Barneverntjenesten i Midt-Telemark

Transkript

1 - Sauherad kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 Telemark kommunerevisjon IKS ii

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... IV 1 INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER AVGRENSING METODE OG KVALITETSSIKRING GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN HØRING REVISJONSKRITERIER PROBLEMSTILLING 1 I HVILKEN GRAD FÅR UTSATTE BARN ET FORSVARLIG TILBUD FRA BARNEVERNET? PROBLEMSTILLING 2 - I HVILKEN GRAD ER DET SAMMENHENG MELLOM RESSURSBRUK OG BEHOV FOR BARNEVERNTJENESTER? FOREBYGGENDE ARBEID ANSVAR FOR FOREBYGGENDE ARBEID OG BARNEVERNETS ROLLE Forbyggende arbeid i Nome kommune Forebyggende arbeid i Sauherad kommune Forebyggende arbeid i Bø kommune SPØRREUNDERSØKELSE OM MELDEPLIKTEN TIL BARNEVERNET REVISORS VURDERING: OPPFØLGING AV MELDTE SAKER MELDINGER UNDERSØKELSE OG HJELPETILTAK PLASSERING I FOSTERHJEM REVISORS VURDERING SYSTEMATISKE TILTAK FOR Å SIKRE FORSVARLIG TILBUD RUTINEHÅNDBOKA ANSATTES KOMPETANSE BRUK AV ERFARINGER FRA ANSATTE, OPPDRAGSTAKERE, FORELDRE OG BARN RISIKOANALYSE OPPFØLGING AV REGLER OG INTERNKONTROLL REVISORS VURDERING BEHOV OG RESSURSBRUK KOSTNADER Sammenligning med gruppegjennomsnitt og landsgjennomsnitt: Kostnadsutvikling BEMANNING OG BARN MED TILTAK Barn med tiltak eller undersøkelse Bemanning REVISORS VURDERING AVSLUTNING KONKLUSJON ANBEFALINGER LITTERATUR OG KILDEREFERANSER VEDLEGG Telemark kommunerevisjon IKS iii

4 Sammendrag Barneverntjenesten i Midt-Telemark er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b. Sauherad er vertskommune, og Nome og Bø er samarbeidskommuner. Forvaltningsrevisjonen ble behandlet på fellesmøte for kontrollutvalgene i Sauherad, Bø og Nome. Siden ble den formelt vedtatt gjennomført av kontrollutvalget i Sauherad i sak 10/10. I denne forvaltningsrevisjonen vil vi undersøke følgende: I hvilken grad får utsatte barn i Midt-Telemark et forsvarlig tilbud fra barnevernet? Vi vil se spesielt på: Blir utsatte barn fanget opp av barnevernet? Blir meldte saker fulgt opp som forutsatt? Har barnevernet systematiske tiltak som kan sikre et forsvarlig tilbud? I hvilken grad er det sammenheng mellom ressursbruk og behov for tjenester i Barneverntjenesten i Midt-Telemark? Vi vil se spesielt på: Hvordan er kostnadene til barnevernet i Midt-Telemark sammenlignet med andre kommuner? Hvor stor andel barn får hjelp frå barnevernet i Midt-Telemark sammenlignet med andre kommuner? Hvor stor bemanning i forhold til antall saker har barnevernet i Midt-Telemark i forhold til barnevern i andre kommuner? Undersøkelsene viser: I hvilken grad får utsatte barn i Midt-Telemark et forsvarlig tilbud fra barnevernet? Våre undersøkelser viser at utsatte barn i Midt-Telemark ikke får et så godt og så forsvarlig tilbud som lov om barneverntjenester forutsetter. Ansvaret for de oppgaver som kommunen er pålagt etter barnevernloven er delt mellom barnevernsamarbeidet og samarbeidskommunene. Kommunene har fortsatt ansvar for generelt forebyggende arbeid rettet mot alle kommunens barn og unge, og for forebyggende arbeid rettet mot alminnelig kjente risikogrupper. Forebyggende tiltak rettet mot det enkelte barn er barnevernets ansvar. Undersøkelsene viser at samarbeidskommunene arbeider noe forskjellig med forebyggende arbeid. Bø kommune synes å ha kommet lengst med dette arbeidet. Generelt kan vi si at forebyggende arbeid i kommunene gjøres på enkeltområder, men det er ingen helhetlig og overordnet satsing. Meldinger til barnevernet fra andre instanser er avgjørende for ivaretakelsen av barnevernets oppgaver. Vi har gjennomført spørreundersøkelse blant ansatte i skoler, barnehager og på helsestasjoner. Den viser at mange ansatte mener at de treffer barn som de tror kan være utsatt for omsorgssvikt. Samtidig viser undersøkelsen at mange er usikre på hva begrepet alvorlig omsorgssvikt innebærer og usikre på meldeplikten til barnevernet. Relativt mange ansatte gir også uttrykk for liten tiltro til barnevernets arbeid. Vi mener at det er risiko for at utsatte barn ikke blir fanget opp av barnevernet. Undersøkelsen viser at meldte saker ikke blir fulgt opp som barnevernloven forutsetter. Antallet fristoverskridelser har økt betydelig siste år og barnevernet nedprioriterer mindre alvorlige saker. Iverksatte tiltak og fosterhjem blir ikke fulgt opp i samsvar med loven. Tiltaksplaner og omsorgsplaner blir ikke utarbeidet og evaluert i den grad som loven forutsetter. Barnevernsamarbeidet har selv Telemark kommunerevisjon IKS iv

5 redegjort for dette i sin årsmelding for De forklarer fristoverskridelser og manglende oppfølging med økt arbeidspress og manglende ressurser. Barnevernsamarbeidet har iverksatt en del systematiske tiltak som kan medvirke til å sikre et forsvarlig tilbud, men det er ikke utarbeidet og dokumentert rutiner i det omfang som internkontrollforskriften krever. I hvilken grad er det sammenheng mellom ressursbruk og behov for tjenester i Barneverntjenesten i Midt-Telemark? Alle kommunene i samarbeidet har en høyere andel barn med tiltak fra barnevernet enn landsgjennomsnittet. En naturlig konsekvens av dette er at kommunene har betydelige barnevernsutgifter. Alle kommunene har da også utgifter til tiltak som er høyere enn gjennomsnittlig. En annen naturlig konsekvens av å ha høy andel barn som trenger hjelp, er å ha tilsvarende høyt antall ansatte i barnevernet. Barneverntjenesten har lavere utgifter til saksbehandling enn gjennomsnittet, og antall ansatte i forhold til antall saker er også lavere enn gjennomsnittet. På dette området synes det ikke å være samsvar mellom ressursbruk og behov for tjenester. Vi mener at det kan stilles spørsmål ved om kommunene har bevilget tilstrekkelige ressurser til saksbehandling. Barneverntjenesten har færre saksbehandlere i forhold til antall saker enn landsgjennomsnittet, og det ser ut til å være sammenheng mellom dette og fristoverskridelser og manglende oppfyllelse av regelverket. Vi anbefaler: Som vertskommune bør Sauherad iverksette tiltak slik at Barnevernet i Midt-Telemark etterlever kravene i barnevernloven. Kommunen bør sørge for at barneverntjenesten iverksetter tiltak som kan bedre samhandlingen med kommunen om meldeplikten. Kommunen vurdere å øke bemanningen til barnevernet, og ta initiativ ovenfor samarbeidskommunene for å sørge for bevilgninger til dette. Sauherad kommune bør selv satse mer på helhetlig forebyggende arbeid. Kommunen bør iverksette tiltak for å øke kunnskapen om meldeplikten til barnevernet blant ansatte i skoler, barnehager og på helsestasjoner. Samarbeidskommunene Bø og Nome bør også satse mer på helhetlig forebyggende arbeid, og samtidig iverksette tiltak for å øke kunnskapen om meldeplikten til barnevernet blant ansatte i skole, barnehage og helsestasjon. Bø, 9. november 2010 Telemark kommunerevisjon IKS Anne Hagen Stridsklev forvaltningsrevisor Lars Halvor Ova Johnsen forvaltningsrevisor (sign) Kirsti Torbjørnson oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor (sign) Telemark kommunerevisjon IKS v

6 1 Innledning Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel 3. Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon 1. Barneverntjenesten i Midt-Telemark er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b. Sauherad er vertskommune, og Nome og Bø er deltakerkommuner. Forvaltningsrevisjonen ble behandlet på fellesmøte for kontrollutvalgene i Sauherad, Bø og Nome. Siden ble den formelt vedtatt gjennomført av kontrollutvalget i Sauherad i sak 10/ Problemstillinger Kommunen er pålagt å følge med på de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. I denne forvaltningsrevisjonen ønsker vi å undersøke: I hvilken grad får utsatte barn i Midt-Telemark et forsvarlig tilbud fra barnevernet? Vi vil se spesielt på: Blir utsatte barn fanget opp av barnevernet? Blir meldte saker fulgt opp som forutsatt? Har barnevernet systematiske tiltak som kan sikre et forsvarlig tilbud? I hvilken grad er det sammenheng mellom ressursbruk og behov for tjenester i Barneverntjenesten i Midt-Telemark? Vi vil se spesielt på: Hvordan er kostnadene til barnevernet i Midt-Telemark sammenlignet med andre kommuner? Hvor stor andel barn får hjelp frå barnevernet i Midt-Telemark sammenlignet med andre kommuner? Hvor stor bemanning i forhold til antall saker har barnevernet i Midt-Telemark i forhold til barnevern i andre kommuner? 1.2 Avgrensing Vi har ikke vurdert valg av tiltak eller innholdet i tiltak som barnevernet har satt i verk ovenfor barn og foreldre. Vi har heller ikke vurdert virkningene av disse. 1 RSK 001 er fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre 23. mai 2005 og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Telemark kommunerevisjon IKS 1

7 2 Metode og kvalitetssikring 2.1 Gjennomføring av undersøkelsen I denne forvaltningsrevisjonen har vi brukt flere metoder, de viktigste er intervju, dokumentanalyse, spørreundersøkelse og regnskapsanalyse. Intervju: Vi har intervjuet følgende: leder og gruppeledere i barneverntjenesten, samt en tidligere gruppeleder i barneverntjenesten ansvarlige for forebyggende arbeid i Nome, Bø og Sauherad o ledende helsesøster - Nome kommune o rådmann i Sauherad kommune o kommunalsjef - Bø kommune o leder for Eining for open omsorg i Bø kommune Leder for helse- og sosialetaten i Nome kommune har besvart spørsmål skriftlig. Vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer. Det betyr at vi har utarbeidet intervjuguider som definerer hvilke tema og hovedspørsmål som skal tas opp, men rekkefølgen og spørsmålsformuleringen er ikke fastsatt på forhånd. Samtidig er det rom for å ta opp tema og problemstillinger som ligger utenfor guiden. En viss forhåndstruktur er nødvendig for å gjøre den innsamlede informasjonen sammenlignbar. Strukturen er også til hjelp for å demme opp for skjevhet i materialet gjennom spørsmål som ikke er nøytrale, og andre forhold som reduserer validitet og reliabilitet. Vi har skrevet referat fra intervjuene som er sendt til intervjuobjektene for godkjenning. Dokumentanalyse: De viktigste dokumentene som er gjennomgått er følgende: rutinehåndboken årsmelding 2009 avtale om opprettelse av Midt-Telemark barnevern, virksomhetsplan 2010 utkast til tjenesteanalyse for Midt-Telemark barneverntjeneste kompetansehevingsplan diverse statistikk fra barneverntjenesten og fylkesmannen Vi har gjennomgått i alt 30 saksmapper. Vi har sett på 20 mapper der det er satt inn hjelpetiltak og 10 mapper der barnet er plassert i fosterhjem. Mappene er trukket ut vilkårlig. Mappene er arkivert per kommune. Når det gjelder hjelpetiltak ble det valgt ut følgende: Nome - 8 mapper fra i alt 80 aktive mapper Bø - 7 mapper av i alt 62 aktive mapper Sauherad - 5 mapper av i alt 35 aktive mapper Mapper om plassering i fosterhjem er arkivert for seg. Her ble de ti nyeste sakene valgt ut for gjennomgang. Det er fire saker fra Sauherad, fire saker fra Bø og to fra Nome. Spørreundersøkelse: Telemark kommunerevisjon IKS 2

8 Vi har gjennomført spørreundersøkelse om meldingsplikt og bekymringsmeldinger til barnevernet. Vi har valgt å gjennomføre spørreundersøkelsen på alle barnehagene i kommunene. Vi har også gjennomført spørreundersøkelsen på de tre største skolene i kommunene, dvs. Lunde 10-årige skole, Bø skule og Gvarv skule. I tillegg har vi spurt helsestasjonen i Bø, helsesøster- og jordmortjenesten i Nome og helsestasjonen i Sauherad. Spørreundersøkelsen har blitt sendt til 384 ansatte. Vi har fått svar fra 184. Det gir en samlet svarprosent på 48 %. Man bør ta hensyn til at det er kun 5 av 10 personer som har fått spørreskjemaet som har returnert det ferdig utfylt ved tolkning av resultatene. Vi kan ikke utelukke at de som ikke har svart har en annen mening enn de 48 % som har svart gir uttrykk for. Andelen svar fra kommunene varierer: I Sauherad har 37,3 % svart I Bø har 55,6 % svart I Nome har 47,3 % svart Dette innebærer at resultatene fra spørreundersøkelsen i Bø kommune er mer representative for oppfatningene til de ansatte i Bø, enn hva resultatene av spørreundersøkelsen i Sauherad kommune er for oppfatningene til de ansatte i Sauherad. Regnskapsanalyse: Vi har analysert KOSTRA-tall for 2007, 2008 og I ett tilfelle har vi også brukt tall fra 2004 som var det året da barnevernsamarbeidet startet. Vi sammenligner tallene fra hver enkelt kommune med kommunegruppen og landsgjennomsnittet. Kommunene i barnevernsamarbeidet tilhører hver sin kommunegruppe. Sauherad tilhører kommunegruppe 2. Det vil si at den er kategorisert som en liten kommune, med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Bø tilhører gruppe 8, dvs. som en mellomstor kommune med lave bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Nome tilhører gruppe 12, dvs. som en mellomstor kommune med middels bundne kostnader per innbygger og høye frie inntekter. Vi bruker følgende sammenligningstall: Netto driftsutgift til barnevern per innbygger Netto driftsutgift til barnevern per innbygger i alderen 0 17 år Netto driftsutgift til barn i barnevernet Andel netto driftsutgift til saksbehandling (funksjon 244) Andel netto driftsutgift til tiltak til barn i hjemmet (funksjon 251) Andel netto driftsutgift til tiltak til barn utenfor hjemmet (funksjon 252) Brutto driftsutgift til saksbehandling per barn Brutto driftsutgift per barn i opprinnelig familie Brutto driftsutgift per barn utenfor opprinnelig familie Barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0 17 år Barn med tiltak i forhold til innbyggere 0 17 år Stillinger med fagutdanning per 1000 barn i alderen 1 17 år Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Telemark kommunerevisjon IKS 3

9 KOSTRA-tallene er gjennomgått med barnevernsleder. Vi bruker tall publisert av SSB per Høring Rapporten er sendt på høring til vertskommunen og samarbeidskommunene før oversendelse til kontrollutvalget. Samarbeidskommunene er bedt om å uttale seg om de delene av rapporten som omtaler den enkelte kommune, dvs. pkt 4 forebyggende arbeid og pkt. 7 - behov og ressursbruk. Høringssvarene fra kommunene ligger som vedlegg. Om høringssvar fra Sauherad kommune og Midt-Telemark barneverntjeneste Vi har ikke gjort noen endringer i rapporten som følge av høringssvaret fra Sauherad kommune. Som en konsekvens av høringssvaret fra barneverntjenesten har vi presisert våre funn nærmere under pkt. 6.3 og 6.5. Om høringssvar fra Bø kommune Vi har ikke gjort noen endringer i rapporten som følge av høringssvaret fra Bø kommune. Om høringssvar fra Nome kommune Vi har fått to høringssvar fra Nome kommune, et fra skole- og barnehagesjefen og et fra rådmannen. Skole- og barnehagesjefen gir uttrykk for at skolenes og barnehagenes arbeid med forbyggende arbeid ikke er gjengitt i tilstrekkelig grad i rapporten. Vi har ikke funnet det nødvendig å gjøre noen endringer i faktadelen som følge av dette høringssvaret. Skole- og barnehagesjefens redegjørelse kan leses som et supplement til pkt Rådmannen og skole- og barnehagesjefen mener at tolkningen av spørreundersøkelsen er feil fordi de antar at hovedtyngden av de som har besvart undersøkelsen er barnehageassistenter (kategorien ansatt ), og det ikke er forventet at assistenter skal ha dyptgående kunnskap på dette området. Kategorien ansatt inneholder ikke bare svar fra assistenter, men også svar fra lærere som er utdannede pedagoger. For øvrig samsvarer kommunens kommentar med våre funn slik de er redegjort for under pkt. 4.2; rektorer, barnehagestyrere og ansatte ved helsestasjoner synes generelt å være bedre informert om meldeplikten til barnevernet og barnevernets arbeid enn andre ansatte ved skoler og barnehager. Vi er derimot ikke enig i at vår tolkning av spørreundersøkelsen er feil. Vi mener at vår vurdering under pkt. 4.3 er dekkende for spørreundersøkelsen samlet sett. 3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for regler og normer som gjelder for det området som undersøkes. Kriteriene ligger til grunn for de vurderinger og konklusjoner som blir gjort. 3.1 Problemstilling 1 I hvilken grad får utsatte barn et forsvarlig tilbud fra barnevernet? Blir utsatte barn fanget opp av barnevernet? Barnevernloven 3-1 pålegger kommunen å følge nøye med de forhold barn lever under, og gir kommunen ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. I hver kommune skal det være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter loven (barneverntjenesten), jf. barnevernloven 2-1. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at Telemark kommunerevisjon IKS 4

10 varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette, jf. barnevernloven 3-1. I følge barnevernloven 3-2 skal barneverntjenesten medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. I bestemmelsens annet ledd pålegges barneverntjenesten en plikt til å samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer i den grad slikt samarbeid kan bidra til å løse oppgaver som barneverntjenesten er pålagt etter barnevernloven, herunder oppgavene etter 3-1. Hva som bør vektlegges i det forbyggende arbeidet er nærmere omtalt i rundskriv Q-16/ Forebyggende innsats for barn og unge: arbeidet må forankres i kommunens øverste politiske og administrative miljø arbeidet må ha forankring i kommunens overordnede planverk helhetlig tilnærming, dvs. ikke nøye seg med én strategi for rusproblemer, og en annen for ungdom som begår kriminalitet osv. undersøke og dokumentere virkningen av tiltakene de tjenestene som arbeider med barn og ungdom må samarbeide det bør utarbeides rutiner og strukturer som sier hvorfor og hvordan samarbeidet skal foregå Blir meldingene fulgt opp som forutsatt? Etter barnevernloven 4-2 skal barnevernet snarest og senest innen en uke gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om de skal følges opp med undersøkelser etter barnevernloven 4-3. Dersom det er rimelig grunn til å tro at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak, skal barnevernet undersøke saken snarest og senest innen tre måneder, jf barnevernloven 4-3. I særlige tilfelle kan fristen være 6 måneder. 2 Om gjennomføring og oppfølging av hjelpetiltak Når det er vedtatt et hjelpetiltak skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan, jf barnevernloven 4-5. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig og barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet, og vurdere om det er nødvendig med andre tiltak. Dersom barnevernet overtar omsorgen for et barn, skal det allerede ved omsorgsovertagelsen utarbeides en plan for barnets omsorgssituasjon. Senest to år etter fylkesnemndas vedtak skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon. barnevernloven Om kontroll med fosterhjem og oppfølging av barn plassert i fosterhjem Det skal oppnevnes en tilsynsfører for barn i fosterhjem, jf. barnevernloven I forskrift om fosterhjem 9 (2) blir det stilt krav om at barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet minimum fire ganger per år. Dersom barneverntjenesten vurderer 2 Undersøkelsen er gjennomført når et vedtak er truffet, eller når saken er henlagt. Hvis tiltaket hører til under fylkesnemndas myndighetsområde, er undersøkelsen gjennomført når barneverntjenesten har fremlagt begjæring for fylkesnemnda i henhold til barnevernloven jf. barnevernloven 6-9. Telemark kommunerevisjon IKS 5

11 forholdene i fosterhjemmet som gode, kan antall besøk reduseres til to per år. I følge forskriften 9 skal det skrives rapport etter hvert tilsyn. Fosterhjemmet skal godkjennes før plassering, jf. barnevernloven 4-7 og forskriften 6. Videre skal det inngås skriftlig avtale mellom barneverntjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene. Avtalen skal evalueres en gang i året, jf. forskrift om fosterhjem 6. Det skal innhentes helseopplysninger og tilfredsstillende politiattest fra fosterforeldrene, eller andre som bor i fosterhjemmet, jf. barnevernloven 6-10 (3) og forskrift om fosterhjem 5. Om systematiske tiltak for å sikre et forsvarlig tilbud Barnevernloven 2-1 andre ledd pålegger kommunen å ha internkontroll for å sikre at de utfører alle sine oppgaver i samsvar med krav i loven og gir et forsvarlig tilbud. Det er utarbeidet en egen forskrift 3 som angir minimumskrav til hvordan denne internkontrollen skal gjennomføres. Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha et omfang som er nødvendig for å etterleve lovens krav. Det innebærer at den bl.a, skal: 4 beskrive barneverntjenesten organisering, hovedoppgaver, ansvarsfordeling og mål sikre at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om fagområdet, om hvilke regler som gjelder og om barneverntjenestens internkontroll sørge for at de ansatte og oppdragsgiverne medvirker til at erfaring og fagkunnskap utnyttes bruke erfaringer fra barn og foreldre til å forbedre tjenesten skaffe oversikt over hvor det er fare for svikt i oppfyllelse av myndighetskrav ha rutiner for å avdekke, rette opp og motvirke overtredelse av barnevernlovgivningen foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og medvirker til forbedring i tjenesten. Internkontrollforskriften 5 krever at internkontrollen må kunne dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av barneverntjenestens størrelse, aktiviteter og risikoforhold. 3.2 Problemstilling 2 - i hvilken grad er det sammenheng mellom ressursbruk og behov for barneverntjenester? Barnevernloven 9-1 pålegger den enkelte kommune å sørge for de bevilgninger som er nødvendige for å yte de tjenester og tiltak kommunen har ansvaret for. Samtidig sier kommuneloven 1 at den kommunale forvaltningen skal være rasjonell og effektiv. Dette innebærer at ressursene må brukes på den rimeligste og mest formålstjenelige måten. 3 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester 4 Forskrift om internkontroll 4 Telemark kommunerevisjon IKS 6

12 4 Forebyggende arbeid 4.1 Ansvar for forebyggende arbeid og barnevernets rolle Avtalen om barnevernsamarbeidet i Midt-Telemark fastslår at forebyggende barnevernsarbeid etter barnevernloven 3-1 og 3-2 skal holdes utenfor samarbeidet. Ansvaret for denne oppgaven ligger fortsatt i kommunene. Dette innebærer at kommunene har ansvar for det generelle forebyggende arbeidet som er rettet mot alle kommunens innbyggere (primærforebygging) og forebyggende arbeid rettet mot alminnelig kjente risikogrupper (sekundærforebygging). Forebyggende tiltak rettet mot det enkelte barn (tertiærforebyggende arbeid) er barnevernets ansvar. I følge avtalen skal barnevernet bistå kommunene med sin fagkompetanse. Barnevernet mener at de i liten grad har ressurser til å gjøre dette arbeidet. Det forebyggende arbeidet løses på ulike måter i de tre kommunene. Leder av barneverntjenesten synes det jobbes hensiktsmessig på tvers av kommunegrensene i dag, men hun ønsker en mer enhetlig og helhetlig jobbing med forebygging i de tre kommunene. Hun mener at det bør utarbeides en felles plan for det forebyggende arbeidet for alle de tre kommunene, og at både administrativ og politisk ledelse bør involveres direkte i det forebyggende arbeidet. På den måten blir temaet satt klarere på dagsordenen. Barneverntjenesten gjennomfører samarbeidsmøter med bl.a. skoler og barnehager, og det er etablert en samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Barnevernsleder mener at møtene og samarbeidsforaene er svært viktige. Barneverntjenesten får mer kunnskap om hvordan de andre driver sitt arbeid, samtidig som de blir orientert om barnevernets virksomhet. Barnevernsleder mener det eksisterer en del uriktige oppfatninger og manglende kunnskap om hva barnevernet gjør og hvilke tilbud de har Forbyggende arbeid i Nome kommune Det generelle forbyggende arbeidet blir i hovedsak gjort i skoler og barnehager. Kommunens forebyggende arbeid i forhold til helse ivaretas av helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Kommunen har utarbeidet en plan for psykisk helsearbeid for barn og unge, som også nevner forebyggende arbeid. Bortsett fra denne, er det ikke utarbeidet noen overordnet strategi eller egen plan for forebyggende arbeid. Det er utarbeidet skriftlige rutiner for samarbeid på tvers av etater og fagområder, og det holdes jevnlige tverrfaglige møter. Ledende helsesøster var ikke klar over at ansvaret for det forebyggende arbeidet ikke var en del av avtalen om barnevernsamarbeid. Hun mente at dette ikke var kommunisert innad i kommunen. Leder helsesøster mener at det forebyggende arbeidet i kommunen er ad hocpreget og noe tilfeldig ved de ulike enhetene. Hver enhet tenker og planlegger for seg selv. Det finnes god dokumentasjon på tiltak som fungerer, og de fleste tiltakene er sektorovergripende. De mangler imidlertid klare føringer fra toppen, og dette gjør det vanskelig å få til et godt arbeid mellom etatene og enhetene. Midt-Telemark barneverntjeneste involveres i det forebyggende arbeidet i relativt stor grad. De har bl.a. vært med i utarbeidelsen av samarbeidsavtaler i forhold til barne- og ungdomsklinikken. Tjenesten deltar også i møter og i konsultasjonsteamet, hvor de bl.a. har innspill i forhold til rutiner for hvordan teamet best kan tilfredsstille hjelpebehov og tiltak rundt enkeltfamilier og samordne tilbud. Tjenesten benyttes også til veiledning og drøfting av tiltak. Telemark kommunerevisjon IKS 7

13 4.1.2 Forebyggende arbeid i Sauherad kommune Kommunen har ikke noen overordnet plan for forebyggende arbeid. Forebyggende arbeid er heller ikke inntatt i andre planer. Leder for oppvekst har rapporteringsansvar for skole, barnehage, helsestasjon, PPT og barnevern. Rådmannen selv deltar på SLT-møter. Kommunen ønsker å gi et forsvarlig tilbud i forhold til de krav lovverket stiller og ønsker et tettere samarbeid mellom barnevern, skole, barnehage, PPT og helsestasjon. Kommunen skal være positivt innstilt til samarbeid med tredjepart, som for eksempel idrettslag, og integrere disse i det forebyggende arbeidet. Rådmannen mener at planverket bør oppdateres. Ny plan bør legge føringer for det tverrfaglige samarbeidet mellom enhetene, og i større grad forankres i kommunens administrative og politiske ledelse. Neste skritt i forhold til forebyggingen er å utarbeide gode rutinebeskrivelser for det aktuelle området Forebyggende arbeid i Bø kommune Bø kommune har ikke noen overordnet plan om forebyggende arbeid, men i samfunnsdelen til kommuneplanen er barn og unges situasjon satt som satsningsområde. Som en følge av urovekkende signaler fra einingene, har situasjonen til barn og unge vært tema i kommunestyret de siste årene. Kommunalsjefen mener at kommunen har hatt fokus på barn og unge de siste årene. Kommunestyret har også hatt høy bevissthet om behovet for midler til forebygging og tidlig innsats. Kommunalsjefen mener at dette bl.a. har ført til et relativt godt barnehagebudsjett og ekstrabevilgninger for å styrke skolenes forebyggende arbeid. Kommunen har ikke avsatt spesielle ressurser til overordna forbyggende arbeid, alt ligger på enhetene. Kommunen har startet et tverrfaglig forum for barn og unge. Forumet skal diskutere alle overordna og prinsipielle saker som berører barn og unge. Forumet er en del av kommunens satsing på TaKT (Tilrettelegging Av det Kommunale Tjenestetilbudet knyttet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier) 5 som er omtalt under. Bø kommune har også en nærmiljøgruppe som bla. har representanter fra skole, barnehage og politi. Nærmiljøgruppen jobber på arenaer der de får god oversikt over risiko- og problemområder i kommunen. Kommunen har også et tiltaksteam som fatter vedtak etter sosialtjenesteloven og kommunehelseloven. Teamet fatter vedtak som bl.a. må integreres i familien og i skolen. Bø kommune jobber med en omstilling av sitt forebyggende arbeid. Kommunestyret har vedtatt nytt prosjekt for barn og unge som kalles TaKT. TaKT er et treårig prosjekt som etter planen skal starte i Med TaKT skal barn og unge med spesielle behov fanges opp umiddelbart. Alle disse barna skal ha felles inngang til det samlede tjenestetilbudet i kommunen. Prosjektet skal ha egen prosjektleder. 4.2 Spørreundersøkelse om meldeplikten til barnevernet Skole, barnehage og helsestasjon er viktige samarbeidspartnere for barnevernet. De ansatte er i daglig kontakt med barn, og vil ofte oppdage barn med problemer. For at utsatte barn skal få 5 Prosjekt iverksatt av Helsedirektoratet knyttet til oppfølgingen av Stortingsmelding 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Telemark kommunerevisjon IKS 8

14 hjelp er det viktig at de som er i daglig kontakt med barn, er trygge på regelverket og vet hvordan de skal håndtere slike saker. Resultatene fra spørreundersøkelsen ligger som vedlegg til rapporten. Vi refererer her hovedtrekkene i undersøkelsen. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at det er forskjeller mellom kommunene. Det er vanskelig å si om dette skyldes at kommunene har ulik svarprosent, eller om det faktisk er systematiske forskjeller mellom kommunene når det gjelder forståelsen og praktiseringen av meldeplikten til barnevernet. Mer enn halvparten av de som har svart på undersøkelsen mener de har vært i kontakt med barn som er utsatt for alvorlig omsorgsvikt. Samtidig er det mer enn halvparten som mener de har liten eller ingen kjennskap til hva som ligger i begrepet alvorlig omsorgsvikt, og mange føler seg utrygge i vurderingen av om det faktisk foreligger alvorlig omsorgssvikt. Mange gir uttrykk for at de mangler eller har liten kunnskap om meldeplikten til barnevernet og om barnevernets arbeid generelt. De synes ikke de har fått tilstrekkelig informasjon fra barnevernet eller fra sin egen arbeidsgiver om dette. Generelt er rektorer, barnehagestyrere og ansatte ved helsestasjoner bedre informert om meldeplikten til barnevernet og barnevernets arbeid enn de øvrige ansatte ved skoler og barnehager. Denne gruppen ansatte er tryggere når de skal vurdere om det foreligger alvorlig omsorgssvikt og om det skal gis melding til barnevernet. Hva blir så gjort i skoler, barnehager og helsestasjoner dersom det oppdages et barn som man tror blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt? Svarene i spørreundersøkelsen tyder på at i de fleste tilfellene blir saken tatt opp med nærmeste leder, slik at det blir opp til leder hvordan saken skal behandles videre. I en del tilfeller har man snakket med foreldrene, og 37 % av tilfellene blir meldt til barnevernet. Cirka halvparten av de som svarte føler seg trygge i vurderingen om de skulle gi melding til barnevernet, dvs. at den andre halvparten følger seg ikke trygg på denne vurderingen. Mer enn halvparten tror at det blir sendt for få bekymringsmeldinger fra barnevernet fra deres sektor. De viktigste årsakene til at ansatte ikke velger å melde fra til barnevernet synes at være at: - de tror ikke saken er alvorlig nok - de er redde for ta feil - de synes ikke de har nok kompetanse å avgjøre dette - de setter i verk tiltak på helsestasjonen, i barnehagen eller skolen først ev. kobler inn andre relevante instanser i stedet for barnevernet. 78 % av de som har svart har ganske god tiltro til at barnvernet håndterer bekymringsmeldinger riktig, men det betyr at 22 % har liten tiltro til at barnevernet gjør dette riktig. Pedagogiske ledere er den yrkesgruppen som har minst tiltro til barnevernet (28 %). 4.3 Revisors vurdering: Ansvaret for forebyggende arbeid er etter avtalen lagt til kommunen. Kommunene i samarbeidet har forholdt seg til dette ansvaret på ulike måter. Felles for de alle tre kommunene er at ingen har noen overordnet plan for forebyggende arbeid. Kommunene jobber med forebygging på enkeltområder, som f.eks rus og kriminalitetsforebygging, men Telemark kommunerevisjon IKS 9

15 det er ikke noen helhetlig satsing. Kommunene har heller ikke noen verktøy for å måle om det tiltakene de har satt verk, virker. Bø kommune synes å ha kommet lengst i arbeidet med forebygging. Viktigheten av forebygging er forankret i ledelsen, og det nye TaKT-prosjektet vil trolig øke kommunens satsing på forebygging. Det er en generell risiko at kommunens fokus og kompetanse blir svekket på ansvarsområder som plasseres utenfor kommunen. I Midt-Telemark er det valgt en arbeidsdeling der det forebyggende arbeidet skal ligge i kommunene, mens barneverntjenesten skal bistå kommunene med sin fagkompetanse. Vi mener at barneverntjenesten etter barnevernloven har et visst selvstendig ansvar for forebyggende tiltak. Det kan synes som om barnevernet gjør mange forebyggende oppgaver etter 3-1 og 3-2. Avtalen synliggjør ikke disse oppgavene. Arbeidsdelingen som beskrives i avtalen er utydelig når det gjelder hva en mener med forebyggende barneverntiltak. Det bør tydeliggjøres hvordan ansvaret for forebyggende arbeid er organisert, jf. barnevernloven 2-1 om internkontroll og ansvarsplassering, enten i avtalen eller på annen måte. Det bør vurderes tiltak for å sikre helhetlig forebyggende arbeid i kommunene. Ressurstilgangen må samsvare med de oppgaver som skal løses. Spørreundersøkelsen blant ansatte i skole, barnehage og helsestasjon viser at mange treffer barn som de tror kan være utsatt for omsorgssvikt, samtidig som kunnskapen om hva som ligger i begrepet alvorlig omsorgssvikt og hvordan slike saker skal håndteres synes å være mangelfull. Kunnskap om barnevernets arbeid og til dels også tillit til barnevernets arbeid, synes også å mangle for mange. Skole, barnehage og helsestasjon er svært viktige for at barn som har problemer skal bli oppdaget tidlig, derfor er det bekymringsfullt når kunnskap på dette området mangler. Vi mener at spørreundersøkelsen viser at det kan være risiko for at barn som er utsatt for alvorlig omsorgssvikt ikke blir oppdaget, og risiko for at meldingsplikten til barnevernet ikke blir overholdt. Kommunene har ansvar for å sørge for at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om dette emnet. Det er nærliggende å anta at barnevernet også har et ansvar for å informere om sitt arbeid. Spørreundersøkelsen viser at det må settes inn ressurser på å bygge ned tersklene for å kontakte barnevernet, blant annet ved samarbeid og kontakt, og ved å informere og oppgradere kunnskapen i skolene, barnehagene og på helsestasjonene. Forebyggende arbeid er ressurskrevende. Dersom kommunen med godt forebyggende arbeid, kan motvirke at barn og unge får alvorlige problemer, kan det likevel virke ressurssparende på lenger sikt. 5 Oppfølging av meldte saker 5.1 Meldinger Barneverntjenesten har siden sammenslåingen samlet sett hatt en stigning i antall meldinger. Antall meldinger fra Nome kommune har vært ganske stabil, men det har vært klare økninger i både i Bø kommune og Sauherad kommune. Antall meldinger har utviklet seg slik: Kommune Nome Bø Sauherad Telemark kommunerevisjon IKS 10

16 Sum KILDE: Midt-Telemark barneverntjeneste Barnevernet skriver i årsmeldingen fra 2009 at antall meldinger følger samme utvikling som det har vært i de fleste andre Telemarkskommunene og på landsbasis. De mener også at økningen i antall meldinger kan ha sammenheng med at de har et godt samarbeid med flere av sine samarbeidspartnere, og at motforestillingene mot å sende melding til barnevernet har blitt mindre. Barnevernet synes likevel at de får færre meldinger fra skole, barnehage og pedagogisk psykiatrisk tjeneste enn det man burde forvente. Barnevernet opplever at de meldingene de får er riktige meldinger. Barnevernet mener at sakene generelt har blitt mer alvorlige og kompliserte enn det de var tidligere. Loven krever at barnevernet skal gjennomgå meldingene innen en uke. Barnevernet har ikke rapportert om noen overskridelse av denne fristen i 2007, 2008 eller i Mappegjennomgangen viser at i åtte av sakene er meldingene gjennomgått innen en uke. I de tolv andre sakene kan vi ikke se at meldingene er gjennomgått innen fristen. I fem av disse tolv sakene er det mor eller far som selv kontakter barnevernet med bekymring og i ett tilfelle er det barnevernet selv som melder. Et tilfelle er udatert, og det er derfor ikke mulig å fastslå når meldingen ble gjennomgått. Av de åtte sakene der det er dokumentasjon for at meldingen er gjennomgått innen en uke, er det tre saker der det er registrert flere meldinger på senere tidspunkt. Det er i varierende grad dokumentert om disse nye meldingene er gjennomgått innen en uke etter mottak. Av de tolv sakene der det ikke er dokumentert gjennomgang av meldingen innen en uke, er det fem saker der det er flere meldinger på senere tidspunkt. Det er i varierende grad dokumentert om disse meldingene er gjennomgått innen en uke. Generelt er det vanskeligere å finne dokumentasjon for oppfølging av meldinger som kommer etter at sak er åpnet, enn den meldingen som starter saken. 5.2 Undersøkelse og hjelpetiltak Barnevernet skal vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse innen tre måneder. Undersøkelsen er avsluttet når det er fattet vedtak om tiltak eller når saken er henlagt. Antall gjennomførte undersøkelser har utviklet seg slik: Nome kommune Undersøkelser i alt Undersøkelser som førte til tiltak Bø kommune Undersøkelser i alt Undersøkelser som førte til tiltak Sauherad kommune Undersøkelser i alt Undersøkelser som førte til tiltak KILDE: KOSTRA Den kategorien tiltak som omtales som hjelpetiltak er som hovedregel rettet mot barn som bor i sin opprinnelige familie. Eksempel på slike tiltak er hjemmekonsulent som arbeider i Telemark kommunerevisjon IKS 11

17 familien med råd og veiledning, besøkshjem, støttekontakt, barnehage og ferieopphold til familier med svak økonomi. Kommunene har følgende antall barn med hjelpetiltak: Barn med tiltak i opprinnelig familie Nome Bø Sauherad KILDE: KOSTRA Barnevernet skriver i sin årsmelding for 2009 at de, på grunn av ressurssituasjonen, har valgt å ikke prioritere hjelpetiltak der hvor foreldrene ikke ønsker hjelp. Barnevernet har rapportert om følgende fristoverskridelser: Kommune kv Nome Bø Sauherad KILDE: Fylkesmannen i Telemark Gjennomgangen av mappene viser at tidsfristen for undersøkelse er klart overholdt i atten av tjue gjennomgåtte saker. Tidsfristen gjelder også i de sakene som henlegges og senere åpnes opp igjen, hvilket var tilfelle i to av disse atten sakene. I to saker finner vi ikke klar dokumentasjon for at undersøkelse er iverksatt innen fristen. Saksmappene og journal tyder imidlertid på at dette er gjort, men at dette ikke er klart dokumentert i mappen. Når det gjelder tiltaksplan, har vi vurdert om det foreligger plan som var gjeldende på det tidspunktet som gjennomgangen ble gjort. Av tjue mapper er det kun fem saker som har gjeldende tiltaksplan, dvs. at i de resterende femten sakene foreligger det ikke en gjeldende tiltaksplan. Fem av disse femten har tidsavgrensende planer som er utløpt. Fire av disse fem planene er utløpt for relativt lang tid siden, dvs i løpet av 2008 eller tidligere. I fire av de fem mappene der det ligger en gjeldende plan, har det på tidligere tidspunkt vært iverksatt tiltak uten at det har vært gjeldende plan, dvs at planen er utarbeidet etter vedtakene er fattet. Vi viser også til gjennomgangen av de fem sakene med fosterhjemsplassering som hjelpetiltak, der ingen av mappene hadde gjeldende plan, jf. pkt Barnevernet har rapportert følgende om manglende tiltaksplaner: Kommune Nome Bø Sauherad Landsgj.sn. Andel barn med utarbeidet tiltaksplan % 73 % 70 % 71 % KILDE: KOSTRA Telemark kommunerevisjon IKS 12

18 5.3 Plassering i fosterhjem Når et barn blir plassert utenfor hjemmet kan det skje ved frivillig plassering, akuttplassering eller omsorgsovertakelse. Barnet kan bli plassert i fosterhjem, beredskapshjem, barne- og ungdomshjem og akuttinstitusjon. Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Nome Bø Sauherad KILDE: KOSTRA Barnevernet skriver i årsmeldingen for 2009 at de ikke har hatt kapasitet til å følge opp tilsynsarbeidet på en tilfredsstillende måte og at det har vært vanskelig å rekruttere stabile tilsynsførere. Fem av sakene vi har gått igjennom gjelder omsorgsovertakelse, de resterende fem sakene gjelder frivillig plassering av barn. De frivillige plasseringene er regnet som et hjelpetiltak hvor det skal utarbeides en tiltaksplan. Ved omsorgsovertakelser skal det utarbeides en omsorgplan. Tiltaksplan/omsorgsplan Revisor fant ikke gjeldende tiltaksplaner i noen av de sakene som gjaldt frivillig plassering. I en av sakene forelå det en tiltaksplan som var utløpt i Omsorgsplan skal utarbeides før omsorgsovertakelsen. Av de fem mappene med omsorgsovertakelse ble det funnet omsorgsplaner i to mapper, i en mappe lå det midlertidig plan som var utarbeidet etter vedtak i fylkesnemnda, og i to mapper ble det ikke funnet plan. Tilsynsfører Av de ti gjennomgåtte sakene var det oppnevnt tilsynsfører i seks tilfeller. Av disse seks tilfellene, så var det fem omsorgsovertakelser og en frivillig plassering. I den frivillige plasseringen ble tilsynsfører først oppnevnt ca to måneder etter at plasseringen var iverksatt. I tre av sakene var ansvaret for oppnevnelse av tilsynsfører lagt til en annen kommune i medhold av avtale. De fire sakene der det ikke ble funnet dokumentasjon for oppnevnelse av tilsynsfører var alle omsorgsovertakelser. Tilsyn I fire av ti saker var det mindre enn ett år siden plassering. I de øvrige seks sakene var det vanskelig å finne dokumentasjon for at tilsyn var gjennomført. Det gjennomføres besøk i fosterhjem, men dokumentasjonen av disse var vanskelig å finne fordi det ikke gjøre på lik måte i alle saker. Det er vanskelig å se om det er gjort tilsyn av tilsynsfører, eller om besøket er en del av barnevernets egen oppfølging av fosterhjemmene. Delvis var det journalnotat som dokumenterte besøkene, og delvis fremkom det som besøk i oversikten over Korrespondanse/Brev. Vi har ikke gjennomgått innholdet i disse dokumentene. Det var gjennomført besøk i alle de resterende sakene, men vi fant ikke klar dokumentasjon på at det var gjennomført fire besøk per år (jf. 7 i forskrift om fosterhjem). Det var heller Telemark kommunerevisjon IKS 13

19 ikke dokumentasjon på at fosterhjemmene var regnet som gode og at antall tilsyn derfor var redusert til to i året. Avtale med fosterhjemmet Vi finner skriftlig avtale med fosterhjemmet i sju av de ti sakene som er gjennomgått. I to av sakene med avtale var avtalen signert etter at vedtaket var iverksatt, men det var i begge tilfellene kun snakk om få dager. I tre mapper ble det ikke funnet slike avtaler. I følge barnevernet er det Bufetat som stilte med fosterhjem i to av disse sakene. Fosterhjemmene har avtale direkte med Bufetat, men barnevernsleder er klar over at fosterhjemmene også skulle ha hatt avtale med barneverntjenesten. I ett tilfelle er det brukt en avtale som ikke er i samsvar med forskriften 7 (3). Forskriften krever minimum fire årlige besøk, mens det i avtalens punkt seks kun fremgår at barneverntjenesten er forpliktet til to besøk. I følge barneverntjenesten skyldes dette at det er brukt en standardavtale som er eldre enn forskriftsbestemmelsen om minimum fire besøk i året. Vi fant ikke noen dokumentasjon i mappene for at fosterhjemsavtalene evalueres årlig. Som følge av at det ble valgt kun nyere saker, så er avtalene mindre enn ett år gamle i fire mapper. Disse avtalene er dermed ikke nødvendigvis modne for evaluering/gjennomgang. I de seks øvrige mappene finnes det ikke dokumentasjon på at avtalene gjennomgås årlig. I samtale med daværende gruppeleder for tiltak opplyses det at det gjennomføres ett års evaluering av tiltaket, men at det ikke gjøres noen gjennomgang av avtalen siden de bruker en avtale som er et standardskjema som er utarbeidet av Barne- og familiedepartementet (fosterhjemsavtalen). Godkjenning av fosterhjem Barnevernsleder opplyser at det ikke foreligger noen fast praksis for godkjenning av fosterhjem, og at dette derfor ikke gjøres likt i alle saker. I noen saker foreligger det eget vedtak om godkjenning av fosterhjem, mens i andre saker blir fosterhjemmet godkjent i vedtaket om plassering i fosterhjem. I de ti mappene vi har gjennomgått, finner vi finner vi klar dokumentasjon på at fosterhjemmet er godkjent i fire saker. Av disse fire sakene, så foreligger godkjenningen i to tilfeller først etter plassering. I de seks sakene der vi ikke finner klar dokumentasjon for godkjenningen, så er det opplyst at Bufetat har godkjent tre av de statlige fosterhjemmene. Vi har funnet journalnotat på at to av de tre fosterhjemmene som ikke er godkjent, er besøkt i forkant av plasseringen. En udokumentert godkjenning av fosterhjemmet kan derfor ha vært gitt. Etter nyere praksis oppbevares ikke politiattestene på fosterforeldrene i saksmappene. Det føres imidlertid inn et elektronisk journalnotat i journalen om at det er innhentet attest, eller det føres i elektronisk i mappen for Brev/dokumenter. Telemark kommunerevisjon IKS 14

20 Det ble funnet politiattest/elektronisk notat om politiattest i åtte av ti mapper. Ett notat er datert etter plassering, og i ett notat framgår det ikke hvem det er innhentet attest på. I to saker ble det ikke funnet notat eller politiattest. 5.4 Revisors vurdering Selv om antall meldinger har økt noe, ser det ikke ut til å ha vært en tilsvarende økning i antall undersøkelser. Samlet sett har andelen undersøkelser som resulterte i faktiske tiltak gått ned fra 2007 til Dette kan ha sammenheng med barnevernets praksis om å umiddelbart henlegge saker om hjelpetiltak når foreldrene ikke ønsker hjelp. Barneverntjenesten forklarer denne praksisen med manglende ressurser. Det kan ikke gis pålegg om tiltak i alle tilfeller, selv ikke om barneverntjenesten mener at hjelpetiltak ville kunne bedre barnets levevilkår og utviklingsmuligheter. Saken må ha en viss alvorlighetsgrad for at tvangstiltak kan iverksettes. Barnevernet har valgt å ikke bruke ressurser på å bearbeide foreldre til å ta i mot tiltak som vil bedre barnets situasjon. Det ligger implisitt i dette at med mer ressurser kunne kanskje flere foreldre ha blitt motivert til å ta i mot tiltak som ville komme barna deres til gode. Vi mener det er uheldig at barnevernet nedprioriterer å få iverksatt denne typen hjelpetiltak. Slike hjelpetiltak vil i stor grad virke forbyggende, og det er en risiko barna kan bli skadelidende og få behov for mer omfattende tiltak senere. Barneverntjenesten har rapportert at de ikke overskrider fristen for å behandle meldinger. I mappegjennomgangen fant vi eksempler på denne fristen ikke var overholdt i mer enn halvparten av sakene. Det er mulig at gjennomgangen av meldingene er gjort innenfor fristen, men at gjennomgangen ikke er dokumentert i mappen. Det er også mulig at barnevernet har rapportert feil. Fristen for å gjennomføre undersøkelse blir ikke overholdt i stadig større grad. Hittil i 2010 har barnevernet 19 overskridelser. Dette er en meget uheldig utvikling, som kan medføre at barn som er utsatt for omsorgssvikt må vente for lenge for å få hjelp, noe som er i strid med barnevernloven 1-1. Barneverntjenesten utarbeider ikke tiltaksplaner i det omfang som loven krever. Tiltaksplanen er viktig bl.a. fordi den bidrar til at oppfølgingen av barnet skjer planmessig og målrettet, og at tiltakene jevnlig blir evaluert og oppdatert. Når tiltaksplanen mangler er det risiko for at barn går for lenge på tiltak som ikke virker, fordi tiltakene ikke blir evaluert til tiden. Tiltaksplanen synliggjør også de overordnede faglige vurderingene som barnevernstjenesten har gjort. Dette er viktig bl.a. dersom saken skal behandles i fylkesnemnda på et senere tidspunkt. Stikkprøvekontrollen viste at det forelå gjeldende tiltaksplan i 20 % av sakene. Barnevernet har selv rapport at slik plan foreligger i ca 70 % av sakene. Vi har tatt stikkprøver og har ikke gjennomgått alle aktive saker. Vi kan derfor ikke fastslå med absolutt sikkerhet at barnevernet har rapport feil, men vi mener at våre funn gir indikasjoner på det. Barnevernet har ikke utarbeidet omsorgplaner slik som loven krever, og omsorgsplan manglet i to av de fem sakene som vi undersøkte. Fosterhjem er heller ikke fulgt opp slik som loven krever. Dette har også barneverntjenesten redegjort for i sin årsmelding. Tilsynsførere manglet i 40 % av sakene som vi har undersøkt, og tilsynsbesøk i fosterhjem synes ikke å bli gjennomført i det omfang som loven krever. Telemark kommunerevisjon IKS 15

21 Gjennomgangen viser at det ikke er fast rutine for godkjenning av og inngåelse av avtale med fosterhjem. Mappegjennomgangen viser at godkjenning av fosterhjem, avtaler og oppfølging av avtaler mangler i flere saker. Bekymringsfullt er det også at politiattest ikke ser ut til å være innhentet for to fosterhjem. 6 Systematiske tiltak for å sikre forsvarlig tilbud 6.1 Rutinehåndboka Barneverntjenesten har utarbeidet en egen rutinehåndbok. I rutinehåndboka er det gitt oversikt over barneverntjenestens organisering, ansvarsområder og ansvarsfordeling. Videre blir det redegjort for ulike administrative rutiner bl.a for attestasjon av regninger, håndtering av post, og arkivering. Håndboka innholder også enkelte fagrutiner som håndtering av meldinger, oppfølging av ungdom etter 18 år og godkjenning av fosterhjem. Håndboka redegjør for når det skal skrives årsmelding, virksomhetsplan og kompetansehevingsplan, og hva som skal være innholdet i disse. Håndboka redegjør også for hvilke møter barneverntjenesten skal ha og hvor ofte de skal ha møtene. Barneverntjenesten har kontormøte, personalmøte, ledermøte, datamøte, fagtime, onsdagsdrøftinger og arbeidslunsj, til fastsatte tider og med fastsatt dagsorden. Barneverntjenesten følger delegasjonsreglementet til Sauherad kommune. Det er utarbeidet egne stillingsbeskrivelser for de ansatte i barnevernet. 6.2 Kompetanse I følge barnevernsleder får alle ansatte utlevert oppdatert lovverk i papirversjon. De tar en årlig gjennomgang av gjeldende lovverk sammen med de ansatte. Barnevernet gjør ikke noen kartlegging av de ansattes kunnskap om lovverket. Barnevernsleder gjennomgår og godkjenner alle vedtak. Regelverk blir gjennomgått og diskutert på ukentlige fagmøter med de ansatte. Barneverntjenesten har utarbeidet en egen kompetansehevingsplan. Planen skal være en kartlegging av utdanning, videreutdanning, eget vurdert opplæringsbehov og et ønske om veiledning hos tilsatte i barneverntjenesten. 6.3 Bruk av erfaringer fra ansatte, oppdragstakere, foreldre og barn Det gjennomføres ukentlige møter av ulik faglig karakter der de ansatte deltar, jf. rutinehåndboka. I følge barneverneleder er det ikke skriftlige rutiner for tilbakemeldinger fra oppdragstakere. Oppdragstakere i denne sammenheng er bl.a. fosterforeldre, tilsynsførere og støttekontakter. Det benyttes for eksempel ikke evalueringsskjemaer etter endt samarbeid, eller har annen form for systematisk gjennomgang av positive eller negative tilbakemeldinger på tjenestens arbeid. Barnevernleder mener likevel at tilbakemeldinger blir snappet opp og tatt opp på evalueringsmøter. Barneverntjenesten ber i praksis ofte om å få slike tilbakemeldinger fra oppdragstakerne, selv om det ikke er utarbeidet formelle rutiner for dette. Telemark kommunerevisjon IKS 16