Vår 2009 Munnleg Eksamen kull 2007 Sensorar: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Transkript

1 Sensorar: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjer greie for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT - O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy ein nyttar i endringsarbeid i PMT behandling. Reflekter over utfordringane terapeuten møter i dette arbeidet. Gjer greie for nokre kartleggings- og tiltaksområde i arbeid med barn med autisme og/eller autisme - liknande tilstandar. Diskuter korleis ein best kan legge til rette for læring og utvikling for desse borna, sett ut frå eigne og andre sine erfaringar. Knytt pensumlitteratur på dette området til drøftinga. Ein økologisk modell for utvikling omfattar samspel og veksle - virkningar. Kva for faktorar og variablar vektlegg Stubrud (2001) i sin økologiske omsorgsmodell? Diskuter korleis modellen kan vere eit nyttig verktøy i arbeid med menneskje med alvorlege utviklingsforstyrrelser. 1

2 Sensorar: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 6 og 10 Gjer greie for tre former for datainnsamling som kan danne grunnlag for funksjonelle analyser. Gjer greie for og gje eksempel på korleis de konkret kunne ha gått fram i kvar av dei ulike datainnsamlingsformene. Helge Folkestad (2000) nytter omgrepa ramme inn og gi handlingsrom Diskuter kva han meiner med det, kva som er karakteristisk for arbeidsmåtane, og gje nokre døme på korleis vernepleiaren kan nytte arbeidsmåtane i ulike situasjonar. Dersom det er slik at alle har rett til eit seksualliv, kvifor kan det då vera ein rett for fagpersonar å nekta leggja til rette for det? Diskuter dette i lys av at det meste av miljøarbeidarens verksemd handlar om tilrettelegging og livskvalitet. 2

3 Sensorar: Hanne Tuntland og Thomas Owren Gruppe 3 og 5 Oppgåve1 Gjer greie for PLISSIT modellen hos Johansen. Thyness og Holm (1998) Seksualitet på alvor. Drøft, med utgangspunkt i teori og eksempel frå praksis, korleis modellen kan brukast i miljøarbeid. Per Lorentzen (2003) skriver: I bokas første del beskrev jeg hvordan det å fokusere på utviklingshemmedes problemer og vanskeligheter lett fører til en utvendighet i relasjonen mellom personalet og beboerne. Vektlegging på å skulle ordne opp i andres liv og gjennomføre tiltak som gjør noe med og for den andre, gir en tilnærming til voksne utviklingshemmede som vektlegger prosedyrer, faste regler og håndtering. Uansett om intensjonen er slik eller ikke, får ulike redskaper som tas i bruk preg av å styre og strukturere utviklingshemmedes handlinger. Det kan være dagsplanene, miljøregler og kommunikasjonssystemene (Lorentzen 2003 s. 153). Diskuter kva dykk meiner om dette sitatet og gjer greie for grunngjevnadene for meiningane dykkar. Er der nokre dilemma knytta til grundig planarbeid? Korleis oppnår ein å vere ekte i relasjonen mellom hjelpar og hjelpemottakar? For brukargrupper som vernepleiarar har med å gjera er det viktig å leggja til rette for meistring av aktivitet. Korleis kan vi leggja til rette for aktivitetar som er vanskeleg for ein person å utføra (Jmfr. Tuntland 2006)? Kva slags ulike former for aktivitet finn ein? Grei ut om ein konkret aktivitet, og gjer greie for korleis de vil leggja til rette denne aktiviteten for den personen det gjelder. 3

4 Sensorar: Hanne Tuntland og Thomas Owren Gruppe 4 og 9 Beskriv kva Marte Meo metoden er og forklar vegleiingsprosessen i Marte Meo metoden. Kva føremoner og ulemper ser du i ein slik vegleiingsprosess? Var det fornuftig å gjøre så mange dagligdagse situasjoner om til kravsituasjoner? På grunn av at så mye av det som skjedde var så formålsstyrt, fikk personalet lett et instrumentelt forhold til beboerne. Når så mye av hverdagen handlet om trening og opplæring, og ikke felles opplevelser, påvirker dette spesielt mulighetene for kommunikasjon på en negativ måte. (Lorentzen 2003: 56) Diskuter sitatet og peik på dilemma mellom trening i sjølvstende på den eine sida og god kommunikasjon på den andre? I kva tilfelle bør ein drive med trening av ferdigheiter knytt til betring av sjølvstende? Korleis kan dei fysiske omgjevnadene leggjast best mogleg tilrette i ei skjerma eining for menneskje med demens? Kva blir dei viktigaste prinsippa og kvifor er dette viktig for dei som bur der? 4

5 Sensorar: Margunn Rommetveit og Sølvi Linde Gruppe 7 og 8 Å arbeide for funksjonshemma sine rettar og mogelegheiter i skulen, er ein av spesialpedagogikken sine legitimeringsgrunnar. Forklar nærare under kva for rammebetingelser og på kva måte dette kan gjerast. Gje deretter eksempel ut frå ulike brukargrupper sine behov for tilrettelegging og deira behov for spesialundervisning. Kva er det konkrete grunnlaget for vår forståing av omverda, og kva dimensjonar meiner Kylén /Winlund er sentrale for å forstå verkelegheita? Kylèns teori er ein stadieteori. Nemn dei stadium Winlund legg vekt på og gje eksempel på kjenneteikn ved dei ulike stadia Folkestad (2000) er opptatt av den makt ein har i arbeid med menneske og han nyttar tre kategoriar som betener måten vernepleiarar anvend makt i relasjonane med bebuarane. Kva for tre kategoriar er han opptatt av? Drøft når og korleis ein i miljøarbeid kan sjå dei ulike formane for makt komme til uttrykk? 5

6 Sensorar: Margunn Rommetveit og Sølvi Linde Gruppa med to studentar og den fyrste individuelle Den inkluderande skule: Kva inneber det og kva for aspekt må vere sentrale for at dette arbeidet skal kunne gjennomførast. Gjer greie for i tillegg kva tilpassa opplæring er, og kva som meines med spesialundervisning. Agression Replacement Training (ART) programmet er ein pedagogisk metode med fast struktur for trening i kvar komponent, Gjer greie for innhald i sosial ferdigheitstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering. Drøft styrker og utfordringar ved ein slik stram struktur. Knytt drøftinga opp mot ulike brukargrupper. 6

7 Sensorar: Margunn Rommetveit og Sølvi Linde Den andre individuelle Artikkelen : Den profesjonelle hjelperen. På talefot med psykisk utviklingshemmede av Bjørn- Eirik Johnsen blir vi kjent med Kai. Han er ein mann i 40-årene som har diagnosane psykisk utviklingshemming og autisme. Forfattaren skriv utførleg om forholdet mellom hjelparane og Kai ved frukostmåltidet og når Kai skal drive med vedproduksjon. Korleis vil de karakterisere forholdet mellom hjelparane og Kai? Grunngjev svaret. Kva faktorar er med på å påverka oss når vi skal forstå og tolka den andre, i dette tilfellet Kai? Dersom de var hjelparane til Kai, korleis ville de ha kome på talefot med Kai? Drøft utfordringar knytt til oppdragarrolla og grensesetting for den profesjonelle hjelparen. Linde og Nordlund (2006) er oppteken av at rammer har verknad på utøvinga av miljøarbeid. Gjer greie for minst tre slike rammer. Nytt teori og ulike eksempel og drøft kva for verknad endringar i rammene kan ha for miljøarbeidet. 7