Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule sine rettar

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule sine rettar Audit & Advisory September 2010

2

3 Innhald 1. Innleiing Føremål og problemstillingar Avgrensing Metode Dokumentanalyse Intervju Stikkprøvar Verifisering Revisjonskriterium Innleiing Minoritetsspråklege elevar sine rettar i vidaregåande skule Rett til særskilt språkopplæring Krav til enkeltvedtak Kartlegging og val av læreplan Rett til naudsynt rådgjeving Forsvarleg system Lokal handlingsplan Kompetanse Data Administrativ organisering Innføringsgrupper for minoritetsspråklege elevar Inntak til vidaregåande skule Kartlegging og startsamtale Tilskot til særskild språkopplæring Sakshandsaming ved enkeltvedtak Gjennomføring av særskilt norskopplæring Morsmålopplæring og tospråkleg fagopplæring Internkontroll Rapportering til fylket Avvikssystem Kompetanse Vurdering Innføringsgrupper Forsvarleg system Rett til særskilt språkopplæring Rett til morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring Kartlegging Rett til naudsynt rådgjeving Avvik frå regelverket Kompetanse Forslag til tiltak Referanser Vedlegg 1: Høyringsuttale... 26

4 1. Innleiing Deloitte har i samsvar med bestilling frå kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune, sak 7/ gjennomført ein forvaltningsrevisjon av minoritetsspråklege elevar i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Oppdraget har blitt utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 1.1 Føremål og problemstillingar Føremålet med revisjonen har vore å vurdere om Sogn og Fjordane fylkeskommune etterlev regelverket for vidaregåande opplæring av minoritetsspråklege elevar, og har tilstrekkelege system og rutinar for å sikre elevane sin rettar. Vidare har det vore eit føremål med prosjektet å undersøke om fylkeskommunen har tilstrekkeleg kompetanse til å gje dei minoritetsspråklege elevane den opplæringa dei har krav på. På bakgrunn av desse føremåla er det formulert følgjande problemstillingar for prosjektet: 1) I kva grad har Sogn og Fjordane fylkeskommune (fylkesrådmannen) eit forsvarleg system for å ivareta minoritetsspråklege elevar sine rettar? a) Kva rutinar er på plass for å etterleve systemet? 2) I kva grad blir regelverket knytt til minoritetsspråklege elevar følgt opp og kor godt fungerar fylkeskommunen sine rutinar, slik at minoritetsspråklege elevar sine rettar blir ivareteke? 3) Kva er konsekvensen av eventuelle avvik frå regelverket for denne elevgruppa? 4) I kva grad har Sogn og Fjordane fylkeskommune (fylkesrådmannen) tilstrekkeleg kompetanse i organisasjonen til å ivareta minoritetsspråklege elevar sine rettar? 1.2 Avgrensing Fokuset i denne undersøkinga er i kva grad Sogn og Fjordane fylkeskommune har tilstrekkelege system og rutinar for å sikre rettane til minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule. Revisjonen har ikkje gjort undersøkingar av søknadene og søknadsprosessen fram til elevane får inntak. Vidare har revisjonen ikkje gått gjennom eventuelle saker frå fagskulen i fylket. Revisjonen har ikkje undersøkt resultata av opplæringa. 4

5 2. Metode 2.1 Dokumentanalyse Dokument i form av politiske og administrative vedtak, fylkeskommunale planar, enkeltvedtak og liknande er gjennomgått for å vurdere om fylkeskommunen har eit tilfredsstillande system for å ivareta minoritetsspråkelege elevar sine rettar Intervju Revisjonsteamet har gjennomført intervju med tilsette i opplæringsavdelinga og rektorar ved fem vidaregåande skular i fylket. Revisjonen har nytta ein kombinasjon av telefonintervju og intervju ved personleg oppmøte. Skulane har blitt valt ut slik at utvalet representerar geografisk spreiing, ulike utdanningsprogram og varierande storleik. 2.3 Stikkprøvar Revisjonen har i denne undersøkinga bedt om at saksmapper for alle minoritetsspråklege elevar i Sogn og Fjordane blei gjort tilgengeleg i opplæringsavdelinga sine lokale, for stikkprøvegjennomgang. Revisjonen blei presentert 48 saker. Nokre av desse blei lagt fram i form av lister over elevar og det undervisningstilbodet dei hadde skuleåret 2009/ Verifisering Utkast til rapport blei sendt til fylkesrådmannen for verifisering og uttale Høyringsuttalen er vedlagt rapporten. 1 Revisjonen har også etterspurd oversikt over kompetanse og eventuelle kartleggingar av kompetansehevingsbehov blant tilsette i dei vidaregåande skulane i fylket. 5

6 3. Revisjonskriterium 3.1 Innleiing Innsamla data har blitt vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lover, forarbeid og retningsliner. Kriteria har blitt utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon. Nedanfor blir sentrale revisjonskriterium presentert. Minoritetsspråkelege elevar har dei same rettane som alle andre elevar i vidaregåande skule, slik som til dømes retten til tilpassa opplæring etter føremålet i opplæringslova (opl) 1-2. I revisjonskriteria er det difor fokus på dei rettane som er særskilte for minoritetsspråkelege elevar. Retten til naudsynt rådgjeving er likevel tatt med i revisjonskriteria fordi denne regelen har eit særleg fokus på etniske minoritetar. 3.2 Minoritetsspråklege elevar sine rettar i vidaregåande skule Rett til særskilt språkopplæring Ei endring av opplæringslova som blei gjort gjeldande frå 1. august 2008 gav minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring rett til særskilt språkopplæring. Tidlegare kunne elevar i vidaregåande skule med behov for særskild språkopplæring likevel ha rett til slik opplæring med heimel i opplæringslova 5-1 om spesialundervisning. Ifølgje denne føresegna har ein elev som ikkje får tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, rett til spesialundervisning, uavhengig av årsaka til lærevanskane. Lovendringa rettsfesta minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule retten til særskilt språkopplæring i ei eiga føresegn, som går fram av opplæringslova 3-12: Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Minoritetsspråklege elevar kan altså i følgje opplæringslova har rett til tre typar språkopplæring (særskild norskopplæring, morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring), dersom ei kartlegging tilseier det. 6

7 I ei presisering av opplæringslova 2-8 som er gitt i ein lovkommentar frå Fylkesmannen i Rogaland 2, går det fram at: Elevar som fyller desse vilkåra, har rett til alle tre sorter opplæring så sant det er eigna undervisningspersonale i kommunen. Kommunen må derfor tilby alle tre sorter opplæring som er nemnt i regelen. Formålet med både særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring er å lære eleven å nytta norsk som reiskapsspråk så raskt som mogleg. Når eleven har nok kunnskap i norsk til å følgje den vanlege opplæringa, tek også retten etter denne regelen slutt. Særskilt opplæring i norsk skal vere det fremste verkemiddelet for at minoritetsspråklege elevar skal tileigne seg god nok kompetanse i norsk for å få optimalt utbytte av skolegangen, og dermed god integrering i det norske samfunnet. Særskilt norskopplæring er det første tiltaket som skal setjast inn. Dersom det er naudsynt har eleven i tillegg rett til morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring eller begge deler. Elevar skal derfor aldri gjevast morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring som eit første (og einaste) tilbod. Morsmålsopplæringa kjem i tillegg til den vanlege undervisninga, og kan leggjast til ein annan skole enn den skolen eleven til vanleg går på. Tospråkleg fagopplæring og særskilt norskopplæring skal gjevast ved skolen der eleven til vanleg går. Dersom ein minoritetsspråkleg elev har rett til særskilt språkopplæring utløyser dette ei plikt for fylkeskommunen til å gi denne opplæringa (jf. Ot.prp. nr. 40 ( ) og NOU, 2010: 7, s.202) Krav til enkeltvedtak Når fylkeskommunen tar stilling til elevane sin rett til særskilt språkopplæring, er dette eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2 jf. Ot.prp.nr.40 ( ) 3.Reglane i forvaltningslova for sakshandsaming og utforming av enkeltvedtak skal dermed følgjast. I sin lovkommentar gjer Fylkesmannen i Rogaland 4 nærare greie for krava til sakshandsaming ved enkeltvedtak om særskilt språkopplæring: Før det vert fatta vedtak Eit vilkår for at elevane skal få oppfylt retten til språkopplæring i tråd med lovens intensjon, det vil seie som ei overgangsordning fram til elevane har god nok kunnskap i norsk til å følgje den ordinære opplæringa i skolen, er at kommunen gjennomfører ei reell kartlegging av norskkunnskapane til elevane. Bare på den måten vil elevane vere sikra at dei faktisk får opplæring som samsvarer med kunnskap og behov. Det krevst ikkje sakkyndig vurdering, men skolen må gjere ei kartlegging av den språklege kompetansen eleven har i norsk, og ei vurdering av kva slags språkopplæring som vil vere mest eigna for eleven, jf. nytt fjerde ledd i opplæringslova 2-8 og forvaltningslova 17. Manglande kartlegging vil vere ein feil ved saksbehandlinga. Føresette skal gjevast høve til å uttale seg før vedtak vert fatta, jf. forvaltningslova 16. Krav til vedtaket Innhaldet i vedtaket må utformast presist. Det må gå fram kva slags undervisning som vert innvilga, og omfanget. Helst bør ein seie noko om organiseringa av undervisninga også. Alle enkeltvedtak skal grunngjevast individuelt, jf. forvaltningslova 24. Det skal gjevast grunnar for kvifor særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring gis, eventuelt ikkje gis. Grunngjevinga må knytast til den kartlegginga og utgreiinga som er gjort i forkant av vedtaket, jf. forvaltningsloven 25. Ei generell vising til resultatet frå kartlegginga er ikkje nok. Føresette skal ha melding om vedtaket, og her skal det gis opplysning om retten til å klage, klagefrist, klageinstans og den nærare framgangsmåte ved klage. 2 Denne lovkommentaren som Fylkesmannen i Rogaland har gitt til 2-8 i opplæringslova gjeld i utgangspunktet for grunnskuleopplæringa i kommunane. 2-8 i opplæringslova har det same innhaldet som 3-12 som gjeld for vidaregåande skular i fylkeskommunane. Det er difor rimeleg å nytte Fylkesmannen i Rogaland si presisering av lovregelen som ei rettesnor for korleis ein skal forstå regelen som gjeld vidaregåande skule og fylkeskommunen. 3 Dette går også fram av Rundskriv F-14-08: Informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Udir, Sitatet er henta frå tilsynsrapporten til fylkesmannen i Rogaland, i samband med tilsyn med Klepp kommune hausten Tema for tilsynet var minoritetsspråklege elevar sin rett til språkopplæring. 7

8 Sakshandsaminga i samband med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kan på grunnlag av dette delast inn i to fasar: 1. Saksførebuing kartlegging av eleven sine norskkunnskapar på skulen eleven eller føresette skal ha høve til å uttale seg om resultata av kartlegginga (jf. fvl 16) 2. Vedtak presis utforming som skildrar kva undervisning som er innvilga, omfang og organisering individuell grunngjeving (fvl 24) grunngjeving knytt til resultatet av kartlegginga (fvl 25) grunngjeving dersom særskilt språkopplæring ikkje blir tilbode (fvl 24) eleven eller føresette skal ha melding om vedtaket opplysningar om klage, klagefrist, klageinstans og den nærare framgangsmåte ved klage (fvl 27) Kartlegging og val av læreplan I opplæringslova 3-12, 4.ledd, blir det stilt krav om at fylkeskommunen skal kartlegge elevane sin dugleik i norsk før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring, og at kartlegging skal utførast undervegs i opplæringa for elevar som får slik opplæring. I Ot.prp.nr.55 ( ) går det fram følgjande om føremålet med kartlegging av dugleiken i norsk: Slik kartlegging skal sikre at dei elevane som får særskild språkopplæring, får realisert overgangen til den ordinære undervisninga når dugleiken tilseier det, i samsvar med intensjonen i lova. Kor lang tid det må gå mellom kvar kartlegging av elevar som får særskild språkopplæring, må vurderast konkret i kvart enkelt tilfelle. Kartlegginga er ikkje å sjå som enkeltvedtak, men som ei absolutt plikt før det blir gjort vedtak som gjeld retten til særskild språkopplæring. Manglande kartlegging vil innebere ein feil ved saksbehandlinga. (s.61) Ot.prp.nr.40 ( ) gjev følgjande føringar for organiseringa av særskilt språkopplæring: Innanfor dei rammene som er gitt i lova, er det opp til dei enkelte fylkeskommunane og skolane å bestemme korleis dei vil tilby særskild språkopplæring etter føresegna. Målet med både særskild norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring er å sikre minoritetsspråklege elevar så god dugleik i norsk som mogleg. I valet av opplæringsmetode må det takast utgangspunkt i dei behov den enkelte eleven har, tilpassa til dei praktiske føresetnadene som finst i fylkeskommunen. (s. 45.) I Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter går det fram at skuleeigar eller skulen skal ta stilling til kva læreplan dei skal nytte i norskopplæringa: Skoleeier/skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpassning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. (s.1) På nettsidene til Utdanningsdikretoratet står det vidare om Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter at: [Læreplanen](...) er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte eleven. Det går også fram av planen at det følgjer av premissane for den særskilte norskopplæringa at læreplanen i grunnleggande norsk for språklige minoriteta er ein overgangsplan som berre skal nyttast til elevane er i stand til å følgje opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk (s.1)

9 Etter 1-11 i forskrift til opplæringslova er elevar som får særskilt språkopplæring etter 3-12 i opplæringslova gitt fritak frå kravet om opplæring i norsk sidemål Rett til naudsynt rådgjeving Alle elevar i vidaregåande skule i følgje opl 9-2 rett på naudsynt rådgjeving, både når det gjeld karriere- og utdanning (utdannings- og yrkesrådgjeving) og i sosiale spørsmål (sosialpedagogisk rettleiing). Det er særleg relevant i høve til minoritetsspråklege elevar å ha fokus på rettleiingstilbodet deira fordi Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. Retten til naudsynt rådgjeving er nærare presisert i forskrift til opplæringslova kapittel 22. I 22-1, ledd, går det fram at: Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. ( ) 3.3 Forsvarleg system i opplæringslova regulerer skuleeigar sitt ansvar for å sikre oppfylling av lovkrava som er framsett i I står det følgjande: Kommunen/fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget ( ) Fylkeskommunen skal altså ha eit forsvarleg system for å vurdere om lovkrava i 3-12 blir oppfylte, og dersom ein finn at krava ikkje blir oppfylte, skal fylkeskommunen følgje opp med adekvate tiltak. I lovkommentaren frå Fylkesmannen i Rogaland 6, blir krava om eit forsvarleg system nærare utgreia: Eit forsvarleg system er eit system som er eigna til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og/eller forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk tiltak der det er nødvendig: Skoleeigar må sjølv ta aktive grep for å sikre at regelverket blir oppfylt i eigen organisasjon. Systemet skal kunne dokumenterast skriftleg Skoleeigar må sørgje for tilstrekkeleg kompetanse i alle relevante ledd av verksemda for å kunne vurdere data og situasjonar opp mot lovkrava. 6 Sitatet er henta frå tilsynsrapporten til fylkesmannen i Rogaland, i samband med tilsyn med Klepp kommune hausten Tema for tilsynet var minoritetsspråklege elevar sin rett til språkopplæring 9

10 Skoleeigar må kunne beskrive systemet og kunne dokumentere at systemet er tilstrekkeleg kjent i relevante deler av verksemda Skoleeigar skal sikre at systemet er kontinuerleg, konsistent og robust mot endringar i organisasjonen Det skriftlege systemet skal vise kva rutinar for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere føremålet med systemet. Skoleeigar skal ha rapporteringsrutinar som sikrar kartlegging av om tiltaka som blir sette i verk verkar etter sitt føremål. Systemet må vere gjennomført i organisasjonen. Det er korleis systemet fungerer i praksis som er avgjerande med omsyn til om det er i samsvar med lovkrava Lokal handlingsplan Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt handlingsprogram for vidaregåande opplæring for , Rom for alle syn for den enkelte har ein eigen del om fleirkulturell opplæring. I planen går det fram at fylket har som mål at: Opplæringa for minoritetsspråklege gir eit språkleg, kulturelt og kunnskapsmessig grunnlag for å lukkast i utdannings-, yrkes- og samfunnsliv. Gjennomføringsstrategiar for å nå dette målet er lista opp i ein tabell med følgjande tiltak: Tiltak nr. 1: Etablere nettverk i grunnopplæringa om overgangane. Ansvarleg: Rektorane i samarbeid med kommunane. Tiltak nr. 2: Bruke alternative læringsarenaer for å trene språk. Ansvarleg: Rektorane. Tiltak nr. 3: Utarbeide rutinar for kartlegging av språkkunnskapar og kunnskapsnivå i overgangane i grunnopplæringa. Ansvarleg: Fylkesdirektør i samarbeid med PP-tenesta. Frist Tiltak nr. 4: Tilby innføringsgrupper for minoritetsspråklege (ei gruppe 2008, ei i 2009, to i 2010 og tre i 2011). Ansvarleg: Fylkesdirektøren i samarbeid med kommunane. Tiltak nr. 5: Utvikle og prøve ut modellar for gode fadderordningar ved dei vidaregåande skulane. Ansvarleg: Rektorane. Gjennomførast i 2009 og Tiltak nr. 6: Leksehjelp: Ansvarleg: Rektorane. Frist Tiltak nr. 7: Oppstart vidareutdanning i migrasjonspedagogikk. Ansvarleg: Fylkesdirektøren i samarbeid med høgskular og universitet. Start Kompetanse Utdanningsdirektoratet har laga eit kartleggingsverktøy til læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar. Det er også utarbeidd ein rettleiarar til læreplanane i grunnleggjande norsk og morsmål for minoritetsspråklege elevar. På heimesida til Utdanningsdirektoratet står følgjande om desse rettleiarane: Veiledningene kan benyttes av enkeltlærere, skoler og skoleledere, og som kursmateriell i grunn-, etter- og videreutdanning for lærere. De kan også være nyttige verktøy for skoleeiere når opplæringen av minoritetsspråklige elever skal organiseres. Utover dette er det ikkje stilt spesifikke krav i lovverket til fylkeskommunen, skulen eller lærar sin kompetanse i opplæringa av minoritetsspråklege elevar. Av handlingsplanen for vidaregåande 10

11 opplæring i Sogn og Fjordane fylkeskommune går det fram at ein av to gjennomføringsstrategiar er å Tilby kompetanseheving innan migrasjonspedagogikk i skule og bedrift. 7 7 Fylkestinget i Sogn og Fjordane, Mål- og strategiplan for : Rom for alle syn for den enkelte. 11

12 4. Data 4.1 Administrativ organisering I Sogn og Fjordane fylkeskommune er ansvaret for vidaregåande opplæring lagt til opplæringsavdelinga. Avdelinga blir leia av fylkesdirektør for opplæring, som har ein sentral stab knytt til sitt kontor. Fylket har 14 vidaregåande skular og ein fagskule 8. Desse skulane er organisert i fem regionar. Kvar skule blir leia av ein rektor, eller einingsleiar, med delegert mynde frå fylkesdirektør for opplæring. 4.2 Innføringsgrupper for minoritetsspråklege elevar Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok mål- og strategidokumentet Rom for alle syn for den enkelte. I dokumentet er det formulert ein gjennomføringsstrategi der det går fram at: Fleire [minoritetsspråklege] får tilbod om eitt år i innføringsklasse før dei tek til i vidaregåande skule. Sogn og Fjordane fylkeskommune har frå 2003 hatt ei tilbod til minoritetsspråklege elevar om eit år i innføringsgruppe, før dei byrjar på vidaregåande skule. Dette innføringsåret skal førebu elevane på å gjennomføre vidaregåande skule. Ved Flora vgs tar elevane i tillegg ein grunnskuleeksamen etter innføringsåret. I intervju og i vedtak i hovudutvalet for opplæring 9 kjem det fram at elevane som går i innføringsgruppa er sikra vidare inntak på vidaregåande skule. Dei brukar heller ikkje av retten til vidaregåande opplæring (ungdomsretten), slik at dei etter innføringsåret på same måte som andre elevar framleis har rett til tre år vidaregåande opplæring ved eit av dei tre prioriterte linjevala dei søkjer på. Innføringsåret var opphavleg eit samarbeid mellom Flora vgs og Norsksenteret i Flora kommune. Ei av årsakene til at Flora vgs var tidleg ute med opprettinga av eit slikt tilbod er at det ligg eit flyktningmottak i kommunen, og at skulen dermed får fleire minoritetsspråkelege søkjarar enn andre skular i fylket. I sak 39/07 vedtok Hovudutval for opplæring at ein skal starte innføringsgrupper for minoritetsspråklege elevar i skuleåret I vedtaket går det fram at: Fylkesdirektøren får fullmakt til å starte opp innføringsgrupper for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule etter behov.(...)vidare legg ein til grunn at tilbodet skal lokaliserast til våre vidaregåande skular. Den vidaregåande skulen har det pedagogiske ansvaret. Ungdommen brukar ikkje av retten sin til vidaregåande opplæring ved å fylgje eit slikt tilbod Frå skuleåret 2009/2010 blei det også oppretta ei innføringsgruppe ved Eid vgs. Øyrane vgs oppretta innføringsgruppe for minoritetsspråklege elevar frå og med skuleåret 2010/2011. Innføringsgruppene ved Eid og Øyrane vgs er forskjellige frå modellen ved Flora vgs. Innføringsgruppene ved Eid og Øyrane vgs skal førebu elevane på vidaregåande skule, men det blir ikkje gitt eksamen. Skuleåret 2009/2010 var det 19 av 123 minoritetsspråklege elevar som gjekk i innføringsgrupper. 8 Fagskulen inngår ikkje i denne undersøkinga, jf pkt 1.2 Avgrensing. 9 Saksprotokoll for hovudutval for opplæring , sak 39/07 12

13 I intervju blir det opplyst at fylkeskommunen planlegg å opprette innføringsgrupper ved ytterlegare to skular, slik at tilbodet blir tilgjengeleg i alle dei fem skuleregionane i fylket i løpet av dei neste to skuleåra. Innføringsgruppene er meint å skulle bidra til at elevane ikkje skal ha behov for ekstraundervisning i form av norskopplæring eller å bli tatt opp på særskilt grunnlag etter å ha gjennomført innføringsåret. På den måte fungerer innføringsgrupper for minoritetsspråklege elevar førebyggande i høve til mykje ressursbruk og språkvanskar i den vidare opplæringa. I intervju gjev fleire rektorar uttrykk for at modellane med innføringsgruppe og innføringsår er svært gode tiltak for å førebu minoritetsspråklege elevar på å kunne gjennomføre vidaregåande skule Det blir også hevda at det forhindrar at elevar fell frå eller nyttar fire-fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. I intervjua kjem det også fram at det er eit ynskje å rettleie fleire minoritetsspråklege elevar inn mot innføringsgruppene. Sjølv om fylkeskommunen opplevar dette som eit godt tilbod, blir det i intervjua sagt at interessa frå kommunane har vore liten. Innføringsklassar er ikkje eit lovpålagt tilbod og blir nemnt som ein av forklaringane på den manglande interessa frå kommunane si side. Fylkesdirektøren har mellom anna invitert kommunane i fylket til eit samarbeid kring oppstart og finansiering av innføringsklassar. Fylket har også bede om ei oversikt over minoritetsspråklege elevar som kan vere aktuelle søkjarar. Det har kome inn svært få svar frå kommunane, og dei få svara fylkesdirektøren har fått inn har vore negative Inntak til vidaregåande skule Det blir i intervju opplyst at minoritetsspråklege elevar først og fremst får oppfylt sine rettar ved inntak til vidaregåande skule. I intervjua blir det peika på at fylkeskommunen og kommunane i fellesskap har ansvar for heile grunnopplæringa til elevane. Det skjer slik ei kontinuerleg kartlegging av elevar gjennom nettverket for grunnskulane og dei vidaregåandeskulane, som er oppretta i fylket. Minoritetsspråklege elevar kan søkje inntak på vidaregåande skule i Sogn og Fjordane på følgjande måtar: 1. Ordinær søkjar til vidaregåande opplæring, der søkjaren kan opplyse om språkleg bakgrunn under feltet Andre opplysningar. 2. Ordinær søkjar med Vedleggsskjema 2, der det blir gitt opplysningar om behov for tilpassa oppæring. 3. Særskilt søkjar med Vedleggsskjema 1, der det går fram at søkjar har krav på spesialundervisning. Søknadsfrist 1. februar. Det blir opplyst i intervju at elevar med kort butid i Noreg, men som har ein alder og dokumentert grunnskule frå heimlandet som tilseier at dei bør gå i vidaregåande skule, kan søkje vidaregåande skule på særskilte vilkår (Vedleggskjema 1). Det blir opplyst i intervju at elevane som søkjer på særskilte vilkår grunna mangel på norskkunnskap ikkje treng ei sakkunnig vurdering. Det vil vere tilstrekkeleg med ein uttale frå grunnskulen, kommunen eller PPT som stadfestar at eleven har for svake norskkunnskapar til å kunne følgje ordinær opplæring. Følgjande informasjon til minoritetsspråkelege søkjarar går fram av Rettleiing til tilpassa opplæring for skuleåret frå Sogn og Fjordane fylkeskommune: Minoritetsspråklege som kan dokumentere fullført grunnskule eller tilsvarande skal søkje inntak til vidaregåande opplæring etter individuell vurdering innan 1.mars. Vedleggsskjema 2 skal nyttast ved behov for tilpassa opplæring, også språklege. Vedleggsskjema 1 skal berre nyttast dersom søkjaren etter sakkunnig vurdering har rett til spesialundervisning. (søknadsfrist 1.februar.) 10 Saksframstilling knytt til sak 39/07 i hovudutval for opplæring 13

14 Minoritetsspråklege i vidaregåande alder som har dårleg/manglar dokumentasjon på tidlegare gjennomgått opplæring skal søkje innan 1.mars. Fylkeskommunen vil i slike tilfelle, i samarbeid med heimkommunane, vurdere om det ligg føre grunnlag for rett til vidaregåande opplæring. 11 Vidare blir det opplyst i intervju at minoritetsspråklege elevar som kjem inn på skulen gjennom særskiltinntaket ofte har store manglar i si grunnskuleutdanning frå heimlandet, i tillegg til dårlege eller manglande norskkunnskapar. Nokre av dei har også lærevanskar i tillegg. Det blir opplyst at minoritetsspråkelege elevar som kjem inn med Vedleggsskjema 2 ofte har komme til Noreg seint i opplæringsløpet, og har utfordringar i høve til norskkunnskapar som gjer at dei treng tilpassa opplæring. Det går fram av intervju at minoritetsspråklege elevar som kjem inn på vidaregåande skule via det ordinære inntaket er den enkelte skulen sitt ansvar. Skulen må gje eleven eit tilbod innanfor den ordinære undervisninga. Behovet for tilpassingar skal då vurderast på skulen. Fleire av skulane opplever at ein del elevar kjem til i løpet av skuleåret. Dette er gjerne barn av arbeidsinnvandrarar, som ikkje kan norsk. Det er også ei stor utfordring at mange minoritetsspråklege elevar manglar engelskkunnskapar. 4.4 Kartlegging og startsamtale Dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane har ved starten av skuleåret ein startsamtale med alle elevane som byrjar på vidaregåande skule. I intervju blir det opplyst at i desse samtalane vil det komme fram om ein elev treng norskopplæring. I tillegg får dei vidaregåande skulane tilsendt elevane sine papir frå grunnskulen, som kan gje opplysningar om behov for tilrettelegging og/eller språkopplæring. Alle som er intervjua opplyser at det er kontaktlærarane som har ansvaret for å informere elevane om at dei kan ha rett til særskilt språkopplæring, og at dette er eit tema for startsamtalen. Ved Flora vgs har dei i tillegg til opplysningar frå inntaket og startsamtale organisert det slik at spesialpedagogisk ansvarleg gjennomfører ein samtale med kvar av dei minoritetsspråklege elevane som byrjar på skulen. Denne samtalen har som føremål å informere elevane om kva tilrettelegging skulen kan tilby, elevane sine rettar, førebuing av søknader m.m. På grunnlag av denne samtalen kan det bli gjort vedtak om at eleven skal ha utvida tid på eksamen, hjelp til å forstå eksmensspørsmåla eller anna tilrettelegging i undervisninga. Elevane får då hjelp til formalitetane. Det er ikkje laga felles retningsliner for dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane for korleis kartlegging av norskkunnskapane til minoritetsspråklege elevar skal gjennomførast, eller kor ofte slik kartlegging skal skje. Det blir i intervju opplyst at fylket har lagt til rette for at dei pedagogiske leiarane ved skulane får informasjon om korleis kartleggingar kan gjerast. Fylket legg på den måten opp til at pedagogisk leiing har ein refleksjon kring kartlegging, og at det skjer ei viss læring og utvikling i skulane på dette området. Fylket har også gitt tilbod om kurs i bruken av kartleggingsverkty og støttemateriell knytt til innføringa av Læreplan i grunnleggande norsk for språklege minoritetar. Undersøkinga viser at kartleggingspraksisen varierer frå skule til skule. Dei fleste skulane nyttar Kartleggeren som ei standard kartlegging av alle elevar som byrjar på skulen. I intervju blir det frå fylkeskommunen opplyst at ein nyttar eige personale med norskkompetanse i samband med kartlegging av minoritetsspråklege elevar sine språkkunnskapar. Det blir opplyst at ein også kan nytte PPT til dette, men berre dersom det er behov for vurdering av spesialpedagogiske behov. I intervju med rektorane og i stikkprøvane går det derimot fram at fleire skular nytta PPT i samband med kartlegging av minoritetsspråklege elevar sine språkkunnskapar, sjølv om det berre dreier seg om mangel på 11 Rettleiing tilpassa opplæring for skuleåret , s

15 norskkunnskapar. Skulane hentar inn ein sakkunnig uttale som blir nytta som grunnlag for vedtak om nokre timar norskopplæring i veka. Ein skule opplyser at dei ikkje har rutinar for kartlegging av minoritetsspråklege elevar sine norskkunnskapar i det heile. Medan ein annan skule opplyser at dei prøver å bruke kartleggingsmaterialet for å avgjere om eleven treng språkopplæring. Ein skule opplyser at dei testar elevane sine norskkunnskapar kvart skuleår, medan dei fleste andre opplyser at dei testar elevane når dei byrjar på skulen ved hjelp av Kartleggeren. Enkelte av skulane nyttar ein kombinasjon av kartleggingsverkty spesielt utvikla for minoritetsspråklege elevar 12 og kartleggingar som gjeld alle elevane på skulen. Ein av skulane vurderer også om det kan vere mogleg å inngå eit samarbeid med Norsksenteret i kommunen, som har eigne testar tilpassa kartlegging av norskkunnskapar hjå minoritetsspråklege elevar. Av dei 48 sakene som revisjonen fekk lagt fram er det ikkje dokumentert noko form for kartlegging i 28 av sakene. I sju av sakene har ikkje kartlegging vore aktuelt, då sakene gjaldt rett til utvida tid på prøvar og eksamenar. I 13 av 48 saker blir det referert til ei eller anna form for kartlegging. I desse 13 sakene viser fire saker til ein ukjent kartleggingsinstans, fire til PPT, tre til avgjevarskule (grunnskule) og berre to viser til vurdering gjort av skulen sine eigne tilsette. Ein av dei som er intervjua peikar på at det er ei utfordring for skulen at dei ikkje har fått informasjon om minoritetsspråklege elevar som er tatt opp gjennom det ordinære inntaket. Dette gjer at skulen må lage eit tilpassa opplegg for elevane når dei dukkar opp på skulen ved skulestart, utan at dei har kunna ta dette med i førebuinga av skuleåret. I tillegg kan skulane oppleve at minoritetsspråklege elevar kjem til skulen i løpet av skuleåret, og må dermed gjere naudsynte tilpassingar. 4.5 Tilskot til særskild språkopplæring Det blir gitt øyremerka tilskot til opplæring av språklege minoritetar som ein del av rammetilskotet til fylkeskommunane. Per 2009 var tilskotet på kr for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Av ein oversikt over Tilskot til ekstra språkopplæring for språklege minoritetar i 2009 går det fram at Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde til saman 77 minoritetsspråklege elevar i dei vidaregåande skulane, og at dei tildeler kr per minoritetsspråkeleg elev. Det totale beløpet Sogn og Fjordane fylkeskommune har fått til disposisjon er delt på 78 elevar 13. Det er ikkje gjort noko form for differensiering av tilskotet i høve til det opplæringstilbodet som elevane får ved skulen. I intervju blir det opplyst at tilskotet per minoritetsspråkleg elev ved skulen inngår i rammetildelinga, og er øyremerka opplæring av minoritetsspråkelege elevar men ikkje direkte øyremerka språkopplæring. Det blir opplyst at det er rektor ved den enkelte skule som disponerer midlane slik dei meiner er føremålstenleg. Revisjonen har i samband med undersøkinga bede om oversikt over talet på minoritetsspråkelge elevar frå alle skulane i fylket. Tabellen under viser at det til saman var 123 minoritetsspråklege elevar ved vidaregåande skular i Sogn og Fjordane skuleåret 2009/2010. Totalt er det 19 minoritetsspråklege elevar som går i innføringsklassar. Dei resterande 104 elevane går i ordinære undervisningsgrupper. Vidare viser tabellen at det blei opplyst at 18 minoritetsspråklege elevar har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. 12 Eksempelvis Kartleggeren frå Utdanningsdirektoratet 13 I lista er også Opplæringskontoret for Hotell- og næringsmiddelfag tatt med og det totale talet blir dermed 78 minoritetsspråkelege elevar som ein fordeler tilskotet på. Lærlingar blir ikkje tatt med i denne revisjonsrapporten som omhandlar elevar i vidaregåande skular. 15

16 Tabell 1: Minoritetsspråklege elevar skuleåret 2009/2010 Skule Minoritetsspråklege elevar - totalt Enkeltvedtak Deltar i ordinær undervisningsgruppe Deltar i innføringsgruppe Dale vgs Eid vgs Firda vgs Flora vgs Hafstad vgs Høyanger vgs Luster vgs 5 1 5** - Mo og Jølster vgs Måløy vgs Sogn jord- og hagebruksskule Ikkje opplyst Sogndal vgs 11 1* 11 - Stryn vgs Øyrane vgs Årdal vgs Total * Sogndal vgs opplyser at dei: inneverande skuleår har eit enkeltvedtak som gjev rett til særskilt språkopplæring (dvs fritak for norsk sidemål). ** Luster vgs opplyser at dei har fire elevar som deltar i gruppe med særskilt språkopplæring. Tabellen viser at der til saman er 123 minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule i Sogn og Fjordane, basert på rektorane sine opplysningar til revisjonen. Trekk ein frå 19 elevane som går i innføringsgrupper har fylket til saman 104 minoritetsspråklege elevar i ordinær vidaregåande opplæring. Fylkeskommunen tildeler tilskot til skulane med utgangspunkt i at det er 77 minoritetsspråklege elevar 14. Sogn jord- og hagebruksskule har ikkje rapportert til revisjonen kor mange minoritetsspråklege elevar dei hadde skuleåret 2009/ Av tabellen over går det fram at rektorane opplyser at 18 av dei 104 minoritetsspråklege elevane (17%) som går i vidaregåande skular i fylket, har enkeltvedtak. I stikkprøvegjennomgang går det fram at av dei 48 saker at skulane gjev minoritetsspråklege elevar tilbod om ulike former for tilrettelegging i opplæringa. Ingen av desse elevane har vedtak om særskild språkopplæring etter Dei tala revisjonen har fått oppgitt viser at det skuleåret 2009/2010 var 104 elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn i vidaregåande skule i fylket. Av desse 104 har 77 blitt rapportert inn til fylket som minoritetsspråklege elev. Det går ikkje fram av undersøking kva som er årsaka til at 77 elevar er rapporterte til fylket, medan revisjonen får oppgitt 104. Det finst ingen dokumentasjon på vurderingar av opplæringsbehovet til dei 27 minoritetsspråklege elevane som ikkje er rapportert til fylket. Blant dei 48 sakene som blei lagt fram for revisjonen er det 32 saker der det ikkje er gjort formelle vedtak om eller avslag om særskilt språkopplæring. Enkelte som er intervjua meiner at ressurssituasjonen knytt til særskilt språkopplæring er tilfredsstillande fordi Sogn og Fjordane fylkeskommune nyttar mykje ressursar til tilpassa opplæring. 14 Tilskot til språklege minoritetar i vidaregåande opplæring 2009 dagsett Sak nr. 09/ Sogn jord- og hagebruksskule har ikkje grunnkurs på vidaregåande nivå, men tilbyr berre Vg2 og Vg3. 16

17 Dette er ressursar som også dei minoritetsspråkelege elevane får nytte av. Andre peiker på at den enkeltsummen som blir tildelt per minoritetsspråkleg elev ikkje er tilstrekkeleg til å dekke ein lærartime gjennom heile skuleåret. Dermed må skulane ta av den totale ramma til tilpassa opplæring og supplere med ressursar som er sett av til spesialundervisning for å gje minoritetsspråklege elevar norskopplæring og/eller tilpassa opplegg i ulike fag. I intervju med dei skulane som har relativt mange minoritetsspråklege elevar kjem det generelt til uttrykk at det ikkje er tilstrekkelege ressursar til å gje elevane den språkopplæringa som dei har behov for, dersom ein ser på den totale opplæringssituasjonen til elevane. Det blir opplyst ved fleire skular at det hender minoritetsspråklege elevar som har behov for ekstra hjelp i norsk, matte eller engelsk må få denne ekstrahjelpa i spesialundervisningsgrupper. Då blir dei sett saman med elevar med lærevanskar som har vedtak om eigne ressursar til spesialundervisning. Ved enkelte av skulane meiner dei dette ikkje er ei tilfredsstillande løysing verken for elevane som får spesialundervisning eller for dei minoritetsspråkelege elevane som ikkje har lærevanskar men treng norskopplæring. Ved skular som har få minoritetsspråklege elevar blir dette skildra som ei grei ordning. I eit intervju blir det understreka at skulen ser det som føremålstenleg at fylket tildeler eigne øyremerka midlar til særskilt språkopplæring, og at det blir avklart kva den retten ein fattar enkeltvedtak om skal innebere. Vedkomande meiner at dersom fylket får ei klarare grensedraging mellom spesialundervisning og særskilt språkopplæring, vil fylket truleg redusere omfanget på spesialundervisning. Dette vil også gjere det klarare kva ressursar som krevst for å kunne gje den særskilte språkopplæringa som elevane har rett på. Skulane rapporterar ikkje til fylket kva type tilrettelegging og ressursar den enkelte minoritetsspråklege eleven får. I intervju blir det peika på at rektorane som einingsleiarar har ansvaret for å fordele dei budsjetterte midlane, og at fylket ikkje detaljstyrer korleis dette blir gjort ved den enkelte skule. 4.6 Sakshandsaming ved enkeltvedtak I intervju kjem det fram at Sogn og Fjordane fylkeskommune ikkje har felles rutinar for sakshandsaming i samband med enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter 3-12 i opplæringslova. Det er ikkje utarbeidd ein felles mal for utforming av enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring. Fleire av dei som er intervjua på skulane meiner det er behov for å klargjere dette området frå fylket si side, slik at det blir fastlagt korleis skulane skal forholde seg til denne regelen. Ved opplæringsavdelinga blir det peika på at fylkeskommunen har gitt rektorane tilgang til aktuelle dokument, som til dømes Undervisningsdepartementet si rettleiing om spesialundervisning i grunnopplæringa, ein rettleiar og dokumentsamling utarbeidd av opplæringsavdelinga og ei handbok for handsaming av klage på enkeltvedtak om spesialundervisning. Det blir i intervjua peika på at rektorane har delegert mynde til å fatte enkeltvedtak, gjennom fylkeskommunen sitt delegasjonsreglement. Dette inneber at vedtak om særskilt språkopplæring skal sakshandsamast av rektor ved skulen der eleven går. Revisjonen ba om å få gjennomgå alle enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for elevar i vidaregåande skule i Sogn og Fjordane. Det blei lagt fram 48 saker for revisjonen sin gjennomgang. Av desse 48 sakene blei det lagt fram dokumentasjon på 16 enkeltvedtak. Desse 16 enkeltvedtaka er fordelt på fem av dei 15 vidaregåande skulane i fylket. Sju av enkeltvedtaka er gjort ved Flora vgs, og omhandlar rett til utvida tid på eksamen, tolkehjelp og anne tilrettelegging ved prøvar. Dei ni andre enkeltvedtaka er heimla i 5-1 i opplæringslova som omhandlar spesialundervisning. Ingen av vedtaka er heimla i 3-12 som er den regelen som omhandlar rett til særskilt norskopplæring og/eller morsmålsopplæring og eventuell tospråkleg fagopplæring. I stikkprøvegjennomgangen fann revisjonen at ein skule hadde i juni 2010 spesifisert to vedtak om spesialundervisning frå 2009, til også å omfatte tilbod om særskilt språkopplæring etter 3-12 i opplæringslova. 17

18 Av dei 16 enkeltvedtaka er ti av dei signert av rektor ved skulen. Ved ein skule har rektor som signert alle enkeltvedtaka. Ved ein skule er tre vedtak signert av ein annan person enn rektor. Tre av dei resterande vedtaka som er lagt fram for revisjonen er ikkje signert av rektorane. Stikkprøvegjennomgangen viser i tillegg manglande opplysningar om organisering, timetal og grunngjeving for fleire av vedtaka. Det er også døme på at undervisningstilbodet ikkje er spesifisert. Det er også mangel på dokumentasjon på at føresette har fått informasjon om vedtaka. Stikkprøvegjennomgangen viser også at elevar som får innvilga norskopplæring har fått sakkunnig uttale frå PPT. I intervju blir det vist til at ein i stor grad har definert minoritetsspråkelege elevar med dårlege norskkunnskapar på ein slik måte at dei får rett til spesialundervisning. Det vil sei at eleven sine manglande norskkunnskapar blir vurdert til å medføre at eleven ikkje kan ha tilfredsstillande utbytte av den ordinære undervisninga, og dermed blir eleven tilmeld PPT for sakkunnig uttale og sakshandsaminga følgjer reglane knytt til 5-1 i opplæringslova. Ein av skulane opplyser at dei kontakta med opplæringsavdelinga i fylket ved skulestart 2009 for å få klargjort korleis dei skulle forholde seg til vedtak om særskilt språkopplæring, men opplevde at fylket ikkje hadde ei klar formeining om dette. Av intervju går det fram at kva som skal utløyse rett til spesialundervisning og kva som skal gje rett til særskilt språkopplæring er uavklart. Ein av dei som er intervjua meiner at konsekvensen av at dette området er uklårt gjer det vanskeleg for skulen å gje eit godt språkopplæringstilbod til minoritetsspråklege elevar. Det skapar i tillegg vanskar for minoritetsspråklege elevar i alle fag å ha dårlege norskkunnskapar. Vedkommande meiner det er svært viktig å ta fatt i manglande norskkunnskapar så tidleg som mogeleg, og at fylket ikkje har gode nok rutinar for korleis det skal gjerast. Ein av dei som er intervjua peikar på at vedtak om særskilt språkopplæring må seie noko om kva eleven har rett til og kva opplæringstilbod skulen pliktar å gje eleven. Slik praksis er per i dag er det uklart om retten til vedtak er meint å sikre at eleven får særskilt tilpassa opplæring, eller om det inneberer ein rett til eit bestemt timetal i året, på same måte som ved vedtak om spesialundervisning. Det også i fleire intervju peika på at på grunn av at elevane ikkje har vedtak som stadfestar retten til språkopplæring, bli ikkje skulen tildelt ressursar i samsvar med behovet. 4.7 Gjennomføring av særskilt norskopplæring Måten skulane gjennomfører særskilt norskopplæring for minoritetsspråklege elevar varierer mellom skulane i Sogn og Fjordane. Ved nokre av skulane får elevane ein time i veka med ekstraundervisning i norsk, utan at det er nedfelt i enkeltvedtak. Det blir ved fleire skular oppretta små undervisningsgrupper der ein tilbyr norskundervisning. Enkelte av skulane opplyser at dei har avtalar med vertskommunen slik at dei kan kjøpe norsk- eller engelskopplæring for enkelte elevar. Elles blir det opplyst at norskopplæringa i stor grad gitt som tilpassingar innanfor den ordinære undervisninga. Fylket har ikkje laga retningsliner eller lagt føringar for kva læreplanar skulane skal nytte i undervisninga av minoritetsspråklege elevar. Ingen av skulane der det er gjennomført intervju nyttar Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Ved Eid vgs blir det opplyst at elevane i innføringsgruppa får opplæring denne læreplanen, men innføringsgruppa er ikkje definert som vidaregåande opplæring. Alle som er intervjua opplyser at skulen nyttar tilpassingar av den ordinære læreplanen i undervisninga av minoritetsspråklege elevar. Det blir opplyst at dette også gjer at kartleggingsbehovet blir mindre fordi ein ikkje treng å ha jamlege vurderingar for kva nivå i læreplanen elevane skal følgje, eller når dei skal gå over til den ordinære læreplanen. 18

19 4.8 Morsmålopplæring og tospråkleg fagopplæring Undersøkinga viser at ingen vidaregåande skular i fylket gjev tilbod om morsmålsopplæring. Det blir i eit intervju hevda at tilbodet om morsmålsopplæring i fylket generelt er dårleg. Ei av hovudutfordringane som blir trekt fram er at det ville vore vanskeleg å skaffe lærarar i alle språk, og vanskeleg å får tilsett personar i små stillingsprosentar. I intervju går det fram at fylket ikkje har laga retningsliner eller rutinar for sakshandsaming knytt til retten til morsmålsopplæring eller til tospråkleg fagopplæring. I intervju går det fram at rektor ved den enkelte skule har ansvaret for organiseringa av slike opplæringstilbod. Fylket har heller ikkje eit opplegg for korleis skulane skal gå fram i vurderingar av rett til morsmålsopplæring, eller eventuelt korleis eit slikt tilbod skal opprettast. Enkelte av skulane opplyser at dei kan kjøpe morsmålsopplæring for elevar ved kommunale morsmålstilbod. Det blir i intervju forklart at det sjeldan har vore aktuelt å gi morsmålsopplæring, og at det er meir relevant på grunnskulenivå. Vidare kjem det fram i intervju at behovet for å sikre at minoritetsspråkelege elevar på yrkesfag forstår det som blir undervist og oppfattar innhaldet i omgrep eller faguttrykk ofte blir dekka av yrkesfaglege assistentar. Desse assistentane er ofte sett inn i undervisningsgruppene på grunnlag av spesialundervisningsvedtak som gjeld andre elevar med spesifikke lærevanskar. Det blir ikkje fatta vedtak om rett til tospråkleg fagopplæring for minoritetsspråklege elevar ved vidaregåande skular i Sogn og Fjordane. 4.9 Internkontroll Rapportering til fylket I ei årleg rapportering til opplæringsavdelinga i fylket leverer dei vidaregåande skulane ei oversikt over kor mange minoritetsspråklege elevar som gå på skulen. I skjema som revisjonen har fått oversendt går det fram at ein skule rapporterar timetalet for kva type undervisning elevane får, medan ein annan skule berre set kryss for kva type undervisning eleven får. Opplæringsavdelinga har ikkje oversikt over kor mange minoritetsspråklege elevar som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og/eller anna tilrettelegging, då alle vedtak blir bevarte på skulane. Fylket har heller ikkje oversikt over det totale timetalet som går til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring. Det er ikkje innført ein system for å føre kontroll med i kva grad skulane sikrar at rettane til minoritetsspråklege elevar blir etterlevt i praksis Avvikssystem Fylket har ikkje eit avviksmeldesystem knytt til eventuelle brot på opplæringslova og det øvrige regelverket. Det går fram av intervju at skulane kommuniserar med opplæringsdirektøren eller andre i opplæringsavdelinga dersom det er særlege tilhøve og situasjonar som oppstår knytt til enkeltelevar. Det blir opplyst at dersom rektorane melder om særskilte behov og/eller situasjonar som gjeld enkeltelevar kjem rektor ofte med eigne forslag til tiltak. Dette inneber i ein del tilfelle at skulen treng ekstra midlar. Det blir også vist til at fylkesdirektøren for opplæring gjennom årlege skulebesøk saman med rektor går gjennom drifta ved kvar skule, og at emne knytt til minoritetsspråklege elevar kan takast opp i denne samanhengen. Det blir forklart i intervju at dersom det er tilhøve som er i strid med opplæringslova og anna regelverk vil dette først og fremst bli fanga opp gjennom klagehandsaming. Sidan enkeltvedtak om 19

20 spesialundervisning (etter 5-1 i opplæringslova) gjev elevane klageåtgang vil brot på regleverket bli fanga opp av fylket eller eventuelt av Fylkesmannen. Klager blir først handsama av rektor ved den enkelte skulen, deretter går den eventuelt vidare til opplæringsavdelinga i fylket, for så å gå vidare til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. På denne måte meiner dei som er intervjua at fylket får oversikt over i kva grad elevar får oppfylt sine rettar. Det blir ved opplæringsavdelinga opplyst at det er rektor sitt ansvar å sikre at den enkelte eleven får sine rettar etter opplæringslova oppfylt, og å sikre at tilsette i skulane har kjennskap til relevant regelverk. Det blir også peika på at rektorane kan ta kontakt med fylkesadministrasjonen dersom dei har særlege utfordringar, og at opplæringsavdelinga dermed får kjennskap til eventuelle avvik Kompetanse Fylkeskommunen har gjennomført eit kurs i Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Ved nokre av skulane blir det opplyst at dei har ein eller fleire lærarar med utdanning i norsk som andrespråk. Enkelte av skulane opplyser at dei oppmodar andre til å vidareutdanne seg innanfor dette fagområdet. Flora vgs har lengst erfaring med innføringsgruppe for minoritetsspråklege elevar. Skulen er utpeika som Fokusskule, og dei har samarbeidd med NAFO 16 om kursing av heile personalet innafor tema om fleirkulturelle elevar og pedagogiske utfordringar. Fleire som er intervjua understrekar at alle lærarane treng opplæring i slike emne fordi alle lærarane møter minoritetsspråklege elevar i undervisninga. Det blir også nemnt i intervju at spesialpedagogar og andre lærarar får kompetanseheving på dette området i regi av Utdanningsforbundet. Ved ein av skulane blir det opplyst at dei har ein lærar som tar vidareutdanning i Noreg som innvandringsland. Ein annan skule opplyser at to tilsette har deltatt på konferanse i Likeverdig opplæring i praksis i regi av NAFO, medan ein skule har ein faglærar med lang erfaring og praksis med norskopplæring for vaksne minoritetsspråklege. Fem av skulane opplyser at dei ikkje har spesielle kompetansehevande tiltak knytt til undervisning av minoritetsspråklege elevar, eller gjev ingen opplysningar til revisjonen på dette spørsmålet. Det blir i intervju trekt fram at fleire av skulane kunne hatt behov for nokon med migrasjonspedagogisk kompetanse, som kunne gitt innspel i samband med val av undervisningsmetodar og/eller bidra i høve til kulturforståing. 16 NAFO står for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring og ligg under Høgskolen i Oslo. 20