RETT TIL GRUNNSKOLEOPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING FOR VAKSNE ETTER OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 4A.

Transkript

1 RETT TIL GRUNNSKOLEOPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING FOR VAKSNE ETTER OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 4A. SAMLING FOR SKULEANSVARLEG I KOMMUNANE, LEIARAR/ REKTORAR FOR VAKSENOPPLÆRINGA, PPT- LEIARAR/ EVT. TILSETTE I PPT. 17. SEPTEMBER 2013 Ved Jannicke Haaland Haarr, seniorrådgjevar, Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga 1

2 Disposisjon: Litt om klagesaker fylkesmannen har hatt til behandling og om tilsyn vi har gjennomført Gjennomgang av regelverket med særlig fokus på det som har vist seg problematisk i klagesaker og tilsyn Tips om kjelder til bruk når ein skal finne reglane og tips om kvar ein finn kjeldene Spørsmål til ettertanke 2

3 Litt om klagesaker fylkesmannen har hatt til behandling og om tilsyn vi har gjennomført Få klagesaker! betyr det at alt er i sin «skjønneste» orden? Erfaringer fra våre siste tilsyn med dette temaet: Her er det rom for forbedringer! 3

4 Kort gjennomgang av regelverket med særleg fokus på det som har vist seg problematisk i klagesakar og tilsyn For grunnskuleopplæring som er spesielt organisert for vaksne gjeld opplæringslova kapittel 4A, jf. opplæringslova 1-2 tredje ledd. Kapittel 4A inneheld i utgangspunktet ei fullstendig regulering av opplæringa for vaksne. Andre paragrafar i opplæringslova gjeld berre for vaksne dersom dette er omtalt i den aktuelle paragrafen eller i kapittel 4A. 4

5 Forskrift til opplæringslova av 23. juni 2006 inneheld nokre nærare reglar som gjeld for vaksne. Desse reglane blir supplerte av reglar i forvaltningsretten, mellom anna saksbehandlingsreglane i forvaltningslova. I tillegg kan reglar i verjemålslova kome inn der den vaksne har verje. Utlendingslova har reglar om rettsstillinga til utlendingar. 5

6 Nærmare om nokre reglar som gjeld både ved rett til grunnskuleopplæring for vaksne og for rett til spesialundervisning for vaksne på grunnskulens område Både retten til grunnskoleopplæring og retten til spesialundervisning er individuelle rettar. Som hovudregel er det kommunen som har plikt til å sørgje for grunnskuleopplæring for vaksne, jf. opplæringslova 13-1 jf. 4A-4 første ledd. Opplæring og undervisningsmateriell skal vere gratis, jf. 4A-1 andre ledd. 6

7 Kommunen har ansvar for at dei vaksne får dokumentert opplæringa dei har gjennomført, jf. 4A-4, tredje ledd i opplæringslova. Kapittel 4 i forskrift til opplæringslova gjev føresegner for korleis vurdering og dokumentasjon skal gjennomførast. Kapitlet stiller på mange område dei same krava til undervegs- og sluttvurdering, eksamen og dokumentasjon som kapittel 3 gjer for elevar i ordinær grunnskuleopplæring. I tillegg til standpunktkarakter og eksamenskarakter har vaksne også rett til å få dokumentert sin realkompetanse. Vaksne som gjennomfører delar av grunnskuleopplæringa, har rett til å få dette dokumentert. 7

8 Alle deltakarar skal ha vitnemål når dei fullfører grunnskuleopplæringa for vaksne. Kravet til vitnemål er sluttvurdering i faga norsk, engelsk, matematikk og to av faga matematikk munnleg, naturfag, samfunnsfag og RLE. På vitnemålet skal det også førast eventuell godkjenning av realkompetansevurdering. I følgje kapittel 4 i forskrifta kan deltakarar som fyller visse kriterium ha rett til fritak i forhold til vurdering med karakterar, vurdering i skriftleg sidemål og i forhold til eksamen. 8

9 Rett til grunnskuleopplæring for vaksne Kven har rett til grunnskoleopplæring etter 4A-1? Vilkår: Det må liggje føre ein søknad frå den vaksne (eller denne si vergje)... Søkjaren må vere over opplæringspliktig alder, jf. 4A-1 første ledd. så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1, jf. 4A-1 første ledd. 9

10 treng grunnskoleopplæring, jf. 4A-1 første ledd. Søkjaren må ha lovleg opphald i Norge, jf. Utlendingsloven. Kommunen kan ikkje kreve at søkjaren må ha kompetanse i norsk på eit gitt nivå for å ha rett til grunnskoleopplæring etter 4A-1. 10

11 Kva opplæringstilbod har dei som oppfyller vilkåra rett på etter 4A-1?: Innhaldet i opplæringstilbodet: 4A-1 første ledd andre punktum: Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. 11

12 Kva fag mv: forskrift til opplæringslova 4-33: Norsk, engelsk og matematikk Samt to av faga: matematikk muntlig, naturfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) Den vaksne må ikkje sikte mot vitnemål. Den vaksnes opplæringstilbud kan vere i maksimalt alle vitnemålsfaga, nokre av vitnemålsfaga, deler av eit eller fleire fag eller opplæring i ein eller fleire av dei grunnleggjande dugleikane i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 12

13 Forskrift til opplæringslova 1-2 gjeld innhaldet i grunnskoleopplæring for vaksne: Første punktum lyder: Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal, så langt det passer, også brukast i grunnskoleopplæringa for vaksne. 13

14 Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte, jf. opplæringslova 4A-1 første ledd siste punktum. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte, jf. opplæringsloven 1-3 første ledd jf. 4A

15 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område, opplæringsloven 4A-2: Vaksne som har rett til grunnskuleopplæring etter 4A-1 kan ha ein tilleggsrett til spesialundervisning etter 4A-2 første eller andre ledd. 15

16 Første ledd gjeld vaksne som «ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne», det vil seie av den ordinære opplæringa i dei fem faga som er kravd for å oppnå vitnemål. Vaksne med rett til spesialundervisning etter 4A-2 første ledd har rett til eit opplæringstilbod som gjev dei eit «forsvarlig utbytte» av opplæringa, jf. 5-1 andre ledd andre punktum jf. 4A-2 tredje ledd. Det kan her mellom anna vere rom for å gå utover dei fem vitnemålsfaga og gi opplæring etter heile læreplanverket. 16

17 Andre ledd gjeld vaksne som «har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik.» Opplæring i grunnleggjande dugleik skal normalt gjevast gjennom opplæring i fag. Dette inneber at grunnleggjande dugleik som utgangspunkt blir knytt til læreplanar for fag og at det blir fastsett individuelle opplæringsmål for den enkelte på bakgrunn av kompetansemåla. Opplæringstilbodet skal vere slik at den vaksne kan få eit «forsvarleg utbytte» av det samla opplæringstilbodet, jf. 5-1 andre ledd, første og andre punktum, jf. 4A-2 tredje ledd. 17

18 Saksbehandlingsreglar/ saksgong Forvaltningslova gjeld i utgangspunktet for saksbehandling på området, jf. opplæringslova 15-1 første ledd jf. 4A-10. Nokre av saksbehandlingsreglane i opplæringslova gjeld både for rett til grunnskuleopplæring for vaksne (opplæringslova 4A-1) og for rett til spesialundervisning på grunnskulen sitt område (opplæringslova 4A-2) medan andre reglar berre gjeld for spesialundervisning. 18

19 Reglane i opplæringslova gir ikkje skuleeigar plikt til å opplyse om retten til grunnskuleopplæring for vaksne. Det er likevel vanskeleg å oppnå den politiske målsettinga om auka realisering av retten dersom kommunen ikkje gjer noko informasjonsarbeid på området. Dersom ein person kontaktar kommunen med ein førespurnad som vedkjem grunnskuleopplæring for vaksne, vil kommunen ha plikt til å gi vedkomande rettleiing om rettar etter opplæringslova, jf. forvaltningslova 11. Kommunen må mellom anna rettleie om korleis den vaksne skal søkje om grunnskuleopplæring etter 4A-1. 19

20 For å sikre at dei som har rett til opplæring får oppfylt retten, må kommunen ha rutinar for inntak. Fylkesmannen legg til grunn at det mellom anna må finnast søknadsskjema og ein rutine/prosedyre for behandling av søknaden og rutinar for å fatte enkeltvedtak. I saker som gjeld spesialundervisning må det i tillegg mellom anna finnast rutinar for å utarbeide sakkunnig vurdering mv. 20

21 Søknadar må handsamast etter kvart som dei kjem inn. Kommunen kan ikkje operere med søknadsfristar. Kommunen må ha rutinar for å fange opp vaksne som kan ha rett til spesialundervisning etter 4A-2. For spesialundervisning kan kommunen ikkje stille krav om søknad. 21

22 Før kommunen gjer eventuelt vedtak om spesialundervisning etter 4A-2 skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til den vaksne, jf. opplæringslova 5-3 jf. 4A-2 tredje ledd. Krav til innhaldet i den sakkunnige vurderinga går fram av 5-3 og 4A-2 sett i samanheng!!! 22

23 Den sakkunnige vurderinga blir ein del av utgreiinga av saka. Det er PPT som skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering, jf. opplæringslova 5-6 andre ledd jf. 4A-2 tredje ledd. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gong spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå den vaksne, eventuelt frå oppnemnt verje. Den vaksne, eventuelt verja, har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal, så langt råd er, formast ut i samarbeid med den vaksne, eventuelt med verja, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Se opplæringslova 4A-2 tredje ledd jf

24 I følgje forvaltningslova 17 skal forvaltningsorganet sjå til at saka er så godt opplyst som mogeleg før det vert gjort vedtak. I samband med vurdering av vaksne sin rett til grunnskuleopplæring vil kartlegging av den vaksne sine behov vera ein sentral del av sakshandsaminga. Det føl av opplæringslova 4A-8 at vaksne med rett til grunnskuleopplæring og eventuell spesialundervisning har rett til rådgjeving for å kartleggje kva tilbod den vaksne har behov for. Slik rådgjeving må gjevast før det vert fatta enkeltvedtak. 24

25 Kommunen pliktar å treffe enkeltvedtak når den vaksne har søkt om grunnskuleopplæring. Det skal gjerast vedtak både ved avslag og ved tildeling. Det skal gjerast eiga enkeltvedtak om eventuell rett til spesialundervisning. Det vert her vist til forvaltningslova 2 bokstav a og b. Dersom kommunen ynskjer det kan den samle enkeltvedtaket om rett til grunnskuleopplæring etter 4A-1 og enkeltvedtaket om spesialundervisning i same dokumentet. 25

26 Vedtak skal gjerast skriftleg, jf. forvaltningslova 23. Vedtaka skal vere så klåre og fullstendige at søkjar, eventuell verje og fylkesmannen som klageinstans kan etterprøve om den vaksne får den opplæringa han har krav på. I enkeltvedtak må det takast stilling til om vilkåra for den aktuelle retten (grunnskuleopplæring eller spesialundervisning) er oppfylte. 26

27 Dersom den vaksne får tildelt retten må vedtaket ta stilling til kva opplæring den vaksne skal få. Enkeltvedtaket må mellom anna seie noko om: Innhaldet i opplæringa Den organisatoriske gjennomføringa av opplæringa, for eksempel tid og stad Omfanget av opplæringa, det vil seie talet på timar Vedtak om spesialundervisning må dessutan ta stilling til om det skal stillast særskilte krav til den som skal gjennomføre spesialundervisninga. 27

28 I følgje 24 i forvaltningslova skal enkeltvedtak grunngjevast. I grunngjevinga skal det etter 25 visast til dei reglane som vedtaket byggjer på. I grunngjevinga skal det dessutan nemnast dei faktiske forhold som vedtaket byggjer på. Dei hovudomsyn som har vore avgjerande ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nemnast. Enkeltvedtak skal være individualisert. Dersom eit vedtak om spesialundervisning avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngjevinga for vedtaket vise kvifor kommunen meiner at den vaksne likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten, jf. 5-3 fjerde ledd jf. 4A-2 tredje ledd. 28

29 Sakshandsamande instans har ansvar for å gjera parten kjend med vedtaket, jf. forvaltningslova 27. Etter 27 i forvaltningslova skal det gjevast opplysningar om klagerett når vedtaket vert formidla til parten. Det skal også opplysast om klagefrist, klageinstans, framgangsmåten ved klage og retten til å sjå saksdokumenta. Det følgjer av opplæringslova 4A-10 og 15-2 at departementet er klageinstans for enkeltvedtak knytt til grunnskuleopplæring for vaksne. Dette myndet er delegert til Utdanningsdirektoratet og vidaredelegert til fylkesmennene. 29

30 Dersom kommunen har samla enkeltvedtaket om rett til grunnskuleopplæring etter 4A-1 og enkeltvedtaket om spesialundervisning etter 4A-2 i same dokumentet må det opplysast om at den vaksne har separat klagerett på vedtaka. Rettar etter intoduksjonslova: også då krav om eige vedtak med separat klagemoglegheit. 30

31 For vaksne som får spesialundervisning skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal visa mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Denne plikta går fram av opplæringslova 5-4 første ledd andre og tredje punktum jf. 4A-2 tredje ledd. Dersom den vaksne får tildelt opplæring etter kapittel 4A, skal opplæringa gjennomførast i samsvar med vedtaket. Tilbodet skal gjevast innan rimeleg tid. Det er viktig å gje tilbodet medan den vaksne er motivert og det passar med hans eller hennar livssituasjon. 31

32 For vaksne som får spesialundervisning skal skulen «ein gong i året» utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven. «Utviklinga til eleven skal vurderast ut i frå måla som er satt i eleven sin individuelle opplæringsplan». Skulen skal sende oversikta og vurderinga til den vaksne det gjeld og til kommunen. Denne plikta går fram av opplæringslova 5-4 andre ledd jf. 4A-2 tredje ledd. 32

33 Krav om at kommunen har eit forsvarleg system Opplæringslova 4A-4 første ledd seier at andre ledd gjeld for opplæring etter kapittel 4A. Opplæringslova andre ledd slår fast at skuleeigar skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om og følgje opp at kommunen etterlever opplæringslovverket, mellom anna reglane om opplæring spesielt organisert for vaksne. Kommunen må altså ha eit system som sikrar at personar som kan ha rettar etter kapittel 4A får ivareteke desse rettane. 33

34 Av forarbeida til paragrafen går det fram at eit forsvarleg system er eit system som er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er naudsynt, mellom anna gjenopprettar lovleg tilstand i dei tilfella rettsstridige forhold vert avdekka. Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. Kommunen står fritt til å forme ut sine eigne system, tilpassa lokale forhold. Det er ikkje lagt føringar for korleis systemet skal vere, ut over at det er eit krav at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal vere forsvarleg. 34

35 Her er nokre element som må inngå i systemet til kommunen for at det skal vere forsvarleg: Ansvarslinjene og fordeling av mynde mellom dei ulike ansvarsnivåa må vere klargjorte. Det må vere klårt kven som skal gjere kva. Det må ligge føre rutinar for å sikre kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgåver den enkelte er gitt i systemet. Dersom til dømes mynde til å fatte enkeltvedtak vert delegert, må det gjevast nødvendig opplæring!!! Kommunen må sikre at dei som er gitt oppgåver har oversikt over relevant regelverk, inkludert at det er rutinar for å setja seg inn i endringar av regelverket. Kommunen må ha rutinar for aktivt å hente inn og analysere informasjon frå aktuelle einingar. 35

36 Kommunen må vidare ha rutinar for å vurdere denne informasjonen opp mot lovkrav. Kommunen må ha rutinar for å rette opp eventuelle lovstridige tilhøve. Kommunen sitt system må kunne dokumenterast skriftleg for å sikre at systemet er robust mot personelle og organisatoriske endringar i organisasjonen. Systemet, slik det er nedfelt skriftleg, må dessutan vere implementert i organisasjonen. 36

37 Meir om delegasjon: Kommunen kan, i den grad det er forsvarleg, delegere oppgåver, for eksempel til den instansen som gir opplæringa. Kommunen må då følgje opp at reglane for vaksenopplæring blir etterlevde. Ansvaret for dette kan ikkje bli delegert bort frå kommunenivået. Som eit minimum må det kunne krevjast at slik delegering er skriftleggjort og datert, slik at det er råd å etterprøve delegeringa og lett å kommunisere delegeringa i den verksemda som får delegert mynde. Delegasjonen må vere datert etter at reglane i kapittel 4 A vart sette i verk, slik vil det vere tydeleg at det er delegering etter dei nyaste reglene som gjeld. Dersom skuleeigar delegerer mynde til å fatte enkeltvedtak, må dette vere tydeleg i eit delegasjonsreglement. Skuleeigar har uavhengig av delelegering, det overordna ansvaret for at eit forsvarleg system er etablert og implementert. 37

38 Tips om kjelder til bruk når ein skal finne reglane og tips om kvar ein finn kjeldene NB! Ikkje uttømmande Lover og forskrifter: lovdata/ rettsdata!!! «Udir.no», «regelverk»: Der finn ein m.a. rundskriv, rettleiarar, og tolkningsbrev. Bl.a.: Rundskriv Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A og Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Geir Helgeland: Kommentarutgave til opplæringslova, 2. utgave «Fylkesmannen.no», «Hordaland»: - PP Foredrag - Tilsynsrapporter - Klagesaker dersom vi tar stilling til prinsipielle spørsmål 38

39 Til ettertanke Tenk på det vi nå har gått gjennom, les tilsynsrapportar og spør deg sjølv: Har vi alt på stell? Kva må vi eventuelt gjere for å få praksis i tråd med reglane på dette feltet? 39

40 RETTIGHET? 40

41 RETTIGHET! 41

42 Tusen takk for meg! 42