Behov for standarder - velferdsteknologi

Transkript

1 Frokostmøte Behov for standarder - velferdsteknologi INGER JAKOBSEN, inj@standard.no, M: RUDOLPH BRYNN, rbr@standard.no, M:

2 01 ET AV VÅRE MANGE PROSJEKTER

3 Utredningsprosjekt for Husbanken Kartlegge standarder i relasjonen mellom velferdsteknologi og bygningsmasse Definisjon Anbefaling Nytteverdi Standarder Intervjuer Behov? 3

4 Noen tall om mennesker 20 % av befolkningen har funksjonsnedsettelser årsverk i omsorgssektoren (SSB) innbyggere fikk tilbud om omsorgstjenester (hjemme/institusjon) i hjemmesykepleie både praktisk hjelp og hjemmesykepleie hadde langtidsopphold i institusjon. Hovedandel i eget hjem Omsorgstjenester utgjør 40 % av kommunenes samlede utgifter (SSB) Andel over 67 år dobles de neste 30 år: fra ,2 mill. (Norsk Teknologi) Leverandørmarkedet sysselsetter personer og vil øke (Damwad) Omsetningen av velferdsteknologi i 2014 anslås til 27 milliarder (Damwad) Sysselsetting innen VT utgjør 2,4% av helse- og omsorgssektoren (Damwad) 4 Standard Norge - presentasjons norsk

5 02 DEFINISJONER Standard Norge - presentasjons norsk

6 Hva er velferdsteknologi? ULIKE DEFINISJONER - ULIK OMFANG Norske myndigheter, organisasjoner og virksomheter har en sterk og bred brukerfokus og til dels teknologifokus legger vekt på brukernes nytte av teknologien omfatter gjerne alle personer med nedsatt funksjonsevne i alle aldersgrupper ikke alltid er klare grenser mellom velferdsteknologi og hjelpemidler Europeiske kilder har større fokus på økonomi, og dels fokus på teknologi Legger vekt på samfunnets økonomiske utfordringer, andel eldre mv Få eller ingen kilder har fokus på de omsorgstjenester som tar i bruk velferdsteknologiske løsninger eller tjenestens kompetanseutfordring En definisjon bør omhandle tekniske løsninger, omsorgstjenester og hjelpemidler Eks: teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet (referanse: NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg) 6 Standard Norge - presentasjons norsk

7 Hvordan definere velferdsteknologi? Omfang (tekniske løsninger) teknologi som styrker brukernes selvstendighet, sikkerhet, trygghet, omgivelseskontroll, selvstendig liv og sosial aktivitet, uavhengig av alder og funksjonsnedsettelser omfatter trygghets- og sikkerhetsteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontroll og omgivelseskontroll og teknologi for behandling og pleie Samfunnsgevinst (omsorgstjenester) styrker interaksjon mellom tekniske løsninger og velferdsmessige fag- og samfunnssystemer og bidra til økonomisk bærekraft for omsorgs- og velferdstjenester brukergrensesnitt som sikrer alle likeverdig tilgang gjennom universell utforming Avgrensning (hjelpemidler) omfatter ikke personlige hjelpemidler, medisinsk utstyr eller teknologi som støtter administrative systemer 7 Standard Norge - presentasjons norsk

8 03 HVILKE STANDARDER HAR VI? Standard Norge - presentasjons norsk

9 Noen eksempler på standarder NS-EN ISO In vitro-diagnostiske prøvingssystemer - Krav til systemer for egenmonitorering av blodsukker ved håndtering av diabetes mellitus NS-EN ISO Medisinsk utstyr - Bruk av risikostyring for medisinsk utstyr NEK IEC (nett) Virkninger av strøm på mennesker og husdyr NS-EN ISO Helseinformatikk - Kommunikasjon med personlig helseutstyr - Del 10471: Instrumentspesifikasjon - Aktivitetskonsentrator for et selvstendig liv (ISO/IEEE :2010) NS 3931 Elektrotekniske installasjoner i boliger NS-EN 54-2 Brannalarmanlegg - Del 2: Kontroll- og signalutstyr NS-EN Brannalarmanlegg - Del 16: Kontroll- og signalutstyr for talealarmer NEK 400 Bolig:2011 (nett) Teknisk spesifikasjon for planlegging, installasjon og dokumentasjon av elektriske installasjoner i boliger ISO Fire detection and alarm systems -- Part 14: Design, installation, commissioning and service of fire detection and fire alarm systems in and around buildings NS Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger NS-EN ISO :2011 Roboter og robottekniske innretninger - Sikkerhetskrav for roboter for industrielt miljø - Del 2: Robotsystemer og integrering (ISO :2011) NS-ISO/IEC Informasjonsteknologi - Sikringsteknikker - Styringssystemer for informasjonssikkerhet Krav NS-EN Identitetskortsystemer Grensesnitt mellom menneske og maskin Del 1: Utformingsprinsipper for brukergrensesnitt NS-EN Helseinformatikk - Beskrivelse av måleresultater i helsevitenskap NS-EN ISO Helseinformatikk - Kommunikasjon med personlig helseutstyr - Del 10418: Instrumentspesifikasjon Og mange fler se våre websider og vedlegg i rapport til Husbanken for mer detaljert info 9

10 Kartlegging av eksisterende standarder viser vi har en rekke produktstandarder med krav til kvalitet i hjelpemidler og medisinsk utstyr, eks monitorering av helsetilstand, trygghetsalarm, sensorer og roboter og robottekniske innretninger mv vi har mange standarder for bygninger og installasjoner i bygg, brannalarmanlegg, elektriske installasjoner mv vi har en rekke standarder for helseinformatikk, eks sikkerhet, virksomhetsarkitektur og nettsky anvendelse, standarder for sikker identifisering av brukere og registrering av kodingssystemer osv det er få relevante standarder for tjenester og tjenestekategorier, diagnostikk, prøvetaking mv og især tjenester samhandling med teknologi og tjenester i bygg svakheter på infrastruktur og samhandling 10 Standard Norge - presentasjons norsk

11 Vi har allerede en rekke standarder.men UTVIKLET I SILOER ER IKKE SETT I SAMMENHENG MED BRED DEFINISJON Utfordringen: En jungel av regelverk og standarder på tvers av myndighets områder og ulike land - skal spille sammen for økt kvalitet og pasientsikkerhet Tjenest er Bygg MTU Samspill - i bygg og omgivelser Ledelse IKT og alt skal fungere der vi bor eller omkring pasienten Diagnost ikk Elektro 11

12 04 HVA ER BEHOVET? - hva sier folk? Standard Norge - presentasjons norsk

13 Vi spurte en rekke interessenter om hva de trodde de trengte av standarder Myndigheter Sertifiserings organ Leverandører av tekniske løsninger Bolig leverandører Organisasjoner Tjenesteutøvere

14 Noen funn (1) forventing om at standarder bidrar til bedre kommunikasjon og forutsigbarhet Mange hadde lite eller ingen kjennskap til utvikling eller bruk av standarder standarder for tjenester og teknologi for bruk av hjemmebasert velferdsteknologi eks krav til funksjonelle brukerbehov, krav til barrierefri kopling mellom alarmer/sensorer og sendere i hjemmet, samme plattform for teknologistyring og kontroll, tilrettelegging av tjenester knyttet til boligen basert på individuelle behov standardiserte alarmer, brytere, ikoner for mobiler innkjøp, opplæring, boligbytte, samfunnsøkonomi felles infrastruktur både for komfortløsninger og for velferds- og omsorgsløsninger viktig med samme grensesnitt for løsninger som skal gi trygghet og komfort i hjemmet at bruker ikke skal behøve å sette seg inn i en rekke ulike instruksjoner betydelig samordningsgevinst ved anskaffelse, drift, tilpasning 14 Standard Norge - presentasjons norsk

15 Noen funn (2) krav til åpne teknologier og dokumentasjon for å sikre oppfølging og leverandøruavhengighet (interoperabilitet) behov for opplæring av offentlige innkjøpere i utarbeidelse (av standardiserte) kravspesifikasjoner definisjon av ansvarsområder og teknisk integrator for løsningene for å unngå fordyrende ledd for byggherrer flere etterlyser bedre involvering av pleierne som faginstans Myndighetene må bidra til at det settes krav for å sikre interoperabilitet og universell utforming viktig med nettverk for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling 15 Standard Norge - presentasjons norsk

16 Tre hovedutfordringer Offentlige anskaffelser behov for standarder: kontraktstandarder og standard for innkjøpsprosesser styrke lokal bestillerkompetanse for utforming av krav til teknologi, krav og testing av produkter, krav til kommunikasjon og IKT-relatert infrastruktur og opplæring. velferdsteknologi må inkluderes i fagplaner, standardsamlinger kan være pensum Kommunikasjon mellom teknologiske løsninger Stort behov for standardisering for å sikre «plug and play» i bygg og til mobile løsninger Finansieringsmodell må avklares av myndighetene: Utvelgelse av tjenester og teknologi hva skal være «minste-standarden»? Finansiering av anskaffelser (kommunene mangler faglige og økonomisk ressurser) Hvem skal betale gildet - offentlig eller privat, eller en kombinasjon? 16 Standard Norge - presentasjons norsk

17 Norge er ikke alene VESTERÅS KOMMUNE ET FYRTÅRN I SVERIGE Vi ser ett starkt behov av interoperabilitet mellan såväl olika välfärdsteknologiska lösningar som mellan dessa å ena sidan och våra befintliga verksamhetssystem å andra sidan. Men vi har inte ansett oss kunna kravställa detta i våra upphandlingar (anskaffelser) eftersom det i Sverige inte finns etablerade standarder att kravställa kompatibilitet mot. Det gör att vi idag är tvungna att acceptera att hemtjänst-personalen använder olika mjukvaror för de olika e-hemtjänstlösningarna, att personalen på särskilt boende får ha två appar i mobiltelefonen - en för trygghetslarmet och en för tillsynskameran etc. Dessutom innebär det att personalen får sitta och manuellt knappa in utförda åtgärder i tidsregistreringssystemet trots att dessa redan finns i e-hemtjänst-lösningarnas loggar. Och att de måste växla mellan IKT-lösningen och verksamhetssystemet för att kunna läsa i genomförandeplanen vad de ska beakta vid tillsynstillfället via kameran. Etc, etc. Mycket frustrerande. Den interoperabilitet vi efterlyser är både på hårdvaruplanet så att man i den enskildes hem skulle kunna enkelt koppla samman fysisk utrustning från olika tillverkare (larm, sensorer, kameror etc) och dels på systemplanet så att de olika mjukvarorna integreras enligt ovan. Mats Rundkvist, prosjektleder, velferdsteknologi, Västerås kommune., i epost Standard Norge - presentasjons norsk

18 Standardisering + velferdsteknologi = UTFORDRING Velferdsteknologi er særskilt utfordrende som standardiseringsobjekt fordi det aktualiserer og inviterer samfunnsbehov og ressursvurderinger på tvers av samfunnssektorene både nasjonalt og internasjonalt Velferdsteknologi peker mot løsninger som forutsetter fornyet infrastruktur på nasjonalt plan, hvor det er nødvendig at ulike samfunnssektorer samkjører sine behov og bidrag Alt henger sammen med alt eks telesamband, datakommunikasjon og nettverk, med krav til og tilbud om kapasitet, dekning og redundans, kryptering, sabotasje- og stridsvern Standarder for velferdsteknologi i bygg griper inn i andre sektorer Sektorovergripende - mange myndighetsområder (regelverk, virkemidler) 18 Standard Norge - presentasjons norsk

19 ANBEFALINGER 05

20 Noen anbefalte områder Standarder for (ny-ordnede) omsorgstjenester Aktualisert av estimerte kostnadseffektivitet og kvalitetsgevinster nye, teknologiske muligheter Standard for tekniske løsninger sikre en tilgjengelig arkitektur på løsningene, interoperabilitet, krav og godkjenning av produkter (merkeordning), sikre universell utforming, kommunikasjon og forutsigbarhet Standard for bruk av teknologi i omsorgstjenesten sikkerhet, krav og bruk av kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt, behandling og pleie i ulike deler av omsorgstjenesten Standard for etiske, kontraktsmessige og prosessuelle aspekter eks kontraktstandarder og avtaledokumenter, bl.a. for driftsløsning og etterprøving, styringssystemstandarder med bla krav til system for mottak av informasjon fra sensorer og alarmer, krav til innkjøps- og anskaffelsesprosesser, krav om kunnskap og kompetanse om produkter og tjenester og til evaluering 20

21 Områder hvor standarder har nytteverdi ta i bruk/tilpasse/oppgradere standarder fra beslektede løsningsområder (eks smarthus, kommunikasjonsprotokoller, brukergrensesnitt i skjermflater, ikoner/symboler) sentrale krav til standardisert, åpen infrastruktur (eks mobilabbonenter må kunne foreta «roaming» også til andre teleselskap i Norge, hvor de i en nødsituasjon ikke har kontakt med nettet til egen teleleverandør) utarbeide standard/veileder for utvikling av funksjonskrav til løsninger for ulike brukerkategorier, eks KOLS, diabetes og andre kronikere mulighet for å ta ut betydelige logistiske gevinster i helse- og omsorgstjenester (bl.a. nøkkelforvaltning, tilsyn, differensiert varsling, medisinhåndtering) utvikling av kontraktstandarder og standarder for bærekraftige innkjøp standardisering av terminologi standarder som grunnlag for sertifisering (virksomhet, produkt, personell) og undervisningsplaner for helse og tekniske fag ved høyskoler og i fagutdanningene Basis for akseptansetesting av løsninger, før overlevering /overdragelse sikre krav om universell utforming kvalitetskrav og funksjonalitet i boliger - grunnlag for merkeordninger 21

22 VEIEN VIDERE 06

23 Veien videre nasjonalt program for standardisering i velferdsteknologi Sektorstyre helse og omsorg Sektorstyre IKT Sektorstyre BAE 23 Standard Norge - presentasjons norsk

24 Fremdriftsplan Program for standardisering innen ehelse og velferdsteknologi Oppstart Utredning Program Organisering Komitearbeider Pilotkommuner kartlegging - implementering Forprosjekt: Gjennomgå dokumenter Identifisere nasjonal /internasjonal standardisering Terminologi rammeverk Identifisere interessenter Kartlegge tekniske løsninger Behov for nye standarder (intervjuer, seminarer) Forslag til standardisering Kost nytte vurdering: (tjeneste- og produktkvalitet, økonomi, sikkerhet/trygghet) prod ukt IKT bygg tjene ster Prioritering Program for e-helse og velferdsteknologi: (smarthusinnstallasjoner, styring av lys og varme, dører, vinduer, falldetektorer/fallalarm, bevegelsesdetektorer, trygghetssystem/trygghetsalarm, medisinautomater, sporingsteknologi, telemedisin), infrastruktur og ITarkitektur, interoperabilitet, design, tjenestekvalitet, driftog vedlikehold, innovasjon, sertifisering, opplæring, boligtakst, faste hjelpemidler, robotteknologi, etikk og personvern, energihus, BPA, video/kamera, hvitevarer, brunevarer, nye omsorgstjenester, nøkler, elektromedisinsk utstyr, sengevakt, produktsikkerhet, blodtrykksmåler, datasikkerhet, datautveksling,. PoC

25 Mange aktører med ulike behov involveres Tjeneste leverandører (kommuner, sykehus, private) Brukere og pårørende IKT kraft teknologi leverandører Bolig produsenter FoU opplæring Myndigheter Organisasj oner Regelverk og virkemidler: HOD, BLD, KMD, KLD, NFD, JBD, ASD, KD, SD og en rekke direktorater og etater 25

26 Rapport til Husbanken Smarte helsetjenester i trygge boliger 26

27 Spørsmål? Standard Norge Inger Jakobsen Rudolph Brynn Fornebu Consulting Bjørn Mathiesen Tor Sætrang 27

28 Thank you! More information? Inger Jakobsen, Assisterende markedssjef, mobil Rudolph Brynn, prosjektleder, M:

29 vedlegg

30 Mest aktuelle definisjoner NOU Velferdsteknologi Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Ambient Assisted Living (velferdsteknologi i europa) AAL refers to intelligent systems of assistance for a better, healthier and safer life in the preferred living environment and covers concepts, products and services that interlink and improve new technologies and the social environment. It aims at enhancing the quality of life (the physical, mental and social well-being) for everyone (with a focus on elder persons) in all stages of their life. AAL can help elder individuals to improve their quality of life, to stay healthier and to live longer, thus extending one s active and creative participation in the community. 30

31 Rapport om universell utforming og velferdsteknologi Tar opp universell utforming i forhold til: Typer av velferdsteknologi Tjenester Terminologi Status tilgjengelige standarder Rapporten viser behov for nye standarder og revisjon av eksisterende, samt tiltak i forhold til Regelverk Offentlige anskaffelser Brukergrensesnitt Terminologi Formater på innhold (interoperabilitet) Arkitektur Sikkerhet Dokumentasjon kommunikasjon 31 Standard Norge

32 Rapport om velferdsteknologi og universell utforming knyttet til boliger 2015 Rapport utført for BLD Tar opp velferdsteknologi og standarder for boliger Tilstandsanalyse og universell utforming Viser at det er behov for standarder for å sikre forutsigbarhet og tekniske løsninger med godt brukergrensesnitt 32 Standard Norge

33 Funn i rapporten Behov for å sikre forutsigbarhet og god funksjonalitet for boliger gjennom universell utforming og velferdsteknologi Standarder nødvendig for å sikre forutsigbarhet og klare referansekrav Behov for dialog med interessenter Utvikle arbeidsprogram for standardisering på området, finansieringsplan osv. Utvikle standard for tilstandsanalyse basert på metoden i NS 3424, samt vedlegg til 33 Standard Norge - presentasjons norsk