M I L J Ø B Y P R O S J E K T E T L O K A L S A M F U N N S P R O S J E K T E T C I C I G N O N F O R S L A G T I L T I L T A K

Transkript

1 M I L J Ø B Y P R O S J E K T E T L O K A L S A M F U N N S P R O S J E K T E T C I C I G N O N F O R S L A G T I L T I L T A K April 2002

2 DELTAKERE 1 CICIGNON LOKALSAMFUNNSPROSJEKT TILTAKSDELEN Prosjektledelsen har valgt å skille ut forslag til tiltak fra selve stedsanalysen som foreligger som eget trykt dokument. Begrunnelsen for dette er at stedsanalysen som plattform for videre planlegging er et mer «varig» dokument, mens forslag til tiltak er tidsbestemt ut fra dagens problemstillinger. Forslag til tiltak som presenteres her er prosjektgruppens prioriteringer ut fra dagens situasjon. Forslag til nye tiltak vil bli en oppgave for den arbeidsgruppen, eller det «Lokalsamfunnsutvalg» som skal drive arbeidet videre. Rapporten er utarbeidet av: Fredrikstad Kommune Plan- og miljøseksjonen/ Miljøbyprosjektet 1602 Fredrikstad tlf Prosjektgruppe: Terje Heen Siri Thoner Eriksen Tor Ivar Strand Stein Jordet Iacob Nordbye Anne Louise Andreassen Kjell Krogh Rune Stene/Ulf Morten Davidsen Eivind Arntzen Paal Fischenich Therese Mass Øyvind H. Olsen Jan Torjusen Roar Eriksen Toril Alnes Tore Slette/Ingar Nilsen Per Atle Tufte Plan- og miljø - prosjektleder Plan- og miljø -prosjektleder Oppvekstkonsulent Foreldrerådet (FAU) Cicignon skole St.Croix huset Skolegaten og Bellevue velforening Bydalen velforening Lahelle og Guldberg velforening Apenesfjellet velforening Kiær velforening Cicignon bydelsforening Phønix selskapslokaler Lahellemoen misjonshus Jernbanegaten barnehage Sykehuset Østfold NSB-Fredrikstad stasjon Konsulenter: Stenseth Grimsrud arkitekter as (SG arkitekter) v/ siv.ark. Svein M. Jakobsen og siv.ark Per Stenseth. Trosvikstranda 9 Strandstredet Fredrikstad 1767 Halden tlf tlf Illustrasjoner er ved Svein M. Jakobsen

3 2 MEDVIRKNINGSPROSESSEN Invitasjon til medvirkning. Ved oppstart av prosjektet i oktober 2000 ble det sendt ut invitasjon til å delta i prosjektarbeidet til lokale organisasjoner, lag og foreninger. I tillegg til prosjektledelsen, teknisk drift og kommunens omsorgskonsulent, har prosjektgruppen hatt ca 18 deltakere som representanter for lokalbefolkningen. Underveis har også flere vært innom (andre representanter for velforeninger osv.). Åpne møter. Hele lokalsamfunnet har hatt anledning til å delta på de arrangerte åpne møtene og gi innspill til prosessen enkeltvis, eller gjennom de som representerer lokalsamfunnet i prosjektgruppen. I prosjektgruppen er deltakerne for lokalbefolkningen gitt aktive roller som informanter, kunnskapsformidlere, premissleverandører, samarbeidspartnere og beslutningstakere. Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter i hele prosjektperioden og det har vært samlet mye god lokalkunnskap i gruppen. Tilgangen på informasjon har vært tilsvarende stor. Området består av mange nærområder med egne velforeninger og ganske forskjellige problemstillinger. Det er naturlig at de som har vært mest aktive har fått satt sterkere fokus på sine områder. Det første åpne møtet ble avholdt 9.mars 2000 med ca. 60 deltakere. Det ble drøftet mye trafikksikkerhetsproblematikk og spesielt problemer knyttet til parkering og trafikk til sykehuset. Cicignonparken og Tollbodplassen var sentrale temaer. Det samme var trafikksikkerhet. Både generelt langs skoleveier og på spesielle områder, f.eks. 30-sone i Bydalen allé. Forslag til gatebruksplaner er laget både i Bydalen og på Apenesfjellet. Det ble etterlyst en videreutvikling av disse. Av andre forhold som ble tatt opp nevnes: Syklistenes kår er dårlige. Mangel på sykkelbaner, huller i vegen osv. Stort forbedringspotensiale. Kan bygningsmassen på det nedlagte bryggeriet brukes til skole eller barnehage? Del av Ove Rammsgate ønskes enveiskjørt. Et aktivt idrettslag savnes for barn og unge. Parkering er også et problem ved Domkirken. Et møtested for eldre/pensjonister savnes. Det er stor skepsis i området angående tilbygging av Tollboden. Denne delen skal så godt som mulig gjenspeile beboernes ønsker og prioriteringer ut i fra dagens situasjon, basert på stedsanalysen. På den annen side er ikke beboerne noen ensartet gruppe, og meningene om hva som er best for lokalmiljøet er ikke alltid helt entydige. Arbeidsmøtene. Den viktigste diskusjonen på møtene har dreiet seg om konkrete forslag til tiltak for å forbedre lokalmiljøet, både fysisk og sosialt. Her er det underveis i arbeidet tegnet ut idèskisser på fysiske forbedringer for å illustrere prosjektgruppens ønsker. Det andre åpne møtet ble avholdt 01. nov Deltakelsen var denne gangen på vel 100 personer. Fra prosjektledelsens side ble det her presentert forslag til en del konkrete fysiske tiltak. Disse illustrerte noen av arbeidsgruppens ønsker til prioriterte tiltak. Det kom mange engasjerte reaksjoner på forslagene. Innspill her har ført til videre bearbeidelse av forslagene. Det var stor motstand mot å beslaglegge Tollbodplassen med faste, plasskrevende aktiviteter. Å ta i bruk Tollbodplassen til parkering er helt uakseptabelt. Cicignon skole trenger Tollbodplassen og deler av Cicignonparken til uteaktiviteter. Trailere til Tollboden er et problem. Tolletaten bør flyttes. Gratis langtidsparkering på jernbanebryggaområdet. Arbeidsmøtene fortsatte etter det andre åpne møtet frem til de konklusjonene som foreligger nå. Av spesielle saker som har vært gjengangere på møtene kan nevnes: Fremmedparkering er et stort problem. Det er positivt om det kan legges til rette for gratis langtidsparkering på jernbanebryggaområdet som en midlertidig ordning før eventuell boligbygging. Noen mener det er for langt unna arbeidsplassene. Noen er redd for trafikken inn hit forbi Bellevue. Gatebruksplanene for Bydalen, Apenesfjellet og Cicignon skal inn i rapporten under forslag til tiltak. Disse planene har ingen status i dag. Det er fortsatt ikke kommet noen benker i Cicignonparken. Det er ingen lekeapparater her nå. Store behov for forbedringer i området rundt St. Croix. dette går både på trafikk, parkering, gangsystemer og lekeområder. Arbeidsgruppens oppgave har i siste omgang vært å trekke frem, og peke på hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak som skal vektlegges i rapporten og i det konkrete arbeidet videre lokalt. Det ansees som viktig at det blir lagt vekt på en del kortsiktige tiltak som raskt gir synlige resultater. Siste fase i medvirkningen frem til ferdig stedsanalyse og forslag til tiltak er en høringsrunde i prosjektgruppen på det endelige forslaget til rapporter.

4 BYDALEN - PRINSIPPER FOR GATEBRUK 3 Bydalen Det har vært utarbeidet idéer til et mer differensiert trafikksystem i området. Disse foreløpige ideene, benevnt som gatebruksplan har ikke hatt noen formell status i plansystemet. Prosjektgruppa ønsker at det settes i verk tiltak basert på prinsippene med tre typer gater; kjøreveier, miljøprioriterte gater og gatetungater. Bydalen Allè bør utvikles som gatetun med en forsterket grønnstruktur. På denne måten etableres en trafikksikker gate hvor de gående har prioritet, samtidig som det etableres en grønnkorridor som knytter Bingedammenområdet til sentrale deler av Cicignon via Wiesebanen, Rektor Westerns gate, Jernbaneparken til Cicignonparken og elvepromenaden. Tverrgatene gis utforming som miljøprioriterte gater. Dette er en utforming som i prioritering i forhold til fotgjengere/bilister ligger mellom rene kjøregater og gatetun. Sportsveien og Bydalsveien vil sammen med Losjeveien utgjøre kjøregatene. Stenging av Losjeveien ved det nedlagte bryggeriet og Hassingenveien er allerede gjennomført. Lekeplass i Søren Wieses vei mellom Bydalen Allè og Sportsveien er gjennomført. (Se også forslag Wiesebanen). Noen sentrale kryss foreslås gitt en utforming med opphøyde gangfelt. Krysset Bydalsveien/Lahellemoveien som er unødig vidt og åpent i dag foreslås snevret inn og gjøres på denne måten sikrere. Det bør lages en god gangforbindelse med grønt forbi Bryggeriet mellom Losjeveien og stien opp mot Bingedammen. Det fremheves som vesentlig at det opprettholdes og utvikles en god gangveiforbindelse langs Bingedammen fra Bryggeriet og helt frem til Lislebyveien.

5 4 CICIGNON - PRINSIPPER FOR GATEBRUK Det sentrale Cicignonområdet. Til reguleringsplan 220 var det knyttet et eget plankart kalt «Cicignon reguleringsplan - gatebruk». Dette kartet (som har fått litt ekstra farge her for å gjøre det tydeligere) er gjengitt til venstre. Prinsippene er klare; Det er kantstensparkering i det man kan kalle typiske sidegater, mens typiske kjøreveier rundt området som Strandpromenaden og inn til sykehuset (Kongens gate) ikke har parkering. Likeså er det vist en rekke opphøyde gangfelt i viktige kryss. Fergestedveien er stengt ved Jernbanegata. Problemet er at planen ikke fungerer eller er gjennomført etter hensikten. Strandpromenaden/Tollbodbrygga er for eksempel pakket med parkerte biler. Ingen opphøyde gangfelt er bygget. Fergestedveien er åpen. Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en ny plan for området (etter modell av det som er vist for Bydalen). Noen typiske boliggater, som Bings gate, opparbeides som gatetun, andre gater med mye boliger opparbeides som miljøprioriterte gater. Strandpromenaden og Tollbodbrygga holdes fri for parkering bortsett fra på merkede parkeringsplasser. Fergestedveien må holdes åpen. Det vil være både historisk og prinsipielt galt å lage fysiske stengsler i byens historisk sett viktigste ferdselsåre.

6 APENESFJELLET - PRINSIPPER FOR GATEBRUK 5 Apenesfjellet Reguleringsplan 145 fra 1981 omfattet ikke minst trafikksystemer og gatetun. Det ble også her, rent planteknisk, laget et differensiert trafikksystem med klare skiller mellom kjøregater og miljøprioriterte gater/gatetun. Gatetunene er gitt en relativt enkel opparbeidelse og er skiltet med gatetunskilt (se foto). Skillene mellom typiske kjøregater og miljøprioriterte gater som i planen fremstår som et fysisk stengsel (også på kommunens digitale kartgrunnlag), er utført ved at fortauskantstein er ført igjennom og «avslutter» gateløpet. (Se rød strek på utskrift av digitalt kart). Dette må sies å ha relativt liten effekt i dag i forhold til å klargjøre systemet for kjørende og gående. Velforeningen etterlyser en ny «gatebruksplan». Som forslag til tiltak vil prosjektgruppen foreslå at gjeldende reguleringsplan revideres med tanke på et mer tydelig trafikksystem og klarere avgrensninger mellom forskjellig type arealer. Mange forarealer (fortausarealer) som ikke benyttes til fortau kan med fordel beplantes som grønne arealer. I forbindelse med en revisjon av planen må også nye forslag til tiltak som trekkes inn i dette tiltaksheftet innarbeides. Det gjelder kryss Berggata/St. Croix gate, krysset Badehusveien/St. Croix gate, Badehusveien, adkomst til Berggata 2, 4, 6, lekeplass ved Sverres gate/- Badehusveien, gangbroforbindelse til Lykkeberg m.v. Apenesfjellet representerer et attraktivt sentrumsnært boligområde med stor verdi. Den helhetlige trehusbebyggelsen må sikres gjennom oppfølging av formelle bevaringsplaner. Gjennom dette må det også stilles krav til hva man kan og ikke kan i forhold til ombygginger, påbygg osv. Det er viktig å prioritere lekeplassen ved Badehusbakken. Se også idèforslag for St. Croix.

7 6 OMRÅDET ST. CROIX GATE, BERGGATA, BADEHUSVEIEN

8 ST. CROIX GATE 7 Området mellom St. Croix og Lykkeberg. Dette området i kanten av Apenesfjellet omfatter flere av de forslag til tiltak/innspill som er kommet fra prosjektgruppedeltakere og på åpne møter. De viktigste innspillene har vært: Ønske om oppmerkede p-plasser med parkeringsautomat i Badehusveien. Det må ryddes opp i parkeringssituasjonen som til tider er kaotisk. St. Croix-huset ønsker aktivitetstilbud til aldersgruppen fra 8 år og oppover, som klatrevegg, sandvolleybane, basketballnett og lekeplass for barn, f.eks. en byggelekeplass. Gatebelysning i Badehusveien. Farlig veikryss St. Croix gate/badehusveien må utbedres. Det ønskes gangbro til Lykkebergparken fra Apenesfjellet. Ut- og innkjøring fra Berggata og Badehusveien må reguleres med skilting. St. Croix gaten bør innsnevres samtidig som det bør satses på allèrekker og kantsteinsparkering. Disse innspillene som går på fysiske forhold er forsøkt illustrert her. Dette er ideskisser til løsninger prosjektgruppa ønsker at kommunen skal arbeide videre med og realisere. Mange av innspillene har fått sine løsninger her. Den løsningen som er vist for St. Croix gate viser at det er mulig å få til både en trerekke i midten (videreføring av trerekke i Thorbjørnsgate), ett kjørefelt i hver retning, kantsteinsparkering, sykkelbane og fortau på begge sider. (På en kortere strekning der det er smalest må eventuelt kantsteinsparkeringen på den ene siden utgå).

9 8 CICIGNONPARKEN OG TOLLBODPLASSEN Tollboden

10 CICIGNONPARKEN OG TOLLBODPLASSEN 9 Området begrenset av Ferjestedveien, Ove Ramms gate og Tollbodbrygga. Dette er også et område som har blitt diskutert mye både i prosjektgruppen og på åpne møter. Tollbodplassen har vært heftig diskutert. Dette er en plass som til daglig brukes relativt lite, men som har viktige funksjoner ved spesielle anledninger som idrettsarrangement, 17. mai, cirkus m.v. Plassen er også med på å beskrive Cicignon skanse, eller restene av den. Det er et «press» på plassen i forhold til at dette tilsynelatende ubrukte arealet skal brukes mer aktivt. Det har vært luftet muligheter som spenner fra parkering til idretts- og aktivitetstilbud. Fredrikstad idrettsråd har tatt opp muligheten for å få til muligheter med en såkalt «Binge» eller «Løkke» (for ballspill m.m.), et areal for «Inlinespill», for «Scateboard» og for «Boccia» og «Petanca». Forslaget er tatt opp i prosjektgruppa som har sett relativt positivt på dette dersom det meste av plassen fortsatt beholdes. Idéskissen viser at det er mulig å få til dette uten å bruke altfor store arealer. Cicignonparken/Sjømannsparken har også vært diskutert ved flere anledninger. Her er det en ganske aktiv bruk fra Cicignon barne- og ungdomsskole. Et areal bak Tollboden brukes til ballspill. Det har tidligere vært enkle lekeapparater her (som nå er fjernet). Idéskissen viser området hvor det er foreslått et areal satt av til lek hvor det bør bygges lekeapparater. Lekeapparater har stadig vært etterlyst på møtene. Parken fungerer naturligvis bra som en viktig grønn lunge med mange flotte og store trær. Dette er en viktig del av grønnstrukturen som går på både natur, biologisk mangfold og landskap (kfr. stedsanalysen). Parken vil etter prosjektgruppens vurdering kunne tåle litt mere bruk. Det er f. eks. foreslått at det settes opp en grill eller to som kan benyttes i forbindelse med rast.

11 10 CICIGNONPARKEN OG TOLLBODPLASSEN Denne perspektivskissen er utarbeidet i samråd med Fredrikstad Idrettsråd. Den illustrerer plassbehovet og lokaliseringen av de aktivitetene man kan tenke seg lagt hit. «Løkka» har en plankeinnhengning som avgrenser og skjermer. Klatrevegg til høyre bak målet.

12 JERNBANEBRYGGA - MIDLERTIDIG PERKERING 11 Et av de største problemene for lokalsamfunnet Cicignon er fremmedparkering. Stor del av denne fremmedparkeringen har sammenheng med sykehuset. Det er vedtatt at sykehuset skal bygge nytt på Kalnes i Sarpsborg ved E6. Det er en intensjon at dette nye Østfoldsykehuset skal være ferdig om ca 10 år. Parkeringsproblemet rundt sykehuset er derfor av temporær karakter. Bydelsforeningen på Cicignon synes at parkeringsetaten håndhever parkeringrestriksjonene på en svært slapp måte. De ønsker en mye mer aktiv og restiktiv håndtering av parkeringsbestemmelsene. Det bør utarbeides en felles handlingsplan for dette. Trinn 1 kan være at det opparbeides midlertidige parkeringsområder langs Jernbanebrygga. Trinn 2 kan være en informasjonskampanje om de nye plassene og parkeringsrestriksjonene. Trinn 3: En aktiv og hard håndtering av bestemmelsene. Arealene til de midlertidige plassene eies av NSB. De ligger mellom Bellevue og Fredrikstadbroa er under regulering til boligformål. Inntil det måtte bli boligbygging på disse arealene foreslås de benyttet til midlertidig langtidsparkering. Denne må være gratis dersom den skal fungere som avlastning til Cicignonområdets gateparkeringer. Området er åpent og tilgjengelig i dag og det skal lite til før dette fungerer som parkeringsareal.

13 12 WIESEBANEN Lekeplass ved Wiesebanen Av ideer som arbeidsgruppen har ønsket å konkretisere ved skisser er bruken av området ved Wiesebanen. Bydalen vel har tatt opp dette i prosjektgruppen. Man ønsker en rehabilitering og istandsetting av banen. Lekeplassen i Søren Wieses vei er i løpet av prosjektperioden blitt satt i stand. I dag er dette kun på tidligere gategrunn. Idéskissen viser en mulig utvidelse av denne inn på noe av Wiesebanen. Samtidig bør det lages en gangforbindelse fra Bydalen Allè til gangveien langs Sportsveien. (I dag går gangforbindelsen diagonalt over banen som en tråkket sti). Resten av banen istandsettes og det legges til rette for at den kan islegges om vinteren. Det er derfor foreslått en liten voll rundt kantene av banen. Mot bebyggelsen i øst bør det bygges et gjerde som avskjerming. Tennisbanene er i aktiv bruk. Parkeringsløsningen utnytter parkeringsarealene dårligere enn nødvendig. Skissen viser derfor en mulig omlegging som vil kunne gi litt ryddigere forhold og flere plasser. Det krever at de to minste banene snus. Disse friområdene er et viktig og godt tilbud til Bydalsområdene. De etablerer også en fin overgang av grøntområdene som strekker seg fra Bingedammen via Bydalen Allè og over mot Jernbaneparken og Cicignon barne- og ungdomsskole. (Kfr. stedsanalysens kapitel om grønnstruktur).

14 GATETUN I BINGS GATE 13 Ideer til gatetun i Bings gate. Innspill fra Cicignon Bydelsforening om gatetun i Bings gate. Det gjelder strekningen mellom Ridehusgata - Cicignongata og Cicignongata - Glasicgata. Bings gate på denne strekningen består av gammel trehusbebyggelse og med litt varierende gatebredder. Strekningen er godt egnet til gatetun med en halvprivat karakter. Parkeringen bør reserveres for boligene og besøk til boligene i gata. Bydelsforeningen har avholdt gatemøte med alle berørte parter. Cicignon Bydelsforening har selv laget idèskissen til løsning. Det er i dag bare fortau på sydsiden av gata. Forslaget medfører at det også lages fortau på den nordre siden. Strekningen fra Ridehusgata til Cicignongata.

15 14 ANDRE INNSPILL OG Trafikk Reduksjon av trafikkmengden på Lislebyveien/ Brønneløkkveien. (sees i forbindelse med langsiktige planer om frigjøring av det arealet som dagens jernbanelinje beslaglegger, hvis mulig. Kan dette benyttes til å redusere trafikkmengden?) Mangler parkering forbudt-skilting eller avgiftsbelagt parkering i Skolegaten og ved gymnastikksalen til Cicignon barne- og ungdomsskole. Mye generell fremmedparkering i Skolegaten. Del av Ove Ramms gate må enveiskjøres. Gatebelysning i Badehusveien. Kjørerestriksjoner til Apenesfjellet må vurderes. Opparbeiding av fortau i vestre deler av Bingsgate. Utskifting av gamle, stygge lysstolper som gir betydelig "lysforurensing" Parkeringsbestemmelsene i området overholdes ikke. Etterlyser p-kontroller/ bøtelegging. Sikring av skoleveg til Cicignon skole fra Apenesfjellet. Syklistenes kår må bedres. Fremmedparkering og andre p-problemer må prioriteres på Apenesfjellet. Gatetun for felles aktiviteter. Ved P-hus i Apenesfjellet, får beboerne plasser? Apenesfjellet Velforening vil prioritere tilgjengelighet til Lykkebergparken med bro over Thorbjørnsgate Domkirken. Ved store arrangementer er selv parken brukt som p-plass. «Gående har måttet hoppe ut av gangstiene for kjørende biler!» Tolletaten en årsåk til at tungtrafikk kjører gjennom området. Tolletaten må flyttes til Øra. Rekreasjon Generelt bedre og tryggere lekemuligheter for barn. Lekeplass i Badehusbakken er viktig! Ønske om grønn avskjerming (vegetasjon) mellom eksisterende boligområde og den planlagte nybebyggelsen mot Jernbanebrygga. Lys i Cicignonparken (brukes også som skolevei). Lys vil øke brukstiden betydelig siden barn ofte ikke tør oppholde seg der etter det er blitt mørkt. Kommentar: Blir satt opp i løpet av sommeren 2001 (avd. Natur ved Teknisk drift). Velforeningen kan gjerne bidra med dugnadsarbeid ved opprusting av Cicignonparken (Sjømannsparken) Kirkeparken - etterlyser et mer helhetlig vedlikehold og planting. Utbedring av tursti langs Bingedammen Diverse Fortau og grusganger gror igjen. Dårlig vedlikeholdt grøntarealer og fortau. Bla. Syd for Alders hvile. Vektlegge møblering av det offentlige rom. Alt fra gatebelysning til skilting, krakker m.v. Innsamling og systematisering av eldre fotografier fra området, noe som kan bidra til å skape identitet og tilhørighet for områdets beboere. (Bydalen). Gatebelysning ved skolebrakkene. Generell forsøpling langs veier, i parker, undergangen v/ St. Croix m.m. Det trengs opprydding/ vedlikehold. Frigjøring av fotgjengerundergangene v/ St. Croixkrysset til grafittimalere. Per i dag ingen lovlige steder i Fredrikstad Mangler fritidsklubb/ Juniorklubb i kommunedel sentrum. (St.Croix huset har ikke ressurser til å være fritidsklubb for denne aldersgruppen.) St. Croix huset som lokalt borgerhus? Opprettelse av utlånssentral - som et tilbud til de som ser poenget i å ikke til stadighet kjøpe nye leker/utstyr. Ting som kan gå på rundgang og bli brukt mange ganger (bærekraftighet), eks. fiskestenger, idrettsutstyr, fritidsutstyr, festantrekk til skoleball m.m.hvem kan eventuelt stå for drift, (skolen, idrettslaget?) Lahellemoen Misjonshus ønsker å skape kontakt med nærmiljøet gjennom Åpent hus slik at naboer og andre vet hva Misjonshuset står for. Satse på rekruttering til de forskjellige arbeidslag som finnes på huset. Være åpne for å starte opp nye tiltak. Ønsker å styrke barnearbeidet gjennom søndagsskoledriften og bygge opp et slagkraftig ungdomsarbeid på sikt. Legge eksisterende el.-nett i bakken i Bydalen. Mangfoldiggjøring av historisk bildemateriale. Ytterligere bevissthet rundt bevaringsverdig trehusbebyggelse. Stille krav og videreføre restaureringsarbeid som kan heve estetisk standard. Få til eget historielag på Apenesfjellet Forpliktende samarbeid mellom velforeninger og kommune. Spesielt vedlikehold. Et møtested for eldre og pensjonister savnes. Dessuten uttrykkes et ønske om å hilse på småklassene på skolen! Det er stor skepsis i området angående påbygging av Tollboden.

16 SKANSEN STEDSANALYSE 15 Lekeplassen Skansen ved Brønneløkkveien Innspill fra Lahelle og Guldberg velforening om utbedringer knyttet til den viktige lekeplassen ved Skansen fokuserer på to ting: Sikrere fotgjengerkryssing av den trafikkerte Brønneløkkveien. Planering av lekeplassarealet for å gjøre det mer hensiktsmessig for flere typer lek enn bare huske og sandkasse. Idéskissen viser et forslag til fotgjengerkryssing med opphøyet gangfelt. Skråplanene opp til gangfeltet kan utføres med gatestein for å gi en tydelig markering av kryssningspunktet. Tiltaket kan/bør kombineres med skilting om nedsatt hastighet (30 km/t). Det må arbeides videre med forslaget overfor veimyndighetene. Selve lekeplassen kan med fordel planeres. Inngjerdingen kan utbedres noe. Det vil være naturlig med adkomst på tre sider. Mot Brønneløkkveien må åpningen lages slik at man ikke kan løpe rett ut i fotgjengerfeltet. Det veikrysset som i dag har to armer ut i Brønneløkkveien bør snevres inn til et enkelt T-kryss.

17 NYE IDÈER

18 MELSOM GRAFISK AS 1658 TORP