Helse Møre og Romsdal HF Att: Astrid Eidsvik Kopi: Espen Remme. Kristiansund,

Transkript

1 Helse Møre og Romsdal HF Att: Astrid Eidsvik Kopi: Espen Remme Kristiansund, Høringssvar Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF Helse Møre og Romsdal (HMR) og Helse Midt-Norge (HMN) har nå muligheten for å etablere en fremtidsrettet og bærekraftig spesialisthelsetjeneste for fremtidige generasjoner i Nordmøre og Romsdal. Næringsforeningen Kristiansund og omegn vekst (Kom vekst) mener at modell 3B med nytt felles sykehus mellom byene lokalisert på strekningen Frei - Batnfjordsøra best understøtter HMR sine målsetninger om å bidra til a) å sikre kvalitet på tjenestetilbudet b) et likeverdig tjenestetilbud c) at ressursene blir brukt best mulig basert på at dette alternativet: 1) vil være eneste akuttsykehus mellom Ålesund og Trondheim og som vil gi den mest likeverdige tilgjengeligheten for de innbyggere sykehuset skal betjene. Det gir kort reisetid for de fleste og akseptabel reisetid for alle, inkludert pasientene fra ytre Nordmøre som er avhengig av ambulansebåt. 2) gir best kvalitet som følge av samling av fagmiljø med rekruttering fra to byer 3) begrenser overlapping av sykehusenes opptaksområder, og som tar hensyn til at deler av regionen har ulik tilgang til ett og to sykehus 4) bygger en felles arbeids-, bo- og serviceregion som igjen vil styrke rekrutteringen og konkurransekraften for både sykehuset og næringslivet 5) ivaretar regionens forpliktelser for beredskapen offshore som sikrer den kritiske infrastrukturen i Norskehavet, ref dagens evakuering av 326 personer fra flotell ved Njord 6) sikrer nærhet til attraktive arbeidsplasser i spesialisthelsetjenesten for begge byer 7) er det eneste prosjektet som faktisk kan bygge regionen sammen Det er viktig å være tydelige på at 60% bor utenfor byene og at ny sykehusstruktur skal være til det beste for pasientene i Nordmøre og Romsdal, ikke bare for pasienter fra Kristiansund og Molde. Utviklingsplanen berører direkte de somatiske miljøene på sykehusene og det psykiatriske miljøet på Hjelset. Det somatiske fagmiljøet utgjør pt 585 i Kristiansund og 867 i Molde (ref mail fra HMR). Med sine 238 ansatte har Hjelset psykiatrisk tilbud for hele Nordmøre og Romsdal, og Hjelset 1

2 vil trolig uavhengig av valgt løsning videreføres i annen form enn i dag. Øvrige 410 ansatte er knyttet til DPS, rehabilitering, ambulanse og stab. En beslutning om ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal med så vidtrekkende konsekvenser for innbyggere, pasienter, næringsliv og øvrig samfunnsliv må baseres på mange flere faktorer enn en differanse på 282 ansatte i det somatiske tilbudet. Utdypning av punktene følger nedenfor der forkortelsene BK betyr Bynært Kristiansund, BM bynært Molde og MM midt i mellom. Likeverdig og best tilgjengelighet Et nytt felles sykehus MÅ ses i et regionalt perspektiv hvor dette blir eneste akuttsykehuset mellom Ålesund og Trondheim, og da må det lokaliseres lik at det gir likeverdig tilgang for hele regionen. Det ligger i bestillingen fra Helse- og omsorgsministeren at nytt felles sykehus skal ha tilstrekkelig nærhet til begge byene. Et nytt sykehus kan ikke ligge i en geografisk ytterkant ift befolkningen. Strekningen Frei Krifast - Batnfjorden ligger på hovedfartsåren mellom byene, som igjen er på hovedveien til Trondheim. Krifast er det trafikale knutepunktet mellom nord og sør samt vest og øst i regionen. Geografisk ligger Batnfjorden midt mellom byene. HMR har mål om at flest mulig av innbyggerne betjenes innenfor eget HF. I 2030 vil Nordmøre og Romsdal ha innbyggere, derav i Nordmøre og i Romsdal. Rindal inngår i dag i opptaksområdet for St.Olav HF, og i løsning 3B vil Sandøy, Misund, Vestnes og mesteparten av Rauma naturlig trekke til Åse sykehus som følge av dagens situasjon samt nye veiløsninger. I tillegg er det til enhver tid rundt arbeidere offshore som inngår i regionens pasientgrunnlag. Et nytt fellessykehus får da et pasientgrunnlag på rundt , fordelt med 58% på Nordmøre og 42% for Romsdal. Fortsatt vil 57% bo i distriktskommunene. Det forventes sterkest relativ befolkningsvekst i Kristiansund frem til 2022 (Fylkesstatistikk 2012). Transportanalysene viser at modell 3B gir bedre tilgjengelighet for de som bor utenfor byene og naturlig nok dårligere tilgjengeligheten for de som bor i byene (sett bort fra 0-alternativet). Ift fremtidsbildet i 2030 er 3B MM det alternativet som gir signifikant best tilgjengelighet innenfor 30 minutter ved akutt sykdom men som gir lavere dekningsgrad ved planlagt sykehusbesøk innenfor 30 min. Det er for øvrig små forskjeller mellom alternativene. Tilgjengelighet ved akutt sykdom er mest kritisk og må tillegges størst vekt. Alternativene bynært Kristiansund og MM gir marginalt bedre eller lik tilgjengelighet for både akutte og planlagte hendelser innenfor alle tidsintervall. Nærhet til fødetilbud er spesielt viktig for å kunne rekruttere yngre kvinner til regionen. Fylkesstatistikken viser at Møre og Romsdal kommer aller dårligst ut i forhold til kjønnsbalanse med 90 kvinner pr 100 menn. Ifølge fylkesplansjef Ole Helge Haugen «må vi skape eit samfunn som er attraktivt for begge kjønn. Derfor er det viktig at fylket har fleire bein å stå på og ein brei og variert arbeidsmarknad. Vi må arbeide med likestillingsutfordringane i fylket for å fremje ei bærekraftig regional utvikling». For å lykkes med en bærekraftig utvikling i hele regionen MÅ kvinnene ha nærhet til et fødetilbud samt at tilgangen til attraktive arbeidsplasser også for kvinner sikres, for hele regionen. Mangfoldet i arbeidsmarkedet som et sykehus representerer er igjen viktig for rekruttering til næringslivet. Alternativ 3B MM ivaretar dette. 2

3 Det er to store lignende sykehusprosjekter på gang i Norge, Østfoldsykehuset utenfor Sarpsborg som er under bygging, og HF Innlandet hvor styret har gått inn for å utrede bygging av felles akuttsykehus i nærheten av Mjøsbrua til erstatning for 4 sykehus liggende i Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Hamar. «Styret ser på dette scenariet som den mest bærekraftige sykehusstrukturen på lang sikt, og den strukturen som vil ha best forutsetning for å sikre pasienten et helhetlig faglig tilbud av høy kvalitet», sak En lokalisering av sykehus 3B nord på strekningen Frei Batnfjordsøra vil gi god tilgang også for nordre del av Nordmøre som er avhengig av ambulansebåt. Det må unngås at pasientene må ha både lengre båttur og to lengre kjøreturer for å komme til sykehus. Værforholdene kan være krevende. For fødende er dette spesielt kritisk. Vedlegg 29 BM og 31 MM illustrerer hvordan MM ved akutt sykdom har bedre dekning av Nordmøre samtidig som tilgjengeligheten nord for Romsdalsfjorden er tilnærmet uendret. Transportanalysene som følger utredningen viser ikke overlappende sykehusdekning, dvs tilgjengeligheten til både nærmeste og nest nærmeste sykehus. Dette er hovedsakelig aktuell situasjon for flere kommuner i Romsdal. For vanlig transport (ikke akutt) er reisetid for alle innbyggerne illustrert for hhv kun Ålesund og alternativ 3B MM (se vedlegg 5 og 16 i rapport 2 «Fremtidig transportnettverk og befolkning 2030»). Dette viser at Midsund, Molde og deler av Rauma har reisetid på 1,5 2 timer til Ålesund sykehus. Fræna og Eide har lengre. Ved sykehus 3B MM blir reisetiden for Molde, Fræna, Eide, deler av Nesset og Rauma redusert til minutter, der deler av Molde fortsatt vil ha under 30 minutters reisetid. Aukra får 1 1,5 timer til MM. Selv med 3B MM vil ytre og nordre del av Nordmøre ha reisetid på 2-3 timer, noe som fortsatt er betydelig lengre enn noen andre kommuner i hele Romsdal. I en akutt situasjon vil Molde, Midsund og Vestnes nå sykehuset i Ålesund på minutter, mens Fræna, Rauma, og Nesset vil ha lengre tid. Ved 3B MM forbedres tilgjengeligheten for Molde, Eide, deler av Fræna betydelig ved at de når sykehuset innen 30 minutter, og alle de øvrige kommunene i Romsdal når 3B MM innen 60 minutter. For Nordmøre er det Smøla og deler av Aure som vil ha lengre reisetid enn 60 minutter. Se rapport 4 «Befolkning og transportnettverk for utrykning 2030» vedlegg 7 om reisetid til kun Ålesund og vedlegg 26 om reisetid til alt. V, Å og MM. Transportanalysene viser følgelig at tilgjengeligheten for de folketunge romsdalskommunene Molde, Fræna og Aukra til 3B MM er mellom 0,5 1 time raskere enn til Ålesund, avhengig av om det er akutt situasjon eller ikke. Vi er derfor overbevist om at et akuttsykehus i 3B MM foretrekkes også av innbyggerne i kommunene Molde, Fræna og Aukra da det ganske enkelt gir kortest reisetid. Nytt sykehus lokalisert i nordre del av strekningen 3B dekker befolkningen og pasientene på beste måte når nordre Nordmøre og avstand til Ålesund sykehus hensyntas. De folketunge kommunene Molde, Aukra og Fræna vil ha 0,5 1 time kortere reisetid til 3B MM enn til Ålesund, og befolkningen vil naturlig nok reise til nærmeste sykehus da tidsfaktoren er viktig. Et akuttsykehus 3B MM vil følgelig ha tilstrekkelig pasientgrunnlag. Selv med 3B MM vil ytre og nordre del av Nordmøre ha reisetid på 2-3 timer, noe som fortsatt er betydelig lengre enn noen andre kommuner i hele Romsdal. 3

4 Kvalitet gjennom robuste fagmiljø og bedret rekruttering Kjernen i utviklingsplanen er endret organisering og struktur for tilbudet innen somatikk og psykiatri i Nordmøre og Romsdal. DPS-tilbudet, rehabilitering, ambulanse, staber mm blir indirekte berørt av valgt løsning. Hjelset har 238 ansatte pr og vil uansett ny løsning ikke bestå som i dag. Hjelset ligger i dag inntil 15 minutter fra 3B MM. De somatiske fagmiljøene inkludert støttetjenester er 867 ansatte i Molde og 585 i Kristiansund, dvs Molde har 282 flere ansatte innen somatikk pt. Riktig sammenligningsgrunnlag mellom sykehusene er da at fagmiljøet i Kristiansund er 2/3 av Molde. Begge sykehus har kritisk kapasitet innen flere grenspesialiteter. Vi mener det er avgjørende viktig å sikre de bærekraftige fagmiljøene ved begge sykehusene med videre i ny felles løsning. 3B vil rekruttere fra begge byene samt omlandskommunene. HMR er tydelige på at fagmiljøene i Kristiansund og Molde skal være med inn i ny løsning for spesialisthelsetjenesten. Vi mener ingen andre løsninger vil ivareta begge fagmiljøene på like god måte. Vi har alltid ment at en delt løsning med DMS/dagbehandling/poliklinikk i en av byene ikke vil være attraktiv nok for å rekruttere nødvendig kompetanse gjennom egenrekruttering eller utpendling fra et akuttsykehus, og det vil da heller ikke være en bærekraftig løsning over tid. Dette kan samtidig skape intern «konkurranse» om ressurser som igjen vil svekke fellessykehuset. Utviklingsplanen omtaler at et nytt felles sykehus vil ha betydning for opptaksområder, tilgjengelighet/reisetid og investeringsbehov. Et nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal må ha de grunnleggende basisfunksjonene samt at det kan ha utvalgte sterkere fagmiljø, som eks. ortopedi, nevrologi, radiologi, anestesi, voksenpsykiatri mm som kan få en større regional rolle. Basert på Strategi 2020 med mål om å «sentralisere det man må og desentralisere det man kan» og kompetanseoversikten, er det et mulig scenario at sårbare spesialiserte fagmiljø i større grad vil samles i Ålesund og St.Olav. Derfor burde hele Møre og Romsdal blitt vurdert samtidig i utviklingsplanen, inkludert Orkdal og St. Olavs Hospital. Orkdal har ikke fødeavdeling, slik at tilbudet der er begrenset. Mulig kan en samlet vurdering frigi noe arealbehov og derved lavere investeringer. Utviklingen går mot mer tilstedevakt, noe som gir økt trygghet for pasientene og bedre utnyttelse av legeressursene. Større fagmiljø gir redusert vaktbelastning, noe som er et veldig sentralt argument for rekrutteringen. Pendling omtales under punktet om «regionforstørring». Det er historiske og forståelige årsaker til at sykehusene i Kristiansund og Molde har hatt rekrutteringsutfordringer. Sykehuset i Kristiansund har over tid mistet mange funksjoner og stillinger samtidig som sykehuset kontinuerlig har opplevd å være nedleggingstruet, samtidig er Molde sykehus i bygningsmessig svært dårlig stand som følge av manglende vedlikehold. Et nytt felles sykehus vil representere en helt annen situasjon og være en attraktiv arbeidsplass i topp moderne lokaliteter med fremtidsrettede løsninger i et langsiktig perspektiv. Sykepleieutdanningen foregår på heltid med opptak både i Kristiansund og Molde, derav er 1/3 av studentene i studiegruppe Kristiansund. Studentene i Kristiansund drar til Molde for undervisning, noe som nok reduserer attraktiviteten med opptak i Kristiansund. Studentene er i turnus på sykehus med 2 praksisperioder hver på 8 uker, samt at de kan velge en 3. periode. Øvrig praksis er i sykehjem og hjemmesykepleien. Et sterkere samlet fagmiljø og derigjennom økte muligheter for forskning vil 4

5 kunne legge grunnlaget for at det kan etableres en utdanningsseksjon på sykehuset med plass til studenter fra høyskole og universitet for å gjøre sine studier i et operativt fagmiljø. Dette er i tråd med utviklingen i/rundt St. Olavs Hospital hvor Øya helsehus ligger «vegg i vegg» som gir praksis i både spesialist- og kommunal praksis. For HiM vil dette gi nye utvidete muligheter for forskningssamarbeid med spesialisthelsetjenesten som også vil omfatte det opprinnelige fagmiljøet i Kristiansund, i tillegg til det nære samarbeidet som har vært med Molde sykehus. Økt forskningsaktivitet som følge av dette styrker også HMR. Vi tror at felles sykehus midt i mellom med sterke fagmiljø, helhetlig pasientfokus og økte forskningsmuligheter vil være mer attraktivt for studentene målt opp mot noe økt reisetid i kortere perioder. Samtidig får noen kortere reisetid mens noen får lengre reisetid. Vi tror samtidig at et nytt felles sykehus 3B MM vil bedre rekrutteringsutfordringene HiM har innen sykepleie, og også at høyskolen i større grad vil rekruttere bedre fra hele regionen. Ved samling av akuttpsykiatri og somatikk iht 3B MM vil reiseveien forlenges med minutter for de rundt 240 ansatte på Hjelset, samtidig som andre igjen får kortere reisevei. Tilbudet på Hjelset inngår i utviklingsplanen og vil uansett valgt løsning endres ift i dag. DPS ene inngår ikke i utviklingsplanen. Det somatiske fagmiljøet utgjør pt 585 i Kristiansund og 867 i Molde, dvs at fagmiljøet i Kristiansund er 2/3 av tilsvarende i Molde. En så vidtrekkende beslutning som ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal må baseres på mange flere faktorer enn en differanse på 282 ansatte. 3B MM vil rekruttere fra begge byene og sikre attraktive fagmiljø. Dette gir muligheter for styrket forsknings- og utviklingsaktivitet og øke rekrutteringen for sykepleiestudenter. Regionforstørring I tråd med nasjonale og regionale føringer er regionforstørring en prioritert satsingsområde, også for Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette vil gi større felles bo-, arbeids- og serviceregioner. Forbedrede samferdselsløsninger fører til at de funksjonelle regionene utvides og lokale arbeidsmarkeder og tjenestetilbud styrkes (TØI rapport 1208/2012). Rapporten sier videre (vår understrekning) «Regionforstørring innebærer at de funksjonelle regionene blir større, og måles vanligvis som økt pendling. Regionforstørring har vært en viktig utviklingstrend. Hvis en kan reise lengre innenfor rimelig tid, blir det flere jobber å velge mellom, og med et godt utbygd kommunikasjonstilbud får arbeidsgivere tilgang til flere arbeidstakere. Dette gir økte muligheter for effektiv kobling av tilbud og etterspørsel av arbeidskraft og derigjennom bedre forutsetninger for økonomisk vekst og sysselsetting. Mye tyder på at behovet for større arbeidsmarkeder vil øke i fremtiden, fordi næringslivet i økende grad etterspør spesialkompetanse, og fordi arbeidstakere med høyere utdanning i større grad stiller krav til jobbinnhold. Kompetanse-arbeidsplassutvalget anbefaler i NOU 2011:3 tiltak som kan stimulere til ytterligere regionforstørring.» En større byregion Kristiansund - Molde vil ha et mangfold av jobb nr 2 for en partner. Dette gir positiv vekselvirkning mellom rekruttering til både sykehus og næringsliv. En sterk petroleumsindustri har et mangfold av attraktive kompetanseintensive arbeidsplasser i både Kristiansunds- og Molderegionen. Det er her korte avstander med 75 minutter mellomdagens bysentra, en avstand som blir ytterligere nedkortet med nye veiløsninger. Utviklingsplanen inkluderer i sine vurderinger 5

6 nye samferdselsløsninger mellom Kristiansund og Molde. Det er kun strekningen mellom Batnfjordsøra og Hjelset hvor det ikke er inkludert planer for forbedringer i utviklingsplanen. Denne strekningen utgjør 16 km og er allerede av god standard. Her er utfordringene å sikre godt vintervedlikehold. Det er allerede stor pendlingsvilje i regionen. 1 av 4 pendlet til jobb i Møre og Romsdal fylke i Kristiansund har innpendling på 15% av arbeidsstyrken og Molde har innpendling på hele 31,5% (5.300) av arbeidstagerne (Fylkesstatistikk 2012), dvs hver 3. ansatt bor utenfor Molde kommune. Av den samlede innpendlingen til Molde utgjør Fræna, Eide og Gjemnes hele 48%. Pendlerstatistikk viser også at økningen i antall arbeidsplasser fra 2010 til 2011 i enda større grad dekkes av innpendling, hhv 60% for Kristiansund og 41% for Molde. Et felles sykehus mellom byene vil også bidra til å lette utfordringene som Molde har med spesielt høye boligpriser (Pressemelding Møre og Romsdal fylkeskommune ). Forskning viser til en generell «smertegrense» knyttet til pendling på 45 minutter (TØI 2012, Potensial for regionforstørring side 3). Yngre mennesker virker ha aksept for lengre reisevei dersom jobben er attraktiv, men tilbøyeligheten til å ville pendle reduseres med økt reisetid. Det er jo heller ikke slik at alle som jobber på sykehusene i dag bor i Kristiansund og Molde sentrum. Ansatte ved sykehuset i Kristiansund gir uttrykk for at de kan akseptere en lengre reisevei til MM for å få felles fagmiljø i et nytt sykehus. Sentraliseringstrenden både i det offentlige og private næringsliv fører til økt pendling for å få de interessante jobbene. Vi kan derfor ikke forstå at noen mener det er akseptabelt for andre å måtte pendle langt, men ikke at man selv skal akseptere å pendle kort. TØI rapport 981/2008 s. 15 sier også at «Halvparten av den økte pendlingen over kommunegrensene mellom 1990 og 2006 skyldtes økt pendling nedover i hierarkiet, det vil si til en kommune med færre arbeidsplasser enn i bostedskommunen». Dette står i kontrast til Møre og Romsdal fylkeskommune som hevder i sin høringsuttalelse at «Pendling til ein by har større aksept enn pendling ut frå byen og til store byar meir enn til små». Samtidig skriver fylket at «Det er ikkje lenger slik at folk flyttar dit arbeidsplassene er, tendensen er heller at arbeidsplassane blir lagt der folk vil bu». Hverken anlegget på Nyhamna eller på Tjeldbergodden er lagt dit fordi det er primært der flesteparten vil bo personer i turnus i Norskehavet kan i utgangspunktet bo hvor som helst. Dette er også kompetansetunge arbeidsplasser. Forskning viser at arbeidstagere med høy utdanning pendler mer og lengre enn gjennomsnittet av arbeidstakere (Thorsen 2010, Sandow 2008, Harsman og Quickley 1998). I Fylkesstatistikken påpekes at det er «ung befolkning i pendlerkommunene» (side 13), og dette underbygger at pendlerkommunene er attraktive bosted for yngre mennesker. Høye boligpriser i byene er trolig også medvirkende til dette. Vi er overbevist om at bosettingen over tid vil tilpasse seg lokaliseringen av nytt sykehus midt mellom byene. Utviklingen for begge byene viser at det tilrettelegges for nye boligområder i aksen mellom byene, og allerede i dag er det etablerte boligområder fra byene langs aksen mot Gjemnes. Nye bolig- og næringstomter som legges ut forsterker dette, eksempelvis mange nye områder på Frei i Kristiansund og i Årølia/Eikrem i Molde. Folk vil tilpasse seg med bosted vurdert ut fra nærheten til sykehuset og jobb nr 2. Med fellessykehus mellom byene gir det store muligheter og mangfold ift både bosted og arbeidssted. Det vil være utskiftninger i arbeidstakerne på sykehus underveis inntil et 6

7 nytt sykehus står ferdig. Kompetanseoversikten viser lavere gjennomsnittsalder på overlegene i Kristiansund der 13% er over 60 år mot 26% i Molde. I kampen om kompetansen vil 3B MM gi mulighet for å bo landlig eller urbant, med nærhet både til flotte naturopplevelser, kulturtilbud, og et interessant arbeidssted med bredt fagmiljø lett tilgjengelig. Dette gir livskvalitet for hele familien og er et konkurransefortrinn fremfor de store byene. Sykehussituasjonen i Nordmøre og Romsdal er blitt stadig mer fastlåst og har skapt stor splid og usikkerhet i regionen. Vi er overbevist om at et nytt felles sykehus mellom byene vil være DET ENESTE PROSJEKTET som etter hvert også kan skape ro og forsoning mellom byregionene spesielt, og som faktisk kan bygge regionen sammen til en sterk felles bo-, arbeids- og serviceregion til det beste for både sykehus, næringsliv og samfunn. Regionforstørring som følge av forbedret samferdsel er et mål i samfunnsplanleggingen og vil styrke rekruttering til både sykehus, næringslivet og det offentlige gjennom mangfold av arbeidsplasser og arbeidstagere. Det er allerede betydelig pendling i fylket, og spesielt inn til Molde. Forskning viser til en «smertegrense» på 45 minutter. Felles sykehus mellom byene er det eneste prosjektet som kan bygge en felles byregion Kristiansund Molde. Offentlige arbeidsplasser Sykehus er en sentral og viktig arbeidsgiver for arbeidskraft med høy kompetanse, ikke minst for kvinner. Det er stor forskjell på antall statlige og offentlige arbeidsplasser i Kristiansund og Molde. Denne typen arbeidsplasser gir en stabilitet og forutsigbarhet i arbeidsmarkedet, og som ikke minst er viktig for å gi et mangfold for arbeidsplass nr. 2 når det skal rekrutteres til næringsliv/sykehus. Fylkesstatistikken side 24 viser at Molde har dobbelt så høy andel, 8,6% sysselsatte i off.adm., undervisning, helse og sosial, vs Kristiansund med 4,3 %. For Kristiansund utgjør antall offentlige arbeidsplasser 16% av befolkningen og 26 % av befolkningen for Molde. Samlet sett har Molde 43% flere arbeidsplasser enn Kristiansund, men bare 3 % flere innbyggere. Molde har 62% flere statlige/offentlige arbeidsplasser enn Kristiansund (Fylkesstatistikk 2012). Møre og Romsdal ligger 3-4 % under landsgjennomsnittet for relativ andel av befolkning med høyere utdanning, og Nordmøre ligger enda lavere enn gjennomsnittet i fylket. I Molde utgjør andelen av personer over 16 år med lang universitets- og høyskolenivå 7,8%, mens den utgjør 4% i Kristiansund. Forskning viser at tilstedeværelse av tilbud innen høyere utdanning medfører høyere utdanningsnivå i befolkningen. Det oppleves å være et bra samarbeid mellom HiM og studiesenteret i Kristiansund, og ved opptak høsten 2012 ble bachelorstudiet i petroleumslogistikk som tilbys i Kristiansund, i regi av HiM, det mest populære studiet ved HiM. Siden 2009 har Ålesund og Molde fått henholdsvis 190 og 139 nye statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser. Kristiansund har fått én. Vi ser en stadig sterkere sentralisering av offentlig etater og servicetilbud. I dette perspektivet er det spesielt viktig at nytt felles akuttsykehus ikke fører til en ytterligere skjevfordeling av offentlige arbeidsplasser. Det bør også være i fylkeskommunens og hele samfunnets interesse at det legges til rette for gode vekstvilkår i hele region. 7

8 Molde har 62% flere statlige/offentlige arbeidsplasser enn Kristiansund. Dette er av stor betydning for å ha mangfold og stabilitet i arbeidsmarkedet som igjen er viktig for rekruttering til næringslivet. Kristiansund har også betydelig lavere andel som har kortere høyere utdanning, 19,% vs hhv 25,3% i Molde og 24,3% i Ålesund. Molde har nesten dobbelt så høy andel med lengre høyere utdanning enn Kristiansund. Derfor må nytt sykehus legges MM eller bynært Kristiansund for å utjevne skjevfordelingen i offentlige arbeidsplasser som er mellom byene. En slik lokalisering vil også føre til at arbeidsplasser med høy kompetanse opprettholdes for begge nærregionene og ikke forskjellene ytterligere forsterkes. Det vil være urimelig og ha sterkt konkurransevridende effekt. Nytt felles sykehus med kystnær lokalisering ivaretar storulykkeberedskap for ansatte offshore Det stilles andre krav til offshorebasert beredskap (oljeplattformer, borerigger, fartøy) enn landbasert (eks Nyhamna) og kan ikke sammenlignes. På de ulike installasjonene er det fast personell på mellom personer, og det er vanlig at det er prosjektaktivitet som gjør at bemanningen er enda høyere. Dersom en katastrofe skjer er det ingen plasser å flykte, og bemanningen er helt avhengig av å ha et godt fungerende beredskaps- og evakueringssystem. Til enhver tid er det rundt som personer har sin arbeidsplass på produksjonsplattformer, leterigger, forsynings- og beredskapsfartøy og spesialskip. Som følge av turnusordninger gir dette i snitt rundt personer. Ifølge Rystad Energi skal det investeres for kr 250 mrd. på norsk sokkel i 2015, og flere store og mindre prosjekter skal realiseres slik at enda flere vil ha sin arbeidsplass i Norskehavet frem mot Forlengelse av levetid for eksisterende installasjoner mot år 2050 samt nye feltutbygginger gjør at petroleumsvirksomheten har perspektiv i vår region for flere generasjoner. Beredskap og sikkerhet for petroleumsvirksomheten er regulert gjennom lover, forskrifter og krav. Dagens beredskapsorganisering i Kristiansund for storulykkescenarier er bygget opp og trent på gjennom 20 år. Den omfatter både beredskapskompetanse og kapasitet og omfatter både fysisk infrastruktur, organisatoriske funksjoner og spesiell kompetanse. Storulykkescenarier dekker ulike typer storulykker som kan skje på installasjonene offshore, helikopterulykker, brann/eksplosjoner eller terroranslag som medfører mange skadde som trenger behandling. I et slikt tilfelle vil det være behov for hurtig transport inn til mottakssenteret i Kristiansund. Noen trenger akutt behandling, andre kan sendes videre til andre sykehus. Denne samhandlingskompetansen for storulykker i Kristiansund er bygget opp mellom oljeselskapenes beredskapsorganisasjon og beredskapssenter, politimesteren i Nordmøre og Romsdal med kontinentalsokkelansvar, sykehuset med akuttfunksjoner, SAR-helikopter, Kvernberget lufthavn med helikopterselskapene med teknisk personell, fueling og mannskapsskifter, samt med Vestbase som mottakssenter med tilgang på havn- og kaianlegg og transport-/logistikkompetanse mm. I en storulykke vil lettere skadde, døde eller overlevende uten synlige skader bli fraktet til Vestbase med beredskapsfartøy og der tatt hånd om sammen med pårørende. Akuttfunksjonen ved sykehuset i Kristiansund er en viktig forutsetning i akseptkriteriene for dagens aktivitet. Ved nytt felles sykehus med sterkere og bredere fagmiljø vil flere kunne behandles lokalt. Det nye store feltet Aasta Hansteen er nå bestemt tilknyttet dagens områdeberedskap ledet fra Kristiansund. 8

9 Kristiansund lufthavn Kvernberget med heliport er spesielt viktig i en storulykke hvor det er behov for flere turer med helikopter. Stadig samtrening er avgjørende for at en krisesituasjon kan håndteres optimalt med minst mulig skade på personell, innretning og miljø. Det vises her til 22. juli Rapporten som påpekte mangel på samtrening og øvelser, beredskap må gå «fra ord til handling». Dagens evakuering av 326 personer fra Flotell Superior ved Njord i Norskehavet er den største evakueringen som har vært på norsk sokkel. Beredskapsressursene med bl.a. politi, redningssentral og sykehus, som beskrevet over, ble mobilisert og evakueringen til Kristiansund gikk uten problemer. De involverte er godt trent på slike hendelser, og nærhet til flyplass med heliport med stor kapasitet og tilrettelagt infrastruktur på helikopter var av største betydning for at evakueringen kunne skje raskt. For enkelthendelser gjelder 3-timersregelen som sier at en syk/skadet person skal fraktes til sykehus for behandling innenfor 3 timer. Følgelig er flytid og flyoperative forhold samt sykehusets akuttfunksjoner avgjørende for å tilfredsstille 3-timers kravet. Ved ambulanseoppdrag som ikke krever SAR-helikopter (avgjøres av lege) flys det til Kvernberget flyplass for ambulansetransport til sykehuset. SAR-helikopteret kan fly direkte til sykehus. Direkte innflyvingstraseer fra havet gjør det enkelt og trygt å komme ned på Kvernberget flyplass uten å måtte fly over fjellområder. Dermed blir flyforholdene mer gunstige, og helikoptrene slipper å fly høyt, noe som på vinterhalvåret er en utfordring i forhold til ising. Både vanlige offshorehelikopter og redningshelikopter (SAR) vil alltid møte på begrensende faktorer i det de beveger seg inn i landet. Kvernberget lufthavn er det klart beste alternativet ift en flyoperativ vurdering, og for å tilfredsstille kravene må et nytt akuttsykehus innenfor 3B-modellen lokaliseres nært kysten. Med økende petroleumsaktivitet lengre fra land vil nærhet til mottakssenter og sykehus på land bli enda viktigere. En velfungerende beredskap må ivaretas og utvikles, og en endret sykehusstruktur i regionen må derfor bidra til å styrke sikkerheten for de ansatte offshore. Operatørene fremhever at Utvikling og øving av beredskapsplaner har vist at samlokalisering av de viktigste innsatsfaktorene er en vesentlig nøkkel til suksess, og at å bryte treningsmønstre som er godt innøvd kan gi uante konsekvenser i en storulykke. Lokal tilstedeværelse, godt innøvde beredskapsplaner og nettverk kan ikke undervurderes. Styret i Helse Midt- Norge RHF har også påpekt: Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om at beredskapsansvaret for både hav- og landbasert virksomhet blir vektlagt i de videre beslutninger (Helse Midt-Norge RHF 9. og 10.november Vedtak sak 91/10). Det må ikke skapes usikkerhet i forhold til hvordan beredskapen ivaretas, noe som vil være veldig uheldig for regionen. Det er egne krav til beredskap for de til enhver tid ansatte offshore. Beredskapen for et storulykkescenario og enkelthendelser fungerer veldig godt i dag og må ivaretas i ny sykehusstruktur. Kvernberget er den beste flyplassen ift flyoperative forhold, og et nytt sykehus må være kystnært for å tilfredsstille beredskapskravene for olje- og gassvirksomheten. 9

10 Økonomiske vurderinger Det er ikke så store forskjeller mellom alternativene med samling av funksjoner i forhold til mer oppdelte løsninger ved vurdering av investering i forhold til driftsøkonomiske besparelser. Investeringsomfanget er også avhengig av hvilke funksjoner sykehuset skal tilby. Eksisterende tomter/bygninger vil ha stor salgsverdi, og dersom verdien er høyere enn beregnet i utviklingsplanen vil det bidra til å redusere lånebehovet tilsvarende. Næringsliv/samfunnskonsekvenser Vi mener at et nytt felles sykehus 3B MM over tid faktisk også vil styrke byene som følge av begrenset avstand mellom byene og at mellomliggende kommune styrkes og utvikles gjennom de vekstimpulser et nytt felles sykehus vil gi. Dette vil føre til utvikling av en sterkere byregion Kristiansund og Molde og være viktigere enn de negative konsekvenser som mindre aktivitet i bykjernen i en overgangsfase vil føre til. En fungerende felles byregion vil stå sterkere i konkurransen om arbeidskraften til både næringsliv, spesialisthelsetjenesten og øvrig offentlig virksomhet. Næringslivet i Nordmøre og i Romsdal er sterkt rettet mot olje & gass, industri, maritim og fiske/havbruk, i tillegg til tjenesteytende næringer, handel og reiseliv. Samtidig er næringslivet sterkt internasjonalt rettet. Det er gode vekstutsikter for næringslivet i regionen, og det er behov for personell med høy kompetanse i alle bransjer. I olje- og gassvirksomheten er det behov for et høyt antall ingeniører på ulike nivå og annet høyt utdannet teknisk personell. Petroleumsvirksomheten i Norskehavet har stor betydning for nasjonaløkonomien. Den står for ca. 1/3 av samlet norsk olje- og gassproduksjon med inntekter på over kr 400 mill. pr dag. Kristiansund ble hovedbase i 1974 og er i dag det operasjonelle senteret for felt i produksjon, leteboring, utbyggingsaktivitet og et betydelig antall fartøy knyttet til virksomheten. Kristiansunds rolle innen drift, forsyning og helikopterbase er bestemt av det norske Storting gjennom konsesjonsvilkårene for de mange installasjonene offshore (pt Draugen, Njord, Ormen Lange, Kristin, Åsgard, Heidrun, Tyrihans..). Det er investert milliarder i tilrettelegging av privat og offentlig infrastruktur, omfattende leverandør- og serviceindustri og kompetanse som gjør at olje- og gassvirksomheten kan drives effektivt og sikkert. Flere aktører er på vei inn i området. Et viktig utviklingstrekk er at felt som er i produksjon vil få forlenget levetid gjennom omfattende arbeid slik at dagens planer for installasjonenes levetid øker til år , dvs. ytterligere år. I tillegg kommer nye feltutbygginger ( ), bl.a. Aasta Hansteen som utløser nytt gassrør ned til Nyhamna og derved mange mindre feltutbygginger langs rørtraseen. Dette gir behov for flere ansatte offshore som også inngår i befolkningsgrunnlaget for nytt sykehus. Et nytt felles sykehus midt i mellom vil utløse forbedrede kommunikasjonsløsninger og styrking av offentlig kommunikasjon. Her vil transportører se nye muligheter for et forbedret rutetilbud som vil gå «hele tiden», og noen år frem i tid vil bussene kunne benytte miljøriktig drivstoff som gass og el. Vi ser bort fra 0-alternativet, og uansett løsning blir det økte transportkilometer i ny sykehusstruktur. Erfaringer fra flytting fra Fornebu til Gardermoen viser at andelen kollektiv trafikk økte fra 15% til 50% (Endringer i reisevaner til/fra hovedflyplass ved flytting fra Fornebu til Gardermoen, PROSAMrapport 70/2000). 10

11 I samfunnskonsekvens inngår også ovennevnte kommentarer om statlige/offentlige arbeidsplasser som viktig for rekrutteringen for øvrig. Nå er det mulighet for å bedre den sterke skjevfordelingen, og en videre forsterkning av skjevheten er helt urimelig. Et sykehus er en viktig samfunnsinstitusjon som også har behov for store underleverandører og leveranser/tjenester. I tillegg til å ha stor betydning for rekruttering til næringslivet vil lokaliseringen følgelig ha stor betydning også for det øvrige næringslivet. Dersom det velges en veldig bynær/sentral løsning vil det få alvorlige konsekvenser for den byen som ikke får sykehus, spesielt for Kristiansund som allerede har betydelig færre offentlige arbeidsplasser. Petroleumsvirksomheten er sentral drivkraft for regionen og gir store inntekter til Norge. Virksomheten har et langt perspektiv. Rekruttering av høg kompetanse er avgjørende for videre utvikling av ressursene og verdiskapning i regionen. Det er avgjørende med nærhet til nytt sykehus for å ha offentlige arbeidsplasser lokalt som del av et allsidig arbeidsmarked. Dersom det velges en bynær løsning må sykehuset ligge bynært Kristiansund. ANBEFALING Basert på ovenstående hovedargumenter anbefaler Kom vekst modell 3B med nytt felles sykehus som lokaliseres på strekningen Frei - Batnfjordsøra. Det er den eneste løsningen som vil ivareta begge fagmiljøene på en akseptabel måte og som gir likeverdig tilgang for befolkningen i hele Nordmøre og Romsdal. Et nytt sykehus mellom byene vil bygge en sterk byregion som sammen står sterkere om å konkurrere om arbeidskraften i fremtiden. Dersom en subsidiær løsning velges med bynært sykehus må sykehuset ligge bynært Kristiansund, modell 2B, fordi dette ivaretar mange av de sentrale styrkene med 3B MM, spesielt nevnes at - det vil være sentralt plassert og gi likeverdig tilgang for pasientene i regionen det skal betjene. Et sykehus sentrumsnært Molde vil ligge en ytre kanten av sitt pasientområde. - det gir mindre overlapping av opptaksområder mellom Nordmøre/Romsdal og Sunnmøre - det ivaretar offshore beredskap mhp krav til kystnærhet - det bedrer balansen med offentlige og kompetansetunge arbeidsplasser i regionen Vi ber om at våre synspunkter tas med i det videre arbeidet. Vedlagt følger kart over sykehusregionen og argumentasjon utarbeidet i 2010 som godt illustrerer geografi og avstander ved nytt felles sykehus mellom byene. Med vennlig hilsen Ellen Engdahl daglig leder 11