Oppfølging av barn i fosterhjem

Transkript

1 9/2009 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Oppfølging av barn i fosterhjem Moss kommune 24/3-2009

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING METODE OG GJENNOMFØRING REVISJONSKRITERIER INTERNKONTROLL Revisjonskriterier Fakta Vurderinger og konklusjoner GODKJENNING AV FOSTERHJEM Revisjonskriterier Fakta Vurderinger og konklusjoner OPPFØLGING AV BARN PLASSERT I FOSTERHJEM Revisjonskriterier Fakta Vurderinger og konklusjoner RÅDMANNENS KOMMENTARER VEDLEGG 1: UTLEDNING AV REVISJONSKRITERIER Østfold kommunerevisjon IKS 2

3 1 SAMMENDRAG I kontrollutvalgsmøte uttrykte kontrollutvalget bekymring for barnevernet. I forvaltningsrevisjonsplan for Moss kommune for perioden ble det vedtatt en ny gjennomgang av barnevernet. Formålet med dette prosjektet har vært å vurdere Moss kommunes oppfølging av barn i fosterhjem, samt implementering av internkontrollforskriften. Revisjonen har i denne rapporten vurdert følgende problemstillinger: Er fosterhjemsarbeidet innarbeidet i internkontrollen? Godkjennes fosterhjem i tråd med lov og forskrifter? Blir barn i fosterhjem fulgt opp etter gjeldende lov og regelverk? Internkontroll Våre funn viser at: barneverntjenesten ikke har implementert fosterhjemsarbeidet i internkontrollen forskrift om internkontroll er ikke tilstrekkelig implementert Det foreligger ikke en internkontroll som oppfyller kravene i forskriften. Internkontrolldokumentet oppleves som lite kjent og brukt blant de ansatte i barneverntjenesten. Fosterhjemsarbeidet er ikke innarbeidet i internkontrollen. Bruken av eksisterende rutiner er ikke systematisk og entydig, og det ser ikke ut for revisjonen at man har en lik forståelse av hvordan man skal arbeide i tjenesten med hensyn til området som revisjonen har undersøkt. Rutinehåndboken blir i liten grad brukt av saksbehandlerne. Godkjenning av fosterhjem To områder fremstår med en praksis som i all hovedsak er i tråd med regelverket: bruk av fosterhjemsavtale mellom fosterforeldrene og barnevernet avtale om godkjenning av fosterhjem mellom omsorgskommunen 1 og fosterhjemskommunen 2 der Moss er fosterhjemskommune Revisjonen finner at det i all hovedsak har blitt benyttet fosterhjemsavtale for å avtale forpliktelsene mellom barnevernet og fosterforeldrene. Revisjonen vil likevel bemerke at fosterhjemsavtalen ikke i alle tilfeller er undertegnet før plassering, og at det ikke gjennomføres årlig evaluering av alle fosterhjem slik loven krever. Våre funn viser at det blir undertegnet avtale mellom Moss som fosterhjemskommune og omsorgskommunene, hvor det fremkommer at omsorgskommunene selv ønsker å godkjenne fosterhjemmene. Undersøkelsen viser at det innenfor flere områder er klare svakheter i forhold til dokumentasjon og etterprøvbarhet. Det er derfor stor usikkerhet om områdene i realiteten er i tråd med lov og forskrift. Det er uklart om dette skyldes mangel på dokumentasjon eller om oppgavene ikke er utført etter lov og forskrift. Dette gjelder: godkjenningsdato av fosterhjem 1 Omsorgskommunen er barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg i og som har reist sak til fylkesnemnda 2 Fosterhjemskommune er den kommunen som fosterhjemmet ligger i Østfold kommunerevisjon IKS 3

4 avtale om godkjenning av fosterhjem mellom omsorgskommunen og fosterhjemskommunen der Moss er omsorgskommune plasseringstidspunkt i fosterhjemmene barns og foreldres uttalelse til valg av fosterhjem Vi ønsker å understreke at manglende dokumentasjon først og fremst kan skape risiko i den enkelte sak, og kan medføre at det ikke fanges opp forhold som kan være alvorlige for barnet. I tillegg innebærer det en risiko for at læringspotensialet for organisasjonen ikke realiseres på en hensiktsmessig måte, noe som kan anses som viktig for utviklingen av tjenesten. Oppfølging av fosterbarn Praksis viser at det er store variasjoner i forhold til om regelverket etterleves. Det er funnet brudd på lovverket i flere av områdene revisjonen har undersøkt: det foreligger ikke omsorgsplan i alle saker slik loven krever fosterhjemsbesøk blir ikke gjennomført i henhold til lovens krav det blir ikke gjennomført tilsynsbesøk som oppfyller lovkravet tilsynsfører blir i de fleste tilfeller oppnevnt lenge etter plasseringstidspunktet Barn plassert i fosterhjem, og som barneverntjenesten i de fleste tilfeller har overtatt omsorgen for, er i en særlig sårbar og utsatt posisjon. Det anses derfor ytterst viktig at barneverntjenesten har tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot oppfølging av disse barna. Revisjonen ser alvorlig på at barneverntjenesten bryter loven på dette området. Videre er det alvorlig at det ikke utføres tilsyn som oppfyller lovens krav. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med situasjonen til barna som er plassert i fosterhjem. Likeledes er det ikke tilfredsstillende at andelen omsorgsplaner er så vidt lav. Dette har konsekvenser både for etterprøvbarheten av de tiltak som er iverksatt, og for å sikre tilstrekkelig planlegging for det enkelte barn. Revisjonen finner det ikke dokumentert: at det er innhentet politiattest og helseopplysninger fra alle fosterforeldre slik loven krever at det er innhentet politiattest fra tilsynsførere i alle tilfeller Revisjonen ser alvorlig på at det ikke finnes dokumentasjon på at det er innhentet politiattester fra alle fosterforeldre og tilsynsførere i mappene. Etter lov og forskrift skal politiattest fremlegges. Dette bidrar til økt beskyttelse og trygghet for barn som plasseres i fosterhjem. Revisjonen har kommentert enkeltes praksis med å makulere politiattester fra fosterforeldre og tilsynsførere. Denne praksisen strider med forskriften hvor det står at politiattest skal oppbevares til oppdragstakerne fratrer oppdraget. Revisjonen anbefaler at: barneverntjenesten implementerer forskrift om internkontroll rutinehåndboken evalueres i samarbeid med de ansatte og det opprettes et eget kapittel for fosterhjemsarbeid det blir utviklet rutiner som sikrer bedre dokumentasjon i mappene Østfold kommunerevisjon IKS 4

5 politiattest blir innhentet og oppbevart i egne mapper frem til fosterforeldre og tilsynsførere fratrer oppdraget barneverntjenesten bestreber seg på at det skal utarbeides omsorgsplaner i aktuelle saker barneverntjenesten sikrer at det antall fosterhjemsbesøk som barnevernloven tilsier, både fra barnevernet selv og fra tilsynsførere, blir gjennomført Østfold kommunerevisjon IKS 5

6 2 FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre forvaltningsrevisjon, jf. kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kap.3. I følge denne paragraf skal revisjonen blant annet kontrollere at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak. Prosjektet fokuserer på følgende problemstillinger: Har Moss kommune innarbeidet fosterhjemsarbeidet i internkontrollen? Godkjennes fosterhjem i tråd med lov og forskrifter? Herunder: o Er fosterhjem godkjente før plassering? o Er det innhentet helseopplysninger og tilfredsstillende politiattest fra fosterforeldre? o Har foreldre og barn over 7 år fått uttalt seg om valg av fosterhjem før godkjenning? o Er det utarbeidet og underskrevet fosterhjemsavtale mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene før plassering? Blir barn i fosterhjem fulgt opp etter gjeldende lov og regelverk? Herunder: o Gjennomfører barneverntjenesten oppfølging fire ganger pr. år, minimum to ganger i året? o Har barn i fosterhjem tiltaksplan/omsorgsplan? o Er det utarbeidet fremtidig plan for barn over 18 år (forutsatt samtykke fra barnet)? o Har barn i fosterhjem fått oppnevnt tilsynsfører? o Besøker tilsynsfører barnet i fosterhjem minimum fire ganger pr. år, eventuelt for barn over 15 år to ganger pr. år (forutsatt at barnet har vært i samme fosterhjem i over to år)? o Har barna fått anledning til å uttale seg før tilsynsfører har blitt valgt? o Er det skrevet rapport etter hvert tilsyn? Undersøkelsen er avgrenset til å gjelde barn i fosterhjem i årene 2007 og Undersøkelsen vil omfatte barn som Moss kommune har plassert i egen eller annen kommune, og barn som andre kommuner har plassert i fosterhjem i Moss kommune. Vi har sett på Moss kommunes rutiner og praksis både i kraft av å være omsorgskommune og fosterhjemskommune. Østfold kommunerevisjon IKS 6

7 3 METODE OG GJENNOMFØRING Sentrale elementer i revisjonens arbeidsmetode er standard for våre forvaltningsrevisjonsprosjekter. Først definerer vi problemstillingene. Deretter identifiserer vi revisjonskriterier. Dette er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som skal benyttes som grunnlag for vurdering av kommunens virksomhet. Videre innhenter vi fakta ved å kartlegge og beskrive praksis ved de undersøkte virksomheter. Praksis blir så analysert og drøftet med utgangspunkt i revisjonskriteriene. Dette leder fram til konklusjoner og anbefalinger. Prosjektet er gjennomført som en kombinasjon av dokumentanalyse, kvalitative dybdeintervjuer og mappe-/vedtaksgjennomgang. Vi har lagt til grunn følgende dokumentasjon: - dokument for barneverntjenestens rutinehåndbok - dokument for barneverntjenestens internkontroll - økonomiplan , Moss kommune - økonomiplan , Moss kommune Dybdeintervjuer er gjennomført med saksbehandlere og ledere i barneverntjenesten, ut fra strukturerte momentlister. I mappe- og vedtaksgjennomgangen ble det tilfeldig valgt ut 31 av totalt 62 mapper med barn som er i fosterhjem. Blant disse er det 17 mapper hvor Moss er omsorgskommune og 14 mapper hvor Moss er fosterhjemskommune. Mappene er valgt ut tilfeldig. Revisjonen har sett på mapper hvor barna er i fosterhjem i 2007 og Vi har ikke lagt vekt på plasseringsdato. I enkelte av de utvalgte mappene går derfor godkjenningsdato og plasseringsdato noe tilbake i tid. Noen har skiftet fosterhjem i den perioden vi har sett på, da har vi også vurdert de nye fosterhjemmene. Revisjonen har i tillegg til å gå gjennom mapper også brukt fagsystemet Familia for å innhente fakta. Vi har der brukt det samme utvalget som i mappegjennomgangen. Østfold kommunerevisjon IKS 7

8 4 REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier, også kalt "foretrukket praksis", er en samlebetegnelse for de krav eller forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier fastsettes vanligvis med basis i en eller flere av følgende kilder: lovverk, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet som revisjonskriterier: Lov om barneverntjenester (av nr. 100) Forskrift om fosterhjem (av nr. 1659) Forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven (av nr. 1090) Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester (av nr. 1584) Retningslinjer for fosterhjem, (av til lov om barneverntjenester av nr. 100) Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem, Barne- og likestillingsdepartementet 2006 Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene, Barne- og likestillingsdepartementer 2006 Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder, Barne- og likestillingsdepartementet 2006 Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten en veileder, Barne- og likestillingsdepartementet 2006 Tilsynsfører i fosterhjem en veileder, Barne- og likestillingsdepartementet 2006 Se vedlegg 1 for nærmere utledning av revisjonskriteriene. Østfold kommunerevisjon IKS 8

9 5 INTERNKONTROLL 5.1 Revisjonskriterier Internkontroll handler om virksomhetens interne styring og kontroll. Gjennom internkontrollen skal man sikre at kommunens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov. Dette følger av forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester av Omfang og utforming skal tilpasses den enkelte barneverntjeneste. I henhold til forskriften skal internkontrollen 3 : Beskrive hvordan barneverntjenesten er organisert, samt barneverntjenestens hovedoppgaver og mål Sørge for at arbeidstakere og oppdragsgivere medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes Skaffe oversikt over områder i barneverntjenesten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav (risikoanalyse) Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen Internkontrollen skal dokumenteres og være oppdatert og tilgjengelig. 5.2 Fakta Dokumentasjon av internkontrollen Barneverntjenesten i Moss igangsatte arbeidet med utvikling av internkontrollen i Samtlige ansatte i barnevernet fikk utdelt ulike oppgaver som de parvis skulle jobbe med. Arbeidsmåten ble valgt for å sikre forankring hos de ansatte. Høsten 2007 skulle arbeidet presenteres, diskuteres og sammenstilles. Merkantil koordinator opplyser at ingen saksbehandlere ferdigstilte sine utdelte oppgaver. Internkontrollen er beskrevet i et eget dokument, datert Det første kapitlet er avsatt til organiseringen av barneverntjenesten, men er ikke utarbeidet. De fire neste kapitlene beskriver interne rutiner om hvordan mottak av meldinger skal behandles, hvordan saksbehandlerne skal forholde seg til meldinger i aktiv sak, anonyme meldinger og henleggelse av meldinger. Videre er det beskrevet rutiner for arbeid med undersøkelser, tiltak i hjemmet, tiltak utenfor hjemmet, saker til fylkesnemnda og rutiner for omsorgsovertakelsessaker. De tre siste kapitlene omhandler rutiner for arbeid med akuttsaker, tiltak for barn med alvorlige atferdsvansker og tiltak for barn over 18 år. Internkontrollen til barneverntjenesten i Moss oppleves som lite kjent og brukt, både blant ledelsen og saksbehandlerne. Det er få som kjenner til og har lest internkontrolldokumentet. 3 Se vedlegg 1 for nærmere utledning av revisjonskriteriene Østfold kommunerevisjon IKS 9

10 Dokument for internkontrollen er ikke oppdatert. Det blir opplyst fra ledelsen at internkontrolldokumentet både må oppdateres og forbedres. Virksomhetens organisering, oppgaver og mål Internkontrollen inneholder ingen beskrivelse av virksomhetens organisering eller dens hovedoppgaver og mål. Ledelsesstrukturen er ikke nedtegnet. Hovedoppgaver og oppgavefordeling er til en viss grad nevnt gjennom rutinebeskrivelsene i internkontrolldokumentet, men det er ikke gjort systematisk. Det er ikke knyttet noen mål eller delmål til oppgavene som er listet opp i dokumentet. Internkontrolldokumentet inneholder ingen henvisning til virksomhetsplan eller andre interne dokumenter. I følge internkontrolldokumentet er beskrivelse av virksomhetens organisering fortsatt under utarbeidelse. I følge barnevernfaglig leder blir barneverntjenestens mål ivaretatt gjennom intern rutinehåndbok og veiledere fra Barne- og likestillingsdepartementet. Revisjonen har funnet mål beskrevet i økonomiplanen til Moss kommune, og barnevernfaglig leder har bekreftet at hun er delaktig i dette arbeidet. Det finnes imidlertid ingen henvisning fra internkontrolldokumentet til økonomiplanen og dens mål. Medvirkning fra oppdragstakere I internkontrolldokumentet er det ikke nevnt hvordan barneverntjenesten skal innhente informasjon fra fosterforeldre og tilsynsfører for bruk i internkontrollarbeidet. Fra ledelsens side blir det nevnt at det er praksis å innhente informasjon gjennom samtaler med blant annet fosterforeldre og tilsynsførere, men at det ikke foreligger skriftlig dokumentasjon eller rutiner på dette. Det har ikke blitt utført brukerundersøkelser blant fosterforeldre eller tilsynsførere 4. Det blir opplyst fra barneverntjenesten at de tar sikte på å gjennomføre en brukerundersøkelse i løpet av 2010 som er rettet mot tiltak utenfor hjemmet. Risikoanalyse Risikoanalyse er ikke nevnt i internkontrollen. Barnevernfaglig leder opplyser at det ikke eksisterer noe fast system for å skaffe oversikt over områder i barneverntjenesten hvor det er fare for svikt eller mangler på oppfyllelse av myndighetskrav. Økonomiplanen inneholder imidlertid vurderinger av de utfordringer som barneverntjenesten står overfor, men det er ingen henvisning til dette dokumentet i internkontrolldokumentet. Tiltak for å forebygge, avdekke og rette opp brudd på lov og forskrift Avviksrapportering er ikke beskrevet i internkontrollen. Flere saksbehandlere nevner at det ikke rapporteres avvik i barneverntjenesten. Det er fra ledelsens side ikke blitt satt fokus på dette området, og saksbehandlerne føler seg ikke trygge på hvordan avviksrapportering skal håndteres. Skjemaer til bruk for avviksrapportering er ikke utarbeidet. Det opplyses fra barnevernfaglig leder at rutiner for avvikshåndtering og avviksrapportering må inn i internkontrollen, og at de ansatte må trekkes mer aktivt inn i dette arbeidet. Moss kommune har egen HMS-perm hvor avvikshåndtering og skjemaer til dette er innarbeidet, men saksbehandlerne kjenner ikke til dette. Intranettet til Moss kommune inneholder skjemaer for avvikshåndtering. 4 Barneverntjenesten har utført brukerundersøkelser rettet mot hjelpetiltak i hjemmet Østfold kommunerevisjon IKS 10

11 5.2.2 Rutinehåndbok Barneverntjenesten i Moss kommune har en rutinehåndbok som er elektronisk tilgjengelig for ansatte i barnevernet. Den er sist ajourført Rutinehåndboken har samme oppbygging som veileder fra Barne- og likestillingsdepartementet 5. I tillegg inneholder den rutine for barnevernvakt og skoleskyss. Sjekklistene som følger hvert kapittel i veilederen er ikke tatt med i barneverntjenestens rutinehåndbok. Det er i varierende grad beskrevet praktiske rutiner etter hvert kapittel. Under enkelte kapitler er det beskrevet detaljerte interne, praktiske rutiner, andre har henvisning til lover og forskrifter. Av barnevernfaglig leder og merkantil koordinator blir rutinehåndboken oppfattet som et nyttig verktøy. De ansatte ved barneverntjenesten kjenner til rutinehåndboken, men den blir lite brukt i det daglige arbeidet. Det oppleves som enklere å spørre en kollega hvis noe er uklart enn å slå opp i rutinehåndboken, selv om en da kan oppleve å få forskjellige svar fra ulike saksbehandlere. Det er ikke et eget kapittel som omhandler fosterhjemsarbeid i rutinehåndboken, men rutiner for fosterhjemsarbeidet finnes under punktene hjelpetiltak for familier, vilkår for omsorgsovertakelse og tiltak for ungdom over 18 år. Barne- og likestillingsdepartementet ga i 2006 ut en egen veileder for utarbeidelse av rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem Vurderinger og konklusjoner Dokumentasjon av internkontrollen Internkontrollens formål er å sikre at lovens krav overholdes. Den skal bidra til å forebygge svikt og uheldige hendelser, og den skal bidra til at barnevernet lærer av de feil som skjer slik at de ikke blir gjentatt. Internkontrollen er et verktøy for kontroll og intern styring av virksomheten, og er kommunens ansvar. Dette innebærer at rådmannen i siste instans, også har oppgaver knyttet til å påse at barnevernet ivaretar disse oppgavene. Revisjonen finner ikke at barneverntjenesten har en internkontroll som sikrer at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Vi finner mangler både med hensyn til barnevernets beskrevne organisering, oppgaver og mål, medvirkning fra oppdragstakere, risikoanalyse og avviksrapportering. Revisjonen finner det lite tilfredsstillende at internkontrolldokumentet ikke er ferdig utarbeidet. Virksomhetens organisering, oppgaver og mål Revisjonen kan ikke se at virksomhetens organisering er beskrevet i internkontrollen. Det finnes ingen henvisning i internkontrollen til andre styrende dokumenter som beskriver organiseringen. Vi kan ikke se at barneverntjenesten oppfyller internkontrollforskriften på dette punktet. Medvirkning fra oppdragstakere Internkontrollen har ingen rutiner for systematisert innsamling og bruk av kunnskap og erfaring fra fosterforeldre og tilsynsførere. Informasjon innhentes gjennom det løpende samarbeidet, men benyttes ikke etter revisjonens oppfatning på en tilstrekkelig strukturert 5 Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene, Barne- og likestillingsdepartementet Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem, Barne- og likestillingsdepartementet 2006 Østfold kommunerevisjon IKS 11

12 måte til forbedring av barneverntjenesten. Revisjonen ser positiv på at det tas sikte på å gjennomføre brukerundersøkelse i Risikoanalyse En risikoanalyse burde etter revisjonens oppfatning inneholde en vurdering av hvilke hendelser som kan inntreffe slik at målene ikke nås, hva som kan gjøres for å redusere sannsynligheten for at dette skjer, samt konsekvenser dersom hendelsene inntreffer. Revisjonen har ikke funnet at det gjennomføres risikoanalyse som egen aktivitet i barnevernet, men økonomiplanen inneholder indirekte risikovurderinger, gjennom de mål og utfordringer som er beskrevet. Dette er ikke spesielt for Moss, men er en generell utfordring for de fleste kommuner. Tiltak for å forebygge, avdekke og rette opp brudd på lov og forskrift Rapportering og behandling av avvik er sentralt i et internkontrollsystem for å forebygge fare for svikt eller mangler på oppfyllelse av myndighetskrav. Leder har et særskilt ansvar for oppfølging og kontroll med egen virksomhet og må ha tilstrekkelig innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør forbedres. Rapporterte avvik må følges opp og det må iverksettes korrigerende tiltak. Revisjonen kan ikke se at det er implementert rutiner for å avdekke og rapportere brudd på lov og forskrift i internkontrolldokumentet. Vi ser at Moss kommune har etablert egen HMSperm og tilhørende avviksskjemaer, men dette er ikke kjent blant de ansatte i barneverntjenesten. Vi ser alvorlig på at det ikke er etablert et forsvarlig system for avviksbehandling og at det ikke er kjennskap til dette blant medarbeiderne. Internkontrolldokumentet slik det foreligger i dag, blir vurdert av revisjonen som en ren rutinehåndbok. Dokumentet inneholder kun praktiske beskrivelser på hvordan oppgaver skal løses, og er stort sett identisk med de praktiske rutinene vi finner i rutinehåndboken. Revisjonen vurderer det slik at barneverntjenesten i Moss ikke har et internkontrolldokument som oppfyller kravene i forskriften Rutinehåndboken Revisjonen vurderer det slik at rutinehåndboken ikke fungerer etter sin hensikt, når den ikke brukes av de ansatte. Rutiner for fosterhjemsarbeidet er ikke samlet i et eget kapittel, men finnes i flere kapitler. Revisjonens undersøkelse viser at praksis rundt fosterhjemsarbeidet er ulik hos saksbehandlerne, og vår oppfatning er at en samlet rutine vil skape tydeligere retningslinjer og praksis. Rutinene bør evalueres, slik at de kan fungere på en hensiktsmessig måte, samt å sikre at saksbehandlerne følger samme rutiner. Konklusjon: Fosterhjemsarbeidet er ikke innarbeidet i internkontrollen. Forskrift om internkontroll er ikke implementert. Rutinehåndboken er ikke hensiktsmessig utarbeidet for å sikre tydelige retningslinjer og enhetlig praksis i fosterhjemsarbeidet. Østfold kommunerevisjon IKS 12

13 6 GODKJENNING AV FOSTERHJEM 6.1 Revisjonskriterier Fosterhjem defineres etter barnevernloven 4-22 som a) private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barneverntjenestens beslutning om hjelpetiltak etter barnevernloven eller i samband med omsorgsovertakelse etter barnevernloven eller 4-8 annet og tredje ledd 9, b) private hjem som skal godkjennes etter barnevernloven Etter lov og forskrift kan følgende revisjonskriterier utledes 11 : - det skal ikke foretas plassering før fosterhjemmet er godkjent - fosterhjemskommunen har ansvaret for godkjenning - barneverntjenesten skal ha innhentet politiattest fra fosterforeldrene før godkjenning - foreldre og barn over 7 år skal ha fått mulighet til å uttale seg om valg av fosterhjem - det skal inngås avtale om barneverntjenesten og fosterforeldrenes forpliktelser 6.2 Fakta Barneverntjenesten i Moss er per dags dato organisert etter en generalistmodell, hvor ingen saksbehandlere har fosterhjemsarbeid som sitt spesialområde. Det er den saksbehandleren som får fosterhjemssaken som har ansvaret for at saksbehandlingen blir foretatt etter gjeldende lover og forskrifter. Godkjenning av fosterhjem der barneverntjenesten i Moss er omsorgskommune Pr hadde barneverntjenesten 34 barn i fosterhjem hvor Moss er omsorgskommune. Disse barna er plassert i flere kommuner rundt om i landet. Revisjonen har gjennomgått 17 mapper. I følge rutinehåndboken til barneverntjenesten i Moss skal: barneverntjenestens saksansvarlig gjennom saksbehandler/tiltakskonsulent eller fosterhjemskonsulent ha ansvar for at oppfølging og saksbehandlingen behandles i henhold til lover og forskrifter som følger av omsorgsovertakelsen/plasseringen. Revisjonens funn viser at praksis og erfaring blant saksbehandlerne når det gjelder godkjenning av fosterhjem er ulik. Enkelte saksbehandlere har aldri godkjent fosterhjem og kjenner ikke til rutinene for dette. Andre har godkjent ungdomsfamilier 12. Det blir opplyst at skriftlig avtale mellom fosterhjemskommunen og omsorgskommunen blir benyttet i de tilfellene hvor omsorgskommunen selv ønsker å godkjenne fosterhjemmet. 7 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier 8 Vedtak om å overta omsorgen for et barn 9 Forbud mot flytting av barn, eller vedtak om omsorgsovertakelse, når barnet bor utenfor hjemmet 10 Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet 11 Se vedlegg 1 for utledning av revisjonskriteriene 12 Dette er fosterfamilier som på forhånd er godkjente av statlig barnevern, hvor statlig barnevern har gjort et grundig forarbeid, slik at barneverntjenestens arbeid med godkjenning blir en kort prosess. Østfold kommunerevisjon IKS 13

14 Ved gjennomgang av mapper og gjennom fagsystemet fant revisjonen at: - fosterhjemmet var godkjent før plassering i syv av 17 saker - det var foretatt plassering før godkjenning i fem av 17 saker - det i fem av 17 saker manglet enten godkjenningsdato eller plasseringsdato slik at vi ikke hadde noe sammenligningsgrunnlag Vår gjennomgang viser at Moss som omsorgskommune har godkjent fosterhjem etter avtale med fosterhjemskommunen i åtte av 17 tilfeller. Her foreligger det skriftlig avtale mellom omsorgskommunen og fosterhjemskommunene i alle sakene enten i mappene eller i fagsystemet Familia. Fosterhjemskommunene har godkjent fosterhjemmet i to av tilfellene. I en sak er Moss både omsorgskommune og fosterhjemskommune og har godkjent fosterhjemmet selv. I de resterende seks sakene i utvalget har vi ikke funnet noen dokumentasjon på godkjenningskommune. Godkjenning av fosterhjem der barneverntjenesten i Moss er fosterhjemskommune Barneverntjenesten i Moss er fosterhjemskommune for 28 barn som andre kommuner har plassert i Moss. Vi har gjennomgått 14 av disse mappene. Mappegjennomgangen viser at av de 14 plasseringene har omsorgskommunene selv godkjent fosterhjemmene i 13 av tilfellene. Av disse 13 foreligger det skriftlig avtale mellom omsorgskommunen og fosterhjemskommunen, om at omsorgskommunen selv ønsker å godkjenne fosterhjemmet i 11 av tilfellene. Et av fosterhjemmene har flyttet til Moss etter godkjenning. Politiattest og helseopplysninger av fosterforeldre I rutinehåndboken til barneverntjenesten finnes ingen direkte beskrivelse på innhenting av politiattest eller helseopplysninger utover en generell beskrivelse: Saksansvarlig følger opp plasseringsalternativet ihht forberedelser og avgjørelser som er tatt i samsvar med pkt Punkt finnes etter det revisjonen kan se ikke i rutinehåndboken 13. I følge saksbehandlerne og leder blir politiattest av fosterforeldre alltid innhentet. Oppbevaring av denne er det imidlertid ikke en ens oppfatning om. Noen saksbehandlere mener den skal legges i mappene, mens andre mener den skal journalføres i fagsystemet og deretter makuleres. Det blir opplyst av merkantil koordinator at politiattest nå vil bli krevd fremskaffet oftere enn bare ved oppstart som fosterforeldre eller tilsynsførere. Ny rutine legger opptil at dette vil bli etterspurt en gang i året fra aktive oppdragstakere 14. Praksis hos barneverntjenesten er at politiattesten, etter at den har blitt kontrollert, blir makulert. Tidligere var det ikke mulig å registrere politiattester. Disse ble da journalført under en egen kode. Det er merkantil ansatt som gjør dette. Det blir opplyst at dette kan være grunnen til at ikke alle saksbehandlerne kjenner til praksisen, spesielt hvis de er nyansatte og ikke har vært berørt av dette. 13 Barneverntjenesten mener punktet kan ha blitt oversett ved korrekturlesing og at det vil bli rettet opp. 14 Barneverntjenesten nevner at de har kommet godt i gang med oppdateringer av politiattester for alle sine oppdragstakere. Målsettingen er at ingen politiattester skal være eldre enn ett år. Østfold kommunerevisjon IKS 14

15 Det blir nevnt fra ledelsen at i de aller fleste tilfeller er fosterhjemmene godkjent av fosterhjemstjenesten 15. Av den grunn går ikke barneverntjenesten ut og henter nye helseattester i forbindelse med plasseringene. Rutinene rundt helseattest er ikke lik blant saksbehandlerne. Enkelte innhenter ikke dette, andre ber fosterforeldrene fremskaffe det. Det blir opplyst at fosterhjemmene innhenter helseattest i forbindelse med den generelle godkjenningen av fosterhjemmet. Er attesten under ett år når barneverntjenesten godkjenner fosterhjemmet for ett enkelt barn, blir det ikke innhentet ny. Ved revisjonens gjennomgang av mapper og fagsystem fant vi anmodning om politiattest i to av åtte tilfeller der Moss har godkjent fosterhjemmet, og anmodning om helseopplysninger i to av åtte tilfeller. I de andre sakene fant vi ingen opplysninger om dette. I en sak fant vi at det var sendt anmodning om ny politiattest etter nye rutiner som nevnt over. Vi fant videre et tilfelle der fosterhjemskommunen ikke ville godkjenne fosterhjemmet på grunn av manglende politi- og helseopplysninger. Revisjonen fant ingen egne mapper for fosterforeldrene med opplysninger om disse. Der vi fant opplysninger om fosterforeldre var disse arkivert i fosterbarna sine mapper. Foreldre og barn over 7 år sin mulighet til å uttale seg om valg av fosterhjem før plassering Det fremgår i rutinehåndboken barnets anledning til å uttale seg om valg av plasseringssted: Barneverntjenesten skal samarbeide med Bufetat om plassering av barnet, også få anledning til å påvirke valg av plasseringssted etter bestemmelsene i jf. 2-3, 2.ledd. Se også rutinehåndbok for fosterhjemsarbeid. Barnet bør 6-3. Det er ikke etablert en fast praksis hos saksbehandlerne at barn over 7 år samt foreldre skal få uttale seg om valg av fosterhjem. Enkelte saksbehandlere nevner at hvis det finnes valgmuligheter mellom flere fosterhjem, får foreldre uttale seg om valg. Andre saksbehandlere sier at det kan være vanskelig å få tak i foreldrene, men at de bestreber seg på at foreldrene skal få besøke fosterhjemmet. I to av 17 mapper fant vi dokumentasjon på uttalelse fra foreldre ved valg av fosterhjem. Videre fant vi at i to av sakene har foreldre fått anledning til å besøke fosterhjemmet før plassering. I de utvalgte mappene var det seks barn som var over 7 år ved plasseringsdato. Vi finner ingen dokumentasjon i mappene på at disse har fått uttale seg ved valg av fosterhjem. Vi finner imidlertid i enkelte saker dokumentasjon på uttalelser ved bytte av fosterhjem, hvor barnets mening har blitt tillagt vekt. Fosterhjemsavtalen Rutinehåndboken inneholder følgende om bruk av fosterhjemsavtalen: Saksansvarlig gjennom saksbehandler/tiltakskonsulent eller fosterhjemskonsulent har ansvar for oppfølging av omsorgsovertakelsen/plasseringen i forhold til: At avtaler i forhold til institusjoner/fosterhjem og plasseringssted er laget og følges opp i forhold til målsettinger, pris og evalueringer. 15 Fosterhjemstjenesten har ansvar for å rekruttere og formidle fosterhjem. Østfold kommunerevisjon IKS 15

16 Alle saksbehandlerne sier at det undertegnes fosterhjemsavtale mellom fosterhjemmet og barneverntjenesten. Det er fosterhjemsavtalen fra Barne- og familiedepartementet som blir brukt som mal. De fleste saksbehandlerne sier at avtalen undertegnes før plassering. Er det uenighet mellom fosterforeldre og barneverntjenesten rundt godtgjøringen til fosterhjemmet, kan avtalen bli undertegnet i etterkant av plasseringen. Det blir også nevnt at på grunn av stort arbeidspress blir ikke alle avtalene undertegnet før plassering. Praksis ved barneverntjenesten er at fosterhjemsavtalen ikke blir evaluert. Det blir opplyst at det ikke er noe i avtalen som skal endres. Oppdragsavtaler blir evaluert og eventuelt korrigert. Alle oppdragsavtaler som innebærer en avtale om forsterkning av fosterhjemmet, skal evalueres minst en gang i året. Saksbehandlernes praksis for evaluering av fosterhjemsavtalen er ulik. Evalueringstidspunktene varierer ut fra type plassering og varighet. Enkelte saksbehandlere har ingen rutine for evaluering av avtalen eller kjenner ikke til rutinene rundt dette. Andre har årlig evaluering av forsterkede fosterhjem, men ingen rutine for evaluering av ordinære fosterhjem. Revisjonens funn viser at det i fire av 17 tilfeller var undertegnet fosterhjemsavtale før plassering. I seks tilfeller ble avtalen undertegnet etter plasseringsdato. I de resterende syv tilfellene har revisjonen ikke funnet noen undertegnet avtale. Det skal nevnes at av de resterende syv tilfellene er fem av plasseringene fra tidsperioden I to av mappene står det i dokumentlisten at avtalene er tatt ut og lagt i egen mappe. Disse mappene ble forespurt fremskaffet, men det var ingen ved barneverntjenesten som kunne fremskaffe disse. I henhold til evaluering av fosterhjemsavtalen, har revisjonen funnet tre avtaler som har vært gjenstand for evaluering. Vi funnet nye oppdragsavtaler og evaluering av forsterkning i seks saker. En fosterhjemsplassering er sagt opp. I de syv gjenstående i vårt utvalg har revisjonen ikke funnet noen form for evaluering. 6.3 Vurderinger og konklusjoner I følge fosterhjemsforskriften er det fosterhjemskommunen som skal godkjenne fosterhjemmet dersom ikke annet er avtalt skriftlig. Barnevernets rutinehåndbok har ingen egen rutine for hvordan godkjenne fosterhjem, men viser til lover og forskrifter på området. Revisjonens undersøkelse viser at det manglet dokumentasjon på hvilken kommune som hadde godkjent fosterhjemmet i seks av sytten tilfeller der Moss er omsorgskommune. I åtte tilfeller fant vi dokumentasjon på avtale mellom Moss som omsorgskommune og fosterhjemskommunen om godkjenning, der Moss ønsket å godkjenne fosterhjemmet selv. Imidlertid finner vi det ikke tilfredsstillende at det i nær halvparten av sakene ikke foreligger noen dokumentasjon. I de tilfellene der Moss er fosterhjemskommune ser det ut til at praksis følger lovverket i stor grad. Det skal etter regelverket ikke plasseres barn i fosterhjem før fosterhjemmet er godkjent. Vi fant at fosterhjemmet var godkjent før plassering i syv av sytten tilfeller. I de resterende tilfellene var fosterhjemmet godkjent etter plassering, eller det manglet opplysninger om godkjenningsdato eller plasseringsdato. Slik revisjonen ser det blir det vanskelig å etterprøve om barneverntjenesten følger lov og forskrift, når det ikke foreligger dokumentasjon i flertallet av sakene. Østfold kommunerevisjon IKS 16

17 I henhold til regelverket skal alle fosterforeldre fremskaffe politiattest og helseopplysninger. Rutiner for dette er ikke beskrevet spesifikt i rutinehåndboken. Våre funn viser at det kun er et fåtall av fosterforeldrene som har innlevert både politiattest og helseopplysninger. Det blir opplyst om at det er praksis for at politiattest skal fremlegges, saksbehandlerne journalfører dette i fagsystemet, deretter blir attesten makulert. Denne praksisen strider mot Forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven, hvor det sies at politiattesten skal oppbevares så lenge fosterforeldrene innehar oppdraget. Attesten skal ikke makuleres før vedkommende fratrer oppdraget. Revisjonen ser positivt på at barneverntjenesten fra 2009 vil etterspørre politiattest en gang i året fra oppdragstakerne. I følge Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem 16, skal opplysninger om fosterfamilien lagres i egne mapper i eget personalarkiv. Revisjonen har ikke funnet egne mapper på fosterforeldrene, og vurderer at en del opplysninger om fosterforeldrene ikke bør oppbevares i mappene til fosterbarna. Barn over 7 år og foreldre har etter regelverket rett til å uttale seg om valg av fosterhjem. Rutinehåndboken har beskrivelser på dette punktet. Saksbehandlerne beskriver at de bestreber seg på at foreldre får uttale seg om fosterhjemmet. Vi ser også at fosterbarn har fått uttale seg ved skifte av fosterhjem. Ved gjennomgang av mappene fant vi ingen dokumentasjon på uttalelser fra barn over 7 år som skulle plasseres for første gang om valg av fosterhjem. Manglende dokumentasjon i mappene gjør det vanskelig å etterprøve om barneverntjenesten oppfyller kravet om at barn over 7 år får uttale seg om fosterhjemmet. Fosterforeldre og barn som bor i fosterhjem skal følges opp via fosterhjemsavtale. Dette er beskrevet i rutinehåndboken. For plassering etter 1999 har vi funnet undertegnet avtale i ti av tolv tilfeller. Imidlertid fant vi ingen rutine i brukerhåndboken på evaluering av fosterhjemsavtalen, og våre funn viser også at kun en liten andel av fosterhjemsavtalene var gjenstand for evaluering. Revisjonen ser alvorlig på at fosterhjemsavtalen var tatt ut i enkelte mapper, og lagt i egne mapper, uten at noen vet hvor disse mappene er. Revisjonens undersøkelse viser at det er gjennomgående mangel på dokumentasjon. Dette gjør det vanskelig å etterprøve hva som faktisk er gjort i barnevernsakene, og om barneverntjenesten i Moss oppfyller kravene i lov og forskrift. Revisjonen har også funnet ulik informasjon ved gjennomgang av mapper kontra fagsystemet. Vi vurderer det dit hen at barneverntjenesten bør bestrebe seg på at lik informasjon finnes i mapper og i fagsystemet. Konklusjon: Manglende dokumentasjon gjør det vanskelig å konkludere om lovverket etterleves innenfor arbeidsområder som godkjenningsdato for fosterhjem, plasseringstidspunkt i fosterhjemmene og retten barn har til å uttale seg om valg av fosterhjem. Det kan ikke dokumenteres at det er innhentet politiattest fra alle fosterforeldre slik loven krever. Fosterhjemsavtalen er undertegnet i de fleste tilfeller, men det er ingen fast rutine for årlig evaluering av fosterhjemmet slik fosterhjemsforskriften tilsier. 16 Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem, Barne- og likestillingsdepartementet 2006 Østfold kommunerevisjon IKS 17

18 7 OPPFØLGING AV BARN PLASSERT I FOSTERHJEM 7.1 Revisjonskriterier Etter barnevernloven 4-16 skal barneverntjenesten nøye følge utviklingen til de barn det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for Barneverntjenesten skal etter lov og forskrift vedta en plan for barnets omsorgsbehov. Etter loven opererer man med to ulike planer 17 : - Tiltaksplan etter barnevernloven og - Foreløpig og endelig omsorgplan etter barnevernloven Det følger av lov og forskrift at alle enten skal ha tiltaksplan eller omsorgsplan. Formålet med planene er å klargjøre hvilke forutsetninger som ligger til grunn for plasseringen og å redegjøre for hvordan barnet skal følges opp i fosterhjemmet. For barn over 18 år skal det, forutsatt samtykke fra barnet, ha blitt utarbeidet en fremtidig plan. I henhold til fosterhjemsforskriften 7 første ledd skal barneverntjenesten i omsorgskommunen følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Oppfølgingen skal skje minimum fire ganger per år. Fra plasseringstidspunktet i fosterhjemmet til barnet fyller 18 år skal det gjennomføres tilsyn. Det skal føres kontroll med den omsorgen barnet får i fosterhjemmet, og at forutsetningene for plasseringen blir fulgt opp. Det er barnevernstjenesten i fosterhjemskommunen som har ansvaret for at det blir ført tilsyn. Alle barn som er plassert i fosterhjem skal ha tilsynsfører. Tilsynsfører skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig, men minimum fire ganger per år. Første besøk bør være så raskt som mulig etter plassering. Ved valg av tilsynsfører bør barn over 7 år få anledning til å uttale seg før tilsynsfører blir valgt. Tilsynsfører skal etter hvert besøk skrive en rapport fra besøket. Denne skal sendes til barneverntjenesten i den kommunen som har tilsynsansvaret. 7.2 Fakta Omsorgsplaner Barnevernet i Moss har oppfølgingsansvar for 34 barn og har ansvar for at det foreligger omsorgsplaner i disse sakene. Rutiner for omsorgsplaner er beskrevet i rutinehåndboken: Barneverntjenesten skal utarbeide to typer av omsorgsplaner for barn under omsorg: En foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon ved omsorgsovertakelsen, og En mer permanent plan for barnets framtidige omsorgssituasjon innen to år etter omsorgsovertakelsen. Praktiske rutiner er også beskrevet i rutinehåndboken: 17 For utledning av revisjonskriterier se vedlegg 1 18 Hjelpetiltak 19 Planer for barnets omsorgsituasjon Østfold kommunerevisjon IKS 18

19 Saksansvarlig utarbeider omsorgsplan ihht retningslinjene og har ansvar for at disse følges opp i henhold til frister, evalueringer og lignende. I rutinehåndboken finner vi også praktiske rutiner for barneverntjenesten i forhold til forslag til tiltaks- og omsorgsplan: Saksansvarlig har ansvar for at tiltaks- og omsorgsplaner blir fulgt opp, gjennomgått og formidlet til rette instans/parter. Fra saksbehandlere og ledelse er det opplyst at foreløpig plan skal finnes i de fleste saker. Foreløpig plan blir sendt til fylkesnemnda sammen med saksfremlegget om omsorgsovertakelsen. Endelig plan blir i noen tilfeller glemt utarbeidet i rett tid. Barnevernfaglig leder kan ikke med sikkerhet si om det er utarbeidet endelig plan i alle saker. I saker tilkommet etter at barnevernfaglig leder tiltrådte i juli 2003, blir det hevdet at det er full kontroll. Revisjonens funn viser at i én mappe forelå det både foreløpig og endelig omsorgsplan. I åtte av 17 mapper foreligger det enten foreløpig omsorgsplan eller endelig omsorgsplan. I én mappe forelå det tiltaksplan. I to av de åtte mappene hvor det forelå omsorgsplan, var det også tiltaksplan. I de resterende åtte mappene fant revisjonen ingen omsorgsplaner. I saker tilkommet etter at barnevernfaglig leder tiltrådte 20, har revisjonen funnet fire saker hvor det er utarbeidet foreløpig plan, en sak med endelig plan, en med både foreløpig og endelig plan, og fem uten noen form for dokumenterte planer. Kommunens egen halvårlige statistikk til fylkesmannen for 2. halvår 2008 viser at av 40 barn totalt under omsorg, har kun 14 omsorgsplan. Barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem Barneverntjenestens rutinehåndbok beskriver praktiske rutiner i forhold til ansvar for å følge opp barnet, foreldrene og plasseringsstedet. Saksansvarlig gjennom saksbehandler/tiltakskonsulent eller fosterhjemskonsulent har ansvar for oppfølging av omsorgsovertagelsen/plasseringen i forhold til: Kontakt og oppfølging av barnet/ungdommens rettigheter og fungering etter flytting til plasseringsstedet Kontakt og oppfølging av foreldrenes rettigheter og livssituasjon etter at barnet/ungdommen er flyttet ut fra hjemmet At plasseringen fungerer i henhold til intensjonen for flyttingen/vedtaket At avtaler i forhold til institusjoner/fosterhjem og plasseringssted er laget og følges opp i forhold til målsettinger, pris og evalueringer At tilsynsoppgaver blir gjennomført og følges opp i forhold til pålagt rapportering Blant saksbehandlerne er det ulik praksis for oppfølging av barn i fosterhjem. Enkelte har tett oppfølging med fosterbarna, gjennom besøk i hjemmet men også gjennom ansvarsgruppemøter, tilsyn ved samvær og via telefon og e-post. Ofte er det tettere oppfølging ved starten av en fosterhjemsplassering enn når plasseringen har vart en stund. Ikke alle saksbehandlerne legger inn opplysninger om fosterhjemsoppfølging i fagsystemet, og det blir da heller ikke lagt noe i mappene. Andre saksbehandlere mener de ikke har kapasitet til å ha den oppfølgingen som loven krever. De må hele tiden prioritere blant arbeidsoppgaver og da 20 I vårt utvalg er det 11 saker som er tilkommet etter barnevernfaglig leder tiltrådte. Østfold kommunerevisjon IKS 19

20 er oppfølging i fosterhjemmene en oppgave som lett blir nedprioritert. Barnevernfaglig leder hevder at i 2008 har ikke alle saksbehandlere vært flinke nok til å registrere besøk i fosterhjemmene i fagsystemet. Alle besøk skal registreres inn i fagsystemet og utskrift skal legges i mappene. Revisjonen fant ved gjennomgang av mapper og fagsystem for 2007, ett fosterhjem som oppfylte lovkravet om hjemmebesøk. Det samme gjaldt for I de resterende 16 mappene i vårt utvalg fant vi mangelfull dokumentasjon på oppfølging. I seks tilfeller var det ikke dokumentert noen form for oppfølging i Det samme funnet ble gjort for To fosterhjem har klaget over manglende oppfølging fra barnevernets side. Revisjonen fant ved gjennomgang av fagsystemet journalnotat som viste kontakt mellom fosterforeldre og barneverntjenesten, spesielt telefonsamtaler. Ved vår gjennomgang av mapper og fagsystem fant vi ulik dokumentasjon. Vi fant mer elektronisk dokumentasjon i fagsystemet enn det vi fant i mappene. Tilsynsfører Det er fosterhjemskommunen som har ansvar for å utnevne tilsynsførere. Praktiske rutiner for dette er beskrevet i barneverntjenestens rutinehåndbok: Saksansvarlig gjennom saksbehandler/tiltakskonsulent eller fosterhjemskonsulent har ansvar for oppfølging av omsorgsovertakelsen/plasseringen i forhold til: At tilsynsoppgaver blir gjennomført og følges opp i forhold til pålagt rapportering. Praksis blant saksbehandlerne er at de skriftlig ber fosterhjemskommunen om å oppnevne tilsynsfører. Ikke alle barn Moss er omsorgskommune for har tilsynsfører. Dette fordi det i enkelte kommuner er vanskelig å rekruttere tilsynsførere. Det skjer ofte bytte av tilsynsførere, slik at det i enkelte perioder vil være barn uten tilsynsfører. Rapporter fra tilsynsførere blir gjennomgått, men det blir ikke gitt noen tilbakemelding på rapportene, bortsett fra om det er mangler eller uklarheter. Hvis rapporter uteblir, blir det tatt direkte kontakt med tilsynsfører. Det hender av og til at rapporter fra tilsyn blir liggende hos fosterhjemskommunen og ikke videresendt til omsorgskommunen. Det er ingen rutine blant saksbehandlerne at barn over 7 år får uttale seg om valg av tilsynsfører. Enkelte saksbehandlere snakker med fosterbarna for å forklare hva en tilsynsfører er og hva en tilsynsfører skal gjøre. Ved tilsynsførers første besøk i fosterhjemmet velger enkelte saksbehandlere å bli med for å introdusere tilsynsfører for fosterbarnet og fosterforeldrene. I følge barnevernfaglig leder har man ingen spesielle rutiner for første besøk, annet enn at det etter regelverket skal gjennomføres så fort som mulig etter plassering og helst innen fjorten dager. Av de 17 mappene i vårt utvalg hvor Moss er omsorgskommune, er det 13 som har tilsynsfører. Av de 13 som har tilsynsfører, er det fire som i 2007 oppfylte lovkravet om tilsyn. I 2008 var det tre som hadde tilsyn som oppfylte lovkravet. Etter fosterhjemsforskriften skal tilsynsfører oppnevnes ved godkjenning av fosterhjemmet. I vårt utvalg var det en som hadde fått oppnevnt tilsynsfører før godkjenning av fosterhjemmet. I de andre mappene varierte dato for oppnevnelse. Det skal nevnes at i to av tilfellene ble plassering foretatt i 1991 og Ved revisjonens gjennomgang av mapper og fagsystem finner vi at forespørsel til fosterhjemskommunen vedrørende oppnevning av tilsynsfører ofte blir sendt sammen med forespørsel om å få godkjenne fosterhjemmet selv. Vedtak om oppnevning av tilsynsfører kan variere alt fra en måned etter forespørsel er sendt til opptil et Østfold kommunerevisjon IKS 20

21 halvt år og lenger. I et tilfelle er det fra barnevernets side anmodet om oppnevning av tilsynsfører i august 2007, her foreligger det ikke noe svar på henvendelsen i mappen. Ved gjennomgang i fagsystemet finner revisjonen flere purringer i samme tilfelle. Tilsynsfører skal etter regelverket besøke fosterhjemmet så raskt som mulig etter plassering og helst innen 14 dager. Dette er ikke oppfylt i noen av sakene vi har gått igjennom. Fremtidig plan for barn over 18 år Følgende rutine er beskrevet i barneverntjenestens rutinehåndbok: Saksansvarlig tar initiativer i god tid for å orientere ungdommen om rettigheter og muligheter for tiltak etter fylte 18 år, eventuelt overføring til andre instanser. Praksis blant saksbehandlerne er noe ulik. Enkelte tar kontakt rundt 17 års alder, andre når ungdommen er rundt 17 og et halvt år. Felles er at de tar kontakt med barna og orienterer om mulighetene for tiltak etter fylte 18 år. De aller fleste barna ønsker ettervern. Planene som blir laget har ofte ikke lenger tidsperspektiv enn et år, ofte er tidsperspektivet kortere. Barnevernfaglig leder mener de har gode rutiner på dette området og at alle barn som ønsker ettervern får utarbeidet fremtidig plan. I vårt utvalg er det tre barn som er født i Det vil si at de har fylt eller vil fylle 18 år i løpet av For ett av disse barna var det laget plan for ettervern. Planen ble undertegnet ca 1,5 måned før vedkommende fylte 18 år. De to andre i utvalget fyller 18 år i henholdsvis februar og november. Det foreligger ingen dokumentasjon på kontakt om ettervern i mappene til disse. Tilsynsfører der barneverntjenesten i Moss er fosterhjemskommune Når barneverntjenesten i Moss skal oppnevne tilsynsførere, henvender de seg til oppvekst- og helsetjenesten som har egen ungdomskonsulent med ansvaret for rekruttering av tilsynsførere. I følge saksbehandlerne blir det alltid innhentet politiattest fra tilsynsførerne. I vårt utvalg har alle tilsynsfører. Det varierer en god del når det gjelder dato for oppnevning av tilsynsfører. Det vi har sett ut fra mappene, er at omsorgskommunen i samme brev hvor de ber om å få godkjenne fosterhjemmet selv, ber fosterhjemskommunen oppnevne tilsynsfører. Revisjonen kan ikke se at det i noen av tilfellene er oppnevnt tilsynsfører samtidig med godkjenningen. Det er heller ikke utført tilsyn fjorten dager etter plassering slik det anbefales i regelverket. Ut fra vårt utvalg kan vi ikke se at barn over 7 år har fått uttale seg om valg av tilsynsfører. Revisjonen har ved gjennomgang av mapper og fagsystem funnet at det er utført tilsyn etter lovkravet i ett tilfelle i 2007 og i tre tilfeller i I ni av sakene er det avvik i forhold til tilsyn i både 2007 og Vi har i disse tilfellene tatt hensyn til plasseringsdato og regnet det som rimelig at det utføres tilsyn to ganger hvert halvår. Revisjonen har tatt hensyn til avtaler om redusert tilsyn. I tre av mappene fant vi ikke rapporter fra tilsyn verken i 2007 eller For de resterende i utvalget er det avvik enten i 2007 eller i Det skal etter lovverket kreves politiattest av tilsynsførerne. Ved vår mappegjennomgang fant vi politiattester for to av tilsynsførerne. I den ene saken lå det et notat som viste at politiattest var innhentet men senere makulert. I de resterende mappene fant vi ikke dokumentasjon på om politiattest er innhentet. Østfold kommunerevisjon IKS 21