Velferdsteknologi i boliger - hva betyr standardisering for kommuner og brukere?

Transkript

1 Velferdsteknologi i boliger - hva betyr standardisering for kommuner og brukere? Hva skal til for at ulike teknologiske løsninger skal fungere sammen til beste for brukeren? Bjørn Mathiesen og Tor Sætrang

2 Velferdsteknologi i boliger, den nyeste satsplanken

3 Årene går Hjemmet har blitt arenaen hvor "alt møtes", Bildet som ble beskrevet i 2012 har blitt mer nyansert Samhandlingsreformen ikke ennå for alvor nådd hjemmet i velferdsteknologisk forstand Husbanken har bidratt betydelig gjennom en rekke utviklingsprosjekt med kompetansetilskudd Et «dugnads- og spleiselag» er nødvendig personalressursmessig og økonomisk Begynnende rolleavklaring hos tjenesteaktørene "Vi må tenke nytt" (B H Hansen Samhandlingsreformen) Begynnende etterspørsel etter alternative boformer Kombinere kvalitetene fra tradisjonelle hjem og tilgjengelighet på sanntids data og personell

4 Velferdsteknologi i boliger konkrete prosjekt Bybo AS prosjektet, utbyggerdrevet, nye boliger for åpen omsetning - velferdsteknologisk infrastruktur Andre brede utrullinger, kommunedrevne i egne hjem innenfor Nasjonalt Program / Samveis eksempler Lindås kommune i variert boligmasse Oslo kommune bl.a. Omsorg+ boliger etter 2013 Sarpsborg, Fredrikstad kommuner (esenior) Pilot- og FoU prosjekter Rogaland (safer@home) Utenfor de 31 kommuner i nasjonalt program, eksempler Trysil kommune Tysvær kommune Hjelmeland, Strand og Forsand Lyse/Smartly og Altibox-sfæren! Alternative boformer, eksempler Trivselsboliger fra Morgenstjernen (55+) Rehab-avdelinger etablert for oppstart: JM Norge AS, Kruse-Smith, OBOS?

5 1. byggetrinn 2. byggetrinn «ByBoessensen»

6 «ByBo-effekten» ved bruk av velferdsteknologi i ordinære boliger Bjerknes Plass Basisinstallasjon Første utprøving og opplæring av beboere og leverandører av helse- og omsorgstjenester Bjerknes Park Basisinstallasjon, generasjon 2 Markedsførte kvaliteter Begynnende markedsmerking Tilleggspakke A: lysstyring, adgangskontroll Bredere opplæring og bruk omsorgstjenester Neste boligutbygging Basisinstallasjon, generasjon 2 Økende etterspørsel Tileggspakke A+B: solskjerming bl.a. Videreutvikling av private og kommunale tjenestetilbudet som støttes av teknologi Økende grad av «apparatfortrolighet»

7 Et godt gjennomføringsprinsipp som brer om seg «Altomfattende datasystemer er generelt sett ikke noe godt utgangspunkt for å komme i mål med gode løsninger. Tenk på NAV m.fl. Selv om vi mister noe underveis ved å ta tak i løsningen mer bit for bit så er ikke levealder på systemer i dag så lang og langt fra evigvarende. Teknologiutviklingen går veldig fort. Og nye muligheter vil melde seg. Derfor er det bedre å komme i gang med enkle ting og gjøre erfaringer med dem før en går videre.» Fra intervju i forprosjekt om behov for standarder ved bruk av velferdsteknologi i boliger, Standard Norge, februar 2015

8 Drivere for spredning av velferdsteknologi i boliger Demografi-vendingen Smarthusteknologi for de mange (+ Internet of Things) Prisene faller på teknologien Nye finansieringsmodeller «Mobility» - generell funksjonsstyring via smarttelefonen «Apparatfortrolighet» Brede digitalisering av tjenester, også slike som leveres hjemme Digitalisering av trygghetsalarmer brede anskaffelser I kommunal regi Inviterer andre trygghets- og kommunikasjonsprodukter Behov for tjenesteomlegging i den offentlige omsorgen Styrket kvalitet, produktivitet og kost/nytte Samhandlingsreformens neste steg Bruker i sentrum Helse og omsorgstjenester levert i hjemmet Eksempler: KOLS-oppfølging (Agder m.v.), oppfølging av sår som ledd i diabetesbehandling (UiS) m.m.fl.

9 Ensomhet som samfunnsutfordring? Ensomhet er den nye folkesykdommen. Ensomhet er nå øverst på statistikken over dødsårsaker i England (foran kreft og hjerte/kar) Lars Mehlum, professor ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo: "Gruppen av eldre er forsømt i dag og påpeker at problematikken må sees i sammenheng med omsorg, sosiale nettverk og mangel på sosial kontakt. Overlege Stein Husebø ved Bergen Røde Kors sykehjem: "Jeg får mange henvendelser fra eldre pasienter som ikke ønsker å leve lenger. Et kjennetegn for disse er sosial ensomhet og isolasjon. At det er det sosiale som er hovedårsaken til at de ikke vil leve lenge, og ikke at de har smerter eller at de er syk". Teknologi og nye boformer kan imøtegå dette!

10 Enkle kost/-nytte eksempler Bruk av elektronisk lås for brukere av Kommunale hjemmetjenester, Fredrikstad, Kommune, estimert til: - «7,5 dagsverk spart p - å årsbasis» Enkle tiltak med stor effekt!

11 En revolusjon mht. systemarkitektur - Tjenesten følger brukeren - Mobilt utstyr forventes å kunne samspille med faste installasjoner Vaktsentral/ Pleie- og omsorg - Pårørende - Frivillige Pleie- og omsorgssystemet?? Boenhet med velferdsteknologi Mobil/ Nettbrett Intelligente trygghetsalarmer (flerfunksjonelt) Intelligent bolig (velferdsteknologi, omgivelseskontroll) Hjemmesykepleier

12 Standardisering + velferdsteknologi = UTFORDRING Velferdsteknologi er særskilt utfordrende som standardiseringsobjekt fordi det aktualiserer og inviterer samfunnsbehov og ressursvurderinger på tvers av samfunnssektorene både nasjonalt og internasjonalt Velferdsteknologi peker mot løsninger som forutsetter fornyet infrastruktur på nasjonalt plan, hvor det er nødvendig at ulike samfunnssektorer samkjører sine behov og bidrag Standardisering vs. individuell tilpasning er en nøkkel Alt henger sammen med alt eks telesamband, datakommunikasjon og nettverk, med krav til og tilbud om kapasitet, dekning og redundans, kryptering, sabotasje- og stridsvern Standarder for velferdsteknologi i bygg griper inn i andre sektorer Sektorovergripende - mange myndighetsområder (regelverk, virkemidler) Standard Norge - presentasjons norsk

13 Hva kan og bør standardiseres? Mottak/administrasjon/ fjernstyring Alarmsentral Kontroller i bolig (IP Gateway) Signalgivere Mobile enheter "Alt henger sammen med alt"

14 Hva betyr standardisering for kommunene En meget krevende systemutfordring! ref «Kommune-Norge er en digitalsinke to av tre tjenester drives manuelt. (Aftenposten ) Samkjørte anskaffelsesprosesser / felles sett med kravspesifikasjoner for anskaffelse og drift ? 10? Grensesnitt PLO-systemer: 4 1 Betydelige innsparinger, kvalitetsforbedringer, etterprøvbare tjenesteprosesser Felles IKT grensesnitt mot helseforetakene Felles prosedyreverk, samordnet tjenesteutforming Opplæringssynergier

15 Hva betyr standardisering for brukere? Gjennomarbeidet dokumentasjon / bruksanvisning Hjelp til styrket «apparatfortrolighet» Flere kan levere utstyr/tjeneste; økte valgmuligheter Reduserte kostnader/egenandeler ved oppsett og drift Enkel og rask utskiftbarhet ved komponentsvikt «Hva skal til for at ulike teknologiske løsninger skal fungere sammen for brukeren?»

16 Personvernsmemento! Standardisert personvern? Proaktiv dialog og samspill med Datatilsynet ved løsnings- og tjenesteutforming «Standardiserte personvernsløsninger» gir trygghet for ivaretakelse Kan og bør bygges inn i løsningene, teknisk og prosedyremessig

17 Hvem skal standardisere - "På to ulike kloder?" Helsedirektoratet og offentlige myndigheter Continua som rammeverk tar mål av seg til å peke på egnede standarder. "Tjenestefunksjonalitet" (det som legges "oppå" teknologien prosesser og tjenester. IKT-industrien De facto standarder har en tendens til å etablere seg over tid. På industriens og markedets egne premisser (Ting "går seg til") Teknisk funksjonalitet Utfordring: En står i fare for at disse prosessene "lever sine egne liv" om en ikke finner en fornuftig rollefordeling. (Eks.: ZigBee v.s. Z-Wave) Bør det offentlige i størst mulig grad konsentrere seg om å være premissgiver? - Hvilke standard tjenester kan en borger forvente, og hvordan skal disse organiseres? - Kjøreregler for hvordan mulighetene som ligger i å anvende teknologien skal tas i bruk. En klassisk interessekonflikt på dette området

18 Standardiseringsarbeidet godt i gang 1: Helsedirektoratet setter standarder SAVE-rapporten fra 2014: SAMVEIS Nasjonalt program

19 Standardiseringsarbeidet godt i gang 2: I «standardiseringsverdenen» - Standard Norge Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro og telestandardisering, og har enerett på å utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i CEN og ISO. NEK har ansvar for standardisering innenfor el- og ekom-området og vedtar standarder på disse områdene. NEK er det norske medlemmet i CENELEC og IEC. Med støtte fra:

20 Kartlegging av eksisterende standarder viser vi har en rekke produktstandarder med krav til kvalitet i hjelpemidler og medisinsk utstyr, eks monitorering av helsetilstand, trygghetsalarm, sensorer og roboter og robottekniske innretninger mv vi har mange standarder for bygninger og installasjoner i bygg, brannalarmanlegg, elektriske installasjoner mv vi har en rekke standarder for helseinformatikk, eks sikkerhet, virksomhetsarkitektur og nettsky anvendelse, standarder for sikker identifisering av brukere og registrering av kodingssystemer osv det er få relevante standarder for tjenester og tjenestekategorier, diagnostikk, prøvetaking mv og især tjenester samhandling med teknologi og tjenester i bygg svakheter på infrastruktur og samhandling, alarmkjeder

21 Vi har allerede en rekke standarder.men UTVIKLET I SILOER ER IKKE SETT I SAMMENHENG MED BRED DEFINISJON Utfordringen: En jungel av regelverk og standarder på tvers av myndighets områder og ulike land - skal spille sammen for økt kvalitet og pasientsikkerhet og alt skal fungere der vi bor eller omkring pasienten Tjenester Bygg MTU Samspill - i bygg og omgivelser Ledelse IKT Diagnostikk Elektro

22 Vi spurte en rekke interessenter om hva de trodde de trengte av standarder Myndigheter Sertifiseringsor gan Leverandører av tekniske løsninger Bolig leverandører Organisasjoner Tjenesteutøvere

23 Tre hovedutfordringer Offentlige anskaffelser behov for standarder: kontraktstandarder og standard for innkjøpsprosesser styrke lokal bestillerkompetanse for utforming av krav til teknologi, krav og testing av produkter, krav til kommunikasjon og IKT-relatert infrastruktur og opplæring. velferdsteknologi må inkluderes i fagplaner, standardsamlinger kan være pensum Kommunikasjon mellom teknologiske løsninger Stort behov for standardisering for å sikre «plug and play» i bygg og til mobile løsninger Finansieringsmodell må avklares av myndighetene: Utvelgelse av tjenester og teknologi hva skal være «minste-standarden»? Finansiering av anskaffelser (kommunene mangler faglige og økonomisk ressurser) Hvem skal betale gildet - offentlig eller privat, eller en kombinasjon? Standard Norge - presentasjons norsk

24 Noen anbefalte områder Standard for tekniske løsninger sikre en tilgjengelig arkitektur på løsningene, interoperabilitet, krav og godkjenning av produkter (merkeordning), sikre universell utforming, kommunikasjon og forutsigbarhet Standard for bruk av teknologi i omsorgstjenesten sikkerhet, krav og bruk av kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt, behandling og pleie i ulike deler av omsorgstjenesten Standard for etiske, kontraktsmessige og prosessuelle aspekter eks kontraktstandarder og avtaledokumenter, bl.a. for driftsløsning og etterprøving, styringssystemstandarder med bl.a. krav til system for mottak av informasjon fra sensorer og alarmer, krav til innkjøps- og anskaffelsesprosesser, krav om kunnskap og kompetanse om produkter og tjenester og til evaluering

25 Veien videre for Standard Norge Sektorstyre helse og omsorg Sektorstyre IKT Sektorstyre BAE Standard Norge - presentasjons norsk

26 Fremdriftsplan Program for standardisering innen ehelse og velferdsteknologi Oppstart Utredning Program Organisering Komitearbeider Pilotkommuner kartlegging - implementering Forprosjekt: Gjennomgå dokumenter Identifisere nasjonal /internasjonal standardisering Terminologi rammeverk Identifisere interessenter Kartlegge tekniske løsninger Behov for nye standarder (intervjuer, seminarer) Forslag til standardisering Kost nytte vurdering: (tjenesteog produktkvalitet, økonomi, sikkerhet/trygghet) prod ukt IKT bygg tjene ster Prioritering Program for e-helse og velferdsteknologi: (smarthusinnstallasjoner, styring av lys og varme, dører, vinduer, falldetektorer/fallalarm, bevegelsesdetektorer, trygghetssystem/trygghetsalarm, medisinautomater, sporingsteknologi, telemedisin), infrastruktur og IT-arkitektur, interoperabilitet, design, tjenestekvalitet, drift- og vedlikehold, innovasjon, sertifisering, opplæring, boligtakst, faste hjelpemidler, robotteknologi, etikk og personvern, energihus, BPA, video/kamera, hvitevarer, brunevarer, nye omsorgstjenester, nøkler, elektro-medisinsk utstyr, sengevakt, produktsikkerhet, blodtrykksmåler, datasikkerhet, datautveksling,. PoC

27 Mange aktører med ulike behov involveres Tjeneste leverandører (kommuner, sykehus, private) Brukere og pårørende IKT kraft teknologi leverandører Bolig produsenter FoU opplæring Myndigheter Organisasjon er Regelverk og virkemidler: HOD, BLD, KMD, KLD, NFD, JBD, ASD, KD, SD og en rekke direktorater og etater

28 Nye BIM-standard på norsk med velferdsteknologi-modul?

29 Aktørbildet for alvor i støpeskjeen hvordan utnytte breddekompetansen hos de med tyngst erfaring fra sosial boligbygging og bruk i Norge?

30 Hva så med BBL-ene i dette? Bonum-presentasjonen i går inspirerende også i forhold til velferdsteknologi som fra Göteborg-eksemplene BBL ene nyter stor nasjonal tillit som boligutbygger og fornyer i Norge Fortsatt uklart mht. hvilken rolle NBBL og medlemslag er beredt til å ta i det store fornyelsesløftet på boligsiden, når velferdsteknologiske løsninger også inngår

31 Hvilken verdiøkende rolle kan boligbyggelagene ta i forhold til bruk av velferdsteknologi Videreføre samfunnsansvar for å bygge boliger ut fra nye muligheter og behov Standardiseringspådriver Nybygg og rehabilitering Klassifiserings-»eier» for boligen i fht velferdsteknologisk infrastruktur Pådriver for felles infrastrukturløsninger Kostnadseffektivitet installasjon, energi, signalleverandører (fiber, mobile nett, låssystemer, redundansløsninger for strøm og signal) Verdiøkende brann varsling, som samtidig kan varsle om noen hjemme i boligen og om vedkommendes evt funksjonsbegrensning ved rømningsbehov

32 Velferdsteknologi den neste «heisbølgen» for boligbyggelagene? Strategitiltak: Beskrive velferdsteknologi-elementet som del av å videreutvikle boligbyggelagenes unike rolle i boligfornyelsen Sette mål for kompetansebygging og løsningsutvikling mht. tilrettelegging for bruk av velferdsteknologi Prosesser tunet til Husbankens og NAVs hjelpemiddelsentralenes virkemidler Prioritere løsninger som øker trygghet, sikkerhet, komfort, energiøkonomisering, styrker naboskapstilgang, virker ensomhetsdempende Etablere privat utviklingskonsortium med 2-4 nasjonale el regionale løsningstilbydere markedet/markedsaktørene må i noen grad rigges Eksempel på innovasjon - redesign av hvitevarer? På sikt stimulere til øket bidrag overfor miljø og klima Fellesløsninger for bedret ernæring for eldre ny matdistribusjon og dto. teknologi Infrastruktur Alminnelig bredbåndstilgang Løsningsopptrapping beboerjustert mix av bo-komfort/helserelatert