Høringsuttalelse til regional KU del 2 om nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

Transkript

1 Helse Møre og Romsdal HF Kristiansund, 15. september 2014 Høringsuttalelse til regional KU del 2 om nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Kristiansund og omegn vekst (Kom vekst) er næringsforening for Kristiansund med rundt 150 medlemmer innen de fleste bransjer. Kom vekst er fornøyd med prosessen som Helse Møre og Romsdal har gjennomført så langt for å kunne realisere et nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Kom vekst mener at utredningen av regionale konsekvenser er et godt grunnlag som del av beslutningsunderlaget for fremtidig lokalisering av det nye sykehuset. Vi viser her også til fylkesutvalgets vedtak om at KU del 2 er et godt og tilstrekkelig grunnlag for lokalisering av nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal når det gjelder regionale virkninger. Vi mener imidlertid at temaet beredskap offshore ikke er tilstrekkelig belyst. Kom vekst mener at vedtaket om ett felles sykehus med samling av funksjoner og fagmiljø er viktig for å styrke et helhetlig og kvalitativt godt tjenestetilbud til befolkningen i Nordmøre og Romsdal. Som en del av det samlede helsetilbudet i Helse Midt-Norge vil det nye sykehuset inngå i en helhetlig organisering som er egnet til å møte kommende generasjoners krav til trygghet, tilgjengelighet, kvalitet og effektivitet. Utredningene viser at de største positive ringvirkningene forventes ved lokalisering på et av de bynære tomtealternativene Storbakken og Hjelset. Vi støtter opp om utredningene som konkluderer med at tomtene Storbakken og Hjelset er likeverdige når det gjelder egnethet og regionale konsekvenser i forhold til rekruttering og fagmiljø. Kom vekst mener imidlertid at et nytt felles sykehus på Storbakken, bynært Kristiansund, er det alternativet som best sikrer et fremtidig godt tjenestetilbud til hele befolkningen i Nordmøre og Romsdal, og som vil gi de største samlede merverdier for nærings- og samfunnsliv i Møre og Romsdal. Kom vekst mener derfor at det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal må lokaliseres på Storbakken, bynært Kristiansund. Et nytt sykehus på Storbakken vil ha god rekrutteringsevne. Som det mest moderne og fremtidsrettede sykehuset i Norge vil det være attraktivt for eksisterende fagmiljø og kommende generasjoner leger og helsepersonell. Kristiansund har størst befolkningsvekst og er attraktiv for bosetting for kompetansearbeidskraft. Lokalisering på Storbakken gir størst pasientgrunnlag med naturlig plassering mellom Ålesund og Trondheim. Dette samsvarer best med sykehusets formelle opptaksområde, inkludert de som 1

2 jobber offshore, samtidig som det gir likeverdig tilgjengelighet for innbyggerne i regionens ytterste nedslagsfelt. Storbakken gir minst pasientstrømmer ut av helseforetaket, ved at et nytt og moderne akuttsykehus vil bidra til at innbyggerne i nordfylket velger å bli behandlet lokalt, fremfor å reise for behandling ved St. Olavs Hospital. Dette vil være i tråd med oppgavefordeling og styringssignaler i Helse Midt-Norge. Redusert pasientstrøm ut av helseforetaket er positivt for økonomien til Helse Møre og Romsdal og vil komme hele fylket til gode. Det er for eksempel skissert investeringsbehov for sykehuset i Ålesund. Lokalisering på Storbakken vil styrke helsetilbudet og ivareta beredskapen for de som til enhver tid jobber offshore. Størst mulig nærhet mellom sykehus og heliport på Kristiansund lufthavn Kvernberget gir best logistikk ved storulykker og andre hendelser. Kortest avstand gir lavest risiko og best beredskap. Å lokalisere sykehuset på Hjelset vil svekke beredskapen. Sykehus på Storbakken vil styrke Nordmøre og Romsdals samlede attraktivitet og konkurransekraft ved å sikre utvikling av Kristiansund og Molde som sterke regionsenter for sine omland. Større spredning av offentlige arbeidsplasser og et mer variert arbeidsmarked gir sterkere gjensidig rekrutteringskraft for både sykehuset og et næringsliv i vekst. Nedenfor følger våre kommentarer til de fem tema i regional KU. Helsefaglig rekruttering og fagmiljø Det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal må ha en dybde, bredde og kvalitet i tilbudet som gjør det attraktivt for kommende generasjoner av pasienter, leger og helsepersonell. Samtidig skal sykehuset inngå som del av et helhetlig helsetilbud i en samlet sykehusstruktur i Midt-Norge. Utredningene viser at de bynære alternativene vurderes som likeverdige i forhold til rekruttering. Det er vi enige i. Vi mener at et felles sykehus på Storbakken vil rekruttere godt. Det vil bli det mest moderne og fremtidsrettede sykehuset i Norge, noe som gjør det rekrutterende i seg selv. Det vil i hovedsak være kommende generasjoner som skal betjene og utvikle sykehuset. Generelt er det høy utskiftningsrate for sykehusansatte, og gjennomsnittsalderen for legene på dagens sykehus er ganske høy, med lavere snittalder for legene i Kristiansund. Sykehuset i Kristiansund har konkrete planer for karriereløp for mange leger som i dag er under spesialisering. I tillegg er det mange fra Kristiansundsregionen som tar legeutdanning. Begge sykehusene har i dag gode fagmiljø med kritisk kapasitet innen flere grenspesialiteter. Innen somatikk er antallet årsverk ved Kristiansund sykehus 2/3 av tilsvarende ved Molde sykehus (Tall fra HMR pr 2012: Kristiansund 479 og Molde 769). Sykehuspsykiatrien kommer i tillegg. Ulik utvikling av fagmiljøene på sykehusene har historiske årsaker. Kristiansund sykehus har fra tidligere ledelse ikke vært prioritert, noe som har skapt usikkerhet om sykehusets fremtid og som en naturlig konsekvens gitt større rekrutteringsutfordringer. På tross av dette har Kristiansund sykehus rekruttert godt innen sentrale fagmiljø. Det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal representerer helt andre dimensjoner og muligheter, og det har en forutsigbarhet og spennvidde som gjør at referanse til dagens sykehus blir mindre relevant. 2

3 Kristiansundsregionen er attraktiv for bosetting. Det har lykkes å rekruttere kompetanse til en krevende olje- og gassvirksomhet, og i perioden har veksten i den relative andelen av befolkningen med høyere utdannelse vært høyere i Kristiansund enn Molde. Det bekrefter at Kristiansund også har andre kvaliteter som mange finner attraktive. For Molde sin del velger hver 3. arbeidstager å bo utenfor Molde kommune. Kristiansund har større befolkningsvekst enn Molde. Kristiansund og Molde har begge rundt innbyggere, og tall for 2013 viser +1,1% for Kristiansund og +0,4% for Molde. Utviklingen så langt for 2014 forsterker dette. Videre sier befolkningsprognosene fra SSB at Kristiansund vil ha størst befolkningsvekst både absolutt og relativt frem til Veksten i Kristiansund vil være på over innbyggere (29%) og tilsvarende i Molde på under (22%). Større fagmiljø i nytt sykehus vil gi helt nye muligheter for å bygge spesialistmiljø med økt forsknings- og utviklingsaktivitet. Med utbedret og fergefri E39 over Halsafjorden mot Trondheim vil et nytt felles sykehus på Storbakken gi kortest avstand til NTNU/St. Olavs. Det vil kunne legge et godt grunnlag for økt samarbeid og videreutvikling av høyspesialiserte helsetjenester, utdannings- og forskningssamarbeid mellom det nye sykehuset og St. Olavs Hospital. Nye samferdselsprosjekter og veiutbedringer vil knytte kommunene på Nordmøre sterkere sammen og skape en større reell bo- og arbeidsmarkedsregion. Frem til fergefri E39 over Halsafjorden er realisert er målet at sambandet betjenes fast av tre ferger som gir 20-minutters fergeavganger. Lokalisering av sykehuset bynært Kristiansund vil føre til et faktisk større regionalt arbeidsmarked til gjensidig fordel for både næringsliv og sykehus. Nærhet mellom høyskole og det nye sykehuset har ikke større betydning for lokalisering av sykehuset. Nærhet til sykehuset er viktigere for høyskolemiljøet enn for sykehuset. Dette er konklusjonen også i rapporten ROR nylig fikk fra Vista Analyse. Betydningen av nærhet til utdanningsinstitusjoner ble også omtalt ved styrebehandlingen av saken i desember 2012 som følger: «Gode samarbeidsrelasjonar med høgskular og universitet er viktige for utvikling av pasienttilbodet. Modellane med felles sjukehus kan dra mest nytte av dette samarbeidet. Det er liten grunn til å tru at geografisk plassering av dei ulike alternativa og avstand til høgskulane vil påverke dette i særleg grad.» I dag er det utdanning av sykepleiere både i Kristiansund og Molde, begge i regi av Høyskolen i Molde. Fylkestinget i Møre og Romsdal har vedtatt å arbeide for en felles høyskole for Møre og Romsdal med campus også i Kristiansund, og en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning er under arbeid. Dette underbygger vurderingene fra Trafikk og tilgjengelighet Storbakken, bynært Kristiansund er det som gir størst pasientgrunnlag for Helse Møre og Romsdal som helhet. Et nytt moderne sykehus med robuste fagmiljø og bredt behandlingstilbud vil være attraktivt for befolkningen i hele helseregionen. Et sykehus på Storbakken gir likeverdig tilgjengelighet for innbyggerne i regionens ytterste nedslagsfelt samt at det også gir best tilgjengelighet og beredskap for de som til enhver tid jobber offshore. Storbakken er følgelig det alternativet som best støtter opp under målsetningen om å kunne dekke innbyggerne sine behov for spesialisthelsetjeneste i eget foretak. Plassering på Storbakken vil gi en 3

4 klarere deling av opptaksområder mellom Sykehuset Nordmøre og Romsdal og sykehuset i Ålesund. Det vil kunne begrense en fremtidig ressurskamp mellom sykehusene. Samtidig vil det redusere overlapping mellom sykehusenes opptaksområder, og det vil ta hensyn til at deler av regionen har ulik tilgang til ett og to sykehus. Realisering av Møreaksen fører til at de fleste innbyggere i Romsdal vil ha tilgjengelighet til to sykehus innen 1-1 ½ time - uavhengig av hvor det nye sykehuset lokaliseres. Et sykehus på Storbakken vil derfor gi mer likeverdig tilgjengelighet der alle innbyggere har rimelig nærhet til minst ett akuttsykehus. Pasientområdet for det nye sykehuset utgjør i dag ca innbyggere hvorav Nordmøre har (54%), ( innbyggere og offshorearbeidere) og Romsdal (46%). Nordmørsregionen vil styrkes betydelig i årene som kommer som følge av nye veiprosjekter, utbedringer av sentrale trafikkårer og økt frekvens på fergestrekninger. Halsafjordsambandet er i dag nattåpent, og med hyppigere avganger vil det bli bedre tilgjengelighet mellom Kristiansund og omlandet. Tilgjengeligheten vil styrkes ytterligere ved fergefri E39 med fast forbindelse over Halsafjorden som trolig vil realiseres kun få år etter ferdigstillelsen av sykehuset. Dette vil redusere tidsavstanden mellom det nye sykehuset på Storbakken og nordlige deler av helseregionen som Halsa, Surnadal og Aure med 35 minutter (Ref. Idefaserapport) og gi enda bedre og forutsigbar forbindelse. Dette vil gi reisetider ned mot 1 time mellom Surnadal og Storbakken. For pasienter fra Smøla og Aure med behov for ambulansebåt vil reisetiden til et sykehus på Hjelset bli lengre enn til Storbakken. Avhengig av tilgjengelig ambulansebåt, værforhold mm vil reisetiden kunne bli 2-3 timer. Ved komplikasjoner i forbindelse med fødsel er nærhet til sykehus tidskritisk. Ifølge helseforetakets rapporter drar 19% av pasientene fra Nordmøre ut av eget helseforetak, hovedsakelig til St. Olavs. Lang tids uro mellom sykehusene i Kristiansund og Molde og endringer i tilbud over tid er trolig en del av årsaken til dette. Økt fokus fra sykehusenes og helseforetakets side ville nok i større grad kunne bevisstgjøre innbyggerne på kunnskap om tilbudet i egen helseregion. St. Olavs er ikke tiltenkt eller dimensjonert for å være lokalsykehus for pasienter fra de øvrige helseforetakene i Midt-Norge. Å begrense pasienttilstrømmingen til St. Olav fra Helse Møre og Romsdal vil sikre at St. Olav kan ivareta og videreutvikle sin posisjon som universitets- og regionsykehus. Den uformelle Sentio-undersøkelsen som ble gjennomført juli 2014 på oppdrag for Kristiansund kommune viste at 52% av innbyggerne på Nordmøre vil bruke St. Olav som sitt lokalsykehus dersom det nye fellessykehuset lokaliseres på Hjelset. Dette vil tilsvare en tredobling av pasientstrømmene ut av eget helseforetak. I henhold til undersøkelsen vil rundt 80% benytte nytt sykehus lokalisert på Storbakken eller «midt i mellom» byene. Det er derfor all grunn til å tro at å lokalisere sykehuset lengst mulig nord vil gi lavest pasientstrømmer ut av helseforetaket. Økt egendekning styrker økonomien til Helse Møre og Romsdal, noe som vil komme hele Møre og Romsdal til gode. Blant annet er det skissert investeringsbehov også for sykehuset i Ålesund. At innbyggere i Romsdal velger å benytte Ålesund sykehus har ikke økonomiske konsekvenser for helseforetaket som følge av at det er pasientstrømmer innen eget foretak. Gjennom media antydes at dagens pasientstrømmer ut av helseforetaket gir reduserte inntekter på kr mill. pr år for Helse Møre og Romsdal. For å kunne realisere det nye sykehuset samt ha økonomisk evne til andre investeringsformål, er det sentralt å finne en lokalisering som gir lavest mulig pasientstrømmer ut av Helse Møre og Romsdal. Dersom undersøkelsen fra Sentio skulle legges til grunn vil en tredobling av situasjonen tilsvare reduserte inntekter på nivå kr mill. pr år. 4

5 Lokaliseringen av det nye sykehuset på Storbakken sikrer helseforetaket størst mulig egendekning av pasienter, noe som kan bli viktig for å få realisert det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal. Vi mener det ikke er riktig å legge det nye sykehuset på Hjelset, i ytterkanten av området det skal betjene. Det vil ikke være god samfunnsøkonomi å investere i et sykehus på Hjelset da Møreaksen vil føre til at sykehuset for Nordmøre og Romsdal og sykehuset i Ålesund blir liggende i kort avstand fra hverandre. Klimagassregnskap Ingen kommentarer. Risiko og sårbarhet Nedenfor følger våre kommentarer spesielt til helsetilbud og beredskap offshore. Det virker å være en manglende forståelse i utredningene om omfanget og innholdet i oljevirksomheten, krav til beredskapen og hvordan en operativ beredskapslinje vil fungere i forhold til de ulike tomtealternativene. Helsetilbud og beredskap offshore Årlig transporteres ca passasjerer fra heliporten ved Kristiansund lufthavn Kvernberget til installasjonene offshore (både plattformer, rigger og fartøy). Kvernberget betjener både offshore transporthelikopter (CHC og Blueway) og SAR-helikopteret (Search And Rescue). På flyplassen er det tilrettelagt en sterk infrastruktur med drivstoffanlegg, hangarer med teknisk personell og utstyr, helikopterpiloter og helikopterterminal for sikker håndtering av passasjerer. Beliggenheten ute ved havet gir optimal innflyging fra installasjonene og optimal logistikk for håndtering av helikopter. Det gjelder både ved ordinær transport og ikke minst ved skader og storulykker hvor det er behov for raskest mulig evakuering av personell. Beredskapsplaner og -organisering skal sikre rundt personer som til enhver tid befinner seg offshore på en plattform, rigg eller et fartøy i Norskehavet. Det er ulike krav til offshore og landbasert beredskap, spesielt som følge av ulike evakueringsmuligheter. For de som jobber offshore er det et krav at det skal gå maksimum 3 timer før en skadet person er til behandling på sykehus, enten det er en enkelt hendelse (eks. hjerteinfarkt) eller en storulykke med fare for mange omkomne, skadede og miljøforurensning. 3-timers kravet er et maksimumskrav som også gjelder under dårlige værforhold, ikke en norm som HEMS-rapporten feilaktig oppgir. Kristiansund er i dag mottaksstedet dersom det skjer en storulykke ute i havet. Herfra blir de skadde sortert (TRIAGE) og transportert videre til riktig behandlingssted. Aasta Hansteen-feltet i nordlige Norskehavet vil også inngå i samme beredskapsplan med Kristiansund som mottakssted. Bransjen er enig om at endringer i helsemessig beredskap for offshoreansatte enten skal føre til like god eller bedre beredskap. Å lokalisere sykehuset på Hjelset vil svekke beredskapen. Samtrening og jevnlige øvelser for ulike hendelser er sentralt for god beredskap. I Kristiansund er det over 20 år bygget opp en samhandlingskompetanse for storulykker mellom oljeselskapenes (Statoil og Shell) beredskapsorganisasjon og beredskapssenter, politimesteren i Nordmøre og Romsdal med 5

6 kontinentalsokkelansvar, sykehuset med akuttfunksjoner, SAR-helikopter, Kvernberget lufthavn med helikopterselskapene med teknisk personell, drivstoff og mannskapsskifter, samt med Vestbase som mottakssenter med tilgang på havn- og kaianlegg, mange fartøy samt transport-/logistikkompetanse mm. Eksempelvis på Heidrun jobber til enhver tid rundt 380 personer, og ved større vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag kobles plattformene sammen med et flotell (flytende hotell) som kan ha ytterligere 300 personer ombord. Betydningen av god beredskap ble godt demonstrert gjennom evakuering av 320 ansatte fra boligplattformen Superior grunnet skade på plattformen i 2012, og evakuering av nærmere 100 personer fra Njord-plattformen i 2013 som følge av ekstremvær. Dersom en katastrofe inntreffer offshore er det ingen steder å flykte, og personene om bord er helt avhengig av å ha et godt fungerende beredskaps- og evakueringssystem. Ved storulykke med mange skadede vil effektiv logistikk med helikopter i skytteltrafikk til Kristiansund lufthavn Kvernberget og nærhet til akuttsykehus øke sikkerheten. Avstander og tidsfaktoren er vesentlig i en storulykkesammenheng for å begrense skadeomfang på personellet ombord, plattform/fartøy og miljø. Når helikopter skal fly direkte til sykehus fra installasjonene offshore vil innflyvingstraseene og øvrige krav gi mye lengre innflygningstrase langs fjord inn til Hjelset enn til Storbakken. Dette vil føre til svekkelse av beredskapen fordi det er lengre transporttid til Hjelset samt at helikopteret vil være opptatt i lengre tid. 20 minutters lengre flytid mellom Storbakken og Hjelset gir 40 minutters redusert helikoptertilgjengelighet for andre oppdrag og svekket beredskap. Alternativet er å fly til Kvernberget for omlasting til ambulanse, og kjøretiden til et sykehus på Hjelset vil da være lengre enn til Storbakken. Beredskapsfunksjonen som er bygget opp i Kristiansund inngår i en omfattende infrastruktur og er del av tilretteleggingen for olje- og gassvirksomheten. Denne funksjonen er viktig for posisjonen som Kristiansundsregionen over tid har opparbeidet. Kristiansunds rolle som operasjonelt senter er igjen viktig for næringslivet i Nordmøre og Romsdal. Regionen må sikre at infrastrukturen fremstår konkurransedyktig også for fremtidig olje- og gassaktivitet slik at næringslivet fortsatt kan ta del i verdiskapningen og gi grunnlag for ny vekst og innovasjon. I HEMS-rapporten legges det størst vekt på at internasjonale kilder indikerer at dagens utfordringer i forhold til værforhold og topografi kan løses teknisk og operasjonelt de nærmeste årene. De flyoperative miljøene som opererer lokalt har blitt mindre vektlagt. Vi viser her til uttalelse fra CHC. Utfordringene er ikke de samme i godt vær og god sikt, og det er derfor dårlig vær med dårlig sikt som må være bestemmende for vurdering av avstand og tilgjengelighet for beredskapen. Vi har derfor følgende kommentarer til rapporten; - Gjeldende beredskapsorganisering og -funksjon i forhold til beredskapsmiljøet i Kristiansund er ikke hensyntatt. - Operativ ekspertise om flyging under lokale forhold er ikke tilstrekkelig vektlagt, og det skilles ikke mellom helikoptertyper. Utredningene viser hovedsakelig til AW Det er ikke problematisert at helikopter nordfra/offshore ved bruk av gjeldende prosedyrer vil fly langs kysten rundt Bud og inn fjorden til Hjelset. Dette vil ta mye lengre tid. Det er derfor feil å basere konklusjonene på at det er samme tidsavstand på 180 minutter til alle tomtealternativene. CHC påpeker at Hjelset-tomtene vil kunne føre til 20 minutters lengre transporttid. I rapportens punkt 3.2 påpekes samtidig at hvert minutt teller. - Rapporten problematiserer ikke at dette gir redusert beredskap for alle de som jobber offshore, både fordi selve flygingen tar lengre tid å fly (20 minutter) samt at helikopteret da er mindre tilgjengelig for andre oppdrag. 6

7 - Videre problematiserer rapporten heller ikke at flyging fortrinnsvis gjøres uten bruk av avisingsutstyr. Å fly høyere som følge av topografiske forhold med muligheter for ising øker risikoen. - Rapporten oppgir feilaktig at 3-timers regelen er en norm, når den faktisk er et maksimumskrav som hele oljenæringen har avtalefestet. - Rapporten omhandler ikke drivstoffanlegg. Derved er heller ikke synergier mellom et sykehus på Storbakken og eksisterende infrastruktur for helikopter på Kristiansund lufthavn Kvernberget hensyntatt. Kort avstand mellom Storbakken og flyplass med drivstoff og crew/teknisk personell vil være relevant under «Robusthet». Av både praktiske og sikkerhetsmessige årsaker er det bedre å fylle drivstoff på en tilrettelagt heliport enn ved et sykehus. - Betydningen av infrastrukturen som Kristiansund og Nordmøre Havn besitter bør inngå i den beredskapsmessige sårbarhetsanalysen. Vi ber derfor om at videre vurderinger hensyntar innspill og synspunkter fra olje- og gassnæringen og helikopteroperatører. Freifjordtunnelen Under sårbarhet har Norconsult vurdert at Freifjordtunnelen på et generelt grunnlag er mer sårbar enn vei i dagen. Vi er uenig i at Freifjordtunnelen øker sårbarheten for Storbakken som tomtealternativ. Risikoen for ulike ulykker, planer for å håndtere ulike situasjoner samt aktuelle omkjøringsvei over Averøy inngår ikke i vurderingen. Det er ikke kjent at Freifjordtunnelen noen gang har vært stengt for ambulanse ved utrykning. Det er befolkningskonsentrasjoner på begge sider av tunnelen. Innbyggere i kommuner som har tilnærmet like lang avstand til Storbakken via Freifjordtunnelen eller Atlanterhavsveien utgjør rundt 40% av alle innbyggere i Nordmøre og Romsdal. Storbakken er også tilgjengelig fra Molde via Tustentunnelen og Atlanterhavstunnelen. Det skjer færre ulykker inne i en tunnel enn vei i dagen (DSB). Risikoanalyse av Freifjordtunnelen (Rambøll 2009) viser at det kan forventes å omkomme en person hvert 171. år i ordinære trafikkulykker og 1 person hvert 124. år i brann. Dersom stenging av Freifjordtunnelen skal hensyntas vil det faktisk styrke lokalisering på Storbakken da innbyggerne på andre siden av tunnelen har alternative sykehus i Trondheim og Ålesund, ambulanse eller helikopter om det haster. Det er mange broer og tunneler innenfor dagens helseregion, og flere nye er under planlegging. Det må forventes at store investeringer i nye samferdselsløsninger også vil ha betydning for å effektivisere sentral infrastruktur. Regional utvikling Ringvirkningene som lokalisering av sykehuset vil få er av sentral betydning for videre vekstimpulser i nærings- og samfunnsliv spesielt i Kristiansundsregionen, for Nordmøre og derigjennom for hele regionen. Den store forskjellen som er i dag mellom Kristiansund og Molde når det gjelder omfanget av sentrale offentlige arbeidsplasser og tilbud, gjør at lokaliseringen av sykehuset for Nordmøre og Romsdal vil ha spesielt stor betydning. Vi mener den samlede samfunnsmessige gevinsten vil være størst ved å lokalisere det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal til Storbakken, bynært Kristiansund. Dette representerer ikke bare en 7

8 utjevning av statlige arbeidsplasser, men vil bidra til å utløse større samlet verdiskapning for regionen som helhet. Det vil bidra til vekstkraft i en mye større region enn ved ytterligere å samle det meste av sentral infrastruktur i Molde (sykehus, høyskole, offentlige arbeidsplasser mm). Sintef sier også at de indirekte næringseffektene ved Storbakken vil være større enn ved en plassering bynært Molde. Kristiansund og Molde er tilnærmet jevnstore byer, der Kristiansund har hatt høyest befolkningsvekst siste år, samt at prognoser for 2040 viser høyest vekstprognoser for Kristiansund absolutt og relativt mot (SSB). Nordmøre har flere innbyggere enn Romsdal. Både utredningene i sykehussaken og fylkeskommunens mål og planer understreker betydningen av å ha tilgang til arbeidskraft med høy kompetanse som en sentral utfordring for verdiskapningen og utviklingen i fylket. Dette gjelder særlig for unge kvinner. I fylkets forslag til «Regional delplan for attraktive byer og tettsteder» blir høyskole, sykehus og flyplass påpekt som viktige nøkkelinstitusjoner for attraktivitet og for å beholde og trekke til seg kritiske befolkningsgrupper. Det er et mål at byene Kristiansund, Molde og Ålesund utvikles som regionale motorer for sitt omland, og byene har lik prioritet i fylkeskommunens planer. Offentlige institusjoner representerer arbeidsplasser med et mangesidig kompetansebehov samt stabilitet og forutsigbarhet. Mangfoldet er viktig ikke minst også for å kunne tilby jobb til partner. Kristiansundsregionen har et sterkt næringsliv hvor olje- og gassvirksomhet i dag er den største drivkraften. Oljeindustrien har over tid rekruttert godt, men et mindre mangfoldig arbeidsmarked med lav andel av offentlige arbeidsplasser gjør regionen betydelig mer sårbar for svingninger. Det viser korreksjonene i oljenæringen som vi nå opplever. Beklageligvis var ikke Kristiansund aktivt med da strukturen for høyere utdanning ble bestemt på 1960-tallet. Dette har gitt både Kristiansund som by og Nordmøre som region større utfordringer i å bygge kompetansekultur sammenlignet med Ålesund, Molde og Volda, som har hatt positive lokale ringvirkninger av høyskoleutdanning i 50 år. Rekrutteringsevnen for kompetanseintensiv arbeidskraft vil være den viktigste suksessfaktoren for næringslivet i fremtiden. Verdiskapning og vekst i næringslivet er grunnleggende for positiv regional utvikling over tid. Derfor vil et sykehus på Storbakken også være en viktig katalysator og bidragsyter for å utløse flere vekstimpulser for næringslivet på hele Nordmøre. Molde har i dag 70% av statlig og fylkeskommunal forvaltning. Tall fra SSB viser at forskjellene har økt med 233 årsverk siden 2005 i Kristiansund sin disfavør. På tross av at Kristiansund og Molde er jevnstore byer i innbyggertall, så har Molde en arbeidsplassdekning på 125% vs. Kristiansund 100%, dvs. at Molde har 25% flere arbeidsplasser i kommunen enn antall sysselsatte som er bosatt i kommunen. Allerede i dag er hver 3. arbeidstager i Molde innpendler, og halvparten av disse pendler inn fra kommuner beliggende mellom Molde og Kristiansund. Et sykehus på Storbakken vil bidra til at situasjonen utjevnes, men Molde vil fortsatt ha den største arbeidsplassdekningen. Om sykehuset legges til Hjelset vil Moldes arbeidsplassdekning øke til hele 130%, noe som vil være helt i toppen i Norge og sammenlignbart med de største byene. Kristiansund vil miste sin største kompetansearbeidsplass og statlige arbeidsplass, arbeidsplasser med høy kvinneandel. Kristiansund vil da ha kun 15% av byenes samlede statlige arbeidsplasser. I disse inngår Politimesteren for Nordmøre og Romsdal som har hovedsete i Kristiansund, en annen statlig virksomhet som står foran omorganisering. Kristiansund vil få underdekning av arbeidsplasser, noe som betyr at det ikke vil være nok arbeidsplasser til byens egen befolkning. Det er åpenbart at Kristiansund vil få store, om ikke umulige, utfordringer i å være en attraktiv by og fungere som 8

9 regionsenter og motor for Nordmøre. Om sykehuset lokaliseres på Hjelset vil dette ha konsekvenser som ikke er forenlig med fylkeskommunens mål og strategier. Vi står også foran en kommunereform som legger opp til større kommuner. Et sterkt regionsenter er forutsetning for at nærkommunene finner sammenslåing med Kristiansund interessant. Det er åpenbart at summen av de direkte og indirekte ringvirkningene av en så høy andel offentlige arbeidsplasser har gitt Molde betydelige gevinster. Fra næringslivets side i både Nordmøre og Romsdal vektlegges de samme argumentene om den betydning sykehuset har for rekruttering og konkurransekraft. Vi stiller oss svært undrende til at dette benyttes for å rettferdiggjøre enda større skjevdeling til fordel for Molde på bekostning av Kristiansund. Sintef-rapporten sier også at den positive effekten for Kristiansund vil være større enn den for Molde om det felles sykehus plasseres i Kristiansund. Næringslivet på Nordmøre er variert, der marine næringer og olje- og gassvirksomheten er dominerende. I tillegg kommer landbruk, reiseliv, aluminiumsindustrien i Sunndal og en øvrig variert industri. Regionen kjennetegnes av mange mindre bedrifter som har potensial for økt verdiskapning gjennom innovasjon og økt samarbeid. Kristiansundsregionen er senteret for olje- og gassproduksjonen for Norskehavet. De feltene som drives og betjenes fra Kristiansund står for 1/3 av norsk petroleumsproduksjon som i 2013 tilsvarte verdier for rundt en halv milliard kroner hver eneste dag (nærmere kr 200 milliarder årlig). Rundt 30% av sysselsatte i Kristiansund og Averøy er direkte og indirekte knyttet til olje og gass. Virksomheten inkluderer bare i Kristiansundsregionen over 100 bedrifter bestående av operatørselskap, forsyning og logistikk, engineering, vedlikehold og modifikasjoner, helikoptertransport, betydelig subsea-aktivitet, marine operasjoner og det meste innen øvrig service. Vestbase er en av Norges største offshorebaser, Kristiansund lufthavn er Norges 3. største heliport med årlig passasjerer og her er det største subseamiljøet nord for Bergen. Olje- og gassvirksomheten er den største næringsrettede drivkraften for Kristiansund og i økende grad også for det øvrige næringslivet på Nordmøre. I tillegg inngår olje og gass også som del av industrimiljøet i Molde/Romsdal. Olje- og gassvirksomheten har et langsiktig perspektiv, selv om markedet nå er noe preget av korreksjoner etter en lang oppgangsperiode. Undersøkelser viser at det i Kristiansundsregionen vil være behov for 60% økning i arbeidskraft til denne sektoren frem mot 2020 (Rapport Møreforsking Molde 2013). Plattformer i Norskehavet opprustes for forlenget levetid mot 2050, verdensledende teknologiske løsninger installeres nå på felt i Norskehavet, og det er gjort flere større og mindre funn som vil bli bygget ut de neste årene. Oljeindustrien er av stor nasjonal betydning, og Kristiansundsregionen investerer kontinuerlig for å tilrettelegge for en mest mulig effektiv, sikker og moderne infrastruktur. Kvernberget flyplass er under utbygging og en «ny» flyplass med moderne fasiliteter for rutefly og inntil 12 helikopter vil stå ferdig før nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal er i drift. I tillegg til den operasjonelle aktiviteten i Kristiansundsregionen som er knyttet til plattformene, riggene, havbunnsinstallasjonene og fartøyene ute i havet, inngår også landanlegg for gass både i Aure og på Aukra. På Tjeldbergodden i Aure ilandføres gass til Europas største metanolfabrikk, og det er konkrete planer om å bygge en jernpelletsfabrikk knyttet til metanolfabrikken. Gassbehandlingsanlegget på Nyhamna i Aukra prosesserer gass fra Ormen Lange som sendes til det britiske markedet. Anlegget er under ombygging for å ta imot nytt gassrør fra Aasta Hansteen nord i Norskehavet, et prosjekt som ferdigstilles i Etter 2017 vil antall ansatte på landanlegget 9

10 reduseres til normal driftsfase på rundt 300 ansatte. Det er stor konkurranse fra andre regioner om å styrke posisjonen innen olje og gass. Det er derfor viktig at den posisjonen som Kristiansundsregionen har bygget opp over år kan videreutvikles, noe som forutsetter en styrking av infrastruktur, tjenestetilbud og beredskap, ikke en svekkelse. Dette er i tråd med fylkesplanens resultatmål for verdiskaping som sier at «Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast». Lokalisering av det nye sykehuset på Storbakken er det eneste prosjektet som har kraft i seg til å utjevne forskjeller mellom byene og gi likere muligheter for mangfold i arbeidslivet, sysselsetting og rekruttering. Det representerer ikke bare en omfordeling av statlige arbeidsplasser, men vil bidra til å utløse større samlet verdiskapning for regionen som helhet. Vi ber om at våre innspill blir hensyntatt i de videre vurderingene. Se link for illustrasjon av våre argumenter for lokalisering av det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal på Storbakken, bynært Kristiansund: Vi ser frem til at innbyggerne i Nordmøre og Romsdal vil få et moderne og attraktivt sykehus, og vi ønsker Helse Møre og Romsdal lykke til i det videre arbeidet. Med vennlig hilsen Ellen Engdahl Kristiansund og omegn vekst 10