Sandnes - i sentrum for framtiden MODIG. Kvalitetsmelding for Sandnes-skolen 2011 SANDNES KOMMUNE

Transkript

1 MODIG Sandnes - i sentrum for framtiden Kvalitetsmelding for Sandnes-skolen 2011 SANDNES KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse Innledning 2 Kapittel 1 Sandnes-skolen i lys av Pisa..4 Kapittel 2 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.11 Kapittel 3 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø..31 Kapittel 4 Tilpasset opplæring.44 Kapittel 5 Skole-hjem samarbeid.56 Kapittel 6 Forberedelse til videre skolegang og arbeidsliv 63

3 Innledning til kvalitetsmelding for Sandnes-skolen 2011 Rådmannen legger med dette frem den andre kvalitetsmeldingen for Sandnesskolen i tråd med bystyrets vedtak i sak 118/09. Innholdet i denne meldingen er basert på utvalg for kultur og oppvekst sitt vedtak i sak 04/11 Innhold i skoles kvalitetsmelding for I denne saken vedtok politikerne at årets kvalitetsmelding skulle bestå av følgende kapitler: Sandnes-skolen i lys av Pisa Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning Elevenes arbeids- og læringsmiljø Tilpasset opplæring Hjem-skole samarbeid Forberedelse til videre skolegang og arbeidsliv Det innledende kapittelet i årets kvalitetsmelding presenterer hovedfunnene i Pisa-undersøkelsen som ble gjennomført i 2009 og hvor resultatene forelå i slutten av Det presenterer norske elevers resultater i et internasjonalt perspektiv og hva som særpreger skolesystemene som lykkes i Pisa-undersøkelsen. Videre gjør det rede for hvilke typer leseoppgaver norske elever lykkes med og avslutningsvis forsøker rådmannen å trekke linjer fra funnene som er gjort på nasjonalt nivå til situasjonen i Sandnes-skolen. Det andre kapittelet i årets kvalitetsmelding presenteres statusen på de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning i Sandnes-skolen og sammenligner disse med tilsvarende resultater i Rogaland, på nasjonalt nivå og hos de ti største kommunene i Norge. Kapittelet presenterer også elevenes resultater ved endt grunnskoleopplæring. I kapittelet analyseres elevenes resultater og rådmannen reflekterer også over statusen på de grunnleggende ferdighetene i Sandnes-skolen. I kapittelet Elevenes lærings- og arbeidsmiljø presenteres elevenes oppfatning av arbeids- og læringsmiljøet sitt. Disse tilbakemeldingene sammenlignes med tilsvarende tilbakemeldinger fra elevene i Rogaland og på nasjonalt nivå. Kapittelet fokuserer på elevenes trivsel, hvorvidt de opplever mobbing, lærernes faglige veiledning og støtte, og i hvilken grad det er god arbeidsro i klasserommene. Årets resultater sammenlignes med tilsvarende tilbakemeldinger i Kapittelet Tilpasset opplæring beskriver kvaliteten på både tilpasset opplæring og spesialundervisning i Sandnes-skolen. Dette skjer blant annet i form av oversikter over ressursbruk, lærertetthet og andel elever med spesialundervisning. Tallene fra Sandnes sammenlignes primært med resultatene i de ti største kommunene i landet. Det blir også redegjort for statusen på det endringsarbeidet som ble iverksatt på dette området høsten I kapittelet om skole-hjem samarbeid presenterer rådmannen hvordan foreldreengasjementet er i de formelle organene for brukermedvirkning, i dette tilfellet primært samarbeidsutvalgene. Videre presenteres foreldrenes tilbakemeldinger i den årlige 2

4 foreldreundersøkelsen. De resultatene som presenteres fra denne undersøkelsen har hovedfokus på informasjon og kommunikasjon mellom hjemmet og skolen og foreldrenes oppfatning av trivsel og læringsforhold på skolen. Rådmannen beskriver også de tiltakene som gjennomføres for å styrke foreldreengasjementet i Sandnes-skolen. I avslutningskapittelet Forberedelse til videre skolegang og arbeidsliv presenterer rådmannen hvordan ungdomsskoleelevene forberedes til dette gjennom faget utdanningsvalg og karriererådgivning, og hvordan skoleeier har satset på videreutdanning for å styrke dette området de siste årene. Prøveprosjektet med et nytt praktisk fag arbeidslivsfag på to ungdomsskoler i kommunen presenteres også kort i dette kapittelet. Kapittelet presenterer også elevenes tilbakemeldinger på den rådgivningen og informasjonen de får i den årlige Elevundersøkelsen. Avslutningsvis gjøres det kort rede for frafallsproblematikken i Sandnes-skolen. reflekterer over status på det aktuelle området i Sandnes-skolen. Her presenteres også de tiltakene som er iverksatt eller vil bli iverksatt for å styrke kvaliteten ytterliggere, og slik ivareta skoleeiers ansvar for elevenes læring og danning. I hvert kapittel, med unntak av kapittelet Sandnes-skolen i lys av Pisa, er det tatt med minimum en refleksjon fra en skole. Dette er gjort for både for å belyse det aktuelle temaet fra en skoles ståsted, men også for å belyse det systematiske arbeidet som skolene gjør for å bedre innhold og kvalitet i elevenes opplæringstilbud. De ulike områdene i denne kvalitetsmeldingen belyses, i den grad det er mulig, med ulike kvantitative data. I tillegg til å sammenligne Sandnes sine resultater med resultatene i Rogaland og på nasjonalt nivå, foretas det også sammenligninger med landets ti største kommuner ASSS-kommunene, i de tilfellene hvor rådmannen har tilgjengelige data. Med unntak av det første kapittelet avsluttes hvert kapittel med at rådmannen 3

5 Kapittel 1 Sandnes-skolen i lys av PISA FAKTA: Hovedmålet med PISA-undersøkelsen er å kartlegge elevenes evne til å tolke informasjon og trekke slutninger på basis av allerede tilegnede kunnskaper. PISA-undersøkelsene tester elevenes ferdigheter i lesing, regning og naturfag PISA-undersøkelsene gjennomføres hvert 3. år. Undersøkelsen har hver gang hovedfokus på et av fagområdene I 2009 var det elevenes leseferdigheter som var i hovedfokus PISA-undersøkelsen viser at jentene leser markant bedre enn guttene i hele OECD-området Resultatene fra Pisa-undersøkelsen som OECD gjennomførte i 2009 ble offentliggjort mot slutten av I 2009 hadde Pisa-undersøkelsen hovedfokus på lesing. Forrige gang dette var tilfellet var i år Elevenes leseferdigheter har også blitt testet i 2003 og 2006 men da har det vært henholdsvis elevenes regneferdigheter og naturfagferdigheter som har hatt hovedfokus. Mer enn åringer i 74 land eller landområder gjennomførte Pisaundersøkelsen. De svarte også på spørsmål om sin personlige bakgrunn, skolen sin, og motivasjonen de hadde for læring og skolearbeid. Pisa-prøvene kartlegger elevenes evne til å tolke informasjon og trekke konklusjoner på basis av allerede tilegnede kunnskaper. Prøvene kartlegger altså elevenes evne til å anvende innlært kunnskap på nye områder. For at OECD i enda større grad skal kunne nyttiggjøre seg dataene fra Pisaundersøkelsene bisto foreldre, rektorer og nasjonale skolemyndigheter med informasjon om skolepolitikk, praksis, ressurser, og institusjonelle faktorer som kan forklare ulik grad av måloppnåelse for elevene i de deltagende landene. Norske resultater i internasjonalt perspektiv Når en ser på gjennomsnittsresultatet i lesing for landene som gjennomførte Pisaundersøkelsen. så har dette gått ned fra 500 til 493 poeng fra 2000 til Dette har skjedd samtidig som ressursbruken på utdanning i de aktuelle landene har økt med 25 prosent siden år Når OECD sammenligner ressursinnsats og resultater på Pisa-undersøkelsen i lesing så er det ingen klar sammenheng mellom stor ressursbruk og ekstra gode resultater. Alle de landene som deltok i år 2000 og som fortsatt oppnår bedre resultater enn norske elever bruker mindre ressurser på utdanning enn det som er tilfellet i Norge. I 2000 oppnådde norske elever en gjennomsnittscore på 505 poeng, altså litt over gjennomsnittet for de landene som deltok i Pisa-undersøkelsen. Deretter var 4

6 det en negativ trend i de to påfølgende Pisa-undersøkelsene i 2003 og i 2006 hvor norske elever oppnådde dårligere resultater enn gjennomsnittseleven i OECD. Dette endret seg igjen i 2009 hvor norske elever oppnådde en poengsum på 503 poeng. Av de nordiske landene er det bare Finland som oppnådde bedre resultater, og disse var som ved tidligere PISA-undersøkelser markant bedre enn for de andre nordiske landene. De landene som oppnår de beste resultatene i lesing er byene Shanghai og Hong Kong i Kina og Finland og Korea. Elevene i disse landene har leseferdigheter tilsvarende ett års ekstra skolegang. Hva kjennetegner gode skolesystemer? De landene hvor elevene har hatt størst fremgang i leseferdighetene sine siden Pisa-undersøkelsen i år 2000 er Korea, Chile, Polen, Portugal, Ungarn og Tyskland. OECD har i analysen av resultatene sett på hva som kjennetegner de skolesystemene som lykkes. OECD trekker i den forbindelse frem at vellykkede skolesystemer har sju spesifikke kjennetegn. Det første er at de har høyt fokus på utdanning og tilpasset opplæring. Dette innebærer blant annet at politiske ledere prioriterer skolesektoren økonomisk foran andre sektorer og at politiske ledere og opinionsbærere går foran og viser befolkningen at utdanning er viktigere enn en del andre goder. Foreldrene innprenter også denne holdningen til sine barn. Den tilpassede utdanningen i disse systemene kjennetegnes av at elevene relativt sent må velge om de vil orientere seg mot en teoretisk eller praktisk yrkeskarriere og den kjennetegnes av et stort fokus på at alle elever kan lykkes uavhengig av sosial bakgrunn og lignende. Det andre kjennetegnet med vellykkede skolesystemer er at de har klare ambisiøse mål som er forankret blant de ulike aktørene i og utenfor skolen samt standardiserte tester som nasjonale prøver for å kunne tilføre ressurser hvor de trengs mest. Skolesystemene kjennetegnes ved at det er klare krav til oppnådd kompetanse ved overganger f. eks mellom barneskole og ungdomsskole og ungdomsskole og videregående opplæring. OECD sine analyser viser at elevene i OECD-landene som bruker standardiserte eksterne tester oppnår i gjennomsnitt 16 poeng bedre score enn elever i land som ikke har denne type verktøy. Det tredje kjennetegnet ved vellykkede skolesystemer er at lærerne har høy kompetanse, skolen er en attraktiv arbeidsplass og det er høy kvalitet på skoleledelsen. Vellykkede skolesystemer kjennetegnes av at de tiltrekker, utvikler og beholder høyt kvalifiserte lærere og 5

7 skoleledere. I vellykkede skolesystemer er læreryrket attraktivt, lærerne har gode karrieremuligheter og en har lønnsystemer som belønner lærere som oppnår gode resultater over tid. Skolelederne opptrer støttende og gir tilbud om målrettet kompetanseutvikling til lærere som har utfordringer i arbeidssituasjonen sin, samtidig som de stiller krav til resultater. De vellykkede skolesystemene kjennetegnes videre av at skoleledelsen lager gode strukturer for refleksjon og erfaringsutveksling for lærerne. Vellykkede skolesystemer kjennetegnes også av at de har tydelige incentiver som motiverer til prestasjon og resultater. Det lønner seg blant annet for studentene å ta krevende kurs og utdanningsretninger. Systemene har også klare incentiver for å ansvarliggjøre lærerne og premierer pedagogisk utviklingsarbeid og fokus på utvikling av seg selv og teamet en har rundt seg. Vellykkede skolesystemer kjennetegnes også av at det er en balanse mellom vertikal ansvarsfordeling i forhold til overordnede og horisontal ansvarsfordeling i forhold til andre kollegaer. De kjennetegnes også av at de har gode strukturer og metoder for å spre erfaring og kompetanse både innen organisasjonen men også til aktører utenfor skolen. Det femte kjennetegnet ved vellykkede skolesystemer er at de prioriterer ressursene sine på en målrettet måte. De tilgjengelige ressursene brukes der hvor de gir størst effekt og de flinkeste lærerne tiltrekkes til å undervise de mest krevende elevene. Vellykkede utdanningssystemer prioriterer også høyere lærerlønninger til flinke lærere i stedet for å bruke de samme ressursene til å redusere gruppestørrelser. Det nest siste kjennetegnet ved vellykkede skolesystemer er at de er lærende systemer som hele tiden er i utvikling og som er på jakt etter ny kunnskap for å videreutvikle kompetansen og resultatene sine. De har et utadrettet fokus og er stadig på jakt etter å tilegne seg kunnskap fra andre aktører som eventuelt lykkes bedre enn dem selv. De erkjenner mulige fremtidige utfordringer og er stadig på jakt etter bedre løsninger. Det siste kjennetegnet ved vellykkede skolesystemer er at det er en stor grad av kontinuitet i skolepolitikken og denne er godt forankret hos skolens ulike aktører. Den vedtatte skolepolitikken implementeres uten overdreven byråkratisk kontroll. På skolenivå kjennetegnes de samme skolesystemene av følgende: Disiplin og arbeidsro Forventninger fra foresatte God lærer-elev relasjon Åpenhet om skolens resultater Lokal frihet i forhold til bruk av pedagogiske virkemidler kombinert med standardiserte eksterne tester som nasjonale prøver og skriflige avslutningseksamener 6

8 Norske elevers leseferdigheter Elevenes leseferdigheter i Pisaundersøkelsen klassifiseres på en skala med 7 nivåer hvor det laveste nivået er delt inn i nivå 1a og 1b og hvor det høyeste nivået er 6. Elever på nivå 1 og under kan lese i teknisk forstand. De kan som regel finne frem til informasjon som er eksplisitt og tydelig uttrykt i teksten, oppfatte hovedtemaet i en tekst om et emne som de kjenner, samt relatere innholdet i teksten til egen hverdagskunnskap. Deres lesekompetanse kan likevel være så dårlig at de får problemer i videre utdanning og ellers i livet. Tilsvarende kan elevene på nivå 5 og 6: vise helhetlig og detaljert forståelse av en eller flere tekster med kompleks tekststruktur utføre flere tolkninger, sammenligninger og kontrasteringer som både er detaljerte og nøyaktige og håndtere stoff med ukjent tankegods lokalisere og organisere flere elementer av svært sammensatt informasjon med nøye avveining av hvilken informasjon som er relevant håndtere informasjon som er overraskende og står i motsetning til det forventede og lage hypoteser eller evaluere en tekst om et ukjent emne Figur 1: Fordeling av norske elever og gjennomsnittseleven i OECD på de ulike nivåene på leseskalaen i Pisa Som det fremgår av tabellen over har ikke Norge flere flinke lesere enn gjennomsnittet for OECD. Når den norske skolen i den siste Pisa-undersøkelsen oppnår litt bedre resultater enn OECDgjennomsnittet så skyldes dette at det er noen færre svakere lesere i Norge enn det som er tilfellet i OECD-området som helhet. Figur 2: Fordeling av norske elevers leseferdigheter på Pissaundersøkelsen i 2000 og

9 Ser en på fordelingen av elever på de ulike nivåene i 2000 og sammenligner med tilsvarende fordeling i 2009 ser man at det har vært en reduksjon i andelen elever med svake leseferdigheter. Samtidig har andelen flinke lesere også gått ned fra 2000 til Den norske skolen produserer i stedet enn større andel elever med middelmådige leseferdigheter. Når en går inn og analyserer resultatene til de norske elevene viser disse analysene at norske elever oppnår høyere score enn forventet når: oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema teksten og oppgaven krever forståelse av ironi Samtidig oppnår norske elever lavere resultater enn forventet når: teksten er «kjedelig» og må leses nøye og gjerne flere ganger oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing, altså utholdenhet elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten teksten har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning Ser en på forskjeller i gutter og jenters leseferdigheter så leser jentene markant bedre enn guttene. Forskjellen i poeng mellom gutter og jenter var på 47 poeng i 2009 og dette tilsvarer mer enn ett års skolegang. Denne forskjellen har holdt seg stabil siden 2000 og er høyere enn tilsvarende tall for OECD. Det viser seg at jentene gjøre det mye bedre enn guttene på: lange, sammenhengende tekster skjønnlitterære tekster kunnskapsformidlende tekster skrevet i et akademisk språk oppgaver som krever refleksjon oppgaver som krever avansert språk- og tekstkompetanse Samtidig viser bakgrunnsspørsmålene som elevene har svart på i forbindelse med Pisa-undersøkelsen at norske elever, og særlig guttene, har mer negative holdninger til lesing i fritiden enn elevene i de fleste andre land. Samtidig oppgir 40 prosent av elevene i Norge at de ikke leser bøker på fritiden. Dette er bekymringsfullt ettersom det er en klar sammenheng mellom gode leseferdigheter og regelmessig lesing og leselyst. 8

10 Sandnes-skolens resultater i lys av Pisa Elevene som deltar i Pisa-undersøkelsen er valgt ut for å kunne gi et godt grunnlag for å kunne sammenligne kvaliteten på leseferdighetene til elevene på nasjonalt nivå. Samtidig kan det være interessant å reflektere litt over i hvilken grad de analysene som er blitt gjort av de norske elevenes leseresultater i den siste Pisaundersøkelsen også reflekterer situasjonen i Sandnes-skolen. I den forbindelse ble funnene i denne undersøkelsen lagt frem på et rektormøte. Rektorene ble deretter utfordret på om beskrivelsene av elevenes leseferdigheter stemmer med situasjonen i Sandnes-skolen. Det punktet hvor Sandnes-skolen skiller seg noe ut fra funnene i Pisa-undersøkelsen er når det gjelder forskjeller i gutter og jenters leseferdigheter. Nasjonale prøver indikerer at denne er markant mindre i Sandnes-skolen sammenlignet med situasjonen på nasjonalt nivå og dette er også noe som beskrives nærmere i neste kapittel. Konklusjonen på denne refleksjonsrunden var at funnene i Pisa-undersøkelsen i stor grad også beskriver situasjonen i Sandnesskolen på en god måte. Rektorene kjenner seg igjen i beskrivelsen av hvilke oppgaver elevene lykkes godt med og hvilke oppgaver de lykkes mindre godt med. De opplever f. eks at det er krevende å motivere elevene når lesetekstene stiller store krav til utholdenhet og at det er utfordrende å få elevene til å finne bortgjemt tekst. Samtidig kjenner de seg igjen i beskrivelsen av at andelen veldig flinke lesere ikke er veldig stor i norsk skole. Denne situasjonen beskrives nærmere i det neste kapittel om grunnleggende ferdigheter. 9

11 10

12 Kapittel 2 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning FAKTA: Elevenes ferdigheter i de grunnleggende ferdighetene varierer mellom skolene i Sandnes kommune Elevene i Sandnes kommune dokumenterer litt bedre regneferdigheter enn det som er tilfellet på nasjonalt nivå Det er mindre forskjeller i guttenes og jentenes leseferdigheter i Sandnes-skolen enn i resten av landet. Samtidig er resultatene på de nasjonale leseprøvene litt svakere i Sandnes enn nasjonalt. NASJONAL MÅLSETTING: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. LOKAL MÅLSETTING: Elevenes ferdigheter i de fem grunnleggende ferdighetene skal være blant de beste i landet. Grunnleggende ferdigheter som begrep, ble innført i forbindelse med Kunnskapsløftet, og omfatter følgende: Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy I dette kapittelet vil det bli redegjort for Sandnes-elevenes grunnleggende lese- og regneferdigheter. Disse blir primært målt gjennom nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Høsten 2010 ble det for første gang også gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn. Disse prøvene er identiske med de prøvene som de samme elevene gjennomførte året før, men da på 8. trinn. Hensikten med de nasjonale prøvene på 9. trinn er å kvalitetssikre ungdomsskolens arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter. For første gang siden nasjonale prøver ble innført i 2007 var det høsten 2010 mulig å sammenligne utviklingen i to elevkulls grunnleggende ferdigheter. Det kullet som gjennomførte nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2007 gjennomførte nye nasjonale prøver på 8. trinn høsten Samtidig var kullet som gjennomførte nasjonale prøver på 9. trinn identisk med det kullet som året før gjennomførte den samme prøven på 8. trinn. 11

13 De nasjonale prøvene har dermed blitt et enda bedre redskap for skoleeier til å vurdere kvaliteten på den enkelte skoles arbeid med grunnleggende ferdigheter. Denne utviklingen gjør det også enklere å sette inn enda mer målrettede tiltak både på systemnivå, men også i forhold til enkeltskoler. Sandnes-elevenes resultater vil i dette kapittelet bli sammenlignet med resultatene for de ti største kommunene i Norge, Rogaland fylke og landet som helhet. Skolene presenterer sine resultater i egne resultatvurderinger og disse er også blitt presentert i sak 3/11 i Utvalg for Kultur og oppvekst. Ettersom skoleeiers oppdrag til skolene har vært å redusere andelen elever som presterer på laveste nivå på de nasjonale prøvene, i tråd med nasjonale føringer, vil en del av illustrasjonene fokusere på dette. NASJONALE PRØVERESULTATER Høsten 2010 ble det for fjerde gang gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning blant 5. og 8. klassinger. Prøvene kartlegger om elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanenes mål for de grunnleggende ferdigheter etter henholdsvis fire og sju års skolegang. Analysene av resultatene fra de nasjonale prøvene danner grunnlag for iverksetting av forbedrings- og oppfølgingstiltak, rettet både mot skolen, enkeltelever og elevgrupper. Resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn er inndelt i tre mestringsnivåer. Elever på mestringsnivå 1 anses å ha svake ferdigheter i forhold til hva som forventes på dette årstrinnet, mens elever på mestringsnivå 3 innehar tilsvarende høy kompetanse. På 8. årstrinn opereres det med fem mestringsnivå, hvor 5 er høyeste kompetansenivå og hvor mestringsnivå 1 og 2 indikerer svake forutsetninger for videre læringsresultater. LESING Nasjonale prøver på barneskolen På 5. trinn har skolene i Sandnes færre svake lesere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Mens andelen svake lesere har stått stille i Rogaland og nasjonalt, har denne andelen elever i Sandnes kommune gått ned fra 26,8 prosent av elevene i 2009 til 25,8 prosent i Ser en derimot på andelen flinke lesere så har denne andelen økt litt mer for landet som helhet enn det som er tilfellet for Rogaland og Sandnes. Andelen elever på mestringsnivå 3 har økt fra 21,1 prosent av elevene i 2009 til 23,5 prosent av elevene i For landet som helhet har andelen flinke lesere økt fra 23,5 prosent i 2009 til 26,9 prosent i Figur 1: Resultater nasjonal leseprøve 5. trinn høsten Prosentandel elever på mestringsnivå

14 Det har vært en klar reduksjon i andelen gutter med svake leseferdigheter i Sandnes-skolen fra 32,2 prosent i 2009 til 28,3 prosent i Dette er årsaken til at antall svake lesere er redusert. Tilsvarende endring observeres ikke på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Samtidig har andelen jenter med svake leseferdigheter økt fra 21,6 prosent i 2009 til 23,6 prosent. Dette innebærer at andelen jenter som leser dårlig på årets 5. trinn ikke lenger er lavere i Sandnes enn landet som helhet, slik som tilfellet var i lesere enn Sandnes. Disse fire kommunene er Bærum, Tromsø, Oslo og Stavanger. Fredrikstad skiller seg ut ved å ha klart flere svake lesere enn resten av storbykommunene, men ellers er det små forskjeller. Figur 3: Elevenes grunnleggende leseferdigheter på 5. trinn i de 10 største byene i Norge Figur 2: Forskjeller i gutter og jenters leseferdigheter på 5. trinn. Når en ser på kjønnsfordelingen blant de flinkeste leserne så har andelen gutter holdt seg stabil fra 2009 både i Sandnes og i Rogaland på ca 20 prosent mens den på landsplan har økt fra 21,2 prosent av guttene i 2009 til 24,3 prosent av guttene i Samtidig har andelen jenter som er flinke lesere i Sandnes økt fra 22,1 prosent i 2009 til 26,4 prosent i 2010 og denne økningen har vært mer enn dobbel så stor som det som er tilfellet på nasjonalt nivå. Når Sandnes kommune økte andelen elever med gode leseferdigheter mindre enn landsgjennomsnittet så skyldes altså dette at det har vært en minimal økning i andelen flinke guttelesere sammenlignet med det som var tilfellet på landsbasis. I storbysammenheng er det 4 kommuner som skiller seg ut med klart færre svake Ser en derimot på andelen flinke lesere er forskjellene mellom de ti største kommunene større. Denne andelen varierer fra 41,6 prosent av elevene i Bærum til 21,6 prosent av elevene i Fredrikstad, som er den eneste kommunen som har færre flinke lesere enn Sandnes. Dette er noe rådmannen allerede har satt fokus på. Nasjonale prøver på ungdomstrinnet 8. trinn: Resultatene på den nasjonale leseprøven på 8. trinn høsten 2010 viser en liten tilbakegang i resultatene fra tilsvarende prøve på 8. trinn høsten Figur 4: Resultater nasjonal leseprøve 8. trinn høsten Prosentandel elever på mestringsnivå

15 I 2009 oppnådde 8. klassingene en gjennomsnittscore på 3,1, mens denne høsten 2010 var på 3,0, noe som er 0,1 poeng svakere enn landsgjennomsnittet. Mens andelen svake lesere på mestringsnivå 1 og 2 ble redusert fra 29,7 til 28 prosent på nasjonalt nivå fra 2009 til 2010, økte denne andelen fra 27,8 prosent til 31,1 i Sandnes kommune i tilsvarende periode. Den samme utviklingen fant sted i forhold til andel flinke lesere. Her økte denne andelen fra 30,9 prosent i 2009 til 33,2 prosent på nasjonalt nivå mens den i Sandnes gikk ned fra 32,4 prosent i 2009 til 30,8 prosent i Mens jentene i Sandnes-skolen på 8. trinn i 2009 oppnådde et gjennomsnittsresultat som var 0,2 poeng bedre enn guttene var denne forskjellen redusert til 0,1 poeng høsten På nasjonalt nivå holdt denne forskjellen seg konstant på 0,3 poeng fra 2009 til Når leseresultatene til Sandnes-skolen ble dårligere i 2010 enn året før skyldes altså dette primært at jentene på årets 8. trinn har svakere leseferdigheter. Guttene på 8. trinn i Sandnes leser i gjennomsnitt bedre enn lands- og fylkesgjennomsnittet, slik som det også var tilfellet i fjor. Sammenligner man kommunens resultater på årets 8. trinn med resultatene i de ti største kommunene er det kun Kristiansand og Fredrikstad som har flere elever på mestringsnivå 1 og 2 enn det Sandnes har. Bærum kommune utmerker seg spesielt blant disse kommunene ved å ha kun halvparten så mange elever på det laveste mestringsnivået sammenlignet med Sandnes og fire andre storbykommuner. Tromsø, Stavanger, Oslo og Trondheim utmerker seg også ved å ha en del færre svake lesere på 8. trinn Figur 6: Elevenes grunnleggende leseferdigheter på 8. trinn i de 10 største byene i Norge Ser en på andelen flinke lesere er bildet veldig likt. Det er kun Kristiansand og Fredrikstad som har færre flinke lesere enn Sandnes kommune, mens de kommunene som har en lav andel elever med svake leseferdigheter samtidig også har en høy andel elever med meget gode leseferdigheter. 9. trinn: Den nasjonale leseprøven på 9. trinn er identisk med den prøven som ble gjennomført på 8. trinn høsten 2009, og ble gjennomført for første gang høsten Figur 5: Forskjeller i gutters og jenters leseferdigheter på 8. trinn 14

16 Utvikling av de grunnleggende leseferdighetene over tid Figur 7: Utvikling i elevenes grunnleggende leseferdigheter fra 8. til 9. trinn ( ) - Gjennomsnittsresultater Som det fremgår av grafen over har elevene i Sandnes hatt en litt svakere progresjon i leseferdighetene sine i forhold til landsgjennomsnittet fra 8. til 9. trinn i Hovedforklaringen på dette er en relativt stor spredning i resultatene til de ulike ungdomsskolene i kommunen. Lurahammaren ungdomsskole har klart å løfte elevenes gjennomsnittlige resultater med 0,5 poeng mens to av ungdomsskolene i kommunen kun har bedret elevenes gjennomsnittsresultater med 0,1 poeng. Når en går mer detaljert inn og analyserer resultatene ser en at andelen svake lesere er redusert, samtidig som andelen flinke lesere har økt markant. Dette innebærer at forskjellen mellom de flinke og svake leserne har økt fra 8. til 9. trinn, noe som også er tilfellet på nasjonalt nivå. Ser en på enkeltskolenes resultater har Giske og Øygard ungdomsskoler greid å redusere andelen svake lesere mer enn landsgjennomsnittet fra 2009 til 2010, mens Lurahammaren, Øygard og Lundehaugen har greid å øke andelen flinke lesere mer enn landsgjennomsnittet. Som tidligere nevnt gir de nasjonale prøvene nå utvidede muligheter til følge flere elevkulls progresjon. Dette gir skoleeier bedre muligheter til å evaluere kvaliteten på leseopplæringen, både på mellomtrinnet og på ungdomsskolen, og til å sette inn mer målrettede tiltak, både på overordnet nivå og skolenivå. Figur 8: Utvikling i de svakeste elevenes grunnleggende leseferdigheter fra 5. trinn til 8. trinn ( ) Når en sammenligner dette årets elevkull med resultatene deres på 5. trinn høsten 2007 har andelen elever med svake leseferdigheter økt med fra 27,1 prosent til 31,2 prosent i Sandnes. Dette er en marginalt større økning enn den som en observerer i Rogaland og på nasjonalt nivå. Bak disse tallene skjuler det seg en stor spredning i tallene fra barneskole til barneskole i kommunen. To skoler i kommunen har hatt en signifikant nedgang i antall svake lesere. Dette er Iglemyr og Porsholen skoler med en reduksjon på henholdsvis 27,4 og 22,1 prosent. Samtidig har noen skoler hatt økning i andelen elever med svake leseferdigheter i denne perioden. 15

17 Ser en på ungdomsskolens arbeid med de grunnleggende leseferdighetene ser en at det har vært en klar nedgang i andelen elever med svake leseferdigheter fra 2009 til 2010, men denne nedgangen er mindre enn det som er tilfellet i Rogaland og på nasjonalt nivå. Figur 9: Utvikling i andel elever på de laveste mestringsnivåene fra 8. trinn til 9. trinn ( ) Tilsvarende utvikling ser vi i forhold til andelen flinke lesere. Fra å ha litt flere elever på det høyeste mestringsnivået høsten 2009 har Sandnes kommune høsten 2010 færrest elever på det høyeste mestringsnivået og forskjellen mellom elevene i Sandnes og elevene på nasjonalt nivå er blitt større. Figur 10: Utvikling i andel elever på høyeste mestringsnivå fra 8. trinn til 9. trinn ( ) 16

18 Soma-Stangeland Fokus på grunnleggende leseferdigheter Soma-Stangeland er en samorganisert skole med felles rektor og totalt 570 elever. Skolene har felles planer og verdiplattform. På tross av ulik organisering mellom fådelt og fulldelt skole, har skolene samme plattform for leseopplæringen. Skolene har gjennom flere år hatt gode resultater innenfor lesing. De siste 10 årene har leseopplæringen på 1-4. trinn vært organisert som stasjonsundervisning. I denne organiseringen er elevene inndelt i nivådelte grupper og elevene får utfordringer i sin nærmeste utviklingssone. Metoden gjør det lettere for lærerne å tilpasse undervisningen. Skolen har i alle år brukt tilgjengelige kartleggingsprøver / lesetester på alle trinn. Resultatene er etterspurt av ledelsen og disse har vist at elevene leseteknisk har god mestring, men mangler ferdigheter i leseforståelse. Tidligere års nasjonale prøver har synliggjort behov for kompetanseheving i personalet og skolens ledelse har derfor iverksatt ulike tiltak: Kompetanseheving i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag i samarbeid med universitetet. Lærerne skal ha stort fokus på begrepsinnlæring i alle fag. Det er etablert et felles språk for stadier i leseopplæringen, i form av Systematisk Observasjon av Lesing (SOL). Verktøyet øker lærerens bevissthet omkring elevenes leseutvikling og foreslår tiltak for å hjelpe elevene til å bli bedre lesere. Skolen har investert betydelige midler i dette prosjektet for å skolere interne veiledere. Disse har igjen kurset personalet. Fokus på leseforståelse gjennom å bruke Blooms taksonomi. Dette er en læringsstrategi som bruker ulike tilnærmingsmåter til fagstoffet. Til dette bruker vi blant annet egne leseforståelseshefter. Læreren pålegges å være bevisst på spørsmålsstillinger og ulike oppgavetyper. I Blooms taksonomi bruker man seks hierarkisk ordnede klasser: 1. Kunnskap - Å kunne gjengi innlært stoff. 2. Forståelse - Å kunne sammenfatte og gjengi kunnskap med egne ord. 3. Anvendelse - Å kunne bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner. 4. Analyse - Å kunne se sammenhenger. 5. Syntese - Å kunne trekke egne slutninger, utlede abstrakte relasjoner. 6. Vurdering - Å kunne bedømme noe ut fra forskjellige kriterier. Elever som ikke responderer på tiltak i klassen i henhold til resultater på kartleggingsprøver får tilbud om lesekurs eller andre tiltak. Denne tiltaksrekken har skolen svært gode erfaringer med og skolen har utviklet gode rutiner i forhold til dette. I den grad vi har ressurser til det, styrkes også begynneropplæringen med større voksentetthet. 17

19 REGNING Resultatene på den nasjonale regneprøven på 5. trinn høsten 2010 er positive. jentene befinner seg på dette mestringsnivået. Sammenlignet med Rogaland og landet sett under ett så er det i Sandnes noe større forskjell mellom guttene og jentenes ferdigheter på det høyeste mestringsnivået. Figur 11: Resultater nasjonal regneprøve 5. trinn høsten Prosentandel elever på mestringsnivå 1-3 Ser en på tilsvarende tall fra 2009 så er forskjellen mellom gutter og jenter på det høyeste mestringsnivået redusert fra 11,3 prosent til 9,9 prosent og forskjellen mellom gutter og jenter på laveste mestringsnivå var også høyere i Andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå er lavere i Sandnes enn i Rogaland og landet for øvrig, noe som også var tilfellet i Andelen elever på høyeste mestringsnivå har økt fra 25,2 prosent i 2009 til 27,3 prosent høsten 2010, og dette er 1,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet på 26,2 prosent. Figur12: Forskjeller i gutter og jenters regneferdigheter på 5. trinn Sandnes-elevene er også som i 2009 flinkere enn gjennomsnittseleven i Norges ti største kommuner til å regne. Det er kun Bærum, Oslo og Stavanger som har færre elever på mestringsnivå 1. Av disse tre kommunene skiller Oslo og Bærum seg ut med markant færre elever på laveste mestringsnivå og en mye større andel elever på det høyeste mestringsnivået. Ser en på guttene og jentenes prestasjoner på 5. trinn så er det klart flere gutter med meget gode regneferdigheter. 32, 5 prosent av guttene befinner seg på høyeste mestringsnivå mens 22,6 prosent av Figur 13: Elevenes grunnleggende regneferdigheter i de 10 største kommunene i landet

20 8. trinn På 8. trinn viser resultatene fra den nasjonale regneprøven at årets 8. klassinger har litt svakere regneferdigheter enn fjorårets kull. Gjennomsnittsresultatet på 3,2 poeng er en nedgang på 0,1 poeng fra 2009, men fortsatt 0, 1 poeng over landsgjennomsnittet. Andelen elever med svake regneferdigheter har holdt seg stabilt fra Det noe svakere resultatet skyldes at andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene er blitt redusert fra 37,4 prosent i 2009 til 32,2 prosent høsten Som det fremgår av grafen over er det fortsatt store forskjeller i guttene og jentenes regneferdigheter i Sandnesskolen. Som på 5. trinn er det en markant høyere andel gutter med gode regneferdigheter. Mens 37,7 prosent av guttene befinner seg på mestringsnivå 4 og 5 er tilsvarende tall for jentene 26,2 prosent. Det har imidlertid vært bedring i resultatene fra foregående års nasjonale prøver. Mens guttene i 2009 i gjennomsnitt oppnådde 0, 4 poeng bedre resultater enn jentene er dette nå redusert til 0,3 poeng. Figur 14: Resultater nasjonal regneprøve 8. trinn høsten På den nasjonale prøven i regning høsten 2009 oppnådde guttene markant bedre regneresultater enn jentene. Over flere år har det også vært en tendens til at forskjellene mellom guttene og jentene i Sandnes-skolen innenfor regning øker mer enn det som er tilfellet på nasjonalt nivå. Figur 16: Elevenes grunnleggende regneferdigheter på 8. trinn i de 10 største byene i Norge høsten I storbysammenheng gjør også 8. klassingene i Sandnes det bra i regning. Det er kun elevene i Bærum, Tromsø, Stavanger og Oslo som oppnår bedre resultater enn Sandneselevene. Disse fire byene utmerker seg spesielt med å ha en høyere andel elever med meget gode regneferdigheter, mens Bærum også har en markant lavere andel elever med svake grunnleggende regneferdigheter. Figur 15: Forskjeller i gutters og jenters regneferdigheter på 8. trinn

21 9. trinn: trinn høsten 2007 ser en at det har vært liten endring i andelen svake elever, både i Sandnes, Rogaland og landet som helhet. Figur 17: Utvikling i elevenes grunnleggende regneferdigheter fra 8 til 9. trinn Som det fremgår av figuren over har det vært en positiv progresjon i elevenes grunnleggende regneferdigheter i Sandnesskolen sammenlignet med Rogaland og landet som helhet. Fra å ligge henholdsvis 0,1 og 0,2 poeng over snittet i Rogaland og landet som helhet høsten 2009 oppnådde Sandneselevene like gode resultater som gjennomsnittseleven i Rogaland og landet sett under ett høsten Figur 18: Utvikling i de svakeste elevenes regneferdigheter fra 5. til 8. trinn. Disse tallene skjuler, som for lesingens del relativt store interne forskjeller mellom skolene i Sandnes. Mens Porsholen, Hana, Kyrkjevollen og Lura skoler har lyktes med å redusere andelen elever med svake regneferdigheter med mellom 65,2 og 30,9 prosent på mellomtrinnet sitt fra høsten 2007 til høsten 2010, er det andre skoler som i samme perioden har hatt økning i andelen elever på laveste mestringsnivå. Ser en på enkeltskolers resultater var Øygard ungdomsskole den skolen som oppnådde den største progresjonen med sine elever fra 8. til 9. trinn, med en gjennomsnittlig forbedring på 0, 4 poeng, noe som er over landsgjennomsnittet. På denne skolen ble andelen elever med svake regneferdigheter redusert fra 30,4 prosent i 2009 til 22,4 prosent i 2010 og andelen elever med meget gode regneferdigheter økte fra 11,5 prosent i 2009 til 24 prosent i Figur 19: Utvikling i andel elever på de laveste mestringsnivåene fra 8. trinn til 9. trinn ( ) Utvikling av de grunnleggende regneferdighetene over tid Når en sammenligner dette årets kull på 8. trinn med tilsvarende kulls resultater på 5. 20

22 svake regneferdigheter fra 8. til 9. trinn både i Sandnes, Rogaland og landet som helhet. Tilsvarende har det vært en klar økning i andelen elever med meget gode regneferdigheter i tilsvarende periode. Figur 20: Utvikling i andel elever på høyeste mestringsnivå fra 8. trinn til 9. trinn ( ) Ser en derimot på ungdomsskolen bidrag til å bedre de grunnleggende ferdighetene til elevene som startet på ungdomsskolen høsten 2009 så er forskjellene noe større Sandnes har fortsatt høyest andel elever med meget gode regneferdigheter på 9. trinn, men forskjellene er mye mindre enn ett år tidligere. Tilsvarende utvikling observeres også på de to laveste mestringsnivåene hvor Sandnes kommune også fortsatt har færre elever enn Rogaland og landet som helhet. Som det fremgår av grafene over har det vært en reduksjon i andelen elever med 21

23 Kyrkjevollen skole fokus på grunnleggende ferdigheter i regning. Kyrkjevollens fokus på regning startet i 2004 da skolen var på seminar til Karmøy med matematikk som tema. Vi ønsket å gjøre faget mer spennende og variert, og å forbedre elevenes kompetanse. Dette seminaret førte til større bevissthet på skolen vi samlet alt konkretiseringsmateriell i et matematikkrom og tilsatte to matematikkansvarlige på skolen. Dette ble fulgt opp med et samarbeid med Nylund skole fra Vi var på skolebesøk og fikk se god matematikkundervisning i praksis. Sigve Tjomsland, matematikkansvarlig på skolen, holdt kurs om det å bygge fundamenter og legge stein på stein. Han var opptatt av aktive elever og viste skolen en god måte å drive stasjonsundervisning på. I 2009 innledet skolene i Høle/Riska-området samarbeid med Mona Røsseland som er ansatt ved nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og lærebokforfatter. Kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i matematikk/regning fikk da et nytt løft med økt bevissthet, ny innsikt og kunnskap og glød og entusiasme blant lærerne. I perioden har lærerne vært på ulike kurs med Mona Røsseland. Tema har blant annet vært lesing i matematikk og regning i alle fag. Lærerne har fått presentert eksempler på best practice undervisning i matematikk og etterfulgt av refleksjon/veiledning med lærerne etter ulike undervisningssituasjoner. Skolen har også arrangert foreldremøter med meget godt frammøte, og vi har utdannet ressurslærere. Dette fokuset har ført til at faget har fått høyere status, elevenes begeistring og innsatsvilje i faget er klart større enn før, og vi har klart å sette en høyere standard for matematikkundervisningen på skolen hvor Mattediamanten er kommet i fokus. Denne vektlegger elevenes kompetanse på: tankegang, problembehandling, modellering og resonnering. Skolens matematikktimer preges i dag av: Fokus på faglige mål Bruk av varierte situasjoner for å forklare samme begrep Matematiske samtaler Fokus på å skape engasjement rundt regning og matematikk. Oppsummert kan en si at skolen har tatt på alvor at flere elementer må virke sammen for å bedre elevenes grunnleggende regneferdigheter: Skolen må ha en effektiv organisasjon med arbeidslag med komplementære ferdigheter, inkludert spisskompetanse i matematikk i form av egne ressurslærere. Lærerne må være gode klasseledere Det er viktig med høy kompetanse hos lærerne, klare forventninger til hjemmet og differensierte oppgaver. Lærerne må ha fokus på didaktiske og metodiske ferdigheter og ha tilgang på oppdaterte læreverk og smartboards Det er viktig med matematikkrom og klasserom med relevant konkretiseringsmateriell Matematikk må synliggjøres i skolens hverdag for eksempel i form av en årlig matematikkens dag Det er viktig med god kartlegging og systematisk og langsiktig arbeid Det er nyttig å ha et godt samarbeid med ungdomsskolen og eksterne aktører som LAMIS (Landslaget for matematikk i skolen) 22

24 REFLEKSJON OVER RESULTATENE 2010 var det fjerde året med nasjonale prøver. Ser en på resultatene er det fortsatt relativt små endringer sammenlignet med oppstartsåret i Unntaket er i engelsk lesing på 5. trinn hvor det har vært en markant forbedring i perioden , en utvikling som bekreftes på de nasjonale prøvene høsten 2010 I lesing og regning er det fortsatt til dels store variasjoner i resultatene mellom skolene. I lesing på 5. trinn varierer andelen elever på mestringsnivå 1 fra 7,1 til 66,7 prosent, mens tilsvarende tall for regning varierer fra 0 til 41,7 prosent. Smeaheia skole utpeker seg som den skolen som i hele perioden har hatt en lav andel av elevene sine på det laveste mestringsnivået. De er også den eneste skolen som har oppnådd bedre resultater enn landsgjennomsnittet på alle nasjonale prøver som er gjennomført på 5. trinn siden I lesing utmerker også Sørbø skole seg med å ha en lav andel elever på laveste mestringsnivå i hele perioden, mens Figgjo skole har gått fra å ha flest elever på mestringsnivå 1 i 2007 til å ha færrest elever på mestringsnivå 1 høsten I regning er Porsholen den skolen i tillegg til Smeaheia som utmerker seg med å ha en lav andel elever på laveste mestringsnivå over flere år. Ser en på hva som kjennetegner disse skolene så har alle hatt et bevisst fokus på å rekruttere personal med høy kompetanse og hatt bevisste satsingsområder. Både Sørbø og Smeaheia befinner seg dessuten også i områder hvor befolkningen i svært stor grad har høyere utdanning. Nyere forskning dokumenterer en klar sammenheng mellom lærerens kompetanse og elevens læringsutbytte samtidig som det også er grundig dokumentert en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsbakgrunn og elevenes resultater. Dette kan være noe av forklaringen på disse skolenes gode resultater. Rådmannen ser også at de skolene som jobber målrettet med å analysere og følge opp resultatene på nasjonale prøver oppnår gode resultater år etter år. Porsholen er et godt eksempel på dette. Ledelsen ved skolen har utviklet et grundig analyseverktøy som lærerne bruker i analysen av elevenes besvarelser på nasjonale prøver. Funnene i analysene blir brukt til å justere undervisningen av elevene som har gjennomført de nasjonale prøvene. De blir også brukt til å korrigere undervisningen til kullet som skal gjennomføre neste års prøver. God tilpasset opplæring er en annen forutsetning for å oppnå gode resultater. To eksempler på dette er Porsholen skole og Øygard ungdomsskole. Porsholen oppnår til dels svært gode resultater på nasjonale prøver selv om skolen er blant skolene i Sandnes med høyest andel minoritetsspråklige. En mulig forklaring på dette er at skolen over flere år hatt en bevisst bruk av tospråklig fagopplæring i opplæringen av minoritetsspråklige elever og tidlig integrert disse elevene i ordinære klasser og ordinær undervisning. Når det gjelder Øygard ungdomsskole så presenterer de hvordan de jobber med tilpasset opplæring i egen faktaboks i kapittel 4 om tilpasset opplæring. 23

25 Resultatene på de nasjonale prøvene på 8. trinn viser primært elevenes grunnleggende ferdigheter når de starter på ungdomsskolen. Når en ser på barneskolenes avgangsresultater er det igjen Smeaheia skole som utmerker seg, denne gang sammen med Soma- Stangeland. Begge skolene har hatt avgangsresultater over landsgjennomsnittet på alle nasjonale prøver på 8. trinn i lesing og regning siden Soma-Stangeland kjennetegnes også ved at skolen har fokus på høy og riktig kompetanse og bevisste satsingsområder over lengre tidsrom. Ser en på forskjeller i guttene og jentenes prestasjoner så viser disse en viss endring fra 2009 til Jentene leser fortsatt litt bedre enn guttene, men denne forskjellen er lite markant i Sammenligner en disse resultatene med resultatene på nasjonalt nivå så har guttene i Sandnes noe bedre leseferdigheter enn det som er tilfellet for landet sett under ett, hvor forskjellene mellom guttene og jentenes leseferdigheter er noe større. Samtidig har guttene fortsatt bedre regneferdigheter enn jentene både på 5. og 8. trinn. Forskjellen i regneferdigheter øker fortsatt mellom 5. og 8. trinn, men litt mindre enn i Dette innebærer at det har vært en liten forbedring i jentenes regneferdigheter fra 2009 til Forskjellene i elevenes regneferdigheter er imidlertid fortsatt noe større i guttenes favør i Sandnes, enn det som er tilfellet for landet som helhet Nasjonale analyser av resultatene viser at noe av forklaringen på at gutter presterer bedre enn jenter i regning er at de er flinkere på problemløsningsoppgaver og praktisk anvendt matematikk, mens jentene presterer bedre på oppgaver som krever anvendelse av på forhånd definerte regler. Skolene i Sandnes har de senere årene hatt et sterkt fokus på praktisk matematikk og konkretiseringsmateriell, og oppgir noe av de samme grunnene når de blir utfordret på kjønnsforskjellene innenfor regning. I de fire årene som nasjonale prøver har vært gjennomført har det ikke vært mulig å påvise tydelige årsakssammenhenger mellom de resultatene skolene oppnår og graden av tilstedeværelse av faktorer som høy pedagogtetthet, foresattes utdannelsesbakgrunn og sosioøkonomiske stilling og andel elever med spesialundervisning. I lesing viser tilsvarende nasjonale analyser at guttenes resultater i stor grad avhenger av innholdet i lesetekstene. Disse må være fengende og godt illustrert for at guttene skal prestere bra. Tilbakemeldingene fra de barneskolene i Sandnes hvor guttene leser bedre enn jentene bekrefter at bevissthet rundt utvalg av lesetekster etter deres mening er medvirkende til gode resultater, 24

26 kombinert med høyt læringstrykk og motiverende og kompetente lærere. FRITAK Det har de siste par årene vært noe fokus rundt fritakspraksisen knyttet til nasjonale prøver, spesielt knyttet til Oslo kommune som de siste par årene har hatt en relativt høy fritaksprosent på de nasjonale prøvene. Det er stilt strenge krav for å kunne frita elever fra nasjonale prøver. For å fritas fra de nasjonale prøvene må elevene både ha enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring og det må være tydelig at de nasjonale prøvene vil gi svært lite utbytte for deres videre opplæring. Sandnes fra 2007 til Fra å ha færre fritatte elever enn både Rogaland og landsgjennomsnittet i 2007 økte dette til å være over fylkes- og landsgjennomsnittet i både regning og lesing i Rådmannen utfordret skolene på deres fritakspraksis under fjorårets utviklingssamtaler. Dette virker å ha gitt resultater ettersom andelen fritatte elever på barnetrinnet har gått ned i 2010, og ligger godt under tilsvarende tall for Rogaland og landet for øvrig. Figur 21: Andel elever med fritak i lesing på 5. trinn i perioden Figur 23: Andel elever med fritak i lesing på 8. trinn i perioden Figur 22: Andel elever med fritak i regning på 5.trinn i perioden Som det fremgår av tabellene over var det en økning i andelen elever som ble fritatt fra de nasjonale prøvene på barnetrinnet i Figur 24: Andel elever med fritak i regning på 8. trinn i perioden Tabellene over viser at fritaksandelen jevnt over har vært lavere på 8. trinn enn på 5. trinn. Hvorvidt ungdomsskolene har hatt en lavere eller høyere fritaksandel enn 25

27 lands- og fylkesgjennomsnittet varierer noe mer enn på barnetrinnet fra år til år. Andelen fritatte elever er imidlertid ikke spesielt høyt. Ser en på fritaksandelene på enkeltskoler er det heller ingen skoler som har en tendens til å frita en større andel av elevene sine over år. Den høye andelen med fritatte elever på enkeltskoler de ulike årene er primært knyttet til en høy andel elever med enkeltvedtak på det aktuelle klassetrinnet det aktuelle året, og at disse elevene ikke ville fått spesielt utbytte av de nasjonale prøvene. De skolene som enkelte år har hatt høye fritaksandeler har blitt utfordret til å reflektere over denne praksisen i den årlige utviklingssamtalen mellom kommunaldirektørens rådgivere og skolens ledergruppe. EKSAMENSRESULTATER I tillegg til nasjonale prøver kartlegges også skolens læringsresultater gjennom nasjonale avgangsprøver i basisfagene norsk, engelsk og matematikk på 10. trinn. I denne forbindelse vurderes også kvaliteten på skolens arbeid ved å sammenligne skolenes standpunkt- og eksamenskarakterer. Sammenligner en årets resultater med eksamensresultatene i 2009 så er det spesielt i matematikk at det har vært en tilbakegang fra et snitt på 3,6 i 2009 til 3,2 i Resultatet i matematikk er imidlertid identisk med eksamensresultatet i Figur 26: Gjennomsnittlig eksamenskarakter i basisfagene i de ti største kommunene i landet. Figur 25: Oversikt over standpunkt og eksamenskarakterer i basisfag våren I 2010 oppnådde elevene i Sandnes bedre eksamensresultater enn landsgjennomsnittet i norsk skriftlig og engelsk skriftlig mens resultatene lå på landsgjennomsnittet i matematikk. Ser en på standpunktkarakterene så var disse identiske med landsgjennomsnittet i engelsk og norsk, men noe svakere i matematikk. Sandnes-elevenes eksamensresultater ligger omtrent på snittet for landets ti største kommuner. Mens det i 2009 var to byer som hadde svakere eksamensresultater enn Sandnes-elevene er dette økt til tre i Det er den relativt svake eksamenskarakteren i matematikk som trekker ned snittet til kommunen da karakterene i de to andre basisfagene ligger på eller over snittet for storbykommunene. Samtidig er det en viss spredning i 26

28 eksamensresultatene til ungdomsskolene i Sandnes, noe som fremgår av grafen under. Byene foran Sandnes på listen er alle universitetsbyer hvor en høyere andel av befolkningen har høyere utdannelse enn det som er tilfellet i Sandnes. Dette kan indikere at resultatene i Sandnes, relativt sett er noe bedre enn det som fremgår av figur 22. Figur 27: Oversikt over standpunkt og eksamenskarakterer ved ungdomsskolene i Sandnes våren Forskning har dokumentert at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes resultater. Uavhengig av dette har Sandnes kommune som mål å oppnå resultater som er på linje med eller høyere enn snittet for de ti storbykommunene i ASSS-samarbeidet, og ungdomsskolene er blitt utfordret på å reflektere over sine resultater og å sette inn målrette tiltak for å bedre disse i den årlige utviklings- og ledersamtalen. GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoeng er en annen måte å vurdere elevenes læringsresultater ved endt grunnskoleopplæring. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, både eksamen- og standpunktkarakterer, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Grunnskolepoengene gir et bilde av elevenes totale skoleprestasjoner når de går ut av ungdomsskolen. Figur 28: Elevenes grunnskolepoeng i Sandnes, Rogaland og landet sett under ett i perioden Som det fremgår av tabellen over så har det vært en negativ utvikling i det antallet grunnskolepoeng som Sandnes-elevene oppnår siden våren Samtidig viser eksamensresultatene at Sandnes-elevene ligger på eller over tilsvarende resultater for Rogaland og på nasjonalt nivå den samme perioden. Dette tyder på at ungdomsskolene i Sandnes er strengere med standpunktkarakterene enn det som er tilfellet på den gjennomsnittlige skolen i Rogaland og nasjonalt. Dette er uheldig da dette kan redusere Sandnes-elevenes muligheter til å komme inn på de videregående skolene de ønsker uten at det foreligger faglige grunner for dette. Dette er en kjent problemstilling som rådmannen i flere år har hatt fokus på overfor ungdomsskolene. Et eksempel på en skole som har lyktes med å gjøre noe med dette er Lurahammaren ungdomsskole. 27

29 UTFORDRINGER Sandnes-skolens utviklingsmål fremhever at elevene i Sandnes skal være blant de beste i landet i de grunnleggende ferdighetene. I 2010 oppnådde elevene bedre resultater enn landsgjennomsnittet på 8. trinn i regning, resultater tilsvarende landsgjennomsnittet i lesing og regning på 5. trinn og under landsgjennomsnittet på 8. trinn i lesing. På 9. trinn oppnådde elevene resultater tilsvarende landsgjennomsnittet i regning og under landsgjennomsnittet i lesing. Eksamen måler ikke bare de grunnleggende ferdighetene, men disse er en forutsetning for å oppnå gode resultater på eksamen. Ser en på eksamensresultatene så er bildet noe bedre. Her oppnår elevene bedre eksamenskarakterer i både norsk og engelsk og resultatet i matematikk er på nivå med landsgjennomsnittet Det gjenstår derfor en del arbeid før en kan konkludere med at Sandnes-skolen har nådd målet om at elevene i Sandnes skal være blant de beste i landet i de grunnleggende ferdighetene. Dette er en stor utfordring som skolene jobber aktivt med å løse. Den største utfordringen for å bedre elevenes grunnleggende ferdigheter er å redusere den store variasjonen i resultatene på grunnskolene i Sandnes. For å løfte Sandnes kommunes resultater i de grunnleggende ferdighetene må også andelen flinke elever økes, spesielt innenfor lesing. I 2010 lå denne andelen under landsgjennomsnittet både på 5., 8. og 9. trinn, og dette har også vært tilfellet tidligere år. Rådmannen har et jevnt trykk på disse utfordringene overfor skolene. Hovedgrunnen til at Sandnes kommune ikke har flere elever med meget gode leseferdigheter er at en god del av elevene har manglende begrepsforståelse og sliter med å hente ut informasjon som ligger mellom linjene i teksten. Dette gjør at de ikke lykkes med å løse de krevende oppgavene på den nasjonale leseprøven. Dette er en utfordring som skolene i dag er bevisste på og jobber målrettet med å bedre. Som det fremgår i kapittelet om PISA 2009 er dette også en utfordring på nasjonalt nivå. Samtidig viser skolenes analyser av elevenes besvarelser på de nasjonale prøvene, spesielt i lesing, at elevene jevnt over er flinke tekniske lesere, og dette dokumenterer at det fokuset skolene har hatt på leseteknikk og lesehastighet de senere årene har vært vellykket. Årets nasjonale prøver indikerer at fokuset på de grunnleggende ferdighetene og læringstrykket kan bli bedre både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Med utgangspunkt i resultatene har rådmannen bedt skolene om å reflektere over sin undervisning i de grunnleggende ferdighetene og foreta nødvendige endringer. Flere ungdomsskoler har i den forbindelse erkjent at de hittil ikke har hatt tilstrekkelig fokus på de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning i alle fag, men primært fokusert på dette i norsk og matematikkfaget. Dette blir nå justert. I tillegg til dette har rådmannen de senere årene iverksatt flere tiltak for å styrke skolenes resultater. 28

30 Det har i flere år vært fokus på skolenes kompetanse på leseopplæring i de årlige utviklingssamtalene. Sandnes kommune fortsetter også å utdanne flere lesespesialister og høsten 2011 vil 13 nye lærere i kommunen få tilbud om denne videreutdanningen gjennom Kompetanse for Kvalitet. Våren 2011 er det 11 lærere som har fullført denne videreutdanningen i Sandnes-skolen og disse jobber alle på barneskoler. Alle skolene i kommunen er også pålagt å ha minimum en lærer med spesialkompetanse på leseopplæring blant de ansatte. Videre har rådmannen i inneværende år fortsatt med å utfordre skoler som oppnår gode resultater til å presentere sine arbeidsmetoder til de andre skolene i kommunen på felles rektormøter. Skoleåret 2011/12 planlegges det også en felles kompetanseheving innenfor lesing for lærere fra alle grunnskolene i kommunen i regi av det nasjonale lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Når det gjelder kjønnsforskjellene og den relativt lave andelen flinke elever som de nasjonale prøvene avdekker så har skoleeier fortsatt å bevisstgjøre skolene på viktigheten av ulike og varierte tilnærmingsmåter til læringsstoffet, både innenfor lesing og regning. Rådmannen har også i inneværende år satt fokus på hvordan skolens ledelse kan bidra til å øke læringstrykket i klassene gjennom enda bedre oppfølging og evaluering av undervisningen i det enkelte klasserom, blant annet etter inspirasjon fra Oslo kommune. Dette er et område som rådmannen vil sørge for at rektorene får økt kunnskap om i løpet av Et annet grep for å øke skolenes fokus på de grunnleggende ferdighetene er at rådmannen i inneværende års intern kontrakt med den enkelte rektor har fastsatt konkrete krav til måloppnåelse på nasjonale prøver på den enkelte skole. Etter rådmannens vurdering vil de iverksatte tiltakene på sikt gi de ønskede resultater. Rådmannen vil fortsette å holde fokus på tiltak som kan redusere forskjellene i resultatene til skolene i Sandnes. 29

31 30

32 Kapittel 3 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø FAKTA: En høy andel av elevene i Sandnes oppgir å trives godt på skolen, og denne andelen er økende på ungdomstrinnet. Få elever i Sandnes opplever at de blir utsatt for mobbing. Stadig færre elever opplever å bli mobbet ofte. Det er en positiv utvikling på de fleste indikatorene i Elevundersøkelsen knyttet til faglig veiledning og tilbakemeldinger, spesielt på ungdomstrinnet. Elevene i Sandnesskolen opplever i stor grad å få tilstrekkelig med utfordringer i fagene. Det har vært en markant forbedring når det gjelder elevenes opplevelse av arbeidsro i klassene. NASJONAL OG LOKAL MÅLSETTING: Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Elevenes trivsel både med elever og lærere, og deres opplevelse av mestring har stor betydning for den enkelte elevs læringsresultater og dermed direkte innvirkning på de læringsresultatene som skolene kan oppnå. Nyere forskning dokumenterer også en klar sammenheng mellom elevenes resultater og gode faglige tilbakemeldinger og støtte fra lærerne. Fra nasjonalt hold er det signalisert at følgende indikatorer skal benyttes for å vurdere grad av måloppnåelse og trend: Andelen elever som trives godt Andelen elever som mobbes Andelen elever som får nok utfordringer i skolen Andelen elever som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen elever som får faglige tilbakemeldinger. Som datagrunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse benyttes resultater fra Elevundersøkelsen, som er obligatorisk å gjennomføre for alle skoler på 7. og 10. trinn. I Sandnes kommune gjennomføres denne undersøkelsen på trinn og svarprosenten våren 2011 var på 91,34 prosent, 1,95 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. TRIVSEL OG FRAVÆR AV MOBBING Elevundersøkelsen inneholder spørsmål som omhandler elevenes lærings- og arbeidsmiljø og resultatene som presenteres i dette kapittelet er hentet fra undersøkelsen som ble gjennomført våren Figuren under viser i hvilken grad elevene trives i Sandnes-skolen. 31

33 Figur 1: Trives du godt på skolen? Elevundersøkelsen 2011 Som det fremgår av grafen oppgir 87,3 % av 7. klassingene at de trives svært godt eller godt i Sandnes-skolen. Dette er litt lavere enn våren 2010 hvor 88,1 prosent av elevene trivdes svært godt eller godt. Selv om trivselen er lavere på 10. trinn enn på 7. trinn så øker denne for tredje år på rad i Sandnes-skolen. Våren 2011 oppgav 80,5 prosent av elevene på 10. trinn at de trivdes svært godt eller godt, en fremgang på 1,7 prosent fra Elevenes trivsel på 10. trinn er også blitt bedre sammenlignet med landsgjennomsnittet. I fjor var det 5,7 prosent flere elever om trivdes godt på nasjonalt nivå sammenlignet med status i Sandnes-skolen mens denne forskjellen er redusert til 4,3 prosent i ikke trives på skolen i det hele tatt, en nedgang fra 3,5 prosent i Dette er 0,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, men lavere enn tilsvarende tall for Rogaland. På 10. trinn er det for 3. år på rad en reduksjon i andelen elever som ikke trives i det hele tatt. I 2009 var denne andelen på 4,3 prosent. I Elevundersøkelsen spørres også elevene om de trives med lærerne sine og om lærerne gir dem lyst til å jobbe med fagene. I den andre enden av skalaen er det 1,4 prosent av elevene på 7. trinn som oppgir at de ikke trives på skolen i det hele tatt. Dette er en økning på 0,5 prosent fra 2010 og 0,5 prosent høyere enn tilsvarende tall for Rogaland og landet som helhet. På 10. trinn oppgir 2,7 prosent av elevene at de Figur 2: Trives du sammen med lærerne dine? Elevundersøkelsen

34 Figur 3: Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Elevundersøkelsen 2011 Som det fremgår av figur 2 så trives 80,8 prosent av 7. klassingene med lærerne sine i alle eller mange fag. Dette er 1,9 prosent høyere enn tilsvarende tall på nasjonalt nivå. 7. klassingene i Sandnes opplever også at lærerne i noe større grad gir dem lyst til å jobbe med fagene enn det som er tilfellet på nasjonalt nivå. Mens 64, 3 prosent av elevene i Sandnes-skolen har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene i alle eller mange fag er tilsvarende tall på nasjonalt nivå 60 prosent. Ser en derimot på 10. klassingenes tilbakemeldinger så er trenden motsatt. Her trives Sandnes-elevene noe mindre med sine lærere og opplever i noe mindre grad at lærerne gir dem motivasjon til å jobbe med fagene enn det som er tilfellet på nasjonalt nivå. MOBBING Sandnes-skolene har i en årrekke hatt et spesielt fokus på mobbing og forebyggende arbeid. Alle skoler er pålagt å ha en handlingsplan for å bekjempe og forebygge mobbing og mange skoler i Sandnes benytter i tillegg Respektprogrammet for å fremme trivsel og unngå uønsket adferd. Figur 4: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Elevundersøkelsen 2011 Resultatene fra dette årets elevundersøkelse viser at 5,1 prosent av 7. klassingene i Sandnes oppgir å bli mobbet på skolen omtrent en gang i uka eller 33

35 oftere. Dette er 0,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. På 10. trinn oppgir 4,2 prosent av elevene at de blir mobbet ukentlig eller oftere. Dette er 1, 6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet og 2 prosent lavere enn tilsvarende tall for Rogaland. Dersom en går videre og studerer utviklingen i Elevundersøkelsen på akkurat dette punktet de siste fem årene ser en at det har vært en klar reduksjon i den rapporterte mobbingen fra 2007 til 2009 på 7. trinn. Denne tendensen ble brutt i 2010, men i 2011 peker tallene igjen i riktig retning, etter at rådmannen satte fokus på denne utviklingen overfor barneskolene etter fjorårets undersøkelse. Når det gjelder andelen elever som opplever å bli mobbet ofte på 10. trinn så reduseres denne for 3. år på rad og er i 2011 klart under tilsvarende tall for landet og Rogaland. Med unntak av 2009 har andelen elever som opplever å bli mobbet ofte på 10. trinn i Sandnes-skolen alltid ligget under tilsvarende tall på nasjonalt nivå. Figur 5: Prosentandel elever som i perioden oppgir å bli mobbet ukentlig eller oftere Elevundersøkelsen Oppsummert viser resultatene fra Elevundersøkelsen at trivselen i Sandnesskolen er høy og at andelen elever som opplever å bli mobbet er under MESTRING, FAGLIGE UTFORDRINGER OG FAGLIG VEILEDNING Det første av Sandnes-skolens fem utviklingsmål fremhever at alle elever skal oppleve mestring. Forskning har landsgjennomsnittet, både på 7. og 10.trinn. dokumentert en klar sammenheng mellom mestringsopplevelse og læringsresultater. Stortingsmelding 31 Kvalitet i skolen fremhever også viktigheten av at elevene gis nok utfordringer, får opplæring tilpasset sitt nivå og får tilbakemeldinger på sitt skolearbeid. 34

36 Figur 6: Får du nok utfordringer på skolen? Elevundersøkelsen 2011 I Elevundersøkelsen våren 2011 oppgir 75,6 prosent av 10. klassingene i Sandnes at de får nok utfordringer i mange fag. Tilsvarende tall for landet er 77 prosent. I 2010 var tilsvarende tall 71, 1 prosent for Sandnes-elevene og 77,2 prosent på nasjonalt nivå. Dette innebærer at det har vært en økning på 4,5 prosent i andelen elever som opplever at de får tilstrekkelig med utfordringer i Sandnes-skolen mens det på nasjonalt nivå ikke har vært noen utvikling i det hele tatt. Den samme utviklingstendensen ser vi når vi studerer elevenes tilbakemeldinger på hvor ofte de opplever at skolearbeidet ikke gir dem nok utfordringer. I 2010 tydet tallene på at sandnes-elevene i litt mindre grad enn gjennomsnittseleven i landet opplevde at skolene i Sandnes ga dem nok utfordringer. I 2011 har dette snudd og elevene i Sandnes opplever i litt større grad enn den norske gjennomsnittseleven at Sandnesskolen gir dem tilstrekkelig utfordringer. Figur 7: Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordringer? Elevundersøkelsen 2011 Figur 8: I hvor mange fag synes du at undervisningen/opplæringen er tilpasset ditt nivå? Elevundersøkelsen

37 Når elevene blir spurt om i hvilken grad de opplever at undervisningen er tilpasset deres nivå, er det en markant forbedring i 10. klassingenes tilbakemeldigner sammenlignet med Mens 49,5 prosent av elevene i fjor opplevde at undervisningen var tilpasset deres nivå i 2010 har dette økt til 56,1 prosent våren På nasjonalt nivå har det vært en mye mindre økning fra 57,1 prosent av elevene i 2010 til 58,4 prosent av elevene i år. vurderingsforskrift som styrker fokuset på og kravet til underveisvurdering, dvs tilbakemeldinger til eleven underveis i opplæringsløpet og ikke bare i form av sluttkarakterer. Grafene under viser i hvilken grad elevene i Sandnes-skolen opplever at lærerne gir konstruktiv faglig veiledning og målrettede tilbakemeldinger. Forskning har dokumentert en klar sammenheng mellom læringsutbytte og faglig veiledning og tilbakemeldinger. Høsten 2009 kom det en ny Figur 9: Forteller lærerne deg hva du skal gjøre for å bli bedre i fagene? Elevundersøkelsen ,3 prosent av 7. klassingene og 40,6 prosent av 10. klassingene i Sandnes oppgir at lærerne forteller hva de skal gjøre for å bli bedre i mange fag. På 7. trinn er det små forskjellenr i elevenes tilbakemeldinger når en sammenligner disse med resultatene for landet sett under ett. På 10. trinn er elevene for 2. år på rad markant mindre fornøyd med lærernes tilbakemeldinger på hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene når en sammenligner deres svar med tilsvarende tall for landet samlet. Denne forskjellen er tilsvarende det den var i

38 Figur 10: Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli flinkere i fagene? Elevundersøkelsen 2011 Figur 10 viser at elevene i Sandnes opplever at de får noe sjeldnere tilbakemeldinger fra lærerne på hva de bør gjøre for å bli flinkere i fagene. Mens denne tendensen i fjor var mest markant på 10. trinn har denne utviklingen nå snudd og elevene på 10. trinn opplever en viss økt frekvens i lærernes faglige tilbakemeldinger. Samtidig oppgir 31, 3 prosent av 7. klassingene at de får faglige tilbakemeldinger 2-4 ganger eller sjeldnere mens tilsvarende tall for landet som helhet er 24, 8 prosent. Figur 11: Gjør tilbakemeldingene du får underveis i opplæringen/undervisningen at du blir bedre? Elevundersøkelsen 2011 Figur 11 bekrefter at Sandnes-elevene på ungdomstrinnet fortsatt opplever at lærerne kan bli flinkere til å gi faglige tilbakemeldinger og veiledning. Samtidig har det vært en positiv utvikling i elevenes tilbakemelding på dette punktet fra Mens 32,4 prosent av 10. klassingene i fjor opplevde at tilbakemeldingene de fikk hadde liten effekt i forhold til å bedre læringsresultatene så er tilsvarende tall i år 27,5 prosent, en nedgang på nesten 5 prosent. Tilsvarende tall for landet var i fjor på 22,3 prosent mens det våren 2011 var på 21,2 prosent. Forskjellen mellom tilbakemeldingene til 10. klassingene i Sandnes-skolen og 10. klassingene på nasjonalt nivå er med andre ord redusert siden

39 ARBEIDSRO Et siste vesentlig aspekt for å fremme et godt læringsmiljø i klassene er at det er ro i timene. Norsk skole har de siste årene vært kritisert for at elevene ikke har tilstrekkelig arbeidsro og at dette reduserer elevenes læringsutbytte. Elevene blir også spurt om dette i Elevundersøkelsen og i grafene under vises tilbakemeldingene som elevene gir om dette i årets undersøkelse Figur 12: Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen Elevundersøkelsen , 8 prosent av 10. klassingene i Sandnes oppgir at læreren svært ofte eller ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen. Dette er en nedgang på 8 prosent fra Tilsvarende tall på nasjonalt nivå er 36,3 prosent. På 7. trinn oppgir 37, 4 prosent av elevene i Sandnes at læreren svært ofte eller ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen. På nasjonalt nivå er tilsvarende tall 37,9 prosent. Etter at Sandneselevene rapporterte om mer uro i klassene enn det som var tilfellet på nasjonalt nivå i 2010 er situasjonen snudd våren Nå ligger elevenes opplevde uro i klasserommet og undervisningssituasjonen under landsgjennomsnittet, og spesielt gjelder dette 10. trinn. Dette skjer i en situasjon hvor også uroen i klasserommene går ned på nasjonalt nivå. Ser en på elevenes tilbakemeldinger i forhold til hvorvidt de opplever at de blir forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene så ser vi samme tendensen som i foregående graf. Andelen elever som opplever at de blir forstyrret av sine medelever i arbeidsøktene i Sandnesskolen er lavere enn tilsvarende tall for landet både på 7. og 10. trinn. Dette er en klar forbedring fra fjorårets situasjon hvor situasjonen var omvendt, dvs at elevene i Sandnes i større grad enn eleven på nasjonalt nivå opplevde å bli forstyrret av sine medelever i undervisningstimene. Figur 13: Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Elevundersøkelsen

40 UTFORDRINGER Resultatene på Elevundersøkelsen våren 2011 kan tyde på at de grepene som ble gjort fra rådmannens side etter fjorårets undersøkelse har gitt resultater. Det aller mest positive funnet er at andelen elever som opplever å bli mobbet fortsetter å gå ned både på barne- og ungdomstrinnet. Spesielt er den lave andelen elever som opplever å å bli mobbet på 10. trinn gledelig. Etter rådmannens oppfatning er dette resultatet av et bevisst og målrettet arbeid mot mobbing i Sandnes-skolen over flere år, blant annet ved at mange skoler har tatt i bruk Respektprogrammet og fått veiledning på dette fra Altona skole- og ressurssenter. De fleste skolene har også hatt et sterkt fokus på å utvikle elevenes sosiale kompetanse de siste årene. Soma- Stangeland er et eksempel på en skole som har hatt et sterkt fokus på dette. Samtidig må vi som skoleeier erkjenne at vi dessverre ikke klarer å forebygge all mobbing. For å ytterliggere styrke arbeidet mot mobbing har kommunaldirektøren utpekt en av rådgiverne i sin stab til å ha et ekstra ansvar for å styrke skolenes kompetanse på forebygging av mobbing, i samarbeid med Altona. Et annet positivt funn i årets undersøkelse er at andelen elever som opplever at det er mye uro i klasserommet har gått markant ned i Sandnes-skolen, og andelen som opplever dette er nå lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var et punkt som rådmannen rettet fokuset på i gjennomgangen av fjorårets resultater og dette ble også fulgt opp overfor den enkelte skole i årets utviklingssamtale. Skolene i Sandnes har i flere år, blant annet gjennom Respektprogrammet, hatt et økt fokus på klasseledelse og den autoritative læreren i klasserommet og en mulig forklaring på denne positive utviklingen er at dette arbeidet nå begynner å gi resultater. Som nevnt i foregående kapittel er dette et område som rådmannen vil fortsette å ha fokus på både i inneværende år og årene fremover, blant annet gjennom å gi skoleledelsen økt kunnskap om hvordan de kan følge opp og veilede sine ansatte i undervisningssituasjonen. Det sterke fokuset på klasseledelse er også i tråd med nasjonale føringer. I stortingsmelding 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter om ungdomstrinnet som kom i begynnelsen av mai signaliserer regjeringen at den vil innføre et femårig skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse på ungdomstrinnet og dette programmet skal nå alle skoler i løpet av en femårsperiode. Dette forslaget er allerede fulgt opp med bevilgninger i revidert statsbudsjett for Ser en på indikatorene i Elevundersøkelsen knyttet til faglig veiledning, faglig støtte og utfordringer er elevenes tilbakemeldinger noe mer blandet, men det er en positiv tendens på de fleste områder. Spesielt markant er utviklingen når det gjelder i hvilken grad elevene opplever at de får nok utfordringer på skolen. I 2010 opplevde elevene dette i mindre grad enn landsgjennomsnittet, mens de i 2011 er litt mer fornøyd med dette når en sammenligner dem med gjennomsnittseleven på nasjonalt nivå. 39

41 En mulig forklaring på denne utviklingen kan være at rådmannen det siste året har hatt et noe større fokus på viktigheten av at alle elevene skal oppleve mestring, også de flinke elevene. En annen mulig forklaring er at en begynner å se resultater av den omfattende satsingen på vurdering som ble startet opp høsten 2009 i form av et tre-årig samarbeid med Universitetet i Stavanger. Denne satsingen ble utvidet ved at seks skoler fra høsten 2010 og frem til utgangen av 2011 deltar i det nye statlige vurderingsprosjektet Vurdering for Læring. Disse skolene er Buggeland, Kyrkjevollen, Riskafjorden og Aspervika på barnetrinnet og Giske og Høyland på ungdomstrinnet. Det er ansatt en prosjektleder i 20 prosent stilling, finansiert med øremerkede statlige midler, som har et hovedansvar for å sørge for progresjon i prosjektet i samarbeid med en rådgiver i kommunaldirektørens stab. Samtidig viser elevenes tilbakemeldinger at den største utfordringen i forhold til elevenes læringsmiljø i Sandnes-skolen fortsatt er den faglige veiledningen. Selv om frekvensen i den faglige tilbakemeldingen har økt noe og andelen elever som opplever de faglige tilbakemeldingene som lite nyttige har gått ned, er det fortsatt mange elever som opplever lærernes faglige tilbakemeldinger og vurderinger som lite nyttige når en sammenligner tallene med tilsvarende tall på nasjonalt nivå. Forskjellen er omtrent identisk med tilsvarende tall våren Dette er noe rådmannen har hatt et økt fokus på i forhold til skolene siden våren 2010 og dette fokuset vil opprettholdes i inneværende år, blant annet på rektormøter. Når dette er sagt så tolker rådmannen den positive utviklingen i flere av indikatorene som et tegn på at de tiltakene som er iverksatt begynner å virke. Rådmannen tenker da f. eks på at alle skolene i kommunen er blitt pålagt å ha bedret vurderingspraksis som et av sine satsingsområder og å delta rådmannens kompetanseutviklingsprogram på dette området. I intern kontrakt mellom rådmann og rektor er det i år også innført et konkret krav til måloppnåelse på området faglig veiledning i forhold til neste års Elevundersøkelse for de skolene som har svake resultater på dette parameteret. Et annet tiltak for å øke elevenes tilfredshet med lærernes faglige veiledning og støtte er at de seks skolene som deltar i Vurdering for læring, vil få et hovedansvar for å spre sine erfaringer og kompetanse videre utover til de andre Sandnes-skolene, etter prosjektperiodens slutt. Dette vil skje i nært samarbeid med kommunaldirektørens stab. I forbindelse med årets utviklingssamtaler dokumenterte skolene også at de er kommet godt i gang med å implementere den nye vurderingsforskriften som kom i 2009, men det varierer i hvor stor grad dette er forankret på den enkelte skole. På 7. trinn er det bare ca 5 prosent av elevene på Stangeland skole som opplever at lærerne ikke forteller dem hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene, mens dette er tilfellet for over 40 prosent av elevene på den barneskolen som oppnår de svakeste tilbakemeldingene. På ungdomsskolene er denne forskjellen mindre, noe som er naturlig ettersom vurderingskulturen tradisjonelt har stått sterkere på ungdomstrinnet. Flere skoler gjør rede for sitt arbeid på dette området i sine 40

42 resultatvurderinger som fremlegges i egen sak Rådmannen vil ha et styrket fokus på vurdering både i 2011 og 2012 og forventer at dette sammen med de tiltakene som er beskrevet over etter hvert vil gi klare utslag i bedre resultater på Elevundersøkelsen innenfor indeksen faglig veiledning og støtte. 41

43 LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE - Elevenes arbeids- og læringsmiljø. Elevenes arbeidsmiljø For å få til et godt miljø i klassene er det helt avgjørende å få en god start i 8.klasse. Derfor har vi stort fokus på dette fra begynnelsen av. Selve sammensettingen av klassene gjøres sammen med barneskolene med tanke på best mulig læringsmiljø. Lærerne starter opp med å jobbe systematisk med å lage gode klasseregler sammen med elevene. Skolens ordensreglement blir også gjennomgått. Alt limes inn i planboken til elevene. Det betyr at både elever og foreldre kjenner til skolens regler. I tillegg tas dette også opp på foreldremøte. Vi mener at det er særs viktig at alle lærerne praktiserer skolens regler mest mulig likt. Lærerne er også aktive i forhold til å observere utviklingsfasene som klassen som gruppe går igjennom i begynnelsen. Dette er satt i system og blir regelmessig tatt opp på trinnmøtene. Dette sier noe om hva man skal vektlegge i lærerrollen og er svært viktig i forhold til adferdskorrigering. I tillegg blir observasjon av enkeltelever og enkelt episoder drøftet, dette for å sikre at vi kollektivt kan sette grenser. Det er viktig for oss at hele vår virksomhet på Lurahammaren er gjennomsyret av holdningen om at alle elevene er våre elever. Ledelsen deltar også ukentlig på trinnmøtene. Alle elevene på Lurahammaren skal føle seg trygge, og skolen har gode rutiner på forebygging og avdekking av mobbing. Både høst og vår har vi vår egen mobbeundersøkelse, mobbeloggen. I tillegg gjennomføres Elevundersøkelsen hver vår, og denne undersøkelsen gir oss også et viktig signal om hvordan arbeidet vårt mot mobbing fungerer. Resultatene så langt har vist at vi lykkes godt i arbeidet vårt mot mobbing, og at vi ligger under alle andre snitt på dette området. Når mobbing avdekkes har skolen nedfelt en reaksjonstrapp som alle kjenner til, og både elever og foreldre blir hvert år gjort kjent med vår handlingsplan mot mobbing. Trivsel Trivsel jobbes det med både på klassenivå, i form av fellesarrangementer på trinnivå og felles arrangementer på hele skolen. Lurahammaren har kultur som et fokusområde. Vi mener at dette er med på å skape godt miljø på skolen. Våre arrangement gir samhold både for elever og lærere. I tillegg er de også en positiv opplevelse for de foresatte. Sist skoleår gjennomførte skolen for første gang et stort tverrfaglig kulturprosjekt, Regn med Lurahammaren. I en hel uke ble timeplaner, klasser og trinn oppløst, og elever ble delt inn i grupper som jobbet med kunst, kor, dans, musikk, media, kafé, revy, m.m., og det hele munnet ut i et stort og variert arrangement i Lurahallen og bydelshuset der både foresatte og alle innbyggerne i bydelen ble invitert. Innsamlingsaksjon til Hei Verden var også sentralt i prosjektet. Et slikt prosjekt mener vi gir resultater i både høyere trivsel og bedre læring. Å jobbe med elever i andre klasser eller fra andre trinn, mestringsopplevelser, gleden i å hjelpe andre, og sammen med hele skolen stå fram for andre i vår bydel og vise hva vi er gode på, er alle viktige momenter for trivsel og læring. Elevundersøkelsen bekrefter at trivselen og tryggheten er høy hos våre elever, samtidig som medarbeiderundersøkelsen viser at trivselen er høy hos de ansatte. Dette er kanskje det viktigste grunnlaget for læring. Elevenes læringsmiljø Alle elevene ved skolen har en planleggingsbok. Her har de halvårsplaner og målplaner. Vi ser det som viktig at elevene har et forutsigbart opplæringstilbud. De vet hva de skal kunne og når måloppnåelsen skal sjekkes. Lurahammaren har dyktige assistenter og lærere med høy kompetanse, og skolen har hatt glede av å kunne nytte seg av kommunens satsing på etter- og videreutdanning for lærere. 3 av våre lærere er nå i ferd med å fullføre videreutdanning, og en har fått plass neste år. Samtidig har enda flere lærere fått ta del i etter-utdanning innen bl.a. vurdering veiledning og matematikk. Alt dette styrker kvaliteten på vår undervisning. Tett samarbeid mellom de ansatte er kanskje vår største suksessfaktor når det gjelder skolens gode resultater de siste årene. Det avsettes mye tid til samarbeid på trinn og i fagseksjoner. Lurahammaren har en meget stor andel elever som har krav på spesialundervisning. Dette er en krevende utfordring, men et tett samarbeid mellom spesiallærere, klasselærere, ledelse, foreldre, Altona, PPT og StatPedVest har ført til at vi lykkes godt på dette området. 42

44 43

45 Kapittel 4 - Tilpasset opplæring FAKTA: Det er fortsatt en omfattende satsing på elevvurdering i Sandnes-skolen Andel elever som får spesialundervisning er fortsatt synkende Det er ulikheter mellom skolene i forhold til hvordan de jobber med tilpasset opplæring undervisning Andelen elever med rettigheter til spesialundervisning varierer mellom skolene. Det omfattende utviklingsarbeidet som ble igangsatt høsten 2009 har fortsatt gjennom skoleåret 2010/11. Det er fortsatt noen mangler på det forvaltningsmessige området innenfor spesialundervisning på mange av grunnskolene i Sandnes. NASJONALE MÅLSETTINGER: Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Elever som ikke har eller, som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Opplæringsloven fremhever i 1,2 at det realisere sine evner og virkeliggjøre sitt LOKAL generelle MÅLSETTING: målet for all opplæring er at potensial. Alle elevene i Sandnes-skolen skal oppleve mestring denne skal tilpasses den enkelte elev slik at Dette kapittelet vil beskrive hvordan skolene i Sandnes jobber med tilpasset undervisning og spesialundervisning, samt beskrive og reflektere over ressursinnsatsen på dette området. I den forbindelse vil en sammenligne kommunens resultater med de ti største kommunene i landet. Disse er, etter rådmannens oppfatning, de kommunene som har mest sammenlignbare demografiske og sosioøkonomiske forhold med Sandnes kommune. TILPASSET OPPLÆRING Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i skolens læreplaner hvor det fremheves at alle elever skal møte utfordringer de kan strekke seg mot og mestre på egenhånd eller sammen med andre. Dette innebærer at opplæringen skal tilpasses den enkelte uavhengig av kjønn, sosial og kulturell bakgrunn og at tilpasset opplæring er en rettighet som gjelder alle elever og omfatter både elevenes faglige læring og skolens ansvar for elevenes sosiale og personlige utvikling. Tilpasset opplæring innebærer ikke at opplæringen skal individualiseres, men at læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner i elevenes evner og forutsetninger. Nyere forskning gjennomført av flere norske forskere tyder imidlertid på at mange lærere oppfatter tilpasset opplæring som mer eller mindre individualiserte og metodeorienterte undervisningsopplegg som arbeidsplaner og stasjonsundervisning. Denne tendensen har også rådmannen observert i Sandnesskolen. 44

46 Den samme forskningen viser at det ikke er gitte pedagogiske metoder og innsatsformer i seg selv som gir effekt, men den profesjonaliteten som ytes i innsatsen som avgjør effekten. RESSURSBRUK TIL UNDERVISNING Ressursene som settes inn i skolen, som lærertetthet og ressurser til spesialundervisning, er viktige forutsetninger for å realisere tilpasset opplæring. Figuren under gir en indikasjon på de ressursene skolesektoren i de ti største kommunene i landet har til å drive tilpasset opplæring og viser også hvordan utviklingen i ressursbruken har vært innenfor denne sektoren de siste tre årene. Sandnes kommunes ressursbruk lå i 2010 omtrent på gjennomsnittet for denne kommunegruppen. Tallene inkluderer kostnader til skolefritidsordning hvor Sandnes sammen med Tromsø og Oslo har klart høyere netto driftsutgifter enn de andre storbykommunene. Trekker en ut disse tallene ville Sandnes sine utgifter ligget under alle de andre ASSS-kommunene. Sandnes-skolen har dermed i utgangspunktet mindre ressurser enn gjennomsnittet av disse kommunene til å drive tilpasset opplæring for. Figur 1: Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Kostratall pr. 15. mars 2011 TIDLIG INNSATS Tidlig innsats er en vesentlig faktor for å lykkes med tilpasset opplæring, og Finlands gode skoleresultater er et godt eksempel på at riktige tiltak og økt målrettet ressursinnsats på et tidligst mulig stadium gir både god utnyttelse av knappe ressurser og gode læringsresultater. På denne bakgrunn lanserte regjeringen Tidlig innsats som en nøkkel i arbeidet 45

47 med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte i St.meld nr.16 ( ) Og ingen stod igjen. Tidlig innsats må på den ene siden forstås som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og på den andre siden som tiltak som settes inn når problemer avdekkes eller oppstår. Regjeringen har denne våren bekreftet dette fokuset i Stortingsmelding 18 - Læring og fellesskap som ble lagt frem i april i år og omhandler hele det spesialpedagogiske området. Her beskrives tidlig innsats som en av tre hovedstrategier for å hjelpe barn og unge med behov for ekstra hjelp i opplæringen. Et av grepene som er gjort for å gi skolene økte muligheter til tidlig innsats er at det i opplæringslovens 1-3 åpnes opp for at elever på 1-4. trinn med svake ferdigheter i lesing og regning kan tas ut alene eller i mindre grupper for å drives intensiv opplæring med. I Læring og fellesskap signaliserer også regjeringen at den vil åpne opp for en noe mer liberal praksis i forhold til å samle elever med ekstra læringsbehov på andre klassetrinn i grupper utenfor den ordinære klassen, så lenge ikke dette fungerer som en varig ordning. Disse elementene har rådmannen hatt fokus på overfor skolene i årets utviklingssamtaler. Tilbakemeldingene i disse samtalene viser at det er en viss variasjon i hvor stor grad skolene benytter seg av disse mulighetene og at flere skoler i større grad bør benytte seg av dette handlingsrommet enn det de gjør i dag. LÆRERTETTHET For å øke den tidlige innsatsen i skolen bevilget regjeringen i 2009 ekstra øremerkede midler til kommunene for å øke lærertettheten på småskoletrinnet. Disse er blitt direkte videreformidlet til barneskolene i Sandnes de to påfølgende budsjettårene. Hensikten med dette tiltaket er å gi lærerne økte muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov og slik gi hver enkelt elev flere mestringsopplevelser, noe som i neste omgang vil kunne gi bedre læringsresultater og større progresjon i opplæringen. Har dette økte fokuset ført til økt lærertetthet på barnetrinnet og kanskje spesielt småskoletrinnet? De påfølgende grafene gir en oversikt over hvor mange elever det høsten 2010 var pr. lærer på henholdsvis småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, både i ordinære undervisningstimer og i alle former for undervisning, inklusive spesialundervisning, i de ti største kommunene i landet. Figur 2: Oversikt over gjennomsnittlig antall elever pr. lærer i all undervisning og ordinær undervisning på småskoletrinnet i landets ti største kommuner skoleåret 2010/11. 46

48 Skoleåret 2010/11 er det i følge Grunnskolens informasjonssystem kun Stavanger som har høyere lærertetthet på småskoletrinnet i ordinær undervisning enn det som er tilfellet i Sandnes kommune. småskoletrinnet holdt seg på 18 elever pr. lærer, identisk med foregående skoleår. Lærertettheten i en del av de andre storbyene er i den samme perioden blitt noe svekket, noe som gjør at det kun er Stavanger som hadde høyere lærertetthet enn Sandnes på småskoletrinnet. Forskjellene og endringene er imidlertid små. Figur 3: Oversikt over gjennomsnittlig antall elever pr. lærer i all undervisning og ordinær undervisning på mellomtrinnet i landets ti største kommuner skoleåret 2010/11. Ser en derimot på lærertettheten på mellomtrinnet så er det kun Drammen og Oslo som har lavere lærertetthet enn Sandnes. Forskjellene er imidlertid ikke alarmerende store. Det som imidlertid er verdt å merke seg er at Sandnes ut fra sin skolestruktur med en del mindre skoler, skal ha en noe høyere lærertetthet enn de fleste ASSS-kommunene. Figur 4: Oversikt over gjennomsnittlig antall elever pr. lærer i all undervisning og ordinær undervisning på ungdomstrinnet i landets ti største kommuner skoleåret 2010/11. På ungdomsskoletrinnet er det kun Trondheim og Stavanger som har høyere lærertetthet i ordinær undervisning enn det som er tilfellet i Sandnes. Ser en på utviklingstendenser fra høsten 2009 så har lærertettheten på På mellomtrinnet er imidlertid situasjonen noe annerledes. Her er det kun Oslo og Drammen som har lavere lærertetthet i ordinær undervisning enn det som er tilfellet i Sandnes-skolen. Dersom denne situasjonen vedvarer vil det kunne være interessant å studere nærmere om det er en sammenheng mellom lærertettheten på mellomtrinnet og resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn. De to kommunene som har den høyeste lærertettheten på mellomtrinnet er sammen med Bærum og Oslo de kommunene som oppnår de beste resultatene på 8. trinn i nasjonale prøver høsten Bærum og Oslo har lavere lærertetthet, men Oslo kommune bruker f. eks 300 undervisningstimer mer på barnetrinnet enn lovens minimumskrav, som de fleste andre storbykommuner forholder seg til. Når det gjelder Bærum så er de i en spesiell situasjon når en ser på foreldrenes utdanningsbakgrunn sammenlignet med de fleste andre av storbykommunene. Figurene over dokumenterer også at Sandnes kommune skoleåret 2010/11 innfir kravet om at det skal være høyere lærertetthet på småskoletrinnet i forhold til mellomtrinnet, noe som ikke var tilfellet foregående skoleår. Dette er etter rådmannens oppfatning en konsekvens av et sterkt fokus på dette fra kommunaldirektørens side. Disse tallene 47

49 skjuler imidlertid til dels markante variasjoner i gruppestørrelsen på den enkelte grunnskole, hvor en del grunnskoler har klart høyere lærertetthet på 1-4. trinn, mens et par skoler høsten 2010 fortsatt hadde høyere lærertetthet på mellomtrinnet. Dette skal nå være rettet opp etter at rådmannen har hatt et sterkt fokus på dette overfor de skolene dette gjaldt. Den årlige oppfølgingen av skolene gjennom kommunens kvalitetssystem bekrefter Rogaland Revisjon sine funn i sin rapport fra 2009 om tilpasset opplæring i Sandnes-skolen. Den tilpassede opplæringen i Sandnes-skolen kjennetegnes av stor variasjon i tilnærmingen til lærestoffet og at opplæringen skjer nærmest mulig den enkelte elev. Samtidig uttrykker en del av skolene at det er utfordrende å gi de flinkeste elevene en god nok tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er utfordrende og det er mange ulike svar på hvordan kravet om tilpasset opplæring kan imøtekommes fra skolens side. SPESIALUNDERVISNING Alle elever har rett til et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, har rett til spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er en individuell rett, basert på enkeltvedtak, og et eventuelt avslag kan ankes til fylkesmannen. Der finnes ingen eksakt definisjon av hva som er tilfredsstillende eller ikke tilfredsstillende utbytte av opplæringen, noe som gjenspeiles i statistisk materiale over ulikheter mellom kommuner når det gjelder prosentandel elever med spesialundervisning. at hele opplæringstilbudet blir gitt som spesialundervisning. Det er flere elever på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet som får spesialundervisning, og slik har situasjonen vært i mange år. Det er en indikasjon på at mange elever som har problemer med læring fanges opp for sent, og at regjeringens økte fokus på tidlig innsats enda ikke har gitt merkbare utslag i det statistiske materialet, noe som bekreftes av grafen under. Noen elever kan ha behov for spesialundervisning i kun ett fag, mens andre elever kan ha omfattende behov for spesialundervisning i de fleste fag eller ved 48

50 Figur 5: Fordeling av andel elever med enkeltvedtak på spesialundervisning på de tre hovedtrinnene i grunnskolen skoleåret 2010/11 Forskning viser at de alle fleste elever får best utbytte av tilpasset undervisning innenfor rammen av det ordinære undervisningstilbudet. Her forblir elevene en del av en større gruppe, hvor ferdighetsog kunnskapsnivået varierer, og hvor de flinke elevene bidrar til å motivere og løfte læringsresultatene til de svakere elevene. Forskningen viser også at spesialundervisning kan være stigmatiserende og at den i enkelte sammenhenger fungerer som en utstøtingsmekanisme hvor elevene i store deler av undervisningen tas ut av gruppefellesskapet. På denne bakgrunn ble det allerede i St.meld. nr. 30 Kultur for læring ( ) fra regjeringens side fremmet et mål om å redusere omfanget av spesialundervisningen og å forbedre den tilpassede opplæringen. Som en del av denne meldingen ble reformen Kunnskapsløftet innført. Etter dette har andelen elever med spesialundervisning hatt en markant økning. Det økte fokuset på læringsutbytte i Kunnskapsløftet kan ha bidratt til at behovet for spesialundervisning har økt. Pr. dags dato er det uklart om tendensen med økning i spesialundervisning skyldes at en tar elevenes rettigheter mer på alvor eller om skolene bruker spesialundervisningen som en utstøtingsmekanisme for å sikre høyere læringsutbytte for de gjenværende elevene De fleste storbykommunene har en målsetting om å gi flest mulig elever tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Tallene i figur 5 viser imidlertid at de aller fleste kommunene ikke har lyktes med dette i den siste treårsperioden. Unntaket er Sandnes kommune som i denne perioden har hatt en liten nedgang i andelen elever med spesialundervisning. Denne utviklingen kan, etter kommunaldirektørens vurdering, tilskrives det sterke fokuset som det har vært på dette området i kommunen de siste tre. Kommunaldirektøren tenker da på den kompetanseheving som har vært gitt for å øke skolenes kompetanse på å tilpasse opplæringen for denne elevgruppen innenfor rammen av den ordinære undervisningen og den endringen som ble gjort med finansieringssystemet for 49

51 spesialundervisning som ble beskrevet i fjorårets kvalitetsmelding. Figur 6: Andel elever i grunnskolen i Norges ti største kommuner som får spesialundervisning i prosent - Perioden VIRKER SPESIALUNDERVISNING? Gir økt bruk av spesialundervisning bedre læringsresultater? Dette er et viktig spørsmål som er lite belyst i forskningslitteraturen. Tre forskere (Hanushek, Kain og Rivkin) har imidlertid gjennomført en studie som viser at elever som går inn og ut av spesialundervisning har større læringsutbytte i periodene med spesialundervisning enn i periodene uten. Senter for økonomisk forskning SØF - har sett på sammenhengen mellom graden av tilstedeværelse av spesialundervisning og resultater på nasjonale prøver her i Norge. Etter sine analyser lanserer de følgende hypoteser: - Et stort antall kommuner og skoler benytter spesialundervisning som et virkemiddel til å forbedre læringsmiljøet - Omfanget av spesialundervisning synes å øke når læringsmiljøet er dårlig - Spesialundervisning eliminerer ikke de negative effektene av et dårlig læringsmiljø - Kommuner med gode resultater på nasjonale prøver lykkes gjennom foreldresamarbeid og ansvarliggjøring av lærere og skoleledere til å skape robuste læringsmiljøer som i mindre grad benytter seg av spesialundervisning til å løse adferdsproblemer. Dette er interessante funn som rådmannen vil bruke i sitt videre arbeid med å styrke den tilpassede opplæringen i Sandnesskolen. 50

52 RESSURSBRUK TIL SPESIALUNDERVISNING Selv om andelen elever med spesialundervisning har gått noe ned i Sandnes-skolen så er denne fortsatt relativt høy. Ser en på spesialundervisningen som andel av det totale antall lærertimer som blir gitt, det vil si skolens totale ressurser til undervisning, så er det bare tre storbykommuner som bruker mer av det totale antall lærertimer på spesialundervisning enn det som er tilfellet i Sandnes. I Sandnes har denne andelen økt fra 2009 til Dette kan tyde på at selv om Sandnes nå har lavest andel elever som mottar spesialundervisning så har disse elevene mer omfattende opplæringsbehov og får et større antall timer med spesialundervisning enn det som var situasjonen tidligere. Dette gir et økt press på Sandnes-skolens muligheter til å drive tilpasset opplæring for alle elevene. Figur 7:Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt, SPESIALPEDAGOGISK PERSONELL En omfattende evaluering av dansk spesialundervisning har vist at kompetanse er en vesentlig forutsetning for å lykkes med spesialundervisningen. Positive resultater av spesialundervisningen henger klart sammen med kompetansen til de ansatte som gjennomfører den spesialpedagogiske undervisningen. For å lykkes er det avgjørende at det er velkvalifiserte lærere med særlig kompetanse innen spesialpedagogiske områder som enten gjennomfører undervisningen eller bistår og veileder andre. Samtidig viser også forskning, gjennomført av blant annet Hattie, at lærerens kompetanse har stor innflytelse på elevenes læringsutbytte. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen i den nye stortingsmelding 18 Læring og fellesskap beskriver styrking av kompetanse som den andre av tre hovedstrategier for å styrke den spesialpedagogiske undervisningen og elevenes læringsutbytte Parallelt med disse funnene har assistentbruken økt i Norge de senere 51

53 årene, ofte på bekostning av antall lærerårsverk. Dette har også vært situasjonen i Sandnes. har denne vært høy hele tiden. Det er i den forbindelse viktig å huske på at begrepet assistent dekker alt fra høyskoleutdannede sosionomer, barnevernspedagoger o.l til ufaglært arbeidskraft som kun har eksamen fra norsk grunnskole. Figur 8: Prosentandel assistenter i læringsrettet virksomhet- Kilde GSI Etter å ha ligget omtrent på nasjonalt nivå frem til og med skoleåret 2008/09 var det en markant økning i ansettelsen av assistenter skoleåret 2009/10. Dette skoleåret økte antall assistentårsverk i Sandnes-skolen fra 98 til 126. Med utgangspunkt i nyere forskning satte rådmannen økt fokus på dette overfor skolene og tallene for inneværende skoleår kan indikere at skolelederne har tatt dette på alvor. Andelen assistentårsverk er nemlig redusert med 12 siden forrige skoleår, samtidig som antall lærerårsverk har økt med 4. Dette er den første økningen i lærerårsverk siden skoleåret 2006/07 i Sandnes-skolen. Figur 9: Andel elever som kun mottar spesialundervisning fra assistent Til tross for den dokumenterte sammenhengen mellom lærers kompetanse og graden av suksess med de spesialpedagogiske tiltak som iverksettes så er det fortsatt en del elever som kun mottar spesialundervisning fra assistenter. Som det fremgår av grafen så har det vært en klart større tendens til å tilby spesialundervisning i form av assistenter i Sandnes-skolen enn det som er tilfellet på nasjonalt nivå, men dette er i ferd med å snu Ser en på bruken av assistenter i spesialundervisning de siste fem årene så UTFORDRINGER Assistentbruken i spesialundervisningen og i Sandnes-skolen generelt har vært høy og stigende de senere årene. Inneværende skoleår er denne fortsatt relativt høy, men synkende. Med utgangspunkt i den forskningsmessige kunnskapen vi besitter mener rådmannen at dette er en gledelig utvikling. Etter rådmannens oppfatning kommer denne utviklingen som et resultat av bevisst signaler fra rådmannsnivå til rektorene om at det er viktig å høyt kompetent undervisningspersonal på bekostning av assistenter. Dette er et fokus som rådmannen vil opprettholde i de 52

54 kommende årene for å styrke kvaliteten på opplæringen i Sandnes-skolen. Når dette er sagt vil andelen assistenter i skolen de nærmeste årene fortsette å være relativ høy. Erfaringsmessig får disse assistentene ofte ansvar for de mest krevende elevene. Rådmannen vil derfor opprettholde og videreutvikle det etterutdanningstilbudet som er blitt gitt til assistenter i kommunen de to siste årene i regi av Altona skole- og ressurssenter. Den største utfordringen i 2010 har vist seg å være å skape en felles forståelse av hvilke rettigheter lovverket gir elever med spesialundervisning og hvilke formelle krav det samme lovverket stiller til ulike juridiske dokumenter som sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og individuelle opplæringsplaner. Rådmannen hadde i 2010 et sterkt fokus på dette, blant annet i form av ulike kompetansehevingstiltak. For å kvalitetssikre skolenes praksis på dette området ble skolene også bedt om å redegjøre for sin praksis på dette området i forbindelse med årets utviklingssamtaler og de sendte da inn eksemplarer på aktuelle dokumenter. Denne gjennomgangen avdekket at skolene var kommet et stykke på vei, men at det fortsatt gjenstod noe arbeid for at disse dokumentene var gode nok. De skolene som fikk avvik på dette området er blitt pålagt å rette disse før høsten 2011 og rådmannen vil opprette et sterkt fokus på dette også det kommende året. Den viktigste, og alle største, utfordringen fremover er å sikre tilstrekkelige ressurser til å opprettholde et godt tilpasset opplæringstilbud i Sandnes-skolen. De kuttene i kommunens økonomi som er varslet de kommende årene vil for skolenes del i svært stor grad måtte dekkes inn gjennom reduksjon i årsverk. Dette vil redusere skolenes muligheter til å kunne gi ekstra oppfølging som intensive lese- og regnekurs, og redusere mulighetene til å sette inn en ekstra lærer i utvalgte fag- og undervisningssituasjoner. Flere skoler opplever allerede i dag at det er utfordrende å få budsjettene til å strekke til for denne typen viktige tiltak. En utfordring som er direkte knyttet til ressurstilgangen er at de elevene som i dag mottar spesialundervisning har et mer omfattende opplæringsbehov og får et større antall undervisningstimer enn det som var situasjonen tidligere. Timeantallet som elevene er blitt tildelt er en individuell rettighet og i en situasjon med reduksjon i de økonomiske rammene vil dette gi mindre ressurser til å drive tilpasset opplæring for alle elevene. Dette vil på sikt kunne føre til en ny økning i andelen elever med spesialundervisning dersom skolene i kommunen ikke greier å tilpasse den ordinære opplæringen godt nok. En siste viktig utfordring fremover blir å opprettholde og styrke skolenes fokus på hvordan de kan tilpasse opplæringen til de faglig sterke elevene enda bedre. 53

55 Tilpasset opplæring på Øygard Øygard ungdomsskole har 405 elever fordelt på 15 klasser. Skolen er tradisjonelt oppbygd med klasserom og har mellom elever i hver klasse. Skolens visjon er trivsel, trygghet og læring. Tilpasset opplæring skjer hver dag i gjennom det arbeidet og tilretteleggingen den enkelte lærer gjør for elevene i klasserommet. Personalet på Øygard har et løpende fokus på å se den enkelte elev både faglig og sosialt. Vi har utstrakt bruk av tilpassede arbeidsprogram, det vil si differensiering på nivå og mengde, samt dag-for-dag planer til noen få elever. Som en del av den tilpassede opplæringen har skolen prioritert å ha delingstimer hver uke i fagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag. Det betyr at elevene en time hver uke har halv klasse i disse fagene. Dette oppleves som godt både for elever og lærere, spesielt når klassene er store. I disse timene får man tid til mer faglig veiledning til den enkelte, det er enklere å gjøre forsøk på laben i naturfag og elevene opplever det tryggere å ha framføringer foran halv klasse. Skolen har også som de fleste andre ungdomsskoler halv klasse i alle timer i kunst og håndverk og mat og helse. I musikkfaget er det også lagt inn noe delingsressurser. Øygard ungdomsskole har i tillegg kurstilbud på alle trinn i fagene norsk, matematikk, engelsk, tysk, fransk og spansk. Kurstimene er for alle elevene, både for flinke, middels og svake elever. Faglærere melder behov om tema til kursholder som skreddersyr kurs til utvalgte elever. Kurstilbudet er tidsavgrenset og frivillig for elevene, men anbefales. Skolen har også styrking i enkelte timer, tolærersystem og styrking med assistent. Som en del av den tilpassede opplæringen blir det gjort kartlegging av alle nye elever på 8. trinn i norsk. Elevene som blir plukket ut til Drillpro har økter på minutter med intensiv rettskrivingstrening 2-3 ganger i uka. Skolen har et ressursrom som alltid er bemannet med en miljøarbeider og som er åpent alle timer hver dag. Ressursrommet blir brukt til elever som trenger rettskrivningstrening, skrive- eller lesehjelp på prøver og elever som trenger litt ekstra oppfølging. De nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk er også viktige verktøy som skolen bruker i sin tilpassede opplæring. Høsten 2010 ble det for første gang gjennomført nasjonale prøver på 9. trinn i regning og lesing. Dette opplever skolen som positivt, da vi nå kan måle utviklingen på våre elever fra 8. til 9. trinn. Ut fra de nasjonale prøvene kan man sehvilke ferdigheter innenfor lesing og regning elevene strever med. Øygard har med utgangspunkt i de nasjonale prøvene valgt å ha lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag som satsningsområde. Det å drive tilpasset opplæring i ungdomsskolen er en stor utfordring. Elevenes nivå både faglig og sosialt varierer. Samtidig er Alle elevene våre. Det betyr at vår jobb er å legge til rette for at alle elever, både faglig sterke, middels og svake elever blir ivaretatt på en best mulig måte gjennom ungdomsskoleløpet. 54

56 55

57 Kapittel 5: Skole-hjem samarbeid FAKTA: Foreldrene i Sandnes er godt fornøyd med hvordan skolene informerer dem om barnas utvikling Foreldrene i Sandnes er jevnt over godt fornøyd med hvordan skolene håndterer mobbing av elever En del grunnskoler i Sandnes har utfordringer med å få på plass aktive foreldrevalgte organ som SU og FAU 1/3 av foreldrene er usikre på hvilke forventninger skolen har til samarbeid med hjemmet NASJONAL MÅLSETTING: Foreldrene skal ha medvirkning og innflytelse på sitt barns opplæringssituasjon LOKAL MÅLSETTING: I Sandnes-skolen har vi gode relasjoner til våre samarbeidspartnere. Gode læringsresultater, god sosial kompetanse hos elevene og god kvalitet sikres gjennom tett og godt samarbeid med elevenes foresatte. Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldrene i grunnopplæringen. Thomas Nordahls forskning viser at et godt skole-hjemsamarbeid er et vesentlig bidrag til kvaliteten på skolens læringsmiljø. Hattie, en anerkjent internasjonal skoleforsker har dokumentert at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats. Deretter følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen og dialog om skolefremgang. Britiske studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i syvårsalderen er det foreldrene gjør hjemme seks ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Forskning viser også at foreldrene jevnt over er positive til skolen og at de stort sett stiller opp på ulike tiltak som iverksettes fra skolens side. De er også i stor grad tilfreds med den informasjonen skolen gir. Samtidig dokumenterer Hattie at mange foreldre opplever seg fremmedgjort i skolen fordi de ikke forstår skolens språk og ulike studier viser også at skolehjemsamarbeidet domineres av skolen, og at foreldrenes reelle innflytelse er liten. Dette kapittelet vil redegjøre for hva skolen i Sandnes gjør for å sikre et godt skole-hjemsamarbeid og presentere hvordan foreldrene opplever dette samarbeidet gjennom sine tilbakemeldinger i den årlige Foreldreundersøkelsen. 56

58 FORMELL BRUKERMEDVIRKNING Foreldremedvirkning i skolen er sikret gjennom et eget kapittel i opplæringsloven. Kapittel 11 i denne loven pålegger skolene å ha ulike organ for brukermedvirkning i skolen. De to mest aktuelle utvalgene i denne sammenhengen er Samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Samarbeidsutvalget er det viktigste formelle organet de foresatte har til å påvirke beslutninger på skolen. Det har rett til å uttale seg om alle saker som gjelder skolen og kommunen kan delegere styringsoppgaver til samarbeidsutvalget. For å øke foreldrenes innflytelse i skolen ble det mellom 2005 og 2007 gjennomført en prøveordning med driftsstyrer på de skolene i kommunen som ønsket dette. Resultatet av dette forsøket var at bystyret i desember 2008 valgte å beholde samarbeidsutvalget men å gi dette et utvidet mandat. Dagens samarbeidsutvalg skal blant annet: - godkjenne skolen og skolefritidsordningens budsjetter - godkjenne skolens utviklingsplan og rutinehåndbok - få seg forelagt skolens resultatvurdering og kunne komme med innspill til denne - vedta skolens ordensreglement - kunne uttale seg om rådmannens økonomiplanforslag - sikre kvaliteten på SFO og at det gjennomføres brukerundersøkelser - fastsette åpningstider i SFO Ordningen med utvidet mandat skal evalueres i løpet av Status pr. i dag er at samarbeidsorganet i varierende grad fyller sin tiltenkte rolle. På noen skoler fungerer samarbeidsutvalget etter hensikten mens det på andre skoler er vanskelig å få rekruttert foreldrerepresentanter. Forhåpentligvis vil evalueringen av dagens ordning kunne gi noen konstruktive innspill på hvilke tiltak som må settes inn for å bedre dette. Et av grepene som rådmannen har tatt for å øke aktiviteten i samarbeidsutvalget er å gjennomføre årlige skoleringssamlinger for nyvalgte SU-medlemmer hver høst. Den første skoleringen høsten 2009 samlet mellom 70 og 80 deltagere, mens fjorårets skolering samlet ca 25 personer. Hovedforklaringen på denne nedgangen er at det var mange av de samme personene som satt i samarbeidsutvalget begge årene. TILBAKEMELDINGER FRA FORELDRENE Hvert år gjennomfører også skolene en foreldreundersøkelse hvor foreldrene gir sine tilbakemeldinger på ulike aspekter ved skolens drift og kommunikasjon. Det har i mange år vært en utfordring å få en høy svarprosent på denne undersøkelsen, selv om enkeltskoler som Austrått, Sandved, Porsholen og Skeiene har lyktes med dette i år. Lav deltagelse på denne undersøkelsen er også en nasjonal utfordring. Den gjennomsnittlige svarprosenten i Sandnes 57

59 våren 2011 er på 29,7 prosent mens tilsvarende tall for landet som helhet er 29,2 prosent. Dette gjør at en skal være forsiktig med å trekke for bastante slutninger på bakgrunn av tilbakemeldinger fra et såpass lite utvalg. til å svare på denne type undersøkelser. Legger en denne hypotesen til grunn vil undersøkelsen kunne gi et relativt representativt bilde av foreldrenes oppfatning av skolen. Samtidig er det gjerne de mest misfornøyde eller fornøyde som tar seg tid INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON MELLOM FORELDRE OG SKOLEN Foreldreundersøkelsen starter med å kartlegge foreldrenes opplevelse av skolens kommunikasjon. Figur 3: Hvor fornøyd er du med interessen som lærerne viser for dine/deres synspunkter om barnets læring og utvikling Foreldreundersøkelsen 2011 Figur 1: Foreldrenes tilbakemelding på om skolen informerer dem om barnets utvikling Foreldreundersøkelsen 2011 Figur 2: Foreldrenes tilbakemelding på om de informerer skolen om barnets utvikling. Som det fremgår av de to grafene over så er foreldrene jevnt over godt fornøyd med måten skolen informerer dem om barnets utvikling på og det er små forskjeller mellom tilbakemeldingene i Sandnes og på nasjonalt nivå. Samtidig kan det virke som at foreldrene er noe mer skeptiske til å informere skolen om hvordan de opplever barnets utvikling. En mulig hypotese her kan være at foreldrene ikke opplever at skolen er interessert i deres synspunkter om barnets utvikling og læring. Dette er et av spørsmålene i Foreldreundersøkelsen. Tilbakemeldingene på dette spørsmålet gir imidlertid ikke noen umiddelbar bekreftelse på denne hypotesen da andelen foreldre som er misfornøyd med skolenes fokus på dette området er markant lavere enn andelen foreldre som ikke informerer skolen om sitt barns utvikling. Et vesentlig aspekt for å sikre god informasjon og kommunikasjon er å kunne møtes når det er behov for dette. Derfor blir de foresatte også spurt om hvor raskt de kan få til et møte med henholdsvis kontaktlærer og skolens ledelse. Figur 4: Hvor fornøyd er du med hvor raskt du/dere kan få til et møte med kontaktlærer? Foreldreundersøkelsen