Innledning Kapittel 1 - Kvalitet i skolen Nasjonale og kommunale føringer Kapittel 2 Grunnleggende ferdigheter... 9

Transkript

1 Kvalitetsmelding for Sandnes-skolen

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Kapittel 1 - Kvalitet i skolen Nasjonale og kommunale føringer... 5 Kapittel 2 Grunnleggende ferdigheter... 9 Kapittel 3 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø Kapittel 4 Tilpasset opplæring Kapittel 5 Fritid på skolen Kapittel 6 Kompetanseutvikling og rekruttering Kapittel 7 Skolebygg og uteanlegg

3 Innledning til kvalitetsmelding for Sandnes-skolen 2010 I forbindelse med bystyrets behandling av Resultatvurdering 2008 Kvalitetsmelding for Sandnes-skolen den 17. november 2009 vedtok politikerne at resultatmeldingen i større grad skal handle om innholdet i skolen. Meldingen skal ha fokus på kvalitet og utvikling. I bystyrets vedtak het det videre at egen sak om utforming av meldingen legges fram for utvalg for kultur og oppvekst. Kommunaldirektørens forslag til innhold og form i kvalitetsmeldingen for Sandnesskolen 2010 ble behandlet i utvalg for kultur og oppvekst sitt møte den 1. mars 2010 og følgende hovedoverskrifter ble da vedtatt: Kvalitet i skolen Grunnleggende ferdigheter (Lesing/Regning/Digital kompetanse) Elevenes lærings- og arbeidsmiljø Tilpasset opplæring Fritid på skolen Kompetanseutvikling Uterom og skolebygg Det innledende kapittelet i årets kvalitetsmelding redegjør for nye statlige føringer for kvalitetsarbeidet innen grunnskoleområdet og hvordan Sandnes kommune møter statlige pålegg og føringer på dette feltet. Utdanningsdepartementet innførte fra 2009 konkrete resultatmål for kvalitet i grunnopplæringen. Sandnes kommunes resultater på disse områdene presenteres i kapitlene Grunnleggende ferdigheter og Elevenes lærings- og arbeidsmiljø. Her sammenlignes Sandnes sine resultater i lesing og regning og på Elevundersøkelsen med resultater regionalt og nasjonalt. Resultatene vil også bli sammenlignet med resultatene til landets ti største kommuner ASSS-kommunene. I kapittelet Grunnleggende ferdigheter gjøres det også rede for hvor langt skolene i Sandnes er kommet i forhold til digital kompetanse. I kapittelet Tilpasset opplæring beskrives kvaliteten på både tilpasset opplæring og spesialundervisning i Sandnes-skolen. Dette skjer blant annet i form av oversikter over ressursbruk og andel elever med spesialundervisning. Sandnes sine resultater sammenlignes primært med resultatene i de ti største kommunene i landet. Det blir også redegjort for den endringsprosessen som er igangsatt på dette feltet i 2009 og utfordringene fremover. Kapittelet Fritid på skolen vil beskrive det fritidstilbudet som gis i regi av grunnskolene i Sandnes. Kvaliteten på tilbudet belyses ved hjelp av helt ferske tilbakemeldinger fra brukerne i den første felles kommunale brukerundersøkelsen for SFO. Kapittelet Kompetanseutvikling presenterer nye statlige krav og føringer knyttet til kompetanse. Det vil videre gjøres rede for, og evaluere de tiltakene som kommunen har satt i verk det inneværende skoleåret med tanke på å øke lærernes kompetanse og slik følge opp vedtatt kompetanseutviklingsstrategi for perioden 3

4 Kapittelet vil til slutte beskrive lærer- og skoleledersituasjonen i Sandnes. Kapittelet Uterom og skolebygg omtaler den omfattende nybyggingen og rehabiliteringen av skoler som er blitt foretatt i perioden Kapittelet beskriver også hvordan skolene jobber med å bedre skolenes utearealer. Det gjøres også rede for den store variasjonen i kvaliteten på skolebyggene og de utfordringene dette medfører for gjennomføring av undervisning. Med unntak av kapitlene Kvalitet i skolen og Kompetanseutvikling er det i hvert kapittel tatt med minimum en refleksjon fra en skole. Dette er gjort både for å belyse det aktuelle temaet fra en skoles ståsted, men også for å belyse det systematiske arbeidet som skolene gjør for å bedre innhold og kvalitet i elevenes opplæringstilbud. De ulike områdene i denne meldingen belyses, i den grad det er mulig, med ulike kvantitative data. I tillegg til å sammenligne Sandnes sine resultater med fylkets og landets resultater, foretas det også, i utvalgte kapitler, sammenligninger med landets ti største kommuner - ASSSkommunene. Rogaland revisjon ferdigstilte i desember 2009 rapporten Kvalitet i skolen Tilpasset opplæring. Rapporten var bestilt av kommunens kontrollutvalg og undersøkte kvaliteten på den tilpassede opplæringen i kommunen. Det vil bli henvist til vurderinger og funn i denne rapporten, der hvor disse er aktuelle. Formålet med kvalitetsmeldingen er å gi en beskrivelse av statusen på læringsmiljø og læringsresultater i Sandnes-skolen. Denne beskrivelsen følges opp med en beskrivelse av aktuelle utfordringer eller tiltak som vil være viktige å prioritere, både på kort og lengre sikt i slutten av hvert kapittel. Dette for å sikre og videreutvikle en høy kvalitet på opplæringen og slik ivareta skoleeiers ansvar for elevenes læring og danning. 4

5 Kapittel 1 - Kvalitet i skolen Nasjonale og kommunale føringer FAKTA: Stortingsmelding 31 fastsetter konkrete mål for kvalitet i grunnopplæringen. Kommunene pålegges å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskolen. Departementet legger opp til en tettere oppfølging og styring av sektoren. Nasjonale prøver i lesing og regning innføres på 9. trinn fra LOKAL MÅLSETTING: I Sandnes-skolene: - Opplever alle elevene mestring. - Er elevenes resultater i de fem grunnleggende ferdighetene blant de beste i landet. Stortingsmelding nr 31 Kvalitet i skolen ( ) varsler en rekke nye tiltak for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen. Den innfører konkrete mål for kvalitet i grunnopplæringen og forsterker lærernes, skoleledernes og skoleeiernes ansvar for kvaliteten på elevenes læringsutbytte. gruppe og slik styrke elevenes læringsutbytte. Tidlig innsats Regjeringen fremhever i denne meldingen viktigheten av barns tilegnelse av de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving og regning. For å følge opp dette fikk alle landets kommuner, høsten 2009, tildelt øremerkede midler til å styrke lærertettheten innenfor norsk- og matematikkopplæringen på 1-4. trinn. Det er i 2010 også obligatoriske kartleggingsprøver av leseferdighet på 1-3. trinn og i regning på 2. trinn. Skolene i Sandnes har gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver på 1. og 2. trinn siden disse ble innført. Resultatene registreres på Kartleggingsportalen.no. Dette er en nettløsning som gir skolen og administrasjonen muligheter til å hente ut egendefinerte rapporter for å kunne gi en bedre opplæring til den enkelte elev og Kompetanseutvikling Stortingsmeldingen vektlegger også viktigheten av faglig kompetanse for å styrke kvaliteten på opplæringen, både blant lærerne og skolelederne. Våren 2009 ble Kompetanse for kvalitet startet opp. Dette er et varig system for videreutdanning innenfor prioriterte nasjonale satsingsområder, og er et samarbeid mellom kommunene, representert ved KS, staten, og utdanningsorganisasjonene. Høsten 2009 ble det også startet opp en statlig rektorskole for nyansatte rektorer for å følge opp føringene fra Kvalitet i skolen. Kapittelet Kompetanseutvikling beskriver 5

6 nærmere hvordan Sandnes kommune følger opp disse føringene. Styrket faglig veiledning og støtte til skoler og kommuner Stortingsmeldingen signaliserer videre at det vil bli gitt mer hjelp til kommuner og skoler til deres arbeid med å omsette overordnete mål i nasjonale læreplaner til innhold i konkrete opplegg for undervisningen. Rogaland Revisjon behandler dette temaet i sin rapport Kvalitet i skolen Tilpasset opplæring, hvor de peker på at skolene i Sandnes opplever målene i de nasjonale læreplanene som vage og uklare og at de dermed har brukt uforholdsmessig mye tid og ressurser på å konkretisere disse. Utdanningsdirektoratet har, som en oppfølging av stortingsmeldingen, foreløpig utarbeidet nasjonale veiledende læreplaner i norsk, matematikk og kroppsøving. Disse planene gir eksempler på oppdeling av mål for fagene og innhold knyttet til disse målene, men dekker ikke alle kompetansemålene. Dette innebærer at skolene nå får målrettet hjelp til å konkretisere læremålene, men at de fortsatt må gjøre en del av dette arbeidet selv. Kommunaldirektøren har gjennom sine årlige utviklingssamtaler med skolene avdekket relativt store forskjeller når det gjelder hvor langt skolene er kommet i arbeidet med å konkretisere målene i læreplanene. Spesielt gjelder dette barnetrinnet. For å sikre større progresjon i dette arbeidet inngikk Sandnes kommune i 2009 et treårig samarbeid med Universitetet i Stavanger om elevvurdering. Målet for dette tiltaket er å få på plass felles kommunale kriterier for måloppnåelse på 4. trinn, 7. trinn og 10. trinn når denne perioden er over. Tettere oppfølging av læringsresultater Statlige myndigheter har med stortingsmelding 31 Kvalitet i skolen også styrket kravene til en tettere oppfølging av utviklingen i elevenes læring. Det sies blant annet følgende i meldingen: Lærerne må sette klarere krav og forventninger til hva elevene skal lære, rektorene må stille krav til læringsresultatene og læringsmiljøet ved skolen og vurdere sammenhengen mellom pedagogisk praksis og elevenes utbytte av opplæringen. Skoleeierne må sette krav til rektorene om resultater og støtte skolene i deres forbedringsarbeid (s.10) Staten vil styrke det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering NKVS, og innføre nasjonale prøver på 9. trinn fra høsten Nasjonalt system for kvalitetsvurdering - NKVS: NKVS skal fremskaffe den kunnskapen som utviklingsarbeidet, dialogen og styringen av skolen skal bygge på. NKVS er bygd opp av følgende elementer: Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Eksamensresultater Brukerundersøkelser Internasjonale undersøkelser Statlige tilsyn Nettportalen Skoleporten der data om skolen offentliggjøres 6

7 Det stilles i dag også tydeligere krav til skoleeierne om å ha nødvendig kompetanse til å styre opplæringssektoren i tråd med gjeldende lovverk. Fra 2009 ble også kommunene pålagt å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i skolen, noe denne kvalitetsmeldingen har til hensikt å innfri. Konkrete mål for kvalitet i grunnopplæringen Stortingsmelding 31 innfører også konkrete mål for kvalitet i grunnopplæringen. For hvert målområde vises det til indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt kommunene og landet er kommet i nå målene. I stortingsmeldingen oppfordres skoleeiere og skoler også til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de prioriterte områdene. Sandnes innførte slike lokale mål både i forhold til læringsmiljø og læringsresultater i kommunens balanserte målstyringssystem BaRM i løpet av De nasjonale indikatorene presenteres nærmere i kapitlene Grunnleggende ferdigheter og Elevenes lærings- og arbeidsmiljø UTFORDRINGER Det gjøres allerede mye godt arbeid i Sandnes-skolene. Samtidig ser kommunaldirektøren flere utfordringer. En utfordring er kommunens økonomiske situasjon, med krav til reduksjon i aktivitetsnivået. For skolenes del vil dette i inneværende økonomiplanperiode kunne innebære en ganske markant reduksjon i antall lærerstillinger. Når pedagogtettheten svekkes gir dette skolene ekstra utfordringer i forhold til å opprettholde og styrke læringsresultatene. Dette stiller også enda større krav til prioriteringer og kommunaldirektøren vil i 2010 ha et sterkere fokus på må og kan - oppgaver for den enkelte skoleleder. Stortingsmelding nr. 31 legger opp til en sterkere nasjonal styring av utdanningssektoren med færre og mer konkrete mål. I tråd med dette initierte kommunaldirektøren i 2009 at man i større grad skal jobbe mot Sandnes-skolen i stedet for Sandnes-skolene. Dette innebærer en noe sterkere kommunal styring av satsingsområdene på skolene, etter flere år med stor lokal frihet til selv å velge fokusområder. Arbeidet med implementering av denne endringen og det å skape en felles forståelse av hva dette innebærer vil fortsette i Stortingsmeldingen legger også større vekt på tettere oppfølging av elevenes læring. I tråd med dette vil kommunaldirektøren også fortsette arbeidet med å bevisstgjøre og styrke skolenes kompetanse på å sette konkrete mål for læringsresultater. Dette vil blant annet skje gjennom et fortsatt samarbeid med Universitetet i Stavanger om elevvurdering. Gjennom dette samarbeidet ønsker kommunaldirektøren å styrke og videreutvikle vurderingskulturen i Sandnes-skolen. Elevenes og de foresattes juridiske rettigheter har de senere årene fått et sterkere fokus innenfor undervisningssektoren, og Fylkesmannen har fått et større tilsynsansvar overfor skolene. Dette stiller større krav til den enkelte skoleleders kompetanse på relevant lovverk, og tilsyn de senere år har 7

8 avdekket at det foreligger et forbedringspotensial i Sandnes kommune på dette området. Kommunaldirektøren vil derfor fortsette arbeidet med å styrke skolenes kompetanse på relevant lovverk. Samtidig vil en fortsette med å forankre det kvalitetssikringssystemet som ble politisk godkjent høsten 2009 i alle ledd i organisasjonen. 8

9 Kapittel 2 Grunnleggende ferdigheter FAKTA: Elevenes ferdigheter i de grunnleggende ferdighetene varierer ganske mye mellom skolene i Sandnes kommune. På barnetrinnet er elevene i Sandnes like flinke som landsgjennomsnittet i regning. På ungdomstrinnet er elevene i Sandnes flinkere enn landsgjennomsnittet i regning. Elevene i Sandnes har totalt sett litt dårligere leseferdigheter på barnetrinnet, enn det som er tilfelle på nasjonalt nivå. Kommunen har imidlertid også skoler hvor elevenes leseferdigheter er blant de beste i landet. NASJONAL MÅLSETTING: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. LOKAL MÅLSETTING: I Sandnes-skolene er elevenes resultater i de fem grunnleggende ferdighetene blant de beste i landet. Grunnleggende ferdigheter som begrep, ble innført i forbindelse med Kunnskapsløftet, og omfatter følgende: Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen, setter klare mål for kvaliteten i grunnopplæringen. Målene er gjennomgående for alle nivåer i sektoren og skal ha betydning for opplæringen ved den enkelte skole og for den enkelte elev. Stortingsmeldingen er tydelig på hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres og beskriver følgende indikatorer for å vurdere grad av måloppnåelse: På nasjonalt nivå: Andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk På lokalt nivå: Andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med nasjonale gjennomsnittet. Sandnes kommunes utviklingsmål fra 2007 har et sterkt fokus på de grunnleggende ferdighetene og skolene gjennomfører pålagte nasjonale kartlegginger. I tillegg gjennomfører de fleste skoler årlige lokale kartlegginger av elevenes ferdigheter innenfor lesing og regning. Sammen med en del storbykommuner har Sandnes kommune, som skoleeier, utviklet en egen portal på internett for registrering og bearbeiding av kartleggingsresultater. Denne nettbaserte løsningen gir den enkelte skole mulighet til å hente ut egne 9

10 rapporter fra de ulike kartleggingene i forhold til årstrinn, klasser/grupper og i forhold til kjønn. Skolene har også muligheter til å sammenligne egne resultater med gjennomsnittlige resultater for kommunen. NASJONALE PRØVERESULTATER Høsten 2009 ble det for tredje gang gjennomført nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk lesing blant 5. og 8. klassinger. Prøvene skal kartlegge om elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanenes mål for de grunnleggende ferdigheter etter henholdsvis fire og sju års skolegang. Analysene av resultatene fra de nasjonale prøvene danner grunnlag for iverksetting av forbedrings- og oppfølgingstiltak, rettet både mot skolen, enkeltelever og elevgrupper. Resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn er inndelt i tre mestringsnivåer. Elever på mestringsnivå 1 anses å ha svake ferdigheter i forhold til hva som forventes på dette årstrinnet, mens elever på mestringsnivå 3 innehar tilsvarende høy kompetanse. På 8. årstrinn opereres det med fem mestringsnivå, hvor 5 er høyeste kompetansenivå og hvor mestringsnivå 1 og 2 indikerer svake forutsetninger for videre læringsresultater. mestringsnivået enn det som er tilfellet for Rogaland og landet som helhet og har 0,3 prosent færre jenter på mestringsnivå 1 i forhold til Samtidig er andel gutter på det laveste mestringsnivået litt høyere i Sandnes enn det som er tilfellet på regionalt og nasjonalt nivå. Sammenligner en kommunens resultater med resultatene for de ti største kommunene er det bare Drammen og Fredrikstad som har flere svake lesere enn Sandnes. Figur 1: Resultater nasjonal leseprøve 5. trinn høsten Prosentandel elever på mestringsnivå 1-3 LESING På 5. trinn har skolene i Sandnes litt færre lesere på det høyeste mestringsnivået i 2009 enn det som er tilfellet for landet som helhet. I forhold til 2008 viser tallene en økning på 4, 4 prosent i andel elever på mestringsnivå 1, og en nedgang i antall elever på mestringsnivå 3 på 2,8 prosent Disse tallene skjuler imidlertid noen til dels markante kjønnsforskjeller. Sandnes kommune har færre jenter på det laveste Resultatene fra den nasjonale leseprøven viser fremgang på 8. trinn. 7 prosent av elevene i Sandnes presterer på det laveste mestringsnivået, mens 11,1 prosent av elevene befinner seg på det høyeste mestringsnivået. I forhold til 2008 er dette 10

11 en reduksjon på 1,5 prosent i antall elever på det laveste mestringsnivået, mens andelen elever på det høyeste mestringsnivået har økt med 1,9 prosent. Jentene i Sandnes leser gjennomsnittlig 0,2 poeng bedre enn guttene og dette er likt med den nasjonale trenden. Høyland ungdomsskole, Skeiene ungdomsskole og Lundehaugen ungdomsskole har klart bedre leseresultater hos jentene. Sammenligner en kommunens resultater med resultatene i de ti største kommunene i landet, ligger disse også på 8. trinn under gjennomsnittet. Det er kun Kristiansand, Drammen og Fredrikstad som har flere elever på mestringsnivå 1 og 2. Figur 2: Resultater nasjonal leseprøve 8. trinn høsten Prosentandel elever på mestringsnivå

12 PORSHOLEN SKOLE GRUNNLEGGENDE LESING I ALLE FAG Porsholen skole ligger i Lura bydel og har 324 elever fra 1. til 7. trinn. Av disse er 28 prosent flerspråklige. Porsholen skole har et personale som er dyktig, erfarent og alltid på søken etter pedagogiske forbedringer. Resultatene på nasjonale prøver i 2007, var dårligere enn forventet. Dette gjorde at skolen måtte ta grep, og det ble iverksatt flere tiltak Det ble foretatt en felles analyse av resultatene og en bevisstgjøring av lærernes ansvar. Elevene skulle bli gode lesere uavhengig av fag. Skolen opprettet også en gruppe bestående av pedagoger på ulike trinn og en fra ledelsen. Denne gruppen fikk i ansvar å kartlegge skolens leseopplæring og gi en felles kompetanseheving i lesestrategier og å lese relevant faglitteratur. Gruppen fikk også ansvar for å lede de pedagogiske drøftingene i personalet og innførte leseprosjekt for alle elevene. Det vi ser i dag er at dette arbeidet har ført til en del endringer i undervisningen. Leseopplæringen starter tidligere. Lærerne har større bevissthet i forhold til bruk av ulike læringsstrategier. Det er en økt bevisstgjøring om at lesing er en del av alle fag på skolen. Elevene har gått fra å arbeide fort, til å arbeide mer grundig med lesing. Det er innført 8 ukers lesekurs på 4. trinn elever får tilbud om dette i løpet av året. Kartlegging av den enkelte elevs sterke og svake sider gjør at lærerne ved skolen er blitt flinkere til å gi en tilpasset opplæring. Dataansvarlig ved skolen har utarbeidet et dataprogram som gir skolen mulighet til å gi hver elev en individuell arbeidsplan. Personalet har dessuten fått økt kompetanse i å analysere tester. Skolen har også endret sitt arbeid med nasjonale prøver i lesing. Vi har nå laget rutiner for tilrettelegging, forberedelser og etterarbeid av de nasjonale prøvene. Det er laget et skjema der alle elvenes resultater blir plottet inn. Dette forteller oss om det er noen oppgavetyper elevene ikke mestrer, noe som igjen gir oss en mulighet for å lage kurs i temaene det gjelder. Vi har valgt å arbeide med nasjonale prøver i perioder av skoleåret. Rundt vinterferien på 4. trinn tar elevene den nasjonale prøven fra året før. Lærerne analyserer denne for å kartlegge og for å kunne gi tilpasset opplæring fram mot sommerferien. Dette gis som ulike kurs. I august/september tas samme prøve på ny. Dette for å se om det arbeidet en har gjort, har fungert. I september tas årets nasjonale prøver. Når resultatene foreligger, plottes disse inn på eget skjema som brukes til ny analyse. Denne vil være et utgangspunkt for videre tilpasset opplæring for elevene. Porsholen skole har i dag gode resultater på nasjonal prøve i lesing. 12

13 REGNING Resultatene på den nasjonale regneprøven på 5. trinn høsten 2009 er positive og viser at andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå er lavere i Sandnes enn i Rogaland og landet for øvrig. Andelen elever på høyeste mestringsnivå er omtrent som landsgjennomsnittet. Den totale andelen elever på mestringsnivå 1 er redusert med 3,5 prosent fra tilsvarende prøve i 2008, mens den totale andelen elever på mestringsnivå 3 har økt med 0,8 prosent. Guttene gjør det gjennomsnittlig 0,2 poeng bedre enn jentene i regning og det er klart flere gutter enn jenter på det høyeste mestringsnivået. På 8. trinn viser resultatene fra den nasjonale regneprøven at Sandnes har en høyere andel elever på det høyeste mestringsnivået enn hva som er tilfelle i Rogaland og landet som helhet. Samtidig er andelen elever på det laveste mestringsnivået også lavere. Trenden fra 2008 er også positiv, spesielt på det høyeste mestringsnivået hvor den totale andelen av elever øker med 5,9 %. Ellers er det verdt å merke seg at guttene oppnår 0,4 poeng bedre resultat i regning enn jentene. Dette er en klar forskjell og trenden er at denne forskjellen øker. På seks av ungdomsskolene i kommunen gjør guttene det markant bedre enn jentene i regning. Sandnes-elevene er også flinkere til å regne enn gjennomsnittseleven i Norges ti største kommuner. Det er kun Bærum, Oslo og Stavanger som har færre elever på mestringsnivå 1. Figur 4: Resultater nasjonal regneprøve 8. trinn høsten Prosentandel elever på mestringsnivå 1-3 Figur 3: Resultater nasjonal regneprøve 5. trinn høsten Prosentandel elever på mestringsnivå 1-3. I storbysammenheng gjør også 8. klassingene i Sandnes det bra i regning. Som for 5. klassingene er det kun elevene i Bærum, Oslo og Stavanger som oppnår bedre resultater. 13

14 Smeaheia skole Satsing på grunnleggende ferdigheter i matematikk På Smeaheia skole har vi motiverte ansatte som positivt påvirker elevenes trivsel og læringsutbytte. Vår visjon er Lærelyst for liten og for stor, og elevene gir uttrykk for at de er på skolen for å lære! Skolen har alle årene det har vært gjennomført nasjonale prøver i regning, oppnådd resultater over landsgjennomsnittet. Skolen har vektlagt viktigheten av dyktige pedagoger med fordypningskompetanse i matematikk og setter inn ekstra ressurser og innsats på de laveste trinnene for å gi elevene en god start. Systematisk og langsiktig arbeid, godt hjem-skole-samarbeid og regelmessig gjennomføring av kartleggingsprøver med påfølgende oppfølging av resultatene, er andre medvirkende årsaker til å forklare hvorfor skolen lykkes med matematikk. Kompetent personale og FOU-prosjekt Smeaheia skole vil fra høsten 2010 ha en lærer med mastergrad i matematikk, som vil bli brukt i matematikkopplæringen på mellomtrinnet. De fleste andre matematikklærerne har minimum 30 studiepoengs fordypningskompetanse. Skolen har over tid hatt fokus på å inspirere elevene til å finne glede i matematikken og høsten 2009 startet Gerd Inger Moe, lærer ved Smeaheia, i samarbeid med Natasha Blank, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, opp et utviklingsarbeid knyttet til begynneropplæring i matematikk på 1. trinn. Formålet med prosjektet er å øke barnas motivasjon og interesse for matematikk ved i større grad å konkretisere abstrakte matematiske begreper for barna. linjestykker, vinkler og flerdimensjonale geometriske figurer og de har jobbet med måleenheter. Erfaringene så langt er at de yngste elevene, med riktig tilnærming til emnene, er modne for matematikk på et langt høyere nivå enn det som dagens fagplaner legger opp til. Skolen vil bruke disse erfaringene i arbeidet med matematikk også på de andre årstrinnene. Skole-hjem samarbeid En aktiv deltagelse fra elevenes foreldre er en annen årsak til de gode resultatene i matematikk. Skolen er tydelig på hva foreldrene kan forvente av skolen og hva skolen forventer av dem. Vi ser at elever som har foreldre som følger opp, og som får hjelp med lekser og skolearbeid, vinner på dette. Kartlegging og tilpasset opplæring Kartleggingstester gjennomføres på alle trinn minst to ganger årlig og er nedfelt i årshjulet i skolens rutinehåndbok. Resultatene fra testene evalueres på trinnet og tiltak iverksettes for elever nær/under kritisk grense. Til høsten planlegger skolen egne matematikkurs for elever som oppnår svake resultater på testene. I den daglige matematikkundervisningen bruker skolen bl.a. stasjonsarbeid for å tilpasse opplæringen Skolen er også opptatt av at de faglig sterke elevene fortjener et godt nok tilpasset undervisningsopplegg. På enkelte trinn har derfor faglige sterke elever jobbet med pensum på trinnet over og har på den måten fått ekstra utfordringer. Barna har så langt blant annet arbeidet med enkle ligninger, som den yngste eleven på fem år fikk til uten problemer! De har også jobbet med ulike geometriske begreper som stråler, 14

15 REFLEKSJON OVER RESULTATENE Det har nå vært gjennomført nasjonale prøver i 3 år. Når en ser på resultatene er det totalt sett relativt små forskjeller i resultatene fra oppstartsåret i Unntaket er i engelsk lesing på 5. trinn hvor det har vært en markant forbedring. Andelen elever på mestringsnivå 1 har i denne perioden sunket fra 27,6 prosent i 2007 til 18,6 prosent i Det er imidlertid noen trender som begynner å utpeke seg. I lesing og regning er det til dels store variasjoner i resultatene mellom skolene. I lesing på 5. trinn varierer andelen elever på mestringsnivå 1 fra 0 til 50 prosent mens tilsvarende tall for regning er 0 og 58,3 prosent. Resultatene varierer også en del mellom skolene fra år til år. Fire skoler markerer seg imidlertid med en positiv trend i resultatene i hele perioden fra Dette er Sørbø, Porsholen, Figgjo, og Hana-Vatne skoler. På 8. trinn finner vi også forskjeller i resultatene mellom skolene, selv om forskjellene her er noe mindre enn for barneskolene. I lesing varierer andelen på de to laveste mestringsnivåene fra 8,3 prosent til 35,2 prosent, mens tilsvarende tall for regning er 6,7 prosent og 31,6 prosent. På ungdomstrinnet er det ingen skoler som utpeker seg med entydig positive resultater i alle fag i hele perioden, men Giske ungdomskole har en positiv trend i lesing og regning i hele perioden. Disse resultatene viser at det gjøres et godt arbeid på de barneskolene som leverer elever til Giske. Dette er Smeaheia, Soma, Stangeland og Trones skole. De to siste årene har refleksjoner over skolens resultater på nasjonale prøver vært en del av den årlige utviklingssamtalen på skolene. På bakgrunn av disse samtalene ser kommunaldirektøren at de skolene som jobber mest målrettet med oppfølging av resultatene på nasjonale prøver, både på skolenivå og individ/gruppenivå, er de som også oppnår best resultater og har størst progresjon. Kommunaldirektøren har også sett på om faktorer som høy pedagogtetthet, grad av positive sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorer og andel elever med spesialundervisning innvirker på skolenes resultater. I de tre årene som nasjonale prøver har vært gjennomført har det ikke vært mulig å påvise tydelige årsakssammenhenger mellom de resultatene skolene oppnår og graden av tilstedeværelse av disse faktorene. Ser en på forskjeller i guttene og jentenes prestasjoner så viser disse en klar tendens. Jentene leser bedre enn guttene, både på 5. trinn og 8. trinn, mens guttene regner bedre enn jentene. I lesing opprettholdes trenden fra 5. trinn og oppover i skolesystemet. Når det gjelder regning så øker forskjellene mellom guttene og jentene fra 5. til 8. trinn og denne trenden styrkes. I 2007 var forskjellen gjennomsnittlig 0,2 poeng mens den har økt til 0,4 poeng i Det er imidlertid også her forskjell mellom skolene og det finnes skoler hvor både guttene leser bedre enn jentene og hvor jentene regner bedre enn guttene, men disse er i mindretall. Nasjonale analyser av de nasjonale prøvene viser at noe av forklaringen på at gutter presterer bedre enn jenter i regning er at de er flinkere på 15

16 problemløsningsoppgaver og praktisk anvendt matematikk, mens jentene presterer bedre på oppgaver som krever anvendelse av på forhånd definerte regler. Skolene i Sandnes har de senere årene hatt et sterkt fokus på praktisk matematikk og konkretiseringsmateriell, og oppgir noe av de samme grunnene når de blir utfordret på kjønnsforskjellene innenfor regning. I lesing viser tilsvarende nasjonale analyser at guttenes resultater i stor grad avhenger av innholdet i lesetekstene. Disse må være fengende og godt illustrert for at guttene skal prestere bra. Tilbakemeldingene fra de barneskolene i Sandnes hvor guttene leser bedre enn jentene bekrefter at bevissthet rundt utvalg av lesetekster er medvirkende til gode resultater, kombinert med høyt læringstrykk og motiverende og kompetente lærere. EKSAMENSRESULTATER I tillegg til å informere om resultatene på nasjonale prøver skal også den årlige tilstandsrapporten som sendes til politisk behandling inneholde informasjon om eksamens- og standpunktkarakterer i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Under vil det grafisk bli gjort rede for eksamensresultatene i Sandnes kommune og disse vil bli sammenlignet med tilsvarende resultater i Rogaland, på nasjonalt nivå, og i landets ti største kommuner. Som det fremgår av tallene over oppnådde elevene i Sandnes bedre eksamensresultater i matematikk enn det som var tilfellet i Rogaland og landet som helhet. I engelsk oppnådde elevene like gode resultater som elevene i resten av landet, mens Sandnes-elevene var litt svakere i norsk skriftlig enn det som var tilfellet i Rogaland og landet for øvrig. I fjor oppnådde elevene i Sandnes best resultater i engelsk, mens resultatene i matematikk var svakere, men likt med landet. Trenden fra de nasjonale prøvene i 2010 bekreftes dermed også av eksamenskarakterene, det vil si at elevene i Sandnes presterer best i matematikk. Ellers er det verdt å merke seg at det spesielt innenfor norskfaget er en tendens til at standpunktkarakterene avviker en del fra eksamenskarakterene, både i Sandnes og på nasjonalt nivå. Figur 6: Gjennomsnittlige eksamenskarakterer i 2009 i basisfagene (engelsk, matematikk og norsk) i de ti største kommunene i landet Som det fremgår av figur 6 ligger eksamenskarakterene i Sandnes i 2009 under snittet for de ti største kommunene i landet, som i 2009 var 3,54. Hovedårsaken til dette er at Sandnes-elevene presterte dårligere enn elevene i de fleste andre storbykommunene på eksamen i norsk skriftlig. Figur 5: Oversikt over standpunkt- og eksamenskarakterer i

17 Forskning dokumenterer at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes resultater. Bærum oppnår de klart beste resultatene, og står i en særstilling når en ser på foreldres utdanningsbakgrunn. De andre byene foran på listen er også alle universitetsbyer hvor en større andel av befolkningen har høyere utdannelse enn det som er tilfellet i Sandnes. Dette kan indikere at resultatene i Sandnes, relativt sett, er noe bedre enn det som fremgår av figuren over. Uavhengig av dette har Sandnes kommune som mål å oppnå resultater som er på linje med eller høyere enn snittet for de ti storbykommunene i ASSS-samarbeidet, og ungdomsskolene er blitt utfordret på å reflektere over sine resultater og å sette inn målrettede tiltak for å bedre disse i den årlige utviklings- og ledersamtalen. Som det fremgår av figur 7 er det en viss variasjon i eksamenskarakterene på ungdomsskolene i Sandnes. På enkelte skoler er det også til dels store avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. De skolene som dette gjelder har blitt utfordret på dette i den årlige utviklingssamtalen. Helhetsinntrykket er imidlertid at det jevnt over ikke er alarmerende forskjeller i eksamenskarakterer mellom ungdomsskolene i kommunen. DIGITAL KOMPETANSE FAKTA: Høsten 2009 var det i gjennomsnitt 4 elever per PC og ca 1 PC per lærerårsverk. Over 3500 brukere logger på It s learning hver uke. Høsten 2009 ble alle elevene i første klasse lagt inn i It s learning Gjeldende læreplan, Kunnskapsløftet, definerer også digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet. Elevene skal derfor kunne utnytte digitale verktøy i læringsarbeidet i alle fag. Elevene i 10. klasse har også mulighet til å benytte PC ved skriftlig eksamen våren Fokus på digital kompetanse er sterkt og utdanningsdirektoratets Elevundersøkelse som gjennomføres blant alle elever på 7. og 10. trinn fokuserer blant annet på bruk av PC til arbeid på skolen og til skolearbeid hjemme. Figuren under viser at 31,4 prosent av 7.klassingene i Sandnes våren 2009 svarte at de bruker PC til arbeid på skolen flere ganger i uken. På nasjonalt nivå oppgav 26,8 prosent av elevene det samme. Figur 7 Oversikt over standpunkt og eksamenskarakterer ved ungdomsskolene i Sandnes våren Figur 8 Oversikt over elevenes bruk av PC i skolen Kilde Elevundersøkelsen 17

18 Det eksisterer ikke i dag noen standardiserte prøver for å kartlegge elevenes ferdighetsnivå innenfor digital kompetanse slik som man finner innen lesing og regning. Dersom noe slikt blir utviklet vil Sandnes kommune se på muligheten til å ta et slikt verktøy i bruk. It s learning Et viktig aspekt ved digital kompetanse i skolen er digitale læringsplattformer. Etter at mange skole i flere år har benyttet seg av It s Learning som læringsplattform, vedtok Sandnes kommune høsten 2009 at alle skolene heretter skal benytte seg av denne digitale plattformen og at dette skal skje på alle trinn. I inneværende skoleår har derfor innføring i bruk av It s learning vært ett av de viktigste satsingsområdene innen digital kompetanse. Det har vært gjennomført totalt 10 kurs med ulikt faglig nivå, hvor skolene har kunnet melde på det antallet deltagere de selv har ønsket. Pågangen har vært stor til flere av kursene. Det ble også i forbindelse med denne satsingen arrangert en stor inspirasjonssamling for skoleledere våren 2009 der ulike muligheter i læringsplattformen ble vist frem. I tillegg har flere skoler gjennomført interne kurs. Elever og lærere har tilgang til It s learning over alt der de har tilgang til en PC med internett. It s learning er en god arena for kommunikasjon og samarbeid hvor både elever og lærere har full kontroll og tilgang over det som ligger ute på nett, både undervisningsopplegg, prøver, besvarelser og kommentarer. De aller fleste elevene og lærerne på skolene har egen bruker i It s learning. I løpet av 2009 har skoleeier registrert en økende bruk av læringsplattformen og det er hver dag pålogget mellom 1500 og 2000 brukere. I april 2010 var det pålogget over 5200 brukere. Dette er ca halvparten av alle registrerte brukere. I tillegg til It s Learning har også alle skolene i Sandnes egne hjemmesider. Disse oppdateres jevnlig med informasjon om skolens virksomhet og arrangementer og her finnes også referater fra samarbeidsutvalget (SU) og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Antall besøk på skolenes hjemmesider øker fra år til år. Sandnes kommune har vært med å utvikle hjemmesideløsningen som i dag også benyttes av en rekke andre kommuner. IKT strategi for skolene i Sandnes Som en konsekvens av det økende fokuset på digitale ferdigheter i skolen har skolene de siste fem årene hatt en stor vekst i PCparken. I 2004 var det 960 maskiner på skolene. Høsten 2009 var dette økt til ca 3200 maskiner, en tredobling i løpet av fem år Antall PC er i skolen Figur 9: Utvikling i antall PC-er i Sandnes-skolen Kilde GSI Dette faktumet, og det økte fokuset på digitale ferdigheter, var noe av bakgrunnen for at det i løpet av 2009 ble det vedtatt en egen IKT strategi for skolene i Sandnes kommune. Arbeidsgruppa som utarbeidet denne ble ledet av pedagogisk IKT 18

19 koordinator i Fagstab skole. Gruppa bestod av representanter fra skolene og IKT drift. Rektorene og IKT-koordinatorene på skolene ble brukt som referansegruppe. Forslaget ble sendt ut på høring før det ble politisk vedtatt. Den nye IKT strategien legger opp til et større fokus på felles satsinger innen IKT og digital kompetanse i Sandnes-skolen. Felles satsingsområder vil være maskinvare, digitale ressurser, IKT veileder på skolene, Læringsportal (It s learning), ID håndtering og kompetanseutvikling. Det skal utarbeides en årlig handlingsplan som følger opp innholdet i IKT strategien. Det skal også gjennomføres en videre prioritering av de foreslåtte tiltakene. UTFORDRINGER Sandnes-skolens utviklingsmål fremhever at elevene i Sandnes skal være blant de beste i landet i de grunnleggende ferdighetene. I 2009 oppnådde elevene bedre resultater enn landsgjennomsnittet på 8. trinn i regning, resultater tilsvarende landsgjennomsnittet i lesing på 8. trinn og regning på 5. trinn og under landsgjennomsnittet på 5. trinn i lesing. Mye av de samme tendensene går igjen når en studerer eksamensresultatene. Det er dermed et stykke igjen til dette målet er nådd. Spesielt er resultatene innenfor lesing på barnetrinnet og norsk på ungdomstrinnet en utfordring. Lesing har i flere år vært et stort satsingsområde i kommunen, uten at dette tilsynelatende har gitt de ønskede resultater. En stor del av årsaken til at Sandnes ikke oppnår bedre resultater på de nasjonale prøvene i lesing er den store variasjonen i resultatene på grunnskolene i kommunen. 11 av 21 barneskoler lå i 2009 under landsgjennomsnittet i lesing på 5. trinn, samtidig som en skole i kommunen ikke hadde elever på det laveste mestringsnivået. Kommunaldirektøren har iverksatt flere tiltak for å styrke skolenes resultater. Det har vært ekstra fokus på skolenes kompetanse knyttet til kartlegging av leseferdigheter i årets utviklingssamtaler, og trykket på leseopplæring vil fortsette fremover. Høsten 2009 arrangerte skoleeier etterutdanningsrekker i lesing for alle skolene i Sandnes kommune i samarbeid med lesesenteret ved UiS, hvor ca 200 lærere deltok. Fra skoleåret 2010/11 vil skoleeier i samarbeid med skolene utvikle kompetansedelingsnettverk innenfor lesing, i første omgang på trinn. Et annet grep for å styrke leseopplæringen på grunnskolene er at det i dag utdannes flere lesespesialister til barneskolene i kommunen gjennom kompetansehevingsstrategien Kompetanse for kvalitet. Alle skolene i kommunen er dessuten pålagt å ha minimum en lærer med spesialkompetanse på leseopplæring blant de ansatte. Kommunaldirektøren har også utfordret skoler som oppnår gode resultater til å presentere sine arbeidsmetoder til de andre skolene i kommunen. I inneværende skoleår har to skoler, med gode resultater, presentert hvordan de jobber med nasjonale prøver og grunnleggende ferdigheter for de andre rektorene. En av disse skolene, Porsholen skole, presenteres i eget kapittel i denne kvalitetsmeldingen. 19

20 I januar 2010, ble skolene også, i samarbeid med Universitetet i Stavanger, tilbudt et kurs hvor oppbygningen av nasjonale prøver ble presentert og hvor det også ble gitt konkrete eksempler på hvordan resultatene kunne analyseres og brukes i den videre oppfølging av enkeltelever, og utviklingen av skolens læringsresultater. Mange av barneskolene i kommunen har også startet opp eller er i ferd med å starte opp med programmet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing), som er utviklet av Gjesdal kommune og som hittil kan vise til gode resultater. Mer om hvordan enkeltskoler jobber med dette, og andre tiltak for å bedre elevenes leseferdigheter er beskrevet i skolenes resultatvurderinger som legges frem som egen sak. For matematikklærerne ble det høsten 2009 arrangert en etterutdanningsrekke i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Her var det også ca 200 lærere som deltok. Fra skoleåret 2010/11 vil Sandnes kommune inngå et langsiktig samarbeid med Mona Røsseland, som i dag jobber ved det nasjonale matematikksenteret ved NTNU. Hovedfokuset her vil være praktisk og inspirerende matematikkundervisning. Når det gjelder de kjønnsforskjellene som de nasjonale prøvene avdekker så har kommunaldirektøren allerede hatt fokus på dette overfor skolene og vil fortsette å bevisstgjøre skolene på viktigheten av ulike tilnærmingsmåter til læringsstoffet, både innenfor lesing og regning. Etter kommunaldirektørens vurdering vil de iverksatte tiltakene på sikt gi de ønskede resultater. Kommunaldirektøren vil fortsette å holde fokus på tiltak som kan redusere forskjellene i resultatene til skolene i Sandnes, og slik bedre kommunens resultater. Det er en positiv fremgang i resultatene i den årlige Elevundersøkelsen. Samtidig viser tilbakemeldingene som elevene gir at de opplever at de får færre utfordringer enn det gjennomsnittseleven i landet opplever. Dette gjelder også de faglige tilbakemeldingene fra lærerne, der resultatene er bedre enn i 2008, men fortsatt oppleves mindre konstruktive enn det gjennomsnittet for landet for øvrig viser. Disse forholdene beskrives mer detaljert i kapittel 3 som omhandler elevenes læringsmiljø. Forskning har dokumentert en klar sammenheng mellom gode faglige tilbakemeldinger og utfordrende arbeidsoppgaver og tilbakemeldingene fra elevene kan forklare noe av resultatene som oppnås i Sandnes-skolen. Samtidig indikerer de at det er et stort potensial for å øke læringsresultatet i skolene dersom de riktige tiltakene settes inn. Dette er en utfordring som kommunaldirektøren jobber målrettet med. Dette beskrives nærmere i det neste kapittelet. Hittil har de nasjonale prøvene ikke gitt muligheter til å måle utvikling på samme kull. Fra høsten 2010 vil en imidlertid kunne følge progresjon hos det første kullet elever. Da vil kullet som gjennomførte de første nasjonale prøvene på 5. trinn i 2007 ta nye prøver på 8. trinn, og en vil kunne måle en reell progresjon i dette kullets læringsutvikling. Dette vil åpne opp for utvidede muligheter til å bruke resultatene fra nasjonale prøver og en vil blant annet kunne se om iverksatte tiltak har gitt ønsket effekt. 20

21 Sandnes kommune har også høye ambisjoner knyttet til digitale ferdigheter og databruk i skolen og målet er at bruk av digitale verktøy og digitale ressurser skal inngå som en naturlig del i alle fag. En forutsetning for å lykkes med dette er å ha tilstrekkelig tilgang på datamaskiner. På flere av skolene begynner PC-parken å bli moden for utskiftning og det kan i fremtiden bli vanskelig for skolene å opprettholde dagens PC dekning. Noen av skolene har også et stykke å gå når det gjelder de ansatte sin kompetanse på bruken av digitale verktøy. er det viktig at skolene har fokus på etisk bruk av IKT. Det er veldig viktig å forebygge mobbing via sosiale medier og elevene må også ha en forståelse av hvilke konsekvenser ulik bruk av disse mediene kan få. Elever og ansatte i Sandnes-skolen har behov for økt kompetanse på dette området. En annen utfordring er IKT-veilederens rolle. Denne personen skal være en ressursperson innen pedagogisk bruk av IKT, men skal også kunne utføre enkel feilsøking og oppsett av nye maskiner på egen skole. Utfordringen for mange skoler er imidlertid at IKT veilederne bruker mesteparten av tiden sin til feilsøking og at det dermed blir lite tid igjen til pedagogisk bruk av IKT. Den nylig vedtatte IKT strategien fremhever at det er ønskelig med større fokus på pedagogisk bruk av IKT og at brukerstøtte kan ta seg mer av feilsøkingen på den enkelte skole. Dette er imidlertid avhengig av tilgjengelige ressurser hos IKT drift. Etisk bruk av IKT er en siste digital utfordring for skolene. I en hverdag som i stadig større grad blir preget av sosiale medier som Facebook, Twitter og Nettby 21

22 BOGAFJELL SKOLE DIGITAL KOMPETANSE I FOKUS Bogafjell skole har helt fra oppstart i 1998 satset på å skulle være en skole med digital kompetanse som et av sine varemerker. Skolen er i dag en fanebærer for Sandnesskolen på dette området. Dette kan vi være fordi vi har et dyktig personale som har høy innsikt i bruk av digitale verktøy. Hvordan brukes så den digitale kompetansen på Bogafjell skole, og hva brukes den til? Grunnleggende på vår skole er at elevene skal få opplæring i en etisk god bruk av sine digitale ferdigheter. For å fremme dette målet har vi, blant annet, arrangert elevkonferanser med fokus på akkurat dette. Her har vi hatt besøk av eksterne foredragsholdere fra organisasjonen Barnevakten. Fokusområder på slike samlinger har blant annet vært søkelys på ulike nettsamfunn som Facebook og Nettby. På Bogafjell skole er det en forventning at elevene skal bruke databaserte arbeidsmetoder i det daglige arbeidet på skolen. Allerede fra skolestart i 1. klasse blir elevene utstyrt med brukernavn og passord til den digitale læringsplattformen It s learning. Denne læringsplattformen utgjør videre i skoleløpet en viktig ramme for skolearbeidet både på skolen og hjemme. Vår skole har brukt betydelige ressurser for å kunne ha digitalt utstyr tilgjengelig for elevene på skolen. Her er meget velutstyrte datarom knyttet til både småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, samt fire flyttbare traller med til sammen seksti minidatamaskiner, og tretti ordinære bærbare datamaskiner. I tillegg er alle klasserom på barneskolen utstyrt med stasjonære maskiner. Alle undervisningsrom har videoprojektor som standardutstyr, og alle ansatte disponerer bærbar datamaskin knyttet til arbeidsforholdet på skolen. Bogafjell skole er et ressurssenter på området IKT i læring. På bakgrunn av dette brukes skolen på den ene siden blant annet som rammelokalitet for ulike kurs og seminarer kommunen holder for eksempel i bruk av It s learning. På den andre siden hender det ofte at ansatte på vår skole er engasjert av andre skoler i kommunen eller nabokommuner for å være med på internopplæring og kursing av andre skoleansatte for eksempel i bruk av It s learning. All informasjon mellom skole og hjem i vår skolekrets skjer digitalt. Ranselpost trykt på papir er så og si eliminert i skolehverdagen alt publiseres på web. På bakgrunn av dette er det derfor fra skolens side et uttalt ønske at alle elevene har tilgang til digitalt utstyr som fungerer hjemme og som er koplet opp mot internett 22

23 23

24 Kapittel 3 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø FAKTA: En høy og økende andel av elevene i Sandnes oppgir at de trives godt på skolen. Få elever i Sandnes opplever at de blir utsatt for mobbing. Elevene i Sandnes er i mindre grad enn elevene i landet for øvrig fornøyd med utfordringene og den faglige veiledningen de får på skolen. NASJONAL OG LOKAL MÅLSETTING: Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Stortingsmeldingen Kvalitet i skolen setter klare mål i forhold til elevenes sosiale tilhørighet og elevenes mestring i skolehverdagen. Den skisserer at følgende indikatorer skal benyttes for å vurdere grad av måloppnåelse og trend: Andelen elever som trives godt Andelen elever som mobbes Andelen elever som får nok utfordringer i skolen Andelen elever som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen elever som får faglige tilbakemeldinger. Som datagrunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse benyttes resultater fra Elevundersøkelsen, som er obligatorisk å gjennomføre for alle skoler på 7. og 10. trinn. TRIVSEL OG FRAVÆR AV MOBBING Elevundersøkelsen inneholder spørsmål som omhandler elevenes lærings- og arbeidsmiljø og resultatene som presenteres under er hentet fra undersøkelsen som ble gjennomført våren Figuren under viser i hvilken grad elevene trives i Sandnes-skolen. Figur 1: Trives du godt på skolen? Elevundersøkelsen 2010 Som det fremgår av grafen oppgir 88,1 prosent av 7. klassingene at de trives svært/godt eller godt i Sandnes-skolen. Dette er meget gode tall og tidelen bedre enn landsgjennomsnittet. Trivselen er lavere på 10. trinn hvor 78,8 prosent av 24

25 elevene oppgir at de trives svært godt eller godt på skolen. Her scorer elevene i Sandnes 5,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet, men dette er likevel en fremgang på 1,6 prosent fra Samme år oppgav 88,0 prosent av 7. klassingene at de trivdes svært godt eller godt på skolen. I andre enden av skalaen er det 0, 9 prosent av elevene på 7. trinn som oppgir at de ikke trives på skolen i det hele tatt. Dette er likt med nasjonale og regionale tall. På 10. trinn oppgir 3,5 prosent av elevene at de ikke trives på skolen i det hele tatt. Dette er 1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, men en positiv utvikling fra 2008 hvor tilsvarende tall var 4,3 prosent. I 2009 oppgav 0,5 prosent av 7. klassingene i Sandnes at de ikke trivdes på skolen i det hele tatt. Sandnes-skolene har i en årrekke hatt et spesielt fokus på mobbing og forebyggende arbeid. Alle skoler er pålagt å ha en handlingsplan for å bekjempe og forebygge mobbing og mange skoler i Sandnes benytter i tillegg Respektprogrammet for å fremme trivsel og unngå uønsket adferd. Resultatene fra dette årets elevundersøkelse viser at 5,5 prosent av 7. klassingene i Sandnes oppgir å bli mobbet på skolen omtrent en gang i uken eller oftere. På 7. trinn skiller ikke de lokale resultatene seg fra resultatene i Rogaland og landet som helhet. På 10. trinn har imidlertid Sandnes 0,6 prosent lavere andel elever som opplever mobbing ukentlig eller oftere. Dette fremgår av tabellen under. Fig 2: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Elevundersøkelsen 2010 Dersom en går videre og studerer utviklingen i Elevundersøkelsen på akkurat dette punktet de siste fire årene ser en at det har vært en klar reduksjon i den rapporterte mobbingen fra 2007 til 2009 på 7. trinn. Denne trenden brytes i år, men det er for tidlig å si om dette er en ny tendens, eller en forbigående endring. Kommunaldirektøren vil imidlertid følge opp barneskolene på dette punktet i den årlige oppfølgingen av skolene og et av tiltakene som allerede er iverksatt er revisjon av Sandnesprogrammet mot mobbing. Når det gjelder mobbingen på 10. trinn så har denne, med unntak av 2009, ligget stabilt i overkant av 5 %. Dette tallet ligger, med unntak av 2009, litt under landsgjennomsnittet for tilsvarende periode. 25

26 MESTRING, FAGLIGE UTFORDRINGER OG FAGLIG VEILEDNING Figur 3: Prosentandel elever som i perioden oppgir å bli mobbet ukentlig eller oftere Elevundersøkelsen Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at trivselen i Sandnes-skolen er høy og at andelen elever som opplever å bli mobbet er under landsgjennomsnittet, både på 7. og 10.trinn. Det første av Sandnes-skolens fem utviklingsmål fremhever at alle elever skal oppleve mestring. Forskning har dokumentert en klar sammenheng mellom mestringsopplevelse og læringsresultater. Stortingsmelding 31 Kvalitet i skolen fremhever også viktigheten av at elevene gis nok utfordringer, får opplæring tilpasset sitt nivå og får tilbakemeldinger på sitt skolearbeid. Figur 4: Får du nok utfordringer på skolen? Elevundersøkelsen 2010 Figur 5: Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordringer? Elevundersøkelsen 2010 I Elevundersøkelsen fra 2010 oppgir 71,1 prosent av 10.klassingene i Sandnes at de får nok utfordringer i mange fag. Tilsvarende tall for landet er 77,2 prosent. Den samme tendensen, men mindre markant ser vi når elevene blir spurt om hvor ofte de opplever at skolearbeidet ikke gir nok utfordringer. 26

27 Figur 6: I hvor mange fag synes du at undervisningen/opplæringen er tilpasset ditt nivå? Elevundersøkelsen Når elevene blir spurt om i hvilken grad de opplever at undervisningen er tilpasset deres nivå, er Sandneselevene mindre fornøyd med dette en det som er tilfellet i Rogaland og landet for øvrig. 49,5 prosent av 10. klassingene opplever at undervisningen er tilpasset deres nivå i mange fag. Tilsvarende tall for landet er 57,1 prosent. Noen av resultatene over samsvarer med funnene som Rogaland Revisjon gjorde i 2009 da de gjennomførte en revisjon av den tilpassede opplæringen i Sandnes kommune. Ett av punktene som de da trakk frem var at skolene i Sandnes kunne bli flinkere på å tilrettelegge undervisningen for de flinkeste elevene og gi disse flere utfordringer. Forskning har dokumentert en klar sammenheng mellom læringsutbytte og faglig veiledning og tilbakemeldinger. Høsten 2009 kom det en ny vurderingsforskrift som styrker fokuset på og kravet til underveisvurdering. Begrepet fremovermeldinger, det vil si konkrete tilbakemeldinger på hva elevene må gjøre for å bedre læringsresultatene sine, er et nytt viktig fokusområde i denne forskriften. Grafene under viser i hvilken grad elevene i Sandnes-skolen opplever at lærerne gir konstruktiv faglig veiledning og målrettede tilbakemeldinger Figur 7: Forteller lærerne deg hva du skal gjøre for å bli bedre i fagene? Elevundersøkelsen ,5 prosent av 7. klassingene og 39 prosent av 10. klassingene i Sandnes oppgir at lærerne forteller hva de skal gjøre for å bli bedre i mange fag. På 10. trinn er dette markant lavere enn landsgjennomsnittet. Tilsvarende tall for landet er 53,5 prosent for 7. klassingene og 47,7 prosent for 10. klassingene. 27

28 Figur 8: Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli flinkere i fagene? Elevundersøkelsen 2010 Figur 8 viser samme tendens som tidligere figurer, nemlig at elevene i Sandnes opplever at de får færre konkrete tilbakemeldinger på hva de skal gjøre for å bli flinkere i fagene, og dette er spesielt på 10. trinn hvor nesten halvparten av elevene (47,8 prosent) oppgir at de får tilbakemeldinger 2-4 ganger i året eller sjeldnere på hva de bør gjøre for å bli flinkere. Tilsvarende tall for landet som helhet er 40 prosent. Figur 9: Gjør tilbakemeldingene du får underveis i opplæringen/undervisningen at du blir bedre? - Elevundersøkelsen Figur 9 bekrefter at Sandnes-elevene opplever at lærerne kan bli flinkere til å gi faglige tilbakemeldinger og veiledning. Hele 32,4 prosent av 10. klassingene oppgir at tilbakemeldingene de har fått har hatt liten effekt i forhold til å bedre læringsresultatene. Tilsvarende tall på nasjonalt nivå er 22,3 prosent. timene. Norsk skole har de siste årene vært kritisert for at elevene ikke har tilstrekkelig arbeidsro og at dette reduserer elevenes læringsutbytte. Elevene blir også spurt om dette i Elevundersøkelsen og i grafene under vises tilbakemeldingene som elevene gir om dette i årets undersøkelse. ARBEIDSRO Et siste vesentlig aspekt for å fremme et godt læringsmiljø i klassene er at det er ro i 28

29 Figur 10: Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen Elevundersøkelsen ,8 prosent av 10. klassingene i Sandnes oppgir at læreren svært ofte eller ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen. Tilsvarende tall for landet i 2010 er 38,7 prosent. På 7. trinn oppgir 41,7 prosent av elevene at læreren svært ofte eller ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen. På landsnivå er dette tallet 39, 9 prosent. I 2009 var det 37,6 prosent av 7. klassingene i Sandnes som rapporterte at lærerne måtte bruke mye tid på å få ro i klassene, mens det på 10. trinn var 40,5 prosent av elevene som rapporterte det samme. Elevene opplever med andre ord en litt negativ utvikling knyttet til arbeidsro i klasserommet i år i forhold til På nasjonalt nivå går utviklingen den motsatte veien, og antallet elever som rapporterer om mye uro i klassene er gått ned med 5,2 prosent på 7. trinn og 3,6 prosent på 10. trinn. Figur 11: Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Elevundersøkelsen

30 UTFORDRINGER Resultatene i Elevundersøkelsen de siste årene viser at elevene i Sandnes gjennomsnittlig opplever litt mindre mobbing enn det som er tilfellet for landet som helhet. Det er imidlertid fortsatt over 5 prosent av elevene som opplever mobbing ukentlig eller oftere, og dette tallet er fortsatt for høyt. Skolene har et vedvarende sterkt fokus på forebygging av mobbing, og har gode rutiner for å følge opp avdekket mobbing i tråd med opplæringslovens paragraf 9a-3. Samtidig må vi som skoleeier erkjenne at vi dessverre ikke klarer å forebygge all mobbing. For å ytterliggere styrke arbeidet mot mobbing har kommunaldirektøren utpekt en av rådgiverne i sin stab til å ha et ekstra ansvar for å styrke skolenes kompetanse på forebygging av mobbing, i samarbeid med Altona skole- og ressurssenter. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal revidere Sandnesprogrammet mot mobbing og alle skolene er forpliktet på å bruke dette programmet. Kommunaldirektøren har også pålagt skolene til å ha kompetanse i forebygging og oppfølging av mobbing. Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at skolene i Sandnes har et forbedringspotensial når det gjelder å gjøre skoledagen mer utfordrende for en del av elevene. Undersøkelsen indikerer også at lærerne kan bli flinkere til å gi mer målrettede tilbakemeldinger og bedre faglig vurdering av elevenes arbeid. Disse funnene samsvarer med det kommunaldirektøren har avdekket i sin årlige kvalitetsoppfølging av skolene. På denne bakgrunn ble det høsten 2009 inngått et 3-årig samarbeid med Universitetet i Stavanger ( UiS) knyttet til elevvurdering, hvor minimum to lærere fra hver grunnskole får tilbud om etterutdanning innen vurdering ved UiS. Formålet med dette samarbeidet er å styrke vurderings- og tilbakemeldingskompetansen i skolene i Sandnes. Målet med samarbeidet er å få på plass en felles forståelse av vurdering og måloppnåelse i Sandnes-skolen og å sikre at lærerne gir elevene fremoverrettede tilbakemeldinger som bidrar til styrket læring. Som en del av denne satsingen har kommunaldirektøren denne våren også søkt om at fire skoler i Sandnes skal få delta i det nye statlige vurderingsprosjektet Vurdering for Læring. I begynnelsen av juni kom bekreftelsen fra Fylkesmannen om at Sandnes kommune er en av skoleeierne som får delta i dette prosjektet. De andre deltagerkommunene i Rogaland er Gjesdal, Time, Klepp, Hå, Sola, Karmøy og Egersund. Følgende skoler i Sandnes er plukket ut til delta i prosjektet: Hana- Vatne, Kyrkjevollen, Aspervika og Giske ungdomsskole. Prosjektet starter opp høsten 2010 og avsluttes i desember Det vil bli ledet av en av rådgiverne i kommunaldirektørens stab i samarbeid med en ekstern ressursperson og vil kreve både tid og ressurser av de involverte skolene. Kommunaldirektøren har store forventninger til dette prosjektet og planlegger å gradvis overføre den kompetansen disse skolene får til resten av skolene i kommunen. Alle grunnskolene har fra høsten 2010 bedret vurderingspraksis som et av sine 30

31 satsingsområder, og dette er nedfelt som fokusområde i intern kontrakt med den enkelte resultatenhetsleder. Noen skoler er allerede kommet godt i gang med implementering av en ny vurderingspraksis, mens andre skoler har nettopp startet dette arbeidet. Flere skoler gjør rede for sitt arbeid på dette området i resultatvurderingene sine. Disse presenteres i egen sak. Årets Elevundersøkelse avdekker også at arbeidsroen i klasserommene er blitt noe svakere sammenlignet med fjoråret, og at dette er et område som skolene i Sandnes bør ha økt fokus på. Kommunaldirektøren vil følge opp den enkelte skoles innsats på dette området og skoleledelse er satt opp som eget tema i den kommunale etterutdanningssatsingen for kommende skoleår. 31

32 GISKE UNGDOMSSKOLE FOKUS PÅ LÆRINGS- OG ARBEIDSMILJØ Arbeidsmiljø: Ved starten av hvert skoleår har Giske ungdomsskole et stort fokus på elevenes arbeidsmiljø. Lærerne informerer elevene om deres rett til et godt arbeidsmiljø etter opplæringslovens - 9a og ordensregler blir gjennomgått. Foreldrene blir også informert om dette på det første foreldremøtet på høsten. Det skal være trygt å komme til Giske og skolen har bekjemping av mobbing som et fokusområde. I arbeidet mot mobbing har elevrådet en sentral rolle med eget opplegg som tillitselev kjører i klassen, med støtte fra lærer. Skolen har også utviklet klare rutiner for hvordan mobbesaker skal løses. Giske skole har egen intern mobbeundersøkelse som kjøres om høsten, og den siste undersøkelsen viste nedgang i antall mobbesaker, noe også vårens Elevundersøkelse gjorde. Skolen har to miljøterapeuter og sosiallærer som jobber aktivt ut mot elevene i forhold til den sosiale kompetanseutviklingsplanen som skolen har utviklet. Giske ungdomsskole har også fokus på integrering og skolen er opptatt av å inkludere elevene i innføringsklassen og på den forsterkede avdelingen. Elevene i den forsterkede avdelingen er tilknyttet klasser der det er naturlig. De deltar på turer, forestillinger og turneringer sammen med de andre elevene. Skolen ser derimot at den kan bli flinkere på å inkludere elevene i innføringsklassen, selv om det er få konflikter. Ledelsen ved skolen har allerede tatt grep for å sikre at disse elevene får en større kontakt med elevene i de ordinære klassene. Elevene på Giske har også fokus på nærmiljøet sitt. 9. og 10. klassingene har forestillinger for foreldre og for eldre på institusjoner i nærområder. For å forhindre hærverk forsøker vi å holde skolen vår fin til enhver tid og ødelagte ting blir reparert så fort som mulig av en inspektør som også fungerer som vaktmester. Uavklart hærverk blir dekket av en årlig pott på kroner. Elevrådet disponerer eventuelt restbeløp ved skoleårets slutt. Elevrådet får god opplæring og er viktige aktører i skolens arbeid med å få til medbestemmelse for elevene. Elevrådet har ansvar for trivselsfremmende aktiviteter som vårball, juleball, skoleturneringer, og elevkantine. Elevrådet har også vist seg som gode forhandlere i BUBS og engasjerer seg i humanitært arbeid. Skolen har også fokus på et godt skole/hjem-samarbeid og har et aktivt foreldrearbeidsutvalg og samarbeidsutvalg. Foreldrene på Giske bryr seg, og er engasjerte i skolen sin. Læringsmiljø: Skolen har et sterkt fokus på læringsmiljø. Vi fokuserer på klasseledelse og tydelige lærere og prøver å ha felles strukturer. Lærere skal møte presis til timer og vi har fagplaner, ukeplaner, og mål for perioder for å gi elevene en oversikt over innholdet i undervisningen. Skolen har også nye rutiner i forhold til elevvurdering. Elevene skal få gode tilbakemeldinger på faglig ståsted, tips til videre utvikling, og de skal inviteres til aktivt å delta i egen læring. Informasjon hjem hver måned sikrer oss at foresatte til en hver tid kan fange opp positiv eller negativ utvikling. Vi har også i løpet av året satset på IKT, og innkjøp av datamaskiner, slik at alle trinn på skolen har eget datarom med 30 pc-er pr. rom. God spesialundervisning og tilpasset opplæring er også noe vi har fokus på. Vi tror at et godt tilbud til elever som sliter i fag, demper uønsket atferd. På Giske har vi dessuten tro på at trivsel på arbeidsplassen skal smitte ut i klasserommene. Positive lærere som trives på jobb vil skape et bedre læringsmiljø. På Giske er det et stort mangfold og takhøyden er stor. Samtidig mener rektor at vi setter sunne og nødvendige grenser ved behov. Vi mener selv vi fremstår som romslige, modige og sunne. Elevundersøkelsen viser også at våre elever trives her. 32

33 Kapittel 4 Tilpasset opplæring Fakta: Det er en omfattende satsing på elevvurdering i Sandnes-skolen. Andel elever som får spesialundervisning er synkende. Det er ulikheter mellom skolene i forhold til hvordan de jobber med tilpasset undervisning og andelen elever med rettigheter til spesialundervisning varierer. Det er igangsatt et omfattende utviklingsarbeid er i Sandnes kommune innenfor dette fagfeltet. NASJONALE MÅLSETTINGER: Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Elever som ikke har eller, som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. LOKAL MÅLSETTING: Alle elevene i Sandnes-skolen skal oppleve mestring. Opplæringsloven fremhever i sin innledning i paragraf 1.2 at det generelle målet for all opplæring er at denne skal tilpasses den enkelte elev slik at alle sikres best mulige forutsetninger for å realisere sine evner og virkeliggjøre sitt potensial. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av, og intensiteten i opplæringen. Dette kapittelet vil beskrive hvordan skolene i Sandnes jobber med tilpasset undervisning og spesialundervisning, samt beskrive og reflektere over ressursinnsatsen på dette området. I den forbindelse vil en sammenligne kommunens resultater med de ti største kommunene i landet. Disse er, etter kommunaldirektørens oppfatning, de kommunene som har mest sammenlignbare demografiske og sosioøkonomiske forhold med Sandnes kommune. TILPASSET OPPLÆRING Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i skolens læreplaner hvor det fremheves at alle elever skal møte utfordringer de kan strekke seg mot og mestre på egenhånd eller sammen med andre. Dette innebærer at opplæringen skal tilpasses den enkelte uavhengig av kjønn, sosial og kulturell bakgrunn og at tilpasset opplæring er en rettighet som gjelder alle elever og omfatter både elevenes faglige læring og skolens ansvar for elevenes sosiale og personlige utvikling. Ressursene som settes inn i skolen, som lærertetthet og ressurser til spesialundervisning, er viktige forutsetninger for å realisere tilpasset opplæring. Både forskning og erfaringer 33

34 peker i retning av at "tidlig innsats" er av avgjørende betydning for å lykkes med tilpasset opplæring. Figuren under gir en indikasjon på de ressursene skolesektoren i de ti største kommunene i landet har til å drive tilpasset opplæring og viser også hvordan utviklingen i ressursbruken har vært innenfor denne sektoren de siste tre årene. Sandnes kommunes ressursbruk lå i 2009 omtrent på gjennomsnittet for denne kommunegruppen. Tallene inkluderer kostnader til skoleskyss og her har Sandnes kommune, på grunn av geografiske forhold, høyere kostnader enn de fleste av storbykommunene. Trekker en ut disse kostnadene, ligger kommunens utgifter på nivå med Drammen og Fredrikstad. Sandnes-skolen har dermed i utgangspunktet mindre ressurser enn gjennomsnittet av disse kommunene til å drive tilpasset opplæring for. Figur 1: Utvikling i netto driftsutgifter pr. elev i landets ti største kommuner Tidlig innsats er en vesentlig faktor for å lykkes med tilpasset opplæring, og Finlands gode skoleresultater er et godt eksempel på at riktige tiltak og økt målrettet ressursinnsats på et tidligst mulig stadium gir både god utnyttelse av knappe ressurser og gode læringsresultater. Høsten 2009 bevilget regjeringen, ekstra øremerkede midler for å styrke lærertettheten på småskoletrinnet. Disse midlene ble videreformidlet direkte til barneskolene i budsjettet for Hensikten med dette tiltaket er å gi lærerne økte muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov og slik gi hver enkelt elev flere mestringsopplevelser, noe som i neste omgang vil kunne gi bedre læringsresultater og større progresjon i opplæringen. Figur 2 gir en oversikt over hvor mange elever det høsten 2009 var pr. lærer på småskoletrinnet, både i ordinære undervisningstimer, og i alle former for undervisning, inkludert alle typer for spesialundervisning og ekstraundervisning, i de ti største kommunene i landet. Det er kun Trondheim som har større elevgrupper enn Sandnes på småskoletrinnet når en ser på all undervisning som blir gitt. Ser en på ordinær undervisningsom ligger Sandnes omtrent midt på treet. Dette er en til dels 34

35 markant endring fra tilsvarende tall for høsten 2008 hvor Sandnes hadde nest lavest gruppestørrelse i storbynettverket, bak Stavanger ikke var forskjell på lærertetthet på småskoletrinnet og grunnskolen i sin helhet når en ser på all undervisningen som ble gitt. En kan derfor ikke si at Sandnesskolene innfrir kravet om at det skal være en høyere lærertetthet på småskoletrinnet enn hele grunnskolen sett under ett. Figur 2: Oversikt over gjennomsnittlig antall elever pr. lærer i ordinære undervisningstimer på småskoletrinnet i landets ti største kommuner skoleåret 2009/10 Figur 3 viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærer i all undervisning og ordinær undervisning i Norges ti største kommuner høsten Sandnes ligger omtrent midt på treet når det gjelder gruppestørrelse i all undervisning som gis i grunnskolen. Det samme var tilfellet i fjor. Når det gjelder gruppestørrelse innenfor den ordinære undervisningen så er det bare Stavanger som har færre elever pr. lærer enn Sandnes. I ordinær undervisning var det imidlertid 0,7 færre elever pr. lærer på småskoletrinnet. Denne forskjellen er imidlertid lavere enn det mange av de andre storbykommunene har. Disse tallene skjuler variasjoner i gruppestørrelsen på grunnskolene i kommunen. En del grunnskoler har klart høyere lærertetthet på 1-4. trinn, mens andre skoler har høyere lærertetthet på f. eks mellomtrinnet. Kommunaldirektøren har et sterkt fokus på lærertetthet og tidlig intervensjon og disse funnene var et tema som ble tatt opp med skolene i kommunaldirektørens årlige utviklingssamtaler. De skolene som ikke hadde høyere lærertetthet på 1-4. trinn ble pålagt å få dette på plass så raskt som mulig. Elevmedvirkning og faglig vurdering og tilbakemeldinger er andre viktige deler av læreprosessen, og vesentlig for å kunne gi tilpasset opplæring. Sandnes-skolens resultater og arbeid på dette området er grundig beskrevet i kapittel 3 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø. Figur 3: Oversikt over gjennomsnittlig antall elever pr. lærer i alle typer undervisningstimer i grunnskolen i landets ti største kommuner skoleåret 2009/10 Sammenligner en resultatene på de to tabellene vil en se at det i Sandnes høsten Andre tiltak som kan være viktige for å legge til rette for tilpasset opplæring er leksehjelp, fysisk aktivitet og alternative opplæringsarenaer. Opplæringsarenaer som den kulturelle skolesekken og leirskole kan legge til rette for utfordringer, opplevelser og mestring som ikke gis innen den tradisjonelle skolehverdagen. 35

36 Skolens eksisterende læringsplan Kunnskapsløftet har økt fokuset på individuelt tilrettelagt opplæring. Dette er på mange skoler blitt synliggjort gjennom fokus på individuelle utviklingsplaner, tilpassede og nivådelte arbeidsplaner og ulike former for stasjonsundervisning. De økte kravene til skoleprestasjoner, og individualisering av undervisningen, har ført til en debatt om det kanskje er noen elever som har så store og omfattende adferdsproblemer at de ikke kan hjelpes i den ordinære skolen. På denne bakgrunn lanserte kommunaldirektøren våren 2009 slagordet Alle elevene er våre. Med dette slagordet ønsker kommunaldirektøren å ha fokus på at skolene i Sandnes kommune er for alle og at det er de ansatte ved skolen sin plikt å se til at alle, ut fra egne forutsetninger, får et tilpasset opplæringstilbud. Alle barn har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet, og det er kun barnets foresatte som kan velge noe annet. For å bevisstgjøre skolens ansatte på disse forholdene, ble det satt i gang en prosess hvor fokuset var rettet mot utvikling av tilpassede tilbud for alle. Skolens ansatte skulle også få kompetanse til å mestre utfordringene og det ble iverksatt tiltak for å påvirke skolekulturen der kommunaldirektøren opplevde at terskelen for å plassere elevene i spesialundervisning og segregerte tilbud var for lav. Utgangspunktet for det arbeidet som er igangsatt og som beskrives senere i kapittelet er at det er skolens ansvar å se at det er et læringspotensial hos alle og at alle elevene i kommunen har rett til å oppleve mestring, uansett hvilket utgangspunkt de har. Rogaland Revisjon leverte høsten 2009, på oppdrag fra kommunens kontrollutvalg, en rapport om tilpasset opplæring i Sandnesskolen. De konkluderer med at den tilpassede opplæringen i Sandnes-skolen skjer nærmest mulig den enkelte elev og at det er stor grad av variasjon i tilnærmingsmåtene til lærestoffet. Som beskrevet i fjorårets kvalitetsmelding, bruker mange av skolene stasjonsundervisning for å tilpasse opplæringen. Andre metoder som brukes er ekstra lærer eller assistent i klasserommet og aldersblanding. Rogaland Revisjon fremhever også at funnene deres tyder på at elevene følges opp systematisk og regelmessig. Rapporten trekker samtidig frem at en del lærere opplever at de ikke lykkes godt nok med å tilpasse opplæringen til de flinkeste elevene. 36

37 SOMA-STANGELAND TILPASSET OPPLÆRING I FOKUS Resultatenheten Soma-Stangeland er en samorganisert skole. Soma er en fådelt skole med ca 80 elever og Stangeland er en fulldelt skole med ca 470 elever. Skolene har felles planer og verdiplattform. I praksis løses tilpasset opplæring svært forskjellig på de to skolene. En plan som er felles for skolene er den 5-årige utviklingsplanen som har som mål å heve kvaliteten på den tilpassete opplæringen. Hovedfokus har vært å gi elevene redskaper for å lære å lære. Dette gjenspeiles i skolens visjon alle kan lære, men ikke på samme måte, ikke på samme tid og ikke i samme omfang Visjonen virkeliggjøres gjennom mottoet Velg å lykkes Tilpasset opplæring skjer hver dag hele året i det enkelte klasserom av dyktige og engasjerte lærere. Lærerens oppgave er å se den enkelte elev, åpne for elevmedvirkning, gi variert undervisning med varierte arbeidsmåter og oppgaver på ulike nivå. Skolen er tradisjonelt organisert med klasserom og grupper på om lag elever. Soma har mindre grupper, men her er flere klassetrinn i perioder slått sammen, noe som gir enda større faglig spredning på elevene. Evne- og modenhetsnivå varierer mye innenfor en klasse. For læreren er det derfor en krevende oppgave å gi et differensiert undervisningstilbud som kan favne om alle trinn har en større voksentetthet enn de eldste elevene. Klassene blir i perioder styrket med ekstra assistent eller medlærer; spesielt i timer med stasjonsundervisning. I disse timene er elevene fordelt etter ulike nivå, for eksempel lesehastighet. For å skille ut elever som trenger særskilt hjelp, benytter skolen seg av ulike lesetester og kartleggingsverktøy på alle trinn. Disse testene er i lesing og matematikk. Resultatene brukes i noen tilfeller som grunnlag til å gi tilpasset opplæring utover det som læreren normalt kan gi ved at det tilbys tidsavgrensede kurs i ulike fag. For eksempel lesekurs og mattekurs. Frem til nå har dette i stor grad vært et tilbud til de svakeste elevene, men fra og med neste skoleår vil også de flinkeste elevene i perioder få et slikt tilbud. Skolen har prioritert å styrke støttefunksjoner for å hjelpe lærere i det daglige arbeidet. Dette gjelder sosialpedagogisk- og spesialpedagogisk arbeid, samt arbeid med grunnleggende norsk for fremmedspråklige elever. Dyktige ressurspersoner gir, etter behov, faglig støtte og veiledning til lærerne. Dette gjør at lærerne opplever en stor trygghet dersom de møter situasjoner de er usikre på. I tillegg får skolen kvalitetssikret og fulgt opp de tiltak som iverksettes. Spesialundervisning skal være for de få. I 2009 var det kun 1,45 % av elevene ved skolen som mottok spesialundervisning. Hovedårsaken til dette tror vi er det faglig sterke miljøet skolen har. I tillegg blir det satt inn riktige og tidsavgrensende tiltak når elevenes behov tilsier det. Nytt de siste årene er også etableringen av en grunnleggende norsk koordinator som kvalitetssikrer opplæringstilbudet som gis til flerspråklige elever ved skolen. Hovedansvaret er å forsikre at alle kontaktlærere og elever bruker språkmappen aktivt gjennom hele skoleåret slik at elevene raskest mulig kan følge den ordinære undervisningen. Hovedoppgaven til denne læreren er å veilede og følge opp kollegaene. For å sette fokus på skolens utviklingsplan har ledelsen ved skolen tatt i bruk skolevandring. Da besøkes klassene hyppig i en tidsavgrenset periode. På vandringen observeres undervisningen og det gis tilbakemeldinger i etterkant av perioden. Dette gir gode samtaler om skoleutvikling på klassenivå. De siste årene har skolen også begynt å bytte ut de gamle læreverkene med nye lærerverk som er nivådifferensierte 37

38 SPESIALUNDERVISNING Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av de ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Opplæringslova 5-1 Alle elever har rett til et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. For at alle elever skal få tilfredsstillende utbytte, må opplæringen tilpasses den enkeltes forutsetninger og evner. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, har rett til spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) vurderer i samarbeid med elev, foresatte og skole om en elev har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Før vedtak om spesialundervisning fattes, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering om behovet for spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er en individuell rett, basert på enkeltvedtak, og et eventuelt avslag kan ankes til fylkesmannen. Kunnskapsløftet fremhever at tilpasset opplæring skal realiseres innenfor rammene av ordinær undervisning, men at tilpasning også kan skje ved bruk av spesialundervisning. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, utløses retten til spesialundervisning. Der finnes ingen eksakt definisjon av hva som er tilfredsstillende eller ikke tilfredsstillende utbytte av opplæringen, noe som gjenspeiles i statistisk materiale over ulikheter mellom kommuner når det gjelder prosentandel elever med spesialundervisning. Læreplanens generelle del og prinsipper for opplæringen gjelder alle elevene. Når det gjelder arbeid med kompetansemålene i læreplaner for fag, er de definert slik at ikke alle elever vil ha forutsetning eller utbytte av å jobbe med dem. Elever som har behov for spesialundervisning, representerer en variasjon i elevgrunnlaget. Noen elever kan ha behov for spesialundervisning i kun ett fag, mens andre elever kan ha omfattende behov for spesialundervisning i de fleste fag eller ved at hele opplæringstilbudet blir gitt som spesialundervisning. Elever med behov for spesialundervisning i deler av opplæringen Elever som ikke har eller kan få utbytte av å jobbe med kompetansemålene i ett eller flere fag, vil ha rett til spesialundervisning og en Individuell opplæringsplan (IOP). En slik plan utformes på bakgrunn av sakkyndig vurdering i samarbeid med foresatte. Den individuelle opplæringsplanen erstatter hele, eller deler av, den ordinære læreplanen og definerer elevens kompetansemål, arbeidsmåter, materiell og organisering. Elever med omfattende behov for spesialundervisning Elever som har omfattende behov for spesialundervisning, er som regel henvist og utredet av PPT i førskolealder og har hatt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Unntaket er elever som kommer tilflyttende i skolealder, og elever som utvikler eller har store samhandlingsvansker og eller psykiske vansker. 38

39 For elever med omfattende behov for spesialundervisning gis det tilbud om skoleplass ved skoler med særskilt tilrettelagt opplæring. Norge har en overordnet målsetting om at flest mulig barn skal inkluderes i nærmiljøet ved å være elev på nærskolen. Foreldre har rett til å velge nærskolen, og denne retten er det en del foreldre som benytter seg av. Det kan være en utfordring at nærskolen ikke har tilstrekkelig areal. Dette fordi opplæringen og tiltak for barn med omfattende behov kan være plasskrevende. I tillegg fordrer disse elevene også spesiell faglig kompetanse. Innen det spesialpedagogiske feltet er det de siste årene ervervet ny og forskningsbasert kunnskap om opplæringsmetoder og tiltak som gir god effekt. Denne kunnskapen og kompetansen har ikke alltid ansatte på nærskolen. Sandnes kommune er derfor i ferd med å opprette noen utvalgte ressurssentre som vil få et hovedansvar for å holde seg oppdatert på utviklingen innenfor sine fagområder og å overføre denne kompetansen til nærskolene når disse har behov for veiledning og kompetanseheving innenfor det enkelte ressurssenters hovedansvarsområde. Tjenestene til disse sentrene og de spesialtilpassede tilbudene er kostnadsfrie for skolene, og finansieres fra sentralt hold Disse sentrene er Trones skole- og ressurssenter og Altona skole- og ressurssenter. Trones skole- og ressurssenter beskriver sine aktiviteter senere i dette kapittelet, og har eksistert en stund. Altona skole- og ressurssenter tilbyr veiledning og kompetanseutvikling til skolene i saker som kan knyttes opp mot systemutvikling og utfordrende atferd. I tillegg gir de undervisning til elever på ungdomstrinnet. Skolen er aktuell for elever som ikke finner seg helt til rette i ordinær skole. I tillegg utvikler Lundehaugen og Giske ungdomsskoler forsterkede tilbud for elever med omfattende hjelpebehov. Målgruppen er funksjonshemmede ungdomsskoleelever som ønsker et annet alternativ enn nærskolen. Statistikker viser at det er flere elever på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet som får spesialundervisning. Det er en indikasjon på at mange elever som har problemer med læring fortsatt fanges opp for sent. Dette illustreres godt i figuren under, og er noe av bakgrunnen for at myndighetene, som vi allerede har omtalt i denne meldingen, har økt fokuset på tidlig intervensjon overfor barn og unge som trenger ekstra støtte på et så tidlig stadium som mulig, både i barnehage og skole. Figur 4: Fordeling av enkeltvedtak på barne- og ungdomstrinn Tall for Sandnes, Rogaland og landet som helhet høsten 2009 Forskning indikerer at de alle fleste elever får best utbytte av tilpasset opplæring innenfor rammen av det ordinære undervisningstilbudet. Her forblir elevene en del av en større gruppe, hvor ferdighets- 39

40 og kunnskapsnivået varierer, og hvor de flinke elevene bidrar til å motivere og løfte læringsresultatene til de svakere elevene. Forskningen viser videre at spesialundervisning kan være stigmatiserende og at den i enkelte sammenhenger fungerer som en utstøtingsmekanisme hvor elevene i store deler av undervisningen tas ut av gruppefellesskapet. Fersk forskning, av blant annet Thomas Nordahl, har imidlertid vist at innføringen av Kunnskapsløftet har økt tendensene til segregering av elevgrupper og økt fokuset på å plassere krevende elever med store behov utenfor den ordinære undervisningen, i ulike former for spesialundervisning. Dette bekreftes av utviklingen i antall elever med enkeltvedtak i norsk skole som har økt markant de siste årene. De fleste storbykommunene har en målsetting om å gi flest mulig elever tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Tallene i figur 5 viser imidlertid at kommunene ikke har lyktes med dette. Unntaket er Sandnes som i tilsvarende periode har en liten nedgang i andel elever med enkeltvedtak. Dette kan, etter kommunaldirektørens vurdering, tilskrives det sterke fokuset som har vært på dette i kommunen de senere år og den endringsprosessen som pågår innenfor dette området i kommunen. Samtidig gir den høye andelen elever med spesialundervisning et høyt press på ressursrammen som er tildelt denne gruppen elever, spesielt når skolene i kommunen har få tilbakeføringer av elever som har mottatt spesialundervisning til ordinær undervisning. Figur 5: Andel elever i grunnskolen i Norges ti største kommuner som får spesialundervisning i prosent - Perioden

41 Utviklingsarbeid i Sandnes Kommunaldirektøren startet våren 2009 opp med et utviklings- og endringsarbeid innenfor området tilpasset opplæring, med hovedfokus på det spesialpedagogiske området. Utviklings- og endringsprosessen forutsetter et tett samarbeid mellom skoleeier, PPT og skolene. Målsetningen og innsatsområdene i denne utviklings- og endringsprosessen skisseres i modellen nedenfor: De siste årene har det vært til dels store variasjoner mellom skolene når en ser på andelen elever som gis spesialundervisning. Oppfølgingen av disse tallene har vist at skolene med lavest andel elever med spesialundervisning, har fokus på å gi tilpasset opplæring innenfor rammen av den ordinære opplæringen, og preges av de holdningene som kommunaldirektøren satte fokus på våren 2009 gjennom slagordet Alle elevene er våre. For å implementere denne type opplæring på alle skolene i kommunen har det i løpet av 2009 blitt utarbeidet en plan som omfatter videreutvikling av ressurssentre og utvikling av tilpassede tilbud til elever med store og omfattende hjelpebehov. Dette er allerede omtalt tidligere. Samtidig foregår en videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet mellom skole og PPT og det er utviklet en kompetanseutviklingsstrategi som skal føre til en utvidet og felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring blant alle skolens ansatte. Denne strategien er utviklet i et samarbeid mellom skoleeier, PPT og skolene. Gjennom skolens kvalitetssikringssystem er det også blitt avdekket mangler i forvaltningen på det spesialpedagogiske området. I 2009 kom en ny revidert veileder for spesialundervisning. Det arbeides nå med å få implementert kravene som ligger i denne veilederen på alle nivå i organisasjonen. For å kunne gi skolene enda bedre støtte og veiledning i dette arbeidet har kommunaldirektøren styrket 41

42 kompetansen i kommunaldirektørens stab på forvaltningen av spesialundervisningsområdet. I fjorårets kvalitetsmelding beskrev kommunaldirektøren arbeidet med å evaluere den daværende finansieringsmodellen for spesialundervisning. Bakgrunnen for dette var at det var avdekt et behov for å endre finansieringsmodellen til barn og unge med store og omfattende hjelpebehov. Intensjonen var å utvikle en mer rettferdig tildeling til skolene, innenfor de økonomiske rammene kommunen har. Etter en omfattende evalueringsprosess, som involverte skoleeier, PPT og skolelederne, ble det besluttet at disse ressursene skal tildeles som et kronebeløp pr elev på hver skole. Gjennom denne prosessen har det også vært fokus på rolleavklaringer mellom de ulike interne instansene. Kommunaldirektøren ser behovet for å fortsette dette arbeidet, samtidig som det må gjøres en innsats for å få til et enda bedre samarbeid med eksterne samarbeidspartnere på dette feltet. UTFORDRINGER Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte våren 2010 tilsyn med det spesialpedagogiske feltet i Sandnes kommune og fant fire avvik. Disse avvikene var knyttet til enkeltvedtak, sakkyndig vurdering og individuelle opplæringsplaner. Det siste avviket var knyttet til skolenes kvalitetssikringssystem. Disse punktene var allerede avdekket gjennom kommunaldirektørens regelmessige kvalitetsoppfølging av skolene og det var, ved tilsynet allerede iverksatt et målrettet arbeid for å få rette opp de manglende som tilsynet avdekket, noe som er beskrevet tidligere i dette kapittelet. Utfordringen fremover blir å skape en felles forståelse blant alle involverte parter om viktigheten av riktig lovanvendelse og å skape en felles praksis på alle skolene. Den viktigste og aller største utfordringen fremover er å sikre tilstrekkelige ressurser til å opprettholde et godt tilpasset opplæringstilbud i Sandnes-skolen. Kommunens nåværende økonomiske situasjon vil også for skole sin del kreve innstramminger og disse vil, uten eventuelle strukturelle grep, måtte dekkes inn i sin helhet gjennom reduksjon i årsverk. Dette vil redusere skolenes muligheter til å kunne gi ekstra oppfølging som intensive lese- og regnekurs, og redusere mulighetene til å sette inn en ekstra lærer i utvalgte fag- og undervisningssituasjoner. To andre viktige utfordringer fremover blir å styrke skolenes bevissthet på hvordan de bedre kan tilpasse opplæringen til de faglig sterke elevene, samt å få bygget opp gode forsterkede tilbud og ressurssentre i kommunen, og sørge for at disse har tilgang på kompetent og riktig arbeidskraft. 42

43 43

44 TRONES SKOLE EN FORSTERKET SKOLE Trones skole har en egen avdeling for elever som har store generelle og sammensatte lærevansker og et omfattende hjelpebehov. Skoleåret er det 33 elever som får sitt opplæringstilbud på Trones Nord, som den forsterkede avdelingen heter. Elevene er inndelt i fire ulike seksjoner. Vi har en seksjon med elever som har autismediagnose, en med elever som har Downs syndrom, en med elever som er multi-funksjonshemmede og en seksjon hvor elevene er lettere psykisk utviklingshemmede. De som jobber på Trones Nord er lærere som har videreutdanning i spesialpedagogikk. Ellers har skolen assistenter som har fast samarbeidstid med spesialpedagogene. Det er spesialpedagogene som er ansvarlige for det faglige innholdet i undervisningen. Alle elevene har individuelle opplæringsplaner. Det betyr at elevene ikke følger den nasjonale læreplanenes mål i forhold til de ulike trinnene. Elevenes læreforutsetninger ligger til grunn for opplæringen og læringsmål i fagene tilpasses den enkelte elev. Alle elevene tilhører en klasse, men det er elevenes læreforutsetninger som styrer hvor mye elevene er integrert i klassen. Noen elever har ikke utbytte av å være i klasse, men har større utbytte av å være organisert i små grupper. Skolen bruker flittig ulike opplæringsarenaer som skolens uteområder, spesialklasserom som kunst og håndverksrommet og gymsalen. Ellers brukes svømmehallen for de elevene som har stort utbytte av det. Dette fører igjen til trivsel både blant de ansatte og elevene. Samtidig har vi hatt stort fokus både på inkludering og integrering. Skolen innførte høsten 2008 den såkalte Tronestimen. Det vil si at 45 minutter fire dager i uka har elever på Trones Nord tilbud om å være med andre elever på skolen på ulike aktiviteter. Dette er ikke undervisningstid, men er elevenes fritid. Elevene i normalskolen er delt inn i ulike aktivitetsgrupper som fysisk fostring og data. Elever på Trones Nord har muligheter for å være med på den gruppen som eleven til enhver tid ønsker å være med på. Elever og ansatte på Trones Nord får dermed muligheter til å bli kjent med de elevene og voksne som jobber i den ordinære grunnskolen. Dette tilbudet har blitt godt tatt imot både av elever, foresatte og ansatte. Trones Nord har flere fellesaktiviteter i løpet av et skoleår. Vi har karneval og høstfest hvor alle, både voksne og elever, er med på tvers av seksjoner. Samtidig blir elevene på Trones Nord med på andre fellesaktiviteter på skolen som de har læringsutbytte av. Her tenker en både faglig og sosialt. Skolen har hver måned et felles sosialt læringsmål. Det blir tatt opp og diskutert både på seksjoner og på de ulike trinnene på skolen. Hver mandag formiddag har vi den såkalte Trones-trimmen ute i hovedskolegården. Da er alle elevene og de voksne på skolen med. Dette er noe som alle på Trones Nord har tilhørighet til og ser fram til. At hele skolen har fellesopplevelser ser en på som svært viktig for å holde fokus på integrering og ikke minst inkludering. Ellers er også elevene på Trones Nord med på leirskole når de går i 7.klasse. Det er elever som har hatt utbytte av å være med på enkelte av klassens aktiviteter i løpet av årene på Trones skole som i hovedsak får denne muligheten. Trones skole har også et eget ressurssenter som blant annet driver med veiledning. Hver seksjon har sin seksjonsleder som har medansvar for det faglig innhold på seksjonen. Seksjonslederne driver veiledning av spesialpedagogene som jobber med elever som har en psykisk funksjonshemning på andre skoler. Vi er også et lavterskeltilbud i kommunen. Skoler tar kontakt ved behov, og vi kan komme på banen med veiledning av de som jobber med elever med ulike diagnoser. Det kan f. eks være veiledning når det gjelder håndtering av adferd og organisering av undervisning. Vi har gode tilbakemeldinger fra de foresatte når det gjelder driften av Trones Nord. Jeg opplever at foresatte ønsker å ha sitt psykisk funksjonshemmede barn på Trones Nord, og at det blir satt pris på det arbeidet som gjøres av de som er tilknyttet vår spesialavdeling. At alle elevene er våre er viktige signaler fra kommunaldirektøren, og det ligger og til grunn for den pedagogiske tenkningen hos oss. 44

45 45

46 Kapittel 5 Fritid på skolen FAKTA: 79 prosent av elevene på 1. trinn i Sandnes benytter SFO. Andelen synker gradvis og det er en lav andel av 4. klassingene som benytter seg av tilbudet. Den totale andelen barn som benytter seg av SFO-tilbudet i Sandnes er lavere enn i de fleste andre storbyene. Årets brukerundersøkelse viser at foreldrene er jevnt over godt fornøyd med skolefritidstilbudet de får. NASJONAL MÅLSETTING: Alle kommuner skal ha et skolefritidstilbud til elever på 1. 4.trinn. Funksjonshemmede elever skal få tilbud om et skolefritidstilbud til og med 7. trinn Brukere Skolefritidsordningen i Sandnes gir tilbud til alle elever på trinn. For funksjonshemmede gis det et tilbud til og med 7. trinn. I tillegg gis det et fritidstilbud til funksjonshemmede elever fra trinn på Soma Gård og på Trones Nord. Skoleåret går det 13 elever på fritidstilbudet på Soma Gård. Disse elevene kommer fra hele kommunen. Trones skole organiserer også sommer- SFO for funksjonshemmede elever, 4 uker i juli. Andel brukere Andelen brukere er høyest blant de yngste elevene. På 1. trinn er det 79 prosent av elevene som benytter seg av skolefritidstilbudet. Som det fremgår av figur 1 synker dette tallet gradvis og på 4. trinn er andelen som benytter seg av SFOtilbudet kun 19 prosent. Figur 1: Andel elever pr. trinn som benytter seg av SFO-tilbudet i Sandnes kommune høsten 2009 Kilde: GSI Ser en på tilsvarende tall i de ti største kommunene i landet er Sandnes blant kommunene med lavest andel elever i skolefritidstilbudet. Som det fremgår av figur 2 er det kun Fredrikstad og Drammen som har lavere andel barn enn Sandnes som benytter seg av SFO-tilbudet. Figur 2: Total andel brukere av SFO-tilbud i Norges 10 største kommuner høsten 2009 Kilde GSI 46

47 Satser Det er bystyret i Sandnes som vedtar betalingssatsene i skolefritidsordningen. Fra 2010 er satsene henholdsvis kr ,- for hel plass og kr ,- for 60 % plass. Bystyret vedtok i 2007 betalingsfritak for funksjonshemmede brukere på trinn. misfornøyde som gjerne svarer på denne type undersøkelser. Resultatene må derfor kunne antas å gi en indikasjon på hvor fornøyd foreldrene er med kommunens skolefritidstilbud. Utover kostnader til funksjonshemmede og administrasjon dekker foreldrebetalingen kostnadene med drift av SFO. Sammenlignet med de andre storbyene i Norge er egenbetalingen for skolefritidsordningen i Sandnes Kommune relativ høy. Brukerundersøkelse Sandnes kommune hadde frem til 2010 ikke gjennomført felles kartlegging av foresattes tilfredshet med skolefritidstilbudet. Hver enkelt skole har imidlertid gjennomført lokale spørreundersøkelser hvor resultatene er blitt fulgt opp internt på skolene. Figur 3: Sammenligning av brukertilfredshet 2010 Kilde: Bedre kommune Som det fremgår av figur 3 gir foreldrene i Sandnes SFO-tilbudet i Sandnes en karakter på 4,4 på en skala fra 1 til 6. Dette er likt med gjennomsnittet for de kommunene som benytter seg av Bedre kommunes undersøkelse, og må kunne sies å være et godt utgangspunkt for å videreutvikle skolefritidstilbudet i Sandnes kommune. I månedsskiftet april/mai 2010 ble den første felles kommunale brukerundersøkelsen gjennomført i form en av spørreundersøkelse til foreldre med barn på 1. og 3. trinn i SFO. Kommunaldirektøren vil vurdere å gjennomføre en slik brukerundersøkelse årlig fremover. Svarprosenten i årets brukerundersøkelse var på 29 prosent, og på den enkelte skole varierer denne fra 16 til 44 prosent. Dette er en lav svarprosent og det er derfor vanskelig å trekke absolutte konklusjoner ut fra et så pass begrenset antall besvarelser. Samtidig har skolene erfaring med at det er de mest fornøyde og Figur 4: Oversikt over foreldrenes helhetsinntrykk av kvaliteten på SFO-tilbudet på de ulike skolene i Sandnes Kilde: Bedre kommune Samtidig viser figur 4 at foreldrenes opplevelse av kvaliteten på skolefritidstilbudene i kommunen varierer en god del. Dette er et forhold som 47

48 kommunaldirektøren også har avdekket i årets utviklingssamtaler med skolene, hvor SFO-tilbudet var eget tema. Kvalitetssikring Skolefritidsordningen er et fast punkt i de årlige utviklingssamtalene med skolene i Sandnes, hvor SFO-leder deltar. Figur 5: Foresattes kvalitetsopplevelse av de ulike delene av SFO-tilbudet Kilde: Bedre kommune. Figur 5 viser at foreldrene er meget godt fornøyd med måten de og deres barn blir sett og møtt på i SFO-ordningen. Samtidig er det andre områder hvor de foresatte opplever at kommunens skolefritidstilbud har et forbedringspotensial. Dette gjelder spesielt informasjon og brukermedvirkning. Foreldrene ønsker seg mer fleksible åpningstider i skolefritidstilbudet med tidligere åpningstider og senere stengetider. Det er også flere foresatte som ønsker en kommunedekkende SFO om sommeren. Resultatene i undersøkelsen blir i disse dager presentert for personalet på skolene. Deretter vil hver enkelt skolefritidsordning, før sommerferien, analysere resultatene og utarbeide en tiltaksplan for hvordan funnene i undersøkelsen skal følges opp. Dette vil skje i samarbeid med rektor og skolens samarbeidsutvalg (SU), og hensikten er å heve kvaliteten på SFOtilbudet i hele kommunen. Målet er å få til et sammenhengende og helhetlig tilbud for eleven slik at han/hun opplever sammenheng mellom det som skjer på skolen og i SFO. Årets utviklingssamtaler, hvor skolene i forkant hadde sendt inn en del informasjon rundt det SFO-tilbudet de tilbyr, avdekket relativt store forskjeller i omfanget og bredden av aktivitetstilbud som tilbys som en del av skolefritidsordningen, og dette er et forhold som kommunaldirektøren vil se nærmere på. Disse funnene kan imidlertid delvis forklares med utgangspunkt i størrelsen på skolefritidstilbudet, noe som naturlig begrenser en del skolers muligheter til å tilby et ekstra variert aktivitetstilbud. Dette gjelder skoler som Sviland, Malmheim og Høle. På årets utviklingssamtaler ble det også reflektert over viktigheten av å inkludere SFO-ansatte i personalet og praktiske utfordringer knyttet til deltagelse i skolens personalmøter da disse vanligvis gjennomføres i skolefritidstilbudets åpningstider. Enkelte skoler har valgt å løse dette ved at skoleledelsen deltar på SFO sine personalmøter. Kompetanse Mange av de ansatte i skolefritidsordningene er ufaglærte, som ofte må forholde seg til elever med sammensatte behov som de ikke har kompetanse til å mestre. For å styrke denne gruppens kompetanse og mestringsopplevelse, har det i inneværende skoleår blitt arrangert en kursrekke med 5 tema for ufaglærte ansatte på skolene i Sandnes. Altona ressurssenter har stått for gjennomføringen. 48

49 Denne kursrekken har hatt følgende tema: 1. Forebygging og mestring av problematferd autoritative voksne. 2. Forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. 3. Ulike diagnoser tilrettelegging for mestring 4. Trivsel og løsningsfokusert tilnærming 5. Samarbeid skole hjem Både skoleledelsen og de ansatte som har deltatt på kursene har gitt gode tilbakemeldinger på disse, og dette tilbudet vil bli videreført kommende år. Utfordringer Årets brukerundersøkelse viser at foreldrene er jevnt over godt fornøyd med kommunens SFO-tilbud. Samtidig avdekker undersøkelsen at kommunen har noen utfordringer knyttet til kvaliteten på skolefritidstilbudet. Kommunaldirektøren vil jobbe videre med å kartlegge hvordan skolene kan bli flinkere til å informere og gi de foresatte større opplevelse av brukermedvirkning. Dette vil skje i nært samarbeid med de foresatte gjennom skolenes samarbeidsutvalg, og kommunaldirektøren vil følge opp at skolene utarbeider og iverksetter tiltaksplaner på disse områdene. For å sikre jevn og god kvalitet på skolenes fritidstilbud vil kommunaldirektøren også ha fokus på implementeringen av den vedtatte kvalitetsplanen for SFO. Dette må skje gjennom informasjon, kompetanseutviklingstiltak og oppfølging av skolene og SFO-lederne, både i nettverk og i utviklingssamtaler. 49

50 SANDVED SKOLE ET GODT SKOLEFRITIDSTILBUD På Sandved SFO, som på Sandved skole ellers, står barnet i sentrum. Vårt mandat på Sandved SFO er å legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnets alder, funksjonsnivå og interesser. Alle ansatte har derfor fått avsatt tid til planlegging. Dette bidrar til at flere ansatte opplever sin hverdag som meningsfull, og at de opplever seg verdsatt. Vi er opptatt av at barnas fritid blir tatt på alvor. Derfor legger vi opp til et bredt spekter av tilbud som barna selv får velge i. De tilbudene vi tilbyr til barna er frilek, kampsport, friluftsliv, superklubb (aktivitetsgruppe for de eldste barna) kor, fysisk aktivitet (inne og ute), hobby/formingsaktiviteter, frivillig leksehjelp, ART gruppe (sosial treningsgruppe). Ellers legges det opp til aktiviteter som er sesongbaserte. Vi erfarer at tilbudene vi tilbyr generelt treffer barnegruppa godt. Siste foreldreundersøkelse viser at foreldre er godt fornøyd med aktivitetstilbudet vi tilbyr. Det er viktig å ha flere yrkesgrupper/etnisiteter på vår SFO. Hos oss har vi vært bevisst på dette. Vi har tett samarbeid med Sandnes læringssenter, ulike videregående skoler og høyskoler. Vi har også tatt imot lærlinger innen barne og ungdomsfaget over flere år. Dette stimulerer de ansatte, og vi får impulser uten ifra som er nyttige i vårt arbeid. Sandved skole har vektlagt skolering av SFOpersonalet. Vi har flere ansatte med fagbrev innen barne og ungdomsarbeid. Hele SFOpersonalet har deltatt på en kursrekke med temaer som grensesetting, tydelige voksne, foreldresamarbeid og atferdsproblematikk. tillegg har hele SFO gruppa vært med på LØFT kurs (Løsnings fokusert tilnærming). Vi er også deltakere i SFO NETT (felles kursrekke for SFO - ansatte med tema som Stolt av å jobbe på SFO etc.). Innholdene i kursene stimulerer de ansatte til nytenkning og kreativitet. Assistentene på SFO er aktive deltakere i utforming av barnas SFO tilbud. For å møte krav til kompetanse har det vært gjennomført flere kurs. RESPEKT, friluftslivskurs, etc. Aktivitetstilbudet på SFO springer ofte ut fra kurs som vi har deltatt på. Vi jobber aktivt for å få et enda bedre arbeidsmiljø, ved at blant annet skolens ledelse (rektor og inspektør) er deltakere og bidragsytere inn i SFO gruppa på deres personalmøter. Tema for møtene har bl.a. vært kommunikasjon, samarbeid og kvalitetsbevisstgjøring. En av utfordringene vi har, er å forbedre noen av rutinene. Det kan f. eks handle om registreringsrutiner og rutiner i forbindelse med skoleferier. Personalet jobber hver dag aktivt for å forbedre disse rutinene. I tillegg tas rutinene jevnlig opp på våre samarbeidsmøter. Foreldresamarbeid er viktig for at vi kan få trygge gode barn. Den daglige dialogen vil alltid være viktigst, og i tillegg har vi månedsplaner i både skriftlig og elektronisk form. Her finner foreldre oversikt over aktiviteter og annen informasjon. Vi har også flere foreldremøter i løpet av et skoleår. Vi tilstreber å være i forkant med all informasjon som omhandler barnas SFO hverdag. 50

51 51

52 Kapittel 6 Kompetanseutvikling og rekruttering FAKTA: Sandnes kommune var i 2009, ut fra folketall, den kommunen i Rogaland som tilbød flest lærere videreutdanning. Sandnes kommune startet med veiledning av nyutdannede lærere høsten Dette blir obligatorisk fra høsten De ansatte rapporterer om svært høy trivsel og god ledelse Det er få søkere til ledige skolelederstillinger og utfordrende å rekruttere kompetente lærere utenom hovedutlysningen. NASJONAL MÅLSETTING: Skoleeier skal sikre at skolens ansatte har riktig og nødvendig kompetanse. Skoleeier skal ha et system som gir undervisningspersonell, skoleledelse og personell med spesialoppgaver nødvendig kompetanseutvikling for å fornye og utvide deres faglige og pedagogiske kunnskap og sikre at de holder seg oppdatert på utviklingen i samfunnet. LOKAL MÅLSETTING: Skolene i Sandnes skal ha dyktige og inspirerende ansatte med høy kompetanse. Lærernes kompetanse er grunnpilaren for all læring og i dagens utdanningssamfunn er grunnskolene helt avhengige av kompetente, tydelige og faglig gode lærere. Lærerne må kunne faget sitt, ha formidlingskompetanse, og kunne lede læringsarbeidet i klassen slik at læring skjer. Dette fremheves også i Stortingsmelding nr. 11 Læreren rollen og utdanningen hvor dette uttrykkes på følgende måte: Læreren har avgjørende betydning for elevenes læring i skolen. Gode lærere gjennomfører opplæringen med struktur og engasjement. De er faglig dyktige, gir relevante tilbakemeldinger og tilpasser opplæringen til elever og fag. Lærerens hovedoppgave er å legge til rette for elevenes læring. Samarbeid med kollegaer, ledelse, hjem, og instanser utenfor skolen og deltagelse i utviklingen av skolen som organisasjon skal støtte opp om dette. Når dette er sagt, så er skolens miljøpersonal, barne- og ungdomsarbeidere, assistenter, vernepleiere og andre faggrupper også viktige bidragsytere i elevenes totale skoletilbud. Disse nevnes imidlertid i mindre grad i dette kapittelet. Stortingsmeldingen Kvalitet i skolen vurderer kompetanseheving og kompetanseutvikling som ett av de viktigste tiltakene for å heve kvaliteten i skolen. Stortingsmeldingen signaliserer at staten vil prioritere satsing på kompetanseutvikling for lærere og skoleledere gjennom utvikling av en nasjonal strategi for kompetanseutvikling med tilhørende økonomiske overføringer til skoleeierne. Føringene fra stortingsmeldingen Kvalitet i skolen er blitt konkretisert i den nasjonale strategien Kompetanse for Kvalitet, som startet opp høsten Dette er et spleiselag mellom staten, kommunene og den enkelte lærer, hvor lærerne i 52

53 grunnskolen tilbys betalt videreutdanning innenfor følgende prioriterte fagområder: matematikk, engelsk, norsk og rådgivning på ungdomstrinnet og leseopplæring på barnetrinnet. Lærerne som deltar i ordningen får tilbud om å ta et halvt års studium (30 studiepoeng) i løpet av skoleåret. Kostnaden ved frikjøp av læreren dekkes med 40 prosent av staten, 40 prosent av kommunen og læreren bidrar med resten i form av å undervise i denne tiden eller ved å ta permisjon uten lønn. Med utgangspunkt i de nasjonale føringene som er beskrevet overfor, og de lokale behovene som er avdekket i den årlige kvalitetsoppfølging av skolene i kommunen, utviklet kommunaldirektøren, i samarbeid med fagforeningene, en langsiktig kompetanseutviklingsstrategi for Sandnes-skolen for perioden Denne ble lagt frem for bystyret i sak 44/09. Kompetanseutviklingsstrategien har klare og tydelige mål for kompetanse- og skoleutviklingen i kommunen og hovedfokuset er helhetlig skoleutvikling, noe som illustreres i figurene under. Det konkrete årlige innholdet innenfor hvert enkelt satsingsområde besluttes på bakgrunn av avdekkede behov gjennom kommunaldirektørens årlige kvalitetsoppfølging av skolene, gjennom skolenes kompetanseutviklingsplaner og gjennom innspill fra fagforeningene. Figur 1. Oppbygning av skole- og kompetanseutviklingsdelen i kvalitetssystemet for Sandnes skolene 53