Høyringsuttalar - Organisasjonar

Transkript

1 Høyringsuttalar - Organisasjonar Besteforeldrenes Klimaaksjon Molde Brukerutvalet M& R Bystyregruppa Ålesund AP Delta Møre og Romsdal Fagforbundet Møre og Romsdal FFO Møre og Romsdal Kristiansund og omegn vekst Kystpartiet Mental Helse Møre og Romsdal Molde Næringsforum Møre og Romsdal Arbeiderparti Møre og Romsdal legeforening NFF Nordmøre næringsråd Norsk Sykepleierforbund M & R NSF Molde sj.h., Knausen og Hjelset Pasient og brukerombudet M & R Pensjonistforbunet Møre og Romsdal Regionutvalg Midt Norge Dnlf SAN (NITO og den Norske Jordmorfor.) Surnadal legesenter DA Tillitsvalgte Kristiansund sjukehus

2 SYKEHUS FOR FREMTIDIGE GENERASJONER - BARNAS KLIMA - VÅR SAK! Besteforeldrenes klimaaksjon vil komme med et innspill på vegne av en stor gruppe innbyggere i vårt distrikt som hittil ikke har kommet frem med sin stemme / er underkommunisert i prosessen som har funnet sted i forbindelse med nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal, nemlig de fremtidige generasjoner. På vegne av barnebarna og deres etterkommere, mener vi, lokale medlemmer av Besteforeldrenes klimaaksjon, at ansvarlige politikere og sykehusadministrasjonen må velge en plassering av nytt sykehus som vil føre til lavest mulig Co2-utslipp i regionen. Samfunnsviter og økonomiprofessor Arild Hervik ved Høgskolen i Molde, uttaler til RB at økte transportkostnader og tidsbruk vil øke med 2 milliarder kr., dvs kr. mer hver eneste dag i 30 år, hvis det blir fellessykehus mellom byene. I dette vil ligge et stort Co2-utslipp. Klimasynsvinkelen tilsier at - i byen er stort sett infrastuktur utbygd. Slik spares nye Co2-utslipp - flest folk har kort veg til sykehuset - mange kan sykle eller gå til jobb, behandling og besøk - varetransport blir ofte kortere - flyplass nært I 1987 ble Brundtlandskommisjonens rapport «Vår felles framtid» presentert. Gro Harlem Brundtland ble da spurt om hvilket ord i rapporten hun mente var det viktigste. Hun svarte nå. Vi oppfordrer de ansvarlige i sykehussaken: Tenk globalt handle lokalt NÅ! Kirsti Bjerkvik, Oddbjørg Langset og Wencke Thomasgård i BESTEFORELDRENES KLIMAAKSJON.

3

4 1 BRUKERUTVALGET HELSE MØRE OG ROMSDAL HØRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL BU minner om at denne planen skal sørge for at alle pasienter i Møre og Romsdal får et kvalitativt godt tilbud gitt av et robust fagmiljø, som møter de med respekt og gir de trygghet. Av hensyn til pasientenes opplevelse av trygghet og forutsigbarhet samt de ansattes arbeidsforhold ser BU det nødvendig å anmode om at spørsmålet om sykehusstruktur for Nordmøre og Romsdal snarlig blir avklart. Dette innebærer at en må være sikker på at det er økonomisk bæreevne til den modellen som blir vedtatt, og dermed unngå at saken må behandles på nytt også i Helse Møre og Romsdal. BU er bekymret for at denne saken bare blir en debatt om lokalisering og i mindre grad om det faglige innhold. BU har ved flere anledninger uttalt» at brukerne ønsker et kvalitativt godt tilbud som utføres av robuste fagmiljø, og yter gode helsetjenester. I mange tilfelle er avstand til tilbudet underordnet kravet om robuste fagmiljø og et kvalitativt godt tilbud. BU mener det bør satses videre på og utvikles gode eksisterende fagmiljø. På noen områder må nærhet til helsetjenestene legges til grunn.dette gjelder spesielt behandlingstilbudene til de med kroniske lidelser, geriatriske pasienter og innen psykiatri for barn og unge. Hva mener BU med kvalitativt godt tilbud? At tjenestene er faglig gode og tilgjengelige At det er gode «sømløse» helhetlige pasientforløp(fra dør til dør) God informasjon om tjenestene Gode samarbeidsrutiner mellom spes.helsetj. og primærhelsetj. IKT systemer som sikrer gode, helhetlige pasientforløp og tverrfaglig samarbeid. Hva mener BU kjennetegner et robust fagmiljø? Og dermed også god rekruttering Attraktivt fagmiljø Høy faglig standard Godt omdømme Fagpersoner som fungerer som en drivkraft for faglig utviking sikrer stabilitet og kontinuitet Muligheter for faglig fordypning,spesialisering og forskning BU vil i sin vurdering legge vekt på tidligere nevnte kriterier: kvalitativt godt tilbud som gir trygghet og møter pasientene med respekt, robust fagmiljø og nærhet til helsetjenesten for noen områder. BU regner med å bli involvert i den videre prosessen.

5 2 Med bakgrunn i dette går BU inn for ett akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal som bygges som et nytt og fullverdig sjukehus for framtida. BU mener at alternativ 3B og 2A best understøtter målsettingen for utvikling av Spesialisthelsetjenesten og skaper robuste fagmiljø til beste for pasienten. Ut fra framtidig rekruttering bør det nye akuttsjukehuset lokaliseres slik at en kan utnytte infrastrukturen i en av byene. Konklusjon: Med bakgrunn i vurderingskriteriene finner BU å kunne gå for alternativ 3B under forutsetning av at det er økonomisk grunnlag for dette,og BU forutsetter også at det ved valg av denne modellen etableres distriktsmedisinske sentre som kan ivaretar nærhet for de pasientgrupper som trenger det. Dersom det mot formodning ikke skulle være økonomisk grunnlag for det valgte alternativ da mener BU at alternativ 2A må være det alternativ som best ivaretar kriteriene som BU har lagt til grunn for sine vurderinger. Alternativet har størst tomt å bygge ut på,robust fagmiljø å bygge videre på.

6 Notat Til Helse Møre og Romsdal HF Fra Bystyregruppen til Ålesund Arbeiderparti Ålesund Bystyre Tema Høringsuttale til Utviklingsplan mot 2030 for Helse Møre og Romsdal Det er Helse Midt-Norge RHF som har bedt Helse Møre og Romsdal HF om å utarbeide en samlet plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF. Dette inkluderer samarbeid mellom sjukehusa i det nye helseforetaket og deretter en utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Tjenester som trenger mange tilleggsfunksjoner og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal i all hovedsak være ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarende om slike tjenester skal utføres to steder i regionen, skal dette som hovedregel være ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Nærhet til sjukehus for de store pasientgruppene Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetjenesten skal sikre at store pasientgrupper blir prioritert, gjennom både sentrale og desentrale tjenester, og i samhandling med andre aktører, for eksempel kommunen, jf. Samhandlingsreformen. Med et felles sjukehus i nordfylket blir det logistiske utfordringer i forhold til befolkningen i Molde og Kristiansund. Spørsmålet her er hvor lang reiseavstand er akseptabel for denne pasientgruppen, sett i forhold til kvalitetshevningen en oppnår ved samlokalisasjoner. Et lokalsjukehus med akutt- og fødefunksjon krever fagområder innenfor ortopedi, bløtkirurgi, indremedisin, gynekologi og anestesi. Fagforbundet Avd. 376 Helse Sunnmøre mener at det rett å satse på ett fullverdig felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal der alle disse fagene er tilstede. Løsninger der en bare har akuttfunksjon i f.eks. indremedisin, er ikke faglig tilfredsstillende. Den funksjonsdelinga som er nå, med vakt i ortopedi i Kristiansund og bløtkirurgi i Molde, gir heller ikke godt nok grunnlag for bærekraftige fagmiljø. Vi mener at det i fremtiden blir svært vanskelig å rekruttere, spesielt legespesialister i sjukehus der en ikke har fasilitet som har alle grenspesialitetene samlet. Ved valg av et felles sjukehus vil det etter vår mening være behov for å etablere i samarbeid med kommunehelsetjenestene, en form for samarbeid til et medisinsk senter der en har kommunale akuttfunksjoner, legevakt og eventuelle ambulansestasjoner. (Ny helse og omsorgslov krever at kommunene etablerer øyeblikkelig hjelp mottak innen ). I tillegg mener vi at dialysepasienter er svært sårbare og det bør etableres lokale dialysefunksjoner. Veksten i befolkningen i Møre og Romsdal fra 2010 til 2030 etter bostedsområde I perioden 2010 til 2030 vil veksten i befolkningen være størst på Sunnmøre, spesielt Ålesundsområde (25.1 %). Veksten for Volda bosetningsområde (19.5 %) vil også være større en i nordfylke. Befolkningsveksten i nordfylket fordeler seg ganske likt mellom Nordmøre (14.3 %) og Romsdal (14.2 %). Molde og Kristiansund vil i 2030 være jevnstore. Behandlingskapasitet Bystyregruppen til Ålesund Arbeiderparti mener at det er viktig og ta høyde for befolkningsveksten i fylket i utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal på en måte at vi ikke bygger ned tilbud en plass, for å sikre tilbudene en annen plass. Skal befolkningen i Møre og Romsdal i fremtiden, ha et avansert medisinsk tilbud fra spesialisthelsetjenesten, må ikke tilbudet ved Ålesund sjukehus svekkes. Samtidig er det viktig å desentralisere de tilbudene som en kan. Valg av løsningsmodeller Bystyregruppen til Ålesund Arbeiderparti har drøftet de ulike modellene og finner løsningsmodell 3B som mest attraktiv med hensyn til pasientens beste. Å samle fagpersoner vil gagne og legger til rette

7 for best mulig utvikling av kunnskapsbaserte tjenester. Bystyregruppen Ålesund Arbeiderparti mener at det ligger en suksessfaktor i å samle tjenestene både i forhold til kvalitets og økonomiske forhold. Løsningsalternativ 3B gir også de beste forutsetningene for gode pasientforløp, både for planlegging av forløpa og praktisk gjennomføring. Å ha behandlingsfasiliteter på flere steder vil være utfordrene i forhold til kompetanse og tilgang på kompetansekapasitet. Samtidig er vi enig med de som mener at den beste forebyggingen på gode relasjoner og et godt samarbeidsklima/arbeidsmiljø får en ved å samle fagpersonell og funksjoner inn under same tak. Når det angår nærhet for befolkningen til behandling innenfor spesialisthelsetjenesten, vil løsningsmodell 3B være like gunstig som de andre modellene. Personalmessige utfordringer til modellvalget 3B Det er kun 0 modellalternativet som ikke vil ha personalmessig utfordringer sett i forhold til dagens situasjon. Spørsmålet som etter vår mening er viktig er følgende: Hvilken modell vil ha størst effekt i pasientbehandlingen og allikevel tar hensyn til bostedsmønster til personalet? Skal vi etablere et felles sjukehus vil noe av personalet, uvilkårlig måtte pendle. Etablering mellom nåværende sjukehus vil fordele pendlertiden på alle tilsatte som i fremtiden velger og bosette seg i byene. 3B alternativet vil bli etablert på aksen mellom Hjelset og Frei og i område rundt Eide. Tomtespørsmålet er ikke tema i denne omgangen, først i Sluttkommentarer 0 alternativet, å ha det slik som i dag er ikke samfunns eller økonomisk bærekraftig. Det vil ikke være mulig for Helse Møre og Romsdal HF og videreutvikle og opprettholde pasienttilbudet med dagens organisering hvis en ser dette innenfor tidsaksen Dette er grunnet i økonomistrukturen for Helse Midt-Norge RHF. Helse Møre og Romsdal HF vil sammen med Helse Midt-Norge RHF stå foran store økonomiske utfordringer i forhold til å samle nok midler; 2. milliarder kroner som sin del av investeringer for nytt sjukehus i nordfylket. Bystyregruppen til Ålesund Arbeiderparti vil understreke på det sterkeste et behov for friske omstillingsmidler for å klare de svære økonomiske utfordringene som ligger i å samlokalisere spesialisthelsetjenesten i nordfylke. Videre er det viktig at fremtidige vertskommuner tilrettelegger for planutvikling av areal til boliger og infrastruktur. Bystyregruppen til Ålesund Arbeiderparti mener at Helse Midt-Norge RHF må utfordres og gå i dialog/forhandlinger med aktuelle kommuner som har gitt utrykk for tilrettelegging med kostnadsfri tomt til nytt sjukehus. Det er svært viktig, at fremtidige planlagte veier og annen infrastruktur blir tatt hensyn til for å finne den mest gunstige løsningen for plassering av nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Ålesund den 7. november 2012 Svein Rune Johannesen -leder- Tlf

8 Høringssvar fra Delta Helse Møre & Romsdal til utviklingsplanen for Helse Møre & Romsdal HF Viser til Utviklingsplana for Helse Møre & Romsdal HF hvor det har blitt lagt ned et omfattende arbeide, men det er bare en delvis utviklingsplan som er fremlagt. Forholdet til samhandlingsreformen og kommunehelsetjenesten er ikke utgreid godt nok. Vi har tatt for oss de syv ulike modellene som er lagt frem, og har lagt til grunn at valget av løsningsmodell må være lett tilgjengelig for hovedtyngden av brukerne; pasienter, tilsette og pårørende. Sikre et godt faglig og kvalitativt tilbud til brukerne. Alternative løsningsmodeller: Alternativt 0 og 1 er lite aktuelle da de bygger på dagens sjukehusstruktur og bygningsmasse. Blir krevende å bygge samtidig med at det skal drives hele døgnet. Alternativ 2 er det fagligsett det beste alternative. Det er bynært. Robuste fagmiljø gir gode rekrutteringsgrunnlag og må vektleggess når man tar stilling til plassering av nytt sykehus. Alternativ 3A vil være lite aktuelt da man vil opprettholde tre enheter man må drifte. Dette vil være uoversiktlig for brukerne og det mest kostbare alternativet. Alle brukerne av dette alternativet vil få lang reisevei. Det er heller ingen infrastruktur knyttet til dette alternativet. Hvis alternativ 3B skulle være aktuelt så måtte det legges så bynært som mulig opp til en av byene. Vi tror ikke dette er det beste alternative for brukerne eller ansatte. Oppsummering: Det er delte meninger blant våre medlemmer om hvilket av disse alternative løsningsmodeller som er det beste. Vi vil derfor ikke gi et klart råd på valg av dette. Valg av modell som velges må vektlegges pasientenes reisetid, de ansatte og ikke minst rekrutteringsgrunnlaget for alle yrkesgrupper. Det faglige veier tungt her. Den beslutningen som nå taes må være endelig og må ikke taes på mangelfullt grunnlag. Videre usettinger av dette vil føre til ytterligere slitasje på brukere og ansatte. Man oppfordrer også til at når det er fattet en beslutning at man samler seg om den og respekterer den selv om man ikke skulle være enige om det som er besluttet. Delta ser at helseforetaket må fatte sin beslutning ut i fra dagens finansieringsordninger. Dagens driftsbudsjetter er allerede på randen av hva vi kan klare. Vi vil med dette oppfordre

9 helseforetaket til å arbeide inn mot staten som eier for å få til finansieringsordninger som vil sette helseforetaket i stand til å starte med oppbygging av nytt sykehus så fort som mulig. Cicilie Drågen Frendal Foretakstillitsvalgt Delta Helse Møre & Romsdal HF Side 2 av 2

10 Høringsuttale til Utviklingsplan mot 2030 for Helse Møre og Romsdal fra Fagforbundet Møre og Romsdal Det er Helse Midt-Norge RHF som har bedt Helse Møre og Romsdal HF om å utarbeide en samlet plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF. Dette inkluderer samarbeid mellom sjukhusa i det nye helseforetaket og deretter en utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Fagforbundet har vært delaktig i utviklingsprosessen med representasjon i styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Det presiseres at flere analyser og konsekvensvurderinger ennå ikke er utarbeidet og vanskeliggjør slik konklusjoner av både modell og evt. geografisk plassering. Beslutning rundt fremtidig sykehusløsning for Nordmøre og Romsdal har dratt ut i tid. Konsekvensene er merkbart forfall på bygningsmasse, slitasje på ansatte og store utfordringer med å opprettholde gode fagmiljøer. Sykehusstyret må gjennom sitt vedtak sikre at bestemmelser og avklaringer kommer raskt. Forutsigbarhet for ansatte og opprettholdelse av det gode fagmiljøet i Nordmøre og Romsdal er her av største betydning for pasientene videre. Den funksjonsdelinga som er nå med vakt i ortopedi i Kristiansund og bløtkirurgi i Molde, gir heller ikke godt nok grunnlag for bærekraftige fagmiljø. Vi mener at det i fremtiden blir svært vanskelig å rekruttere, spesielt legespesialister i sjukehus der en ikke har fasilitet som har alle grenspesialitetene samlet. Fagforbundet Møre og Romsdal går inn for ett sykehus i Nordmøre og Romsdal. Ved plassering av fellessykehuset må det tas hensyn til bl. annet følgende: Rekruttering av fagmiljø Faglig robusthet Reisevei til ansatte, spesielt gjelder dette turnus arbeidende Færrest mulig konsekvenser for ansatte Det vil være en utfordring for Helse Møre og Romsdal å opprettholde opplevelsen av nærhet til det offentlige tilbudet med ett fellessykehus. Fagforbundet ser med bekymring på at byene kan bli attraktive for private aktører som kan svekke det offentlige tilbudet. Helseforetaket må i så fall tilrettelegge for tiltak/ tilbud som motvirker dette. Fagforbundet er kjent med at Helse Møre og Romsdal har store økonomiske utfordringer i årene framover. Fagforbundet kan ikke støtte en utviklingsprosess som brukes som en form for saldering av framtidige budsjetter. Utviklingsplanen må oppfattes som utviklingsplan, ikke som nedbyggingsplan, der Molde og Kristiansund kommer dårligst ut. Økonomiske utfordringer må løses i fellesskap i hele foretaket. Fagforbundet vil understreke på det sterkeste et behov for friske omstillingsmidler for å løse disse utfordringene

11 Med hilsen Fagforbundet Møre og Romsdal v/ Mariann Brandstad fylkesleder

12 FFO Møre og Romsdal ffp Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Helse Møre og Romsdal HF Postboks Ålesund i e HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Dato: _7 NOV 2012 J nr å2q:i' Unntatt off.... Saksben...: Ark.nn... ^.6 Kopi: Høringsuttalelse til Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF FFO er en paraplyorganisasjon for 38 medlemsorganisasjoner i Møre og Romsdal. Medlemsorganisasjonene representerer en stor bredde av mennesker med funksjonshemming og kronisk sykdom, alt fra små og sjeldne diagnosegrupper til større grupper som favner ulike diagnoser og sykdommer. FFO er opptatt av intensjonen med denne planen er at alle pasienter i Møre og Romsdal får et kvalitivt godt tilbud av et robust fagmiljø, samt at de blir møtt med respekt og føler trygghet. Det har fra brukerside vært uttalt at det er ønskelig med robuste fagmiljø som yter gode helsetjenester. På noen områder må nærhet til helsetjenesten legges til grunn, dette gjelder særlig behandlingstilbudet til de store pasientgruppene som eks. kronikere og innen barne- og ungdomspsykiatrien. 1. «Hvilken modell mener du understøtter målsetningene for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i lys av de overordnede målene?» Avhengig av plassering kan avstanden bli for lang for en gruppe pasienter som bor lengst unna sykehuset. Derfor bør det være en poliklinikk i den byen som gir lengst reisetid til sykehuset. Kronikere må ofte til behandling og bør få et poliklinisk alternativ i sitt nærmiljø. De store og voksende pasientgruppene må sikres behandling, pleie og omsorg uten alt for lang transport til behandlingssted. Det samme gjelder for alle som har sin arbeidsplass ved sykehuset. Det er også viktig å velge en sykehusløsning som fører til at sykehuset klarer å rekruttere gode fagfolk på alle plan. Erfaringen tilsier at et bynært sykehus rekrutterer lettere fagfolk. Reisetid og fagmiljø vil da være viktig i valg av arbeidsplass. Alternativ 2A vil kunne ivareta dette best. Storgata 9, 6413 Molde Tlf E-post: flom@mimer.no

13 2. «Hvilken modell understøtter intensjonene i samhandlingsreformen?» Rett kompetanse på rett sted til rett tid. Dette er en målsetting som bidrar til optimal pasientbehandling. Samhandling mellom sykehus og kommune blir viktig å få til her. Standardiserte pasientforløp, med forutsigbar og rasjonell behandling. Dette for å oppnå høyere kvalitet, kortere liggetid og lavere ressursbruk. En av hovedintensjonene i Samhandlingsreformen er at pasientene skal få tilbud om utredning og behandling der de bor. Oppgavefordelingen mellom sykehus og kommune er en stor utfordring både faglig og økonomisk. Alternativ 2A blir da den beste løsningen. 3. «Hvilken løsningsmodell bidrar til ivaretakelse av foretaket sitt samfunnsansvar?» Helseforetaket kan ikke tilby «alt til alle alltid» det er det ikke mulig for samfunnet å klare. Her må helseforetaket være sitt ansvar bevisst og ikke tenke politikk, men helse. En må ha mest fokus på hva som vil tjene befolkningen i denne regionen best på alle måter. FFO ønsker ikke en reprise på tidligere lokaliseringsdebatt. Fagmiljøenes syn må også telle sterkt. Likeså må målet være å ta et endelig valg slik at den praktiske planleggingen kan starte. Vi må få en avgjørelse slik at pasienter og tilsatte kan forbedrede seg på framtiden. Robuste fagmiljø tilsier et relativt bynært sykehus. Da tenker en ikke bare på leger, men også på hele sysselsettingen på et sykehus. Vi har en spredt bosetning og folk vil ikke pendle for langt til og fra jobb. Kort reisetid er viktig både for pasient og arbeidstaker. I FFO er det enighet om at det bør bygges et fullverdig akuttsykehus i Nordmøre og Romsdal. Dette sykehuset må inneholde både somatikk og psykiatri. Når det gjelder plassering av et nytt sykehus er FFO delt i et stort flertall og et mindretall. Flertallet mener at 2A «Nytt felles akuttsykehus bynært Molde med poliklinikk og dagbehandling ved Kristiansund sykehus» er det som peker seg ut. Ved å velge alternativet 2A vil flere innbyggere få mindre reiseavstand enn ved de andre aktuelle alternativene. Legger vi Økonomiske hensyn til grunn, peker også alternativet 2A som den mest realistiske. Mindretallet går for 3B dersom det etableres distriktsmedisinsk senter som kan ivareta nærhet for de pasientgruppene som trenger det. Det nye akuttsykehuset må lokaliseres slik at en kan utnytte bynær infrastruktur. Dette med hensyn til rekruttering og reisetid for pasienter og tilsatte. Avslutningsvis vil FFO be om at det arbeides aktivt for å ta en endelig avgjørelse i denne saken. Dette er viktig med tanke på framtiden både for pasienter og sykehustilsatte. Med vennlig hilsen FFO MØre og Romsdal Ingri^Løset Tove Andreassen Fylkesleder Fylkessekretær Storgata 9, 6413 Molde Tlf E-post: ffom@mimer.no

14 Helse Møre og Romsdal HF Att: Astrid Eidsvik Kopi: Espen Remme Kristiansund, Høringssvar Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF Helse Møre og Romsdal (HMR) og Helse Midt-Norge (HMN) har nå muligheten for å etablere en fremtidsrettet og bærekraftig spesialisthelsetjeneste for fremtidige generasjoner i Nordmøre og Romsdal. Næringsforeningen Kristiansund og omegn vekst (Kom vekst) mener at modell 3B med nytt felles sykehus mellom byene lokalisert på strekningen Frei - Batnfjordsøra best understøtter HMR sine målsetninger om å bidra til a) å sikre kvalitet på tjenestetilbudet b) et likeverdig tjenestetilbud c) at ressursene blir brukt best mulig basert på at dette alternativet: 1) vil være eneste akuttsykehus mellom Ålesund og Trondheim og som vil gi den mest likeverdige tilgjengeligheten for de innbyggere sykehuset skal betjene. Det gir kort reisetid for de fleste og akseptabel reisetid for alle, inkludert pasientene fra ytre Nordmøre som er avhengig av ambulansebåt. 2) gir best kvalitet som følge av samling av fagmiljø med rekruttering fra to byer 3) begrenser overlapping av sykehusenes opptaksområder, og som tar hensyn til at deler av regionen har ulik tilgang til ett og to sykehus 4) bygger en felles arbeids-, bo- og serviceregion som igjen vil styrke rekrutteringen og konkurransekraften for både sykehuset og næringslivet 5) ivaretar regionens forpliktelser for beredskapen offshore som sikrer den kritiske infrastrukturen i Norskehavet, ref dagens evakuering av 326 personer fra flotell ved Njord 6) sikrer nærhet til attraktive arbeidsplasser i spesialisthelsetjenesten for begge byer 7) er det eneste prosjektet som faktisk kan bygge regionen sammen Det er viktig å være tydelige på at 60% bor utenfor byene og at ny sykehusstruktur skal være til det beste for pasientene i Nordmøre og Romsdal, ikke bare for pasienter fra Kristiansund og Molde. Utviklingsplanen berører direkte de somatiske miljøene på sykehusene og det psykiatriske miljøet på Hjelset. Det somatiske fagmiljøet utgjør pt 585 i Kristiansund og 867 i Molde (ref mail fra HMR). Med sine 238 ansatte har Hjelset psykiatrisk tilbud for hele Nordmøre og Romsdal, og Hjelset 1

15 vil trolig uavhengig av valgt løsning videreføres i annen form enn i dag. Øvrige 410 ansatte er knyttet til DPS, rehabilitering, ambulanse og stab. En beslutning om ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal med så vidtrekkende konsekvenser for innbyggere, pasienter, næringsliv og øvrig samfunnsliv må baseres på mange flere faktorer enn en differanse på 282 ansatte i det somatiske tilbudet. Utdypning av punktene følger nedenfor der forkortelsene BK betyr Bynært Kristiansund, BM bynært Molde og MM midt i mellom. Likeverdig og best tilgjengelighet Et nytt felles sykehus MÅ ses i et regionalt perspektiv hvor dette blir eneste akuttsykehuset mellom Ålesund og Trondheim, og da må det lokaliseres lik at det gir likeverdig tilgang for hele regionen. Det ligger i bestillingen fra Helse- og omsorgsministeren at nytt felles sykehus skal ha tilstrekkelig nærhet til begge byene. Et nytt sykehus kan ikke ligge i en geografisk ytterkant ift befolkningen. Strekningen Frei Krifast - Batnfjorden ligger på hovedfartsåren mellom byene, som igjen er på hovedveien til Trondheim. Krifast er det trafikale knutepunktet mellom nord og sør samt vest og øst i regionen. Geografisk ligger Batnfjorden midt mellom byene. HMR har mål om at flest mulig av innbyggerne betjenes innenfor eget HF. I 2030 vil Nordmøre og Romsdal ha innbyggere, derav i Nordmøre og i Romsdal. Rindal inngår i dag i opptaksområdet for St.Olav HF, og i løsning 3B vil Sandøy, Misund, Vestnes og mesteparten av Rauma naturlig trekke til Åse sykehus som følge av dagens situasjon samt nye veiløsninger. I tillegg er det til enhver tid rundt arbeidere offshore som inngår i regionens pasientgrunnlag. Et nytt fellessykehus får da et pasientgrunnlag på rundt , fordelt med 58% på Nordmøre og 42% for Romsdal. Fortsatt vil 57% bo i distriktskommunene. Det forventes sterkest relativ befolkningsvekst i Kristiansund frem til 2022 (Fylkesstatistikk 2012). Transportanalysene viser at modell 3B gir bedre tilgjengelighet for de som bor utenfor byene og naturlig nok dårligere tilgjengeligheten for de som bor i byene (sett bort fra 0-alternativet). Ift fremtidsbildet i 2030 er 3B MM det alternativet som gir signifikant best tilgjengelighet innenfor 30 minutter ved akutt sykdom men som gir lavere dekningsgrad ved planlagt sykehusbesøk innenfor 30 min. Det er for øvrig små forskjeller mellom alternativene. Tilgjengelighet ved akutt sykdom er mest kritisk og må tillegges størst vekt. Alternativene bynært Kristiansund og MM gir marginalt bedre eller lik tilgjengelighet for både akutte og planlagte hendelser innenfor alle tidsintervall. Nærhet til fødetilbud er spesielt viktig for å kunne rekruttere yngre kvinner til regionen. Fylkesstatistikken viser at Møre og Romsdal kommer aller dårligst ut i forhold til kjønnsbalanse med 90 kvinner pr 100 menn. Ifølge fylkesplansjef Ole Helge Haugen «må vi skape eit samfunn som er attraktivt for begge kjønn. Derfor er det viktig at fylket har fleire bein å stå på og ein brei og variert arbeidsmarknad. Vi må arbeide med likestillingsutfordringane i fylket for å fremje ei bærekraftig regional utvikling». For å lykkes med en bærekraftig utvikling i hele regionen MÅ kvinnene ha nærhet til et fødetilbud samt at tilgangen til attraktive arbeidsplasser også for kvinner sikres, for hele regionen. Mangfoldet i arbeidsmarkedet som et sykehus representerer er igjen viktig for rekruttering til næringslivet. Alternativ 3B MM ivaretar dette. 2

16 Det er to store lignende sykehusprosjekter på gang i Norge, Østfoldsykehuset utenfor Sarpsborg som er under bygging, og HF Innlandet hvor styret har gått inn for å utrede bygging av felles akuttsykehus i nærheten av Mjøsbrua til erstatning for 4 sykehus liggende i Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Hamar. «Styret ser på dette scenariet som den mest bærekraftige sykehusstrukturen på lang sikt, og den strukturen som vil ha best forutsetning for å sikre pasienten et helhetlig faglig tilbud av høy kvalitet», sak En lokalisering av sykehus 3B nord på strekningen Frei Batnfjordsøra vil gi god tilgang også for nordre del av Nordmøre som er avhengig av ambulansebåt. Det må unngås at pasientene må ha både lengre båttur og to lengre kjøreturer for å komme til sykehus. Værforholdene kan være krevende. For fødende er dette spesielt kritisk. Vedlegg 29 BM og 31 MM illustrerer hvordan MM ved akutt sykdom har bedre dekning av Nordmøre samtidig som tilgjengeligheten nord for Romsdalsfjorden er tilnærmet uendret. Transportanalysene som følger utredningen viser ikke overlappende sykehusdekning, dvs tilgjengeligheten til både nærmeste og nest nærmeste sykehus. Dette er hovedsakelig aktuell situasjon for flere kommuner i Romsdal. For vanlig transport (ikke akutt) er reisetid for alle innbyggerne illustrert for hhv kun Ålesund og alternativ 3B MM (se vedlegg 5 og 16 i rapport 2 «Fremtidig transportnettverk og befolkning 2030»). Dette viser at Midsund, Molde og deler av Rauma har reisetid på 1,5 2 timer til Ålesund sykehus. Fræna og Eide har lengre. Ved sykehus 3B MM blir reisetiden for Molde, Fræna, Eide, deler av Nesset og Rauma redusert til minutter, der deler av Molde fortsatt vil ha under 30 minutters reisetid. Aukra får 1 1,5 timer til MM. Selv med 3B MM vil ytre og nordre del av Nordmøre ha reisetid på 2-3 timer, noe som fortsatt er betydelig lengre enn noen andre kommuner i hele Romsdal. I en akutt situasjon vil Molde, Midsund og Vestnes nå sykehuset i Ålesund på minutter, mens Fræna, Rauma, og Nesset vil ha lengre tid. Ved 3B MM forbedres tilgjengeligheten for Molde, Eide, deler av Fræna betydelig ved at de når sykehuset innen 30 minutter, og alle de øvrige kommunene i Romsdal når 3B MM innen 60 minutter. For Nordmøre er det Smøla og deler av Aure som vil ha lengre reisetid enn 60 minutter. Se rapport 4 «Befolkning og transportnettverk for utrykning 2030» vedlegg 7 om reisetid til kun Ålesund og vedlegg 26 om reisetid til alt. V, Å og MM. Transportanalysene viser følgelig at tilgjengeligheten for de folketunge romsdalskommunene Molde, Fræna og Aukra til 3B MM er mellom 0,5 1 time raskere enn til Ålesund, avhengig av om det er akutt situasjon eller ikke. Vi er derfor overbevist om at et akuttsykehus i 3B MM foretrekkes også av innbyggerne i kommunene Molde, Fræna og Aukra da det ganske enkelt gir kortest reisetid. Nytt sykehus lokalisert i nordre del av strekningen 3B dekker befolkningen og pasientene på beste måte når nordre Nordmøre og avstand til Ålesund sykehus hensyntas. De folketunge kommunene Molde, Aukra og Fræna vil ha 0,5 1 time kortere reisetid til 3B MM enn til Ålesund, og befolkningen vil naturlig nok reise til nærmeste sykehus da tidsfaktoren er viktig. Et akuttsykehus 3B MM vil følgelig ha tilstrekkelig pasientgrunnlag. Selv med 3B MM vil ytre og nordre del av Nordmøre ha reisetid på 2-3 timer, noe som fortsatt er betydelig lengre enn noen andre kommuner i hele Romsdal. 3

17 Kvalitet gjennom robuste fagmiljø og bedret rekruttering Kjernen i utviklingsplanen er endret organisering og struktur for tilbudet innen somatikk og psykiatri i Nordmøre og Romsdal. DPS-tilbudet, rehabilitering, ambulanse, staber mm blir indirekte berørt av valgt løsning. Hjelset har 238 ansatte pr og vil uansett ny løsning ikke bestå som i dag. Hjelset ligger i dag inntil 15 minutter fra 3B MM. De somatiske fagmiljøene inkludert støttetjenester er 867 ansatte i Molde og 585 i Kristiansund, dvs Molde har 282 flere ansatte innen somatikk pt. Riktig sammenligningsgrunnlag mellom sykehusene er da at fagmiljøet i Kristiansund er 2/3 av Molde. Begge sykehus har kritisk kapasitet innen flere grenspesialiteter. Vi mener det er avgjørende viktig å sikre de bærekraftige fagmiljøene ved begge sykehusene med videre i ny felles løsning. 3B vil rekruttere fra begge byene samt omlandskommunene. HMR er tydelige på at fagmiljøene i Kristiansund og Molde skal være med inn i ny løsning for spesialisthelsetjenesten. Vi mener ingen andre løsninger vil ivareta begge fagmiljøene på like god måte. Vi har alltid ment at en delt løsning med DMS/dagbehandling/poliklinikk i en av byene ikke vil være attraktiv nok for å rekruttere nødvendig kompetanse gjennom egenrekruttering eller utpendling fra et akuttsykehus, og det vil da heller ikke være en bærekraftig løsning over tid. Dette kan samtidig skape intern «konkurranse» om ressurser som igjen vil svekke fellessykehuset. Utviklingsplanen omtaler at et nytt felles sykehus vil ha betydning for opptaksområder, tilgjengelighet/reisetid og investeringsbehov. Et nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal må ha de grunnleggende basisfunksjonene samt at det kan ha utvalgte sterkere fagmiljø, som eks. ortopedi, nevrologi, radiologi, anestesi, voksenpsykiatri mm som kan få en større regional rolle. Basert på Strategi 2020 med mål om å «sentralisere det man må og desentralisere det man kan» og kompetanseoversikten, er det et mulig scenario at sårbare spesialiserte fagmiljø i større grad vil samles i Ålesund og St.Olav. Derfor burde hele Møre og Romsdal blitt vurdert samtidig i utviklingsplanen, inkludert Orkdal og St. Olavs Hospital. Orkdal har ikke fødeavdeling, slik at tilbudet der er begrenset. Mulig kan en samlet vurdering frigi noe arealbehov og derved lavere investeringer. Utviklingen går mot mer tilstedevakt, noe som gir økt trygghet for pasientene og bedre utnyttelse av legeressursene. Større fagmiljø gir redusert vaktbelastning, noe som er et veldig sentralt argument for rekrutteringen. Pendling omtales under punktet om «regionforstørring». Det er historiske og forståelige årsaker til at sykehusene i Kristiansund og Molde har hatt rekrutteringsutfordringer. Sykehuset i Kristiansund har over tid mistet mange funksjoner og stillinger samtidig som sykehuset kontinuerlig har opplevd å være nedleggingstruet, samtidig er Molde sykehus i bygningsmessig svært dårlig stand som følge av manglende vedlikehold. Et nytt felles sykehus vil representere en helt annen situasjon og være en attraktiv arbeidsplass i topp moderne lokaliteter med fremtidsrettede løsninger i et langsiktig perspektiv. Sykepleieutdanningen foregår på heltid med opptak både i Kristiansund og Molde, derav er 1/3 av studentene i studiegruppe Kristiansund. Studentene i Kristiansund drar til Molde for undervisning, noe som nok reduserer attraktiviteten med opptak i Kristiansund. Studentene er i turnus på sykehus med 2 praksisperioder hver på 8 uker, samt at de kan velge en 3. periode. Øvrig praksis er i sykehjem og hjemmesykepleien. Et sterkere samlet fagmiljø og derigjennom økte muligheter for forskning vil 4

18 kunne legge grunnlaget for at det kan etableres en utdanningsseksjon på sykehuset med plass til studenter fra høyskole og universitet for å gjøre sine studier i et operativt fagmiljø. Dette er i tråd med utviklingen i/rundt St. Olavs Hospital hvor Øya helsehus ligger «vegg i vegg» som gir praksis i både spesialist- og kommunal praksis. For HiM vil dette gi nye utvidete muligheter for forskningssamarbeid med spesialisthelsetjenesten som også vil omfatte det opprinnelige fagmiljøet i Kristiansund, i tillegg til det nære samarbeidet som har vært med Molde sykehus. Økt forskningsaktivitet som følge av dette styrker også HMR. Vi tror at felles sykehus midt i mellom med sterke fagmiljø, helhetlig pasientfokus og økte forskningsmuligheter vil være mer attraktivt for studentene målt opp mot noe økt reisetid i kortere perioder. Samtidig får noen kortere reisetid mens noen får lengre reisetid. Vi tror samtidig at et nytt felles sykehus 3B MM vil bedre rekrutteringsutfordringene HiM har innen sykepleie, og også at høyskolen i større grad vil rekruttere bedre fra hele regionen. Ved samling av akuttpsykiatri og somatikk iht 3B MM vil reiseveien forlenges med minutter for de rundt 240 ansatte på Hjelset, samtidig som andre igjen får kortere reisevei. Tilbudet på Hjelset inngår i utviklingsplanen og vil uansett valgt løsning endres ift i dag. DPS ene inngår ikke i utviklingsplanen. Det somatiske fagmiljøet utgjør pt 585 i Kristiansund og 867 i Molde, dvs at fagmiljøet i Kristiansund er 2/3 av tilsvarende i Molde. En så vidtrekkende beslutning som ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal må baseres på mange flere faktorer enn en differanse på 282 ansatte. 3B MM vil rekruttere fra begge byene og sikre attraktive fagmiljø. Dette gir muligheter for styrket forsknings- og utviklingsaktivitet og øke rekrutteringen for sykepleiestudenter. Regionforstørring I tråd med nasjonale og regionale føringer er regionforstørring en prioritert satsingsområde, også for Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette vil gi større felles bo-, arbeids- og serviceregioner. Forbedrede samferdselsløsninger fører til at de funksjonelle regionene utvides og lokale arbeidsmarkeder og tjenestetilbud styrkes (TØI rapport 1208/2012). Rapporten sier videre (vår understrekning) «Regionforstørring innebærer at de funksjonelle regionene blir større, og måles vanligvis som økt pendling. Regionforstørring har vært en viktig utviklingstrend. Hvis en kan reise lengre innenfor rimelig tid, blir det flere jobber å velge mellom, og med et godt utbygd kommunikasjonstilbud får arbeidsgivere tilgang til flere arbeidstakere. Dette gir økte muligheter for effektiv kobling av tilbud og etterspørsel av arbeidskraft og derigjennom bedre forutsetninger for økonomisk vekst og sysselsetting. Mye tyder på at behovet for større arbeidsmarkeder vil øke i fremtiden, fordi næringslivet i økende grad etterspør spesialkompetanse, og fordi arbeidstakere med høyere utdanning i større grad stiller krav til jobbinnhold. Kompetanse-arbeidsplassutvalget anbefaler i NOU 2011:3 tiltak som kan stimulere til ytterligere regionforstørring.» En større byregion Kristiansund - Molde vil ha et mangfold av jobb nr 2 for en partner. Dette gir positiv vekselvirkning mellom rekruttering til både sykehus og næringsliv. En sterk petroleumsindustri har et mangfold av attraktive kompetanseintensive arbeidsplasser i både Kristiansunds- og Molderegionen. Det er her korte avstander med 75 minutter mellomdagens bysentra, en avstand som blir ytterligere nedkortet med nye veiløsninger. Utviklingsplanen inkluderer i sine vurderinger 5

19 nye samferdselsløsninger mellom Kristiansund og Molde. Det er kun strekningen mellom Batnfjordsøra og Hjelset hvor det ikke er inkludert planer for forbedringer i utviklingsplanen. Denne strekningen utgjør 16 km og er allerede av god standard. Her er utfordringene å sikre godt vintervedlikehold. Det er allerede stor pendlingsvilje i regionen. 1 av 4 pendlet til jobb i Møre og Romsdal fylke i Kristiansund har innpendling på 15% av arbeidsstyrken og Molde har innpendling på hele 31,5% (5.300) av arbeidstagerne (Fylkesstatistikk 2012), dvs hver 3. ansatt bor utenfor Molde kommune. Av den samlede innpendlingen til Molde utgjør Fræna, Eide og Gjemnes hele 48%. Pendlerstatistikk viser også at økningen i antall arbeidsplasser fra 2010 til 2011 i enda større grad dekkes av innpendling, hhv 60% for Kristiansund og 41% for Molde. Et felles sykehus mellom byene vil også bidra til å lette utfordringene som Molde har med spesielt høye boligpriser (Pressemelding Møre og Romsdal fylkeskommune ). Forskning viser til en generell «smertegrense» knyttet til pendling på 45 minutter (TØI 2012, Potensial for regionforstørring side 3). Yngre mennesker virker ha aksept for lengre reisevei dersom jobben er attraktiv, men tilbøyeligheten til å ville pendle reduseres med økt reisetid. Det er jo heller ikke slik at alle som jobber på sykehusene i dag bor i Kristiansund og Molde sentrum. Ansatte ved sykehuset i Kristiansund gir uttrykk for at de kan akseptere en lengre reisevei til MM for å få felles fagmiljø i et nytt sykehus. Sentraliseringstrenden både i det offentlige og private næringsliv fører til økt pendling for å få de interessante jobbene. Vi kan derfor ikke forstå at noen mener det er akseptabelt for andre å måtte pendle langt, men ikke at man selv skal akseptere å pendle kort. TØI rapport 981/2008 s. 15 sier også at «Halvparten av den økte pendlingen over kommunegrensene mellom 1990 og 2006 skyldtes økt pendling nedover i hierarkiet, det vil si til en kommune med færre arbeidsplasser enn i bostedskommunen». Dette står i kontrast til Møre og Romsdal fylkeskommune som hevder i sin høringsuttalelse at «Pendling til ein by har større aksept enn pendling ut frå byen og til store byar meir enn til små». Samtidig skriver fylket at «Det er ikkje lenger slik at folk flyttar dit arbeidsplassene er, tendensen er heller at arbeidsplassane blir lagt der folk vil bu». Hverken anlegget på Nyhamna eller på Tjeldbergodden er lagt dit fordi det er primært der flesteparten vil bo personer i turnus i Norskehavet kan i utgangspunktet bo hvor som helst. Dette er også kompetansetunge arbeidsplasser. Forskning viser at arbeidstagere med høy utdanning pendler mer og lengre enn gjennomsnittet av arbeidstakere (Thorsen 2010, Sandow 2008, Harsman og Quickley 1998). I Fylkesstatistikken påpekes at det er «ung befolkning i pendlerkommunene» (side 13), og dette underbygger at pendlerkommunene er attraktive bosted for yngre mennesker. Høye boligpriser i byene er trolig også medvirkende til dette. Vi er overbevist om at bosettingen over tid vil tilpasse seg lokaliseringen av nytt sykehus midt mellom byene. Utviklingen for begge byene viser at det tilrettelegges for nye boligområder i aksen mellom byene, og allerede i dag er det etablerte boligområder fra byene langs aksen mot Gjemnes. Nye bolig- og næringstomter som legges ut forsterker dette, eksempelvis mange nye områder på Frei i Kristiansund og i Årølia/Eikrem i Molde. Folk vil tilpasse seg med bosted vurdert ut fra nærheten til sykehuset og jobb nr 2. Med fellessykehus mellom byene gir det store muligheter og mangfold ift både bosted og arbeidssted. Det vil være utskiftninger i arbeidstakerne på sykehus underveis inntil et 6

20 nytt sykehus står ferdig. Kompetanseoversikten viser lavere gjennomsnittsalder på overlegene i Kristiansund der 13% er over 60 år mot 26% i Molde. I kampen om kompetansen vil 3B MM gi mulighet for å bo landlig eller urbant, med nærhet både til flotte naturopplevelser, kulturtilbud, og et interessant arbeidssted med bredt fagmiljø lett tilgjengelig. Dette gir livskvalitet for hele familien og er et konkurransefortrinn fremfor de store byene. Sykehussituasjonen i Nordmøre og Romsdal er blitt stadig mer fastlåst og har skapt stor splid og usikkerhet i regionen. Vi er overbevist om at et nytt felles sykehus mellom byene vil være DET ENESTE PROSJEKTET som etter hvert også kan skape ro og forsoning mellom byregionene spesielt, og som faktisk kan bygge regionen sammen til en sterk felles bo-, arbeids- og serviceregion til det beste for både sykehus, næringsliv og samfunn. Regionforstørring som følge av forbedret samferdsel er et mål i samfunnsplanleggingen og vil styrke rekruttering til både sykehus, næringslivet og det offentlige gjennom mangfold av arbeidsplasser og arbeidstagere. Det er allerede betydelig pendling i fylket, og spesielt inn til Molde. Forskning viser til en «smertegrense» på 45 minutter. Felles sykehus mellom byene er det eneste prosjektet som kan bygge en felles byregion Kristiansund Molde. Offentlige arbeidsplasser Sykehus er en sentral og viktig arbeidsgiver for arbeidskraft med høy kompetanse, ikke minst for kvinner. Det er stor forskjell på antall statlige og offentlige arbeidsplasser i Kristiansund og Molde. Denne typen arbeidsplasser gir en stabilitet og forutsigbarhet i arbeidsmarkedet, og som ikke minst er viktig for å gi et mangfold for arbeidsplass nr. 2 når det skal rekrutteres til næringsliv/sykehus. Fylkesstatistikken side 24 viser at Molde har dobbelt så høy andel, 8,6% sysselsatte i off.adm., undervisning, helse og sosial, vs Kristiansund med 4,3 %. For Kristiansund utgjør antall offentlige arbeidsplasser 16% av befolkningen og 26 % av befolkningen for Molde. Samlet sett har Molde 43% flere arbeidsplasser enn Kristiansund, men bare 3 % flere innbyggere. Molde har 62% flere statlige/offentlige arbeidsplasser enn Kristiansund (Fylkesstatistikk 2012). Møre og Romsdal ligger 3-4 % under landsgjennomsnittet for relativ andel av befolkning med høyere utdanning, og Nordmøre ligger enda lavere enn gjennomsnittet i fylket. I Molde utgjør andelen av personer over 16 år med lang universitets- og høyskolenivå 7,8%, mens den utgjør 4% i Kristiansund. Forskning viser at tilstedeværelse av tilbud innen høyere utdanning medfører høyere utdanningsnivå i befolkningen. Det oppleves å være et bra samarbeid mellom HiM og studiesenteret i Kristiansund, og ved opptak høsten 2012 ble bachelorstudiet i petroleumslogistikk som tilbys i Kristiansund, i regi av HiM, det mest populære studiet ved HiM. Siden 2009 har Ålesund og Molde fått henholdsvis 190 og 139 nye statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser. Kristiansund har fått én. Vi ser en stadig sterkere sentralisering av offentlig etater og servicetilbud. I dette perspektivet er det spesielt viktig at nytt felles akuttsykehus ikke fører til en ytterligere skjevfordeling av offentlige arbeidsplasser. Det bør også være i fylkeskommunens og hele samfunnets interesse at det legges til rette for gode vekstvilkår i hele region. 7

21 Molde har 62% flere statlige/offentlige arbeidsplasser enn Kristiansund. Dette er av stor betydning for å ha mangfold og stabilitet i arbeidsmarkedet som igjen er viktig for rekruttering til næringslivet. Kristiansund har også betydelig lavere andel som har kortere høyere utdanning, 19,% vs hhv 25,3% i Molde og 24,3% i Ålesund. Molde har nesten dobbelt så høy andel med lengre høyere utdanning enn Kristiansund. Derfor må nytt sykehus legges MM eller bynært Kristiansund for å utjevne skjevfordelingen i offentlige arbeidsplasser som er mellom byene. En slik lokalisering vil også føre til at arbeidsplasser med høy kompetanse opprettholdes for begge nærregionene og ikke forskjellene ytterligere forsterkes. Det vil være urimelig og ha sterkt konkurransevridende effekt. Nytt felles sykehus med kystnær lokalisering ivaretar storulykkeberedskap for ansatte offshore Det stilles andre krav til offshorebasert beredskap (oljeplattformer, borerigger, fartøy) enn landbasert (eks Nyhamna) og kan ikke sammenlignes. På de ulike installasjonene er det fast personell på mellom personer, og det er vanlig at det er prosjektaktivitet som gjør at bemanningen er enda høyere. Dersom en katastrofe skjer er det ingen plasser å flykte, og bemanningen er helt avhengig av å ha et godt fungerende beredskaps- og evakueringssystem. Til enhver tid er det rundt som personer har sin arbeidsplass på produksjonsplattformer, leterigger, forsynings- og beredskapsfartøy og spesialskip. Som følge av turnusordninger gir dette i snitt rundt personer. Ifølge Rystad Energi skal det investeres for kr 250 mrd. på norsk sokkel i 2015, og flere store og mindre prosjekter skal realiseres slik at enda flere vil ha sin arbeidsplass i Norskehavet frem mot Forlengelse av levetid for eksisterende installasjoner mot år 2050 samt nye feltutbygginger gjør at petroleumsvirksomheten har perspektiv i vår region for flere generasjoner. Beredskap og sikkerhet for petroleumsvirksomheten er regulert gjennom lover, forskrifter og krav. Dagens beredskapsorganisering i Kristiansund for storulykkescenarier er bygget opp og trent på gjennom 20 år. Den omfatter både beredskapskompetanse og kapasitet og omfatter både fysisk infrastruktur, organisatoriske funksjoner og spesiell kompetanse. Storulykkescenarier dekker ulike typer storulykker som kan skje på installasjonene offshore, helikopterulykker, brann/eksplosjoner eller terroranslag som medfører mange skadde som trenger behandling. I et slikt tilfelle vil det være behov for hurtig transport inn til mottakssenteret i Kristiansund. Noen trenger akutt behandling, andre kan sendes videre til andre sykehus. Denne samhandlingskompetansen for storulykker i Kristiansund er bygget opp mellom oljeselskapenes beredskapsorganisasjon og beredskapssenter, politimesteren i Nordmøre og Romsdal med kontinentalsokkelansvar, sykehuset med akuttfunksjoner, SAR-helikopter, Kvernberget lufthavn med helikopterselskapene med teknisk personell, fueling og mannskapsskifter, samt med Vestbase som mottakssenter med tilgang på havn- og kaianlegg og transport-/logistikkompetanse mm. I en storulykke vil lettere skadde, døde eller overlevende uten synlige skader bli fraktet til Vestbase med beredskapsfartøy og der tatt hånd om sammen med pårørende. Akuttfunksjonen ved sykehuset i Kristiansund er en viktig forutsetning i akseptkriteriene for dagens aktivitet. Ved nytt felles sykehus med sterkere og bredere fagmiljø vil flere kunne behandles lokalt. Det nye store feltet Aasta Hansteen er nå bestemt tilknyttet dagens områdeberedskap ledet fra Kristiansund. 8

22 Kristiansund lufthavn Kvernberget med heliport er spesielt viktig i en storulykke hvor det er behov for flere turer med helikopter. Stadig samtrening er avgjørende for at en krisesituasjon kan håndteres optimalt med minst mulig skade på personell, innretning og miljø. Det vises her til 22. juli Rapporten som påpekte mangel på samtrening og øvelser, beredskap må gå «fra ord til handling». Dagens evakuering av 326 personer fra Flotell Superior ved Njord i Norskehavet er den største evakueringen som har vært på norsk sokkel. Beredskapsressursene med bl.a. politi, redningssentral og sykehus, som beskrevet over, ble mobilisert og evakueringen til Kristiansund gikk uten problemer. De involverte er godt trent på slike hendelser, og nærhet til flyplass med heliport med stor kapasitet og tilrettelagt infrastruktur på helikopter var av største betydning for at evakueringen kunne skje raskt. For enkelthendelser gjelder 3-timersregelen som sier at en syk/skadet person skal fraktes til sykehus for behandling innenfor 3 timer. Følgelig er flytid og flyoperative forhold samt sykehusets akuttfunksjoner avgjørende for å tilfredsstille 3-timers kravet. Ved ambulanseoppdrag som ikke krever SAR-helikopter (avgjøres av lege) flys det til Kvernberget flyplass for ambulansetransport til sykehuset. SAR-helikopteret kan fly direkte til sykehus. Direkte innflyvingstraseer fra havet gjør det enkelt og trygt å komme ned på Kvernberget flyplass uten å måtte fly over fjellområder. Dermed blir flyforholdene mer gunstige, og helikoptrene slipper å fly høyt, noe som på vinterhalvåret er en utfordring i forhold til ising. Både vanlige offshorehelikopter og redningshelikopter (SAR) vil alltid møte på begrensende faktorer i det de beveger seg inn i landet. Kvernberget lufthavn er det klart beste alternativet ift en flyoperativ vurdering, og for å tilfredsstille kravene må et nytt akuttsykehus innenfor 3B-modellen lokaliseres nært kysten. Med økende petroleumsaktivitet lengre fra land vil nærhet til mottakssenter og sykehus på land bli enda viktigere. En velfungerende beredskap må ivaretas og utvikles, og en endret sykehusstruktur i regionen må derfor bidra til å styrke sikkerheten for de ansatte offshore. Operatørene fremhever at Utvikling og øving av beredskapsplaner har vist at samlokalisering av de viktigste innsatsfaktorene er en vesentlig nøkkel til suksess, og at å bryte treningsmønstre som er godt innøvd kan gi uante konsekvenser i en storulykke. Lokal tilstedeværelse, godt innøvde beredskapsplaner og nettverk kan ikke undervurderes. Styret i Helse Midt- Norge RHF har også påpekt: Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om at beredskapsansvaret for både hav- og landbasert virksomhet blir vektlagt i de videre beslutninger (Helse Midt-Norge RHF 9. og 10.november Vedtak sak 91/10). Det må ikke skapes usikkerhet i forhold til hvordan beredskapen ivaretas, noe som vil være veldig uheldig for regionen. Det er egne krav til beredskap for de til enhver tid ansatte offshore. Beredskapen for et storulykkescenario og enkelthendelser fungerer veldig godt i dag og må ivaretas i ny sykehusstruktur. Kvernberget er den beste flyplassen ift flyoperative forhold, og et nytt sykehus må være kystnært for å tilfredsstille beredskapskravene for olje- og gassvirksomheten. 9

23 Økonomiske vurderinger Det er ikke så store forskjeller mellom alternativene med samling av funksjoner i forhold til mer oppdelte løsninger ved vurdering av investering i forhold til driftsøkonomiske besparelser. Investeringsomfanget er også avhengig av hvilke funksjoner sykehuset skal tilby. Eksisterende tomter/bygninger vil ha stor salgsverdi, og dersom verdien er høyere enn beregnet i utviklingsplanen vil det bidra til å redusere lånebehovet tilsvarende. Næringsliv/samfunnskonsekvenser Vi mener at et nytt felles sykehus 3B MM over tid faktisk også vil styrke byene som følge av begrenset avstand mellom byene og at mellomliggende kommune styrkes og utvikles gjennom de vekstimpulser et nytt felles sykehus vil gi. Dette vil føre til utvikling av en sterkere byregion Kristiansund og Molde og være viktigere enn de negative konsekvenser som mindre aktivitet i bykjernen i en overgangsfase vil føre til. En fungerende felles byregion vil stå sterkere i konkurransen om arbeidskraften til både næringsliv, spesialisthelsetjenesten og øvrig offentlig virksomhet. Næringslivet i Nordmøre og i Romsdal er sterkt rettet mot olje & gass, industri, maritim og fiske/havbruk, i tillegg til tjenesteytende næringer, handel og reiseliv. Samtidig er næringslivet sterkt internasjonalt rettet. Det er gode vekstutsikter for næringslivet i regionen, og det er behov for personell med høy kompetanse i alle bransjer. I olje- og gassvirksomheten er det behov for et høyt antall ingeniører på ulike nivå og annet høyt utdannet teknisk personell. Petroleumsvirksomheten i Norskehavet har stor betydning for nasjonaløkonomien. Den står for ca. 1/3 av samlet norsk olje- og gassproduksjon med inntekter på over kr 400 mill. pr dag. Kristiansund ble hovedbase i 1974 og er i dag det operasjonelle senteret for felt i produksjon, leteboring, utbyggingsaktivitet og et betydelig antall fartøy knyttet til virksomheten. Kristiansunds rolle innen drift, forsyning og helikopterbase er bestemt av det norske Storting gjennom konsesjonsvilkårene for de mange installasjonene offshore (pt Draugen, Njord, Ormen Lange, Kristin, Åsgard, Heidrun, Tyrihans..). Det er investert milliarder i tilrettelegging av privat og offentlig infrastruktur, omfattende leverandør- og serviceindustri og kompetanse som gjør at olje- og gassvirksomheten kan drives effektivt og sikkert. Flere aktører er på vei inn i området. Et viktig utviklingstrekk er at felt som er i produksjon vil få forlenget levetid gjennom omfattende arbeid slik at dagens planer for installasjonenes levetid øker til år , dvs. ytterligere år. I tillegg kommer nye feltutbygginger ( ), bl.a. Aasta Hansteen som utløser nytt gassrør ned til Nyhamna og derved mange mindre feltutbygginger langs rørtraseen. Dette gir behov for flere ansatte offshore som også inngår i befolkningsgrunnlaget for nytt sykehus. Et nytt felles sykehus midt i mellom vil utløse forbedrede kommunikasjonsløsninger og styrking av offentlig kommunikasjon. Her vil transportører se nye muligheter for et forbedret rutetilbud som vil gå «hele tiden», og noen år frem i tid vil bussene kunne benytte miljøriktig drivstoff som gass og el. Vi ser bort fra 0-alternativet, og uansett løsning blir det økte transportkilometer i ny sykehusstruktur. Erfaringer fra flytting fra Fornebu til Gardermoen viser at andelen kollektiv trafikk økte fra 15% til 50% (Endringer i reisevaner til/fra hovedflyplass ved flytting fra Fornebu til Gardermoen, PROSAMrapport 70/2000). 10

24 I samfunnskonsekvens inngår også ovennevnte kommentarer om statlige/offentlige arbeidsplasser som viktig for rekrutteringen for øvrig. Nå er det mulighet for å bedre den sterke skjevfordelingen, og en videre forsterkning av skjevheten er helt urimelig. Et sykehus er en viktig samfunnsinstitusjon som også har behov for store underleverandører og leveranser/tjenester. I tillegg til å ha stor betydning for rekruttering til næringslivet vil lokaliseringen følgelig ha stor betydning også for det øvrige næringslivet. Dersom det velges en veldig bynær/sentral løsning vil det få alvorlige konsekvenser for den byen som ikke får sykehus, spesielt for Kristiansund som allerede har betydelig færre offentlige arbeidsplasser. Petroleumsvirksomheten er sentral drivkraft for regionen og gir store inntekter til Norge. Virksomheten har et langt perspektiv. Rekruttering av høg kompetanse er avgjørende for videre utvikling av ressursene og verdiskapning i regionen. Det er avgjørende med nærhet til nytt sykehus for å ha offentlige arbeidsplasser lokalt som del av et allsidig arbeidsmarked. Dersom det velges en bynær løsning må sykehuset ligge bynært Kristiansund. ANBEFALING Basert på ovenstående hovedargumenter anbefaler Kom vekst modell 3B med nytt felles sykehus som lokaliseres på strekningen Frei - Batnfjordsøra. Det er den eneste løsningen som vil ivareta begge fagmiljøene på en akseptabel måte og som gir likeverdig tilgang for befolkningen i hele Nordmøre og Romsdal. Et nytt sykehus mellom byene vil bygge en sterk byregion som sammen står sterkere om å konkurrere om arbeidskraften i fremtiden. Dersom en subsidiær løsning velges med bynært sykehus må sykehuset ligge bynært Kristiansund, modell 2B, fordi dette ivaretar mange av de sentrale styrkene med 3B MM, spesielt nevnes at - det vil være sentralt plassert og gi likeverdig tilgang for pasientene i regionen det skal betjene. Et sykehus sentrumsnært Molde vil ligge en ytre kanten av sitt pasientområde. - det gir mindre overlapping av opptaksområder mellom Nordmøre/Romsdal og Sunnmøre - det ivaretar offshore beredskap mhp krav til kystnærhet - det bedrer balansen med offentlige og kompetansetunge arbeidsplasser i regionen Vi ber om at våre synspunkter tas med i det videre arbeidet. Vedlagt følger kart over sykehusregionen og argumentasjon utarbeidet i 2010 som godt illustrerer geografi og avstander ved nytt felles sykehus mellom byene. Med vennlig hilsen Ellen Engdahl daglig leder 11

25 Kystpartiet i Møre og Romsdal v/ leder Anton Iversen, Peter Solemdals veg 38b, 6414 Molde Til Molde, Styret i Helse Møre og Romsdal v/ styreleiar John Harry Kvalshaug UTVIKLINGSPLAN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL Høringsuttalelse Kystpartiet i Møre og Romsdal viser til Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal som er ute til høring med høringsfrist 7. november Kystpartiet ønsker i den sammenheng å gi sin uttalelse til utviklingsplanen. Kystpartiet i Møre og Romsdal har tidligere gjennom skriv til Helse Midt Norge med kopi til helsestatsråden gått inn for å beholde våre fire sykehus i fylket. Kystpartiet er fortsatt av den samme mening og vi har programfestet at, sitat fra programmet, «Stortinget må vedta økonomiske rammer gjennom statsbudsjettet får og modernisere og sikre lokalsykehusene en trygg framtid. Befolkningen har rett til et likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted, økonomi, etnisk tilhørighet, religion, sosial bakgrunn og kjønn» sitat slutt. Av de syv organisasjonsmodellene som er sendt på høring, vil Kystpartiet gå inn for 0- alternativet. Det vil si at vi går for at strukturen i Nordmøre og Romsdal skal være som nå, men at det må brukes betydelige midler til opprustning og renovering av sykehusene. Vi vet at tomta i Kristiansund er knapp, men det må da gå an å bygge ut slik at sykehuset kan være et bynært sykehus med tanke på å dekke behovet for befolkningen i Kristiansund og omegn. I Molde er utvidelsesmulighetene for sykehuset på Lundavang stor da tomta er på 127 mål og sykehuset skal dekke behovet for befolkningen i Molde og omegn. Kystpartiet ønsker at begge sykehusene må ha et bedre samarbeide i framtiden. Kystpartiet er av den mening at det ikke vil bli økonomisk mulig for Helse Midt Norge og stille en «egenkapital» på 2-2,25 milliarder innen 2017 som må til dersom finansiere av ett fellessykehus til 4-4,5 milliarder (50 % statlig finansiering og «egenfinansiering fra Helse Midt Norge»). I dag investeres det 65 millioner på å sette i stand et sykehus i Molde midlertidig til en godkjent standard etter pålegg fra Arbeidstilsynet fram mot en eventuell byggestart av nytt felles sykehus i En byggestart innen denne tid er etter Kystpartiets mening ikke realistisk og Molde sykehus må ha ekstra midler utover de 65 millionene fra Helse Midt Norge for at driften skal fortsette fram til nytt sykehus eventuelt blir tatt i bruk om kanskje 10 år fra nå. Da er det mest fornuftig å bruke disse midlene og 1

26 ekstra finansiering til å modernisere sykehuset som er lokalisert til byen og som er viktig for omliggende kommuner. Det er over 300 år siden Molde fikk sitt første sykehus (Reknes Hospital ble tatt i bruk i 1716) og vi ønsker fortsatt å beholde ett sykehus i byen. I stedet for å gå med ryggen inn i fremtiden ønsker vi at eksisterende sykehus må oppgraderes og brukes enda i mange tiår framover. Sammen med sykehuset i Kristiansund, Ålesund og St. Olavs Hospital i Trondheim skulle befolkningen i vår region være godt dekket med helsetilbud. Vi mener da at kystens befolkning (distriktskommunene og byene) er godt dekket. Vi vil ikke være med på å gi de ansatte ved sykehusene våre en usikker framtid. Kvalitet, kunnskap, teknologi og rekruttering til sykehusene er viktige faktorer for å beholde fagpersonell i våre byer. Første og fremst tenker vi på pasientenes behov og for arbeidsforholdene til ansatte ved sykehusene. For Kystpartiet er det viktig at helsetjenester skal imøtekomme folks behov, ikke bedriftsøkonomisk tenking. Kystpartiet som motto: Trygghet i hverdagen. Vi håper at erfaringene fra Østfold med bygging av nytt felles sykehus ved Kalnes til 5,5 milliarder og konsekvensene i forbindelse med omorganiseringen av sykehusstrukturen i Oslo vil være med i vurderingen av hvor viktig det er med bynære sykehus og en spredt struktur av sykehus langs vår vidstrakte kyst. Vi vet at tomtespørsmålet ikke er med i disse alternativene og at det skal bestemmes senere, men med Kystpartiets forslag er lokaliseringsspørsmål også besvart. Med hilsen Anton Iversen Varamedlem Hovedstyret Kystpartiet leder Kystpartiet i Møre og Romsdal og leder Kystpartiet i Molde 2

27 MENTAL HELSE MØRE OG ROMSDAL STRANDGATA MOLDE TELEFON E-POST:mor@mentalhelse.no Helse Møre og Romsdal HF v/ administrerende direktør 6026 Ålesund Deres ref.: Vår ref.: lhl/amdm Dato: 2. november 2012 Høringsprosess - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Mental Helse Møre og Romsdal viser til utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF som er ute på høring med høringsfrist , og gir vår uttalelse til planen med bakgrunn i en intern prosess. Det er spesielt tre forhold Mental Helse ønsker å være tydelig på og uttale oss om nå: Samlokalisering somatikk og psykiske helse Forvitring av gode fagmiljø At ingen flere tjenestetilbud legges ned før et nytt og bedre tilbud er på plass og fungerer En dør inn til et helhetlig tjenestetilbud Samlokalisering er viktig fordi det er behov for et helhetlig tilbud for alle, og Mental Helse ønsker at psykiatri og somatikk sidestilles. Det er ikke bare slik at en kun blir syk enten mentalt eller fysisk, men ofte utløses en mental sykdom av fysiske sykdommer og omvendt. Vi ønsker en dør inn til en helhetlig helsetjeneste. Ivaretakelse av gode fagmiljø Det er viktig å samle og å styrke de gode fagmiljøene, og at disse ivaretas i endringsprosessene. Vårt hovedanliggende er å bidra til å sikre den enkelte bruker et bredest og best mulig tilbud.

28 Mange diagnoser og tilstander beveger seg mellom fagene, og ved å samlokalisere tjenestene, åpner det seg praktiske muligheter for et løpende samarbeid. Samlokaliseringen vil også bidra til å redusere stigmatiseringen knyttet til psykiatri/rus. Mental Helse Møre og Romsdal har stor forståelse for at det er mange og sterke meninger knyttet til både samlokalisering og plassering av sykehus ut fra eget ståsted. Mental Helse Møre og Romsdal har ikke tatt stilling til plassering av et sykehus, men er opptatt av at sykehus har en sentral og bynær plassering. Et helhetlig tjenestetilbud Den største feilen legene gjør, er at de prøver å helbrede kroppen uten å forsøke å helbrede sinnet. Men sjel og kropp er ett og bør ikke behandles hver for seg. - Platon Pasientenes behov for koordinerte tjenester må besvares. Et helhetlig tjenestetilbud inneholder fokus både på forebygging, behandling og rehabilitering. Den enkelte skal sikres et helhetlig, tverrfaglig og koordinert tilbud der dette er nødvendig. Hva er dagens situasjon? Det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helse er i sør-fylket samlet ved Ålesund Sjukehus, i all hovedsak lokalisert på Åse. Det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helse er i nord-fylket samlet ved Molde Sjukehus, i all hovedsak lokalisert på Hjelset og ved Lundavang. Det har i mange år pågått et arbeid i nord-fylket å få samlokalisert hele det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helse ved Molde Sjukehus. Dette arbeidet har vært støttet av fagfolkene, brukerne og selvsagt Mental Helse. Med vennlig hilsen FOR MENTAL HELSE MØRE OG ROMSDAL Laila H. Langerud leder Anna Margrethe Drægebø Moe nestleder

29

30

31

32

33 SAK RSK-01/12 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF - sykehussaka Representantskapets vedtak: Med forventning om en raskere finansiering enn det som det er gitt signaler om i dag, og der Helse Midt-Norge tidligst mulig og senest i 2017 finansierer nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal, vil Møre og Romsdal Arbeiderparti uttale følgende: Etter faglige vurderinger framlagt av Helse Møre og Romsdal HF vil Møre og Romsdal Arbeiderparti anbefale alternativ 3B med et felles akuttsykehus inkludert sykehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert mellom byene Molde og Kristiansund. Molde sykehus Lundavang og Kristiansund sykehus blir avviklet. Møre og Romsdal Arbeiderparti forventer at Helse Midt-Norge definerer dette som første prioritert og innarbeider finansieringen snarest mulig i investeringsplanen. Helseforetaket må legge fram en faglig vurdering av tomtealternativene som skal legges til grunn for politisk behandling av endelig plassering av ett felles sykehus. Møre og Romsdal Arbeiderparti krever statlig økonomisk medvirkning for å få realisert bygging av nytt sykehus snarest mulig. Dette av hensyn til at ansatte så raskt som mulig kan innstille seg på nye gode arbeidsplasser og at innbyggerne raskt kan oppleve ro i forhold til sykehusstrukturen. Møre og Romsdal Arbeiderparti krever videre at staten stiller økonomiske midler til disposisjon for utbedring/utbygging av nødvendig infrastruktur som gjør det nye sykehuset raskest mulig tilgjengelig for innbyggerne.

34 Høyringsuttale frå Møre og Romsdal legeforening til utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal Møre og Romsdal Legeforening har handsama saka ved møte mellom dei hovudtillitsvalde for Dnlf i sjukehusa , samt i styremøte Det har vore lagt ned eit omfattande arbeid i utgreiinga. Det er berre ein delvis utviklingsplan som er lagt fram. Konsekvensane for spesialisttilbodet på Sunnmøre er ikkje godt utgreidd, heller ikkje forholdet til kommunehelsetenesta og samhandlingsreformen. Det viktigste perspektivet har vore sjukehussaka i Nordmøre og Romsdal. Det meiner vi er rett. Sjukehussaka i Nordmøre og Romsdal har gått lenge. Det er viktig at vi no får ei avgjerd slik at pasientar og tilsette kan bu seg på kva som skal vere framtida, og legge til rette for at denne vert best mogeleg. Vi meiner at utgreiinga gir eit godt nok grunnlag til å ta denne avgjerda no. Det er fagleg riktig at eit sjukehus skal vere eit fullverdig akuttsjukehus, og soleis gå bort frå hybridmodellar og funksjonsdeling. Med fullverdig akuttsjukehus meiner vi døgnberedskap året rundt innan generell kirurgi og ortopedi, generell indremedisin, anestesiavdeling, røntgenavdeling og klinisk-kjemisk laboratorium. Vi meiner òg at eit felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal må innehalde gynekologisk avdeling, fødeavdeling og akuttpsykiatrisk avdeling. Vi meiner både null-alternativet og alternativ 1 må forkastast. Null-alternativet bygger vidare på funksjonsdeling, noko som ikkje gjev eit fullverdig akuttsjukehus nord for Romsdalsfjorden. Dette er øydeleggande for eit attraktivt fagmiljø, og fører til uvisse for pasientar som vert lagt inn. Pasientar kan verte sende til eit sjukehus som ikkje har kompetansen dei treng, noko som kan føre til auka økonomiske kostnadar ved transport, auka morbiditet, og i nokre tilfeller òg mortalitet. Vi meiner at eit nytt sjukehus må ta inn i seg fagmiljøa både i Molde og Kristiansund. Det må kunne oppfattast som eit nytt felles sjukehus for regionen, og ikkje berre vidareføring av det eine bysjukehuset. Dette gjer alternativ 1A og B uegna. Begge sjukehusa ligg også dårleg til kommunikasjonsmessig på tomter som er lite egna til vidare utbygging. Eit felles akuttsjukehus blir og best med å bygge eit helt nytt og funksjonelt bygg for framtida. Dette vert truleg heller ikkje blir særleg dyrare. Det er semje om at ut frå eit fagleg grunnlag, er det berre alternativ 2 og 3 som er verdt å vurdere. Eit nytt sjukehus bør lokaliserast slik at det er mogleg å pendle til det frå begge byane. I regionplanleggingsperspektig opererer ein no med 50 minutt pendleavstand som ei grense for eit arbeidskraftområde. Det bør vere mogleg å lokalisere eit nytt sjukehus slik at ein når det med under 50 minutts pendletid frå den byen som ligg lengst borte. Vi har ikkje tru på alternativ 3A. Det vil vere vanskeleg for eit sjukehus i denne storleik, å bemanne 2 eksterne poliklinikkar samtidig med tilfredsstillande vaktordning og nødvendige polikliniske tenester ved akuttsjukehuset.

35 Styret i MRLF vurderer det slik at dei fleste på sikt vil ønske seg kortare pendleveg. Ut frå framtidig rekruttering, bør ein lokalisere sjukehuset slik at ein kan utnytte infrastruktur i ein av byane. Dette vil òg gjere det lettare for ein partner som ikkje er i helsevesenet å få relevant arbeid. Vi trur det vil vere viktig for framtidig rekruttering. Ein kunne tenke seg eit 3B-alternativ lokalisert heilt opp mot grenseområdet til ein av byane. Vi går ikkje inn for dette. Vi trur det vil vere rett å behalde poliklinisk tilbod i den av byane som ikkje får sjukehuset nær seg; mest av omsyn til pasientane sin reiseveg, men også av omsyn til personale ved eksisterande sjukehus. Dette er samsvar med prinsippet desentralisere den vi kan og sentralisere det vi må som er nedfelt i det regionale helseforetaket sin strategi Det er også ein stor fare for at alternativ 3B med uavklara plassering, vil halde ved like lokaliseringsstriden i lang tid framover, i staden for å samle krefter om å realisere dette prosjektet. Både alternativ 2A og 2B er fagleg sett gode alternativ. Det er sterkt delte meiningar blant medlemmene våre om kva av desse alternativa som er best. Valget mellom desse alternativa må takast ut frå ei vekting av spørsmål knytta til reisetider for personale og pasientar, tru på kva som vil gi best rekruttering av personale i framtida, omsyn til mogleg lekkasje som svekker pasientgrunnlaget for sjukehuset, kva alternativ som gi best driftsøkonomi for det samla helseforetaket. Vi vil derfor ikkje gi styret i helseforetaket eit klart råd i dette valget. Vi ser at helseforetaket sitt styre må gjere si beslutning ut frå eksisterande finansieringsordningar, men vi må nytte høvet til å peike på at sjukehusinvesteringar er betydeleg underfinansiert i Noreg i dag. Vi opplever driftsbudsjetta som knappe no, og ytterlegare belastning på millionar på grunn av sjukehusbygg, kan vere vanskeleg å absorbere. Ein må arbeide politisk mot staten som sjukehuseigar til å finne nye investeringsordningar for sjukehusa., og tre til med finansiering som kan trygge bygginga av dette nye sjukehuset snarast. Vi vil på det sterkaste oppmode om at den beslutninga som no blir tatt, blir endeleg og blir respektert av alle partar, sjølv om ein skulle vere usamd. Det må ikkje leggast opp til omkampar som auker faren for ytterlegare å skyve dette prosjektet ut i tid. Vidare utsettingar vil føre til ytterligare slitasje på innbyggerar og tilsette, og i tillegg føre til store kostnader til utbedring på Lundavang. Desse kostnadane vil på sikt vere bortkasta., og føre spesialisthelsetenesta i Nordmøre og Romsdal inn i ei varig bakevje. Utgreiinga har ikkje vurdert konsekvensar for primærhelsetenesta, legevakt og framtidig utvikling av samarbeidsmodellar mellom helseforetak og kommunehelsetenste i lys av samhandlingsreformen. Den har heller ikkje vurdert avtalespasialistane si rolle i det samla spesialisttilbodet. Dette er spørsmål som må gå utgreiast nærare. For kommunene, fastlegane og legevakta vil det aller viktigaste vere at ein veit kva ein har å halde seg til når det gjeld tilbod ved akuttsjukehuset, og at det sjukehuset ein

36 henviser til, og legg inn pasientar ved, har dei spesialitetane ein treng. Den funksjonsdelinga som er i dag, er ikkje fagleg tilfredsstillande, og er vanskeleg for primærlegar å forhalde seg til. Bygging av nytt sjukehus vil få konsekvensar for organisering og lokalisering av legevakt, mest i den byen som ikkje lenger vil ha akuttsjukehus innafor bygrensene, men dette kan ikkje vere avgjerande moment for valg av løysing. Ein må arbeide vidare framover med samarbeidsløysingar og distriktsmedisinske senter, men kan ikkje la det vere avgjerande for det valet som no må gjerast når det gjeld bygging av nytt akuttsjukehus. Vestnes 18/ Ottar Grimstad Leiar MRLF Marit Halonen Christiansen Foretakstillitsvalgt legeforeningen og akademikene

37 1 HØRINGSSVAR FRA MEDLEMMER AV NFF I HELSE MØRE OG ROMSDAL TIL SAK 2012/62: UTVIKLINGSPLAN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL Det har kommet inn høringssvar fra flertallet av medlemmene i foretaket. NFF er delt i sitt syn på hvilket alternativ vi anbefaler. Høringssvar fra medlemmer av NFF i Ålesund: Når det gjelder den fremtidige sykehusstrukturen så anså flertallet det mest hensiktsmessig med et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Hvor dette skal ligge er en vanskelig avgjørelse, men det ble blant annet påpekt at det ikke bør ligge for usentralt i forhold til rekruttering av spesialister, sykehuset bør være så attraktivt som mulig for å sørge for oppbygging av et godt fagmiljø. Høringssvar fra medlemmer av NFF i Kristiansund: Vi stiller oss bak Felles høringsuttalelse fra tillitsvalgte ved Kristiansund Sjukehus, der man anbefaler alternativ 3b med felles akuttsykehus geografisk plassert midt mellom byene. Høringssvar fra medlemmer av NFF i Molde: Med basis i de sju mulige løsningene på fremtidig sjukehusstruktur i Møre og Romsdal går flertallet av fysioterapeutene ved enhet for rehabilitering ved Molde sjukehus inn for alternativ 2A: Nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert på ei tomt bynært Molde. Det betyr plassering maks 20 minutter fra bysentrum. Kristiansund sykehus blir senter for dagbehandling og poliklinikk. Et mindretall går inn for alternativ 3B under forutsetning av at sjukehuset på aksen Frei - Hjelset blir plassert på ei tomt på Hjelset. Vi argumenterer for dette valget ut fra de angitte overordnede målsettingene: A: Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet B: Bidra til et likeverdig tjenestetilbud C: Bidra til at ressursene blir brukt best mulig A: På 80-tallet, da sjukhusene var under fylkeskommunen, var Molde og Ålesund sjukehus likeverdige sjukehus som kjempet om å få sentralsjukehusfunksjon. Molde sjukehus har etter at Ålesund fikk sentralsjukehusfunksjonen mistet funksjoner, men er fortsatt størst av sjukehusene i nordfylket med 1190 ansatte, derav 210 i

38 2 psykiatrien, mens Kristiansund har 610 ansatte. Molde har 148 leger hvorav 31 innenfor psykiatrien, mens Kristiansund har 59 leger, hvorav 6 innenfor psykiatrien. Molde sjukehus har det mest differensierte fagmiljøet. Kompetansemiljøene som røntgen-, anestesi- kirurgisk intensiv, -lunge og nevrologisk avdeling, klinisk kjemisk lab. og mikrobiologisk avdeling er sentrale for å opprettholde et akuttsjukehus. Utfordringen med å flytte disse miljøene kan være: 1) tap av sentrale fagpersoner ved lokalisering nær Kristiansund og 2) problem med rekruttering ved lokalisering midt mellom byene. Utfordringen med å bevare og rekruttere gode fagpersoner er ikke tilstrekkelig utredet og innebærer stor risiko. Mange gir utrykk for at det som rekrutterer til de lokalsjukehusene, er nærhet til arbeid, by og natur kombinert med robuste fagmiljø. Ved tap av sentrale fagpersoner, vil det kunne ta år å bygge opp tilsvarende kompetanse, eller tilsvarende robuste fagmiljø. Kompetanse består ikke bare i fag. Det er menneskene som er den største ressursen, fagpersonene med lang erfaring som de overfører til nyansatte. Det å opprettholde to akuttsjukehus for en befolkning på rundt , gir et pasientgrunnlag som er for lite i forhold til å opprettholde og bygge robuste fagmiljø etter dagens krav til standard. Pasienten får omtrent lik reiseavstand uavhengig av lokalisasjon, mens de ansattes reiseavstand vil ble lengre. Belastningen på de ansatte vil da kunne bli stor. Fysioterapiavdelingen ved Molde sjukehus har lenge vært ei veldreven avdeling med tradisjoner tilbake til polioepidemien på 50-tallet. Den har nå 4 av 10 fysioterapeuter med spesialistkompetanse, èn til vil få spesialistkompetanse i løpet av høsten 2012, en har i tillegg mastergrad og de seks andre er spesialfysioterapeuter. I tillegg er det 4 fysioterapihjemler ved ryggskolesenteret, 2 fysioterapeuter ved voksenhabiliteringen (lederen der er også fysioterapeut), en tilknyttet BUP og 4 i voksenpsykiatrien. B: Modell 2A innebærer et likeverdig tjenestetilbud til befolkningen i Nordmøre og Romsdal, også ved at Kristiansund får dagbehandling og poliklinikk. Vi ser samtidig det uheldige i trinnvis nedbygging av elektivt dag - og døgntilbud i ortopedi ved Kristiansund sjukehus som har et godt tilbud innen dette spesialistområdet. C: Et differensiert sjukehus med akuttfunksjoner innenfor de største fagområdene med vaktberedskap på kveld, natt og helg innebærer best ressursbruk. Dette gjelder også tilgang til medisinske sørvisfunksjoner. Best ressursbruk får man også ved at fagpersonene er mange nok til at de slipper for tett vaktberedskap og lange vakter. Vi ber om at det tas faglige og ikke politiske hensyn når valget av fremtidig struktur skal velges. Det tar tid å bygge opp trygge, robuste fagmiljø. mvh Nikolai Haga vara FTV NFF

39

40

41 NSF MØRE OG ROMSDAL Helse Møre og Romsdal Strandgata 3 Boks MOLDE Tlf.: Faks: E-post: more.og.romsdal@sykepleierforbundet.no Bankgiro: Fakturaadresse: sykepleierforbundet@invoicedrop.com 6026 Ålesund Vår saksbehandler: Vår ref: Gunhild Rolandsen (2012_00062) Vår dato: Deres ref.: Medlemsnr.: HØYRINGSUTALELSE FRA NORSK SYKEPLEIERFORBUND MØRE OG ROMSDAL I høringsdokumentet for utviklingsplanen blir vi bedt om å svare ut disse spørsmålene; - Kva modell meiner de best understøttar målsettingane for utviklinga av spesialisthelsetenesta i lys av dei overordna måla? - Kva modell understøttar intensjonane i samhandlingsreforma? - Kva løysingsmodell bidreg til ivaretaking av foretaket sitt samfunnsansvar? Det er utarbeidd 7 ulike løsningsalternativ. Og det er gjort kjent at løsningsalternativ 0, 1A og 1B ikke vil bli tilrådd fra administrerende direktør til styret i Helse Møre og Romsdal (HMR) Norsk Sykepleierforbund (NSF) har derfor valgt å se bort fra disse. De gjenværende alternativa har vi valgt å vurdere i lys av hensyn til pasienttilbudet, arbeidsmiljø for de ansatte, og hvordan lokalisering av akuttsykehuset påvirker organisasjonens evne til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Det har vært en åpen prosess hele veien, og tillitsvalgte har vært delaktig fra dag 1. Tillitsvalgte og vernetenesta har som ansatt-representanter deltatt i de ulike gruppene og utvalg som har vært nedsatt. En har fått informasjon, og hatt anledning til å påvirke og bli hørt fortløpende. Det har vært en omfattende og krevende prosess, der en har kartlagt eksisterende tilbud og utfordringer opp mot dagens befolkning og fremskrevet data til Utviklingen innenfor fag, infrastruktur og samfunnsutvikling er noen av punktene som det har vært tatt hensyn til. Pasientene stiller krav til kompetanse og tilgjengelighet, men pasientgrunnlaget er for lite til at en kan ha 2 fullverdige sykehus. En har også rekrutteringsproblem til en del nøkkelstillinger. Fagmiljøene er for små, og vaktbelastningene er for store til at det er attraktivt for nyutdannede spesialister å etablere seg her. Pasienttilbudet: I vurderingen av hvordan pasienttilbudet påvirkes i de ulike løsningsalternativa har vi valgt å skille mellom ø-hjelp og poliklinikk/ dagbehandling. I høringsdokumentet fremgår det at med ambulansetransport gir alle alternativ befolkningen tilnærmet lik og akseptabel avstand til et akuttsykehus. Alternativ 3A/B kommer best ut i et 30 min intervall, men det skiller lite dersom vi strekker intervallet inntil en time. Følgelig er ikke avstand til akutt tilbudet avgjørende for hvilket alternativ som bør velges. Ser vi derimot på poliklinikk og dagbehandling, utgjør pasientenes reisetid en viktig del av opplevd kvalitet ved tilbudet. Alternativ 3B med alle funksjoner samlet

42 2 under et tak vil medføre en del reisetid for store pasientgrupper. Et løsningsalternativ med poliklinikk og dagbehandling lagt til enten begge byene som i 3A eller i den by som ikke får by nært akuttsykehus vil ivareta hensyn til brukerne av denne spesialisthelsetjenesten. Det viktigste aspektet ved helsetilbudet er nærhet til akuttilbudet for flest mulig. Her skiller det derimot lite mellom de ulike løsningsalternativene. Samtidig vil den medisinske utviklingen, med stadig flere muligheter til desentralisering av avanserte behandlingsmetoder, samt en vekst i andelen eldre føre til at den største aktivitetsveksten vil komme innen poliklinikk og dagbehandling. Et hensyn til det totale pasienttilbudet i regionen taler derfor for at en velger et av de tre alternativene 2A, 2B eller 3A. Arbeidsmiljø for de tilsette: For NSF vil et vesentlig moment i lokalisering av sykehus være reisetid opp mot hviletidsbestemmelsene. De fleste medlemmene våre jobber tredelt turnus. I den sammenheng er lang reisetid uheldig, siden det reduserer den reelle hviletiden for den ansatte. Dette er en utfordring spesielt ved kombinasjonen kveldsvakt og påfølgende dagvakt. For å opprettholde forsvarlig drift har våre medlemmer allerede i dag dispensasjon fra Arbeidsmiljøloven (AML) 10-8, punkt 1, der det står. Arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer Slik sykehusene er organisert i dag, er hviletiden mellom kvelds- og dagvakt på 8-9 timer. AML er en vernelov for de ansatte, og skal sikre at eksempelvis arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn (AML 10-2, punkt 1). NSF mener at lang reisetid for svært mange av våre medlemmer kan gi store utfordringer, blant annet gir det kortere hviletid mellom vakter. For lite hvile kan påvirke evnen til å ta beslutninger, gjøre riktige prioriteringer og utøve viktige handlinger. I en tid med stadig høyere krav til kompetanse, økt fokus på pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet og krav til system som minsker risiko for avvik, er det med forundring NSF ser at det lanseres alternativer som jevnt over øker en slik riskiko. NSF ser også at forlenget reisetid for flertallet av våre medlemmer som jobber på natten, er en stor ekstrabelastning. Reisevei til jobb kan bli en utslagsgivende faktor i kampen om kvalifiserte sykepleiere som må bemanne sengeposter og spesialavdelinger gjennom hele døgnet. Forskning på sammenhengen mellom nattevakter og alvorlig sykdomsutvikling har gitt nedslående resultater. Likevel sikrer våre medlemmer som går nattevakter at kompetansen er tilgjengelig på aktive vakter, og at den faglige forsvarligheten ivaretas gjennom hele døgnet. NSF frykter konsekvensen av forlenget reisevei. Etter aktiv vakt på 10 timer fremstår svært lang reisevei ikke rekrutterende slik vi ser det. Rekruttere og å beholde arbeidskraft: Nærhet til arbeidsplassen er en faktor som har økt rekrutteringsevnen til helseforetaket. Reising blir gjennomgående sett på som negativt. Vilje til pendling vil variere fra person til person, men kanskje spesielt ut fra arbeidstidordning og stillingsstørrelse. I høringsdokumentet ser vi at mange av våre medlemmer i dag har kort vei til arbeidsplassen. Uansett valg av modell vil de fleste få lengre veg til jobb. De fleste undersøkelser av arbeidsreiser viser at kvinner reiser kortere enn menn (Sola 2009, Friberg 2008, Hjorthol 2000). I en studie av pendling og arbeidsreiser i Hamarregionen finner Alnes m fl (2009) at det er flere menn enn kvinner som pendler over kommunegrenser. NSF mener at nedleggelse av de to sykehusene i sin nåværende form og etablering av et nytt sykehus midt mellom byene vil få store konsekvenser for de vel 1500 ansatte ved Molde Sjukehus og ca. 750 ansatte ved Kristiansund sykehus. Frykten er også høyst reell når det gjelder frafall av meget viktig kompetanse. Vi vet at kommunene bygger ut sine tilbud i lys av

43 3 Samhandlingsreformen, og NSF frykter at særs viktig kompetanse i sykehusene kan velge å ta seg arbeid i kommunene. Framskrivingene i høringsdokumentet peker i retning av at vi skal drive mer spesialisthelsetjeneste i framtida. Utfordringen i alle de aktuelle løsingsalternativene vil være å beholde de fagfolkene vi har i dag, samt å rekrutter inn nye. Et nytt akutt sjukehus er en mulighet for å etablere robuste og attraktive fagmiljø som i seg selv vil fremme rekruttering. Isolert sett taler dette for å samle aktivitetene under ett tak, slik som i løsningsforslag 3B. På den andre siden viser undersøkelser av blant annet Møreforsking, at de som flytter tilbake til fylket i stor grad er opptatt av et ønske om en enkel familiehverdag der blant annet nærhet til arbeidsplassen står sentralt. Lokaliseringsproblematikken forsterkes av at tilbakeflytterene gjerne er familiefolk som er avhengige av to jobber. Med andre ord kan løsningsalternativ 3B fjerne et av helseforetakets viktigste rekrutteringsfortrinn. Det er av samme grunn rimelig å anta at økt reiseavstand kan resultere i tap av arbeidskraft. Vi slutter oss 100 % til Astrid Eidsvik s utsagn om at vi trenger alle dagens ansatte og flere til, og vurderer hensynet til helseforetakets rekrutteringsevne som så viktig at vi ikke kan tilrå løsningsforslag 3B. Samtidig veier behovet for å etablere robuste fagmiljø tungt. Modell 3A med nytt akutt sykehus og poliklinikk/dagbehandling i begge byer mener vi vil være for krevende med tanke på rekruttering og robuste vaktordninger. Ser man bort fra det forkasta alternativet, er dette best ivaretatt i et nytt felles bynært akuttsykehus med poliklinikk og dagbehandling i motsatt by. Samlet vurdering Flertallet i fylkestyret i NSF Møre og Romsdal vurderer at alternativene 2A og 2B, samlet sett ivaretar hensynene til det totale pasienttilbud, arbeidsmiljø og foretakets evne til å rekruttere og beholde arbeidskraft. Et viktig moment som har vært med i NSF sin vurdering, er også at den modell som velges, vil ha betydning for spesialisthelsetjenestens utvikling på Sunnmøre. Om man ville gå for modell 3 B, ville man da samtidig gå inn for ett sykehus også på Sunnmøre når de kommunikasjonsmessige forhold på sikt tilsier det.. Når det gjelder om Helseforetaket skal velge 2 A eller 2 B ønsker ikke NSF å si noe om dette på det nåværende tidspunkt. Helseforetaket må selv gjøre en vurdering ut fra en faglig vekting, og ikke minst vurdere hva som sikrer fremtidig rekruttering best. For NSF er det viktig at et nytt fellessykehus blir bygd bynært, og at det blir poliklinikk/ dagbehandling i den andre byen. Med vennlig hilsen Fylkesstyret i Møre og Romsdal Gunhild Rolandsen Fylkesleder Kopi: Medlemmene i Fylkesstyret Alle HTV i NSF Møre og Romsdal

44 Høringssvar fra Norsk Sykepleierforbund ved Lundavang, Hjelset og Knausen Presisering: Dette høringssvaret er fra tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund ved Molde Sjukehus, Molde DPS Knausen og Hjelset.(videre benevnt som NSF) Bakgrunn: Foretaksmøtet for Helse Midt-Norge RHF vedtok at det skulle etableres ett nytt helseforetak i Møre og Romsdal innen 1. juni Det eksplisitte oppdraget med utviklingsplanen for det nyetablerte Helse Møre og Romsdal HF, ble gitt til Helse Midt-Norge RHF i foretaksmøtet foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for sykehusene i det nye helseforetaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket og deretter en utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt- Norge sitt strategiarbeid. Det tas sikte på at en slik plan bør foreligge i løpet av et års tid Styret i Helse Møre og Romsdal HF gav administrasjonen prosjektmandatet i styremøtet 20. desember Videre sies det i saken: En skal skape innsikt i hvilke faktorer som påvirker rekruttering og sikring av kompetanse gjennom robuste fagmiljø. Det er avgjørende at de strukturer som velges også sikrer et godt grunnlag for rekruttering. Kunnskap om hva som fremmer/hemmer rekruttering av personell på generell basis er viktig å få oversikt over. Arbeidet skal videre se til: Nasjonal helse- og omsorgsplan. Rettleder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav for fødselsomsorgen. Strategi Prosjektorganisering. Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal har vært organisert som eget prosjekt, i tråd med vedtak styret for Helse Møre og Romsdal HF desember Det har vært en rekke interne og eksterne aktører i arbeidet. 1

45 Selve prosjektet har vært organisert i ulike grupper. Norsk Sykepleierforbund i Helse Møre og Romsdal HF har vært representert slik i ulike grupper gjennom tillitsvalgte: Styringsgruppe: Kaspara Tørlen (Hovedtillitsvalgt Ålesund Sjukehus) Prosjektgruppe: Trine B. Sevaldsen (Hovedtillitsvalgt Kristiansund Sjukehus) Arbeidsgruppe utvikling av bygningsmasse: Tor Rune Aarø (HTV Molde Sjukehus) Arbeidsgruppe rekruttering og robuste fagmiljø: Anette Lekve (HTV Volda Sjukehus) Arbeidsgruppe samhandling og fremtidig dimensjonering. Karl Gimse (HTV Psykiatri) Underveis i prosessen har delrapporter vært til behandling i Arbeidsmiljøutvalget og styret i Helse Møre og Romsdal HF. NSF er representert også i disse formelle vedtaksorganer gjennom følgende representasjon. Styret: Trine B. Sevaldsen og Charles Austnes (foretakstillitsvalgt NSF) Arbeidsmiljøutvalget: Kaspara N. Tørlen, Anette Lekve og Tor Rune Aarø 2

46 Prosess med bred deltakelse: Prosjektet har vært organisert med bred deltakelse, og prosjektorganisasjonen har bestått av mer enn 60 deltakere. Prosjektet har tilknyttet seg ekstern bistand der det har vært nødvendig. En rekke formelle instanser har mottatt brev fra Helse Møre og Romsdal HF der det orienteres om høringsprosessen omkring Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF. Utviklingsplanen skal endelig styrebehandles av Helse Møre og Romsdal HF 13. desember, og i styret for Helse Midt-Norge RHF den 14. desember. De ulike modellene blir vurdert ut fra følgende vurderingskriterier, basert på de overordnede målsettingene: 1. Bidra til å sikre kvalitet på spesialisthelsetjenestetilbudet. 2. Bidra til et likeverdig helsetjenestetilbud 3. Bidra til at ressursene blir brukt best mulig. I høringsbrevet vektlegges det at høringsinstansene skal gi en tilbakemelding på følgende spørsmål fra Helse Møre og Romsdal HF: Kva modell meiner de best understøttar målsettingane for utvikling av spesialisthelsetenesta i lys av dei overordna måla? Kva modell understøttar intensionane i samhandlingsreforma? 1. Vi ber her kommunane også uttale seg om sjukehusstruktur får innverknad på val av legevaktstruktur for fremtida 2. I lys av at kommunane har krav på seg å etablere øyeblikkelig hjelptilbod innan 2016, får val av sjukehusstruktur innflyting på slik etablering. Vurdering av de ulike modeller: Sett i et faglig perspektiv er det viktig og riktig at Nordmøre og Romsdal skal ha et fullverdig akuttsykehus. Med fullverdig må regnes døgnberedskap innenfor generell kirurgi og ortopedi, føde/gyn, generell indremedisin, anestesiavdeling, røntgenavdeling og klinisk kjemisk laboratorium. Modell 0: 0-alternativet innebærer en videreføring av dagens funksjonsdeling. Fagtilbudene innenfor generell kirurgi og ortopedi vil ikke bli samlet. Vag av en slik modell vil medføre store ulemper for pasienter og ansatte med lang byggetid og renovering av Molde Sjukehus på Lundavang. Anslått tid for renovering er 8-10 år. Modell 1A og 1B: Alternativene 1A og 1B med et nytt sykehus på en av de allerede eksisterende sykehustomtene kan ikke bygge videre på fagmiljøene i både Molde og Kristiansund. Kun ett av sykehusene vil bli valgt som akuttsykehus. Med dagens plassering ligger begge tomtene utfordrende til i forhold til samferdsel, og tomten i Kristiansund gir ikke mulighet for samlokalisering av somatikk og psykisk helsevern. I tillegg er kostnadene ved eventuelt valg av modell 1A eller 1B tilnærmet de samme som å bygge et nytt og fremtidsrettet sykehus. 3

47 Ut fra disse vurderingene foreslår NSF at de alternative modellene 0, 1A og 1B forkastes. Dette er også i tråd med signal fra administrerende direktør Astrid Eidsvik gitt i allmøter for de ansatte og informasjonsmøter til befolkningen i Nordmøre og Romsdal. Signaler gitt i folkemøter er at direktøren vil tilråde at modell 0, 1a og 1b forkastes. NSF har derfor valgt å fokusere på de gjenstående alternativene; modell 2A, 2B og modell 3A og 3B. Legger ved en illustrasjon hentet fra Helse Møre og Romsdal HF sitt høringsdokument som illustrerer dette med avstander. Modellene 2A og 2B: Modellen innebærer et bynært alternativ for det fremtidige akuttsykehuset. Med bynært menes 20 minutter i bil fra bysentrum. I tillegg etableres et poliklinikker /dagtilbud i den byen som ikke får sykehus bynært. Modell 3A og 3B: Alternativer utenfor bynær plassering innebærer etablering av et sykehus innenfor aksen på 40 minutter vist i illustrasjonen byene enten med poliklinikker/dagbehandling i begge byer (3A) eller uten spesialisthelsetjenestetilbud i byene (3B). Aktiviteten samles da på et sted mellom de to sykehusene og de to nåværende sykehus avvikles i sin helhet. 4

48 I valg av modell for fremtidig sykehusstruktur mener NSF at følgende bør vektlegges: Tilgjengelighet Ved samling av alle funksjoner i ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal vil samtlige ansatte bli tvunget til lengre reise til sitt arbeidssted enn i dag. Analyser gjort av prosjektorganisasjonen for utviklingsplanen viser at det ved de to nåværende somatiske sykehusene er over 1000 ansatte som bruker mindre enn 10 minutt i bil til sitt arbeidssted. Av disse har over 600 ansatte mindre enn 5 minutter med bil til sitt arbeidssted. Dette viser at bosetting i forhold til arbeidsplass i stor grad har vært vektlagt. En samling av alle funksjoner og etablering av nytt sykehus midt mellom byene vil medføre at ansatte får en gjennomsnittlig reisevei på 37, 7 km. Dette er en firedobling av dagens situasjon. En slik økning i reiseavstand er ikke bare en belastning for miljøet, men et sykehus der omtrent samtlige ansatte skal reise i 40 minutter hver vei til sitt arbeidssted gir også andre utfordringer. NSF vil spesielt peke på utfordringen i forhold tilstrekkelig hvile mellom aften- og tidligvakter for våre medlemmer, samt risiko knyttet til lang reisevei etter nattevakt. Svært mange av våre medlemmer går i tredelt turnus, en arbeidstidsordning som sykehuset er avhengig av for å sikre døgnkontinuerlig drift. For å opprettholde forsvarlig drift har våre medlemmer allerede i dag dispensasjon fra Arbeidsmiljølovens (AML) 10-8, punkt 1 Arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Slik sykehuset er organisert i dag er hviletiden mellom kvelds- og dagvakt på 8-9 timer. AML er en vernelov for de ansatte og sikre at eksempelvis arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn (AML 10-2, punkt 1). NSF mener at forlenget reisetid for svært mange av våre medlemmer kan gi store utfordringer. Forlenget reisevei gir kortere hviletid mellom vakter. For lite hvile kan påvirke evnen til å ta beslutninger, gjøre riktige prioriteringer og utøve viktige handlinger. I en tid med stadig høyere krav til kompetanse, økt fokus på pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet og krav til system som minsker risiko for avvik, er det med forundring NSF ser at det lanseres alternativer som jevnt over øker en slik risiko. NSF ser også at forlenget reisevei for våre medlemmer som jobber på natten er en stor ekstrabelastning. Reiseavstand kan være en utslagsgivende faktor i kampen om kvalifiserte sykepleiere som må bemanne sengeposter og spesialavdelinger gjennom hele døgnet. Forskning på sammenhengen mellom nattevakter og alvorlig sykdomsutvikling har gitt nedslående resultater. Likevel sikrer våre medlemmer som går nattevakter at kompetansen er tilgjengelig på aktive vakter og at den faglige forsvarligheten ivaretas gjennom hele døgnet. NSF frykter konsekvensen av forlenget reisevei. Etter aktiv vakt på 10 timer fremstår 40 minutter reisevei ikke rekrutterende slik vi ser det. NSF mener at et felles sykehus plassert midt mellom byene også tar lite hensyn til velferd. Mange av våre medlemmer vil få utfordringer med levering og henting av barn i barnehage og 5

49 skole/sfo. Mye tid vil gå med til reising mellom arbeid og hjem. NSF mener at en eventuell etablering av et nytt sykehus der man øker reisetiden for et flertall av dagens ansatte er en svært dårlig løsning. Mange av våre yngre ansatte som skal bemanne det fremtidige sykehuset peker på at reiseavstand til arbeidssted er en utløsende faktor for valg av arbeidssted. Ved etablering av arbeidsplass som medfører reiseavstander opp mot 40 minutter mister helseforetaket ett av sine beste argument i rekrutteringen av svært nødvendig fagkompetanse. I Transportøkonomisk Institutt (TØI) sin rapport omkring potensial for regionsforstørring kan en lese følgende: Regionsforstørring som begrep brukes nærmest utelukkende i Norden (Foss m.fl 2006). Selv om det er omfattende internasjonal litteratur på pendling og arbeidsmarkedenes funksjon, er fokus her på å redusere pendling, ikke minst med tanke på miljøbelastningen ved økt trafikk. Internasjonale studier av jobbmatching fokuserer heller ikke på pendling, men på å flytte arbeidskraften til områder som har et bedre tilbud av arbeid Dette harmonerer lite med en modell med flytting av to sykehus, og etablering mellom byene. Rekruttering og robuste fagmiljø NSF ved Molde Sjukehus, samt de psykiatriske enhetene på Lundavang, Hjelset og Knausen, har til sammen ca. 530 medlemmer. I TØI sin rapport kan en også lese at grunnlaget for regional utvikling er tilgang på nødvendig kompetanse. I denne rekrutteringen står faktorer som godt tjeneste- og velferdstilbud helt sentralt. I tillegg er det beskrevet omkring kvinners vilje til pendling. De fleste undersøkelser av arbeidsreiser viser at kvinner reiser kortere enn menn (Sola 2009, Friberg 2008, Hjorthol 2000). I en studie av pendling og arbeidsreiser i Hamarregionen finner Alnes m fl (2009) at det er flere menn enn kvinner som pendler over kommunegrenser. NSF mener at nedleggelse av de to sykehusene i sin nåværende form og etablering av et nytt sykehus midt mellom byene vil få store konsekvenser for de vel 1500 ansatte ved Molde Sjukehus og ca. 750 ansatte ved Kristiansund sykehus. Frykten er også høyst reell når det gjelder frafall av meget viktig kompetanse. NSF ser at kommunene bygger ut sine tilbud i lys av Samhandlingsreformen, og NSF frykter at særs kritisk kompetanse i sykehusene kan velge å ta seg arbeid i sin kommune. NSF mener derfor at alternativ modell 3 ikke vil ivareta dette sentrale punktet omkring rekruttering og robuste fagmiljø. Rapporten fra TØI viser også at viljen til pendling i småbyer er mindre enn i større byer. De som velger å bosette seg i mindre byer gjør dette basert på nærhet til arbeid, velferd og tjenester. Det må kunne sies at både Molde og Kristiansund er småbyer i en nasjonal målestokk. 6

50 I den nasjonale reisevaneundersøkelsen utført av TØI fra 2011 finner man at gjennomsnittet for daglige reiser for arbeidere er 12,0 kilometer, fordelt på 14,0 for menn, og 9,8 kilometer for kvinner. Det vises til at kvinner prioriterer familielivet så sterkt at de velger bort pendling til fordel for kort reisevei til sitt arbeid. Deltidsansatte viser enda mindre vilje til pendling hvor gjennomsnittlig reiselengde er 9,2 kilometer. Når en ser erfaringene med nedleggelsen av Aker Sykehus og flytting til AHUS på Lørenskog frykter NSF et kompetansefrafall i en særs kritisk periode. Erfaringene fra AHUS viser at et stort antall ansatte med kritisk kompetanse falt fra under flyttingen. Dette til tross for at det er ca. 20 minutter i bil fra tidligere Aker til AHUS. Nyrekruttering var også krevende til tross for nærhet til både Lillestrøm og Oslo. I evalueringen som Fornyings- og administrasjonsdepartemenet (2009) fikk gjort som evaluering av statlig virksomhet vises det til at flytting av kompetansearbeidsplasser fører til en reell fare for kompetansefrafall på grunn av flyttingen av arbeidsplasser. Dette gjelder særskilt svikt innenfor høykompetanse. I en rapport fra Høgskolen i Stord/Haugesund av Inge Thorsen (2009) med fokus på pendling og kompetansearbeidsplasser kan en lese: Et variert og godt arbeidsmarked er selvsagt også viktig for tilgangen på arbeidskraft. Som nevnt er over er det rimelig å tro at jobbmuligheten for arbeidskraft med høyere utdanning er mer geografisk konsentrert enn det som er tilfelle for andre jobbkategorier. Det er også rimelig å regne med at arbeidskraft med høyere utdanning kan være mer tjent enn andre med å velge bosted som gir tilgang til slike geografiske konsentrasjoner av kompetansearbeidsplasser. Basert på disse erfaringene er det rimelig å tro at et felles sykehus lagt midt mellom byene vil medføre en kritisk situasjon både i henhold til å beholde nåværende kompetanse, ikke minst i planleggingsperioden, samt rekruttering av ny arbeidskraft. Et viktig element hva angår rekruttering er også nærhet til Høgskoler som utdanner helsepersonell. Høgskolen i Molde ligger forholdsvis sentralt plassert i Molde med nærhet til dagens sykehus. Her tilbys både bachelorutdanning i sykepleie, samt flere videreutdanninger. Tall fra Høgskolen viser en nedgang i søkermassen, og NSF frykter at med lengre reisevei til praksisstudier og evt. deltidsarbeid som student vil medføre en ytterligere nedgang i søkertall. Privatøkonomi for våre medlemmer. Helseforetaket har presentert tall som viser at veldig mange ansatte ved sykehusene i Molde og Kristiansund har kort reisevei til sitt arbeid. En vil derfor forvente at et sykehus mellom byene også vil gi økonomiske ulemper. Ansatte må regne med en økning av kostnader knyttet til reising til og fra jobb, i verste fall må en kanskje anskaffe bil nr. 2 til husholdningen 7

51 Faglighet. NSF kan ikke se at et sykehus mellom byene vil være i tråd med føringer gitt i Strategi NSF viser til vedtakspunkt 7 i strategi 2020: Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene En skal desentralisere helsetjenestetilbud for de store pasientgruppene som bruker tjenesten ofte. Polikliniske tjenester opprettes mest mulig spredt, og de store pasientgruppene får det meste av sine behov dekket lokalt. Dermed vil personer med behov for hyppig helsehjelp slippe lang reisevei. Pasienter som sjelden trenger hjelp må regne med å reise litt lengre ifølge presentasjonen til Helse Midt-Norge omkring arbeidet med Strategi Helse Møre og Romsdal HF har nylig etablert et DMS senter på Sunndalsøra. Grunnlaget for etableringen var pasientmengde i Sunndal Kommune og reisevei på ca. 1 time til nærmeste sykehus. Med en slik begrunnelse vil det da være et paradoks at med modell 3B vil både Kristiansund og Molde med sine ca innbygger hver stå uten spesialisthelsetjenestetilbud. Sykepleieryrket er ansvarsfullt og fysisk anstrengende, med viktige tidsknappe bestemmelser som stadig må tas. En får innspill fra både pasienter, kollegaer og pårørende. Risikoen for feilvalg, feilmedisinering og misforståelser øker med manglende hvile. NSF tror vår yrkesgruppe vil oppleve økt pendling som en ekstra belastning. NSF frykter en uønsket utvikling hva angår forhold knyttet til kvalitet og trygghet både for pasienter og de ansatte. Når det gjelder størrelse og vurdering av fagmiljø vises det til høringsrapporten: Fagmiljøet ved Kristiansund sjukehus Kristiansund sjukehus har eit robust fagmiljø innan ortopedi. Medisinsk avdeling i Kristiansund har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Det generelle bildet av Kristiansund sjukehus er at fleire sentrale spesialistfunksjonar er kritisk lågt bemanna, særlig i eit framtidsperspektiv, til dømes innan blautdelskirurgi, fødselshjelp og kvinnesjukdommar. Anestesibemanning er på eit minimumsnivå. Utfordringane i Kristiansund skuldast både strukturen med små einingar ut frå historisk funksjonsfordeling, rekrutteringsvanskar, og eventuelt ein kombinasjon av desse faktorane. 8

52 Fagmiljøet ved Molde sjukehus Molde sjukehus har robuste fagmiljø innan vaksenpsykiatri, anestesi, radiologi, nevrologi og ØNH. Medisinsk avdeling i Molde har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Dei fleste fagmiljøa ved Molde sjukehus er rimeleg robuste, men nokre fagmiljø har også kritisk låg legebemanning. Det miljøet som må vurderast til å vere mest sårbart i eit framtidsperspektiv, er gynekologbemanninga. Av spesialistfunksjonar retta mot planlagt aktivitet, er fleire sparsamt bemanna, t.d. med einespesialistar. Dette er sårbart for desse funksjonane NSF sin vurdering av de ulike modellene: Modell 3 A Denne modellen gir relativt sett den dårligste driftsgevinsten i forhold til investeringen. Det vil også være utfordrende for et sykehus i denne størrelsen å skulle bemanne to poliklinikker med dagtilbud i de to byene, samtidig som en skal sikre en forsvarlig bemanning på sykehuset og i poliklinikkene. I tillegg tilkommer Sunndal DMS som det fjerde tilbudet. Vi kan ikke se at det vil være formålstjenelig med å drifte 4 lokalisasjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. Modell 3 B NSF frykter at denne modellen ikke vil sikre robuste fagmiljø og rekruttering. Rapportene det er referert til over i dette dokumentet underbygger denne påstanden. Et alternativ 3B nært opp til en av byene ville medført en uhensiktsmessig stor belastning for en rekke ansatte ved et av de to sykehusene. Nærhetsbehovet for en del store pasientgrupper er heller ikke ivaretatt. Alternativ 3B vil også medføre en usikkerhet de nærmeste 3 årene i henhold til et løp med utredninger av de ulike tomtealternativene som kreves jfr tidligfaseplanleggeren for nybygg i statlig virksomhet. Frykten for utarming av fagmiljø og vansker knyttet til fremtidig rekruttering i en uavklart situasjon vil gjøre situasjonen kritisk. I tillegg vil arbeidsmiljøet lide under en uavklart situasjon de kommende tre årene uten at en peker i en retning for valgt lokalisering av det fremtidige akuttsykehuset for Nordmøre og Romsdal. Innledningsvis i høringsbrevet fra Helse Møre og Romsdal HF vises det til at de prinsipper som gjøres gjeldende nord for romsdalsfjorden vil gjøres gjeldende på et senere tidspunkt sør for Romsdalsfjorden. Ved valg av 3B sier en implisitt at også Volda Sjukehus skal legges ned, og at distriktet der skal stå uten spesialisthelsetjenestetilbud. Usikkerheten som har rådet omkring sykehustilbudet i Nordmøre og Romsdal bør få sin avklaring snarest. NSF ser at den usikkerheten en har hatt i flere år har medført rekrutteringsvansker ved begge sykehus. Usikkerheten har også gitt uro og interne stridigheter både internt i sykehusene og innad i NSF. Modell 2 Her må helseforetaket gjøre en faglig vekting, og ikke minst vurdere hva som sikrer fremtidig rekruttering best. Molde Sjukehus har ca. 147 legehjemler og Kristiansund 57. Målt i ansatte er Molde Sjukehus ca. dobbelt så stort som Kristiansund Sjukehus. Viser også til identifiseringen av de sårbare fagmiljø på side 9. 9

53 NSF mener at modell 2A bør velges som fremtidig modell for sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal. NSF mener også at modell 2A er riktig i henhold til de signaler som er gitt av et samlet fagmiljø innenfor psykisk helsevern. Samlokalisering av psykisk helsevern og somatisk akuttilbud er i tråd med nasjonale føringer. Det akutte tilbudet innenfor psykisk helsevern for Nordmøre og Romsdal er i dag i hovedsak lokalisert til Hjelset. Her har en rekruttert godt fra alle faggrupper, både leger, psykologer og sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsevern. Nærhet til Høgskolen i Molde har vært sentralt når det gjelder videreutdanning innenfor psykisk helsevern. Styresaken omkring identifisering av de sårbare fagmiljøene underbygger også at den faglige tyngden ligger i Molde, noe NSF vektlegger i sin vurdering. Videre bør en også se mot ytterligere samarbeid med rusbehandlingen, som nå inkluderes i samme helseforetak. Det største tilbudet innenfor rusbehandling i Nordmøre og Romsdal er Veksthuset i Molde. Det underbygger igjen NSF sin mening om at det fremtidige akuttsykehuset for Nordmøre og Romsdal plasseres bynært Molde ved valg av modell 2a. Vi støtter også fylkesstyret i Norsk Sykepleierforbund i Møre og Romsdal som også har valgt modell 2. Med vennlig hilsen tillitsvalgte Jan Amundsgård Erna Engås Kirsti Hoemsnes Anja S. Inderhaug Else Karin Jacobsen Synnøve Janbu Tarald Jensen Elin S. Johansen Grete Karlsmyr Fred Arild Larsson Steinar Malones Helge Meisingseth Laila Monsås Rita Ræstad Else Monsås Rødseth Bente Rødsand Bodil Skjelbostad Camilla Stavik Beatrix Van Valen Eli B. Fredly 10

54

55

56

57 Helseutvalget Møre og Romsdal, 25. oktober 2012 Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund E-post: Høyring Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Som bakteppe for høyringa vår viser vi til TILLEGGET: «Synspunkt på geriatriens plass i utviklingsplanen» Pensjonistforbundet i Møre og Romsdal ved Helseutvalget vil gi honnør til det presenterte høyringsdokumentet. Det verkar grundig og objektivt og klarer på ein instruktiv og god måte og synleggjere kva sikring av kvalitet i tenestetilbodet, likeverdige tenester og god ressursutnytting som berebjelkar i spesialisthelsetenesta inneber i konkret analyse av framtidig struktur i det aktuelle området. Med spesielt fokus på alderspensjonistane sine behov for spesialisthelsetenester ønskjer vi å gi følgjande innspel i høyringsprosessen: Kva modell meiner de best understøttar målsettingane for utviklinga av spesialisthelsetenesta i lys av dei overordna måla? Eit sentralt analytisk element i vurderinga av dette finn vi i dei to siste avsnitt i Kap. 3 Framtidsscenario. Supplerer ein dette med ei samanstilling av «total score» for dei ulike modellane - om enn ikkje alle kriterier og parametrar bør få like sterk verdi - er det neppe tvil om at modellane 3A og 3B peikar seg ut. Vi meiner modell 3B er den mest robuste, særleg med omsyn på sikring av kvalitet og ressursutnytting. Sannsynlegvis vil den også bli best i høve likeverdig tilbod. Når fokus vert retta mot «den nye pasienten» og dei eldre ser vi imidlertid store fordeler ved å justere den noko i retning av modell 3A.(Sjå kap s.40 og kap s.46). Eit avgrensa elektivt poliklinisk tilbod innanfor utvalde diagnostiske grupper og spesialitetar kan med stor fordel for pasientane og utan vesentleg fagleg ulempe (kvalitet/personell) lokaliserast til begge byane. Vi tenkjer her på spesialitetar som augesjukdom, hud, rheumatologi, psykiatri, geriatri og kanskje utalte diagnostiske grupper innan fagfeltet indremedisin. Vi vil også tru at eit desentralisert dialysetilbod høyrer med her. Pensjonistforbundet Møre og Romsdal Myrabakken 2, 6413 Molde Telefon: E-post: npf.more.romsdal@online.no Bankgiro: Org. nr.:

58 Eit slikt «perifert» tilbod må sjølvsagt vurderast opp mot det sentrale polikliniske tilbodet ved akuttsjukehuset som ikkje må amputerast eller svekkast i vesentleg grad og på ingen måte få eit omfang som skissert i modell 3A. (sjå kap s.51). Eit slikt desentralisert tilbod vil samstundes kunne facilitere ambulant verksemd slik det er forventa i samhandlingsreforma. Kva modell understøttar intensjonane i samhandlingsreforma? Vi er ikkje i tvil om at eit «robust» sjukehus med størst muleg pasientgrunnlag og godt differensiert spisskompetanse og samlokalisering somatikk/psykiatri er i samsvar med intensjonane i samhandlingsreforma. Dette talar klart i retning av modell 3B. Legevaktsordninga bør ikkje sentraliserast meir enn høgst nødvendig i ein balanse mellom tilgang på personell, lokalkunnskap og ikkje minst responstid. Vi kan ikkje sjå at sjukehusstruktur vil ha vesentleg innvirkning på legevaktstruktur. Med tanke på den utviklinga vi har sett - ei utvikling vi trur vil halde fram er vi samde med høyringsdokumentet si fråsegn under pkt der det står: «Kva gjeld responstid så er lokaliseringa av ambulanse vel så viktig som val av sjukehusstruktur». Denne problemstillinga synes vi er kort, men godt omhandla i første avsnitt under pkt Det vert under dette punktet i høyringsdokumentet stilt spørsmål om val av sjukehusstruktur vil få innvirkning på kravet om etablering av ø.hj. tilbod i kommunane innan Spørsmålet er noko uklart formulert, men vi tolkar det i retning av at ein spør om organisering og omfang (og ikkje kravet i seg sjølv) vil bli påverka av valt sjukehusstruktur. Svaret vårt til dette er ja. Vi trur nemleg at sterkare sentralisering av og auka spisskompetanse i spesialisthelsetenesta vil tvinge fram eit visst desentralisert tilbod av nærare definerte ø.hj. situasjonar. Dei siste retningslinene frå sentralt hald har gitt ei relativt sterk avgrensing av aktuelle pasientsituasjonar for dette tilbodet. Etter vår vurdering burde ikkje gamle (for det er dei det vil gjelde) innleggast i kommunal institusjon/sjukeheim ved akutt sjukdom/funksjonssvikt utan skort på naudsynt omsorg/tilsyn i heimen som årsak. Når det er sagt finn vi det rett å gi uttrykk for at vi er svært skeptiske til ø.hj. tilbod i kommunal institusjon av fleire grunnar. Som dei viktigaste vil vi nemne: - Omfanget av «unødvendig» ø.hj. innlegging av gamle er overestimert ut frå tilgjengeleg dokumentasjon (sannsynleg under 10% av aktuell pasientkategori noko som tilseier 3-5% av aktuelt sjukehus sin totale sengekapasitet ). Kven vil vinne på dette pålegget under eit slikt perspektiv? Vi er redd det blir ein tap-tap situasjon. - Vi er klare på at det faglege tilbodet i kommunal institusjon ikkje vil halde mål. Dette vil bryte prinsippet om likeverdig behandling og i tillegg lett føre til ekstra flytting over til sjukehuset når den kommunale kompetansen ikkje strekk til i ein konkret situasjon. - Mange kommunar vil måtte samarbeide om eit tilbod med generering av vanskelege samarbeidsproblem av praktisk, fagleg og økonomisk art som følgje. Vi får unødvendige og vanskelege valgsituasjoner både fagleg og økonomisk. Og argumentet i Samhandlingsreforma om ø.hj. tilbod i nærområdet vil forvitre.

59 Helseutvalget - Vi får auka kapasitetsproblem i kommunehelsetenesta på institusjonssida, ein situasjon vi alt no ser som eit stort problem i fleirtalet av kommunane. Vi syner her til Pensjonistforbundet v/helseutvalget si undersøking «eldresituasjonen blant kommunane i Møre og Romsdal pr. 1.januar 2012 sendt HF i sept. i år. Vi ser av denne at skort på plassar fører til store vanskar med omsyn på korttidsplassar for rehabilitering, etterbehandling og avlastning. - Det er tydeleg alt no at forventningane som er lagt på kommunane ikkje vert innfridde. Kva løysingsmodell bidreg til ivaretaking av føretaket sitt samfunnsansvar. Vi kan ikkje sjå at omgrepet samfunnsansvar er nærare definert i høve til eit helseforetak. Men skulle vi driste oss til å formulere noko i retning av dette måtte det vera: Å tilby høgkompetent spesialisthelseteneste av høg kvalitet og på likeverdig vis til innbyggarane i eit avgrensa geografisk område. Dette meiner vi vert best ivareteke ved modellane nr. 3. Med omsyn på gamle pasientar med kronisk sjukdom, gjerne kombinert med kroppsleg og/eller mental funksjonssvikt som vert innlagt i sjukehus med akutt sjukdom («akutt på kronisk») finn vi det sers viktig å peike på tilhøve som lett vert oversett i ein sterkt ressursstyrt «helsekvardag». Dette er eit problemområde som også inneheld element av samfunnsansvar som ein må ta omsyn til i strukturdebatten av spesialisthelsetenesta: - Vi vil understreke at ø.hj. innlegging av denne pasientkategori må styrast ut frå klare faglege prinsipp og etter pasienten sine ønskje og ikkje ut frå eit økonomisk siktemål. Dersom ikkje slike retningsliner vert fulgt endar ein lett opp i forskjellsbehandling. - Det må vere eit gjennomgåande prinsipp at denne type pasientar skal ha tilbod om rehabilitering/aktivisering under sjukehusopphaldet både i den aktive behandlingsfasen og under eventuell venting som utskrivningsklare. - Vi har sett, og vil nok framleis få sjå ei stadig sterkare satsing på poliklinisk behandling. Dette er ei naturleg utvikling framdriven både av fagleg, økonomisk og kommunikasjonsmessig endring. For særleg dei eldre kronikarane med funksjonssvikt må ein imidlertid ta omsyn til ei mykje lavar tolegrense både fysisk og psykisk (fagleg og menneskeleg) dersom dette skal bli forsvarleg helsetilbod. Reiseavstand, venting, behandlingsomfang og trong om følgje må her takast omsyn til. Kanskje kan då innlegging framstå som eit betre tilbod til pasienten. Sml. elles det vi har sagt ovanfor om poliklinisk tilbod. Pensjonistforbundet Møre og Romsdal Myrabakken 2, 6413 Molde Telefon: E-post: npf.more.romsdal@online.no Bankgiro: Org. nr.:

60 - Ei spesielt sårbar pasientgruppe er dei demente som lett vert utsett for svarteperspel. Utviklinga innan spesialisthelsetenesta (både somatikk og psykiatri) har ofte vore avvisande overfor desse pasientane med vising til kommunalt ansvar. Ein må imidlertid ikkje gløyme at demente både kan ha eller få psykiatriske symptom og somatisk sjukdom som krev hjelp frå spesialisthelsetenesta. Og desse pasientane er særleg vanskeleg å gi tilbod til poliklinisk. Derimot kan tilrettelegging av ambulant verksemd til kommunane i samspel med innlegging i sjukehus bli eit godt alternativ. Dette krev ein robust «moderinstitusjon» av typen 3B. Vi såg gjerne at denne pasientgruppa vart nærare omtala under kapittel der «store og veksande» diagnostiske grupper vert omtala. Denne pasientgruppa er også spesialisthelsetenesta sitt samfunnsansvar.

61 Helseutvalget TILLEGG Høringsnotat til Utviklingsplan for Helse Nordmøre og Romsdal HF. Synspunkt på geriatriens plass i utviklingsplanen For behandling av eldre og gamle ser Helseutvalget i Pensjonistforbundet Møre og Romsdal tre områder som prinsipielt grunnleggende og viktige ved en Utviklingsplan: 1. Utviklinga av geriatrien i helseforetaket. 2. Rehabilitering av eldre og andre i spesialisthelsetjeneste og kommuner. 3. Poliklinisk behandling av eldre og andre i spesialisthelsetjeneste. 1. Utviklinga av geriatrien i helseforetaket: Det må være geriatrisk enhet/seksjon ved alle sjukehus uavhengig av modellvalg. Del er godt dokumentert at behandlingsopplegg basert på geriatriske metoder gir betydelig helsegevinst for eldre pasienter. Geriatrien er grenspesialitet til indremedisin og naturlig knyttet til indremedisinske avdelinger som domineres av eldre. Det er demografisk grunnlag for at det trengs flere indremedisinske senger, og kapasiteten må ikke bygges ned, men heller økes. (Konferer Statusrapport 2012 fra Den norske lægeforening «Godt å bli gammel i Norge?» - fra ord til handling i eldreomsorgen). Geriatrisk medisin må bli en viktig del av sjukehusmedisinen, og både ved intern og utadvendt virksomhet å bli en viktig støtte for kommunene, noe en ser helt nødvendig for og gjennomføre intensjonene i Samhandlingsreforma. 2. Rehabilitering av eldre og andre i spesialisthelsetjeneste og kommuner: I Nasjonal Strategi i Spesialisthelsetjenesten star det: «- skal integrere rehabiliteringstenkning fra første døgn i all behandling av eldre i sykehus» Geriatrisk behandling kan bidra til økt bevissthet om umiddelbar rehabilitering i et systematisk samarbeid med pårørende og kommunehelsetjeneste. Helseforetaket må ta sin naturlige del av rehabiliteringa og vurdere dette i relasjon til spørsmålet om pasienten er utskrivningsklar. Vi ser med uro og bekymring på at HF reduserer sitt rehabiliteringstilbud før tilsvarende er bygget opp i kommunene. Det er helseforetakets ansvar å gi rehabiliteringa en god start, og dette ansvaret som deles med kommunene, er avgjørende for samhandling. Rehabiliteringsbehovet gjelder alle pasientgrupper. Pensjonistforbundet Møre og Romsdal Myrabakken 2, 6413 Molde Telefon: E-post: npf.more.romsdal@online.no Bankgiro: Org. nr.:

62 3. Poliklinisk behandling av eldre og andre i spesialisthelsetjeneste: Den klart største delen av ressurskrevende poliklinisk utredning og behandling bør legges til de spesialiserte avdelinger. Dette vil også gjelde for de gamle. Men noe mindre ressurskrevende poliklinikk med enklere problemstillinger kan med fordel legges til bysentra (ved valg av modell 3B). Reduksjon av reiseavstand ved elektivt poliklinisk tilbud vil være av stor betydning for alle kronisk syke, og spesielt for de gamle og funksjonssvekkede. Helseutvalget Pensjonistforbundet Møre og Romsdal 25. oktober 2012 Håvard Heggdal Leder Rolf Bjørseth Fylkessekretær

63 Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dato: 6. november 2012 Angående; Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal Den norske legeforenings Regionutvalg Midt-Norge har i møte 19. oktober drøftet forholdene rundt utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal. Denne plan er også drøftet i Møre og Romsdal legeforening og dette foreningsledd i Legeforeningen har avgitt høringsuttalelse. Regionutvalg Midt-Norge støtter og stiller seg bak høringsuttalelsen avgitt fra Møre og Romsdal legeforening. Med hilsen Regionsutvalg Midt-Norge Randulf Søberg Leder Vedlegg; Møre og Romsdal legeforenings høringsuttalelse Regionsutvalg Midt-Norge Regionsutvalg i Den norske legeforening MTFS 7489 Trondheim Telefon randulf.soberg@helse-midt.no