Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: , kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 12/ Christin Kristoffersen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. PS 15/15 Tittel Referatsaker PS 16/15 Godkjenning av protokoll fra møte PS 17/15 PS 18/15 Delplan for Longyearbyen havn - Bykaia - behandling etter offentlig ettersyn Klage på vedtak om fargevalg, samt avslag for oppføring av veranda - 22/343 - Vei B - Sjøområdet PS 19/15 PS 20/15 PS 21/15 Nytt fyrhus - endring av bygg Dårlig standard Gruve 7 veien - sommervedlikehold Teknisk norm for vei, vann, avløp og fjernvarme Orienteringssak: - Status havneutvikling Side 2

3 PS 15/15 Referatsaker RS 2/15 22/460 - Svar på klagesak - oppføring av brakker i Nybyen PS 16/15 Godkjenning av protokoll fra møte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/ L12 Astrid Meek Delplan for Longyearbyen havn - Bykaia - behandling etter offentlig ettersyn Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 17/ Lokalstyret Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre vedtar med hjemmel i Svalbardmiljøloven 52, andre ledd, delplan for Longyearbyen havn Bykaia. Saksopplysninger: Delplanen har som hovedformål å legge til rette for utvikling av havnevirksomhet og næringsvirksomhet tilknyttet Bykaia/Longyearbyen havn. Arealplan for Longyearbyen planområde, vedtatt , markerer område som «avgrensning av delplanområde» D1. For havna gjelder «Delplanen for Bykaia» som ble vedtatt Ny plan bryter ikke med overordnede planer og vedtak. Hjemmel for planlegging innenfor Longyearbyen planområde finnes i Svalbardmiljøloven kap VI. Delplanen for Longyearbyen havn Bykaia er utarbeidet i samsvar med bestemmelsene. Det totale arealet og utnyttelsesgrad for havn økes. Havnefronten øst for kaia skal fylles ut og er vurdert i forhold til grunnforhold og stabilitet. Maksimal byggehøyde er i forslaget 4 meter over dagens maksimale byggehøyde. Dette vil bedre ivareta den funksjon som nye bygninger i havna skal ha. Samtidig er dette et industriområde utenfor sentrum som tåler større volum på bygningene. For et bedre estetisk inntrykk og jf. Arealplan 2009, skal utelagring begrenses og skje på bestemte areal i tråd med utomhusplan. Det etableres gang- og sykkelveg gjennom havna. Nye bygninger skal også følge krav til fargeplan. For videre detaljering kreves det utomhusplan til byggesøknad. Planforslaget har innarbeidet skredsoner og beskrivelse av sikringstiltak. Det er utarbeidet en skredvurdering i området ved Bykaia, skredutsatte områder er innarbeidet i planen. I tillegg til dette, er det også utarbeidet geotekniske stabilitetsanalyser knyttet til den planlagte utfyllingen. Stabilitetsanalysene som er utført for den planlagte utfyllingen øst for Bykaia, viser at tiltaket kan gjennomføres hvis det brukes lette fyllmasser i deler av fyllingen. Forslag til delplan for Bykaia, ble 1.gang behandlet av MNU i møte sak19/14. Planen har lagt ute til offentlig ettersyn i perioden Det har innkommet 9 høringsuttalelser til planforslaget. Nedunder følger et kort resyme av de høringsuttalelsene som har medført at kart og bestemmelser er endret. Sysselmannen på Svalbard, Sysselmannen påpeker at planforslaget må oppdateres med blant annet nye tall for havnevirksomheten og restriksjonsplanen for flyplassen. De påpeker også at det av trafikksikkerhetsmessige hensyn også bør legges til rette for gang og sykkelvei langs vei 600. Side 4

5 2011/ Side 2 av 3 Vurdering: Plan og bestemmelser endres i samsvar med merknad. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE er nasjonal forvaltningsmyndighet for forebygging av skredulykker, tiltak som berører vassdrag. NVE har tilnærmet samme rolle på Svalbard som for fastlandsnorge i arealplansaker. NVE ser det som positivt at skredfare er kartlagt og ber om at planområdet utvides ovenfor Veg 600, slik at området for eventuelle sikringstiltakvises i planen. Vurdering: Planområdet utvides slik at sikringstiltak innarbeides i planen. Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) Viser til erklæring som er tinglyst på 22/1, der Longyearbyen lokalstyre forplikter seg til å unngå å legge hindringer i veien for SNSK`s bruk av eiendommen ved utbygging av infrastruktur. Muligheten for å legge infrastruktur på eiendommen er sikret gjennom heftelser på grunnen. Det skal ikke være behov for å legge beslag på eiendom som foreslått, for å sikre etablering av teknisk infrastruktur. Det legges opp til et høyt detaljnivå i planen, noe som medfører lite fleksibilitet hvis det skulle skje endringer. Plassering av boder og skilt i delplanen bør unngås og heller tas i byggesøknad. De ser det som positivt med høy utnyttelsesgrad. Universell utforming bør utgå av planen, da det ikke gjelder Svalbard. Eiendomsgrense bør tas med i kartet. Havneområde i sjø HA2 som regulerer vestsiden av planen, bør justeres for å åpne for framtidig utvikling. Strandlinjen for havneområde i vest bør justeres. Havneområdet H6 bør justeres i forhold til reell utfylling og det bør etableres sammenheng/veg til Sjøområdet nord og sydvest. Vei 612 og 614 bør justeres i henhold til eksisterende traséer, og gang- og sykkelstien bør legges ved Vei 600. SNSK ønsker ikke at mer areal brukes til teknisk infrastruktur på bekostning av næringsareal, og at gang- og sykkelveg kombineres med infrastruktur. Næringsområdet i øst bør opprettholdes og ikke settes av til kombinasjonsformål. Parkering tas ut av planen. De påpeker også at bestemmelsen bør følge opp planen i forhold til g/sveger og skredsikring, men områder utenfor skredsonen må fremgå. Vurdering: Longyearbyen lokalstyre ønsker at fremtidig infrastruktur legges innenfor formål som er avsatt til dette. Det vil bli ryddigere og mer oversiktlig for LL og fremtidige tomteeiere. Innspill til oppdatering og tekniske justeringer av plankartet ivaretas. LNS Spitsbergen AS, LNS Spitsbergen viser til at Gammelkaia og Kullkaia i dokumentet ikke er ajour i forhold til nye kaier. I området H3 og H4 er det i lang tid drevet terminal (logistikk senter) for en av godsbåtrutene fra fastlandet til Svalbard. I 2013 er deler av denne virksomheten også videreutviklet inn i området N1. Dette fremkommer ikke i delplanen. I planbeskrivelsen står det om område N1 at næringsområdet på vel 17 dekar ønsker videreutviklet med industri, håndverks og lagervirksomhet og servicefunksjoner. Hele N1 er i dag utbygd. Det er i dette området investert betydelig i næring og funksjoner som er havnerelaterte. Det spørres også om tenkt bruk av område logistikksenter på H1 vil komme i konkurranse med etablert næringsvirksomhet. De stiller spørsmål om båtoppsett H7 vil generere trafikk og hvor disse båtene skal lagres. LNS Spitsbergen anbefaler at det tas med en veiforbindelse mellom Bykaia og Gammelkaia. Fra der Vei 612 svinger ut på Vei 600 helt øst i planområdet er det kort avstand langs til adkomst Gammelkaia. De viser også til dokumentert skredfare og etterlyser planlegging og iverksetting av tiltak i forhold til denne skredfaren snarest. LNS Spitsbergen foreslår i tillegg til gangvei over havneområde at det opparbeides gangvei lang Vei 600. Det vises til eksisterende virksomhet som allerede foregår i område N1, og at de ønsker tilgang til nye arealer. Vurdering: Beskrivelsen revideres i forhold til endringer som er kommet til siden oppstart av planarbeidet. N1 er avsatt til næring som skal videreføres i ny plan. H1 vil være et logistikksenter for drift av Side 5

6 2011/ Side 3 av 3 havner og havnefunksjoner. Ny adkomstvei til gammelkaia legges inn i planen. Opparbeidelse av veien og tillatelse fra nødvendige hjemmelshavere må fremtidige brukere av veien innhente. Planen utvides til oversiden av Vei 600. Område sør for veien avsettes til fareområde, hvor nødvendig sikringstiltak skal detaljprosjekters av fagkyndig i samsvar med NVE som har innlemmet Svalbard i sitt ansvarsområde. Det legges inn gang- og sykkelveg. Ønske om grunn må tas opp med grunneier SNSK. Materiallageret AS, Materiallageret viser til at de blir berørt av omreguleringen, da 25% av tomten 22/438 blir omregulert fra næring til kombinert formål for samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturtraseer. Vurdering: Området i øst føres tilbake til næringsformål. Vurdering: Etter at planen har lagt ute til offentlig ettersyn er planområdet justert fra 155,5 da 292,4 da. Utvidelsen av planområdet mot syd/øst kom etter innspill fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Arealformålet i utvidelsesområdet er i samsvar med arealplan og med tilgrensende delplan for sjøområde nord/øst, og er overlappet med hensynsone ras og skredfare. Utvidelsen er nødvendig for å kunne gjennomføre eventuelle nødvendige sikringstiltak i kultur, natur og friluftsområde (KNF). Dette er nedfelt i bestemmelsene til planen jfr. del III. Sikringstiltak i dette område vil være med på å hindre at store masser fra et evt. skred vil nå hovedveien. Det anses at det ikke er nødvendig med ny høringsrunde da arealformålene ikke er endret, og at endringen kom etter innspill fra NVE som har innlemmet Svalbard i sitt ansvarsområde. Område for havneområde i sjø er utvidet for å sikre nok areal til flytende kaikonstruksjon. Administrasjonssjefen finner at planprogrammet er oppfylt, at innkomne høringsuttalelser er godt ivaretatt og at planen gir gode nok rammer for å behandle søknad om tiltak innenfor planområdet. Administrasjonssjefen anbefaler at delplan for Longyearbyen havn Bykaia godkjennes. Vedlegg: 1 Delplan for Longyearbyen havn sak - revidert plankart etter offentlig høring 2 Bestemmelser til Longyearbyen havn - Bykaia 3 Planbeskrivelse Longyearbyen havn - Bykaia 4 Geoteknisk vurdering - Bykaia 5 Skredvurdering Bykaia 6 Endring i vannstandsnivå 7 Adventfjorden arkeologisk registrering av sjøbunnen Side 6

7 3 3 V1 7 HA2 H5 C+2, SH H190_ 10 H570 Molo 3 8 V614b KNF TI4 H1 3.7 daa %-BYA=70% H:C+18 TI1 GS1 GS2 H2 3.4 daa %-BYA=70% 7 PI1 8 3 H:C+18 TI5 7 H/P GS1 H6 H:C+18 HA1 H:C+1,80 Maksbelastning: 1 tonn/m2 Maksbelastning: 3,2 tonn/m2 TI2 H daa PI2 H3 7.7 daa %-BYA=0% 7 H:C+1,80 TI6 PU TI 7 Flytebrygge H6 TI H7 0.6 daa Båtopptrekk 7 GS2 N1 H:C+1,80 Maksbelastning = 1 tonn/m daa %-BYA=70% H:C+18 TI1 H6 10 I 14 H350_ V HA3 10 OB2 - Energiverk V600 V4 S/T 7 Industri/Lager SKF TEGNFORKLARING SVALBARDMILJØLOVEN 49 Byggeområder (SML 49-1) 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting (N) 1300 Næringsbebyggelse (N) 1590 Pumpehus (F) 1826 Industri/lager (F) H140 Frisikt H190 Andre sikringssoner H310 Ras- og skredfare H350 Brann-/eksplosjonsfare Kulturminne, natur- og friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon (SML 49-3) H570 Hensyn kulturminner H310_1 H310_2 KNF 5150 Kultur-, natur- og friluftsområde (N) Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet (SML 49-6) 2010 Veg (N) 2015 Gang-/sykkelveg (F) 2040 Havn (N) 2080 Parkering (N) 2100 Trase for teknisk infrastruktur (N) 2800 Samferdsel/ teknisk infrastruktur (N) Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (SML 49-8) Linjesymboler MÅLESTOKK: 1:1000 Grense for reguleringsformål Planens begrensning Grense for hensynssone Grense for faresone Grense for sikringssone Eiendomsgrense som skal oppheves Byggegrense Bebyggelse som inngår i planen Regulert senterlinje Frisiktlinje Regulert kant kjørebane Regulert parkeringsfelt Regulert fotgjengerfelt Avkjørsel inn- og utkjøring 6220 Havneområde i sjø (N) TEGN.DATO: SIGN: KHENOR/KVRALF REVIDERINGER DATO SIGN DATO SIGN: KHENOR AEKTRH KHENOR SAKSGANG I FØLGE SVALBARDMILJØLOVEN Kunngjøring av oppstart 1. gangs behandling i Lokalstyret Offentlig ettersyn 2. gangs behandling i Lokalstyret INSTRH INSTRH DATO SAKSNR Ukjent SIGN LOKALSTYRETS VEDTAK (EGEN GODKJENNING) DELPLAN MED BESTEMMELSER FOR: LONGYEARBYEN HAVN PLAN NR: TEGN.NR Side 7 Plan utarbeidet av:

8 BESTEMMELSER DELPLAN FOR LONGYEARBYEN HAVN - BYKAIA Dato: Lokalstyrets vedtaksdato: I Formålet med delplanen er å legge til rette for god arealutnyttelse av havna, nødvendig infrastruktur, legge til rette for næringsutvikling og ivareta miljø, klima og sikkerhet. Delplan for Longyearbyen havn - Bykaia erstatter «Områdeplan 1999, Bykaia, Longyearbyen». Delplanen inkluderer også Delplan for sjøområde nord og sydvest, for den delen av arealet som avsettes men hensynssone skred. Bestemmelsene i Delplan for sjøområde nord og sydvest, vedtatt gjelder for planområdet, det er kun hensynssone for skred som gjelder foran. I delplanen er det avsatt områder til følgende arealformål: 1. BYGGEOMRÅDER, OM NØDVENDIG MED NÆRMERE ANGIVELSE AV HVA SLAGS BEBYGGELSE (SML 49 NR.1) 1.1 Næringsbebyggelse (N1) 1.2 Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg/pumpehus (PU) 1.3 Offentlig eller privat tjenesteyting (OB) 1.4 Industri/lager (I) 2. KULTURMINNE-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER, HVER FOR SEG ELLER I KOMBINASJON (SML 49, TREDJE LEDD NR.3) 2.1 Kulturminne,- natur- og friluftsområde (KNF). 3. VEIER, FLYPLASSER, HAVNER, TAUBANER, HØYSPENTLEDNINGER OG ANDRE VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (SML 49 NR.6) 3.1 Veg (V1-4) 3.2 Gang- sykkelveg (GS 1-2) 3.3 Havn (H 1-7) 1 Side 8

9 3.4 Trase for teknisk infrastruktur (TI 1-7) 3.5 Kombinert formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastruktur traséer (HP og ST) 3.6 Parkering (PI 1-2) 4. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE (SML 49, TREDJE LEDD NR.8) 4.1 Havneområde i sjø (HA 1- HA 3) HENSYNSSONER OG BESTEMMELSESOMRÅDER a. Faresone skred (SvpFareSone 310) b. Faresone brann- og eksplosjonsfare (Svp brann- og eksplosjonsfare 350) c. Sikringssone frisikt (SvpSikringssone 140) d. Sikringssone, (Svp Andre sikringssoner( 190) e. Hensynssone kulturminner (579) I medhold av Svalbardmiljøloven 49, gis det følgende bestemmelser om bruk og utforming av bygninger og arealformål i planområdet: FELLESBESTEMMELSER II a. Kulturminner: Dersom det under arbeid i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området av kulturhistorisk verdi, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til Sysselmannen, jfr. lovens 44. b. Grunnforhold: Søknad om bygge- og anleggstiltak i planområdet skal inneholde dokumentasjon på at geotekniske forhold er tilfredsstillende ivaretatt. c. Forurensning: Dersom det under arbeid i området skulle avdekkes eller oppstå mistanke om forurensninger i grunnen, skal arbeidet stanses omgående og melding sendes Sysselmannen. d. Havnivå: Det tillates ikke bebyggelse med gulvnivå under kote + 2,40. Veger og teknisk infrastruktur skal ligge over kote +1,8. e. Utomhusplan: Utomhusplan vedlegges søknad om rammetillatelse, og viser bebyggelsens nøyaktige plassering, form og dimensjoner. Kjøreatkomster, gangforbindelser og parkering skal utformes og dimensjoneres. Terrenget fastsettes. f. Fargeplan: Fargeplan skal utarbeides ihht arealplan for Longyearbyen og «Prinsipplan for fargesetting Bykaia» (2000). Godkjent fargeplan skal vedlegges søknad om igangsettelse. g. Ildsfarlig opplag: Områder med ildsfarlige/eksplosive opplag skal sikres med gjerder og lignende på forsvarlig måte jfr. Arealplan for Longyearbyen planområde h. Estetikk: Anlegg og tiltak skal ha god estetisk utforming i samsvar med sin funksjon, tilpasset naturgitte og bebygde omgivelser. i. Parkering: Parkering løses på den enkelte tomt. Parkering er ikke medregnet i BYA. j. Havnemyndighet: All etablering av kaier, flytebrygger, eller andre anlegg/tiltak i sjø krever særskilt tillatelse fra rette havnemyndighet. 2 Side 9

10 1. BYGGEOMRÅDER, OM NØDVENDIG MED NÆRMERE ANGIVELSE AV HVA SLAGS BEBYGGELSE (SML 49 NR.1) 1.1 Næringsbebyggelse (N1) a. Utnyttingsgrad: For N1 tillates maksimalt 70 % BYA. b. For N1 er maksimal byggehøyde kote + 18 meter. c. Bebyggelsen skal oppføres i påbudt byggelinje mot veg 600 og ha atkomst fra veg Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg/pumpehus a. Det tillates etablert pumpehus i tilknytning til TI Offentlig og privat tjenesteyting (OB) og 1.4 Industri/lager (I) a. Offentlig eller privat tjenesteyting (OB) «Delplan for sjøområde nord og sydvest 2008» b. Industri/lager (I) behandles i «Delplan for sjøområde nord og sydvest 2008» 2. KULTURMINNE-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER, HVER FOR SEG ELLER I KOMBINASJON (SML 49 NR.3) 2.1 Kultur-, natur- og friluftsområde (KNF) a. Det tillates ikke bebyggesle og anlegg i KNF-området 3. VEIER, FLYPLASSER, HAVNER, TAUBANER, HØYSPENTLEDNINGER OG ANDRE VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (SML 49 NR.6) 3.1 Kjøreveg (V1-V4) a. Veg 600 er eksisterende offentlig veg. Det tillates ikke etablert andre avkjørsler enn de som er markert på plankartet. b. Veg 612 og veg 614/ 614b er offentlige kjøreveger, og utbedres i henhold til plankartet og i henhold til Statens vegvesens Håndbok 100 Atkomstveg til industriområder (A2), vegbredde 3+3 m og vegskulder 0,5 m. Vegene tilpasses kote +2,40 meter ved H2 og kote+ 2,80 meter ved veg 600 og ved kaiplanet (H5). Atkomst til havne- og næringsareal tillates. c. V1, V2, V3 og V4 tillates etablert i henhold til plankartet og i henhold til Statens vegvesens Håndbok 100 Atkomstveg til industriområder (A2), vegbredde 3+3m og vegskulder 0,5 m. Vegene tilpasses havneområdet og terrenget og legges mellom kote + 2,40 og kote +1,80 meter, med kote +1,80 som minste tillatte høyde. Maksbelastning på vegene er 1 tonn/m 2. Atkomst til havnearealet tillates. d. Det skal markeres trygge krysningspunkt for gang- og sykkelveg ved veg Gang/- sykkelveg (GS1-2) a. GS1-2 skal benyttes til offentlig gang-/ sykkelveg. b. Gang- og sykkelvegen skal opparbeides ihht statens vegvesens Håndbok 100, gang og sykkelveg, med minimum bredde 3 meter og vegskulder på 0,25 meter på hver side. GS1skal opparbeides i kote + 2,80 ved Veg 600, kote +2,40 vest i planområdet og falle mot kote +1,80 ved flytebrygge, båtopptrekk og fyllingsfront i øst. c. Maksbelastning på gang- og sykkelvegen er 1 tonn/m 2 fra veg 614 til veg 600 i øst. 3 Side 10

11 3.3 Havn Felt H1-H7 benyttes til havnevirksomhet inkludert kaianlegg For felt H1, H2 og H4 skal byggehøyden ikke overstige kote 18. Det kan gjøres unntak for spesielle konstruksjoner eller anlegg som kraner og liknende innretninger. For felt H1, H2 og H4 er maksimal tillatt utnyttelse BYA=70 % Havneområde, logistikksenter (H1) a. Området er avsatt til havn, terminalanlegg. b. Innenfor arealet tillates terminalanlegg/havnerelatert anlegg med blant annet lager/godshåndtering, serviceareal, tekniske rom, forretning, kontor og publikumsareal. c. Bebyggelsen skal oppføres i påbudt byggelinje til veg 600 som angitt på plankartet. d. Laveste tillatte gulvhøyde i bygg er +2,4 meter Havneområde, serviceareal (H2) a. Området er avsatt til havn, terminalanlegg b. Innenfor arealet tillates terminalanlegg/havnerelatert anlegg med lager/godshåndtering, serviceareal, tekniske rom, forretning, kontor og publikumsareal. c. Bebyggelsen skal oppføres innenfor byggegrense som angitt på plankartet. d. Laveste tillatte gulvhøyde i bygg er +2,4 meter Havneområde, havnelager for containere (H3) a. Området avsettes til havnelager. b. Det tillates ikke oppført faste bygninger på arealet. c. Containere tillates stablet 4 i høyden, dvs. opptil 10 meter Havneområde, havnelager (H4) a. Området avsettes til ute- og innelagring. b. Bebyggelsen skal oppføres innenfor formålsgrensen som angitt på plankartet. c. Det tillates terminalanlegg/havnerelatert anlegg med lager og godshåndtering. d. Maksbelastning på arealet 3,2 tonn/m 2. e. Laveste tillatte gulvhøyde i bygg er +2,4 meter. f. Byggehøyden skal være maks kote Havneområde, kai (H5) a. H5 er eksisterende kaiområde. b. Innenfor området tillates etablert modulbaserte bygninger til security og infrastruktur Havneområde (H6) a. Området benyttes til offentlig kaiområde, trafikkområde og havn. b. Det kan etableres havnefront/fyllingsfront slik som angitt i plankartet. c. I området skal det etableres gang- og sykkelveg i sammenheng med ny havnefront. d. Det kan etableres kjøreveger (V1, V2 og V3) og trase for teknisk infrastruktur (TI3 og TI7) ihht. plankartet. Maksbelastning på arealet 1 tonn/m 2. e. Innenfor planområdet tillates etablert adkomst med bredde inntil 7 meter fra veg 612, til ny flytekai i HA3. 4 Side 11

12 f. Det tillates ikke oppført faste bygninger på arealet Havneområde, båtoppsett (H7) a. Området avsettes til båtoppsett. b. Innenfor området tillates opptak og utsetting av båter. Det tillates ikke faste bygninger på arealet, utover teknisk infrastruktur for drift av opptrekket. c. Maksbelastning på arealet 1 tonn/m Trase for teknisk infrastruktur (TI 1-7) a. TI1 er eksisterende trase for teknisk infrastruktur langs veg 600. Det tillates framføring av ny teknisk infrastruktur i traseen. b. TI5 og TI6 etableres mellom TI1 og veg 612. c. TI2 avsettes til teknisk infrastruktur som fjernvarme, vann, avløp og elforsyning. Det kan tillates oljeledning i samme trasé. En arm (TI4) legges inn i H2. Maks bredde er 3 meter. d. TI3 etableres ut til flytebrygge og TI7 mellom V2 og atkomst V1. Maks bredde er 1,5 m og maks belastning er 1 tonn/m 2. e. I rett vinkel fra veg 612 og ut til kaifront (H5) etableres en kulvert for teknisk infrastruktur under bakkenivå. Traseen legges under veg 612, H/P, V3 og frem til kaifront. Maks bredde er 1,5 m. f. Det etableres pumpehus (PU) i tilknytning til TI6 der det er mest hensiktsmessig i forhold til fall og ledningsnett. 3.5 Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastruktur (H/P) a. Arealet H/P avsettes til kombinert formål havnelager og parkering for buss. Arealet avrettes til kote +2,40 og har maks belastning på 3,2 tonn/m 2. b. Det avsettes til kombinert formål for samferdselsanlegg og/eller tekniske infrastrukturtraséer (ST) øst for veg Parkering a. Arealet PI1og PI2 settes av til offentlig parkering. b. Parkeringsplassen PI2 har maksbelastning på 1 tonn/m 2 og avrettes i kote + 1, OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK OG VERN AV SJØ, HERUNDER FERDSEL-, FISKE-, natur- OG FRILUFTSOMRÅDER, HVER FOR SEG ELLER I KOMBINASJON (SML 49 NR.7) 4.1 Havneområde i sjø (HA1, HA2 og HA3) a. HA1 er framtidig areal for kai og havneområde i sjø. b. Innenfor HA1 og HA3 tillates flytende kaikonstruksjoner. c. HA2 er areal for ferdsel i sjø som av hensyn til sikkerhet og fremkommelighet må være åpen for ferdsel. d. All etablering av kaier, flytebrygger eller andre anlegg/tiltak i sjø krever særskilt tillatelse fra rette havnemyndighet. III 5 Side 12

13 HENSYNSSONER OG BESTEMMELSESOMRÅDER (SML 49 NR.) a. Faresone skred (SvpFareSone 310) i) Faresonen definerer potensielt fareområde for skred. ii) Det tillates ikke nye tiltak i området som berøres av hensynssonen, før skredsikringstiltak er utført. b. Faresone brann- og eksplosjonsfare Se bestemmelser til «Delplan sjøområdet nord og sydvest», 2008 c. Sikringssone frisikt (SvpSikringssone 140) i) Sonen skal sikre frisikt ved kryss på fylkesvegen. Det tillates ikke installasjoner som hindrer fri sikt. d. Sikringssone 190 (Andre sikringssoner) i) I arealet vest i HA2, markert med hansynssone på plankartet, tillates ikke faste konstruksjoner før området inngår i ny delplan. e. Hensynssone kulturminner (170) i) Det tillates ikke bebyggelse og anlegg i hensynssone kulturminner. Unntatt er tiltak for skrediskring av nedenforliggende arealformål. IV REKKEFØLGEBESTEMMELSER OG VILKÅR Infrastruktur og felles arealer innenfor planområdet: a. Vurdering av miljø- og forurensningsforhold skal foreligge før det gis tillatelse til graving/fylling i sjø. b. Før nye utbyggingstiltak i områder som berøres av hensynssone 310 igangsettes, skal skredsikringstiltak detaljdimensjoneres og prosjekteres av fagkyndig (jf Skredrapport Rambøll mai13). c. Det kan ikke etableres skredsikringstiltak i hensynssone kulturminner og skred før sysselmannen godkjenner plassering og utforming i forhold til kulturminner og naturverdier. d. Før tillatleser til graving og fylling i sjø kan gis, skal tiltaket dokumenteres gjennomførbart i henhold til rapport fra Instanes e. Det kan ikke gis brukstillatelse eller ferdigattest for bygg innen planområdet før: i) Nødvendige sikringstiltak i forhold til skred er gjennomført, Jf prkt IVb. ii) Kravene til utomhusplan tilknyttet byggesøknad er oppfylt iii) Godkjente løsninger for vann- og avløp er opparbeidet 6 Side 13

14 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ /343 Astrid Meek Klage på vedtak om fargevalg, samt avslag for oppføring av veranda - 22/343 - Vei B - Sjøområdet Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 18/ Anbefaling: Teknisk utvalg slutter seg til administrasjonssjefens vurdering: Klage på å holde vinduer og dører i avdempede farger, del l i vedtak i sak D30/15 datert tas til følge. Klage på avslag om oppføring av veranda, del II i vedtak i sak D30/15, datert , opprettholdes. Saken oversendes Sysselmannen for endelig avgjørelse. Saksopplysninger: Longyearbyen lokalstyre behandlet med delegert fullmakt den sak 30/15 med følgende avgjørelse: I medhold av byggeforskrift for Longyearbyen (2012) 2-1, jfr. plan- og bygningsloven 21-4 godkjennes søknad mottatt om tillatelse til tiltak for innsetting av ny port, to dører og nytt vindu, på følgende vilkår: Garasjeport og nye dører holdes i avdempende farger (ikke hvit). I medhold av byggeforskrift for Longyearbyen (2012) 2-1, jfr. plan- og bygningsloven 21-4 avslås søknad mottatt om oppføring av veranda på eiendommen 22/343. Vedtaket er ved brev av påklaget av søker. Klagen er vedlagt i sin helhet og blir derfor ikke gjengitt her. Når det gjelder fargevalget vises det til at det i hovedsak er benyttet rød fasade med hvite vinduer i sjøområde. Punktet om avslag på oppføring av veranda, mener søker at rekken ikke har en helhetlig fasade, da den består av bygg med forskjellige mønehøyde, ulik fasadeløsninger, og sågar en eiendom som allerede er klargjort med pæler for veranda, med tilhørende platt. Og det vises til tillatelse gitt på naboeiendom om oppføring av vindeltrapp. Vurdering: Fargevalg på vinduer og dører: Administrasjonssjefen har vurdert denne delen av klagen og har kommet frem til følgende: Da det tidligere ikke er stilt krav til å holde vinduer og dører i avdempende farger på de eldre naustene, anbefales det at denne delen av klagen tas tilfølge. Side 117

15 2015/56-4 Side 2 av 2 Veranda: Med en helhetlig fasade mener vi at denne naustrekka har en lik fasade uten veranda og utstikk, og at dette bør opprettholdes. Videre vises det til den vurdering som er gjort i delegasjonssaken: Dette naustet er en del av en rekke med naust der det i dag er en helhetlig fasade. Denne fasaden er det viktig å bevare. I følge pbl 29-2 skal ethvert tiltak etter kap. 20 prosjekteres og utføres lik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde omgivelser og plassering. Dette tiltaket (veranda) innehar ikke disse kvaliteter. Pelingen som er utført på naboeiendommen er ikke omsøkt/eller godkjent av Longyearbyen lokalstyre. Vi har heller ikke mottatt søknad om oppføring av veranda på denne eiendommen. Argumentet knyttet til annen byggesak (sak med vindeltrapp) kan vi ikke ta hensyn til da det er to selvstendige og ulike saker, og dermed ulike vurderinger knyttet opp til samme regelverk. Utfra ovennevnte kan ikke administrasjonssjefen se at det fremkommer opplysninger som skulle tilsi at vedtaket burde endres. Denne delen av vedtaket anbefales opprettholdt. Vedlegg: 1 Tillatelse til tiltak - Vei B Sjøområdet - Fasadeendring nye dør og vindu 2 Klage på vedtak - Fasadeendring Vei B Sjøområdet Side 118

16 Tor-Arne Iversen Postboks LONGYEARBYEN Deres ref.: Vår ref.: 2015/ /343 Saksbehandler: Astrid Meek Dato: Utvalg: Delegert - byggesak Vedtaksnr.: 30/15 Tillatelse til tiltak - Vei B Sjøområdet - Fasadeendring nye dør og vindu Byggested: Sjøområde Gnr/Bnr: 22/343 Tiltakshaver: Tor-Arne Iversen Tiltakets art: Omsøkt nye dører, vindu, og veranda Vedtak: I medhold av byggeforskrift for Longyearbyen (2012) 2-1, jfr. plan- og bygningsloven 21-4 godkjennes søknad mottatt om tillatelse til tiltak for innsetting av ny port, to dører og nytt vindu, på følgende vilkår: Garasjeport og nye dører holdes i avdempende farger (ikke hvit). I medhold av byggeforskrift for Longyearbyen (2012) 2-1, jfr. plan- og bygningsloven 21-4 avslås søknad mottatt om oppføring av veranda på eiendommen 22/343. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. Den ansvarlige skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med gjeldende lov og regelverk. Intet arbeid må utføres utover det som er omfattet av tillatelsen. Personlig godkjenning I medhold av bfl (2012) 2-2, jfr. Forskrift om byggesak 6-8 gis det personlig godkjenning til tiltakshaver for alle ansvarsområder. Tiltakshaver må innhente kompetanse på områder han selv ikke behersker. Vedtaket er fattet av administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre med henvisning til delegasjon fra lokalstyret til administrasjonssjefen av , politisk sak 17/14. Vedtaket tar ikke for seg privatrettslige forhold utover det som beskrives i vedtaksteksten, spesielt utgår eiendomsforhold. Saksutredning/begrunnelse for vedtaket Planstatus: Side 119

17 -2 Side 2 av 3 Miljøverndepartementet har i brev datert delegert planansvaret og planmyndigheten for Longyearbyen arealplanområde til Longyearbyen lokalstyre, og vurderingen av tiltaket i forhold til arealplan er foretatt med hjemmel i denne delegasjonen. Tiltaket ligger i et område som omfattes av arealplan for Longyearbyen, delplan for Sjøområde nord/vest. Tiltaket ligger i et område som er avsatt til naustbebyggelse. Nabovarsling: Samtlige naboer er varslet i henhold til bestemmelsene i bfl (2012) 2-1 jfr. pbl Det foreligger ingen bemerkninger fra naboer. Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Administrasjonen har ingen merknader til nye dører og nytt vindu, forutsatt at de holdes i avdempende farger (ikke hvit). Når det gjelder søknad om oppføring av veranda kan ikke den godkjennes. Dette naustet er en del av en rekke med naust der det i dag er en helhetlig fasade. Denne fasaden er det viktig å bevare. I følge pbl 29-2 skal ethvert tiltak etter kap. 20 prosjekteres og utføres lik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde omgivelser og plassering. Dette tiltaket (veranda) innehar ikke disse kvaliteter. Avfall: Med hjemmel i " Forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyrer og byggeavfall i Longyearbyen planområde" pålegges tiltakshaver å sortere og behandle bygge- og anleggsavfall etter gjeldende retningslinjer. Avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak. Varsel om forurensningsgebyr: Dersom avfall fra byggetiltaket behandles i strid med "Forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyrer og byggeavfall i Longyearbyen planområde" kan bygningsmyndighetene i Longyearbyen lokalstyre ilegge forurensningsgebyr med hjemmel i denne forskriften. Et slikt gebyr vil minst være av en slik størrelse at det oppveier den fortjeneste som er oppnådd med avfallshåndtering i strid med bestemmelsene. Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at slutt kontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf 33 og 34 i forskrift om byggesak. Ved endringer i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at rammetillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf bfl (2012) 2-1 (pbl 21-9). Side 120

18 -2 Side 3 av 3 Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/56. Med hilsen Lars Ole Saugnes Administrasjonssjef Astrid Meek seniorrådgiver utvikling Brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Fristen til å klage Klagefristen er 3 tre uker etter at dette brevet har kommet fram. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du oppgi når denne meldingen kom frem. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om du har særlig grunn til det, kan du søke om å få forlenget klagefristen. Du bør i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Rett til å kreve begrunnelse Dersom du ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan du sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt du mottar begrunnelsen. Klagens innhold Klagen skal angi det vedtak som påklages. Klagen skal inneholde en begrunnelse og hva som ønskes endret. Klagen må undertegnes. Utsetting av vedtaket Selv om du har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Du har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Med visse begrensninger har du rett til å se dokumentene i saken. Du må i tilfelle henvende deg til Longyearbyen lokalstyre. Du kan ved henvendelse hit også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om framgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. Særlige opplysninger: For ytterligere klageregler vises til Forvaltningsloven. Side 121

19 Longyearbyen Lokalstyre v/ Astrid Meek Postboks Longyearbyen. Longyearbyen Klage på vedtak - Fasadeendring Vei B Det klages herved på fargevalg kriterier som er satt i tillatelse til innsettelse av nye dører, vindu og port. I all den tid det i området i all hovedsak er benyttet rød fasade med hvite vindusomramninger, dører og porter, se bilder fra området: l Ap fin.. c...s m». Nabo rekke nedenfor, her er i all hovedsak benyttet rød fasadelmed hvite vindus ornramninger, dører og porter. Samme rekke også her er «allhoved sak benyttet rød fasade med hvite vindus omramning og hvite dører. Selv Lokalstyrets egen undersentral har rød grunnfarge og hvit dør. Side 122

20 L V L Samme farge kombinasjon går igjen i sjøområdet :-{IA _n. I z " x Samme farge kombinasjon går igjen i sjøomrâdet Side 123

21 u Samme farge kombinasjon går igjen i store deler sjøområdet. Ut fra det som ser ut til å være gjengs farge valg i området påklages vedtak om og ikke kunne benytte hvite dører og porter. Det klages også på avslag om oppføring av veranda på B. I avslaget vises til pbl 29-2 kap. 20, og viser blant annet til at eiendommen er i en rekke med helhetlig fasade. Jeg kan ikke se rekken har en enhetlig fasade, da den består av bygg med forskjellig møne høyde, ulik fasadeløsning, og sågar en eiendom som allerede er klargjort (med pæler) for veranda, og med tilhørende platt. it.,3, Ut fra dette og at det ikke foreligger innsigelser fra naboer på oppføring av veranda vil jeg påklage avslaget om oppføring av veranda på eiendom 22/343. Viser også til tillatelse gitt på nabo rekke om oppføring av utvendig vindeltrapp, som er godkjent av Longyearbyen Lokalstyre. Side 124

22 D» åg:, III I III I l III E!! \ Med vennlig hilsen Tor-Arne Iversen --/V ),.í- J fv fiw Side 125

23 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Morten Langerud Nytt fyrhus - endring av bygg Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 19/ Lokalstyret Anbefaling: Det bygges nytt fyrhus på ca. 110 kvm. Eksisterende total ramme på kr ,- videreføres. Saksopplysninger: Det er bevilget kr ,- og kr ,- (totalt kr ,-) til bygging av nytt til fyrhus (H320) og lager i tilknytting til fyrhus for lagring av kjemikaler med mere. Bygget er prosjektert med et fotavtrykk på ca. 220 kvm, 110 kvm fyrhus og 110 kvm lager, bygget plasseres på eksisterende tomt ved dagens sandlager/fyrhus. Det ble sendt ut tilbudsforespørsel til 5 entreprenører, vi fikk tilbud fra 2, LNS og Sandmo og Svenkerud, tilbudene var på henholdsvis kr ,45 og kr ,00 der Sandmo og Svenkerud har det laveste tilbudet på totalentreprise på nytt fyrhus og lager. Tilbudene inkluderer rivning å sanering av dagens sandlager. Vurdering: Vi opplever igjen at byggekostnadene på Svalbard overstiger det vi har klart å forutsi og etter en nærmere vurdering av lagerbehov velger vi å trekke lageret ut av prosjektet og kun bygge nytt fyrhus uten lager. Dette gjør at bygging av nytt fyrhus kan realiseres innenfor gitte rammer på totalt kr ,-. Det betyr også at vi trekker nytt fyrhus lenger inn på tomten for en bedre utnyttelse av tomten for nye tekniske bygg. Alternativ vurdering: Skulle det bli mulighet for en ny flytekai vil det være god dekning for varmt lager tilgjengelig, vi avventer derfor videre lagerbehov til ny flytekai er avklart. Alternativt vil vi kunne bygge lager i en senere fase, eller etablere varmtlager i deler av lagerbygget som ble anskaffet i sjøområdet. Alternativt vil være å bygge som planlagt, men da må det i så fall bevilges med midler til prosjektet. Side 126

24 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Kjersti Holte Dårlig standard Gruve 7 veien - sommervedlikehold Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 20/ Lokalstyret Anbefaling: Lokalstyret ber administrasjonen om å følge planlagt budsjett for vedlikehold av Gruve7-veien for sommeren Videre vedlikehold vil bli drøftet i forbindelse med økonomisk implementering av hovedplan vei i budsjettforhandlingene for Saksopplysninger: Det ble i Lokalstyretmøte tirsdag 5. mai fremmet ønske om at administrasjonen skal se på mulighetene for å bedre forholdene på Gruve 7 veien sommeren Det er i budsjettet 2015 satt av og til vedlikehold av «Veier Gruve 3 og 7». Disse veiene er fra Strandveien (600) til Gruve 3, og fra SSU til Basecamp (foten av Gruve 7 fjellet). Pengene skal også dekke veien fra vei 600 og til campingplassen. Erfaringsmessig er det brukt følgende på sommervedlikehold på disse veistrekningene (1000 kroner): høvling og vanning 322 høvling og vanning 110 høvling og vanning innkjøp grus (1.771 ) oppretting G7, høvling og vanning grøfterensk G7, oppbygging til campingplassen, grusing G3, vanning, høvling, stikkrenner Det var i 2014 budsjettert med på grusing og sommervedlikehold, disse midlene ble ikke brukt på grunn av vakanse i stilling og mangel på grus. På grunn av at veibudsjettet ikke er dekt av selvkost, er disse midlene ikke tilgjengelige. Gruve 7 veien er totalt 13,2 km. Siden toppdekket er helt slitt av må man legge ca. 10 cm med veigrus der veien er som verst. Hvis det gruses 5 meter bredde fra senter av veien og ikke hele veibredden, vil man kunne gruse i underkant av totalt 2 kilometer for den summen. Grusen vil vi kjøpe av LNSS. Ved befaring 7/5-15 viste det seg at man kunne se forsterkningslag på ca. 1,5 km pluss ca. 0,5 km totalt fordelt på flere små områder. Det ble i epost fra Odd Gunnar Brøto Braathen datert 6/5-15 foreslått at det skal utarbeides en kostnadsoversikt for to alternativ under prosjekt 6031: «1. Det gruses opp med 10 cm hele veien som et minimum (kortsiktig investering). 2. Det asfalteres til ca. gamle flyplassen og gruses opp videre. Dette alternativ gir den største miljøgevinst da en ser muligheten for å tilføre bindingsstoff i grusen slik an en får bevart finstoffet i grusen og dermed forlenge levetiden for veien. Dette koster men er langsiktig investering.» Side 127

25 2015/324-1 Side 2 av 2 Kommentar fra administrasjonen: Prosjekt 6031 har ikke budsjetterte midler for 2015, og er derfor et investeringsprosjekt som ikke kan belastes, uten spesielle politiske vedtak. Det vil ikke bli asfaltert sommeren 2015, så asfaltering i år er ikke et alternativ. Hvis veien skal asfalteres mellom Nordlysstasjonen og isbjørnskiltet må veien først heves. Dette vil bli en ganske stor kostnad som bør foreslås over budsjettforhandlingene. Administrasjonen foreslår dette blir drøftet ved bevilgning av midler til hovedplan vei. Administrasjonen er også skeptisk til å asfaltere veien videre fra isbjørnskiltet. Det er generelt mer problemer med telehiv på veiene med asfalt, samtidig får man flere asfaltmeter som må inkluderes i reasfalteringen, dermed får vi større vedlikeholdskostnader. Veien mellom foten av gruve 7 fjellet og isbjørnskiltet ved Isdammen er også bedre å kjøre på for store maskiner enn asfaltveien videre til Hotellneset. Det er langt dyrere å reparere svanker på asfaltert vei enn grusvei. Vurdering: Administrasjonen foreslår at bevilgede midler for sommervedlikehold sommeren 2015 brukes til å gruse opp de verste partiene, og at en utbedring av veien diskuteres ved bevilgning av hovedplan vei. Ellers vil veien vannes med saltvann som normalt i løpet av sommersesongen. Side 128

26 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Kjersti Holte Teknisk norm for vei, vann, avløp og fjernvarme Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 21/ Lokalstyret Anbefaling: Lokalstyret godkjenner de tekniske normene for vei, vann, avløp og fjernvarme og gir administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre fullmakt til å endre og forbedre normene fortløpende. Saksopplysninger: Det ble i 2014 utarbeidet tekniske normer for Longyearbyen lokalstyre for vei, vann, avløp og fjernvarme av konsulent. Dessverre er ikke levert arbeid av ønsket kvalitet, så vi ønsker fortsatt å arbeide med å utvikle normene. Vi har imidlertid behov for å ha en godkjent norm slik at vi kan legge denne til grunn når det utføres arbeider på våre vegne, eller vi skal ta over tekniske anlegg som er bygd av andre. Det er også tenkt at normene skal være levende dokumenter. Det er derfor ønskelig at normene godkjennes politisk som de er, og at administrasjonen får fullmakt til å revidere de etter det som er til det beste for Longyearbyen lokalstyre, slik at man oppnår den kvaliteten man ønsker. Det vil alltid ligge en oppdatert norm på vår hjemmeside, med datomerking, denne vil følge saken slik at det ikke er tvil om hva som lå til grunn når en sak ble godkjent. Dette er tilsvarende praksis som på fastlandet. Vurdering: Å ha en teknisk kravspesifikasjon på arbeid som skal utføres for oss og anlegg som vi skal ta over driften på er viktig for å sikre kvaliteten på arbeidet som blir utført. Ettersom teknologien alltid utvikler seg og kunnskapen blir bedre, må spesifikasjonen endres tilsvarende. Vedlegg: 1 Teknisk norm vann og avløp 2 Teknisk norm - vei 3 Teknisk norm fjernvarme Side 129

27 TEKNISK NORM Vann og avløp 01. januar 2015 IKKE VEDTATT POLITISK Side 130

28 Innhold ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER lover og forskrifter Gjeldende lover og forskrifter for Svalbard:... 3 TEKNISKE BESTEMMELSER Info om anlegg i Longyearbyen Kravspesifikasjon til prosjekterende Kravspesifikasjon til utbygger Før byggestart Gravemelding Grøfter og ledningstrase Rørgjennomføring i veg Ledningsutførelse - vann Avløpsledninger Frostsikring Tetthetsprøving av trykkledninger og desinfeksjon Innmålinger Melding om ferdigstillelse og overlevering Fjerning av tilknytninger Kravspesifikasjon ved arbeid på eksisterende anlegg Dokumentasjonskrav Protokoll overlevering av anlegg Godkjenning midlertidig brukstillatelse vann- og avløpsanlegg Side 131

29 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER lover og forskrifter Longyearbyen lokalstyre har etter Svalbardloven 31 ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Alt arbeid med vann- og avløpsanlegg skal tilfredsstille gjeldende krav i planog bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling Gjeldende lover og forskrifter for Svalbard: - Svalbardloven - Svalbardmiljøloven - Arbeidsmiljøloven - Plan og bygningsloven (med bestemmelser i Byggeforskrift for Longyearbyen 2012) - Produktkontrolloven med forskrifter i henhold til denne som gjelder for Svalbard. - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser («Byggherreforskriften») - Forskrift om brannvern på Svalbard - Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard. - Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg - Gebyrer og fakturasatser for Longyearbyen lokalstyre Drikkevannsforskriften gjelder ikke for Svalbard, men Longyearbyen lokalstyre ønsker å følge denne så langt det er mulig. Avvik fra forskriften må godkjennes av Longyearbyen lokalstyre på forhånd. Denne normen inneholder de tekniske krav Longyearbyen lokalstyre har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når Longyearbyen lokalstyre skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Normen vil bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i Longyearbyen. All arbeid med vann og avløpsledninger skal utføres på en helsemessig betryggende måte TEKNISKE BESTEMMELSER 2.1. Info om anlegg i Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre har ansvar for vannledninger med frostsikring til stengeventil i undersentral (maks 1 meter innenfor veggliv). For næringsliv driftes også vannmåler. Vannmåler er kun tilgjengelig for næringskunder. Longyearbyen lokalstyre har ansvar for avløpsledninger med frostsikring til og med kum 1 meter fra veggliv. Fett- og oljeutskillere er private og driftes av kunde. Side 132

30 2.2. Kravspesifikasjon til prosjekterende Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. Prosjektdokumentasjon skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre før byggestart. Prosjektdokumenter skal inneholde: - Tiltaksbeskrivelse - Oversiktsplan - Situasjonsplan (eksisterende situasjon, planlagt anlegg, terrenginngrep) - Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt - Lengdeprofil - Nødvendige erklæringer - Tilttelfelt (prosjektnavn, tegningstype, målestokk, revisjonsstatus, ansvarlig prosjekterende, tiltakshaver) Kapasitet dimensjonering Vann Vannforsyningsanleggene skal levere vann til vanlig forbruk og brannslokking. Beregning skal foretas etter NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Dersom vannet får for lang oppholdstid i ledningsnett og høydebasseng, kan vannkvaliteten forringes. Volumet i vannledninger og basseng må derfor tilpasses variasjonene i det vanlige vannbehovet. Vannverk der det vanlige forbruket er lite, kan derfor ikke levere store mengder vann til brannslokking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha egen vannforsyning. Dimensjonering skal gjøres etter NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Kapasitet dimensjonering avløp Anlegg skal dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden. Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i Longyearbyen lokalstyre. Dimensjon tilpasses nødvendig kapasitet for avløpsvann med påmonterte matavfallskverner. Med mindre tilgjengelig fall enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS Side 133

31 Minimumsfall skal godkjennes av VA-ansvarlig i Longyearbyen lokalstyre Kravspesifikasjon til utbygger Under henvisning til VA/Miljø-blad nr. 42, UT. Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i «grøftelaget». Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft/ledningstrase, fundament og om-/gjenfylling og for den som legger ledningene Før byggestart Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan og bygningsloven og ansvarlige aktører skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften. Anlegg skal forhåndsgodkjennes av Longyearbyen lokalstyre. Anlegg som ikke er utført i henhold til denne VA - norm og godkjente planer, kan Longyearbyen lokalstyre nekte å overtas Gravemelding Innhenting av gravemelding jfr dokument som ligger på Longyearbyen lokalstyre sine hjemmeside Grøfter og ledningstrase Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Levetid for rør lagt på Svalbard i dag forventes å være minimum 50 år. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann og avløpsvann. Produkter og materialer som benyttes i vann- og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at de gjeldende bestemmelsene i plan- og bygningsloven og de tekniske kravene i forskriften tilfredsstilles. Ledninger legges hovedsakelig på bakken, med mindre er avtalt med Longyearbyen lokalstyre. Utbygger må be om befaring sammen med Longyearbyen lokalstyre før ledningstraseen blir overdekt for inspeksjon. d Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA ledninger må være i samråd med alle berørte parter. Anlegg bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn eller avsatt område i areal-/delplan. Ledningstraseer skal ikke være et hinder for overvann, eller skape problemer oppstrøms. Ledningstraseer skal være tildekte slik at det ikke oppstår solslyng på rørene. Det skal i hovedsak brukes masser med fraksjon på 30-60mm for å hindre utvasking. Dette legges minimum 15cm over ledning. Side 134