Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Transkript

1 Relaterte standarder og veiledere for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

2 Standarder som verktøy for universell utforming I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid et av de viktigste verktøy. Det er gjennom standarder for varer og tjenester at man konkret kan anvise hva som skal legges i begrepet universell utforming i de enkelte tilfeller. Målet for å se universell utforming i sammenheng med standardisering er at universell utforming skal være en naturlig del av produktdesign, arkitektur, planlegging og service.

3 ISO/IEC Guide 71 Guide 71 er ment å være en del av det overordnete rammeverket som standardiseringsorganisasjonene kan bruke i sitt arbeid for å støtte behovet for mer tilgjengelige varer og tjenester. Standard Norge arbeider nå med en sjekkliste for bruk i alle standardiseringskomiteer for å vurdere inkorporering av universell utforming i deres standarder. I tillegg har den europeiske konsumentorganisasjonen ANEC en egen arbeidsgruppe på området universell utforming, som arbeider for at dette prinsippet integreres i internasjonalt standardiseringsarbeid.

4 ISO/TC 59/SC 16 N N63 Building construction Accessibility and usability of the built environment Dette er et forslag til standard som er på høring. Den tar opp så vel det akustiske miljøet som behovet for god belysning, detaljkrav til uteareal rundt arbeids- og publikumsbygg, krav til ramper, gelendre, snuområder, heiser etc. Det gis spesifiserte krav til auditorier, konserthaller, sportsarenaer mv., barer, restauranter og utesteder og for eksempel soverom i hoteller, fasiliteter for førerhunder og hjelpehunder og krav til brannalarmer og nødutganger. Dokumentet tar også opp tegn og skilting.

5 ISO/TR Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities Dette er ikke en standard men en teknisk rapport knyttet til ISO/IEC Guide 71. Rapporten presenterer ergonomiske data og kunnskap om menneskelige funksjonsevner sensoriske, fysiske og kognitive, samt allergier. Videre gir rapporten veiledning til tilgjengelig utforming av produkter, tjenester og omgivelser. Den er et hjelpemiddel for standardiseringsarbeidet, men kan benyttes av tjenesteytere, produsenter og andre.

6 NS Universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder Del 1 Arbeidsbygg og publikumsbygg: Denne standarden beskriver de enkelte utfordringene overfor kategorier av personer med nedsatt funksjonsevne. Den går videre i detalj på hvilke krav til bygninger og uteområder som skal stilles, bl.a. for atkomstvei, parkeringsplasser for funksjonshemmede, dører, toalett og dusjer, møterom, heisinnredning, retningsvisere og annen informasjon, belysning, materialbruk og akustikk.

7 NS Universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder Del 2 Boliger: Omfatter universell utforming av boliger og tilliggende uteområder. Den gir på samme måte som del 1 en definisjon og beskrivelse av ulike typer nedsatt funksjonsevne og deres utfordringer. Den gir tekniske standarder for betjeningshøyde for eksempel for postkasser og avfallshåndtering, parkeringsplasser, inneklima, boder og balkonger, trapper i fellesarealer heiser og løfteplattformer, materialbruk og andre områder som er typisk for boliger.

8 NS Krav til en merkeordning for tilgjengelighet til reiselivsmål Dette er basert på dansk standard og merkeordning og angir krav som må oppfylles for å få et tilgjengelighetsmerke, i forhold til bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og astmatikere/allergikere. Arbeidet omfatter rundt 100 krav + anbefalinger. Det er satt sammen en bredt sammensatt standardiseringskomité. Standarden ble utgitt juni 2008 og man arbeider for etablering av en driftsorganisasjon for merkeordning.

9 IKT og standardisering På dette området er internasjonal standardisering sentralt. På internasjonalt plan er ISO/IEC JTC1 SWG-A en felles standardiseringskomité som står for det meste av internasjonal standardisering innen IKT. Gruppen skal sikre at standarder er tilgjengelige ved å samle brukerbehov, publisere liste over alle standardiseringsarbeider innen tilgjengelighet, identifisere områder det dette ikke er adressert og sørge for spredning til alle interesserte parter.

10 IKT og standardisering 2 I Europa utga Europakommisjonen ut Mandat 376 til standardiseringsorganene. Et resultat av dette var opprettelsen i 2007 av CEN BT/WG 185 som arbeider med europeisk standard for universell utforming av IKT med henblikk på offentlige anskaffelser. Fase 1 av arbeidet er avsluttet og omfattet kartlegging av standardiseringsarbeid og eksisterende standarder i de europeiske landene, fase 2 starter innen utgangen av 2009 og skal omfatte utarbeidelse av en felles europeisk standard.

11 IKT og standardisering 3 Standard Norge har komitéansvaret for den internasjonale komitéen ISO/IEC JTC1 SC36 IT for Learning, Education and Training. En av arbeidsgruppene tar seg av forhold rundt kultur, språk og funksjon (ledes av Erlend Øverby) og har blant annet gitt ut en serie i ISO/IEC , -2 & -3 (ITLET Individualized adaptability and accessibility in e-learning, education and training)

12 Mer informasjon Standard Norges temaside for universell utforming: sell--utforming/ Generelt om standardisering: Takk for oppmerksomheten!