Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Transkript

1 Lunner Kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan Vedlegg til Kommunedelplan Kultur Vedlegg til Kommunedelplan Oppvekst Vedlegg til Kommunedelplan Omsorg Forslag til plan med innarbeidede endringer som følge av offentlig ettersyn Arkiv 07/

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse INNLEDNING Mandat Arbeidsform SAMMENDRAG DETTE HAR ANDRE BESTEMT Lovgivning Nasjonale mål og strategier DETTE HAR VI BESTEMT SLIK HAR VI DET Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen Allmenne tiltak i kommunen som har rusmiddelforebyggende effekt Kommunal helsetjeneste Barnehage Skole Kultur Skjenke og salgskontroll Beskrivelse av eksisterende tiltak innenfor rusmiddelfeltet Samordning av Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) Barneverntjenesten Ungdomskontakt ansatt i NAV Tverrfaglig rusforebyggende gruppe Boveileder i NAV Distiktspsykiatriske Poliklinikk Hadeland (DPS) Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

3 5.3.8 Veien videre Boliger for rusavhengige HVA FORTELLER TALL OG STATISTIKK Rusbruk blant ungdom Politiets tall på rusrelaterte problemer Antall anmeldte voldstilfeller der rus er involvert Tilfeller av rusmiddelpåvirket kjøring Anmeldte skadeverk Narkotikakriminalitet Andre relevante tall fra politiet Skjenking og salg av alkoholholdigdrikk Antall skjenke og salgssteder og ambulerende bevillinger UTFORDRINGER OG MULIGHETER Tiltak og tjenester rettet mot alle Tiltak og tjenester for utsatte barn, unge og voksne Tiltak og tjenester for ungdom og voksne med etablerte problemer SLIK KAN VI GJØRE DET Tiltak og tjenester rettet mot alle Tiltak og tjenester for utsatte barn, unge og voksne Tiltak og tjenester for ungdom og voksne med etablerte problemer DETTE VIL VI FÅ TIL Tiltak og tjenester rettet mot alle Tiltak og tjenester for utsatte barn, unge og voksne Tiltak og tjenester for ungdom og voksne med etablerte problemer TILTAKSPLANER

4 1 INNLEDNING Rusforebyggende arbeid må ikke ses som et isolert tema som man arbeider med i en kort periode, men ses i sammenheng med andre områder som utvikling av sosial kompetanse, arbeid mot mobbing og arbeid med psykisk helse i skolen. Et inkluderende læringsmiljø, og helsefremmende arbeid generelt er av vesentlig betydning for det rusforebyggende arbeidet. Kunnskap om risiko og beskyttelsesfaktorer er også viktig. Misbruk av rusmidler alkohol, narkotika og legemidler er et økende folkehelseproblem. Det er anslått at det er injiserende rusmisbrukere i Norge og at ca fem prosent av befolkningen er alkoholavhengige. Bruk av rusmidler kan føre til både fysisk og psykisk sykdom. I tillegg er det assosiert med både vold, kriminalitet og økt risiko for trafikkulykker og tidlig død. Det er derfor viktig å identifisere rusmisbruk så tidlig som mulig for å kunne forebygge eller redusere skadene. Gjennomsnittlig debutalder for alkoholforbruk i Norge synes å være stabil omkring 14,5 15 år. Men det er også rapportert at hele 24 prosent av skoleelever/ barn i tiårsalderen har prøvd alkohol, og at 39 prosent av elevene på ungdomstrinnet oppgir at de har drukket så mye alkohol at de hadde vært skikkelig beruset (fulle). I videregående skole er tallene enda høyere. Studier viser at ungdom fra familier med høyere sosioøkonomisk status har noe lavere alkoholforbruk enn ungdom fra lavere statusgrupper. Bruk av narkotika holder seg stabil, mens det er en sterk økning i bruk av vanedannende legemidler (Folkehelserapporten 2010). Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! I Lunner har vi et ønske om at alle skal leve et liv som er bedre enn det som er vanlig andre steder. Dette kan vi gjøre fordi vi lever nær naturen, samtidig som vi kan nyte godt av de godene som nærhet til storbyen gir oss. Dette er visjonen for Lunner kommune, med andre ord et mål å strekke seg mot, et ideal. Innholdet i denne planen er en beskrivelse av hvordan kommunen skal nå dette målet. Å planlegge Lunner kommunes arbeid på rusfeltet er en krevende oppgave og omfatter alt fra forebygging av alkoholforbruk hos ungdom til oppfølging og rehabilitering av etablerte rusmiddelmisbrukere. Rus er et stort og omfattende felt som krever solid kompetanse hos kommunens ansatte. Denne planen tar utgangspunkt i kunnskap både erfarings og forskningsbasert om effektive og fruktbare innsatser både for å hindre at folk misbruker alkohol eller andre rusmidler eller utvikler rusavhengighet, og for å nå dem som trenger hjelp ut av en avhengighet. Planen er bygd opp på følgende måte: Først gjøres det rede for hvordan kommunen har arbeidet med planen. I kapittel 5 og i kapittel 6 gis en beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i Lunner kommune. I kapittel 7 gis en kort beskrivelse av utfordringer og muligheter. Kapittel 8, 9 og 10 gir en oversikt over mål og tiltak og hvem som har ansvaret for at ulike tiltak settes ut i livet. 1.1 Mandat Det utredes behov for tiltak rettet mot rus og rusrelatert kriminalitet. Det skal legges vekt på forebygging og utredningen skal bidra til politisk forankring av kommunes SLT-arbeid. Utredningen bygges opp etter samme struktur som kommunedelplanene. Utredningen skal være vedlegg til aktuelle kommunedelplaner hvor tiltak innarbeides ved rullering høsten

5 Det er behov for å gjøre en analyse av status for området slik at en kan utarbeide gode og hensiktsmessige tiltak. Det nedsettes en arbeidsgruppe som består av personer fra plangruppene Omsorg, Kultur og Oppvekst, fra administrasjonen og evt andre ressurspersoner (politi, rusomsorg og lignende) (Kommunedelplan Omsorg ). 1.2 Arbeidsform Planarbeidet har vært organisert som et tverrfaglig prosjekt bestående av en arbeidsgruppe og SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) som referansegruppe. Arbeidsgruppen har bestått av politikere fra Plangruppe Omsorg, Oppvekst og Kultur, Tjenesteleder fra Familie og oppvekst, Skolefaglig Rådgiver, Rådgiver Barnehage og Rådgiver innen helse, pleie og Omsorg. Følgende politiske representanter har vært med i arbeidsgruppen: Plangruppe Omsorg: Ulf Rogneby leder Plangruppe Oppvekst: Eva Berg Plangruppe Kultur: Elin Skovly Fra administrasjonen har følgende representanter vært med: Frode Holst, Kommunalsjef Janicke Brechan, Tjenesteleder Familie og Oppvekst Jan Woie, Skolefaglig Rådgiver Geir Albertsen, Rådgiver Barnehage Tove Smeby Vassjø, Rådgiver Helse, pleie og omsorg Kartlegging av rusmiddelsituasjonen i kommunen ble igangsatt før arbeidsgruppen startet sine arbeidsmøter i mai Referansegruppa har vært bredt sammensatt av representanter fra lokalt politi, kontor for psykisk helse, helsesøstertjenesten, barne og ungdomskole, flykningetjenesten, kulturkontoret, Hadeland videregående skole, Distriktspsykiatrisk poliklinikk Gran (DPS), Barne og ungdomspsykiatrien Gran (BUP), Pedagogisk Psykologisk Tjeneste fra Oppland fylke (PPT) samt Lunner frivilligsentral. 5

6 2 SAMMENDRAG I Lunner (sammen med resten av Hadeland) ble det gjennomført en spørreundersøkelse Ung på Hadeland høsten Undersøkelsen viste at ca 50 % av de som var 15 år og yngre hadde prøvd øl/vin/sprit, og da flest gutter. I undersøkelsen fra 2007 hadde Lunner en noe høyere prosentandel på både drikking og røyking enn Gran og Jevnaker. Beskrivelsen av rusmiddelsituasjonen i denne planen er i hovedsak basert på ulike tjenestesteders opplevelse og tilbakemeldinger, da tilgjengelige data fra spørreundersøkelser er relativt gamle. Det er mye som tyder på at det er mindre rus enn tidligere, men det meldes om bekymringer i forhold til nye rusmidler og nye arenaer der ungdom samles, blant annet hjemmealenefester. Det er også en økning av unge med psykose debut der bruk av rusmidler er den utløsende årsak. I følge den kommunale helsetjenesten og politiet handler det ikke bare om rus, men også om annen grenseoverskridende atferd blant ungdom (rus, seksualitet, selvskading). Kulturkontoret har god erfaring fra rusfrie arrangementer der det i liten grad observeres bruk av rusmidler blant ungdom Alle undersøkelser viser entydig en sammenheng mellom regler og grensesetting hjemme, og bruk av rusmidler, dette gjelder både gutter og jenter. Planen har i kapittel 8, 9 og 10 forslag til tiltak. De fleste tiltakene har som mål å forebygge rusmiddelmisbruk gjennom tidlig intervensjon og myndiggjøring av foreldre. 6

7 3 DETTE HAR ANDRE BESTEMT Alle norske kommuner er pålagt å ha en alkoholpolitisk handlingsplan (jf. Alkohollovens 1 7d). Det viser seg imidlertid at bruk av alkohol og andre rusmidler bør ses i sammenheng. Denne planen vil dermed framstå som en rusmiddelpolitisk handlingsplan som skal ha fokus rettet mot hele rusmiddelfeltet. 3.1 Lovgivning Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk, med revidering 1. juli 2005 Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av 2. juli 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov av 2. juli 1999 om pasientrettigheter Lov av 18. juni 2010 nr.26 om Barnehager Lov av 1. januar 2012 om Helse - og omsorgstjenester, vedtatt 24. juni 2011 Lov av 1. januar 2012 om folkehelsearbeid, vedtatt 24. juni 2011 Nasjonal helse - og omsorgsplan av 1. januar 2012, vedtatt 24. juni Nasjonale mål og strategier Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet Inneholder tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. I tillegg har Regjeringen varslet at det lages en egen Stortingsmelding om ruspolitikken i løpet av

8 4 DETTE HAR VI BESTEMT Kommunedelplan Kultur Ungdom skal gis arrangementer med trygge rammer og voksen tilstedeværelse. Godt innarbeidede tilbud, som Opprøret og ungdomsklubben, opprettholdes. Kommunedelplan Oppvekst For å skape best mulig oppvekstvilkår for barn og unge og for at disse skal få størst mulig utbytte av de kommunale tjenestene, skal følgende prinsipper ligge til grunn for kommunens tjenesteproduksjon: Tidlig innsats Forebygging skal prioriteres. Maksimal effekt av innsats. Bedret livskvalitet. Større mulighet for ønsket utvikling Helhetlige tilbud Tverrfaglig samarbeid Hensiktsmessige arenaer for formelt samarbeid. Velfungerende samarbeidsrutiner Kommunedelplan Omsorg Spisse salgs og skjenke kontrollene, og se på mulighetene for at disse kan gjennomføres sammen med andre instanser som for eksempel skatteetaten, politiet og mattilsynet. Vedlegg: Ruspolitiske retningslinjer Lunner kommunestyre fattet i sitt møte sak 63/09 følgende vedtak: Lunner kommune ønsker etablering av Vinmonopol i kommunen. 8

9 5 SLIK HAR VI DET 5.1 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen Spørreundersøkelsen Ung på Hadeland ble utført av Østlandsforskning høsten 2007, dataene er relativt gamle og vil derfor ikke egne seg til å vurdere nye tiltak ut i fra. Tallene kan likevel være interessante som sammenlikningsgrunnlag ved nye undersøkelser. Gran kommune har gjennomført en spørreundersøkelse Ungdata 2011 våren Dataene vil vær ferdig behandlet høsten Det er grunn til å anta at resultatet av denne vil være interessant også for Lunner kommune. Beskrivelsen av rusmiddelsituasjonen i denne planen er derfor i hovedsak basert på ulike tjenestesteders opplevelse og tilbakemeldinger. I koordineringsgruppa SLT har man diskutert rusmiddelsituasjonen i kommunen. Politiet sier at det er mindre rus enn tidligere, men melder sin bekymring i forhold til nye rusmidler og nye arenaer der ungdom samles, blant annet hjemmealenefester. I følge DPS er det også en økning av unge med psykose debut der bruk av rusmidler er den utløsende årsak. I følge den kommunale helsetjenesten og politiet handler det ikke bare om rus, men også om annen grenseoverskridende atferd blant ungdom (rus, seksualitet, selvskading). Kulturkontoret har god erfaring fra rusfrie arrangementer der det i liten grad observeres bruk av rusmidler blant ungdom. De ulike beskrivelsene av rusmiddelsituasjonen gir ikke et entydig bilde, men danner likevel et grunnlag for å kunne iverksette noen tiltak. Ved å gjennomføre en lokal rusmiddelundersøkelse kan en få en grundigere beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk og fritidssituasjonen. Dette vil danne grunnlag for å kunne sette inn riktige tiltak i forhold til aktuell problematikk. 5.2 Allmenne tiltak i kommunen som har rusmiddelforebyggende effekt Kommunal helsetjeneste Helsestasjon for barn Helsestasjon for barn arbeider med forebyggende helsearbeid for barn og unge, og har som målsetting å fremme fysisk, psykisk og sosial helse. Det tilbys svangerskapsomsorg og kartlegging av alle mødre i forhold til psykisk helsetilstand i svangerskap og barsel, samt foreldre forberedende kurs med pappakveld. I tillegg tilbys en interkommunal nettverksgruppe for gravide med spesielle behov, til for eksempel enslige mødre og nyinnflyttede. Skolehelsetjeneste Alle barn i grunnskolealder ivaretas gjennom den lovbestemte konsultasjonen ved skolestart, samt målrettet individuell oppfølging og gruppesamtaler. Det er i skolehelsetjenesten sterkt fokus på psykososial forebygging i tillegg til det medisinske helsefremmende arbeidet. Skolelege og helsesøster har gruppesamtale i 9.kl. om livsstil, trivsel, seksualitet, grenser etc. I etterkant av gruppesamtalene deltar Skolelege på foreldremøte. PIS- grupper er et tilbud om samtalegrupper for elever med skilte foreldre. Erfaringer med samtalegrupper for elever i barne og ungdomsskolen som har skilte foreldre har vist seg å være til god støtte og bidratt til selvhjelp i situasjoner som kan være vanskelig. 9

10 Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom er et Interkommunalt tilbud lokalisert på Gran helsestasjon. Tilbudet er gratis uten timebestilling, og gir veiledning, råd og bistand i forhold til seksualitet, kjønnssykdommer, spiseforstyrrelser, psykiske problemer og rus. Det er tilsatt lege (2,5 timer pr uke), Jordmor (2,5 timer pr uke) og Helsesøster (2,5 timer pr uke) på Helsestasjonen. Trygge foreldre kan Trygge foreldre kan er et tilbud til foreldre som har barn i alder 0 6 år. Helsestasjonen gir tilbud om foreldreveiledning og kurs, og tilbud om veiledning i hjemmet. Målsettingen er å finne tryggheten og bekreftelsen på rollen som forelder/foresatt, ved å bli mer bevisst på hva som er bra for barnet, slik at barnet får et trygt miljø og aktiv deltaker i eget liv. Trygge foreldre kan er organisert som et prosjekt og er delvis finansiert med skjønnsmidler fra fylkesmannen Kontoret for psykisk helse Kontoret for psykisk helse gir tilbud til personer med ulike psykiske belastninger/ plager og lidelser. Tjenesten er et lavterskel tilbud. Dette betyr at befolkningen i Lunner kan henvende seg direkte til kontoret for psykisk helse uten henvisning fra lege. Ved behov for oppfølging i hjemmet skal det fattes vedtak. Vedtak på tjenester er skriftlig, og fattes av Tildelingskontoret etter søknad. Alle som får vedtak på tjenester vil samtidig motta en tjenestebeskrivelse og et informasjonshefte Barnehage Lov om Barnehager 1 sier blant annet: Formålet med Barnehagen er at man i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal videre ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. De ovenfor nevnte momenter fra Lov om Barnehager er svært viktig og grunnleggende med hensyn til den rollen barnehagene og de barnehageansatte har i samarbeid med foreldrene, for å skape et godt grunnlag for en ønsket utvikling hos barn. Barnehageteamet Teamet består av tre fagpersoner; logoped, barnevernspedagog og vernepleier, som er ment å være en ressurs for de kommunale barnehagene i arbeidet med å sikre et best mulig tilpasset tilbud til barna. Teamets arbeid består i spesialpedagogiske tiltak knyttet til enkeltbarn, logopedisk hjelp til barn med forsinket språkutvikling samt generelle forebyggende tiltak med fokus på tidlig innsats. Teamet kan også bistå barnehage og foreldre med veiledning og oppfølging knyttet til barn med uønsket atferd Skole Barn og ungdom i dag tilbringer store deler av sitt liv i skolesammenhenger. I Lunner hviler skoledriften på to søyler at elevene skal trives og at de skal ha et maksimalt læringsutbytte. Trivsel er grunnlaget for det gode liv, og trivsel oppleves først og fremst når en opplever mestring og at det en holder på med har mening. Skolens rolle innenfor det rusforebyggende 10

11 arbeidet er derfor først og fremst å være en god skole der elevene opplever mestring og mening gjennom det daglige skolearbeidet. Undervisningen styres av de nasjonale fagplanene. I følgende fagplaner er undervisning om rusmidler direkte omtalt: o trinn Naturfag - samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Samfunnsfag drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel o trinn Naturfag - gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene Samfunnsfag analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusmiddel Som et ledd i arbeidet med å etablere og opprettholde et godt elevmiljø på skolene har alle utviklet egne planer for tiltak som skal fremme et godt og trivelig elevmiljø. For Harestua og Grua skole er programmet PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) et viktig element i deres lokale planer. PALS er en skoleomfattende modell som består av systematiske forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. Alle ansatte legger vekt på positiv involvering og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. Tiltakene skal bidra til å redusere antall elever med atferdsproblemer og fremmer god sosial og skolefaglig læring. Lunner barneskole og Lunner ungdomsskole har utviklet egne lokale tiltaksplaner. Lunner barneskole er i ferd med å videreutvikle sin lokale plan ved å integrere programmet Hel-ART i sin lokale plan. HelART bygger på metoden ART (Agression Replacement Training) - trening av sosial kompetanse i små grupper. I HelART arbeider hele skolen med disse emnene: Anerkjennelse, gruppeledelse, skole-hjem samarbeid, regler/konsekvenser, organisering og sosial ferdighetstrening. Temaer omkring rus og rusbruk blir tatt opp jevnlig på foreldresamlinger i samarbeid mellom skole og FAU (foreldrerådet). Skolene arrangerer årlige rusfrie elevkvelder av ulik art. Oppfølging av elever med stort fravær Høyt fravær kan være et av signalene om mistrivsel eller andre problemer. Alt fravær over 10 % rapproteres fra kontaktlærer til skolens ledelse, som tar kontakt med elevens hjem for å undersøke årsaken til fraværet. Helsesøster, skolelege og PPT kan kobles inn som hjelpeinstans. Dersom fraværet overstiger 15 % blir det også rapportert til kommunals skoleadministrasjon. Tverrfaglige team Det er opprettet tverrfaglige team på den enkelte skole. I teamet møter representanter fra barnevern, psykisk helse, PPT, helsestasjon sammen med personer fra skolen. Det er også opprettet et tverrfagligteam knyttet til barn i førskolealder med samme sammensetning. Målet med teamene er å fange opp utsatte barn og unge og gi hverandre veiledning for å kunne i verksette tiltak så tidlig som mulig. De tverrfaglige teamene gir også veiledning til foreldre i enkelt saker 11

12 Jente og guttegrupper Jente /guttegrupper er et gratis lavterskel aktivitetstilbud til barn i barneskole alder. Det er Lunner kommune, Familie og oppvekst v/psykisk helse som organiserer tilbudet. Gruppene holder til på Fagerheimen, Roa, og består av to grupper, ei gruppe for jenter og ei for gutter i alderen 6 12 år. Jente/guttegruppene er beregnet på barn som ikke er med i en organisert fritidsaktivitet, og som har et dårlig sosialt nettverk. Målsettingen med gruppene er å øke sosiale ferdigheter, skape nettverk, få nye opplevelser samt bidra til å skape interesse for ulike aktiviteter Mandagsklubben, for gutter i ungdomskole alder med oppstart i januar Det er Lunner kommune, Familie og oppvekst/ Psykisk helse, som organiserer tilbudet. Gruppene skal være som en forlengelse av jente og guttegruppene og målsettingen er fortsatt å øke sosiale ferdigheter, skape nettverk, få nye opplevelser samt bidra til å skape interesse for ulike aktiviteter. Møteplassen, aktivitetstilbud. Organisert av Psykisk helse i Lunner kommune Her har man mulighet til å delta på ulike aktiviteter, møte andre og spise lunsj i fellesskap. Brukerne av møteplassen deltar aktivt i utformingen av tilbudet. - mandag og onsdag, alle aldre. Brukermøte hver mnd. - torsdag, øremerket de under 35 år. Ballgruppa, fysisk aktivitets gruppe for unge voksne. Det er Lunner kommune, Familie og oppvekst/ Psykisk helse, som organiserer tilbudet. Gruppen holder til i gymsalen på Lunner ungdomskole. Gruppen er beregnet på unge voksne som ikke er med i en organisert fritidsaktivitet, eller har mulighet til å delta i treningssentere av forskjellige grunner. Miljøarbeider Hadeland videregående skole Styringsgruppa for Ungdomsprosjektet i NAV, så et tydelig behov for mer direkte arbeid inn i videregående skole. Målet er å fange opp de elevene som er i ferd med å velge bort videregående skole, før de faktisk gjør det. Miljøarbeideren er ansatt i 100 % stilling i NAV, men har sitt daglige arbeidssted på Hadeland videregående skole i tett samarbeid med lærer, rådgivertjeneste og oppfølgingstjenesten. Miljøarbeideren samarbeider også tett med ungdomskontakten i NAV. Miljøarbeideren er finansiert med prosjektmidler fra staten Kultur Rusfrie møteplasser for ungdom Kulturkontoret har skapt ulike rusfrie møteplasser for ungdom gjennom arrangementer natt til 1. og 17. mai og arrangement i forbindelse med Potetfestivalen om høsten. Disse har gått under navnet Opprøret. Det siste året har arrangementene endret noe karakter og føyer seg inn i rekken av flere og andre typer arrangementer, også regionale prosjekter. Disse gjennomføres i skoleferier og på kvelder og helger. Høst og Vinterfestivalen er ulike arrangementer i skolens høst og vinterferie, aktiv sommer er et prosjekt som har gått i hele sommer med mange ulike arrangementer, vannfestival, mesternes mester, friluftsliv og mye mer. Ungdomsklubbene: Lunner har to ulike klubbtilbud, ett på Kløvertun på Roa to kvelder pr uke og ett på Harestua en ettermiddag i uken. Det har også vært sett på mulighetene for et tilbud på Grua men her er det liten tilgang på lokaler. Her kan man kanskje etter hvert se på en samlokalisering med Dartklubbens lokaler i renseanlegget. 12

13 Klubbtilbudet i Lunner er et lavterskeltilbud hvor alle mellom 13 og 19 år kan delta, det er alltid voksne ansatte tilstede og det er ulike tilbud som gjennomføres i klubbene. Klubbens brukere er med på brukermedvirkning gjennom et valgt styre som er med å bestemmer aktiviteter og deltar i en del oppgaver på klubbkveldene. Klubbene er også medlemmer i sentral organisering for ungdomsklubber som igjen kan utløse aktivitetsmiddler gjennom søknad til Frifond. Kløvertun bruker denne muligheten aktivt, og har ved flere anledninger fått aktivitetsstøtte og støtte til utstyr gjennom denne ordningen. Lunner Frivilligsentral Har ulike tilbud til ungdom og voksne. Et av tilbudene er blant annet Aleneforeldres lokallag som gir tilbud om sosialt samvær med eller uten barn, og forskjellige aktiviteter etter eget program Skjenke og salgskontroll Det er polutsalg i nabokommunene Gran, Jevnaker og Nittedal. Det ble i 2009 gjennomført salg og skjenkekontroll 3 ganger for hver bevilling. Kommunen er pålagt å gjennomføre kontroll 3 ganger det antall bevillinger som er gitt i kommunen, og minimum 1 kontroll for en enkelt bevilling. Det ble i 2010 innvilget 15 ambulerende skjenkebevillinger. Kommunen har i dag 7 skjenkesteder med skjenkebevilling, og 7 salgssteder med salgsbevilling. Lunner kommune kjøper skjenke- og salgskontroller av Securitas. 5.3 Beskrivelse av eksisterende tiltak innenfor rusmiddelfeltet Samordning av Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) Som et resultat av prosjektet Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil (avsluttet i 2008) ble Lunner kommune en SLT kommune. I 2010 fikk kommunen midler fra Kriminalitetsforebyggende Råd (Kråd) for å reetablere SLT som samarbeidsmodell. SLT koordinatorfunksjonen er lagt til Tjenesteleder for familie og oppvekst. SLT er en modell for samordning. Målet er å få mer effekt ut av allerede igangsatte tiltak ved at forskjellige etater/virksomheter støtter og utfyller hverandres arbeid. Samarbeid kommune og politi er sentralt i SLT. Den overordnete styringen av SLT-arbeidet forankres gjennom en styringsgruppe. I Lunner kommune danner Lunner kommunes representanter i Politiråd styringsgruppa for SLTarbeidet. Styringsgruppens mandat er å etablere de overordnete rammene for kommunens totale innsats for forebygging av kriminalitet blant barn og unge. Politiråd for Gran- og Lunner kommune Ordførere for Gran- og Lunner kommune. Rådmannsrepresentanter for Gran kommune og Lunner kommune Lensmann for Gran- og Lunner kommune SLT-koordinator Gran- og Lunner kommune 13

14 SLT- Koordineringsgruppe I koordineringsgruppa sitter ledere og ressurspersoner fra tjenester som har med barn og unge å gjøre, og som kjenner til ungdom og ungdomsproblematikk i kommunen. Målet er kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid. Koordineringsgruppas mandat er blant annet å drøfte praktisk koordinering av prioriterte tiltak. Drøfte aktuelle problemområder på tvers av sektorgrensene, "gråsoneproblematikk" og uavklarte ansvarsfelt. Komme med innspill til politiske planer, både ved revidering og rullering. SLT- Tiltakene Er mange og varierte og spenner seg fra det ordinære tjenestetilbudet fra barnevern, politi helsestasjon, kultur mv. til mer tiltaksrettede aktiviteter som rustesting på ungdomshelsestasjon. Tiltakene omhandler også samarbeidsmodeller som f.eks. tverrfaglige team (se s.10) Barneverntjenesten Barneverntjenesten hovedoppgave er å sikre at barn og unge får rett hjelp til rett tid og barneverntjenesten er derfor avhengig av at andre instanser melder fra om man kan bidra til dette. Barn som lever med foreldre som ruser seg har større risiko for å bli utsatt for andre typer omsorgssvikt samt vold og andre typer overgrep. Melderutiner hos de enkelte instansene som arbeider med rus og rusforebygging er viktig dersom barneverntjenesten skal kunne være med inn i et tverrfaglig/-etatlig samarbeid. Det er viktig at instansene sender bekymringsmelding til barneverntjenesten der foresatte ruser seg (selv om de er i et behandlingsopplegg), men også der hvor barn/unge ruser seg Ungdomskontakt ansatt i NAV NAV Hadeland og NAV Jevnaker har en person som arbeider som ungdomskontakt. Stillingen inngår i Ungdomsprosjektet i NAV på Hadeland der målgruppen er risikoutsatt ungdom i alderen år som har droppet ut eller står i fare for å droppe ut eller velge vekk videregående skole. Målet er at ungdom får videregående opplæring eller arbeid/annen aktivitet. Ungdomskontakten følger opp ungdommene tettere enn veiledere i NAV eller det andre i det offentlige hjelpeapparatet har mulighet for. Prosjektet har vært i drift over tid og en ser behovet for å gjøre ungdomskontaktstillingen fast Tverrfaglig rusforebyggende gruppe Tverrfaglig rusforebyggende gruppe er en rådgivningsgruppe for voksne og unge med mistanke om rus. Gruppa er etablert i Gran kommune, men brukes også av Lunner, siden Lunner kommune har felles ungdomshelsestasjon, felles lensmannskontor og sosialtjeneste. På helsestasjon for ungdom kan ungdom teste seg for bruk av narkotika Boveileder i NAV Sosialtjenestene i Lunner og Gran erfarte at en stor andel brukere har redusert boevne. Dette bidrar til marginal tilknytning til boligmarkedet. Dette gjelder både den yngste gruppa (18-25 år) samt også eldre voksne. Ved ikke å mestre egen bosituasjon, øker problemene med å 14

15 mestre eget liv og delta i aktivitet, skole eller arbeid. NAV Hadeland har derfor ansatt to personer som boveiledere i et prosjekt som er finansiert av midler fra staten. Målgruppa i dette prosjektet er bostedsløse, eller mennesker som står i fare for å miste bolig på grunn av redusert boevne. Det legges særlig vekt på det forebyggende perspektivet gjennom å prioritere risikoutsatt ungdom år, barnefamilier og brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Det overordnete målet er at alle brukere NAV har kontakt med, skal ha en tilfredsstillende bosituasjon. Det er brukers behov som styrer arbeidet fra boveilederne. Dette er et arbeid som bør styrkes fremover og ses i sammenheng med den planlagte byggingen av boliger for vanskeligstilte. I flere av disse boligene vil det være behov for bemanning Mennesker med rusproblemer, og deres pårørende, benytter seg av de tjenestene som kommunen har og som er beskrevet i omsorgsplanen og andre planer. For denne gruppen klienter som mottar tjenester fra NAV og/eller har behov for koordinerte tjenester er det i NAV ansatt veiledere. Veilederen skal være saksbehandler for rusmisbrukerne, koordinere ansvarsgrupper og gi råd og veiledning til klienten og pårørende.råd og veiledning til klienten og pårørende Distiktspsykiatriske Poliklinikk Hadeland (DPS) Kjerneoppgaver til DPS er: Akutt- og krisetjenester Vurdering og utredning av henviste pasienter Prioritering og fristfastsettelse Ulike former for behandling, opplæring av pårørende samt veiledning til psykisk helsearbeidere i kommunen. DPS er organisert i ulike team bl.a. rusteam som tar inn ungdom ned til 16 år i forhold til rusproblematikk. Tjenester som tilbys kommunen fra DPS er: Veiledning innenfor psykiatri og rusfeltet. Tilbud om å delta på DPS internundervisning og annet organisert videreutdanningstilbud innen psykiatri og rusfeltet Deltakelse i samarbeidsmøter på system og individnivå Akutt-telefon der førstelinjetjenesten og pasienter kan henvende seg når en krise oppstår. Poliklinikken vil da foreta en akuttpsykiastrisk vurdering inkludert en vurdering om personen er til fare for seg selv eller andre. Akutt-telefonens åpningstid er daglig (man fred.) En ressursgruppe ift krise- / suicidtilfeller som er sammensatt av kommunale kriseteam / POSOM medlemmer og poliklinikken. DPS har et særskilt ansvar for utredning og behandling av pasienter med psykiske problemer og rusmiddelavhengighet. Henviste pasienter skal få behandling for sin psykiske lidelse på linje med andre henviste pasienter Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) LAR (legemiddelassistert rehabilitering) er en del av rusbehandlingen som ikke er hjemlet i lov, men er regulert gjennom særskilte retningslinjer fra departementet og forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. 15

16 Behandlingsformen krever et nært samarbeid mellom spesialistnivå og kommunal helse- og sosialtjenesten. I Lunner er det 8 personer under Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Alle har ansvarsgruppe rundt seg som koordineres av kommunen. Medikamenter i LAR er metadon, Subutex og Subuxone. LAR er behandling og rehabilitering for personer med langvarig opiatmisbruk (heroin, morfin og lignende) og krever akseptabelt boforhold og regelmessighet i forhold til inntak av medisiner, i tillegg til avhold fra illegal medisinering Veien videre Prosjektet Veien videre i regi av Blå Kors startet i Gran kommune Prosjektet er rettet mot personer i LAR (se over) og er et tiltak med fokus på fritidsaktiviteter med tett oppfølging av prosjektleder. Gjennom prosjektet får rusmisbrukere hjelp til å få en bedre hverdag, parallelt med at de er på legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Kartleggingen på området viser at behovet er like stort i Lunner som i Gran. Lunner kommune vedtok å gå inn i prosjektet fra Boliger for rusavhengige Lunner Boligstiftelse Lunner Boligstiftelse ble vedtatt opprettet av Lunner kommune i mai Vedtektene sier Stiftelsen har som formål å skaffe boliger for utleie uten eget økonomisk formål. I dag eier Boligstiftelsen 64 boliger fordelt på Harestua, Grua; Roa og Lunner. Akuttbolig Lunner kommune har ikke pr i dag akuttboliger for vanskeligstilte, men det arbeides med å få etablert i akuttbolig i regi av boligstiftelsen. 16

17 6 HVA FORTELLER TALL OG STATISTIKK 6.1 Rusbruk blant ungdom Nyere nasjonale undersøkelser viser at antall ungdom som har prøvd alkohol har gått jevnt nedover de siste årene % av guttene; 22 % av jentene i 10 klasse holder seg borte fra alkohol % av guttene; 31% av jentene svarer det samme. Alle undersøkelser viser entydig en sammenheng mellom regler og grensesetting hjemme og hvorvidt ungdom har vært tydelig beruset. De som har de slappeste reglene har størst andel som har vært beruset, gjelder både gutter og jenter. Rusmiddelsituasjonen kan variere mye selv innenfor en Region. Det kan være bestemt av lokale forhold som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er derfor normalt ikke tilstrekkelig for å danne seg et lokalt bilde. I Lunner (sammen med resten av Hadeland) ble det gjennomført en spørreundersøkelse Ung på Hadeland utført av Østlandsforskning høsten Undersøkelsen viste at ca 50 % av de som var 15 år og yngre hadde prøvd øl/vin/sprit, og da flest gutter. I undersøkelsen fra 2007 hadde Lunner en noe høyere prosentandel på både drikking og røyking enn Gran og Jevnaker. Gran kommune har gjennomført en spørreundersøkelse Ungdata 2011 våren Resultatet av undersøkelsen vil først være klar høsten Selv om undersøkelsen er gjennomført i Gran er det grunn til å anta at resultatet av denne vil være interessant også for Lunner kommune. Det kan vurderes å gjennomføre en lokal rusmiddelundersøkelse også i Lunner kommune. En viktig side ved en slik undersøkelse er å gi en grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk og fritidssituasjonen. Dette vil danne grunnlag for å kunne sette inn riktige tiltak i forhold til aktuell problematikk. 6.2 Politiets tall på rusrelaterte problemer Antall anmeldte voldstilfeller der rus er involvert For Lunner kommune har voldstallene vært følgende i årene 2005 tom 2010: Politisone Grua Harestua Lunner Roa Sum Generelle antakelser er at rus er et drivende element i disse sakene. Denne påstanden underbygges også bla av forskning ved politihøgskolen. Tall fra 2010 samlet for Gran og Lunner, viser at helgene har en betydelig større prosentandel for voldshendelser enn ukedagene. Årsakene til dette kan være mange, men fest og fyll/rus er en stor årsakssammenheng. En del vold foregår også i privat sfære, og politiet opplever at partene ofte er ruspåvirket enten av alkohol (mest vanlig) eller annet. Denne fordelingen av voldsforholdene har vært relativt lik de siste årene, slik at dette er representativ for flere år tilbake. 17

18 I politiets loggføringssystem, føres oppdrag og meldinger som blir meldt til politiet eller som avdekkes av politiet selv. Av oppdrag knyttet til ordensforstyrrelser på privat sted og offentlig sted, har politiet de siste årene hatt følgende utvikling for Lunner kommune: Totalt Privat sted Offentlig sted (kilde: Pal PO) En ser at ordensforstyrrelser knyttet til private hjem forekommer i større grad enn ordensforstyrrelser på offentlig sted. I private hjem er det i hovedsak hjemmefester oppdragene omhandler. Ordensforstyrrelser knyttet til offentlig sted er hovedsakelig knyttet til utestedene eller områdene rundt disse Tilfeller av rusmiddelpåvirket kjøring Kjøring påvirket/beruset Kjøring påvirket/beruset Kjøring påvirket/beruset Statistikken er hentet fra Politiets straffesaks system Strasak og viser tall for Lunner kommune. I kommunen avdekkes disse sakene hele uken, men noe flere på helg Anmeldte skadeverk Tallene under viser antall anmeldelser fordelt på politisonene i Lunner kommune. Tallene er hentet fra Straffesaksregistret. Tallene i parentes på SUM kolonnen viser totalt tallet for Gran og Lunner sammen Politisone Grua Harestua Lunner Roa Sum 21 (73) 43 (103) 32 (75) 38 (89) 46 (89) 44 (86) Tallene virker å være noenlunde stabile fra år til år. Det kan være noe personavhengig hvem som står for skadeverkene, idet man vet at få personer kan stå for mange forhold alene. 18

19 6.2.4 Narkotikakriminalitet Tallene under viser antall anmeldelser fordelt på politisonene i Lunner kommune. Tallene er hentet fra Straffesaksregistret. Tallene i parentes på SUM kolonnen viser totalt tallet for Gran og Lunner sammen. Politisone Grua Harestua Lunner Roa SUM 25 (103) 65 (129) 34 (104) 48 (120) 109 (186) 33 (91) Disse tallene viser hvor mange anmeldelser politiet har avdekket i kommunen. Enkelte personer har flere saker på seg, slik at antallet anmeldelser ikke er det samme som antallet personer som er anmeldt for besittelse, oppbevaring, bruk eller besittelse. En og samme handling har også tidligere generert flere anmeldte forhold (har man blitt pågrepet ruset har man tidligere registrert tre anmeldelser, både bruk, erverv og besittelse dersom man har funnet noe stoff på vedkommende). Denne praksisen er endret, noe som gir svar på hvorfor tallene er noe lavere i år Andre relevante tall fra politiet I forhold til psykiatri har politiet en god del bistandsoppdrag. Flere av disse bistandsoppdragene er kombinert psykiatri/rus. For årene 2005 tom 2010 har Politiet på Hadeland hatt følgende antall oppdrag knyttet til psykiatri i Lunner kommune (tall i parentes viser totalt for Gran og Lunner): (86) 27 (87) 22 (73) 20 (55) 21 (69) 26 (69) 6.3 Skjenking og salg av alkoholholdigdrikk (pr i dag har vi ikke kapasitet eller systemer til å registrere dette, vil evt bli gjort ved neste rullering) Antall skjenke og salgssteder og ambulerende bevillinger 7 skjenkebevillinger og 7 salgsbevillinger. 15 Ambulerende skjenkebevillinger i

20 7 UTFORDRINGER OG MULIGHETER 7.1 Tiltak og tjenester rettet mot alle Utfordringer: Private fester ( hjemmealenefester ) uten voksne til stede, ser i følge bla politiet, ut til å være en av hovedarenaene for rusbruk blant ungdom Det mangler oppdatert informasjon om rus situasjonen i kommunen. Det er ikke gjennomført en rusmiddelundersøkelse for Lunner siden 2007 Noen faktorer øker faren for tidlig rusdebut, blant annet sosiale ulikheter, sosial ekskludering og foreldres alkoholvaner. Pr i dag har ruskonsulenten sitt arbeidssted på Nav Hadeland på Gran. Det kan være en utfordring å få tilrettelagt og samordnet et tverrfaglig arbeid lokalt i Lunner når vi ikke har nærhet til denne kompetansen. Muligheter Myndiggjøre foreldre til å bli tydelige og trygge voksne som evner å skape gode relasjoner til egne barn Gi informasjon til foreldre om rus på ulike arenaer og i ulike livsfaser, for å skape bevissthet om foreldres påvirkning som rollemodell for egne barn og ungdommer, og hvordan deres holdninger og atferd, og de regler og rammer de setter har betydning for barn og unges atferd. Etablere foreldre nettverk barn/ungdomsnettverk Nettverksbygging barneskole- ungdomskole; ungdomskole- videregående skole Bevisstgjøre foreldre når det gjelder behov for de voksnes tilstedeværelse og tilgjengelighet på de unges arenaer for å dempe/redusere rusbruk og sikre mulighet til å gripe inn Skaffe til veie informasjon om rus- situasjonen blant ungdom i kommunen enten ved å gjennomføre en ungdomsundersøkelse eller ved å benytte tilsvarende undersøkelser fra Regionen (Gran), koblet sammen med Nasjonale data. Utvide kartlegging av rus situasjonen i kommunen til også å omhandle voksnes rusbruk Videreføre og bygge videre på å trygge barn og unge i skolen ifht. egne grenser i forhold til bruk av rusmidler 20

21 Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger og konsekvenser av bruk av rusmidler. Her kan eventuelt en ruskonsulent være en viktig samarbeidspartner og bidragsyter mot ulike tjenester som jobber med barn og unge. Komme tidlig inn også i forhold til kultur, være en del av noe / oppleve seg selv som integrert Komme tidlig inn i forhold til å motvirke at ungdommer faller utenfor det sosiale og kulturelle fellesskapet. Kompetanseheving kommunepsykolog, generell kompetanseheving blant helsepersonell innenfor psykiatri og rus Politi som deltaker i arealplanlegging Gi fritidstilbud som er interessante for ungdom generelt, og de som faller utenfor normal tilbudene spesielt, og sørge for god informasjon til foreldre om de ulike tilbudene. 7.2 Tiltak og tjenester for utsatte barn, unge og voksne Utfordringer: Det uttrykkes bekymring fra kommunal helsetjeneste og fra politiet at rusproblematikk blant ungdom også medfører annen hemningsløs/grenseløs atferd (kombinasjon rus, seksualitet, uønsket graviditet, selvskading m m). De allmennforebyggende tiltak når ikke alle foreldre Foreldremøter når ikke alltid de en vil nå mest Hjemmealenefester. Tilbakemelding fra de yngste pasientene som har kontakt med DPS Hadeland, er at det på vanlige ungdomsfester jevnlig brukes hasj og kokain fra 16 år og oppover. Ulik organisering av kulturtilbud i Gran og Lunner for utsatte ungdommer Utilstrekkelig bruk av risiko vurdering av utsatte voksne DPS Nye rusmidler nye arenaer (anabole steroider) Nærhet til rus og dop marked (Oslo Gardermoen) Muligheter: Komme tidlig inn i forhold til utsatt ungdom, lavterskel ungdomstiltak kan være en mulighet, men viktig at forankres i eksisterende tjenester. Mobilisere ressurssterke foreldre til å bry seg om alle barn og ungdommene 21

22 Videreutvikle tverrfaglig samarbeid Integrere utsatte barn og unge inn i ord. kulturtilbud Samkjøre kulturtilbud i Gran og Lunner Kompetanseøking kommunepsykolog, generell kompetanseheving blant helsepersonell innenfor psykiatri og rus Tverrfaglig Rusforebyggende Gruppe Utvide tverrfaglige team med kultur og politi Se på forhold som kan belyse kjøring i ruset tilstand, og vurdere om det trengs særskilte tiltak på dette området. 7.3 Tiltak og tjenester for ungdom og voksne med etablerte problemer Utfordringer: Behov for ruskompetanse i flere tjenester enn NAV. Mangelen på boliger med bistand/overgangsboliger Mangler boliger til akuttplassering av mennesker i krise. Mangler boliger for midlertidige plasseringer (4-6 måneder) f eks i påvente av institusjonsplass. Boligene bør være heldøgns bemannet. Mangler differensierte boligtilbud til brukere innefor rus/psykiatri. Muligheter: Oppfølging av de som er tidlig i en rus/krim karriere (Forebyggende enhet Vestoppland politidistrikt) Videreføre boligprosjektet med boveilederne (prosjekt i NAV) Opprette differensierte botilbud til flere diagnosegrupper. Videreføring av prosjektet Veien videre i regi av Blå Kors i

23 8 SLIK KAN VI GJØRE DET Vi har valgt å sette fokus på gjennomførbare tiltak, og derfor blir kapittel 8 og 9 tilnærmet likelydende. 8.1 Tiltak og tjenester rettet mot alle SLT-arbeidet dekker flere av kommunens oppgaver (arealplanlegging, samfunnsplanlegging etc.) ved at SLT-koordinator skilles ut i egen stilling eller i en større stillingsprosent i samarbeid med Gran. Ved utarbeidelse av arbeidsbeskrivelse vektlegges SLT-koordinatoren som innslagspunkt for interne og eksterne etater og brukergrupper. Innarbeide alkoholpolitiske retningslinjer i Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Utvide Trygge foreldre kan -tilbudet til også å omfatte ungdomsforeldre. Kartlegging av rusmiddelbruk og holdninger hos barn, unge og voksne. Heve kompetansen om rus og rusmiddelforebygging. Samhandling rundt forebyggende tiltak mellom Lunner og Gran. 8.2 Tiltak og tjenester for utsatte barn, unge og voksne Styrke rusfrie møteplasser. Styrke samarbeid med frivillige organisasjoner. Integrere i ordinære kulturtilbud. 8.3 Tiltak og tjenester for ungdom og voksne med etablerte problemer Lavterskeltilbud opprettholdes eller utvides. Etablere differensierte botilbud. Boliger med bistand, boliger med tilsyn, akuttboliger og boliger for midlertidig plassering. Revisjon av vedtektene til Lunner boligstiftelse for å sikre tilgang på overnevnte type boliger. 23

24 9 DETTE VIL VI FÅ TIL 9.1 Tiltak og tjenester rettet mot alle SLT-arbeidet dekker flere av kommunens oppgaver (arealplanlegging, samfunnsplanlegging etc.) ved at SLT-koordinator skilles ut i egen stilling eller i en større stillingsprosent i samarbeid med Gran. Ved utarbeidelse av arbeidsbeskrivelse vektlegges SLT-koordinatoren som innslagspunkt for interne og eksterne etater og brukergrupper. Innarbeide alkoholpolitiske retningslinjer i Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Utvide Trygge foreldre kan -tilbudet til også å omfatte ungdomsforeldre. Kartlegging av rusmiddelbruk og holdninger hos barn, unge og voksne. Heve kompetansen om rus og rusmiddelforebygging. Samhandling rundt forebyggende tiltak mellom Lunner og Gran. Det vurderes om det interkommunale samarbeidet om ruskonsulent avsluttes og ressursen tilbakeføres til Lunner kommune 9.2 Tiltak og tjenester for utsatte barn, unge og voksne Styrke rusfrie møteplasser. Styrke samarbeid med frivillige organisasjoner. Integrere i ordinære kulturtilbud. 9.3 Tiltak og tjenester for ungdom og voksne med etablerte problemer Lavterskeltilbud utvides. Etablere differensierte botilbud. Boliger med bistand, boliger med tilsyn, akuttboliger og boliger for midlertidig plassering. Revisjon av vedtektene til Lunner boligstiftelse for å sikre tilgang på overnevnte type boliger. 24

25 10 TILTAKSPLANER Pri Tiltak Merknad Til Omsorgsplan Kartlegging av rusbruk og 1 forhold til rusmidler hos voksne Har i dag ingen slik oversikt (gjennomføre undersøkelse sammen med Gran) 2 Akuttbolig vanskeligstilte 66 Rettighetsutløst. 3 SLT-koordinator 0 Tjenesteleder FO innehar denne rollen i dag 4 Lavterskeltilbudet utvides Videreføre prosj Veien videre 150 Sum Til Oppvekstplan 1 Etablering av foreldrenettverk Etableres på barne og ungdsomsskolene Finansieres med prosjektmidler i Det er foreløpig vanskelig å tallfeste utgiftene fra 2013 og videre, fordi det forutsetter opprettholdelse av dagens drift på helsestasjonen. Videreføring av trygge foreldre kan og videreutvikling til også å 2 gjelde ungdomsforeldre 50 (jfr tiltak beskrevet i oppvekstplanen) Gjennomføre Forrige undersøkelse ble gjennomført høsten ungdomsundersøkelse (gjennomføre undersøkelse sammen med Gran) Sum Til Kulturplan Tilby utsatt ungdom ulike aktiviteter i regi av 1 kulturkontoret. Kostnad knyttet til aktiviteter beregnes senere 2 Styrke rusfrie møteplasser 100 Sum Til Kommorg. plan 1 Kompetansebygging 50 25

26 Vår ref.: 07/