønadstilfelle utbetalt kroner i sosialhjelp (sum av bidrag og lån) i Dette er en auke på om lag kroner frå året før. Det var store forskjellar mellom fylka i gjennomsnittleg stønadsbeløp. I Oslo fekk kvart stønadstilfelle i gjennomsnitt utbetalt om lag kroner. Dette er meir enn to gonger så mykje som i Finnmark, der det motsvarande talet var kroner. Gjennomsnittleg sosialhjelpsyting pr. stønadstilfelle aukar i takt med innbyggjartalet i kommunen. Gjennomsnittleg stønad i kommunar med over innbyggjarar var kroner. Dette var over dobbelt så mykje som i kommunar med under innbyggjarar. Kvar klient mottok i gjennomsnitt kroner i stønad pr. månad i I faste prisar var dette over 7 prosent meir enn i Stønad pr. månad er rekna ut frå den tida då klienten faktisk har teke imot stønad, og ikkje for alle månadene i året. Einsleg sosialhjelpsmottakar med sosialhjelp som hovudinntektskjelde fekk i gjennomsnitt kroner i stønad pr. månad. Dette var om lag 9 prosent under minsteytinga for einslege i folketrygda Stønadstid Den delen av sosialhjelpsmottakarane som fekk sosialhjelp seks månader eller lenger pr. år, blei dobla i åra mellom 1980 og I 1989 og 1990 hadde i underkant av 40 prosent av klientane ei stønadstid på seks månader eller meir pr. år. I 1991 og 1992 blei det relativt færre langtidsklientar (litt meir enn 38 prosent). Frå 1993 til og med 1996 har det igjen vore ein auke med 1996 som eit førebels toppår med over 41 prosent langtidsmottakarar. I 1997 blei denne tendensen snudd då om lag 40 prosent av klientane hadde ei stønadstid på seks månader eller meir. I 1999 var talet på langtidsmottakarar igjen nede i 37 prosent. Talet på klientar som fekk bidrag kvar månad heile året gjekk ned i fjor. Mens personar fekk stønad gjennom heile 1998, var sosialhjelpsmottakarar heilårsklientar i For desse åra tilsvara dette omlag 9 prosent av mottakarane. Av dei i alt sosialhjelpsmottakarane som fekk sosialhjelp i 1999, var det om lag som også hadde vore klientar i Dette er færre enn året før. Talet på slike gjengangarar frå eit år til det neste har auka kvart år heilt fram til 1995 då av klientane blei registrerte som gjengangarar. Talet på nye klientar eller klientar som ikkje var registrerte i sosialhjelpssystemet året før, har gått ned heilt sidan I 1989 blei det registrert rekordmange nye sosialhjelpsmottakarar, i alt Denne nedgangen heldt fram til og med 1998 med ein tilgang på nye klientar. I 1999 var derimot tilgangen av nye sosialhjelpsmottakarar den same som året før, nye klientar mottok sosialhjelp i Nedgangen i talet på klientar i 1999 heng derfor særleg saman med færre gamle klientar eller gjengangarar. Den gjennomsnittlege stønadstida pr. mottakar gjekk ned frå 5,3 månader i 1996 til 5,1 månader i 1997 og 5,0 månader i Reduksjonen i stønadstida heldt fram i 1999, og var nede i 4,9 månader i gjennomsnitt pr. mottakar. Dette er i tråd med dei endringane vi såg i samansetjinga av klientane i retning av færre langtidsmottakarar og færre gjengangarar Alder og kjønn Då talet på sosialhjelpsmottakarar gjekk opp, var veksten sterkast i dei yngste aldersgruppene. Med nedgang i talet på klientar, er det særleg for aldersgruppene under 40 år at denne nedgangen har kome. Sosialhjelpsbruken har lenge vore mest utbreidd blant dei yngste, for så å falle med aukande alder. Slik er framleis hovudmønsteret, men for aldersgruppa år, der nesten 11 prosent av befolkninga fekk sosialhjelp i 1993 og 1994, har dette gått ned til 7 prosent i For aldersgruppene år og år er det og ein stadig mindre del av befolkninga som får sosialhjelp. For aldersgruppene 40 år og eldre har bruken av sosialhjelp lege fast i fleire år, men blei noko redusert i fjor. For befolkninga 67 år og eldre er det i underkant av 1 prosent som tek imot stønad frå sosialkontoret. Det var om lag fleire menn enn kvinner blant sosialhjelpsmottakarane i Det var mange fleire einslege menn enn einslege kvinner som fekk sosialhjelp, mot , mens det blant dei einslege forsørgjarane var eit stort fleirtal av kvinner; mot menn Hovudinntektskjelda til klientane 46 prosent av sosialhjelpsmottakarane hadde sosialhjelp som hovudinntektskjelde i Særleg blant unge einslege menn var det mange som hadde den viktigaste inntekta si frå sosialkontoret. To av tre einslege menn mellom år som mottok sosialhjelp i 1999 hadde sosialhjelpa som hovudinntektskjelde. Pensjons- eller stønadsinntekt frå folketrygda var 13

14 Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk hovudinntektskjelde for 36 prosent av sosialhjelpsmottakarane i 1999, mot 35 prosent året før. Arbeidsinntekt var hovudinntektskjelde for 12 prosent av klientane i fjor, likeins som året før. Andelen klientar med løn frå arbeidsmarknadstiltak var i underkant av 2 prosent i Tilhøve til arbeidslivet Frå og med 1997 blei spørsmålet om arbeidssituasjonen til sosialhjelpsmottakarane lagt om. Det blei m.a. innført registrering av personar på kommunale sysselsetjingstiltak. Dette gjer det vanskeleg å samanlikne resultata med tidlegare år. Nedgangen i arbeidslause klientar dei siste åra heldt fram i Legg vi saman sosialhjelpsmottakarar som har vore med på tiltak med dei som var registrert arbeidslause, utgjorde desse 42 prosent i 1997, 38 prosent i 1998 og 36 prosent i Yrkesdeltakinga blant sosialhjelpsmottakarane har lege fast på rundt prosent frå 1993 til I 1997 gjekk dette opp til 14 prosent. Dei to siste åra har veksten helde fram, i 1998 var nær 15 prosent av alle klientane i arbeid, i 1999 litt under 16 prosent. Vel 7 prosent av sosialhjelpsmottakarar var under utdanning i fjor, det same som året før Tilhøve til trygdesystemet Nær sosialhjelpsmottakarar mottok pensjon eller stønad frå folketrygda på det tidspunktet dei mottok sosialhjelp første gongen i Ettersom nokon tok imot meir enn ei yting var det totale talet på mottekne ytingar noko høgare (57 100). Det var om lag sosialhjelpsmottakarar som hadde trygdeytingane som si viktigaste kjelde til livsopphald. Det var nær sosialhjelpsmottakarar som fekk attføringspengar i 1999, mot litt over året før. Talet på sosialhjelpsmottakarar som fekk uførepensjon gjekk derimot opp frå i 1998 til i Den største reduksjonen kom blant mottakarar med dagpengar, der det var klientar i 1999, mot året før. Også talet på mottakarar med overgangsstønad gjekk tydeleg ned i fjor, frå i 1998 til i Det har òg vore nedgang i talet på sosialhjelpsmottakarar som fekk alderspensjon i fjor. Medan nær klientar tok imot alderspensjon i 1998, var dette talet vel i Sosialhjelp til utanlandske statsborgarar Fram til og med 1996 har sosialkontora registrert statsborgarskapen til klientane. Frå og med 1997 hentar Statistisk sentralbyrå opplysningar om statsborgarskapen til klientane frå befolkningsstatistikksystemet. Det var om lag utanlandske statsborgarar som tok imot sosialhjelp i Dette utgjorde rundt rekna 13 prosent av alle sosialhjelpsmottakarane. Knapt 13 prosent av alle utanlandske statsborgarar over 18 år tok imot sosialhjelp i 1999, medan det tilsvarande talet for norske statsborgarar var omkring 3 prosent. Utanlandske statsborgarar fekk i gjennomsnitt om lag kroner i stønad pr. månad i 1999, og gjennomsnittleg stønadstid var 6,7 månader. For norske statsborgarar var tilsvarande tal kroner og 4,7 månader. Forskjellane i stønadsnivå og stønadstid heng m.a. saman med at mange flyktningar får sosialhjelp både til å setje bu og til livsopphald dei første åra etter dei er komne til Noreg Stillingar i sosialtenesta Det blei ved utgangen av 1999 registrert om lag heile stillingar i sosialtenesta. Dette var ein auke på om lag 130 stillingar frå Det var 5 fleire sosionomårsverk i 1999 enn i Det har vore ein jamn vekst i talet på fagstillingar fleire år på rad. Talet på sosionomar i sosialtenesta har vakse frå i 1992 til i Det er for perioden 1992 til 1997 vi har samanliknbar statistikk. I 48 prosent av alle stillingane i sosialtenesta var det i 1999 tilsett sosionom eller barnevernspedagog. I 17 prosent av stillingane var det tilsett personar med universitetsutdanning eller anna høgskuleutdanning enn sosialhøgskule. I 24 prosent av stillingane hadde den tilsette kontorutdanning eller merkantil utdanning, og i 10 prosent av stillingane var det ufaglært personell. Oslo var det fylket som i 1999 hadde høgast bemanning når vi jamfører talet på stillingar med folketalet 18 år og eldre. Oslo hadde då 2,1 stillingar pr innbyggjarar. Lågast bemanning hadde Telemark og Møre og Romsdal med 0,9 årsverk. Gjennomsnittet for heile landet låg på 1,3 stillingar pr innbyggjarar. Talet på ledige stillingar i sosialtenesta gjekk noko opp i fjor. I 1999 var det 154 slike stillingar mot 147 i Dette var om lag 3 prosent av alle heile stillingar. Talet på engasjementstillingar har gått drastisk ned dei siste åra og var i 1999 på 157 mot 465 i Meir informasjon Spesialtabellar I tillegg til tabellane som blir publiserte i NOS Sosialhjelp og barnevern, kan ein få andre, eller meir 14

15 Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 detaljerte tabellar, m.a. kommunetabellar, ved å kontakte Statistisk sentralbyrå. Internett Ein har tidlegare publisert følgjande: Dagens statistikk (DS) og (Økonomisk sosialhjelp) og DS (Personell i sosialtenesta). Tabellane i Dagens statistikk ligg på Statistisk sentralbyrå sine websider på Internettadressa I tillegg er det mogeleg å tinga andre, meir detaljerte tabellar frå Statistisk sentralbyrå. Desse kan ein få elektronisk på diskett eller på papir. Kontaktpersonar i Statistisk sentralbyrå Om du ønskjer å tinga tabellar eller treng meir informasjon, ta kontakt med: Thomas Hugaas Molden, tlf , e-post: thomas.hugaas.molden@ssb.no eller Torild-Irene Kårstad, tlf , e-post: torild.irene.karstad@ssb.no Telefaks:

16 Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk Figur A. Alle sosialhjelpsmottakarar, nye mottakarar og gjengangarar frå eit år til det neste All recipients of social assistance, new recipients and recipients on social assistance also the year before Nye 1989 New Alle 1989 All Avgang 1989 Decrease Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle Avgang Nye Alle

17 Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern Stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp, etter alder, fylke og kommunestorleik Number of cases on social assistance, by age, county and size of municipality I alt Total Alder Age Uoppgitt Unknown Stønadstilfelle per innbyggjarar Number of cases per population Fylke County Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kommunestorleik Size of municipality Innbyggjarar Number of inhabitants

18 Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk 1.2. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadens art, fylke og kommunestorleik kroner Expenditure on social assistance, by nature of assistance, county and size of municipality kroner I alt Total Utbetalt som Paid as Gjennomsnittleg stønad Average paid Bidrag Allowance Lån Loan Per tilfelle Per case Per innbyggjar Per population kroner Kroner Fylke County Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kommunestorleik Size of municipality Innbyggjarar Number of inhabitants

19 Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern Gjennomsnittleg sosialhjelp per månad med utbetaling. Tal for stønadstid og familiefase Average payments of social assistance per month on assistance. Figures of duration of benefit and family cycle phase Familiefase Family cycle phase Gjennomsnittleg stønad per månad Average payments per month Talet på månader med stønad Number of months on social assistance I alt Total Einslege menn Single males år years Einslege kvinner Single females år years Einslege med barn under 18 år Single parents Menn Males Kvinner Females Par utan barn under 18 år Couples without children Par med barn under 18 år Couples with children Uoppgitt Unknown

20 Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk 1.4. Sosialhjelpsmottakarar, etter stønadstid og familiefase Recipients of social assistance, by duration of benefit and family cycle phase Familiefase Family cycle phase I alt Total Talet på månader med stønad Number of months on social asistance Gjen- Uoppgitt stønomsnittlenadstid stønadstid Unknown Average duration duration I alt Total ,9 Einslege menn Single males ,4-19 år years , , , , ,2 Einslege kvinner Single females ,8-19 år years , , , , ,8 Einslege med barn under 18 år Single parents ,1 Menn Males ,9 Kvinner Females ,0 Par uten barn under 18 år Couples without children ,9 Par med barn under 18 år Couples with children ,0 Uoppgitt Unknown ,5 20