MARIT SOLHEIM OG KJELL ARNE AARHEIM (RED.) KAN EG KOMME INN? Verdiar og val i heimesjukepleie GYLDENDAL AKADEMISK

Transkript

1 MARIT SOLHEIM OG KJELL ARNE AARHEIM (RED.) KAN EG KOMME INN? Verdiar og val i heimesjukepleie GYLDENDAL AKADEMISK

2 KAPITTEL 1 INNLEIING 15 og Målgruppe for boka 16 Omgrepsbruk 16 Heimesjukepleie 17 Heimen som arena for pleia 18 Ein arbeidsdag i heimesjukepleia 19 Eit grunnsyn på mennesket 21 Mennesket som subjekt - og objekt 22 Mennesket som fellesskapsvesen 23 KAPITTEL 2 HEIMESJUKEPLEIE - EIT SPEGELBILETE AV SAMFUNNET OG HELSETENESTA 24 Nokre historiske trekk 24 Utviklinga i heimesjukepleia i Noreg 26 Tidleg fase 26 Framvekst i skuggen av institusjonshelsetenesta 27 Sentrale trekk som ligg til grunn for utvikling av primærhelsetenesta 30 Kvifor byggje opp primærhelsetenesta? 31 Endringar i sjukdomsmønsteret 31 Fleire eldre 32 Økonomi 32 Institusjonskritikk og satsing på lokalsamfunnet 32 Færre institusjonsplassar i andrelinetenesta og endringar i bruken av denne tenesta 33 Utviklinga innanfor teknologi og nye behandlingsmetodar 33

3 Endring i hushaldsstrukturen 33 Lågare terskel for kven som får behandling, og større forventningar til kvalitet 34 Velferdsstaten under press 34 Marknadstenking og konkurranseutsetjing 34 Brukar/borgar-orientering 35 Auka merksemd rundt den tredje sektoren - frivillig arbeid 36 Status i heimesjukepleietenesta i dag 37 Kvaliteten på tenesta 39 Heimesjukepleia - ledd i ei kjede 41 KAPITTEL 3 DEI POLITISKE OG JURIDISKE RAMMENE 43 Politiske rammer - konsekvensar for heimesjukepleietenesta 43 Lover og forskrifter som styrer heimesjukepleietenesta 45 Pasientrettslova - ein grunnstein for all helseteneste 46 Kommunehelsetenestelova og sosialtenestelova 47 Helsepersonellova 48 Andre aktuelle lover og forskrifter 52 KAPITTEL 4 ORGANISATORISKE RAMMER OG ORGANISASJONSMODELLER 53 Helga Katharina Haug, Heidi Engelund og Organisering av hjemmetjenesten, - krav og konsekvenser 53 Hierarkisk organisasjonsmodell 54 Flat organisasjonsmodell 57 Organisering etter bestiller-utfører-prinsippet 58 Brukermedvirkning i en bestiller-utfører-modell 59 Konkurranseutsetting 60 Erfaringer med konkurranseutsetting 62 KAPITTEL 5 BEHOVSVURDERING, MÅL OG TILTAK I HEIMESJUKEPLEIEN.. 64 Helga Katharina Haug, Heidi Engelund og Hvem søker om hjemmesykepleie? 64 Datainnsamling og behovsvurdering 65 Vurderingsbesøket som arbeidsmetode 66 Bli-kjent-fasen - den sosiale fasen 66 Arbeidsfasen...: 66 Oppsummeringsfasen - hva-skjer-videre-fasen 71 Konklusjon og vedtak 71 Hjemmesykepleie - å skape tillit - å utøve makt? 72 Krav til mål, plan og tiltak i hjemmesykepleien 73

4 Planer, mål og tiltak skal være realistiske 74 Planer, mål og tiltak skal være individuelt tilpasset 75 Planer, mål og tiltak skal være utarbeidet i samarbeid mellom brukeren og tjenesten 75 De viktigste brukerne 76 KAPITTEL 6 DOKUMENTASJON OG KVALITETSSIKRING I HEIMESJUKEPLEIA 78 Kvalitetsarbeidet i open omsorg 78 Kva seier regelverket om kvaliteten på pleie- og omsorgstenestene? 79 Internkontrollsystem og registrering av avvik 80 Døme på kvalitetskrav og avvik frå dei i pleie- og omsorgstenesta 82 Internkontroll og bruk av individuelle planar 84 Dokumentasjon i heimesjukepleietenesta 84 Ulike dokumentasjonssystem - like utfordringar 85 Alternative dokumentasjonssystem 87 KAPITTEL 7 MIN HEIM ER Ml BORG - OG HJELPAREN ER PÅ PASIENTEN SIN ARENA 88 Heimen som symbol i samfunnet - kva heimen betyr for oss 88 Ein trygg stad der vi kan vere oss sjølve 89 Ein stad der vi uttrykkjer noko av oss sjølve 90 Ein stad vi kjem tilbake til, som lagar orden og struktur 90 Ein arena for nære relasjonar og intimitet 91 Bustaden - ein avgrensa fysisk stad 91 Ein arbeidsstad 92 Heimen som arena og symbol for det normale, «grå», men viktige dagleglivet. 92 Tvitydige sider ved heimen 93 Mennesket sitt behov for territorium 96 Konsekvensar for pleiaren og samhandlinga 97 Heimesjukepleiaren som «gjest»? 99 Heimesjukepleiaren i heimen som territorium 101 Heimesjukepleie og det kroppslege territoriet 103 Mangelen på ytre teikn 104 Åarbeide åleine hos pasienten 105 Makt i relasjonen 106 Tida som samhandlinga varer 108 Kan eg komme inn? - ei grunnhaldning 109

5 KAPITTEL 8 Å VERE KRONISK SJUK - OPPLEVING, MEISTRINGSOPPGÅVER OG KONSEKVENSAR FOR SJUKEPLEIE 110 Kronisk sjukdom 110 Forholdet mellom kronisk sjukdom og funksjonshemming 111 Strauss og Corbins modell for forståing av kronisk sjukdom 113 Kronisk sjukdom har ein kurs, ein bane («trajectory») som varierer og endrar seg over tid 114 Arbeid er eit sentralt omgrep 115 Samhandlinga mellom den kronisk sjuke og helsepersonellet 116 Pasient-sjukepleiar-relasjonen i heimesjukepleie 118 Meistringsoppgåvene til pasienten og konsekvensen for heimesjukepleia 120 Å handtere sjukdommen 122 Det daglege arbeidet med å halde eit hushald og aktivitetane i dagleglivet i gjenge 125 Biografisk arbeid 131 KAPITTEL 9 ELDRE MENNESKE MED FUNKSJONSHEMMING 134 Fasar i livsløpet 134 Yngre eldre 134 Eldre over 80 år: mange spreke og mange sårbare 135 Situasjonen til hjelptrengande eldre 137 Sentrale problemstillingar i heimesjukepleie til eldre 139 Ernæring 140 Medikamentbruk 141 Eldre innvandrarar 141 Einsame eldre 142 Busituasjon - eventuelt skifte av bustad 143 Nokre pasienttypologiar 147 «Badepasienten» 147 «Tilsynspasienten» 148 «Pleiepasienten» 149 «Utskrivingspasienten» 150 «Førebyggingspasienten» 151 Rehabilitering 152 Intensive fasar av rehabilitering 154 Oppfølging og vedlikehald 155 Hjelpemiddelformidling

6 KAPITTEL 1O MENNESKER MED ALDERSDEMENS 159 Merete J. Dale Aldersdemens - kort om sykdommen og symptomene 160 Usikkerheten omkring sykdommen i den første fasen - utredningsarbeid og diagnostisering 162 Å forstå mennesker med demens 164 Omsorgstjenesten i kommunen 166 Å tilrettelegge hverdagen 168 Hjelpemidler for personer med demens 169 De pårørendes situasjon 170 Demensomsorgen: Mange utfordringer 172 KAPITTEL 11 MENNESKE MED PSYKISKE LIDINGAR 173 Sigrun Heskestad Frå legd til asyl til open omsorg 174 Framvekst av eit tilbod i kommunane 174 Opptrappingsplanen for psykisk helse Samarbeid og arbeidsdeling 176 Kven bør hjelpe heimebuande menneske med psykiske lidingar? 176 Samarbeid med brukarar, pårørande og andre 180 Grunnhaldning i arbeidet heime hos folk 181 Fokus på meistring og fungering 182 Kven møter fagpersonen i heimane? 184 Når psykosen rår 186 Når angsten tek kontrollen 188 Når depresjonen tyngjer 190 Ufordringar framover 191 KAPITTEL 12 MENNESKE MED UTVIKLINGSHEMMING 192 Ragnhild Sognnæs Eimhjellen Avinstitusjonalisering og normalisering 192 Organiseringa av tenester til utviklingshemma 193 Helsetilstanden og helsetilbodet for utviklingshemma 195 Heimesjukepleia sin funksjon overfor utviklingshemma 196 Det direkte pasientretta arbeidet 197 Råd og rettleiing 198 Vald og Utfordrande åtferd

7 KAPITTEL 13 YNGRE FYSISK FUNKSJONSHEMMA 202 Behov for hjelp heile livet 202 Heimesjukepleie - og andre hjelparar 204 Brukarstyrt personleg assistanse 205 KAPITTEL 14 PALLIATIV PLEIE I HEIMEN 207 Lindrande pleie - omfang og innhald 207 Grunnsteinar i lindrande behandling og sjukepleie 208 Samspelet mellom pasienten, familien og helsepersonellet 210 Å hjelpe pasienten med å kontrollere ulike symptom 212 Økonomiske støtteordningar for pasienten og dei pårørande 215 Omsorg for omsorgspersonen 217 KAPITTEL 15 FAMILIEN OG ANDRE NÆRE PÅRØRANDE 218 Pårørande - sentrale i livet til den hjelptrengande og sentrale i velferdsstaten 218 Pårørande - som hovudregel ein positiv faktor for pasienten 221 Familien som positiv faktor 221 Familien som negativ faktor 221 Familien som både positiv og negativ faktor 222 Korleis opplever private omsorgsgivarar situasjonen sin? 223 Relasjonen mellom omsorgsgivaren og omsorgsmottakaren 224 Fasar i hjelpa frå pårørande 224 Når omsorga opplevest som særleg krevjande eller utmattande 225 Ulike grupper pårørande 227 Ektefeller 227 Barn 228 Fjernare slekt, naboar og venner 230 Forholdet mellom den formelle og den uformelle omsorga 231 Erstatningsteorien eller suppleringsteorien? 232 Offentlege signal om forholdet mellom formell og uformell omsorg 233 Omsorgsroller 235 Aktuelle tiltak i forhold til pårørande sine behov 235 Ideologisk tilnærming 235 Heimesjukepleia som ein ryddig samarbeidspartnar 236 Støtte og nokon å snakke med 238 Informasjon, rettleiing og undervisning 240 Grupperetta tiltak 243 Avlasting

8 Økonomisk støtte 245 Tekniske pleiehjelpemiddel 246 IKT-basert pårørandestøtte 246 Heimesjukepleia - ein generalistfunksjon overfor pårørande 247 KAPITTEL i6 SAMARBEIDSPARTNERE OG SAMARBEID 248 Helga Katharina Haug, Heidi Engelund og Samarbeid er et krav! 248 Aktuelle samarbeidspartnere 249 Hjelpepleier og omsorgsarbeider 249 Hjemmehjelp 249 Ergoterapeut 249 Fysioterapeut 250 Samarbeid innad i hjemmesykepleien 250 Samarbeid mellom instansene i førstelinjetjenesten 251 Monofaglig arbeid 252 Flerfaglig arbeid 253 Tverrfaglig samarbeid 253 Samarbeid med andrelinjetjenesten 255 Suksesskriterier for det tverrfaglige samarbeidet 255 KAPITTEL 17 ARBEIDSMILJØ, HYGIENE OG MEDIKAMENTHANDTERING Arbeidsmiljøet i heimesjukepleia 258 Kva seier lovverket om arbeidsmiljøet til dei som arbeider i heimetenestene?. 259 Når bør pleiaren setje foten ned? 260 Kva er forsvarleg hygiene i heimesjukepleia? 260 Medikamenthandtering i heimesjukepleia 263 Kan studentar og elevar dele ut medikament? 264 Den praktiske medikamenthandteringa i heimesjukepleia 265 KAPITTEL 18 ETISKE PROBLEMSTILLINGAR I HEIMEBASERT OMSORG 267 Grunnlagstenkning og kvardagsproblem 267 Problemstillingar knytte til autonomi og paternalisme 268 Brukaren si evne til å ta avgjerder, og retten hans til å bli respektert for dei Er det brukaren seier han vil, alltid det han eigentleg vil? 270 Rammefaktorar i tenesta - konsekvensar for autonomiprinsippet 271 Problemstillingar knytte til sjukepleiarrolla i open omsorg 273 Sjukepleiaren som portvakt til eiga teneste 273

9 Problemstillingar knytte til spesielle pasientgrupper 276 Aldersdemente i open omsorg 276 Særs ressurskrevjande pasientar - prioritering mellom ulike pasientgrupper KAPITTEL 19 KVA KUNNSKAP TRENGST I HEIMESJUKEPLEIETENESTA? 280 Ulike kunnskapsformer i heimesjukepleia 280 Fagkunnskap versus dagleglivskunnskap 281 Medisin/naturvitskap versus samfunnsvitskap/humaniora 282 Organ- og diagnosekunnskap versus kunnskap om deltaking og aktivitet 283 Kunnskap og kompetanse versus kjennskap til kvar kunnskapen og instansar finst 285 Heimesjukepleie - generalisten si høgborg? 286 Kjenneteikn ved spesialisten og spesialisthelsetenesta 286 Kjenneteikn ved generalisten 287 Korleis kan ein få tilgang til spesialkompetanse i heimetenestene? 288 Kva kunnskap bør heimesjukepleia prioritere? 289 KAPITTEL 2O UTFORDRINGAR FRAMOVER 291 og Mangfaldige målgrupper og mangfaldige utfordringar 291 Bør heimesjukepleie framleis vere ei generalistteneste? 292 Ulike syn på generalisten sin plass i dag 292 Tilgang til spesialkompetanse utanfrå 294 Tilgang til spesialkompetanse i kommunen 295 Om å ikkje fråskrive seg ansvaret 296 Heimesjukepleia - tilgjengeleg for alt og alle? 297 Tilgjengeleg for eksisterande brukarar 297 Tilgjengeleg for nye brukarar 297 Tilgjengeleg for pårørande 297 Tilgjengeleg for arbeidsgivaren 298 Tilgjengeleg for andre delar av tenesteapparatet 298 Tilgjengeleg med omsyn til målgrupper og oppgåver ; 298 Heimesjukepleia - ein blekksprut med for mange armar? 298 Tilbake til familieomsorga? 301 Framvekst av ein privat marknad for heimetenester 302 Kan eg komme inn? Heimesjukepleiaren som medvandrarog rettleiar 303 Utfordringar i medvandrarog rettleiarrolla 304 Om det generelle og det unike 305 LITTERATUR 306 OM FORFATTARANE 323 STIKKORD